{"id":50,"date":"2013-10-29T22:02:11","date_gmt":"2013-10-29T22:02:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=50"},"modified":"2023-01-31T10:09:52","modified_gmt":"2023-01-31T10:09:52","slug":"det-nye-testamentet-er-det-troverdig","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/det-nye-testamentet-er-det-troverdig\/","title":{"rendered":"Det nye testamentet – Er det troverdig?"},"content":{"rendered":"

Thukydids (460-600 f Kr.) historie finnes i dag i bare \u00e5tte h\u00e5ndskrifter, som skriver seg fra omkring \u00e5r 900 e.Kr., nesten 1300 \u00e5r etter at de ble skrevet. Herodot sine historiske h\u00e5ndskrifter er p\u00e5 samme m\u00e5te f\u00e5 og av senere dato. Og likevel, som F.P. Bruce sier:<\/p>\n

\u201cIngen klassisk vitenskapsmann ville godta argumentet om at vi m\u00e5 betvile ektheten av skriftene til Herodot og Thukydid fordi de eldste h\u00e5ndskriftene som er tilgjengelige for oss er mer enn 1300 \u00e5r eldre enn orginalene.\u201d (P.P. Bruce: The New Testament Documents: Are They Reliable? (Downers Grove, Illinois: Inter-Varsity Press, 1964)<\/p>\n

Aristoteles skrev sin l\u00e6rebok i poesi omkring 343 f Kr., og likevel er de eldste avskriftene vi har fra 1100 e.Kr., et tidsgap p\u00e5 nesten 1400 \u00e5r, og bare fem eksemplarer eksisterer i dag.<\/p>\n

C\u00e6sar skrev sin historie om de galliske krigene mellom 58 og 50 f.Kr., og det vi har \u00e5 bygge p\u00e5, er ti avskrifter som g\u00e5r tilbake til ett tusen \u00e5r etter hans d\u00f8d.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder ektheten av de nytestamentlige skriftene, s\u00e5 er kontrasten til dette nesten skremmende stor. I dag har vi over 20 000 avskrifter eller fragmenter av nytestamentlige h\u00e5ndskrifter. Illiaden med sine 643 avskrifter kommer som nummer to i ekthet etter NT.<\/p>\n

Sir Frederic Kenyon, som var direkt\u00f8r og sjefsbibliotekar ved The British Museum, konkluderer:<\/p>\n

\u201cTidsgapet mellom den opprinnelige komposisjonen og de eldste dokumentene som eksisterer i dag, blir s\u00e5 liten at det blir ubetydelig, og det er ikke lenger noe grunnlag for \u00e5 tvile p\u00e5 om Skriften har kommet til oss vesentlig i samme form som den ble skrevet i. B\u00e5de ektheten og fullstendigheten av b\u00f8kene i NT kan regnes som endelig fastsl\u00e5tt.\u201d ( Sir Frederic Kenyon: The Bible and Archeology (New York: Harper and Row, 1940)<\/p>\n

(Av H.H)<\/p>\n

Fordi mange ikke \u00f8nsker \u00e5 m\u00e5tte forholde seg til det \u00e5ndelige budskapet i Det nye testamentet er ogs\u00e5 mange raske etter \u00e5 finne feil eller noe \u00e5 plassere tvilen p\u00e5. <\/strong><\/p>\n

Tvilen kommer sjeldent Bibelen til gode, likevel har Bibelen ofte siste ord i saken.
\n<\/strong><\/p>\n

\"fghf\"<\/a><\/p>\n

Rom 16,23: Gaius, min vert og vert for hele menigheten, hilser dere. Erastus, bykassereren, hilser dere, og det samme gj\u00f8r Kvartus, en bror.<\/p>\n

Paulus sin referanse til Erastus som bykasserer i Korint ble ansett for \u00e5 v\u00e6re en feil\u2026. Inntil en fant en inskripsjon i 1929 som hadde hans navn\u2026<\/p>\n

Det er faktisk Lukas som f\u00e5r mest \u201dpepper\u201d da han taler mest om spesifikke personer og steder<\/p>\n

Luk 3,1: \u201cI det femtende \u00e5ret av keiser Tiberius\u2019 regjering, mens Pontius Pilatus var guvern\u00f8r i Judea, Herodes fjerdingsfyrste i Galilea, hans bror Filip fjerdingsfyrste i Iturea- og Trakonitis\u00adregionen, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene,\u201d<\/p>\n

Lukas bruk av ordet \u201dmeris\u201d for \u00e5 beskrive Filippi som provins eller del av Makedonia ble betvilt inntil en fant inskripsjon som bruker det samme ord for \u00e5 beskrive divisjoner av et distrikt. Apg 16:12
\nLukas nevner Kvirinius (Lukas 2.2) som guvern\u00f8r i Syria er n\u00e5 bevist ved inskripsjoner fra Antiokia
\nBruken av \u201dpolitarch\u201d i Apg 17:6 ble trukket i tvil inntil 19+ inskripsjon<\/p>\n

\"hg\"<\/p>\n

er bekrefter denne br<\/p>\n

uken av tittel, hvorav 5 m ref til Tessalonika<\/p>\n

Bruken av Prokonsul som tittel for Gallio (Apg 18:12) ble betvilt da Pliny aldri refe<\/p>\n

rerte til Gallio som Prokonsul.<\/p>\n

Den sier \u201dsom Lusius Gallio, min venn og prokonsul av Achaia\u2026\u201d
\nDelphi inskripsjonen (1930) datert 52 AD bekrefter Lukas.<\/p>\n

Gallio holdt denne posisjonen KUN for et \u00e5r. Dette indikerer klart at Apg ble skrevet i samtiden og ikke i det andre \u00e5rhundre\u2026<\/p>\n

(H.H)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Thukydids (460-600 f Kr.) historie finnes i dag i bare \u00e5tte h\u00e5ndskrifter, som skriver seg fra omkring \u00e5r 900 e.Kr., nesten 1300 \u00e5r etter at de ble skrevet. Herodot sine historiske h\u00e5ndskrifter er p\u00e5 samme m\u00e5te f\u00e5 og av senere dato. Og likevel, som F.P. Bruce sier: \u201cIngen klassisk vitenskapsmann ville godta argumentet om at […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3109,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17,19],"tags":[],"class_list":["post-50","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-bibelen","category-det-nye-testamentet-bibelen"],"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=50"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3110,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50\/revisions\/3110"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3109"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=50"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=50"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=50"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}