{"id":404,"date":"2013-11-07T17:23:38","date_gmt":"2013-11-07T17:23:38","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=404"},"modified":"2023-01-29T10:16:06","modified_gmt":"2023-01-29T10:16:06","slug":"abraham","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/abraham\/","title":{"rendered":"ABRAHAM"},"content":{"rendered":"<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"alignleft\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6682.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"787\" height=\"575\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6682.jpg\" alt=\"IMG_6682\" class=\"wp-image-405\" srcset=\"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6682.jpg 787w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6682-300x219.jpg 300w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6682-768x561.jpg 768w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6682-150x110.jpg 150w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6682-696x509.jpg 696w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6682-575x420.jpg 575w\" sizes=\"auto, (max-width: 787px) 100vw, 787px\" \/><\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"alignleft\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_7706.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"394\" height=\"295\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_7706.jpg\" alt=\"IMG_7706\" class=\"wp-image-406\" srcset=\"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_7706.jpg 394w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_7706-300x225.jpg 300w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_7706-150x112.jpg 150w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_7706-80x60.jpg 80w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_7706-265x198.jpg 265w\" sizes=\"auto, (max-width: 394px) 100vw, 394px\" \/><\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n<p class=\"has-text-align-right wp-block-paragraph\"><\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-text-align-right wp-block-paragraph\"><em>B\u00e5de arabernes og j\u00f8denes stamtavle g\u00e5r tilbake til Abraham<\/em><\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-text-align-left wp-block-paragraph\"><strong>Var han en myte?<\/strong><br>I flere \u00e5rhundre har nordmenn n\u00f8ye opptegnelser for sine forfedre. Ved \u00e5 g\u00e5 igjennom kirkeb\u00f8ker og bygdeb\u00f8ker kan mange finne sine forfedre 5oo \u00e5r tilbake. Til tross for at det kalles kirkeb\u00f8ker spekuleres det ikke om dokumentasjonen er fantasi eller fakta. Vi har tillit til opptegnelsene. I bibelen finnes en slektstavle som blant annet innbefatter konger som har regjert i Israel. If\u00f8lge denne \u00e6ttetavlen er b\u00e5de arabere og j\u00f8der etterkommere av en mann som kalles for Abraham i Bibelen. J\u00f8dene av s\u00f8nnen Isak og araberne fra den andre s\u00f8nnen Ismael. I alle \u00e5rhundre etter Abraham har disse folkegruppene tatt vare p\u00e5 sin forhistorie og kunnskapen om sin stamfar. I utgangspunktet er det ikke annet en d\u00e5rlig folkeskikk bak \u00e5 p\u00e5st\u00e5 ovenfor dem at deres opptegnelser ikke er korrekte n\u00e5r de ikke finnes noe slikt bevis. Opptegnelsene g\u00e5r tilbake langt i historien og er tatt vare p\u00e5 av etterkommerne. Dette er det viktig \u00e5 respektere. Selv om man skulle betvile Abrahams forhold til en Gud betyr det ikke at mannen ikke levde. Arkeologien og historien viser oss at mange store konger fra Mesopotamia, grekerland og romerriket som man vet eksisterte, hadde fortellinger om et forhold til en \u00e5ndelig verden uten at det betydde de ikke hadde eksistert.<br>Hvis vi viser stamtavlene som er blitt ivaretatt i p\u00e5 alvor, eksisterte virkelig Abraham.<br>(RTT)<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">&nbsp;<\/h2>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Bibelen tro mot Abrahams samtid<\/h2>\n\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"alignright\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/ebla2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"262\" height=\"404\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/ebla2.jpg\" alt=\"ebla2\" class=\"wp-image-407\" srcset=\"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/ebla2.jpg 262w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/ebla2-195x300.jpg 195w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/ebla2-150x231.