Salomo

Den store og vise kongen av Israel

Salomo var samtidig med Farao Siamun i Egypt og giftet seg med hans datter. Som medgift for datteren inntok Siamun den kananittiske byen Geser og gav den til Salomo. Bevisene for en kraftig ødeleggelse på denne tiden, kan bekreftes av arkeologer. 1Kongebok.9:16. I tillegg skal Salomo ha hatt 1000 koner! Dette var også tidens sosiale sikkerhetsnett. Kvinner som mistet sine menn fikk ingen enkepensjon den gangen. Et giftemål med kongen ga derfor økonomisk trygghet.

Det finnes ingen konkrete funn som viser at den kjente bibelske kong Salomo har eksistert. For noen år siden oppdaget man en inskripsjon på en stein i oldtidsbyen Dan. Den viste navnet på kong Salomos far; kong David. Men ingenting er dukket opp av Salomo innskripsjoner. Han var ellers en kjent konge i Midtøsten. I mellomtiden til noe dukker opp, kan vi se på de andre indikasjoner på hans eksistens; rester etter alle byggverkene bibelen beskriver at han var ansvarlig for.

De mest kjente er portene i flere kjente byer i Israel; Hasor, Megiddo og Geser. Portene i bymurene var ikke bare inngangsporter på den tiden. Det var setet for byens ledelse, som Rådhus i dag (se Ruths bok, Salomos Ordspråk f.eks. Derfor må det være plass til de ledende menn som satt i porten og styrte byen derfra.  

Den monumentale seks-kammerporten ved Tel Hazor er tilskrevet kong Salomo. Porten ligger i sentrum av den øvre byen, og gir adgang til citadellet fra sør-østlig retning. Porten er symmetrisk på begge sider av inngangen, og består av to tårn, tre rom i hvert tårn og to bastioner som stikker ut på begge sider. Datert til det 10. århundre f.Kr. Identiske porter er blitt avdekket ved Megiddo, Lakisj og Geser. 1 Kongebok 9:15.

Det første tempelet i Jerusalem, som ble bygget av Salomo, ble grundig ødelagt av babylonerne da de inntok byen i år 586 BC.

Og dette er årsaken til den store arbeidsstyrken som kong Salomo reiste: for å bygge *Herrens hus, *hans eget hus, *Millo, *Jerusalems mur, *Hasor, *Megiddo og *Geser. (Farao, kongen i Egypt, hadde dratt opp og inntatt Geser og brent den opp med ild, han hadde drept kanaanittene som bodde i byen, og hadde gitt den som medgift til sin datter, Salomos kone.) Og Salomo bygde Geser, *Nedre Bet Horon, *Ba’alat og *Tadmor i ørkenen, i Judas land, alle de forrådsbyer som Salomo hadde, byer for hans vogner og byer for hans ryttere, og alt Salomo ønsket å bygge i Jerusalem, på Libanon, og i hele hans herredømmes land.

Den anerkjente israelske arkeologen prof. Benjamin Mazar (som på den tiden gikk under sitt opprinnelige etternavn “Maisler”) skrev i Journal of Near Eastern Studies at “Bet Horon” er “tilsynelatende tvillingbyene, Øvre og Nedre Beth Horon, kjent som levittenes by (administrativt senter) i distriktet Efraim, en butikkby i Salomos periode, en viktig festning på veien som fører fra sletten opp til fjellene og ligger på grensen til Israel og Judea.»

^Cabul

^{Salomo bygget mye. Han hadde i sine prosjekter ikke bare bruk for stein, men også tre. På denne tiden var det Libanon som hadde de store cedertrærne som var svært ettertraktet. Som vi ser i den marine delen av Salomos imperium, så var kongen i Tyrus en god venn av Salomo. På et tidspunkt takket Salomo Hiram ved å gi han en stor gave. Han fikk 20 byer beliggende i Galilea. Hva innbyggerne i disse byene syntes om det, er ikke godt å vite. Vi kan lese om denne gaven her:}

Da det hadde gått tjue år, og Salomo hadde bygd ferdig de to husene, Herrens hus og kongens hus, skjedde det at kong Salomo ga tjue byer i Galilea-landet til Hiram, kongen av Tyrus, han som hadde forsynt Salomo med seder, sypress og gull, så mye han ville ha.

