{"id":371,"date":"2013-11-07T16:49:11","date_gmt":"2013-11-07T16:49:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=371"},"modified":"2023-01-31T10:20:21","modified_gmt":"2023-01-31T10:20:21","slug":"371","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/371\/","title":{"rendered":"Noas etterkommere"},"content":{"rendered":"

Nimrod og hans etterf\u00f8lgere<\/strong><\/p>\n

I f\u00f8lge Bibelen levde Noa i hele 350 \u00e5r etter vannflommen. Han levde \u00e5 fikk se barnebarn, oldebarn og masse tippoldebarn. En av Noas barnebarn het Nimrod og han ble \u00abden f\u00f8rste mektige mann p\u00e5 jorden\u00bb. I f\u00f8lge Bibelen bygde han de f\u00f8rste byene etter syndefloden, Babel, Erek, Akkad, Kalne, Ninive, Rehobot-Ir, Kalah og Resen. Noen er blitt identifisert gjennom arkeologi i dag, andre er enn\u00e5 ikke funnet. Derfor vet vi at det f\u00f8rste Babel-riket var i samme omr\u00e5de som det som senere og av arkeologer blir omtalt som Mesopotamia.<\/p>\n

Om omr\u00e5det har fagfolk skrevet:\u00a0 \u00abMesopotamia, med sitt eksepsjonelle jordbruks-potensiale, men dets mangel p\u00e5 naturlige ressurser, var en positiv stimulans, men helt sikkert ikke den eneste, mot veksten av verdens f\u00f8rste byer.\u00bb (Joan Oates, Babylon, Thames and Hudson, p.14)<\/p>\n

Mye funn indikerer at \u00absivilisasjon\u00bb begynte i nettopp dette omr\u00e5det hvilket Bibelen sier. Omr\u00e5det mellom de to elvene (som Mesopotamia betyr p\u00e5 gresk) syd for \u00d8st-Tyrkia, har av arkeologer blitt hevdet \u00e5 v\u00e6re stedet der skriftspr\u00e5k f\u00f8rst ble skapt og tatt i bruk. \u201dSkrivekunsten ble oppfunnet i Mesopotamia som en metode for bokf\u00f8ring. De tidligste tekstene som er kjent er lister over buskap og landbruksredskaper. Disse kom fra byen Uruk (bibelske Erech), fra et arkeologisk lag utpekt av utgraverne som Uruk IV (ca. 3100 f. Kr.).\u201d
\n(Joan Oates, Babylon, Thames and Hudson, p.15)<\/p>\n

\u201dDet gamle Mesopotamia var hjemmet til verdens tidligste byer, og stedet der skrivekunsten ble oppfunnet. For disse to vesentlige utviklingene alene \u2013 det urbane samfunn og det litter\u00e6re samfunn \u2013 kan det med rettferdighet tituleres som \u2018sivilisasjonens vugge\u2018, men med dets litteratur, religi\u00f8se filosofi og ikke minst dets kunst, kan det ogs\u00e5 bestemt plasseres som den direkte stamfar til den vestlige verden. \u201d
\n(Gods, Demons and Symbols of Ancient Mesopotamia, An illustrated dictionary, Jeremy black and Anthony Green, The Britich Museum Press, p.7)<\/p>\n

RTT<\/p>\n

\"IMG_6884\"<\/a>
I denne ‘haugen’ ligger restene etter en av de tidligste byer i Nord Mesopotamia. De vet enn\u00e5 ikke hva den heter, men tidsmessig kan den passe med en av de byene Bibelen nevner Nimrod byggde, som enn\u00e5 ikke er offisielt funnet. Det er mange rester etter gamle byer i Nord Mesopotamia, p\u00e5 grunn av omfanget en utgraving tar pleier arkeologer ofte \u00e5 bare grave ut en liten bit for \u00e5 f\u00e5 intrykk av byen. Dermed er det enn\u00e5 mye som ikke er ferdig utgravd og utforsket. S\u00e5 langt har Bibelen vist \u00e5 v\u00e6re korrekt i sine uttalelser om de f\u00f8rste byene.<\/figcaption><\/figure>\n
\"Paris_images-024\"<\/a>
B\u00e5de Bibelen og arkeologien bekrefter at de f\u00f8rste store kongerikene og de f\u00f8rste byene begynte i Nord-Mesopotamia.<\/figcaption><\/figure>\n

