{"id":63,"date":"2013-10-29T22:19:34","date_gmt":"2013-10-29T22:19:34","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=63"},"modified":"2023-01-31T12:48:01","modified_gmt":"2023-01-31T12:48:01","slug":"josef-geniet-imhotep","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/josef-geniet-imhotep\/","title":{"rendered":"JOSEF &#8211; GENIET IMHOTEP"},"content":{"rendered":"<figure id=\"attachment_64\" aria-describedby=\"caption-attachment-64\" style=\"width: 254px\" class=\"wp-caption alignright\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/josef.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-64\" style=\"margin: 15px;\" title=\"Statue av Imhotep\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/josef-254x300.jpg\" alt=\"josef\" width=\"254\" height=\"300\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-64\" class=\"wp-caption-text\">Statue av Imhotep<\/figcaption><\/figure>\n<p>Imhotep er beskrevet som opphavet til Egypts sivilisasjon, og en av de st\u00f8rste menn i oldtiden. Men han var ikke en egypter&#8230;<\/p>\n<p>Hollywoods tolkning av Imouthes eller Imhotep ligger s\u00e5 langt fra virkeligheten som det er mulig \u00e5 komme, skriver tidskriftet Levende historie. I de to filmene om mumien Imhotep, blir han framstilt som en grusom skikkelse, og en person som ble sveket i en kj\u00e6rlighetshistorie hvor han var involvert med Faraos hustru.<\/p>\n<p>Den historiske Imhotep, blir av forfatteren John Ray, beskrevet som det f\u00f8rste geniet som er omtalt i historien. Andre har skild-ret ham som sivilisasjonens far, fordi han regnes som opphavet til Egypts sivilisasjon. Han blir betraktet som den f\u00f8rste arkitekt og den fremste legen i oldtiden. Ja st\u00f8rre enn Hippokrates. Han var uten tvil en uvanlig skikkelse, selv om han var et vanlig menneske utenom den faraoniske slekt. Han ble gjort til den \u00f8verste i Egypt nest etter farao, og senere guddommeliggjort av grekerne som medisinens og litteraturens Gud.<br \/>\nDenne mannen blir ogs\u00e5 av noen beskrevet som en supermann i kunnskap, vitenskap og kunst. Noen har ogs\u00e5 kalt Imhotep egyptens Leonardo da Vinci.<\/p>\n<p>Alle disse hengivne ordene til \u201dguden\u201d Imhotep, foreviget i mange innskripsjoner, var grunnen til at alle trodde han kun var en mytisk person som aldri hadde eksistert. Stor var derfor overraskelsen da funnet av innskripsjoner fra det tredje dynasti viser at han var h\u00f8yst levende og fungerte p\u00e5 Farao Djosers tid.<\/p>\n<p>Men hvem var Imhotep egentlig? Han var ved siden av \u00e5 v\u00e6re lege, ogs\u00e5 matematiker, forfatter og astronom. Han er ogs\u00e5 kjent som en stor arkitekt i historien. Han regnes som oppfinner av pyramidene, og var den f\u00f8rste som bygget med stein og han skrev en instruksjonsbok om temaet. Denne manualen dannet grunnlag for de neste pyramidene. Han har med sikkerhet bygget verdens f\u00f8rste pyramide og trolig har han levd og v\u00e6rt r\u00e5dgiver under byggingen av Kheops-pyramiden.<\/p>\n<p>Hieroglyfen med hans navn er symbolisert med en stein med en papyrusrull og b\u00e5nd rundt. Han er vanligvis avbildet med en papyrus p\u00e5 fanget. I f\u00f8lge greske kilder, ble han sett p\u00e5 som den f\u00f8rste store legen i historien. Ja s\u00e5 stor var han at de guddom-meliggjorde han i ca. 525 BC. Men i hans samtid er det registrert at han ikke en gang var i familie med Farao. Den guddommelige statusen kom senere. Da ble det bygget templer til hans \u00e6re over hele Egypt. Selv opp til romersk tid ble han \u00e6ret av b\u00e5de keiser Tiberius og keiser Claudius.