{"id":3826,"date":"2023-09-06T12:54:12","date_gmt":"2023-09-06T12:54:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=3826"},"modified":"2023-09-06T12:54:14","modified_gmt":"2023-09-06T12:54:14","slug":"salomo","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/salomo\/","title":{"rendered":"Salomo"},"content":{"rendered":"\n

Den store og vise kongen av Israel<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Salomo var samtidig med Farao Siamun i Egypt og giftet seg med hans datter. Som medgift for datteren inntok Siamun den kananittiske byen Geser og gav den til Salomo. Bevisene for en kraftig \u00f8deleggelse p\u00e5 denne tiden, kan bekreftes av arkeologer. 1Kongebok.9:16. I tillegg skal Salomo ha hatt 1000 koner! Dette var ogs\u00e5 tidens sosiale sikkerhetsnett. Kvinner som mistet sine menn fikk ingen enkepensjon den gangen. Et giftem\u00e5l med kongen ga derfor \u00f8konomisk trygghet.<\/p>\n\n\n\n

Det finnes ingen konkrete funn som viser at den kjente bibelske kong Salomo har eksistert. For noen \u00e5r siden oppdaget man en inskripsjon p\u00e5 en stein i oldtidsbyen Dan. Den viste navnet p\u00e5 kong Salomos far; kong David. Men ingenting er dukket opp av Salomo innskripsjoner. Han var ellers en kjent konge i Midt\u00f8sten. I mellomtiden til noe dukker opp, kan vi se p\u00e5 de andre indikasjoner p\u00e5 hans eksistens; rester etter alle byggverkene bibelen beskriver at han var ansvarlig for.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Salomos porter i Gezer, Hazor og Megiddo.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n
\n
\"\"<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n
\n
\"\"<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

De mest kjente er portene i flere kjente byer i Israel; Hasor, Megiddo og Geser. Portene i bymurene var ikke bare inngangsporter p\u00e5 den tiden. Det var setet for byens ledelse, som R\u00e5dhus i dag (se Ruths bok, Salomos Ordspr\u00e5k f.eks. Derfor m\u00e5 det v\u00e6re plass til de ledende menn som satt i porten og styrte byen derfra.  <\/p>\n\n\n\n

Den monumentale seks-kammerporten ved Tel Hazor er tilskrevet kong Salomo. Porten ligger i sentrum av den \u00f8vre byen, og gir adgang til citadellet fra s\u00f8r-\u00f8stlig retning. Porten er symmetrisk p\u00e5 begge sider av inngangen, og best\u00e5r av to t\u00e5rn, tre rom i hvert t\u00e5rn og to bastioner som stikker ut p\u00e5 begge sider. Datert til det 10. \u00e5rhundre f.Kr. Identiske porter er blitt avdekket ved Megiddo, Lakisj og Geser. 1 Kongebok 9:15.<\/p>\n\n\n\n

Det f\u00f8rste tempelet i Jerusalem, som ble bygget av Salomo, ble grundig \u00f8delagt av babylonerne da de inntok byen i \u00e5r 586 BC.<\/p>\n\n\n\n

Og dette er \u00e5rsaken til den store arbeidsstyrken som kong Salomo reiste: for \u00e5 bygge *Herrens hus, *hans eget hus, *Millo, *Jerusalems mur, *Hasor, *Megiddo og *Geser<\/strong>. (Farao, kongen i Egypt, hadde dratt opp og inntatt Geser og brent den opp med ild, han hadde drept kanaanittene som bodde i byen, og hadde gitt den som medgift til sin datter, Salomos kone.) Og Salomo bygde Geser, *Nedre Bet Horon, *Ba’alat og *Tadmor<\/strong> i \u00f8rkenen, i Judas land, alle de forr\u00e5dsbyer som Salomo hadde, byer for hans vogner og byer for hans ryttere, og alt Salomo \u00f8nsket \u00e5 bygge i Jerusalem, p\u00e5 Libanon, og i hele hans herred\u00f8mmes land<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Den anerkjente israelske arkeologen prof. Benjamin Mazar (som p\u00e5 den tiden gikk under sitt opprinnelige etternavn “Maisler”) skrev i Journal of Near Eastern Studies at “Bet Horon” er “tilsynelatende tvillingbyene, \u00d8vre og Nedre Beth Horon, kjent som levittenes by (administrativt senter) i distriktet Efraim, en butikkby i Salomos periode, en viktig festning p\u00e5 veien som f\u00f8rer fra sletten opp til fjellene og ligger p\u00e5 grensen til Israel og Judea.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Cabul<\/sup><\/strong><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Salomo bygget mye. Han hadde i sine prosjekter ikke bare bruk for stein, men ogs\u00e5 tre. P\u00e5 denne tiden var det Libanon som hadde de store cedertr\u00e6rne som var sv\u00e6rt ettertraktet. Som vi ser i den marine delen av Salomos imperium, s\u00e5 var kongen i Tyrus en god venn av Salomo. P\u00e5 et tidspunkt takket Salomo Hiram ved \u00e5 gi han en stor gave. Han fikk 20 byer beliggende i Galilea. Hva innbyggerne i disse byene syntes om det, er ikke godt \u00e5 vite. Vi kan lese om denne gaven her:<\/sup><\/p>\n\n\n\n