Den gamle verdens centre<\/h2>\n

Landet mellom \u00abde to elvene\u00bb eller Mesopotamia, var et land med lite ressurser foruten muligheten til landbruk. Derfor var Babylonia meget avhengig av handel med andre landomr\u00e5der. \u201dBabylonia manglet, p\u00e5 tross av rike ressurser innen landbruksprodukter, s\u00e5 essensielle handelsvarer som stein, t\u00f8mmer og malm\u2026 Av denne grunn var handel av avgj\u00f8rende betydning, og i en tidlig periode vokste det opp et vidstrakt nettverk av handelsruter som knyttet Babylonia med resten av den n\u00e6re \u00d8sten.\u201d (Joan Oates, Babylon, Thames and Hudson, Introduction p.11)<\/p>\n

Ikke bare p\u00e5 grunn av deres egen avhengighet av handel, men ogs\u00e5 fordi deres landomr\u00e5de l\u00e5 i sentrum hvorfra menneskene hadde spredt seg \u00f8stover og vestover.\u00a0 \u201dIkke bare l\u00e5 Babylonia innenfor Mesopotamias lille omr\u00e5det, hvor de to store elvene, Tigris og Eufrat, kommer n\u00e6rmest hverandre, men beliggenheten ved den nordlige enden av sletten ga dem mulighet til kontroll over de to mest velkjente veiene i oldtidens verden\u2026 Beliggenhetens fortrinn, b\u00e5de kommersielt og milit\u00e6rt, ble verdsatt til det fulle og utnyttet av rekken med Mesopotamiske dynastier og foreskrev utvilsomt grunnleggelsen av, innenfor 80 km fra hverandre, \u2018den mest bemerkelsesverdige kjede av historiske hovedsteder i verden\u2018.\u201d
\n(Joan Oates, Babylon, Thames and Hudson, Introduction, p.10)<\/p>\n

Fordi Babylonia hadde kontroll over to av de mest kjente veiene i gamle tider, og p\u00e5 grunn av dets egen avhengighet av handel med andre land, ble Mesopotamia et midtpunkt og en meget sterk innflytelse p\u00e5 hele datidens sivilisasjon.<\/p>\n

P\u00e5 denne m\u00e5ten, i tilegg til spredningen etter Babels t\u00e5rn, ble Babylonias mytologi spredt og adoptert over hele Midt-\u00f8sten og videre til Europeiske land.
\n\u201dSenere og ogs\u00e5 apokryfisk tradisjon tillegger Babylon en tidlig viktighet som et religi\u00f8st midtpunkt.\u201d (Joan Oates, The old Babylonian period, Thames and Hudson,\u00a0 p.60)
\n\u201dDen kanskje viktigste rollen til hurrittene i Babylons historie finner vi i rollen de spilte som mellomledd i overf\u00f8ringen av Babylonsk kultur til hettittene, til palestinerne og f\u00f8nikerne, og indirekte til Grekenland\u00a0 og den vestlige verden.\u201d
\n(ibid, p.87)
\n\u201dKassittene regjerte i et samlet Babylon mye lenger en noe annet mesopotamisk dynasti, og utviklingen av Babylon som et politisk og kulturelt senter i oldtidens verden skjedde under deres beskyttelse.\u201d (Ibid, p.101)
\n\u201dUnder dens st\u00f8rste utstrekning, kunne den mesopotamiske sivilisasjonens innflytelse merkes s\u00e5 langt vekk som moderne Iran, Libanon, Jordan, Israel, Egypt, Saudi Arabia og Gulfstatene, Tyrkia, Kypros og Hellas. Det var ogs\u00e5 handelsforbindelser med Indusdalen (Pakistan).\u201d (Gods, Demons and Symbols of Ancient Mesopotamia, Jeremy Black and anthony Green, The Britich Museum Press, p.11)<\/p>\n

RTT<\/p>\n

\"IMG_7759\"<\/a>
Mesopotamia er en betegnelse for omr\u00e5det som ligger imellom elvene Eufrat og Tigris. P\u00e5 bilde over kan elven Tigris ses. Under er elven Eufrat.<\/figcaption><\/figure>\n

\"IMG_7106\"<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nimrod og hans etterf\u00f8lgere I f\u00f8lge Bibelen levde Noa i hele 350 \u00e5r etter vannflommen. Han levde \u00e5 fikk se barnebarn, oldebarn og masse tippoldebarn. En av Noas barnebarn het Nimrod og han ble \u00abden f\u00f8rste mektige mann p\u00e5 jorden\u00bb. I f\u00f8lge Bibelen bygde han de f\u00f8rste byene etter syndefloden, Babel, Erek, Akkad, Kalne, Ninive, […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":372,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[16,6,149],"tags":[],"class_list":{"0":"post-371","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-forste-mosebok","8":"category-folk","9":"category-noas-etterkommere"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/371","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=371"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/371\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3111,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/371\/revisions\/3111"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/372"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=371"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=371"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=371"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}