Menighetslederen Jakob, kjødelig bror av Jesus.

Paulus bekrefter Jakobs nære bånd med Jesus

tempelmuren

På tempelplassen kom Jakob hver dag for å be for sitt folk. Og her ble han tatt av dage i følge samtidige historikere. Et eller annet sted ble han kastet ned fra tempelmuren. Noe av tempelmuren står fortsatt, og kalles i dag klagemuren.

Historiske kilder beskriver ham som en meget aktet og anerkjent leder for menigheten i Jerusalem, og legger til at han var sett opp til av både jødene og av dem som etter hvert ble Jesus-troende. Det var Jakob Paulus kom til i Jerusalem, etter sin omvendelse. Men på Jesu tid hører vi ikke så mye om Jakob. Tidlig i Jesu virksomhet kan det se ut til at familien er bekymret for han: «Da kom Hans brødre og Hans mor. De sto utenfor og sendte bud på Ham. En folkemengde satt rundt Ham, og de sa til Ham: «Se, Din mor og Dine brødre er utenfor og spør etter Deg. » Men Han svarte dem og sa: «Hvem er Min mor eller Mine brødre? »Idet Han ser på dem som sitter rundt omkring seg, sier Han: «Her er Min mor og Mine brødre! For den som gjør Guds vilje, er Min bror, Min søster og mor. »3:31-35 Kanskje var det den sterkt troende eldste bror Jakob, som har tatt over sin fars rolle i familien, som mente at han var gått fra forstanden? Som tok med hans mor for å få han hjem? Men da Hans nærmeste hørte om dette, gikk de ut for å få tak i Ham, for de sa: «Han er fra forstanden. » (Mark. 3:21)

I Matteus kan vi lese alle navnene på hans brødre; Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke Hans mor Maria? Og Hans brødre Jakob, Joses, Simon og Judas? Og Hans søstre, er de ikke alle blant oss? Hvor fikk da denne mannen alt dette fra?» Matt 13:55

Paulus vitner om at Jesus at han hadde stått opp tredje dagen viste seg for Peter og så alle 12. Deretter ble han sett av 500 brødre på en gang «av disse er de fleste fortsatt i live, men noen har sovnet inn.» Deretter nevner Paulus en viktig ting; «Deretter ble han sett av Jakob…»   Paulus tilbrakte tid med Jakob etter sin omvendelse og fikk denne informasjonen direkte. Var det en oppstanden Jesus som til slutt overbeviste Jakob? 1. Kor.15:7. Vi ser at etter Jesu himmelfart er Jesu brødre på plass igjen: «Alle disse (apostlene) holdt seg samstemmig til bønnen og påkallelsen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og Hans brødre. Ap.gj. 1:14

Paulus sier også at han er Jesu bror spesifikt: «Men noen annen av apostlene så jeg ikke, bortsett fra Jakob, Herrens bror.»  Gal.1:19

JamesOssuaryInscriptionEnhanced

Innskripsjonen forstørret

Jesu familie
Det har vært mange spekulasjoner omkring Jakob og Jesu andre søsken. Var de Marias barn som hun fikk etter Jesus, eller var de Josefs barn? Mange argumenter taler for det siste. Josef forsvinner tidlig i fra Bibelens fortellinger. Trolig er han død når Jesus starter sin virksomhet. Historiske dokumenter sier også at Jakob var 96 år da han ble drept ca. år 62. Han ville da ha vært 29 år når Jesus ble født. De samme kilder sier at Jesu fetter Simeon, (sønn av Josefs yngre bror Kleopas) var 24 år da Jesus var i tempelet som tolvåring. Alle i Josefs slekt var etterkommere av David og således av kongeætt. Romerske keisere forsøkte derfor å utrydde hele ætten på et senere tidspunkt.

