{"id":54,"date":"2013-10-29T22:10:51","date_gmt":"2013-10-29T22:10:51","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=54"},"modified":"2023-01-26T22:52:33","modified_gmt":"2023-01-26T22:52:33","slug":"nimrod","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/nimrod\/","title":{"rendered":"Nimrod"},"content":{"rendered":"

Historien bekrefter beretningen om Noa og hans etterkommere.<\/strong><\/h2>\n

<\/em><\/strong>
\nI f\u00f8lge jubileerboka (gammelt j\u00f8disk skriv) delte Noa opp verden til sine tre s\u00f8nner i Pelegs (Ebers s\u00f8nn) tid. Mens krigene begynte p\u00e5 Serugs tid.<\/p>\n

De f\u00f8rste \u00abguder\u00bb
\nB\u00e5de bibelen og tavler fra sumer, forteller at menneskene f\u00f8r vannflommen levde sv\u00e6rt lenge.
\nEtter vannflommen skulle menneskenes levetid v\u00e6re 70 \u00e5r, sier Bibelen. Noa ble over 900 \u00e5r, og levde 300 \u00e5r etter flommen.<\/p>\n

Det er ikke s\u00e5 merkelig at mange s\u00e5 p\u00e5 dem som guder og dyrket dem etter deres d\u00f8d. Noen av dem ble konger i sine byer og landomr\u00e5der, og begynte \u00e5 kalle seg guder allerede mens de levde. De bygde templer til seg selv, og forlangte \u00e5 bli tilbedt. Eksempler p\u00e5 dem var Sargon I, Naram-Sin, Gudea i Ur, Shulsi (s\u00f8nn av Ur-Nammu) m.fl. Enmarkar som bygget Erek i Sumer, blir oppgitt \u00e5 v\u00e6re s\u00f8nn av solguden Utu.
\nHistorien forteller oss at hver by hadde sin gud og sin egen hersker. Dette var i oldtiden en og samme mann. En hersker ble kalt Herre og ble ofte guddommeliggjort. Konge p\u00e5 sumerisk = lugal = stor mann.
\nI Egypt kan vi kanskje se sporene av fedrene i Bibelen etter deres innskripsjoner. En stor gud i Egypt var RA, en innskripsjon forteller at Den hellige kroppen til Ra, var i den hellige b\u00e5ten til Nu (Noa). Andre tradisjoner vil ha det til at Adams ben ble tatt med i arken (etiopisk dokument), andre at hans f\u00f8rste kl\u00e6r ble oppbevart av Noa. Det som er interessant for oss fra disse kildene, er at egypterne forteller noe om b\u00e5de arken og personen Noa.<\/p>\n

Thot var et annet navn egypterne brukte p\u00e5 Noa. Han var en stor vismann, sier de, som overlevde vannflommen. F\u00f8nikerne kalte den samme guden Touth, han var sj\u00f8farernes gud. P\u00e5 sumerisk het Noa Altra-Hasis, som betyr; den ekstra vise. Som Thot kunne han skriftspr\u00e5k, vitenskap, geometri, aritmetikk, medisin og atronomi.<\/p>\n

Men selv om han tilsynelatende ble dyrket som gud, brydde folk seg lite om hans forkynnelse og hva han hadde fortalt dem. Omtrent slik er folk i dag ogs\u00e5. De dyrker Gud og kaller seg ved Kristi navn, men hva Kristus sa, mente og forkynte, bryr man seg mindre eller lite om.<\/p>\n

Den f\u00f8rste mytologi dreide seg om disse menneskeproduserte gudene, som levde videre i himmelen da de endelig d\u00f8de, og slik blandet reelle historiske hendelser og personer seg med mytene, og beretningene forflyttet seg fra sted til sted. Heltene blant hurittene ble til gudenavn hos hetittene og i India. Babylonske guder ble til egyptiske, som ble til de greske guder og senere til Romerrikets guder (Homer). Historiene og gudene var de samme, de bare skiftet navn.<\/p>\n

Der fjellene tar en br\u00e5 slutt, langs Eufrats bredder, kom de f\u00f8rste av Noas etterkommere og slo seg ned.<\/p>\n