Da det hadde g\u00e5tt tjue \u00e5r, og Salomo hadde bygd ferdig de to husene, Herrens hus og kongens hus, skjedde det at kong Salomo ga tjue byer i Galilea-landet til Hiram, kongen av Tyrus, han som hadde forsynt Salomo med seder, sypress og gull, s\u00e5 mye han ville ha.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
cabul<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Da kom Hiram fra Tyrus for \u00e5 se p\u00e5 byene som Salomo hadde gitt ham. Men han likte dem ikke.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 sa han: \u00abHva slags byer er disse du har gitt meg, min bror?\u00bb Han kalte dem Kabul-landet, som de heter til denne dag.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
En Baal Lebanon inscription nevner Hirams navn. Den ble funnet i Limassol p\u00e5 Kypros. Hirams sarkofag skal ogs\u00e5 v\u00e6re funnet.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Flere gaver eller betaling for varer fra Hiram star oppf\u00f8rt I Bibelen. Hvert \u00e5r fikk Hiram 125.000 bushels of hvete for \u00e5 gi som f\u00f8de til sitt folk. Salomo ga han ogs\u00e5 115.000 gallons med ren olje hvert \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Gull fra Ophir<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er funnet et ostracon (skrevet p\u00e5 pottesk\u00e5r) med inskripsjonen: \u201cGull fra Ophir til bet Horon \u2013 30 shekels\u201d<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Gull fra Ophir er det skrevet her<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Uansett bekrefter denne ostrakonen sannheten til Bibelen i sin referanse til Ofir i den antikke verden. Professor Mazar skrev: “Ophir-gullet … s\u00e5 kalt etter opprinnelseslandet, er tilsynelatende av en spesielt god kvalitet.” Bibelen beskriver gjentatte ganger Ofirs gull som dyrebart: Job 28:16 sier at visdom ikke har en pris, og “Den kan ikke verdsettes med Ofirs gull, med den dyrebare onyxen eller safiren.” Jesaja 13:12 sier at p\u00e5 Herrens dag vil en mann v\u00e6re \u00abmer sjelden enn fint gull, ja, et menneske enn Ofirs rene gull\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Salomo, med hjelp av den f\u00f8nikiske kongen Hiram, bygde skip og sendte tjenere som hadde kunnskap om havet til Ofir for \u00e5 bringe tilbake det ettertraktede gullet (1 Kongebok 9:26-28). Salomo hadde to mariner: en basert i Middelhavet og en i Eilat. \u00c5 sende tjenere som hadde \u00abkunnskap om havet\u00bb viser at disse skipene ikke tok korte ekspedisjoner. De reiste mye.<\/p>\n\n\n\n

2 Kr\u00f8nikebok 9:21 forteller oss at kongens skip var borte i tre \u00e5r av gangen, og da de kom tilbake, brakte de gull, s\u00f8lv, elfenben, aper og p\u00e5fugler. Havnen som kongens skip dro fra for \u00e5 samle gull fra Ofir er beskrevet i 1. Kongebok 9, og refererer til den i s\u00f8r \u2013 n\u00e6r Eilat, som ligger i Akababukta, som forbinder R\u00f8dehavet.<\/p>\n\n\n\n

De hebraiske ordene som er oversatt med \u00abelfenben\u00bb, \u00abaper\u00bb og \u00abp\u00e5fugler\u00bb i 2. Kr\u00f8nikebok 9:21 er alle av utenlandsk opprinnelse, og er vanligvis relatert til India. Gensenius\u2019 hebraisk-kaldeiske leksikon sier at ordet som brukes for ape er \u00abet ord av indisk opprinnelse\u00bb. Det er sannsynlig at reisende fra Israels land ville ha l\u00e6rt de utenlandske navnene p\u00e5 disse eksotiske gjenstandene, og kalt dem ved deres utenlandske navn da de kom tilbake til Israel. Med tanke p\u00e5 Indias store forsyning av alle disse varene, virker det sv\u00e6rt sannsynlig at Ophir kan v\u00e6re i eller rundt India.<\/p>\n\n\n\n

Med all denne handelen steg Salomos akkumulerte rikdom til nesten ufattelige h\u00f8yder. Drikkekoppene hans var laget av gull. Han fikk sl\u00e5tt 300 skjold av gull. Hans trone var laget av elfenben og kledd med det beste av gull. Trinnene opp til tronen hadde 12 gulll\u00f8ver mot 12 konge\u00f8rner. I tillegg var templet i Jerusalem utsmykket med 3000 talenter gull (med en lav verdi p\u00e5 4,2 milliarder dollar).<\/p>\n\n\n\n

Bortsett fra navnet, gir ikke Bibelen mye detaljer om Ophir, men ostrakonen funnet i n\u00e6rheten av Tel Aviv bekrefter dens eksistens og sannheten til Bibelen. Det er funnet et ostracon (skrevet p\u00e5 pottesk\u00e5r) med inskripsjonen: \u201cGull fra Ophir til bet Horon \u2013 30 shekels\u201d<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