JamesOssuary

En arkeologisk sensasjon
Muligheten er til stede for at det er gjort et funn som kan vise seg å være en av de viktigste bibel/arkeologiske oppdagelser i kristenhetens historie. En privat jødisk samler kjøpte i 1970-årene en liten sandstein kiste av en arkeologisk antikvitetshandler. På svartebørsmarkedet i Midt-Østen sirkulerer det mange tusen lignende kister, som er gravd opp av lokalbefolkningen eller av profesjonelle gravrøvere, og solgt for økonomisk vinning. Samleren som kjøpte kisten betalte ikke mer enn noen få hundre dollar for den, men så var verken selgeren eller kjøperen på daværende tidspunkt oppmerksomme på muligheten av at gjenstanden var et uerstattelig arkeologisk klenodium.
Sandsteinboksen måler 25x50x30 cm og er en typisk ca. 2000 år gammel jødisk ossuary, en boks hvor beina til en avdød ble lagt etter at resten av legemet var blitt til jord. Beinkistens nye eier både leste og forsto teksten på kisten, men hadde såpass lite kjennskap til bibelhistorien, at han ikke reagerte på det som sto der. På kisten står det inngravert på arameisk (språket som ble benyttet i Israel i det første århundre av vår tidsregning); Ya’akov, bar Yosef akhui di Yeshua. (Jakob sønn av Josef bror til Jesus.)
En av verdens største autoriteter på oldtidens skriftspråk og semittisk arkeologi, franskmannen Andrè Lemaire, fikk høre om denne spesielle kisten, ble invitert til å undersøke den, og snøballen begynte å rulle. Etter hvert ble ekspertene såpass sikre på kistens ekthet, at nyheten kunne deles med alle.
På en ekstraordinær pressekonferanse i New York mot slutten av oktober 2002, ble funnet gjort offentlig, og det forårsaket stor overraskelse og spenning innen arkeologiske kretser. Redaktøren for Biblical Archeology, Herschel Shanks, hevder at hvis funnet viser seg å være autentisk, noe han selv er nesten 100% overbevist om, representerer det den eldste utenom bibelske dokumentasjon på Jesu eksistens.
Når man vurderer muligheten for at alle de tre navnene skulle dukke opp sammen, og samtidig passe inn i familieforholdet bibelhistorien knytter til Jesus Kristus, sitter man igjen med en betydelig sterkere hypotese. Men som om dette ikke skulle være nok, er det også kjent at av flere tusen lignende beinbokser som er oppdaget, er det bare en eneste gang tidligere funnet en arameisk inskripsjon som forteller hvem som var den dødes bror. Denne tilføyelsen er med andre ord ekstremt uvanlig, og forteller arkeologene at samtiden må ha ansett broren til den døde å være en usedvanlig betydningsfull og viktig person. I følge flere forskere sitter man da igjen med en nesten vanntett sak, siden en såpass viktig person med navnet Jesus, med en far som hette Josef og en bror med navnet Jakob, måtte ha vært synlig i jødisk historie og tradisjoner, men det er ingen der, bare Bibelens Jesus.

 

Med en slik høy alder er det ikke så merkelig at Jakob ble en eldstebror i den første Jerusalem menigheten. Han var høyt respektert av alle. Selv Peter fryktet han og ble anklaget for hykleri av Paulus for det. Gal 2:12

Om Jakob’s død.
Tidlig kirkehistorie gir oss mange ulike beretninger om hvordan Jakob, Jesu bror, ble tatt av dage. Historiene har flere likhetstrekk, men er samtidig ganske forskjellige på enkelte punkter. Noen av dem hevder å være fra øyenvitner. Fellesnevneren er at Jakob, av både jøder og kristne, ble ansett å være en usedvanlig rettskaffen mann, som levde et hellig og gudfryktig liv. Han fikk da også tilnavnet; Jakob den rettferdige. Han ble tydeligvis hyrde for menigheten i Jerusalem etter Jesu himmelfart. En interessant kilde nevner at Jakobs knær lignet knærne til en kamel, siden han så ofte og så lenge lå på sine knær og ba for sitt folk.

Det foreligger indikasjoner på at datidens presteskap inngikk såpass tvilsomme politiske allianser med romerne, at de sanntroende, med Jakob som synlig leder, følte at de for sannhetens skyld måtte påpeke og beklage frafallet. Dette kan være en annen årsak til at øversteprestene la ham for hat.