Denne plassen har alltid v\u00e6rt knyttet til Noa, hevder de som bor like ved. De kan ogs\u00e5 bekrefte at det en gang sto to gravsteiner her med innskripsjoner med 8 mennesker p\u00e5, som ble \u00f8delagt og fjernet. Gravene ble t\u00f8mt. Like ved st\u00e5r ogs\u00e5 et kjempestort alter.
\nSenere kunne man tilf\u00f8ye flere guder. Nylig avd\u00f8de Thor Heyerdahl fant ut det samme om Odin og Tor. Islandske historieskrivere forteller at de var betydningsfulle mennesker som flyttet nordover med h\u00e6r og folkda romerne n\u00e6rmet seg deres landomr\u00e5der ved Kaukasus. Kong Antiokus I levde i Kommageneriket (ca. 2000 \u00e5r siden). Han gjorde ogs\u00e5 seg selv til gud blant de andre guder, og sier selv p\u00e5 en innskripsjon ved sin grav p\u00e5 Nimrodfjellet, at han er Gud. Han levde omtrent p\u00e5 samme tid som Odin.<\/p>\n

Men disse urgamle kongene \u00f8nsket ikke bare \u00e5 v\u00e6re konger og guder. De ville ogs\u00e5 v\u00e6re menneskehetens redningsmenn og frelsere.<\/p>\n

Mange ventet p\u00e5 en lovet frelser.
\nAdam, Enok og Noa hadde alle fortalt dem det. Gamle stjernenavn forteller om de forh\u00e5pningene som l\u00e5 til grunn. Symbolikken og bildene p\u00e5 himmelhvelvingen er de samme p\u00e5 hele kloden. Alle visste at befrieren skulle komme. Han var symbolisert med en spire, en s\u00e6d, et rotskudd. Han skulle bli f\u00f8dt av en jomfru. Han var vannb\u00e6reren (som helte det levende vann ut av en krukke og s\u00f8rget for at de aldri mer ville t\u00f8rste). Han var hyrden (Arkturus), han var befrieren (Herkules, Oktupus) fra slanger og skorpioner, Befrieren for de som var i lenker (Perseus), han var kongen osv. Sargon I kalte seg vannb\u00e6rer, og pr\u00f8vde \u00e5 si at han hadde en ukjent far (for \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt av en jomfru?). Egypts farao Thutmose III viser i sine gravmalerier hvordan han bekjempet de trehodede slangene.
\nDe gamle hettittergudene b\u00e6rer ett kornstr\u00e5 eller lignende i hendene for \u00e5 vise at de er den ventende spire. I Bibelen er den sanne spiren Jesus Kristus se bl.a.Jes 11:1, Han er Frelseren og Kongen som skulle komme n\u00e5r tidens fylde var inne.
\nOppsporing av navn
\nNavn er ofte sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 spore i gamle skrifter. De skifter navn etter de spr\u00e5k som finnes og deretter opererer s\u00e6rlig herskere med flere samtidige navn og titler. Dette har gjort det vanskelig for historikere som skal forholde seg til for eksempel Egypts faraoer, og hetittenes beskrivelser av de samme faraoene. Navn hadde p\u00e5 den tiden en betydning og betydningen ble s\u00e5 oversatt til det spr\u00e5ket som skulle bruke den. Dersom jeg het Rose, s\u00e5 vil mitt navn i det landet jeg kommer til v\u00e6re rose p\u00e5 deres spr\u00e5k. Ofte kunne de ogs\u00e5 selv finne opp ett navn for en person som de syntes passet bedre for personligheten vedkommende hadde. Konger og stormenn kunne ogs\u00e5 lage remser av titler for \u00e5 \u00f8ke sin betydning.<\/p>\n

Noen av gudenavnene er derfor vanskelig \u00e5 spore tilbake til de personene som ble dyrket. Men noen klare eksempler som Assur er lettere. Assur var s\u00f8nn av Sem og assyrernes Gud. Baal derimot er en tittel som betyr Herre. Men mange mener at det var Nimrod som var den f\u00f8rste og st\u00f8rste Baal.
\nSkal vi finne ulike bibelske personer m\u00e5 vi lete i ulike lands opptegnelser og finne likhetstrekk mellom navnenes betydning og likhet mellom personene som beskrives og hendelser i deres liv..<\/p>\n

Ca. 40.000 hauger etter gamle byer ligger str\u00f8dd omkring bare i Tyrkia. Kun et f\u00e5tall er utgravd. Nimrods hovedstad, Akkad er enn\u00e5 ikke funnet. P\u00e5 bildet ses Sultantepe, hvor Gilgamesj-eposet ble funnet.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