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 262px) 100vw, 262px\" \/><\/a><figcaption class=\"wp-element-caption\">En av de mange tavlene funnet i byen Ebla<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n<p class=\"has-text-align-left wp-block-paragraph\">Noen av det mest spennende funn man gj\u00f8r i gamle ruiner, er skriftlige overleveringer fra tiden byen var i funksjon. Og nettopp dette gj\u00f8r Ebla interessant for bibelforskere. Antall Stentavler og fragmenter funnet i Ebla er p\u00e5 omkring 15.000!<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Spr\u00e5ket fra disse stentavlene er det eldste semittiske spr\u00e5k man noen gang har identifisert, og det hevdes at mye informasjonen fra disse tavlene, tvinger forskere til \u00e5 tenke p\u00e5 nytt, hva gjelder sivilisasjonens begynnelse.<br>Det strides nok noe om hvor gammel byen kan v\u00e6re, opptil ca. 2.500 er det en viss enighet om. I f\u00f8lge Bibelens kronologi, kan byen ikke v\u00e6re eldre enn ea. 2300 f.Kr. (vannflommen). Men i s\u00e5fall er byen bygget like etter vannflommen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Spr\u00e5ket var en n\u00f8tt \u00e5 knekke, da det var sv\u00e6rt iblandet med sumerisk skrive- og uttrykksm\u00e5te. Forsker Dr.Pettinato var den som l\u00f8ste g\u00e5ten og han og flere ble sv\u00e6rt overrasket. Her sto de overfor, ikke bare hva de tror er det eldste semittiske spr\u00e5k, men det ser ut til \u00e5 v\u00e6re en forl\u00f8per for alle andre spr\u00e5k i omr\u00e5det, slik som Ugaritisk, kananeisk, f\u00f8nikisk og hebraisk.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Bibelske navn i Ebla<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det kanskje virkelige overraskende i alle stentavlefunnene, er bekreftelsen p\u00e5 Bibelen og bibelske navn. En slik over 4000 \u00e5rs bekreftelse p\u00e5 Bibelen sl\u00e5r fullstendig bena under noen av de teorier som florerer om at det gamle testamentet skulle ha v\u00e6rt skrevet av j\u00f8dene under det babylonske fangenskap (4-500 \u00e5r f.Kr.) under p\u00e5virkning av Persisk religion og tankegang.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I Ebla finner vi bl.a. navn som Abraham (Abramum), Esau (Esaum), Saul (Saulum) og Eber (Ebrium), Israel (Ishra-il) og Mikael (Mika-il).<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Som det f\u00f8rste av utenom bibelske-kilder, er Guds navn Jahve (Jehova) nevnt som Il og Ya. Betegnelsen EL for Gud er vanlig, og brukes ogs\u00e5 i Bibelen. Du skal ikke ha andre guder enn meg, st\u00e5r det i det 1.bud. P\u00e5 hebraisk, originalspr\u00e5ket, st\u00e5r ELohim istedet for ordet Gud. I mange bibelske navn ser vi det igjen f.eks i DaniEL (Gud d\u00f8mmer) osv.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Men ogs\u00e5 andre guder som Dagan og Baal er nevnt. Sargon I, som var en av de som erobret og \u00f8dela Ebla, takker Dagan for sin seier over Ebla.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">(EHB)<\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-text-align-left wp-block-paragraph\">____________________________________________________________________________<\/p>\n\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"aligncenter\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6622.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"394\" height=\"316\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6622.jpg\" alt=\"IMG_6622\" class=\"wp-image-408\" srcset=\"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6622.jpg 394w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6622-300x241.jpg 300w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6622-150x120.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 394px) 100vw, 394px\" \/><\/a><figcaption class=\"wp-element-caption\">Abraham kom fra en by som ble kalt for Ur i Kaldea.<br>Les mer om hvor Ur l\u00e5 her.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"aligncenter\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6939.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"394\" height=\"261\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6939.jpg\" alt=\"IMG_6939\" class=\"wp-image-409\" srcset=\"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6939.jpg 394w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6939-300x199.jpg 300w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6939-150x99.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 394px) 100vw, 394px\" \/><\/a><figcaption class=\"wp-element-caption\">Rester etter byen Harran hvor Abraham skal ha reist til. Bibelen viser seg historisk korrekt gang p\u00e5 gang.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"aligncenter\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6968.