Da kom Hiram fra Tyrus for å se på byene som Salomo hadde gitt ham. Men han likte dem ikke.

Så sa han: «Hva slags byer er disse du har gitt meg, min bror?» Han kalte dem Kabul-landet, som de heter til denne dag.

Flere gaver eller betaling for varer fra Hiram star oppført I Bibelen. Hvert år fikk Hiram 125.000 bushels of hvete for å gi som føde til sitt folk. Salomo ga han også 115.000 gallons med ren olje hvert år.

Gull fra Ophir

Det er funnet et ostracon (skrevet på potteskår) med inskripsjonen: “Gull fra Ophir til bet Horon – 30 shekels”

Uansett bekrefter denne ostrakonen sannheten til Bibelen i sin referanse til Ofir i den antikke verden. Professor Mazar skrev: “Ophir-gullet … så kalt etter opprinnelseslandet, er tilsynelatende av en spesielt god kvalitet.” Bibelen beskriver gjentatte ganger Ofirs gull som dyrebart: Job 28:16 sier at visdom ikke har en pris, og “Den kan ikke verdsettes med Ofirs gull, med den dyrebare onyxen eller safiren.” Jesaja 13:12 sier at på Herrens dag vil en mann være «mer sjelden enn fint gull, ja, et menneske enn Ofirs rene gull».

Salomo, med hjelp av den fønikiske kongen Hiram, bygde skip og sendte tjenere som hadde kunnskap om havet til Ofir for å bringe tilbake det ettertraktede gullet (1 Kongebok 9:26-28). Salomo hadde to mariner: en basert i Middelhavet og en i Eilat. Å sende tjenere som hadde «kunnskap om havet» viser at disse skipene ikke tok korte ekspedisjoner. De reiste mye.

2 Krønikebok 9:21 forteller oss at kongens skip var borte i tre år av gangen, og da de kom tilbake, brakte de gull, sølv, elfenben, aper og påfugler. Havnen som kongens skip dro fra for å samle gull fra Ofir er beskrevet i 1. Kongebok 9, og refererer til den i sør – nær Eilat, som ligger i Akababukta, som forbinder Rødehavet.

De hebraiske ordene som er oversatt med «elfenben», «aper» og «påfugler» i 2. Krønikebok 9:21 er alle av utenlandsk opprinnelse, og er vanligvis relatert til India. Gensenius’ hebraisk-kaldeiske leksikon sier at ordet som brukes for ape er «et ord av indisk opprinnelse». Det er sannsynlig at reisende fra Israels land ville ha lært de utenlandske navnene på disse eksotiske gjenstandene, og kalt dem ved deres utenlandske navn da de kom tilbake til Israel. Med tanke på Indias store forsyning av alle disse varene, virker det svært sannsynlig at Ophir kan være i eller rundt India.

Med all denne handelen steg Salomos akkumulerte rikdom til nesten ufattelige høyder. Drikkekoppene hans var laget av gull. Han fikk slått 300 skjold av gull. Hans trone var laget av elfenben og kledd med det beste av gull. Trinnene opp til tronen hadde 12 gullløver mot 12 kongeørner. I tillegg var templet i Jerusalem utsmykket med 3000 talenter gull (med en lav verdi på 4,2 milliarder dollar).

Bortsett fra navnet, gir ikke Bibelen mye detaljer om Ophir, men ostrakonen funnet i nærheten av Tel Aviv bekrefter dens eksistens og sannheten til Bibelen. Det er funnet et ostracon (skrevet på potteskår) med inskripsjonen: “Gull fra Ophir til bet Horon – 30 shekels”

 

 Salomo hadde mange som beundret hans rike og hans visdom. En av dem var dronningen av Sheba.