 <\/a><\/p>\n\n\n\n

 Salomo hadde mange som beundret hans rike og hans visdom. En av dem var dronningen av Sheba. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 har det dukket opp indikasjoner p\u00e5 hennes bes\u00f8k i Jerusalem<\/p>\n\n\n\n

Hva var forbindelsen mellom kong Salomo og dronningen av Saba i tillegg til at hun pr\u00f8vde hans visdom? En ny israelsk studie kaster lys.<\/p>\n\n\n\n

Forbindelsen mellom kong Salomo og dronningen av Saba er kontroversiell. Noen hevdet at han hadde et barn med henne, men if\u00f8lge rabbinske l\u00e6rde antas historien \u00e5 v\u00e6re et etiopisk folkeeventyr, uten noen seri\u00f8se bevis.<\/p>\n\n\n\n

Imidlertid dokumenterer Bibelens f\u00f8rste kongebok og andre kr\u00f8nikebok hennes bes\u00f8k til kongen med gull, edelstener og kameler som bar krydder for \u00e5 teste om han var s\u00e5 klok som det ble p\u00e5st\u00e5tt. If\u00f8lge disse b\u00f8kene ble dronningen blendet av hans visdom og majestet, samt tempelet han nylig hadde fullf\u00f8rt. Hun priste b\u00e5de kongen og Israel og dro hjem igjen.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

I en ny studie som nylig ble publisert i tidsskriftet til Institute of Archaeology ved det hebraiske universitetet i Jerusalem \u2013 Jerusalem Journal of Archaeology<\/em>, var epigrafen (HU) Dr. Daniel Vainstub \u2013 som rekonstruerer, oversetter og daterer inskripsjoner \u2013 i stand til \u00e5 tyde et gammelt s\u00f8r-arabisk skrift som ble brukt p\u00e5 den tiden p\u00e5 den s\u00f8rlige arabiske halv\u00f8y (dagens Jemen-region) da kongeriket Saba var det dominerende riket.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 en stor keramikkmugge og p\u00e5 halsen <\/strong>av<\/strong> urner,<\/strong> var det gravert inn en inskripsjon som ble delvis bevart og datert til Salomos tid av avd\u00f8de Dr. Eilat Mazar i utgravninger utf\u00f8rt i 2012 i Ofel p\u00e5 vegne av HUs arkeologiske institutt. Leirmuggen inneholdt r\u00f8kelse og ble oppdaget mindre enn 300 meter fra stedet for tempelet som en del av Ofel-utgravningene i Jerusalem, og demonstrerte en kobling mellom kong Salomos Israel og kongeriket Saba, sa forfatterne. Inskripsjonen ble identifisert som skrevet i den kanaaneiske skrift, en skrift som den eldgamle hebraiske skriften som ble brukt i Det f\u00f8rste tempels dager utviklet seg fra. Men spr\u00e5ket var fra Saba.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00ab\u00c5 tyde inskripsjonen p\u00e5 urnen l\u00e6rer oss ikke bare om tilstedev\u00e6relsen av talere av spr\u00e5ket Saba i Israel p\u00e5 Salomos tid, men ogs\u00e5 om det geopolitiske forholdet i v\u00e5r region. Hovedsakelig i lys av stedet der urnen ble oppdaget, et omr\u00e5de kjent for \u00e5 v\u00e6re sentrum for kong Salomos administrative aktivitet <\/strong>i <\/strong>Jerusalem,\u00bb bemerket Vainstub. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

“Dette er ytterligere bevis p\u00e5 de omfattende kommersielle og kulturelle b\u00e5ndene som eksisterte mellom Israel under kong Salomo og kongeriket Saba.”<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Shebaite-spr\u00e5ket ble <\/strong>brukt<\/strong> mellom ca. 1000 f.Kr. og 600-tallet e.Kr. av folket i kongeriket Saba og av flere andre folk i den eldgamle sivilisasjonen p\u00e5 den s\u00f8rlige arabiske halv\u00f8y. De brukte det som et skriftlig og ikke bare et talespr\u00e5k.<\/strong><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Ophelomr\u00e5det i Jerusalem<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

I f\u00f8lge den nye dechiffreringen er inskripsjonen p\u00e5 urnen “Shi Ladananum 5” \u2013 som er den andre av de fire r\u00f8kelseskomponentene nevnt i Toraen (2. Mosebok 3:34). Denne komponenten, referert til i j\u00f8diske kilder som en \u00abnellik\u00bb og i Jerusalem Talmud og den babylonske Talmud som en \u00abfingernegl\u00bb, og var en n\u00f8dvendig del av r\u00f8kelsen som if\u00f8lge kildene ble brent b\u00e5de i det f\u00f8rste og i det andre tempel. <\/strong>Dette funnet peker p\u00e5 en klar forbindelse mellom Jerusalem p\u00e5 1000-tallet f.Kr. (Salomos rikes dager) og kongeriket Saba, skrev teamet. Det ser ut til at keramikkurnen ble laget i n\u00e6rheten av Jerusalem og inskripsjonen p\u00e5 den ble gravert f\u00f8r den ble satt inn i ovnen for brenning av en person fra byen Aita som var knyttet til r\u00f8kelsesforsyningen.<\/p>\n\n\n\n