<br \/>\nHan var ogs\u00e5 forfatter av visdomsord som til forveksling ligner p\u00e5 mange av Salomos ordspr\u00e5k. P\u00e5 senere gravinnskrip-sjoner, kan man lese at andre lenge leste og studerte hans ordspr\u00e5k. Mange egyptere kopierte ogs\u00e5 hans visdomsord. Imhotep er ogs\u00e5 forfatter av en bok om Gud (nevnes flere steder). Denne boken er g\u00e5tt tapt og beskrives derfor som boken om gud fra Heliopolis. En annen innskripsjon viser at han var forfatter av en bok om juridiske dommer, og han skrev om forutsigelser. En innskripsjon sier at han er anerkjent av hele verden som skriftens mester. En litteraturens gud, sier grekeren Nechautis, som mener at hans b\u00f8ker b\u00f8r oversettes til gresk.<\/p>\n<p>Farao p\u00e5 hans tid satte ham ogs\u00e5 h\u00f8yt. Han fikk tillit og store oppgaver pga sin dyktighet og allsidighet. Han ble Faraos h\u00f8yeste embetsmann sier innskripsjonene, og fungerte som en slags statsminister, finansminister, innenriksminister og president i samme person. I tillegg satte Farao ham som administrator av sitt store palass. Alle hans funksjoner kan leses p\u00e5 statuen av Farao Djoser i Egypts museum.<\/p>\n<p>S\u00e5 hvorfor skriver vi om denne fantastiske egypteren i Mens Vi Venter? Som de fleste kanskje allerede har forst\u00e5tt, begynner vi \u00e5 n\u00e6rme oss kjennetegnene p\u00e5 en velkjent person i Bibelen. Som Imhotep var han ogs\u00e5 oppnevnt som den h\u00f8yeste i riket nest etter Farao, og han ble satt over hele Faraos hus. Se 1.Mos. 41:41-46 og Salm 105:21: Han satte ham til herre over sitt hus og hersker over hele sin eiendom. Som Imhotep l\u00e6rte han egypterne visdom: s\u00e5 han kunne binde hans fyrster etter behag, og l\u00e6re de eldste visdom. Salm 105:22.<br \/>\nMen kan vi finne flere kjennetegn som stemmer med Israels favoritts\u00f8nn, Josef?<\/p>\n<p>P\u00e5 en stor stein i Suheil er det funnet en spennende innskripsjon som omtaler en spesiell hendelse i Farao Djosers tid som regent. Han satt p\u00e5 sin trone og var full av bekymring, hvorfor? Han opplever syv magre \u00e5r og syv fete \u00e5r. Og hvem r\u00e5dsp\u00f8r han under denne prosessen? Han r\u00e5dsp\u00f8r Imhotep. Imhotep svarer at han trenger ledelse fra han som styrer fuglefangernettet. Slik omtaler ogs\u00e5 Gud seg overfor egypterne i Esek.32:3.<\/p>\n<p>\u00ab..s\u00e5 han kunne binde hans fyrster etter behag, og l\u00e6re de eldste visdom\u00bb (Sal.105,22)<br \/>\nFarao sp\u00f8r etter hvem Gud er. Innskripsjonen er en p\u00e5minnelse fra et senere presteskap om at de har avtaler fra den tid om at de ikke skal p\u00e5legges \u00e5 betale skatt. Dette stemmer ogs\u00e5 med Josefs forordninger i Bibelen; Josef fastsatte en lov for hele landet Egypt, helt til denne dag, at Farao skulle ha en femtedel. Bare prestenes jord var unntatt\u2026.1.Mos.47:26. Over 1000 \u00e5r senere, finner alts\u00e5 presteskapet grunn til \u00e5 minne om dette i innskripsjonen.<br \/>\nSelv om de fete og magre \u00e5rene er nevnt i motsatt rekkef\u00f8lge, m\u00e5 man regne med at enten er det fordi det er skrevet s\u00e5 lenge etter, eller det skyldes en skrivem\u00e5te fra presteskapets side. Likheten med historien til Josef er likevel sl\u00e5ende. Disse syv \u00e5r med hungersn\u00f8d er nevnt p\u00e5 tre andre innskripsjoner i Egypt; P\u00e5 \u00f8ya Philea, I Dendera og i Edfu. Farao f\u00e5r vite om hungersn\u00f8den i en dr\u00f8m av guden Khnoum (=den egyptiske guden som skapte de to f\u00f8rste menneskene av leire og som var usynlig). I f\u00f8lge presteskapet under Ptolemeus, gjeninnsatte Imhotep denne guden i Egypt. Forklaringen kan v\u00e6re at Josef fors\u00f8kte \u00e5 gjeninnsette hebreernes Gud, Skaperen, i Egypt, men at egypterne i sin polytheisme godtok Israels Gud under deres eget navn, sammen med sine mange andre guder. Det samme var tilfelle med den egyptiske guden Ptah. Han som var arkitekten bak universet. Den enest\u00e5ende Gud. Han som skapte menneskene. Imhotep blir kalt Ptahs s\u00f8nn. Slik identifiserte de Imhoteps Gud gjennom sine egne guder. Skaperguden ble splittet opp i flere guder.<br \/>\nP\u00e5 denne steinen er Imhotep identifisert som en r\u00e5dgiver fra Gud, under den 7 \u00e5r lange hungersn\u00f8den som rammet Egypt.