Jeremias var blitt kastet i fengsel under kong Sidkia etter å ha profetert at babylonekongen ville innta Jerusalem. Da gav kong Sidkia ordre om at de skulle holde Jeremia i varetekt i vaktgården. Der fikk han hver dag brød fra Bakergaten, helt til det var slutt på brødet i byen. Og Jeremia ble sittende der i vaktgården. Jer 37,21
Sjefatja, Mattans sønn, Gedalja, Pasjkurs sønn, Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjkur, Malkias sønn, hørte de ord som Jeremia talte til hele folket: Så sier Herren: Den som blir her i byen, skal dø for sverd, hunger og pest. Men den som overgir seg til kaldeerne, skal få livet til bytte og leve videre. Så sier Herren: Denne byen skal komme i hendene på babylonerkongens hær, som skal innta den. Stormennene sa da til kongen: «Denne mannen må dø; for han tar motet fra de krigerne som er igjen her i byen, og fra hele folket, når han taler slik til dem. Han vil jo ikke det som gagner dette folket, men det som skader.» Kong Sidkia svarte: «Dere får gjøre med ham som dere vil. For kongen har ingen makt over dere.». Da tok de Jeremia og kastet ham i kongesønnen Malkias brønn i vaktgården. De firte ham ned med rep. Det var ikke vann i brønnen, men gjørme, som han sank ned i. Jer. 38;1-6
En nubier Ebed-Melek som jobbet hos kongen, fikk senere tillatelse til å dra Jeremia opp av brønnen. Deretter sendte kong Sidkia bud etter Jeremia for å stille han spørsmål om situasjonen Israel var i og Jeremia gjentok advarslene fra Gud og rådet om å overgi seg til babylonerkongen. Om han lyttet til rådet eller ei, kan du lese mer om i Jeremia kap. 38 og 39.
Seglet til en av disse stormennene som ønsket livet av profeten Jeremia er altså funnet og er nok en bekreftelse på at de bibelske historiene er sannheter fra fortiden.
EHB
