{"id":765,"date":"2013-11-08T11:17:20","date_gmt":"2013-11-08T11:17:20","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=765"},"modified":"2023-01-29T15:40:26","modified_gmt":"2023-01-29T15:40:26","slug":"de-bibelske-hoytidene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/de-bibelske-hoytidene\/","title":{"rendered":"De bibelske h\u00f8ytidene"},"content":{"rendered":"

\"lamb\"<\/a>I tilegg til \u00e5 gi sitt folk en ukentlig hviledag\/Guds dag, gav Bibelens Gud ogs\u00e5 flere <\/span>\"4122752_m<\/a>h\u00f8ytider.<\/span><\/p>\n

1)<\/span> P\u00e5sken\/ de usyrede br\u00f8ds h\u00f8ytid:\u00a0 Den 14 dagen i det bibelske \u00e5ret som begynte mars\/april skulle det slaktes et lam. Lammet skulle spises sammen med usyret br\u00f8d p\u00e5 kvelden samme dag. N\u00e5r solen gikk ned den kvelden finner vi den f\u00f8rste h\u00f8ytidssabbaten i Herrens h\u00f8ytider. I syv dager skulle man spise usyret br\u00f8d og den siste dagen i uken skulle ogs\u00e5 regnes som en h\u00f8ytidssabbat. H\u00f8ytidssabbaten skulle, i tilegg til egne instruksjoner, behandles som den ukentlige sabbat. Det betydde at det ikke var tillat \u00e5 arbeide denne dagen.<\/p>\n

\"7410505_l\"<\/a>P\u00e5ske h\u00f8ytiden var til minne om Israels utvandring fra Egypt. If\u00f8lge j\u00f8dedommen er den siste dagen til minne om da de kom trygt over R\u00f8dehavet.<\/p>\n

Etter den f\u00f8rste sabbaten i de usyrede br\u00f8ds h\u00f8ytid skulle presten vifte med et kornb\u00e5nd ‘fremfor Herren’.
\n\"7844729_m<\/a>
\n2)<\/span> Femti dager etter presten viftet kornb\u00e5ndet kom neste h\u00f8ytid som ble kalt Shavout . I norge i dag kaller vi denne h\u00f8ytiden for pinseh\u00f8ytiden. Den opprinnelige bibelske h\u00f8ytiden hadde en h\u00f8ytidssabbat. Og p\u00e5 denne dagen skulle de feire innh\u00f8stningen. “F\u00f8rste frukt dagen”. Dagen er ogs\u00e5 til minne om da Israel fikk h\u00f8re Bibelens Gud forkynne de ti bud fra Sinai fjellet.<\/p>\n

\"1297341_l\"<\/a>3)<\/span> P\u00e5 h\u00f8sten kom ‘Trompetenes h\u00f8ytid’. En h\u00f8ytidssabbat som varslet inn den neste som heter ‘Den store forsoningsdagen’ eller Yom Kippur. P\u00e5 denne dagen skulle \u00d8verstepresten g\u00e5 hele veien inn til det Aller helligste hvor Paktens ark sto og sprinkle blod over n\u00e5destolen. Dette ritualet blir ikke utf\u00f8rt mer etter tempeltjenesten i Jerusalem sluttet da tempelet ble \u00f8delagt av romerne. Kun i det f\u00f8rste tempelet som ble \u00f8delagt av Babylon hadde de Paktens ark, mens i det andre tempelet hadde de et alter i det aller helligste. Dagen skulle ogs\u00e5 brukes til selvransakelse og ydmyk b\u00f8nn.\"lovhytte_gjennomsiktig_teitstygg<\/a><\/p>\n

4)<\/span> Fem dager etter Yom Kippur kom l\u00f8vhyttefesten som varte i syv dager. Det var kun den f\u00f8rste dagen som var en h\u00f8ytidssabbat. I l\u00f8pet av de syv dagene h\u00f8ytiden varte skulle de bo i l\u00f8vhytter. L\u00f8vhyttene skulle kles med grener fra prektige frukttr\u00e6r og palmegrener. H\u00f8ytiden skulle v\u00e6re en gledens h\u00f8ytid, lys ble tent og takknemmelighet praktisert. H\u00f8ytiden skulle alts\u00e5 minne Israelittene om da de var i \u00f8rkenen i 40 \u00e5r og hvordan Gud tok vare p\u00e5 dem.<\/p>\n

5)<\/span> Rett etter l\u00f8vhyttefesten kom enda en h\u00f8ytidssabbat. P\u00e5 denne dagen blir ofte loven opplest i mange j\u00f8diske forsamlinger. Bibelen gir imidlertidig ingen forklaring p\u00e5 hva denne dagen skulle v\u00e6re til minne om. Siden den er den syvende av hele syv h\u00f8ytidssabbater tenker flere at den kan ha med en avsluttning av h\u00f8ytidssyklusen.<\/p>\n

Oppsummering:<\/strong><\/p>\n

P\u00e5sken (Noen timer)<\/p>\n

Usyredebr\u00f8ds h\u00f8ytid (7 dager)
\nF\u00f8rstegr\u00f8dens h\u00f8ytid (etter sabbaten\/h\u00f8ytidssabbaten i de usyredebr\u00f8ds h\u00f8ytid.) 1 dag.<\/p>\n