Men s\u00e5 til det mest nyeste og spennende funn etter Salomo<\/strong><\/p>\n\n\n\n

En britisk maritim arkeolog hevder at han har oppdaget bevis p\u00e5 den bibelske kong Salomo og hans p\u00e5st\u00e5tte maritime imperium som ble dannet gjennom en politisk allianse med de gamle f\u00f8nikerne som hersket i dagens Libanon.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Selv om det st\u00e5r mye i Bibelen om kong Salomo, og han beskrives som en mektig monark med stor rikdom og visdom som bygde det f\u00f8rste tempelet i Jerusalem, har ingen direkte arkeologiske bevis p\u00e5 hans regjeringstid blitt avdekket. F\u00f8lgelig har mange historikere og arkeologer konkludert med at Salomo enten var leder av et mindre h\u00f8vdingskap eller til og med en idealisert myte.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Imidlertid, if\u00f8lge ALL ISRAEL NEWS, utfordrer Dr. Sean Kingsley denne fortellingen med sine nye funn, og hevder at den bibelske beretningen om Salomo stort sett er n\u00f8yaktig. Mens arkeologer tradisjonelt leter etter bevis p\u00e5 Salomo i Israel, gjorde Kingsley en alternativ unders\u00f8kelse, med fokus p\u00e5 \u00e5 finne bevis p\u00e5 Middelhavsriket som Salomo, if\u00f8lge Bibelen, bygde gjennom sin allianse med den f\u00f8nikiske kongen Hiram.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

“Jeg har spredt et veldig bredt nett. Den typen maritime studier har aldri blitt gjort f\u00f8r, sa Kingsley til Guardian.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 overflaten fremst\u00e5r Kingsley som en usannsynlig kandidat for \u00e5 oppdage den bibelske Salomo. I stedet for \u00e5 grave i det hellige lands jord, har Kingsley brukt de siste tre ti\u00e5rene p\u00e5 \u00e5 utforske over 350 skipsvrak.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kingsley forklarte begrunnelsen bak hans alternative etterforskning.<\/strong><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

\u00abI 100 \u00e5r har arkeologer gransket Jerusalems hellige jord, den mest utgravde byen i verden. Ingenting definitivt passer til Kongeboken og Kr\u00f8nikebokens episke beretninger om Salomos palass og tempel. Ved \u00e5 utforske spor etter havner, varehus, industri og skipsvrak, ryster nye bevis opp s\u00f8ken etter sannhet, sa Kingsley.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kingsleys s\u00f8ken etter \u00e5 finne bevis p\u00e5 kong Salomos eksistens f\u00f8rte ham til Spania, langt borte fra Det hellige land. Kingsley hevder at han oppdaget “en f\u00f8nikisk kyst” i det vestlige Middelhavet, best\u00e5ende av flere steder knyttet til handel og gruvedrift, inkludert Rio Tinto i Spania.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I Rio Tinto avsl\u00f8rer gamle kart eksistensen av et sted beskrevet som “Solomonh\u00f8yden” eller “Solomonslottet.” I f\u00f8lge en beretning fra 1500-tallet ble gull og s\u00f8lv utvunnet p\u00e5 dette stedet p\u00e5 Salomos vegne. Kingsley argumenterer videre for at en isotopanalyse avsl\u00f8rte at s\u00f8lvskatter oppdaget i Det hellige land var av spansk opprinnelse. I tillegg viser keramikk funnet i n\u00e6rheten i den spanske byen Huelva, angivelig en forbindelse til landet Israel og F\u00f8nikia. I f\u00f8lge Kingsley er Huelva sannsynligvis den bibelske hovedstaden Tarshish, et sted for edle metaller for kong Salomo.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00abDet som dukket opp i S\u00f8r-Spania er ubestridelig. F\u00f8nikiske signaturfunn, rikt str\u00f8dd fra Rio Tinto til M\u00e1laga, levner ingen tvil om at skip fra Det N\u00e6re \u00d8sten reiste til det som m\u00e5 ha virket som den andre siden av m\u00e5nen i 900 f.Kr.\u00bb, sa Kingsley.<\/strong><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Nylige funn av sekelvekter, keramikk fra n\u00e6r\u00f8sten og elefantst\u00f8ttenner i Huelva, knytter stedet videre til de gamle israelittene og f\u00f8nikerne.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kingsley beskrev entusiastisk hvordan oppdagelsen hans f\u00f8rte historie og legende sammen, og bekreftet ytterligere de bibelske beretningene.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