P\u00e5 leting etter Nimrod, den f\u00f8rste religionsbyggeren.<\/strong><\/p>\n

<\/strong>
\nI Grekenland het Nimrod, Ninus. Han var konge i Ninive (Ninive = Nin neveh=Ninus \u00abbosted\u00bb). Om Ninus ble det sagt at han; var den eldste av de assyriske konger som er nevnt i historien. Han gjorde store gjerninger. Far til Ninus var Bel. Og om Bel blir det sagt at han var grunnleggeren av Babel. I Bibelen var far til Nimrod derimot Kusj. Kusj er i tradisjonene den som var p\u00e5driveren til byggingen av Babels t\u00e5rn, mens Nimrod sto for selve byggingen. Kusj bar ogs\u00e5 navnet Hermes p\u00e5 gresk. Hermes fordi han var s\u00f8nn av Kam (Ham) Her – mes. Mes betyr s\u00f8nn av p\u00e5 egyptisk. Her = Ham. Merkur er den samme som Hermes.
\nOm Merkur blir det sagt f\u00f8lgene: I mange \u00e5r levde menneskene under Joves styre (Jahve eller Jehova), uten byer og uten lover, og alle snakket det samme spr\u00e5k. Men etter at Merkur oversatte (forandret) menneskenes spr\u00e5k, (en oversetter ble kalt en hermenutes), splittet det samme individ nasjonene. Da begynte disharmonien. (fra den greske forfatteren Hyginus). Merkur eller Hermes (Bibelens Kusj) f\u00e5r alts\u00e5 skylden for \u00e5 ha \u00f8delagt menneskenes spr\u00e5k og for \u00e5 ha spilt en avgj\u00f8rende rolle i byggingen av Babels t\u00e5rn.<\/p>\n

Er Nimrod den samme som Ninus og Sargon den f\u00f8rste?
\nDen greske forfatteren Trogs Pompeius blir sitert p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te av Justin i en beskrivelse av Ninus som erobrer. Ninus, konge av assyrerne (samme omr\u00e5de) endret f\u00f8rst og fremst fremgangsm\u00e5ten fra den tradisjonelle historiske moderasjonslinjen til en ny metode, motivert av \u00f8nsket om erobring. Han var den f\u00f8rste som f\u00f8rte krig mot sine naboer og erobret alle nasjoner fra Assyria til Libya, siden disse enn\u00e5 var ukjent med krigskunsten. Diodonus Siculus sier: Ninus var den eldste av de assyriske konger som er nevnt i historien. Han gjorde store ting. Denne beskrivelsen forteller oss at dette ikke kan v\u00e6re noen andre enn Sargon I. Denne kongen var den f\u00f8rste imperiebyggeren historien kjenner til, og han blir beskrevet p\u00e5 n\u00f8yaktig den samme m\u00e5ten som Bibelen beskriver Nimrod, den f\u00f8rste som fikk velde (stor makt) p\u00e5 jorden.<\/p>\n

Sargons rike
\nSelv om han ble sv\u00e6rt gammel sier de sumeriske opptegnelsene at han kun hersket i sitt store akkadiske rike i 56 \u00e5r, deretter overtok s\u00f8nnene i tur og orden. Sargons rike strakte seg fra Assyria til Libya p\u00e5 et tidspunkt. Han tok Mari og Ebla. Han hadde kamper i Elam og gjorde Susa til hovedstad der. Hans rike strakte seg helt til fjellene i nord og omr\u00e5dene rundt Diarbakir, det er kobberbyen. Det sies ogs\u00e5 at han n\u00e5dde Middelhavet og helt ut til Kypros og Kreta. Det akkadiske riket fascinerer historikerne mer enn noe annet rike. Han var den f\u00f8rste til \u00e5 lage vanntilf\u00f8rsler fra elvene ved hjelp av irrigasjonssystem, til landbruket. Hans metoder ble senere brukt av egypterne. Han var ogs\u00e5 den f\u00f8rste til \u00e5 utvinne kobber i fjellene og til \u00e5 anvende kobberet og lage bronsegjenstander. Noen mener at den synlige sivilisasjon kom med ham. Sargon var ogs\u00e5 den f\u00f8rste til \u00e5 hevde at han var en Gud mens han enn\u00e5 levde (Frazer; The Golden Bough s. 104)<\/p>\n

