{"id":711,"date":"2013-11-08T10:21:03","date_gmt":"2013-11-08T10:21:03","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=711"},"modified":"2017-10-24T16:18:18","modified_gmt":"2017-10-24T16:18:18","slug":"de-ti-bud","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/de-ti-bud\/","title":{"rendered":"DE TI BUD"},"content":{"rendered":"

[ezcol_1half]Gud kalte Moses p\u00e5 p\u00e5 Sinai fjellet hvor Han skrev ti bud p\u00e5 to stentavler. Til tross for at de ti bud oftes er tegnet p\u00e5 fremsiden, st\u00e5r det i Bibelen at det ble skrevet p\u00e5 begge sider av steinene. (2.Mos.32:15) Dette kan indikere at selv om det var stentavler at de var satt sammen som en firesidig bok. Det f\u00f8rste settet knuste Moses da folket hadde forbrutt seg mot loven og laget en gullkalv. Deretter gikk Moses opp p\u00e5 fjellet igjen og fikk et nytt sett tavler.<\/span>
\n De fire f\u00f8rste budene omhandlet menneskers trosskap mot Gud som sin skaper og konge. De seks neste budene omhandlet medmenneskelige relasjoner og menneskenes plikt ovenfor sin neste.<\/span>
\n I b\u00e5de det gamle testamentet og det nye ble disse budene oppsummert som to bud: “Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel .. .Du skal elske din n\u00e6ste som dig selv” (5.Mos.6:5; 3Mos.19:18; Matt.22:37-39)<\/span>[\/ezcol_1half] [ezcol_1half_end]<\/p>\n

\"C06-027\"<\/a>\"C06-031\"<\/a>\"C06-028\"<\/a>[\/ezcol_1half_end]<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Konflikter rundt de ti bud<\/span><\/p>\n

De ti bud blir vanligvis beskrevet p\u00e5 to forskjellige m\u00e5ter. Den ene er en direkte gjentagelse av den Bibelske beskrevet i 2 mosebok kapittel 20. Den andre er en tradisjonell utgave som kristne i \u00e5rhundrene etter Kristus gjorde endringer p\u00e5. Den katolske kirke har fremmet det andre versjonen hvor det andre budet er fjernet, det fjerde flyttet til det tredje og blitt forkortet og det siste budet delt opp i to slik at det fremdeles er 10 bud. Denne endringen har skapt mye konflikter mellom de forskjellige kristne grupperinger. I den m\u00f8rke middelalderen f\u00f8rte det ofte til b\u00f8ter og straff hvis man valgte \u00e5 f\u00f8lge den Bibelske loven fremfor den endrede. De som ikke godkjente pavens endringer ble sett p\u00e5 som oppr\u00f8rere mot den da annerkjente kristne autoritet. P\u00e5 grunn av den katolske kirkes makt og forbindelser til Europas kongehus og regenter opplevde mange forf\u00f8lgelser. Konflikten gjaldt ofte netopp de bud som det var gjordt endringer p\u00e5. At sabbaten, den syvende dag i uken, skulle helligholdes p\u00e5 en s\u00f8ndag, den f\u00f8rste dag i uken. Og bruken av statuer og bilder i tilbedelsen.
\nSelv i Norge p\u00e5 16 -tallet er det nedtegnet hvordan de som lot v\u00e6r \u00e5 arbeide p\u00e5 den bibelske sabbaten fikk b\u00f8ter. Dette var da Norge var under katolsk innflytelse. Selvom protestantismen br\u00f8t med pavekirken fortsatte de \u00e5 holde den endrede loven fremfor den bibelske. Problemet for de som holdt den opprinnelige loven fortsatte helt til 60-tallet hvor det var skole p\u00e5 l\u00f8rdagen (den bibelske helligdagen). Mange elever i Norge mistet dermed undervisning og muligheten til \u00e5 best\u00e5 pr\u00f8ver som ble holdt p\u00e5 Sabbaten. I 1972 gjorde Norge som resten av Europa og endret ukedagene i kalenderen. Opptil 1971 var l\u00f8rdagen alltid sist som den syvende dag i kalenderen, men n\u00e5 ble s\u00f8ndagen plassert som den siste dag i uken. Deretter s\u00e5 det ut til at sabbatsholderne n\u00e5 holdt den skjette dag.\u00a0 Land som USA bruker fortsatt det opprinnelige oppsettet med l\u00f8rdag som syvende dag i deres kalendere. P\u00e5 grunn av denne endringen av ukedag-oppsettet, og manglende historie-undervisning om teamet, tror mange av de siste generasjoner at s\u00f8ndagen virkelig er den syvende dag.
\nBlant de st\u00f8rste kirkesamfunn i verden i dag er katolisismen og adventismen. Katolikkene fortsetter \u00e5 respektere den endrede loven og adventistene helligholder sabbaten slik den er nedtegnet i Bibelen. Det er millioner av sabbatsholdende kristne p\u00e5 verdens-basis. I mange Afrikanske land er det nettopp adventister og katolikker som er de store motstridende kristne rettninger. Adventistsamfunnet er det st\u00f8rste kirkesamfunnet p\u00e5 verdensbasis som holder den bibelske sabbaten. I tilegg er syvende-dags babtister, en del av de messianske j\u00f8der og frittst\u00e5ende grupper som ogs\u00e5 helligholder den uendrede sabbaten. World Wide church of God holdt opprinnelig den syvende dags sabbat men ledelsen besluttet \u00e5 g\u00e5 over til s\u00f8ndagen hvilket resulterte i at trossamfunnet ble splittet i to. En stor del av bevegelsen nektet \u00e5 f\u00f8lge sine ledere og fortsetter \u00e5 helligholde den bibelske sabbat. Den st\u00f8rste gruppen ikke-kristne som holder den bibelske sabbaten er j\u00f8dene. I tilegg er det muslimer i noen omr\u00e5der i Midt-\u00d8sten som har tradisjon \u00e5 hvile p\u00e5 den bibelske sabbat.<\/p>\n