Nå har det dukket opp indikasjoner på hennes besøk i Jerusalem

Hva var forbindelsen mellom kong Salomo og dronningen av Saba i tillegg til at hun prøvde hans visdom? En ny israelsk studie kaster lys.

Forbindelsen mellom kong Salomo og dronningen av Saba er kontroversiell. Noen hevdet at han hadde et barn med henne, men ifølge rabbinske lærde antas historien å være et etiopisk folkeeventyr, uten noen seriøse bevis.

Imidlertid dokumenterer Bibelens første kongebok og andre krønikebok hennes besøk til kongen med gull, edelstener og kameler som bar krydder for å teste om han var så klok som det ble påstått. Ifølge disse bøkene ble dronningen blendet av hans visdom og majestet, samt tempelet han nylig hadde fullført. Hun priste både kongen og Israel og dro hjem igjen.

I en ny studie som nylig ble publisert i tidsskriftet til Institute of Archaeology ved det hebraiske universitetet i Jerusalem – Jerusalem Journal of Archaeology, var epigrafen (HU) Dr. Daniel Vainstub – som rekonstruerer, oversetter og daterer inskripsjoner – i stand til å tyde et gammelt sør-arabisk skrift som ble brukt på den tiden på den sørlige arabiske halvøy (dagens Jemen-region) da kongeriket Saba var det dominerende riket.

På en stor keramikkmugge og på halsen av urner, var det gravert inn en inskripsjon som ble delvis bevart og datert til Salomos tid av avdøde Dr. Eilat Mazar i utgravninger utført i 2012 i Ofel på vegne av HUs arkeologiske institutt. Leirmuggen inneholdt røkelse og ble oppdaget mindre enn 300 meter fra stedet for tempelet som en del av Ofel-utgravningene i Jerusalem, og demonstrerte en kobling mellom kong Salomos Israel og kongeriket Saba, sa forfatterne. Inskripsjonen ble identifisert som skrevet i den kanaaneiske skrift, en skrift som den eldgamle hebraiske skriften som ble brukt i Det første tempels dager utviklet seg fra. Men språket var fra Saba.

«Å tyde inskripsjonen på urnen lærer oss ikke bare om tilstedeværelsen av talere av språket Saba i Israel på Salomos tid, men også om det geopolitiske forholdet i vår region. Hovedsakelig i lys av stedet der urnen ble oppdaget, et område kjent for å være sentrum for kong Salomos administrative aktivitet i Jerusalem,» bemerket Vainstub.

“Dette er ytterligere bevis på de omfattende kommersielle og kulturelle båndene som eksisterte mellom Israel under kong Salomo og kongeriket Saba.”

Shebaite-språket ble brukt mellom ca. 1000 f.Kr. og 600-tallet e.Kr. av folket i kongeriket Saba og av flere andre folk i den eldgamle sivilisasjonen på den sørlige arabiske halvøy. De brukte det som et skriftlig og ikke bare et talespråk.

I følge den nye dechiffreringen er inskripsjonen på urnen “Shi Ladananum 5” – som er den andre av de fire røkelseskomponentene nevnt i Toraen (2. Mosebok 3:34). Denne komponenten, referert til i jødiske kilder som en «nellik» og i Jerusalem Talmud og den babylonske Talmud som en «fingernegl», og var en nødvendig del av røkelsen som ifølge kildene ble brent både i det første og i det andre tempel. Dette funnet peker på en klar forbindelse mellom Jerusalem på 1000-tallet f.Kr. (Salomos rikes dager) og kongeriket Saba, skrev teamet. Det ser ut til at keramikkurnen ble laget i nærheten av Jerusalem og inskripsjonen på den ble gravert før den ble satt inn i ovnen for brenning av en person fra byen Aita som var knyttet til røkelsesforsyningen.