“Da jeg i gamle beretninger s\u00e5 navnet p\u00e5 bakken der s\u00f8lv ble utvunnet ved Rio Tinto – Salomons bakke – ble jeg lamsl\u00e5tt,” sa han. “Bibelsk historie, arkeologi og myter slo seg sammen for \u00e5 avsl\u00f8re det lenge ettertraktede landet Tarsis som feires i Det gamle testamente.”<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kingsley forklarte begrunnelsen bak Salomons maritime imperium: \u00abVerken Israel eller Libanon kunne utnytte lokale gull- og s\u00f8lvressurser. De bibelske gr\u00fcnderne ble tvunget til \u00e5 se mot horisonten. Landet Tarsis var en viktig kilde til Salomos s\u00f8lv. Som Esekiels bok skrev: ‘Tarsis gjorde forretninger med deg p\u00e5 grunn av din store rikdom av varer<\/em>.’\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
F\u00f8nikisk skip<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Kingsley avsluttet med \u00e5 beskrive den bibelske Salomo som en vellykket skipsmagnat som flagget ut de faktiske farlige sj\u00f8reisene til de f\u00f8nikiske sj\u00f8mennene.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00abDet ser ut som Salomo var klok i sin maritime planlegging. Han lot f\u00f8nikiske sj\u00f8menn ta all risikoen p\u00e5 havet, sa han.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kingsleys nye funn vil bli publisert i v\u00e5rutgaven av magasinet Wreckwatch, et tidsskrift dedikert til maritim arkeologi.<\/strong><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Bilde: Dykkere, Kinglsey i sentrum, unders\u00f8ker funn fra kong Salomos havn i Dor, Israel.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Dr. Sean Kingsley forteller selv om sine funn:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Sean Kingsley har dykket i Israels kystvann siden han var ten\u00e5ring. Ti\u00e5r senere inspirerte hans lidenskap for oppdagelse under vann ham til \u00e5 starte Wreckwatch, et kvartalsmagasin laget for \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5 den glemte historien som ligger p\u00e5 verdens havbunner (wreckwatchmag.com).<\/p>\n\n\n\n

I v\u00e5ren 2021-utgaven deler Dr. Kingsley bevis fra b\u00e5de undervanns- og overjordiske utgravninger som viser at kong Salomo ledet et maritimt handelsimperium. Bibelen forteller at, sammen med f\u00f8nikerne, s\u00e5 ser vi Israel i det 10. \u00e5rhundre BC<\/strong>. via kongen presiderte over et enormt kommersielt imperium, et som inkluderte et nettverk av gruver, havner og skip, inkludert en stor havn i Tarsis (1 Kongebok 10). Takket v\u00e6re dette mektige handelsimperiet skaffet kong Salomo gull og s\u00f8lv uten sidestykke, samt alle slags eksotiske materialer.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
En Dor ved Middelhavskysten i Israel<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Kingsley forteller: Jeg begynte f\u00f8rst \u00e5 tenke p\u00e5 Salomo da jeg dykket utenfor Dor, som var kjent for \u00e5 v\u00e6re en av de 12 administrative regionene til kongen. Det er en monumental<\/strong> to-kammerport p\u00e5 Tel Dor. Og du kunne lukte fortiden. Men kunne jeg lukte Salomo? Vi dykket utenfor et sett med \u00f8yer, og en av dem het Taphat, som var prinsessedatteren til Salomo. N\u00e5r du ser disse tingene, lurer du p\u00e5: “Hva om dette er mulig?”<\/p>\n\n\n\n

Jeg n\u00e6rmer meg dette rent fra et historisk perspektiv. Jeg f\u00f8ler ikke et religi\u00f8st behov for \u00e5 bevise at Salomo eksisterte, sier Kingsley videre. Jeg vil gjerne vite hva vitenskapen og arkeologien sier. Bibelen sier at han bygde et enormt tempel og palasser i Jerusalem. Det st\u00e5r at p\u00e5 Salomos tid var s\u00f8lv like vanlig i Den hellige by som stein, og det refererer til at han satte 7000 talenter s\u00f8lv p\u00e5 tempelveggen (som ville tilsvare 260 tonn s\u00f8lv). Jeg har alltid trodd at slike beskrivelser i Bibelen var overdrivelser. Men sp\u00f8rsm\u00e5let i myten er, hvor mye av det er sannhet?<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
P\u00e5fugl – En kjent handelsvare p\u00e5 Salomos tid<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Min jobb er \u00e5 n\u00f8ste opp i disse tr\u00e5dene. Hvis kong Salomo hadde all denne rikdommen i Jerusalem, hvor kom den fra? Og hvis han hadde alt dette s\u00f8lvet, gullet, og hvis han hadde dratt til landene Ofir og Tarsis p\u00e5 jakt etter gull og s\u00f8lv, aper, p\u00e5fugler, som Bibelen sier, s\u00e5 m\u00e5 dette ha krevd et nett av infrastruktur. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt havner, lager og skip. Og der skip seiler, forventer du at det er skipsvrak.<\/p>\n\n\n\n