Rikets hovedstad (Akkad etter Agade) ble \u00f8delagt av gutierne fra fjellene i nord og hurittene overtok store deler av deres rike, sier historien. Akkad er aldri blitt funnet. Derimot graver man stadig fram akkadiske byer. Nylig fant man en by n\u00e6r Sanliurfa (Kazane) under en ekspedisjon av Adnan Misir. Der ble det funnet et alfabet med oversettelse fra summerisk til akkadisk. Byen var eldre enn de sumeriske bystater. N\u00e6r byen Orencik ogs\u00e5 ved Sanliurfa, har dr. Klaus Schmit fra Heidelberg universitetet, funnet den rikeste oldtidsbyen som noengang er notert i verdens arkeologiske litteratur. Her var ikke bare verdens eldste tempel, men l\u00f8veskulpturer, menneskestatuer, s\u00f8yler og mosaikkgulv. Kanskje kan det enn\u00e5 v\u00e6re h\u00e5p om \u00e5 finne Akkad og f\u00e5 kastet lys over innbyggerne og opphavsmannen til byen, Nimrod selv.<\/p>\n

N\u00e5r eksisterte det akkadiske riket?
\nEt problem for bibelforskere er den bibelske datering kontra den arkeologiske. Den arkeologiske vitenskapen er forholdsvis ung. F\u00f8rst i forrige \u00e5rhundre kom man i gang i Midt\u00f8sten. Dateringer baserer seg i stor grad p\u00e5 bestemmelser av funn som pottesk\u00e5r, metall etc, og ogs\u00e5 funn av kongelister. Sistnevnte innb\u00e6rer ogs\u00e5 et problem, da det er helt klart at f.eks. sumerernes tidsangivelser er fullstendig utenfor v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 regne f.eks. \u00e5r p\u00e5.<\/p>\n

Karbondateringer gj\u00f8res relativt sjelden da det er tidkrevende og kostbart og ikke alltid like korrekt. Innenfor et system av tidsepoker i forhold til type\/tegning av pottesk\u00e5r, verkt\u00f8y og stil, avgj\u00f8res s\u00e5 hvilken tidsepoke man skal plassere \u00abfunnet\u00bb i. Dette er et problem andre forskere har begynnt \u00e5 p\u00e5peke og s\u00f8kt \u00e5 gi en ny forklaring p\u00e5. Disse forskerne viser blant annet til en \u00abm\u00f8rk periode\u00bb p\u00e5 ca. 250 \u00e5r hvor det etter all sannsynlighet skulle ha v\u00e6rt rike funn men hvor det ikke er plassert noen s\u00e6rlig grad av funn. Her er det \u00e5penbart noe som ikke er riktig. Dersom dette er en tid hvor flere funn skulle ha v\u00e6rt plassert, m\u00e5 vi flytte en stor tidsepoke framover i tid. Da ville mye stemme med patriarkenes bevegelser og bibelens epoker.<\/p>\n

I Urfa finnes det en gammel festning som har v\u00e6rt datert helt tilbake til hetittene, men i f\u00f8lge tradisjonen kan den dateres tilbake til Nimrod. Festningen ligger oppe p\u00e5 en h\u00f8yde og inni h\u00f8yden er det bygget en trapp fra festningen og ned til foten av h\u00f8yden. Disse trappene er ogs\u00e5 i f\u00f8lge tradisjonene p\u00e5 stedet bygget av Nimrod. G\u00e5r du opp disse trappene f\u00f8ler du deg som en liten fire\u00e5ring eller som en person som bes\u00f8ker ett land for kjemper. P\u00e5 bildet ses Nimrods s\u00f8yler i ytterkanten av festningen.<\/p>\n

Nimrods d\u00f8d.
\nI f\u00f8lge egyptiske innskripsjoner var det Sem som drepte Nimrod (Osiris i Egypt).
\nI den egyptiske d\u00f8deboken f\u00e5r vi vite at Set (Sut eller Sutekh =Sem) var det \u00e5ttende medlem av gruppen av guder fra Annu, i b\u00e5ten av millioner av \u00e5r. (Prof. E.A.Wallis Budge, i boken The egyptian book av the dead.) I f\u00f8lge v\u00e5r hypotese, er Sem blant de edle og noble fra fjellene. Herfra kom ogs\u00e5 de som i f\u00f8lge historien la Akkad i grus og \u00f8dela templet til \u00e6re for Ishtar. De erobret ingenting, men dro tilbake til fjellene etter \u00e5 ha utf\u00f8rt sitt \u00e6rende; \u00e5 legge det akkadiske riket i grus. Deretter tok sumerere, hetitter, amoritter og andre over i tomrommet etter Sargons store rike.<\/p>\n