Men så til det mest nyeste og spennende funn etter Salomo

En britisk maritim arkeolog hevder at han har oppdaget bevis på den bibelske kong Salomo og hans påståtte maritime imperium som ble dannet gjennom en politisk allianse med de gamle fønikerne som hersket i dagens Libanon.

Selv om det står mye i Bibelen om kong Salomo, og han beskrives som en mektig monark med stor rikdom og visdom som bygde det første tempelet i Jerusalem, har ingen direkte arkeologiske bevis på hans regjeringstid blitt avdekket. Følgelig har mange historikere og arkeologer konkludert med at Salomo enten var leder av et mindre høvdingskap eller til og med en idealisert myte.

Imidlertid, ifølge ALL ISRAEL NEWS, utfordrer Dr. Sean Kingsley denne fortellingen med sine nye funn, og hevder at den bibelske beretningen om Salomo stort sett er nøyaktig. Mens arkeologer tradisjonelt leter etter bevis på Salomo i Israel, gjorde Kingsley en alternativ undersøkelse, med fokus på å finne bevis på Middelhavsriket som Salomo, ifølge Bibelen, bygde gjennom sin allianse med den fønikiske kongen Hiram.

“Jeg har spredt et veldig bredt nett. Den typen maritime studier har aldri blitt gjort før, sa Kingsley til Guardian.

På overflaten fremstår Kingsley som en usannsynlig kandidat for å oppdage den bibelske Salomo. I stedet for å grave i det hellige lands jord, har Kingsley brukt de siste tre tiårene på å utforske over 350 skipsvrak.

Kingsley forklarte begrunnelsen bak hans alternative etterforskning.

«I 100 år har arkeologer gransket Jerusalems hellige jord, den mest utgravde byen i verden. Ingenting definitivt passer til Kongeboken og Krønikebokens episke beretninger om Salomos palass og tempel. Ved å utforske spor etter havner, varehus, industri og skipsvrak, ryster nye bevis opp søken etter sannhet, sa Kingsley.

Kingsleys søken etter å finne bevis på kong Salomos eksistens førte ham til Spania, langt borte fra Det hellige land. Kingsley hevder at han oppdaget “en fønikisk kyst” i det vestlige Middelhavet, bestående av flere steder knyttet til handel og gruvedrift, inkludert Rio Tinto i Spania.

I Rio Tinto avslører gamle kart eksistensen av et sted beskrevet som “Solomonhøyden” eller “Solomonslottet.” I følge en beretning fra 1500-tallet ble gull og sølv utvunnet på dette stedet på Salomos vegne. Kingsley argumenterer videre for at en isotopanalyse avslørte at sølvskatter oppdaget i Det hellige land var av spansk opprinnelse. I tillegg viser keramikk funnet i nærheten i den spanske byen Huelva, angivelig en forbindelse til landet Israel og Fønikia. I følge Kingsley er Huelva sannsynligvis den bibelske hovedstaden Tarshish, et sted for edle metaller for kong Salomo.

«Det som dukket opp i Sør-Spania er ubestridelig. Fønikiske signaturfunn, rikt strødd fra Rio Tinto til Málaga, levner ingen tvil om at skip fra Det Nære Østen reiste til det som må ha virket som den andre siden av månen i 900 f.Kr.», sa Kingsley.

Nylige funn av sekelvekter, keramikk fra nærøsten og elefantstøttenner i Huelva, knytter stedet videre til de gamle israelittene og fønikerne.

Kingsley beskrev entusiastisk hvordan oppdagelsen hans førte historie og legende sammen, og bekreftet ytterligere de bibelske beretningene.

“Da jeg i gamle beretninger så navnet på bakken der sølv ble utvunnet ved Rio Tinto – Salomons bakke – ble jeg lamslått,” sa han. “Bibelsk historie, arkeologi og myter slo seg sammen for å avsløre det lenge ettertraktede landet Tarsis som feires i Det gamle testamente.”