<\/p>\n<p>I Sakkara bygget Imhotep elleve store kornkamre som enn\u00e5 st\u00e5r der. Han er ogs\u00e5 nevnt i Hatshepsuts tempel som; den som var instruert i \u00e5 kunne alle m\u00e5lemetoder for \u00e5 veie\/m\u00e5le korn. Han stanser effekten av en hungersn\u00f8d. Han er utdannet i veltalenhet. Og han er veldig skolert i Guds Ord. Dette passer med Josef som h\u00e5nd i hanske.<\/p>\n<p>Imhotep trodde p\u00e5 bare en Gud sier kild-ene. Selv kalte han denne Gud for El. El eller Elyah kaller ogs\u00e5 Gud seg selv flere steder i Bibelen. Det er entallsordet for Elohim. Det var ogs\u00e5 dette navnet Jesus ropte fra korset, da de som sto omkring trodde at han ropte p\u00e5 profeten Elia.<\/p>\n<p>\u00abVi kan ikke annet enn \u00e5 hevde at Imhotep m\u00e5 ha v\u00e6rt en lynende intelligent medisinsk forsker og lege..<\/p>\n<p>Men hvorfor het han Imhotep? Det finnes flere tolkninger til dette ordet. Han som kommer med fred er et av dem. En annen tolkning er rett og slett at det er en egyptisk skrivem\u00e5te for Josef. P\u00e5 hebraisk uttales navnet Yehoseph, stavet IHOSEP i Salm.81:6. P\u00e5 en gravinnskripsjon (Unas), er Imhoteps navn stavet IHOTEP (M er borte). Da er det kun \u00e8n bokstav som er ulik, og endringen er mindre enn omskrivninger brukt helt opp til v\u00e5r tid, for eksempel Karl som blir Charles p\u00e5 engelsk. Dette kan v\u00e6re en mulig forklaring p\u00e5 navnet Imhotep.<\/p>\n<p>Imhotep var ikke Farao Djosers nestkommanderende f\u00f8r sent i hans regjeringstid. Tidligere innskripsjoner tyder p\u00e5 dette. Dette samstemmer ogs\u00e5 med Bibelens historie om at Josef kom til p\u00e5 et senere tidspunkt.<\/p>\n<p>Imhoteps grav er trolig funnet i Sakkara, n\u00e6r trappepyramiden. Det var hit grekerne kom for \u00e5 bli helbredet. I graven fant man avtrykk etter signetringen til Djoser! Hva sier Bibelen: Farao tok signetringen sin av h\u00e5nden og satte den p\u00e5 h\u00e5nden til Josef.<br \/>\nSarkofagen var for \u00f8vrig tom. Bibelen sier at israelittene tok Josefs ben med seg da de utvandret og begravde ham i Sikem. Det var for \u00f8vrig ingen innskripsjoner p\u00e5 veggene i graven.<br \/>\n1.Mos.41:42.<\/p>\n<p>N\u00e6r Sakkara har man ogs\u00e5 funnet restene etter et tidligere tempel for Imhotep. Det ble \u00f8delagt f\u00f8rst ved den tiden man bygget citadellet i Kairo. Da tok man steiner fra templet og brukte dem. Det interessante med dette templet, er at det ble kalt Josefs fengsel, Siggen Yossuuf.<\/p>\n<p>Kilder beskriver ogs\u00e5 Imhotep som arvefyrste, selv om han ikke var av Faraos \u00e6tt og arving til Egypts trone. Men i Kanaan oppgis Abraham \u00e5 v\u00e6re fyrste. Det var ogs\u00e5 hans etterkommere Isak, Jakob og Josef som arvet f\u00f8rstef\u00f8dselsretten.<\/p>\n<p>Bibelen omtaler ikke Josef som lege, men nevner at han hadde leger under seg; Josef b\u00f8d tjenerne sine, de som var leger, \u00e5 balsamere sin far.1.Mos.50:2.<br \/>\nDen utenombibelske historien forteller at Imhotep hadde visdom om hvordan man kunne unng\u00e5 fluer, rotter og skorpioner. Og det sies at han hadde behandling for over 200 lidelser og skader. Leger i dag er forundret over hans kunneskap. Les kommentarer fra professor Kamel Hussein:<\/p>\n<p>\u201dFra en medisinsk papyrussamling omtaler Imhotep diagnoser og behandling av en rekke lidelser og gir hvert kasus et nummer. Ang\u00e5ende behandlingen av et brukket neseben, kan vi lese: Hvis du unders\u00f8ker en mann som har brukket nesens faste struktur, vil nesen ofte v\u00e6re vridd ut av fasong og det er en neddypning i den. P\u00e5 oversiden vil det v\u00e6re en hevelse samtidig som den skadde bl\u00f8r fra nesens \u00e5pninger. F\u00f8rst m\u00e5 nese\u00e5pningene renses med plugger av lint\u00f8y. Etterp\u00e5 skal to lint\u00f8yplugger, som er gjennomtrukket av fett, plasseres i hvert nesebor. Deretter skal du stive opp nesen med to sm\u00e5 ruller av lin, slik at nesen holdes fast og bevarer sin fasong. Det er lett \u00e5 observere at selv i dag har en lege lite \u00e5 legge til i denne behandlingen. Hva mer enn dette gj\u00f8r vi med et brukket neseben? Vi renser nesen og fjerner st\u00f8rknet blod. Vi setter nesebenet i riktig fasong, og plasserer gasbind som er gjennomstenket med vaselin i neseborene.