Et annet navn p\u00e5 Nimrod var ogs\u00e5 Merodack som betyr den store rebell (Mered=rebell og Dack= Den eller den store. (Nimrod betyr oppr\u00f8reren). Bibelen nevner her far og s\u00f8nn i Jer. 50:2: Bel er blitt til skamme, Merodak ligger knust.(ligger i bite) eng. oversettelse.
\nEHB<\/p>\n

\"londabb<\/a>
P\u00e5 bildet kan du se typiske dekorasjoner hvor ledere ble fremstilt som store jegere. If\u00f8lge Bibelen var Nimrod den f\u00f8rste store leder og ‘jeger’ og kan ha v\u00e6rt inspirasjon til denne kulturen. Den Bibelske beskrivelse av Nimrod ble st\u00f8ttet opp av arkeologien da de gamle mesopotanske byer ble gravd opp.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Sargon, the mighty king, king of Akkade am I<\/strong><\/p><\/blockquote>\n

Betydningen av en jeger p\u00e5 denne tiden, kan lettere forst\u00e5s n\u00e5r man tenker p\u00e5 hyrde- og lederprinsippet. En hyrde voktet sine dyr mot rovdyr. Men ogs\u00e5 menneskene p\u00e5 denne tiden trengte store beskyttere for \u00e5 holde de ville dyrene borte. Etter vannflommen var alle rovdyr tilstedev\u00e6rende i omr\u00e5det, og m\u00e5 ha representert en fare for alle menneskene som ogs\u00e5 levde der. Vi ser tegninger av de fleste rovdyr p\u00e5 relieffer fra den gang. \u00c5 sl\u00e5ss med en l\u00f8ve og klare \u00e5 drepe den, var stort. Vi ser senere den samme holdningen i historien om hyrden Samson og kongen David.
\nHornene som Sargon blir den f\u00f8rste b\u00e6reren av, symboliserte denne styrken og beskyttelsen som var n\u00f8dvendige egenskaper for en stor leder. Ninus tegn var en okse. Det fortelles at han en gang drepte en okse med bare hendene. (Den gang var det ville okser).<\/p>\n

Sargons bakgrunn er blanding av mytologi og historie. Dette fordi man ville lage en historie som kunne bekrefte hans makt og posisjon. For \u00e5 gj\u00f8re seg fortjent til en opph\u00f8yet status og gude-dyrkelse, kalles han gudenes s\u00f8nn. Det ble sagt at han var f\u00f8dt av en mystisk kvinne, som la gutten i en kurv i elven. Senere ble han reddet av en gartner, og oppdratt ved kongens hoff. Han er den som b\u00e6rer koppen (cup-bearer) foran kongen, hvilket i hurittisk praksis betyr at han er kronprins i Kusj-dynastiet.<\/p>\n

Denne historien er jo sv\u00e6rt lik historien om Moses, og den gir oss faktisk en forklaring p\u00e5 hvorfor Moses kunne ble akseptert av kongens hoff, n\u00e5r han ble funnet nettopp i elven, for derved gled han p\u00e5 plass i deres egen gude-forestilling. Det kan v\u00e6re at deres egen mytologiske forestilling reddet Moses. Kanskje det var akkurat det Moses\u2019 mor hadde i tankene? P\u00e5 denne m\u00e5ten ville sjansen for \u00e5 overleve v\u00e6re stor. Om ikke mor til Moses tenkte s\u00e5 langt, gjorde sikkert Farao det. Han kjente godt til Sargon historien, og visste at han kunne oppfattes som en gjenf\u00f8dt Osiris, alts\u00e5 en Horus og derved en kronprins og arving. Han ble deretter kalt sin mors bror, Senmut.<\/p>\n

\"Paris_images-014\"<\/a>
Her ses lederen Naram-Sin med en typisk horn-hjelm. Den besto av et horn p\u00e5 v\u00e6r side av hjelmen, ofte det som i dag forbinnes med en vikinghjelm. Men denne type hodeplagg er alts\u00e5 fra de f\u00f8rste kongene i Mesopotamia. Hornene bekreftet igjen at en stor leder p\u00e5 den tiden skulle regnes som en stor jeger. Hvis Nimrod og Sargon var den samme personen, er Naram Sin som p\u00e5 denne reliefen har jegerhjelm Nimrods barnebarn.<\/figcaption><\/figure>\n
\"enheduannadisc\"<\/a>
Den historiske skikkelsen Sargon som mange spekulerer i kan ha v\u00e6rt Nimrod selv. Hyroglyfen her viser Sargons datter, Enheduanna som utf\u00f8rer en religi\u00f8s sermoni foran et t\u00e5rn.<\/figcaption><\/figure>\n