Kingsley forklarte begrunnelsen bak Salomons maritime imperium: «Verken Israel eller Libanon kunne utnytte lokale gull- og sølvressurser. De bibelske gründerne ble tvunget til å se mot horisonten. Landet Tarsis var en viktig kilde til Salomos sølv. Som Esekiels bok skrev: ‘Tarsis gjorde forretninger med deg på grunn av din store rikdom av varer.’»

Kingsley avsluttet med å beskrive den bibelske Salomo som en vellykket skipsmagnat som flagget ut de faktiske farlige sjøreisene til de fønikiske sjømennene.

«Det ser ut som Salomo var klok i sin maritime planlegging. Han lot fønikiske sjømenn ta all risikoen på havet, sa han.

Kingsleys nye funn vil bli publisert i vårutgaven av magasinet Wreckwatch, et tidsskrift dedikert til maritim arkeologi.

Dr. Sean Kingsley forteller selv om sine funn:

Sean Kingsley har dykket i Israels kystvann siden han var tenåring. Tiår senere inspirerte hans lidenskap for oppdagelse under vann ham til å starte Wreckwatch, et kvartalsmagasin laget for å sette søkelyset på den glemte historien som ligger på verdens havbunner (wreckwatchmag.com).

I våren 2021-utgaven deler Dr. Kingsley bevis fra både undervanns- og overjordiske utgravninger som viser at kong Salomo ledet et maritimt handelsimperium. Bibelen forteller at, sammen med fønikerne, så ser vi Israel i det 10. århundre BC. via kongen presiderte over et enormt kommersielt imperium, et som inkluderte et nettverk av gruver, havner og skip, inkludert en stor havn i Tarsis (1 Kongebok 10). Takket være dette mektige handelsimperiet skaffet kong Salomo gull og sølv uten sidestykke, samt alle slags eksotiske materialer.

Kingsley forteller: Jeg begynte først å tenke på Salomo da jeg dykket utenfor Dor, som var kjent for å være en av de 12 administrative regionene til kongen. Det er en monumental to-kammerport på Tel Dor. Og du kunne lukte fortiden. Men kunne jeg lukte Salomo? Vi dykket utenfor et sett med øyer, og en av dem het Taphat, som var prinsessedatteren til Salomo. Når du ser disse tingene, lurer du på: “Hva om dette er mulig?”

Jeg nærmer meg dette rent fra et historisk perspektiv. Jeg føler ikke et religiøst behov for å bevise at Salomo eksisterte, sier Kingsley videre. Jeg vil gjerne vite hva vitenskapen og arkeologien sier. Bibelen sier at han bygde et enormt tempel og palasser i Jerusalem. Det står at på Salomos tid var sølv like vanlig i Den hellige by som stein, og det refererer til at han satte 7000 talenter sølv på tempelveggen (som ville tilsvare 260 tonn sølv). Jeg har alltid trodd at slike beskrivelser i Bibelen var overdrivelser. Men spørsmålet i myten er, hvor mye av det er sannhet?

Min jobb er å nøste opp i disse trådene. Hvis kong Salomo hadde all denne rikdommen i Jerusalem, hvor kom den fra? Og hvis han hadde alt dette sølvet, gullet, og hvis han hadde dratt til landene Ofir og Tarsis på jakt etter gull og sølv, aper, påfugler, som Bibelen sier, så må dette ha krevd et nett av infrastruktur. Det må ha vært havner, lager og skip. Og der skip seiler, forventer du at det er skipsvrak.

1 Kongebok 10:22: For kongen hadde Tarsisskip på havet sammen med flåten til Hiram. En gang hvert tredje år kom Tarsisskipene inn med gull, sølv, elfenbein, aper og påfugler.

Hvor lå Tarsis?

