Maria, Marta, Lasarus, Simon den spedalske og de første kristne i Jerusalem

Nær Betania utenfor Jerusalem

Noen av de mest sentrale i Jesu tid og den første tiden i den kristne menighet var Marta, Maria og Lasarus.

Hva forteller bibelen oss om disse 3 søsken? De bodde tydeligvis sammen og var svært gjestfrie. Bibelen forteller at de bodde i Betania. I dag finnes dette stedet innenfor byen Jerusalem like bak Oljebergets topp. De kanskje mest kjente historiene fra Det nye testamentet er beskrevet av Lukas og Johannes.

Dette har tradisjonelt vært regnet som Lasarus grav i Betania, der han var da han ble vekket opp av Jesus selv etter 4 dager.

Jesus er på besøk i deres hjem og Martha er som vanlig opptatt med å servere han og sannsynligvis de andre gjestene som er kommet. Men hennes søster Maria er kun opptatt med sitte ved Jesu føtter og høre om alt det han har å si. Hun vil ikke miste et eneste ord og tenker ikke på at det kanskje var hennes oppgave å hjelpe sin søster.  Om Marta strevet mer enn det som var nødvendig står det ingenting om, men uansett ble Marta litt oppgitt og sier; «Herre, bryr Du Deg ikke om at min søster har latt meg være alene med å tjene? Si derfor til henne at hun skal hjelpe meg.» Og Jesus svarte og sa til henne: «Marta, Marta, du er bekymret og urolig for mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne. »

Den andre historien om denne familien handler om broren Lasarus og hans død. «Det var den Maria som salvet Herren med velduftende salveolje og tørket føttene Hans med håret sitt. Hennes bror, Lasarus, var syk. Derfor sendte søstrene bud på Ham og sa: «Herre, se, han som Du elsker, er syk. » Da Jesus hørte det, sa Han: «Denne sykdommen er ikke til døden, men for Guds æres skyld, for at Guds Sønn skal bli herliggjort ved den.»  Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. (Joh.11:2-5) Da Jesus og disiplene endelige kom dit etter å ha reist fra Galilea, hadde han ligget død i 4 dager. Huset var fult av gråtende kvinner og Marta kom løpende mot Jesus og sa: «hadde du vært her hadde ikke dette skjedd!» Men den betydningen at Jesus ville ha helbredet han for hans sykdom. Men Jesus gjorde et ennå større under: Jesus sier til henne: «Din bror skal stå opp igjen. »Marta sier til Ham: «Jeg vet at han skal stå opp igjen i oppstandelsen på den siste dag. »Jesus sa til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve selv om han dør. Og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? »Hun sa til Ham: «Ja, Herre, jeg tror at Du er Kristus, Guds Sønn, Han som kommer til verden.

Da Jesus kommer bort til graven, blir Han igjen opprørt i sitt indre. Graven var en hule, og en stein lå foran den. Jesus sier: «Ta bort steinen! » Marta, den avdødes søster, sier til Ham: «Herre, han stinker allerede, for det er jo den fjerde dagen. »Jesus sier til henne: «Sa Jeg deg ikke at hvis du tror, skal du få se Guds herlighet? »Da tok de steinen bort fra stedet der den døde lå. Jesus løftet blikket og sa: «Far, Jeg takker Deg for at Du har hørt Meg. Jeg vet at Du alltid hører Meg, men på grunn av folkemengden som står rundt her, sa Jeg dette, for at de skal tro at det er Du som har sendt Meg.» Da Han hadde sagt alt dette, ropte Han med høy røst: «Lasarus, kom ut! »Han som hadde vært død, kom ut, ombundet på hender og føtter med likklær. Ansiktet hans var omhyllet av en svetteduk. Jesus sier til dem: «Løs ham og la ham gå! » John 11:24-27, 12:38-44

