Vekten, som er fra den første tempelperiode i Israels historie, er laget av stein. Den er, som mange andre funn i senere tid, funnet i prosjektet med å filtrere alt jord som er dumpet fra tempelplassen de siste årene.
Denne lille steinvekten som ble funnet ved en av grunnmurene til den vestlige mur, må altså ha blitt brukt i det første tempelet.
Disse steinvektene, kalt Bekas (en beka flere bekas) ble brukt på vekter for å fastslå verdien av donasjoner til tempelet. En beka (en halv sjekel) veier ca 5,6 gram.
Gjenstander fra den første tempelperioden er ekstremt sjeldne, spesielt i Jerusalem. Men nå rapporterer arkeologer at denne steinvekten kan ha blitt brukt i Salomos tempel.
Arkeologen Eli Shukron ledet de tidligere utgravningene på vegne av Antikvitetsmyndighetene, og forteller Haaretz han fant den første beka for noen år siden på samme sted. Både den første og den andre vekten har inskripsjon i gammel hebraisk skript (Paleo-hebrew) med ordet beka, som forteller oss klart hva de ble brukt til.
Både den første og den andre bekavekten har ordet “beka” gravert på dem i gammel hebraisk skript. Men mens den første ble skåret inn i steinen på riktig måte, fra høyre til venstre, er denne “nye” skrevet bakover.
“Beka-vekter fra den første tempelperioden er sjeldne; Denne vekten er imidlertid enda sjeldnere fordi påskriften på den er skrevet i fra venstre til høyre.» sier Shukron. “Det kan derfor konkluderes med at kunstneren som har gravert innskriften på vekten har spesialisert seg på graveringsforseglinger – siden seglene alltid ble skrevet i slik.
Shukrons teori er at beka makeren var skyldig i en menneskelig feil: Håndverkeren var vant til å lage segl og pleide å skrive i speilskript, så derfor gjorde han det også med vekten. Som forklart i Bibelen selv ble bekas-vekter brukt i Det første tempel for å evaluere halv-sekel-donasjonen som jøder i alderen 20 år og opp forventes å tilby for templets vedlikehold.
Jødene i den første tempel epoken, dvs.fra tiden som startet med kong Salomo for rundt 3000 år siden, hadde ikke mynter Jødene betalte sin “tempelskatt” i dyrebart sølv, forteller Shukron til avisen Haaretz. Mynter kom til Israel i den persiske epoken av landet, i det femte århundre B.C.
“For å beregne vekten av disse sølvbitene, ville de sette dem på den ene siden av skalaene, og på den andre siden plasserte de beka vekten.”
Tempelet ville tilsynelatende bruke disse donasjonene for vedlikehold, kjøpe dyr til ofre og så videre.
Ordet beka kommer fra verbet som betyr “å splitte” – det representerer en brøkdel av et større mål, i dette tilfellet den bibelske sekelen, forklarer Gilad.
Selv om kvinner også besøkte templet i Jerusalem, var de unntatt fra denne “skatten”, tilføyer språkforsker Elon Gilad.
Bibelen skriver:
” Hver den som blir telt, skal gi dette: en halv sekel etter vekten av helligdommens sekel. En sekel er tjue gera. Den halve sekelen skal være en gave til Herren. Hver den som slutter seg til dem som blir telt, fra tjue år og oppover, skal gi en gave til Herren. Den rike skal ikke gi mer og den fattige ikke gi mindre enn en halv sekel, når dere gir gaven til Herren til soning for sjelene deres».
(2. Mosebok 30:13-15).
Bibelen sier videre: “Det var en beka for hver mann, det vil si en halv sekel, etter vekten av helligdommens sekel, for alle som var medregnet fra tjue år og oppover; det var for seks hundre og tre tusen fem hundre og femti menn. Fra de hundre talentene med sølv ble det støpt sokler til helligdommen og sokler til forhenget, hundre sokler av de hundre talentene, én talent til hver sokkel.» (2. Mosebok 38:26-27).
Den bibelske sekelen veide altså 11,33 gram. Halvsekelen, og derfor denne steinbekaen som er funnet, veide halvparten av det, eller litt over 5,5 gram.
Kilde: Haaretz 21. november 2018