1 Kongebok 10:22: For kongen hadde Tarsisskip p\u00e5 havet sammen med fl\u00e5ten til Hiram. En gang hvert tredje \u00e5r kom Tarsisskipene inn med gull, s\u00f8lv, elfenbein, aper og p\u00e5fugler<\/strong><\/em>.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hvor l\u00e5 Tarsis?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5, fra historie og arkeologi vet vi at Tarsis m\u00e5 ha v\u00e6rt et sted veldig langt unna. Vi vet fra assyriske tekster at Tarsis var et sted p\u00e5 motsatt side av det n\u00e6re \u00f8sten. For mange \u00e5r siden p\u00e5 Sardinia, p\u00e5 et sted som heter Nora, ble det funnet en inskripsjon p\u00e5 en meterlang stein som viser f\u00f8nikere som kjemper i den delen av verden. Dette er interessant, fordi Bibelen sier at kong Salomo effektivt inngikk i verdens f\u00f8rste spesielle forhold i et handelsforetak med kong Hiram av Tyrus i Libanon. De slo sammen styrker og dro ut for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne disse rikdommene utenfor Israels kyst. Nora-tavlen funnet p\u00e5 Sardinia er et bevis som viser at f\u00f8nikerne var i det vestlige Middelhavet rundt kong Salomos tid, p\u00e5 800-tallet. Jeg bruker f\u00f8nikerne som sporstoffer. Jeg ser p\u00e5 Salomo som sitter tilbake i Jerusalem, som en slags oljemagnat. Han ble v\u00e6rende i Jerusalem. F\u00f8nikere fraktet lilla fargestoff og vin. Hva spesialiserte Judea seg p\u00e5? S\u00f8tsaker, honning, olivenolje, hvete \u2013 den typen ting du ikke n\u00f8dvendigvis finner i skipsvrak. Grunnen til at vi finner vrak er tunge steinankere, amforaer og kanoner. Lette organiske judeiske varer overlever mindre sannsynlig under vann.<\/p>\n\n\n\n

Hva fikk deg til \u00e5 tro at gamle Tarshish kan ligge i Spania? <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kingsley svarer: Vi briter ferierer mye i S\u00f8r-Spania. Jeg husker at det ved en anledning var en ny utvikling i et museum i sentrum av Cadiz<\/strong>. Da de gravde ut fundamentene til Teatro Comico, traff de p\u00e5 noen ruiner. De begynte \u00e5 grave ut ruinene de avdekket, og fant en rekke hus med terrasser og ogs\u00e5 flere skjeletter. Det fant ut at dette var et drapssted. Et hjem hadde tatt fyr og noen d\u00f8de uten \u00e5 r\u00f8mme. De gjorde DNA-analyser p\u00e5 beinene og ble ganske sjokkert fordi p\u00e5 farens side var det en direkte forbindelse med f\u00f8nikisk DNA.<\/strong> Og stedet var ogs\u00e5 rikt p\u00e5 f\u00f8nikisk keramikk. S\u00e5 du har disse restene som dateres til 820 f.Kr. Dette er tidlig. Det er ikke Salomos periode \u2013 han levde mellom 970 og 930 BC. \u2013 men det f\u00e5r en til \u00e5 tenke.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 jeg gjorde mye bokarbeid og unders\u00f8kelser og bestemte meg for \u00e5 ta meg en sommer til Andalusia-regionen i Spania for \u00e5 begynne \u00e5 se p\u00e5 en rekke bosetninger. <\/strong>Da jeg begynte \u00e5 grave, fant jeg ut at levninger fra det n\u00e6re \u00f8stlige eller f\u00f8nikiske omr\u00e5det er veldig utbredt hele veien fra Huelva i vest til Alicante i \u00f8st, som er en bue p\u00e5 rundt 690 kilometer. S\u00e5 vi m\u00e5 forestille oss en slags moderne Costa Del Solomon, eller en Costa Del Phoenike.<\/strong> Da er sp\u00f8rsm\u00e5let, hvor langt tilbake i tid kan vi spore disse f\u00f8nikiske restene?<\/p>\n\n\n\n

<\/span>\"\"
\n

Huelva<\/span><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Rio Tinto ligger 65 kilometer oppover elven fra Huelva i Spania, som ligger ved kysten av Middelhavet. Rio Tinto var den st\u00f8rste gruven i antikken og mest kjent i romertiden. Det blir fortsatt utvunnet i dag. Det er et lite museum der med litt f\u00f8nikisk keramikk.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

For mange ti\u00e5r siden fant arkeologer fra b\u00e5de Israel og Spania sjakter som ble gravd ut inne i \u00e5sene. Og p\u00e5 toppen av den fant de en 900 meter bred landsby<\/strong>. Da de gravde dette opp, ble de overrasket over \u00e5 finne at det var veldig tidlig, rundt 820 f.v.t., og var fylt med f\u00f8nikisk keramikk. Rundt 30 prosent av grytene og pannene var fra n\u00e6re\u00f8sten. Og noe av den f\u00f8nikiske keramikken ble faktisk smeltet sammen med rester av s\u00f8lv. Ved siden av sto steinhammere og slipeverkt\u00f8y for bearbeiding av metallet. Det var tydelig at dette var en slags grenseby som ble brukt p\u00e5 sesongbasert basis for \u00e5 utvinne s\u00f8lv. Og den lokale arbeidskraften inkluderte f\u00f8nikiske arbeidere.<\/strong><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Rio Tinto<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Fra Rio Tinto begynte jeg igjen \u00e5 se p\u00e5 gammel litteratur og andre kilder. Jeg fant ut at spanjolene p\u00e5 1600-tallet faktisk kalte dette stedet \u00abCerro Solomon\u00bb, eller Salomons bakke. Dette viser at det i lokale legender og myter var en assosiasjon med massiv gruvedrift og kong Salomo.<\/span><\/p>\n\n\n\n

Hvis s\u00f8lvet ble utvunnet ved Rio Tinto, eller Salomons bakke, tror jeg det ble omgjort til barrer i Huelva, som ligger ved kysten. Huelva ble i denne perioden kjent som Tartessos, <\/strong>som vi tror var den greske versjonen av Tarshish. Og det lukker sl\u00f8yfen.<\/p>\n\n\n\n