<\/p>\n<p>Papyrusbeskrivelsene av blodsystemet og blodsirkulasjonen i Imhoteps medisinske papyrus, er utrolig riktig omtalt, n\u00e5r vi tar i betraktning tiden da det var skrevet. M\u00e5ten han beskriver blod\u00e5rene som kanaler og hjertet som en pumpe, som leder blod til hvert lem og organ i kroppen, demonstrerer hans kunnskap om fysiologiske funksjoner og anatomi, og denne viten er uten tvil hentet fra grundig utf\u00f8rte diseksjoner og obduksjoner. Han tok ogs\u00e5 pulsen p\u00e5 sine pasienter for \u00e5 registrere hjertefunksjonen. Kasus nr. 30 i hans papyrus, omtaler behandlingen av en leddskade, og er like riktig og omfattende som det en lege ville forskrive i dag.<\/p>\n<p>Noen av Imhoteps unders\u00f8kelsesmetoder er utrolig moderne. Han stiller pasienten en rekke rett p\u00e5 sak sp\u00f8rsm\u00e5l, for \u00e5 f\u00e5 kjennskap til hvordan skaden eller sykdommen begynte og hvordan sykdomsforl\u00f8pet har utviklet seg. Det er tydelig at Imhotep besitter mye erfaring og gjenkjenner ulike symptomer. Han ber pasienten bevege lemmer og nakke, for \u00e5 kunne lokalisere indre skader. De blir bedt om \u00e5 b\u00f8ye hodet forsiktig i alle retninger og han palpaterer rundt synlige skader for \u00e5 registrere indre uregelmessigheter. Imhotep kunne sy s\u00e5rskader og beskriver detaljert hvordan betente s\u00e5r m\u00e5 renses og holdes rene med olje og honning.<\/p>\n<p>Vi kan ikke annet enn \u00e5 hevde at Imhotep m\u00e5 ha v\u00e6rt en lynende intelligent medisinsk forsker og lege. Vi kan ogs\u00e5 observere at den mye senere greske medisinske kunnskapen var fattig, un\u00f8yaktig, overfladisk og preget av overtro og filosofiske ideeer, som for eksempel den banale teorien om de fire kroppsveskenes innflytelse p\u00e5 mentalitet og personlighet.\u201d<\/p>\n<p>Men det var ikke bare fysiske lidelser Imhotep var opptatt av. Han skrev ogs\u00e5 om problemer folk hadde i dagliglivet. Han hadde sitt eget presteskap i Memphis, og han ble regnet for \u00e5 v\u00e6re et mellomledd mellom Gud og mennesker. Grekerne p\u00e5sto at han kom til dem i dr\u00f8mmene og fortalte hvordan de skulle helbrede sine sykdommer. Alt dette er selvf\u00f8lgelig overtro skapt av mennesker som alltid har en tendens til \u00e5 ville dyrke mektige forfedre og andre store mennesker som har levd. Men Josef og dr\u00f8mmer? Jo det var jo hans kjennetegn fra han var en liten gutt.<\/p>\n<p>P\u00e5 en eller annen m\u00e5te har han ogs\u00e5 bidratt til \u00e5 hjelpe flere barnl\u00f8se i Egypt (kanskje kunnskap fra sin mor Rakel?). I alle fall ble han for egypterne en gud for de barnl\u00f8se. Helt opp til den greske Farao Ptolemeus V som takker Imhotep for sin s\u00f8nn. Mange andre konger gjorde det samme f\u00f8r ham.<\/p>\n<p>Imhoteps astronomiske kunnskaper (som ogs\u00e5 hans oldefar Abraham etter historien var i besittelse av) er ogs\u00e5 nedfelt i innskripsjoner. Det blir da ogs\u00e5 fortalt at han hadde disse kunnskaper fra f\u00f8r det gamle Egypt eksisterte, og da spesielt kunnskapen om veien til stjernene (eller stjernenes baner?). I Dendera-tempelet kan vi lese at Imhotep kjente til stjernenes bevegelser! Dette er ogs\u00e5 noe av grunnen til at mange tror at han ogs\u00e5 er arkitekten bak Cheops-pyramiden.<br \/>\nTil venstre: Imhotep p\u00e5 en av de mange sm\u00e5 statuer laget av ham lenge etter hans d\u00f8d. Han ble 110 \u00e5r gammel. Det ble ogs\u00e5 den bibelske person som Imhotep er identifisert med i artikkelen.