Ossaries med navn fra tidlig kristen tid

Historier utenfor Bibelen forteller at Lasarus senere dro til Kypros og ble leder for menigheten i dagens Larnaca. Her er gater og hus oppkalt etter deres leder, kjent fra Johannes evangeliet. Men hans grav, sammen med sine søstre, er trolig funnet i Jerusalem. Oppsiktsvekende funn ble gjort for over 100 år siden av en fransk arkeolog ved navn Charles Claremont- Gannueau (mannen som fant og oversatte moabittsteinen). Han skrev en lite kjent rapport datert 13 november 1873, fra Jerusalem og sendte den til the Palestine Exploration Fund i London. I denne rapporten forteller han om sin oppdagelse, i en grav nær Betania.  Den lå i en gruppe med andre jødiske steinkister (ossaris) fra det første århundre, altså fra den tiden Jesus var der. Til sin store overraskelse fant Claremont-Gannueau ut at disse gamle jødiske steinkistene hadde inskripsjoner med navn fra flere individer nevnt i det nye testamentet. På tross av en slik betydningsfull oppdagelse ble det ikke spredd mye rundt da, og resultatet ble at det ble glemt av de som visste om det. Kanskje var det en viktig grunn til det? Det lille hefte han skrev i 1874  ble senere funnet i en bokhandel i London.

Historien er som følger: Våren 1873, var Effendi Abu Saud, i gang med noe forbedringsarbeid på sitt hus ved de østlige helningene av Oljeberget nær veien til det gamle Betania, da han tilfeldig oppdaget en hule som viste seg å være et gammelt gravsted. Inni hulen fant han 30 gamle steinkister. Professor Charles Claremont- Gannueau undersøkte alle kistene. Jødene i det første århundre begravde sine døde enten i jorda eller i en hule. Flere år senere renset de beinrestene av skjelettet som lå tilbake og begravde de pånytt i små kister av kalkstein. Disse kistene kunne være triangulære, formet som halvsirkler eller rektangulære. Inskripsjoner med navn og identifikasjon på den avdøde ble malt eller risset inn på siden av kisten. Claremont- Gannueau ble fasinert da han så at flere kister hadde kors eller navnet Jesus, som beviste at de døde var kristne. Selv om han ikke hadde mulighet til å ta bilder den gangen, tok han avtrykk av overflatene og av selve innskripsjonene med seg.

Inngravert på tre av disse kistene fra hulen var navnet “Eleazar” (den hebreiske formen av det greske Lazarus), “Martha,” og “Maria.” Disse navnene hadde også et kors på siden av navnet.

Innskripsjon fra ossary nummer 7

Den franske arkeologen innså at det er en høy grad av sannsynlighet for at disse gravene tilhørte familien til Maria, Marta og Lasarus, de nære vennene av Jesus. Claremont-Gannueau skrev: “Hva som gir ekstra verdi til disse korte inskripsjoner er at de inneholder en hel serie av navn som finnes i evangeliene, i deres populære og lokale syrisk-kaldeiske former. Tilstedeværelsen av navnene på Jesus og Martha, hvorav vi bare visste historisk at det var den feminine formen av arameisk, ville alene være tilstrekkelig til å gjøre denne samlingen viktig fra et exegetisk synspunkt. Ved en underlig tilfeldighet, som fra først slo meg med kraft, er at disse innskripsjonene, funnet i nærheten av Betania veien og svært nær stedet for landsbyen, inneholder nesten alle navnene på personene som i evangeliet tilhørte dette stedet: Eleasar (Lazarus), Simon, Maria, Marta.» Claremont-Gannueau ble klar over at dette var en av de viktigste arkeologiske oppdagelsene som noen gang var gjort over den første menigheten av kristne i Jerusalem.

Rapporten fra 1874 inneholdt i tillegg til de som er nevnt, følgene innskripsjoner (på hebraisk):

Salome, Judahs kone, skrevet med veldig små bokstaver og et kors.

Judah, med et kors ved siden av, kanskje mannen til Salome.

Judah skriveren. En annen side av samme kiste står Judah, sønn av Eleazar den skriftlærde.

Simeon presten (Cohen).