Nimrod og hans rike<\/strong>
\nNimrod er det hebraiske navn for den f\u00f8rste store herskeren p\u00e5 jorden etter vannflommen. Navnet betyr oppr\u00f8reren. Han var ett av oldebarna til Noa, men ble i f\u00f8lge noen kilder f\u00f8dt relativt mye senere enn sine s\u00f8sken, i sin far Kusj\u201cs alderdom. I f\u00f8lge j\u00f8diske og andre tradisjoner var han mannen som sto sentralt da babels t\u00e5rn ble reist. Bibelen sier da ogs\u00e5 at hans rikes begynnelse var blant annet i Babel. I Babel \u00f8nsket han en sentralisert makt (\u00f8nsket ikke en spredning av folk utover jorden).<\/p>\n

Beskriver historien en person med Nimrods kjennetegn? Hva sier historien om en slik person. Stemmer det overens med Bibelen at en slik person fantes?
\nLa oss se p\u00e5 noen sammenligninger.<\/p>\n

(A) Sargon. Navnet er sumerisk og betyr skorpionen. Historien forteller at han var grunnleggeren av det f\u00f8rste verdensrike, og la under seg store omr\u00e5der. Han hersket i nord og fortsatte erobringene mot s\u00f8r i Mesopotamia, og det sies at han forente nord og s\u00f8r. Blant de f\u00f8rste byer som nevnes er bl.a Uruk. Av land han erobret og regjerte, nevner historien Sinear eller Nord-Mesopotamia og s\u00f8rover.
\n(B) Nimrod. Han var i f\u00f8lge Bibelen den f\u00f8rste mektige mann p\u00e5 jorden. Han hersket i Sinear-landet (Shan-har, det gamle navnet p\u00e5 Nord-Mesopotamia). Rikets begynnelse var bl.a. Erek (Uruk). Han dro mot Assyria og grunnla flere byer lenger s\u00f8r, bl.a. Ninive, Rehobot-Ir, Kalah og Resen.<\/p>\n

(A) Sargon. If\u00f8lge historien hadde han tilknytning til Kusj eller Kish, hvor han var milit\u00e6rleder til kongen i byen. (Innskripsjonene kan ogs\u00e5 bety at kongens navn var Kusj eller Kush \u00abdynasti\u00bb, ikke n\u00f8dvendigvis navnet p\u00e5 en by.
\n(B) Nimrod. Han er i Bibelen kalt s\u00f8nn av Kusj.<\/p>\n

(A) Sargon. Det rapporteres i historiske kilder at han grunnla Akkad
\n(B) Nimrod. Bibelen forteller at han grunnla Akkad, Babel, Erek og Kalne<\/p>\n

(A) Sargon. Historien sier at han ble veldig gammel
\n(B) Nimrod. Han tilh\u00f8rte de generasjonene som if\u00f8lge Guds Ord levde i opptil 400 \u00e5r.<\/p>\n

(A) Sargon. B\u00e5de han selv, og senere hans to s\u00f8nner, blir beskrevet med et hodeplagg med to horn.
\n(B) Nimrod. Han var i f\u00f8lge Bibelen en veldig jeger for (eller mot) Herren.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Historien bekrefter beretningen om Noa og hans etterkommere. I f\u00f8lge jubileerboka (gammelt j\u00f8disk skriv) delte Noa opp verden til sine tre s\u00f8nner i Pelegs (Ebers s\u00f8nn) tid. Mens krigene begynte p\u00e5 Serugs tid. De f\u00f8rste \u00abguder\u00bb B\u00e5de bibelen og tavler fra sumer, forteller at menneskene f\u00f8r vannflommen levde sv\u00e6rt lenge. Etter vannflommen skulle menneskenes levetid […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2968,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"video","meta":{"footnotes":""},"categories":[12,7],"tags":[],"class_list":{"0":"post-54","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-video","5":"has-post-thumbnail","7":"category-det-gamle-testamentet","8":"category-personer","9":"post_format-post-format-video"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/54","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=54"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/54\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2967,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/54\/revisions\/2967"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2968"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=54"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=54"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=54"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}