<\/p>\n<p>Han brakte ogs\u00e5 til Egypt forst\u00e5elsen av evig liv og en oppstandelse, men som vi ser av senere praksis og innskripsjoner, ble ogs\u00e5 denne kunnskapen forvridd og \u00f8delagt av egypterne. \u201dDe har f\u00f8rt Egypt vill\u201d sier Herren i Jes.19:13. Han vil derfor knuse st\u00f8ttene i solens hus, On, (Heliopolis).<\/p>\n<p>Det er sv\u00e6rt f\u00e5 orginale bilder av Imhotep som er bevart. Man tror at grunnen til dette er at han var en sv\u00e6rt ydmyk person. P\u00e5 tross av den store \u00e6re han ble vist, nektet han alltid \u00e5 bli behandlet som en gud og motta noen form for tilbedelse, sier opptegnelsene om han. Bildene av ham viser alltid en skriver som sitter p\u00e5 en vanlig stol uten noe luksuri\u00f8st rundt seg. Presteskapet i Egypt fortalte den greske Solon at Imhotep aldri var stolt eller selvsentrert, men alltid opptatt av sitt arbeid.<\/p>\n<p>En kilde sier ogs\u00e5 at Imhotep hadde elleve br\u00f8dre.<\/p>\n<p>Vi har i denne artikkelen sammenlignet Imhotep med Josef. Noen av indikasjonene er klare, andre er forvansket av mange\u00e5rig egyptisk, mytologisk historie. Men vi bekrevet en rekke kjennetegn. Til sammen levner det liten tvil. Det eneste springene punkt er dateringen av Josef og av Imhotep. F\u00e5 er klar over hvor store uenigheter det finnes omkring tidfestelsen av de ulike dynastier i Egypt. I dag er det de f\u00e6rreste som tror at Faraoene, man finner opptegnet, kom etter hverandre. I lange perioder var det flere dynastier som hersket samtidig i ulike omr\u00e5der av Egypt. Kronprinser og medregenter regnet sin regjeringsstid mens de var konger samtidig med sine fedre osv. P\u00e5 den m\u00e5ten kan tid forkortes, og bitene passer bedre sammen. N\u00e5r s\u00e5 mye annet stemmer med historien til Josef, er det bare et tidssp\u00f8rm\u00e5l f\u00f8r den siste biten er p\u00e5 plass.<br \/>\n<em>Kilder: Ed Metzler:Discovering the israelite identity of the pyramid builders<\/em><br \/>\n<em>Tidskriftet Levende historie 2003<\/em><br \/>\n<em>www.eoa.org.eg\/oldest.htm<\/em><\/p>\n<p><em>Hobsen: Exploring the world of the faraoes<\/em><br \/>\n<em>K\u00f6neman: Egypt, Faraoenes verden<\/em><br \/>\n<em>www.historel.net<\/em><br \/>\n<em>www. Crystalinks.com<\/em><br \/>\n<em>www.anchorstone.com<\/em><br \/>\n<em>www.home.online.no\/^^^elpeder\/imhotep.htm<\/em><br \/>\n<em>barukmedia.com\/newpage44.htm<\/em><br \/>\n<em>www.angelfire.com<\/em><br \/>\n<em>Shaw and Nicholson:British museum dictionary of ancient Egypt.<\/em><br \/>\n<em>EHB<\/em><\/p>\n<figure id=\"attachment_71\" aria-describedby=\"caption-attachment-71\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/2fgdgd.gif\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-71  \" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/2fgdgd-300x206.gif\" alt=\"2fgdgd\" width=\"300\" height=\"206\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-71\" class=\"wp-caption-text\">Trappepyramiden i Sakkara, en av minnesmerkene etter Imhotep. Like ved pyramiden er det ogs\u00e5 funnet 11 store kamre som ikke kan ha v\u00e6rt brukt til noe annet enn korn.<\/figcaption><\/figure>\n<figure id=\"attachment_391\" aria-describedby=\"caption-attachment-391\" style=\"width: 494px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/imhotepstele.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-391 \" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/imhotepstele.jpg\" alt=\"imhotepstele\" width=\"494\" height=\"153\" srcset=\"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/imhotepstele.jpg 494w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/imhotepstele-300x93.jpg 300w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/imhotepstele-150x46.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 494px) 100vw, 494px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-391\" class=\"wp-caption-text\">Da denne innskripsjonen ble funnet, forsto egyptologene at Imhotep ikke bare var en myte. Her listes opp alle hans funksjoner under farao Djoser.