De nye pinse og tros-bevegelsene har p\u00e5 sin side lagt frem teorien at denne loven, iallefall det 2 og 4 bud, ikke lenger m\u00e5 holdes. Jahovas vitner f\u00f8lger denne oppfattningen og hevder \u00e5 regne alle dager som hellig. Likevel har de gudstjeneste p\u00e5 s\u00f8ndag. B\u00e5de Jahovas vitne og mormonerne anser ikke paven som en kristen autoritet, men har likevel valgt \u00e5 holde seg til loven kirken endret fremfor den opprinnelige. Dette til tross for at de i likehet med mange protestantiske kirkesamfunn tidligere ans\u00e5 paven som en antikrist (En som har gitt seg selv en gudelignende autoritet). Jahovas vitne f\u00f8lger likevel det andre bud om \u00e5 ikke ha gudebilder og ignorer kun det fjerde bud.<\/p>\n

Debatten om de ti bud fortsatt skal overholdes eller ikke, p\u00e5g\u00e5r for fullt. Noen mener det er urimlig \u00e5 hevde at alle budene skal overholdes fremfor to av dem. Noen mener ogs\u00e5 at det strider mot Bibelens klare ord at mennesker skal kunne gj\u00f8re endringer p\u00e5 Guds lov og at kun Gud selv har myndighet til dette. Selvom en endring er ment til \u00e5 \u00e6re Jesus er det ikke sikkert Han blir \u00e6ret av det.
\nAndre mener Jesus holdt budene for menneskene slik at de kunne slippe. Til tross for debatten er det ingen som mener at det er tilatt \u00e5 stjele, drepe, misunne og slik videre. Det er som oftes kun sabbatsbudet som endres til s\u00f8ndag eller oppheves.<\/p>\n

[ezcol_1half]\"25115_386674301966_317538416966_4791983_3221354_n\"<\/a>En mann holder de ti bud i Washington[\/ezcol_1half] [ezcol_1half_end]\"26026_381493196966_317538416966_4782790_6354753_n\"<\/a>Den katolske varianten som ogs\u00e5 kan brukes av mange protestanter er her satt opp som en steinst\u00f8tte[\/ezcol_1half_end]<\/p>\n

 <\/p>\n

[ezcol_1half]\"26231_404522391966_317538416966_4898325_6932301_n\"P\u00e5 denne amerikanske st\u00f8tten st\u00e5r de opprinnelige ti bud slik de er beskrevet i Bibelen. Det andre bud og det fjerde er likevel forkortet.[\/ezcol_1half] [ezcol_1half_end]\"26026_381541366966_317538416966_4783053_1623108_n\"<\/a><\/p>\n

En forkortet versjon av de ti bud, men riktig rekkef\u00f8lge.[\/ezcol_1half_end]<\/p>\n

 <\/p>\n

Les mer om konfliktene mellom de kristne grupperinger n\u00e5r det gjelder Guds lov p\u00e5: WWW.KIRKEHISTORIE.NO<\/span><\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

kljklj<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

[ezcol_1half]Gud kalte Moses p\u00e5 p\u00e5 Sinai fjellet hvor Han skrev ti bud p\u00e5 to stentavler. Til tross for at de ti bud oftes er tegnet p\u00e5 fremsiden, st\u00e5r det i Bibelen at det ble skrevet p\u00e5 begge sider av steinene. (2.Mos.32:15) Dette kan indikere at selv om det var stentavler at de var satt sammen […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1326,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[26,3],"tags":[],"class_list":{"0":"post-711","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-de-ti-bud","8":"category-loven"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/711","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=711"}],"version-history":[{"count":22,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/711\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1327,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/711\/revisions\/1327"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1326"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=711"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=711"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=711"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}