Det er ogs\u00e5 utf\u00f8rt arkeologiske utgravninger ved Huelva. Og levningene her har blitt datert n\u00e6rmere kong Salomos tid.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Funnene ved Huelva tar deg tilbake 100 \u00e5r tidligere enn de som ble funnet ved Rio Tinto. N\u00e5 er vi mye n\u00e6rmere kong Salomos tid.<\/strong><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Det var fra kysten av Huelva at Christopher Columbus, ironiens ironi, dro til Amerika. Hvis du ser p\u00e5 skriftene hans, trodde han faktisk at han skulle ut for \u00e5 finne El Dorado og det han trodde var kong Salomos gull. S\u00e5 du har denne ironien med at Columbus dro fra Huelva p\u00e5 leting etter Salomons gull, mens det faktisk er her hvor Salomos rikdom kan ha kommet fra. Han burde virkelig ha sjekket historien sin!<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Rio Tinto og Huelva er forbundet med en elv, den fargede elven. Og Huelva ligger ved kysten og er en havneby. Og s\u00e5 var den internasjonale skipsfartshavnen Cadiz [omtrent 60 mil s\u00f8r]. S\u00e5 du har tre knutepunkter.<\/p>\n\n\n\n

Da de begynte \u00e5 grave ved Huelva, fant de massive ovner og sandsteinsformer for bearbeiding av s\u00f8lv. Og igjen massevis av f\u00f8nikisk keramikk \u2013 40 prosent av keramikken der var fra n\u00e6re \u00f8sten, eller f\u00f8nikisk<\/strong>. Og ved siden av, den typen varer vi kjenner til det n\u00e6re \u00f8sten spesialiserte seg p\u00e5. Det var b\u00e5de elfenben<\/em><\/strong>, r\u00e5varer og ferdige produkter. De fant ogs\u00e5 murex-skjell \u2013 den kongelige lilla, som er veldig knyttet til Bibelen \u2013 og som f\u00f8nikerne var eksperter p\u00e5 \u00e5 bearbeide.<\/strong> Deler av skipsbyggingen dukket opp – hull og tapper som ble brukt til \u00e5 lage skip. Og til slutt datoen: minst 900 f.Kr. Og if\u00f8lge denne kronologien, kanskje s\u00e5 tidlig som i 930 f.v.t., som overlapper n\u00f8yaktig slutten av kong Salomos regjeringstid.<\/p>\n\n\n\n

Men skulle ikke Tarsis v\u00e6re Tarsus og ikke spanske Tartessus?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

John Day  har disse argumentene:<\/p>\n\n\n\n

Ganske tydelig Tarshish og \u00f8yene p\u00e5 den ene siden og Sheba og Seba p\u00e5 den andre representerer de mest kjente delene av verden (“jordens ender”). Sheba er Saba i det s\u00f8rlige Arabia (det moderne Jemen) og Seba ligger i \u00f8st-Afrika; disse representerer absolutt de mest avsidesliggende stedene i s\u00f8rlig retning. Tarshish og \u00f8yene m\u00e5 tilsvarende ligge p\u00e5 den vestlige delen av Middelhavet, ettersom det gamle testamente  regelmessig skildrer Tarsis som \u00e5 v\u00e6re i vest. Og Han skal herske fra hav til hav og fra Elven til jordens ender.<\/p>\n\n\n\n

De som bor i \u00f8rkenen, skal falle p\u00e5 kne for Hans ansikt. Og Hans fiender skal slikke st\u00f8vet.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Kongene i Tarsis og p\u00e5 \u00f8yene skal komme med skatt. Kongene i Saba og Seba skal tilby gaver. <\/em><\/p>\n\n\n\n

Ja, alle kongene skal falle ned for Ham. Alle folkeslag skal tjene Ham.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Salme 72,9-12<\/p>\n\n\n\n

Dette passer rett og slett ikke til Tarsus, som var mer eller mindre rett nord fra Joppe! Imidlertid passer den til Tartessos, som var p\u00e5 samme m\u00e5te sett p\u00e5 som det mest kjente stedet i vest av andre eldgamle forfattere (jf. Strabo, (Geografi, 3.2.12). En rekke steder lenger vest enn Tarsus er sitert andre steder i Det gamle testamente, f.eks. Kreta (Caphtor), Rhodos (Rodanim), Ionia (Javan), Libya (Lubim, Lehabim, Put) og Lydia (Lud), hvorav de fleste er nevnt i avsnitt som ogs\u00e5 refererer til Tarshish, s\u00e5 vi b\u00f8r absolutt forvente at Tarshish er lenger vest enn alle disse. P\u00e5 samme m\u00e5te i Jonas bok leser vi at for \u00e5 unng\u00e5 sitt guddommelige kall til \u00e5 forkynne for ninevittene, gikk profeten om bord p\u00e5 et skip fra Joppe til Tarsis, bort fra Herrens \u00e5syn<\/strong>. Nineveh, hovedstaden i Assyria, l\u00e5 selvf\u00f8lgelig nord-\u00f8st for Israel, og hvis Jona var p\u00e5 vei mot Tarsus, ville han faktisk ha dratt n\u00e6rmere til Ninive enn om han hadde blitt i Joppe! En reise til den lengst kjente plass i Middelhavet, som antydet, ville v\u00e6rt langt mer passende for Jonas form\u00e5l.                                                                                <\/p>\n\n\n\n