Den jødiske historikeren Josephus som levde på den tiden skriver at han ble dømt av det jødiske rådet Sanhedrin ledet av ypperstepresten Ananus ben Ananus og deretter steinet til døde i år 62 AD: «Og keiseren, da han hørte om Festus sin død, sendte han Albinus til Judea som prokurator. Men denne unge Ananus, som vi allerede har fortalt deg, ble øversteprest. Han var en dristig mann med temperament og han var meget uforskammet. Han var også med i sekten av sadukeere, som er meget strenge i å dømme lovovertredere…. Festus var nå dø, og Albinus var kun på vei, så han (Ananus)  samlet rådet av dommere og innbrakte bror til Jesus, hvis navn er Jakob og noen andre; og da han hadde laget en anklage mot dem som lovbrytere, utleverte han dem til å bli steinet.                                                           Derfor tok kong Agrippa tittelen som øversteprest fra han, da han bare hadde regjert i 3 måneder, og gjorde Jesus, sønn av Damneus, til øversteprest i stedet». Josephus, Jødenes Historie, Bind 20, kapittel 9

I følge Josephus brakte de Jakob til toppen av tempelet og ropte til han nedenifra: « Å du rettferdige, i hvem har mulighet til å gi stor tillit; Folket blir ledet vill etter Jesus, den korsfestede. Så erklær for oss. Hva er denne veien, Jesus?»

Jakob ropte tilbake: Hvorfor spør dere meg om Jesus, menneskesønnen? Han sitter i himmelen på høyre siden av den store Kraft, og han vil snart komme på himmelens skyer!

Fariseerne ble skrekkslagne, men ikke folket. De begynte å rope, «Hosanna, Davids sønn!»  Farriseerne som nå skjønte at de hadde gjort en feil, begynte å rope; oh! Oh! Den rettferdige er også ført vill. De kastet han ned fra tempelmuren og begynte å steine han.

En av prestene, en sønn av Rechabittene (etterkommer av Jetro og kenittene), ropte, “Stopp! Hva er det dere gjør? Den rettferdige ber for dere! Det var for sent.

En annen historieskriver fra omtrent samme tid, Hegesippus, forteller at noen av beretningene om Jakobs død, beskriver at han av presteskapets mobb ble kastet ned fra tempelmuren. Andre skriver at den over 90 år gamle mannen ble dyttet ned den lange og brede trappen som gikk opp til templet. Deretter ble han steinet mens han ba for folket og presteskapet. Heggesippus legger til at han var den eneste som fikk gå inn i templet alene, og at han ba om tilgivelse for sitt folk jødene så mye at hans knær var harde som kameler. Han ble kalt den rettferdige (Tzadik) og en som var «en festning for sitt folk». Han var så rettferdig at han ble respektert av alle de jødiske sektene på denne tid. Når de spurte om hans mening om Jesus, ville han svare at Jesus var frelseren.
En beretning sier at han, selv om han var alvorlig skadd av mishandlingen, ble tvunget til å grave et hull som de etterpå begravde ham i, slik at han ble stående med overkroppen over jorden. Slik ble han steinet til døde mens han ba for sine mordere og for folket.

Etter mordet på Jakob, ble det først en religiøs, siden en politisk oppstand og styresmaktene fengslet og drepte mange av dem som støttet Jakobs forkynnelse.

Da Jerusalem falt i år 70, var det mange som trodde at denne tragedien skjedde som Guds straffedom over byen og presteskapet, for mordet på Jesu rettferdige bror. Dette skrev den kjente jødiske historieskrivere Josephus som levde på samme tid.
 

Jakobs anerkjente sin brors budskap.                                                                                                                                                                                       På mange måter var Jakob et levende vitnesbyrd om Jesu tilbud, og han viste en enorm kjærlighet til det jødiske folk. Han hadde ingen problemer hadde med å se verdien av lydighet mot jødenes Torahlover, sammen med troen på Jesus som Guds Sønn og Frelser. For Jakob kunne ikke sann tro være løsrevet fra lydighet mot Guds lov, og det var nettopp denne logiske og selvfølgelige teologien som gjorde at mange av jødene lettere kunne forstå at Jesus faktisk var oppfyllelsen av det gamle testamentets skrifter slik at de begynte å tro på ham. Men det var trolig samme årsak som forårsaket at øverstepresten gjorde ham til sin fiende, siden han med sin forkynnelse og sitt liv gjorde kristendommen attraktiv for mange jøder. Mens øverstepresten  anklaget ham for å være lovbryter. Jakobs eget brev i NT viser at det ikke var tilfelle.

bible3

 

Ord fra Jacobs brev:
Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovt dem som elsker Ham.

Hold dere nær Gud, så skal Han holde seg nær dere. rens hendene deres dere syndere! Og rens hjertene deres, dere som lar sinnet dras til begge sider…

No comments yet.

Leave a Reply