Nå, fra historie og arkeologi vet vi at Tarsis må ha vært et sted veldig langt unna. Vi vet fra assyriske tekster at Tarsis var et sted på motsatt side av det nære østen. For mange år siden på Sardinia, på et sted som heter Nora, ble det funnet en inskripsjon på en meterlang stein som viser fønikere som kjemper i den delen av verden. Dette er interessant, fordi Bibelen sier at kong Salomo effektivt inngikk i verdens første spesielle forhold i et handelsforetak med kong Hiram av Tyrus i Libanon. De slo sammen styrker og dro ut for å prøve å finne disse rikdommene utenfor Israels kyst. Nora-tavlen funnet på Sardinia er et bevis som viser at fønikerne var i det vestlige Middelhavet rundt kong Salomos tid, på 800-tallet. Jeg bruker fønikerne som sporstoffer. Jeg ser på Salomo som sitter tilbake i Jerusalem, som en slags oljemagnat. Han ble værende i Jerusalem. Fønikere fraktet lilla fargestoff og vin. Hva spesialiserte Judea seg på? Søtsaker, honning, olivenolje, hvete – den typen ting du ikke nødvendigvis finner i skipsvrak. Grunnen til at vi finner vrak er tunge steinankere, amforaer og kanoner. Lette organiske judeiske varer overlever mindre sannsynlig under vann.

Hva fikk deg til å tro at gamle Tarshish kan ligge i Spania?

Kingsley svarer: Vi briter ferierer mye i Sør-Spania. Jeg husker at det ved en anledning var en ny utvikling i et museum i sentrum av Cadiz. Da de gravde ut fundamentene til Teatro Comico, traff de på noen ruiner. De begynte å grave ut ruinene de avdekket, og fant en rekke hus med terrasser og også flere skjeletter. Det fant ut at dette var et drapssted. Et hjem hadde tatt fyr og noen døde uten å rømme. De gjorde DNA-analyser på beinene og ble ganske sjokkert fordi på farens side var det en direkte forbindelse med fønikisk DNA. Og stedet var også rikt på fønikisk keramikk. Så du har disse restene som dateres til 820 f.Kr. Dette er tidlig. Det er ikke Salomos periode – han levde mellom 970 og 930 BC. – men det får en til å tenke.

Så jeg gjorde mye bokarbeid og undersøkelser og bestemte meg for å ta meg en sommer til Andalusia-regionen i Spania for å begynne å se på en rekke bosetninger. Da jeg begynte å grave, fant jeg ut at levninger fra det nære østlige eller fønikiske området er veldig utbredt hele veien fra Huelva i vest til Alicante i øst, som er en bue på rundt 690 kilometer. Så vi må forestille oss en slags moderne Costa Del Solomon, eller en Costa Del Phoenike. Da er spørsmålet, hvor langt tilbake i tid kan vi spore disse fønikiske restene?

Rio Tinto ligger 65 kilometer oppover elven fra Huelva i Spania, som ligger ved kysten av Middelhavet. Rio Tinto var den største gruven i antikken og mest kjent i romertiden. Det blir fortsatt utvunnet i dag. Det er et lite museum der med litt fønikisk keramikk.

For mange tiår siden fant arkeologer fra både Israel og Spania sjakter som ble gravd ut inne i åsene. Og på toppen av den fant de en 900 meter bred landsby. Da de gravde dette opp, ble de overrasket over å finne at det var veldig tidlig, rundt 820 f.v.t., og var fylt med fønikisk keramikk. Rundt 30 prosent av grytene og pannene var fra næreøsten. Og noe av den fønikiske keramikken ble faktisk smeltet sammen med rester av sølv. Ved siden av sto steinhammere og slipeverktøy for bearbeiding av metallet. Det var tydelig at dette var en slags grenseby som ble brukt på sesongbasert basis for å utvinne sølv. Og den lokale arbeidskraften inkluderte fønikiske arbeidere.