Hvorfor er det ingen grav etter Salomo?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Bibelen skriver om hans begravelses sted, men ingenting er hittil funnet. Den tiden Salomo var konge over hele Israel i Jerusalem, var f\u00f8rti \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 la Salomo seg til hvile hos sine fedre, og han ble begravd i sin far Davids by.<\/strong> Hans s\u00f8nn Rehabeam ble konge i hans sted.<\/em> 1 Kong.11:42,43<\/p>\n\n\n\n

Josephus forteller oss at graven til David ble raidet 165 \u00e5r f\u00f8r Peter, av den judeiske hasmoneiske kongen og ypperstepresten John Hyrcanus:<\/p>\n\n\n\n

“Men Hyrkanus \u00e5pnet Davids grav, som overgikk alle andre konger i rikdom, og tok ut av den tre tusen talenter (s\u00f8lv).” (Antiquities 13:240)<\/p>\n\n\n\n

Josephus rapporterte at Hyrcanus trengte disse pengene for \u00e5 betale ned den seleukide\/greske lederen Antiochus VII, som hadde beleiret Jerusalem. S\u00e5 tilsynelatende ble en stor del av skattene som var begravet sammen med kong David tatt. Og gitt at Salomo senere ble gravlagt p\u00e5 samme sted, ble kanskje mye ekstra skatt lagt til. Men handlingen blir v\u00e6rre, for Josefus forteller oss at kong Herodes den store var den neste som fors\u00f8kte \u00e5 stjele skatter fra graven i ca. 10 BC.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

“Herodes hadde brukt enorme summer i byene, b\u00e5de utenfor og innenfor sitt eget rike, og som han tidligere hadde h\u00f8rt at Hyrkanus, som hadde v\u00e6rt konge f\u00f8r ham, hadde \u00e5pnet Davids grav og tatt ut av den tre tusen talenter av s\u00f8lv, og at det var et mye st\u00f8rre antall igjen, og faktisk nok til \u00e5 dekke alle hans \u00f8nsker, hadde han en lang tid en intensjon om \u00e5 gj\u00f8re et fors\u00f8k. Og p\u00e5 denne tiden \u00e5pnet han graven om natten og gikk inn i den for at den slett ikke skulle bli kjent i byen, men tok bare sine mest trofaste venner med seg. Av penger, fant han ingen, som Hyrcanus hadde gjort, men i stedet m\u00f8bler av gull, og de dyrebare tingene som var lagt der; alt tok han bort. Imidlertid hadde han et stort \u00f8nske om \u00e5 gj\u00f8re et mer iherdig s\u00f8k, ved \u00e5 g\u00e5 lenger inn i graven, selv s\u00e5 langt som til likene til David og Salomo<\/strong>; men der ble to  vaktene hans drept av en flamme som br\u00f8t ut over de som var der inne, slik rapporten sier. S\u00e5 han (Herodes) ble forferdelig redd, og gikk ut og bygde et forsoningsmonument over det skremmende han hadde v\u00e6rt i, og dette av hvit stein, ved munningen av graven, og det med store utgifter ogs\u00e5<\/em>.” Josefus i Antiquities 16:179- 182<\/p>\n\n\n\n

Herodes bygde ogs\u00e5 et kjempestort teater i Aten som st\u00e5r der den dag i dag.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Det finnes en grav i Davidsbyen som mange forskere mener er den virkelige Davids grav. Den franske arkeologen \u00a0Raymond Weill har gjort utgravninger der og er overbevist om at dette er stedet. Kanskje var det ogs\u00e5 her Salomo var begravet. P\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt vet vi ikke mer enn at den l\u00e5 i Davidsbyen som beskrevet. I dag er den helt tom.<\/p>\n\n\n\n

Kilder:<\/p>\n\n\n\n

Wreckwatch<\/em>, \u201cSeeking Solomon\u2019s United Monarchy on the High Seas.\u201d<\/p>\n\n\n\n

Armstrong Institute of Biblical Archaeology Michael Ireland<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dr. Daniel Vainstub<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den store og vise kongen av Israel Salomo var samtidig med Farao Siamun i Egypt og giftet seg med hans datter. Som medgift for datteren inntok Siamun den kananittiske byen Geser og gav den til Salomo. Bevisene for en kraftig \u00f8deleggelse p\u00e5 denne tiden, kan bekreftes av arkeologer. 1Kongebok.9:16. I tillegg skal Salomo ha hatt […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3831,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[749,747,748,39,753,750,752,751],"class_list":{"0":"post-3826","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-skapelsen","8":"tag-fonikia","9":"tag-gull","10":"tag-hiram","11":"tag-salomo","13":"tag-spania","14":"tag-tarsessos","15":"tag-tarsus"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3826","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3826"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3826\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3873,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3826\/revisions\/3873"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3831"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3826"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3826"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3826"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}