Pinse (1 Dag)<\/p>\n

Trompetenes h\u00f8ytid (1 Dag)<\/p>\n

Den store forsoningsdagen (1 Dag)<\/p>\n

L\u00f8vhyttefesten (7 Dager)<\/p>\n

Den \u00e5ttende dagen (1 Dag)<\/p>\n

I Bibelen kan vi senere lese om en h\u00f8ytid som legges til av folket, men som ikke Gud selv har lovbestemt. Purim festen er til minne om da Gud reddet j\u00f8dene under det Medo Persiske riket. En j\u00f8disk kvinne ved navn Esther blir dronning og avsl\u00f8rer et komplott mot j\u00f8dene som vil ende med masseutryddelse. Hun tar mot til seg og kontakter kongen i fare for sitt liv. Resultatet av dette og folkets b\u00f8nn leder da til at kongen gir en ny befaling om at j\u00f8dene kan forsvare seg. Dette ender da med seier for j\u00f8dene.<\/p>\n

Endringer av den kristne kirke.<\/span>
\nI dag holdes b\u00e5de p\u00e5ske og pinse av de kristne. De handre h\u00f8ytidene er forkastet. Tradisjonene som opprinnelig er knyttet til p\u00e5sken og pinsen er ogs\u00e5 i stor grad fjernet. Veldig mange kristne har blandet en annen tradisjon inn i p\u00e5ske feiringen som p\u00e5skeharen, p\u00e5skeegg o.l.
\nOgs\u00e5 datoen for n\u00e5r p\u00e5sken faller er endret av bl.a den katolske kirke i det f\u00f8rste \u00e5rhundre. Den j\u00f8diske p\u00e5sken kan ende p\u00e5 forskjellige dager v\u00e6rt \u00e5r (p\u00e5 den gregorianske kalender men ikke den bibelske), mens den katolske ble satt opp slik at den endte p\u00e5 samme dager v\u00e6rt \u00e5r (p\u00e5 den gregorianske ikke den bibelske). Fremfor den f\u00f8rste og siste dag som sabbatsh\u00f8ytid har kirken utnevnt andre dager hellige istedenfor. Skj\u00e6rtorsdag, langfredag, 1 p\u00e5skedag og 2 p\u00e5skedag. Det er verdt \u00e5 merke seg at sabbaten i mellom disse fire h\u00f8ytidene ofte er blitt handelsdagen i p\u00e5sken. P\u00e5 den m\u00e5ten blir dagen Gud selv har helliggjordt en handledag, mens de dagene som ble bestemt \u00e5 v\u00e6re helligdager av kirken kommer isteden for Guds tider.<\/p>\n

H\u00f8ytidenes symbolikk.<\/span>
\nI f\u00f8lge Paulus var h\u00f8ytidene symbolske og pekte p\u00e5 Kristus og Hans oppgaver.<\/p>\n

Hvordan man regnet seg frem til h\u00f8ytidene p\u00e5 Bibelsk tid.<\/span>
\nN\u00e5r det f\u00f8rste kornet var modent p\u00e5 v\u00e5ren skulle man vente til man s\u00e5 f\u00f8rste glimt av ny-m\u00e5nen. Denne dagen var da regnet som den f\u00f8rste dagen i \u00e5ret. P\u00e5sken landet deretter 14 dager inn i denne m\u00e5neden. Karaitt j\u00f8dene, en del Messiaske milj\u00f8er og enkelte Adventist lek-folk bruker enda denne metoden og venter med \u00e5 datere ny \u00e5ret til de har sett kornet og ny-m\u00e5nen. Jahovas vitne bruker en lignende utregning for \u00e5 komme frem til sin p\u00e5ske hvor de feirer nattverd.<\/p>\n

Debatt mellom j\u00f8der.<\/span>
\nKaraitt j\u00f8dene mener viftingen av kornb\u00e5ndet i p\u00e5sken skulle skje etter den ukentlige sabbaten, mens resten av j\u00f8dene mener dette skulle skje dagen etter h\u00f8ytidssabbaten. Dette gj\u00f8r at Pinsen lander p\u00e5 to forskjellige datoer da man skulle telle 50 dager fra denne dagen for \u00e5 komme til Pinsefesten.<\/p>\n

De fleste kristne f\u00f8lger den kirkelige ordningen, mens et mindretall (messianske, et mindretall av adventister og andre kristne) holder de bibelske sabbatene til minne om b\u00e5de den gamletestamentlige historie og oppfyllelsen i Jesu liv. H\u00f8ytiden har da hovedfokus p\u00e5 Jesus som b\u00e5de offer og \u00f8versteprest.<\/p>\n

Den bibelske tid begynner alltid fra solnedgang og til solnedgang. <\/span><\/p>\n

Dagens verdslige metode er \u00e5 regne en dato fra midnatt til midnatt.<\/span><\/p>\n

LES MER OM DE BIBELSKE H\u00d8YTIDENE I BIBEL MUSEUMS BOK (GRATIS) HER:\u00a0 JESU H\u00d8YTIDER<\/a><\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I tilegg til \u00e5 gi sitt folk en ukentlig hviledag\/Guds dag, gav Bibelens Gud ogs\u00e5 flere h\u00f8ytider. 1) P\u00e5sken\/ de usyrede br\u00f8ds h\u00f8ytid:\u00a0 Den 14 dagen i det bibelske \u00e5ret som begynte mars\/april skulle det slaktes et lam. Lammet skulle spises sammen med usyret br\u00f8d p\u00e5 kvelden samme dag. N\u00e5r solen gikk ned den kvelden […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2919,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"video","meta":{"footnotes":""},"categories":[620,24,3],"tags":[],"class_list":{"0":"post-765","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-video","5":"has-post-thumbnail","7":"category-bibelsk-kalender","8":"category-hoytider","9":"category-loven","10":"post_format-post-format-video"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/765","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=765"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/765\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2918,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/765\/revisions\/2918"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2919"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=765"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=765"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=765"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}