Fra Rio Tinto begynte jeg igjen å se på gammel litteratur og andre kilder. Jeg fant ut at spanjolene på 1600-tallet faktisk kalte dette stedet «Cerro Solomon», eller Salomons bakke. Dette viser at det i lokale legender og myter var en assosiasjon med massiv gruvedrift og kong Salomo.

Hvis sølvet ble utvunnet ved Rio Tinto, eller Salomons bakke, tror jeg det ble omgjort til barrer i Huelva, som ligger ved kysten. Huelva ble i denne perioden kjent som Tartessos, som vi tror var den greske versjonen av Tarshish. Og det lukker sløyfen.

Det er også utført arkeologiske utgravninger ved Huelva. Og levningene her har blitt datert nærmere kong Salomos tid.

Funnene ved Huelva tar deg tilbake 100 år tidligere enn de som ble funnet ved Rio Tinto. Nå er vi mye nærmere kong Salomos tid.

Det var fra kysten av Huelva at Christopher Columbus, ironiens ironi, dro til Amerika. Hvis du ser på skriftene hans, trodde han faktisk at han skulle ut for å finne El Dorado og det han trodde var kong Salomos gull. Så du har denne ironien med at Columbus dro fra Huelva på leting etter Salomons gull, mens det faktisk er her hvor Salomos rikdom kan ha kommet fra. Han burde virkelig ha sjekket historien sin!

Rio Tinto og Huelva er forbundet med en elv, den fargede elven. Og Huelva ligger ved kysten og er en havneby. Og så var den internasjonale skipsfartshavnen Cadiz [omtrent 60 mil sør]. Så du har tre knutepunkter.

Da de begynte å grave ved Huelva, fant de massive ovner og sandsteinsformer for bearbeiding av sølv. Og igjen massevis av fønikisk keramikk – 40 prosent av keramikken der var fra nære østen, eller fønikisk. Og ved siden av, den typen varer vi kjenner til det nære østen spesialiserte seg på. Det var både elfenben, råvarer og ferdige produkter. De fant også murex-skjell – den kongelige lilla, som er veldig knyttet til Bibelen – og som fønikerne var eksperter på å bearbeide. Deler av skipsbyggingen dukket opp – hull og tapper som ble brukt til å lage skip. Og til slutt datoen: minst 900 f.Kr. Og ifølge denne kronologien, kanskje så tidlig som i 930 f.v.t., som overlapper nøyaktig slutten av kong Salomos regjeringstid.

Men skulle ikke Tarsis være Tarsus og ikke spanske Tartessus?

John Day  har disse argumentene:

Ganske tydelig Tarshish og øyene på den ene siden og Sheba og Seba på den andre representerer de mest kjente delene av verden (“jordens ender”). Sheba er Saba i det sørlige Arabia (det moderne Jemen) og Seba ligger i øst-Afrika; disse representerer absolutt de mest avsidesliggende stedene i sørlig retning. Tarshish og øyene må tilsvarende ligge på den vestlige delen av Middelhavet, ettersom det gamle testamente  regelmessig skildrer Tarsis som å være i vest. Og Han skal herske fra hav til hav og fra Elven til jordens ender.

De som bor i ørkenen, skal falle på kne for Hans ansikt. Og Hans fiender skal slikke støvet.

Kongene i Tarsis og på øyene skal komme med skatt. Kongene i Saba og Seba skal tilby gaver.

Ja, alle kongene skal falle ned for Ham. Alle folkeslag skal tjene Ham.