<\/figcaption><\/figure>\n<figure id=\"attachment_392\" aria-describedby=\"caption-attachment-392\" style=\"width: 470px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/straa3.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-392 \" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/straa3.jpg\" alt=\"straa3\" width=\"470\" height=\"308\" srcset=\"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/straa3.jpg 470w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/straa3-300x197.jpg 300w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/straa3-150x98.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 470px) 100vw, 470px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-392\" class=\"wp-caption-text\">Egyptere som sanker korn.<\/figcaption><\/figure>\n<figure id=\"attachment_393\" aria-describedby=\"caption-attachment-393\" style=\"width: 436px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/josef11.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-393 \" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/josef11.jpg\" alt=\"josef1\" width=\"436\" height=\"345\" srcset=\"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/josef11.jpg 436w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/josef11-300x237.jpg 300w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/josef11-150x119.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 436px) 100vw, 436px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-393\" class=\"wp-caption-text\">P\u00e5 denne steinen er Imhotep identifisert som en r\u00e5dgiver fra Gud, under den 7 \u00e5r lange hungersn\u00f8den som rammet Egypt.<\/figcaption><\/figure>\n<figure id=\"attachment_394\" aria-describedby=\"caption-attachment-394\" style=\"width: 271px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/imhotepbronze.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-394 \" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/imhotepbronze.jpg\" alt=\"imhotepbronze\" width=\"271\" height=\"249\" srcset=\"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/imhotepbronze.jpg 271w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/imhotepbronze-150x138.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 271px) 100vw, 271px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-394\" class=\"wp-caption-text\">Imhotep p\u00e5 en av de mange sm\u00e5 statuer laget av ham lenge etter hans d\u00f8d. Han ble 110 \u00e5r gammel. Det ble ogs\u00e5 den bibelske person som Imhotep er identifisert med i artikkelen.<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Imhotep er beskrevet som opphavet til Egypts sivilisasjon, og en av de st\u00f8rste menn i oldtiden. Men han var ikke en egypter&#8230; Hollywoods tolkning av Imouthes eller Imhotep ligger s\u00e5 langt fra virkeligheten som det er mulig \u00e5 komme, skriver tidskriftet Levende historie. I de to filmene om mumien Imhotep, blir han framstilt som en [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3184,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12,13,7],"tags":[],"class_list":{"0":"post-63","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-det-gamle-testamentet","8":"category-josef","9":"category-personer"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/63","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=63"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/63\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3185,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/63\/revisions\/3185"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3184"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=63"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=63"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=63"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}