Martha, datter av Pasach.

Eleazar (Lasarus), sønn av Nathalu.

Salamtsion, datter av Simeon presten. Navnet til denne kvinnen er veldig spesielt. Det er det samme navnet som Salome, som Josephus gir datteren til Herodes. (Salam Sion)

Greske inskripsjoner:

Jesus, gjentatt to ganger sammen med et kors.

Nathaniel, sammen med et kors.

For flere år siden fant de også en annen jødisk-kristen kiste som inneholdt innskripsjonen “Alexander, sønn av Simon av Kyrenene.” I Markus evangeliet refereres det til denne personen: ” En mann som da kom forbi, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus, tvang de til å bære korset Hans. Han kom ute fra marken.” (Mark 15:21).

I tillegg oppdaget den italienske vitenskapsmannen P. Bagatti en annen katakombe som inneholder 100 kister  på den vestlige siden av Oljeberget, på motsatt side av Tempelhøyden, nær den katolske kapellet kalt Dominus Flevit. Mynter preget av guvernør Varius Gratus (AD 16) viste at disse gravene ble brukt for begravelse av kristne før Jerusalems fall i år 70 e.Kr.. Flere av kistene i hulen tilhørte en familie av prester gravlagt i det første århundre. Basert på inngraverte kors og navnet “Jesus”, konkluderte Baggati med at flere av disse prestene var etterfølgere av Jesus Kristus. Bagatti fant mange ossaries (kister) som inneholdt følgende navn innrisset på begge sider, sammen med et kors eller Jesu navn: Jonathan, Joseph, Jarius, Juda, Matthias, Menahem, Salome, Simon og Sakarja. En kiste inneholdt den greske inskripsjonen “Iota, Chi og Beta”, som leses “Jesus Kristus, Frelseren.”

Uten tvil, var den mest fascinerende kisten en innskrevet med kors og navnet “Shappira.” Dette er et unikt navn som ikke er funnet i moderne jødisk litteratur utenfor New Testament. Men det passer med Apostlenes gjerninger 5: 1. registrert død av denne kvinnen og hennes mann da de løy til Gud og kirken. “Men en mann ved navn Ananias solgte også en eiendom, sammen med sin kone Saffira» (Apg 5:01, 5-10). Men den store overraskelsen var en kiste med navnet Simon bar Jonah (Peter). Denne kisten er nok årsaken til mye hemmeligholdelse av disse funnene. Han skulle jo være under Peterskirken i Roma?

I løpet av høsten 1945 undersøkte Dr. Eleazar Sukenik ved the Hebrew University en annen første århundre jødisk katakombe på den sydlige avslutningen av Kedrondalen på veien til Betlehem. Han fant flere kister med kors, greske inskripsjoner, og en mynt preget i AD 41 for kong Herodes Agrippa 1, som beviser at graven ble forseglet før AD 42. Professor Sukenik konkluderte med at kistene “inneholder nesten hele ordboken av navn i Det nye testamente.»

En kiste hadde en overraskende engasjement i gresk for “Jesus” etterfulgt av utropstegn “Y’ho”, som betyr «Jehova» eller «Herren.” Innskriften lyder: “[Til] Jesus, Herren.” I lys av AD 42 datoen for denne graven, er tilstedeværelsen av denne dedikasjon til “Jesus, Herren” vitner om den samme terminologi vi ser at Paulus med flere bruker i sine brev i det nye testamente. Teolog og Professor Alexander Hopkins kommenterte denne betydelige inskripsjon som følger: “Innskriften som ble skjult i nesten 2000 år, og innskrevet minst to tiår før det nye testamente ble skrevet … bærer et personlig vitnesbyrd om tro … en melding fra fortiden med en svært stor betydning for nåtiden. ”

Et anerkjent tidskrift i Israel «the Jerusalem Christian Review», Har skrevet flere fasinerende artikler om funnet som konfirmerer  historiene fra det nye testamentet.

No comments yet.

Leave a Reply