Salme 72,9-12

Dette passer rett og slett ikke til Tarsus, som var mer eller mindre rett nord fra Joppe! Imidlertid passer den til Tartessos, som var på samme måte sett på som det mest kjente stedet i vest av andre eldgamle forfattere (jf. Strabo, (Geografi, 3.2.12). En rekke steder lenger vest enn Tarsus er sitert andre steder i Det gamle testamente, f.eks. Kreta (Caphtor), Rhodos (Rodanim), Ionia (Javan), Libya (Lubim, Lehabim, Put) og Lydia (Lud), hvorav de fleste er nevnt i avsnitt som også refererer til Tarshish, så vi bør absolutt forvente at Tarshish er lenger vest enn alle disse. På samme måte i Jonas bok leser vi at for å unngå sitt guddommelige kall til å forkynne for ninevittene, gikk profeten om bord på et skip fra Joppe til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Nineveh, hovedstaden i Assyria, lå selvfølgelig nord-øst for Israel, og hvis Jona var på vei mot Tarsus, ville han faktisk ha dratt nærmere til Ninive enn om han hadde blitt i Joppe! En reise til den lengst kjente plass i Middelhavet, som antydet, ville vært langt mer passende for Jonas formål.                                                                                

Hvorfor er det ingen grav etter Salomo?

Bibelen skriver om hans begravelses sted, men ingenting er hittil funnet. Den tiden Salomo var konge over hele Israel i Jerusalem, var førti år.

Så la Salomo seg til hvile hos sine fedre, og han ble begravd i sin far Davids by. Hans sønn Rehabeam ble konge i hans sted. 1 Kong.11:42,43

Josephus forteller oss at graven til David ble raidet 165 år før Peter, av den judeiske hasmoneiske kongen og ypperstepresten John Hyrcanus:

“Men Hyrkanus åpnet Davids grav, som overgikk alle andre konger i rikdom, og tok ut av den tre tusen talenter (sølv).” (Antiquities 13:240)

Josephus rapporterte at Hyrcanus trengte disse pengene for å betale ned den seleukide/greske lederen Antiochus VII, som hadde beleiret Jerusalem. Så tilsynelatende ble en stor del av skattene som var begravet sammen med kong David tatt. Og gitt at Salomo senere ble gravlagt på samme sted, ble kanskje mye ekstra skatt lagt til. Men handlingen blir værre, for Josefus forteller oss at kong Herodes den store var den neste som forsøkte å stjele skatter fra graven i ca. 10 BC.

“Herodes hadde brukt enorme summer i byene, både utenfor og innenfor sitt eget rike, og som han tidligere hadde hørt at Hyrkanus, som hadde vært konge før ham, hadde åpnet Davids grav og tatt ut av den tre tusen talenter av sølv, og at det var et mye større antall igjen, og faktisk nok til å dekke alle hans ønsker, hadde han en lang tid en intensjon om å gjøre et forsøk. Og på denne tiden åpnet han graven om natten og gikk inn i den for at den slett ikke skulle bli kjent i byen, men tok bare sine mest trofaste venner med seg. Av penger, fant han ingen, som Hyrcanus hadde gjort, men i stedet møbler av gull, og de dyrebare tingene som var lagt der; alt tok han bort. Imidlertid hadde han et stort ønske om å gjøre et mer iherdig søk, ved å gå lenger inn i graven, selv så langt som til likene til David og Salomo; men der ble to  vaktene hans drept av en flamme som brøt ut over de som var der inne, slik rapporten sier. Så han (Herodes) ble forferdelig redd, og gikk ut og bygde et forsoningsmonument over det skremmende han hadde vært i, og dette av hvit stein, ved munningen av graven, og det med store utgifter også.” Josefus i Antiquities 16:179- 182

Herodes bygde også et kjempestort teater i Aten som står der den dag i dag.

Det finnes en grav i Davidsbyen som mange forskere mener er den virkelige Davids grav. Den franske arkeologen  Raymond Weill har gjort utgravninger der og er overbevist om at dette er stedet. Kanskje var det også her Salomo var begravet. På nåværende tidspunkt vet vi ikke mer enn at den lå i Davidsbyen som beskrevet. I dag er den helt tom.

Kilder:

Wreckwatch, “Seeking Solomon’s United Monarchy on the High Seas.”

Armstrong Institute of Biblical Archaeology Michael Ireland

Dr. Daniel Vainstub