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"236\" height=\"354\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6968.jpg\" alt=\"IMG_6968\" class=\"wp-image-410\" srcset=\"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6968.jpg 236w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6968-200x300.jpg 200w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/IMG_6968-150x225.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 236px) 100vw, 236px\" \/><\/a><figcaption class=\"wp-element-caption\">Hus i Harran i dag.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n<p class=\"has-text-align-left wp-block-paragraph\">___________________________________________________________________________<\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-text-align-left wp-block-paragraph\"><iframe loading=\"lazy\" src=\"\/\/player.vimeo.com\/video\/3423566\" allowfullscreen=\"allowfullscreen\" width=\"500\" height=\"275\" frameborder=\"0\"><\/iframe><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Omr\u00e5det med alle navnene knyttet til Abrahams slektstavle.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">NAKOR eller Nahor: Dette navnet hadde b\u00e5de Abrahams bestefar og&nbsp; bror. I dag finner vi en TEL som kalles Nahor eller tel Nakhiri. Den ligger i Balikh dalen nedenfor Harran. Bibelen sier om Jacob at han \u201dbr\u00f8t opp og dro til Mesopotamia til Nakors by\u201d. Rebecca er barnebarn til Nakor. Abrahams bror.<br>Nahor er ogs\u00e5 et av navnene p\u00e5 hele sletten. Paddan Aram het ogs\u00e5; Aram Naharaim (som blir oversatt med Mesopotamia i v\u00e5re bibler).&nbsp;&nbsp; Aram var en s\u00f8nn av Sem men ogs\u00e5 en av s\u00f8nnene til Nakor het Aram. Landet Mitanni som har forbindelser med Egypt og hettitene p\u00e5 Mose tid; ble kalt Nahor av egypterne. De hadde et rike i samme omr\u00e5de i tiden for 18 dynasti i Egypt (Mose tid).<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">TERAH er far til Abraham og har gitt navn til Tel Turakhi som betyr; h\u00f8yden til Thera.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">MILKA var Nakors kone og s\u00f8ster til Lot. Hun var ogs\u00e5 mor til Rebecca og Laban. En liten by p\u00e5 vei fra Urfa til Surug er oppkalt etter henne.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">HARRAN; Karan, er bror til Abraham og far til Lot og Milka<br>Men flyttet ikke bare de ovenfor nevnte familiemed-lemmene med Terah og Abraham da de dro fra Ur til Harran? Det sier Bibelen ikke noe om. Derimot finner vi navnene til forfedrene av Abraham og hans far Terah, som ogs\u00e5 har gitt navn til byer i samme omr\u00e5det.<br>F.eks SERUG: som er farfars far til Abraham og gav navnet til en stor by som fortsatt eksisterer som Surug vest for Urfa.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">PELEG; var s\u00f8nn til Eber og har gitt navnet til byen Pelega som ligger like overfor Habur.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">EBER: Mange forskere er sikre p\u00e5 at kongen i den utgravde byen Ebla gjennom sv\u00e6rt mange \u00e5r Ebrium ikke bare har gitt navnet til byen, men at han er selveste Eber selv. Ogs\u00e5 han er fra Abrahams \u00e6ttetavle. Han er Noas oldebarn og far til Peleg. Han levde i 400 \u00e5r. Ebla ligger noe lenger syd fra Harran.<br>(EHB)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>B\u00e5de arabernes og j\u00f8denes stamtavle g\u00e5r tilbake til Abraham Var han en myte?I flere \u00e5rhundre har nordmenn n\u00f8ye opptegnelser for sine forfedre. Ved \u00e5 g\u00e5 igjennom kirkeb\u00f8ker og bygdeb\u00f8ker kan mange finne sine forfedre 5oo \u00e5r tilbake. Til tross for at det kalles kirkeb\u00f8ker spekuleres det ikke om dokumentasjonen er fantasi eller fakta. Vi har [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3004,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[16,12,7],"tags":[],"class_list":["post-404","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-forste-mosebok","category-det-gamle-testamentet","category-personer"],"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/404","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=404"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/404\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3005,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/404\/revisions\/3005"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3004"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=404"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=404"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=404"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}