{"id":3596,"date":"2023-02-16T17:20:30","date_gmt":"2023-02-16T17:20:30","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=3596"},"modified":"2023-02-16T20:39:10","modified_gmt":"2023-02-16T20:39:10","slug":"oyevitneskildring-fra-de-forste-kristne-i-bithynia","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/oyevitneskildring-fra-de-forste-kristne-i-bithynia\/","title":{"rendered":"\u00d8yevitneskildring fra de f\u00f8rste kristne i Bithynia"},"content":{"rendered":"\n

Brevveksling mellem Plinius d.y og keiser Trajan<\/strong><\/p>\n\n\n\n

TID: Like etter apostelen Johannes levde<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Litt om Plinius den yngre:<\/strong> Yngre (ca. 61-112 e.Kr.) var romersk forfatter, embedsmand og jurist<\/em> Plinius mistet sin far og flyttet deretter med sin mor til son onkel Plinius den eldre, ogs\u00e5 en kjent mann i romersk historie. <\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Fra Misenum kunne den unge Plinius d.y.se Vesuvs utbrudd i 79 AD. Han skrev n\u00f8ye ned alt han s\u00e5. Kobberstikk av Thomas Burke.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

En begivenhet kom til \u00e5 prege den unge Plinius. De bodde i Misenum, der den romerske fl\u00e5ten holdt til. Misenum ligger i ytterst nord i Napoli bukten, tvers over \u00f8ya Capri i syd. Her var de da det store vulkanutbruddet fra Vesuv kom i 79 AD. Plinius den eldre som kommanderte fl\u00e5ten dro straks innover i bukten for \u00e5 redde flest mulig fra katastrofen. I stedet omkom han selv. Den unge Plinius skrev ned alt som han s\u00e5 og h\u00f8rte. Hans brevskriving med keiseren er mindre kjent. Men fra denne kilden vet vi litt om hvordan de f\u00f8rste kristne var og hvordan de ble forfulgt. Ca. i 110 ble han sendt av keiser Trajan til provinsen Bithynia-Pontus (i det nordlige Anatolia inkludert Nicomedia, Nikea og de \u00f8stlige delene av Byzantium\/Istanbul) som guvern\u00f8r. Som \u00f8verste romerske myndighet i provinsen var det bl.a. Plinius sin oppgave \u00e5 straffeforf\u00f8lge og lede rettssakene mot de kristne. Da han var i tvil om fremgangsm\u00e5ten, skrev han ca. 112 til keiser Trajan for r\u00e5d. Keiseren svarte Plinius og la frem en rekke retningslinjer for prosedyren mot de kristne.<\/em><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Keiser Trajans grav i Roma<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Litt om Keiser Trajan: Han var keiser i Romerriket fra \u00e5r 98-117 AD. Han blir regnet som en av de st\u00f8rste keiserne i Romerriket. Han sies \u00e5 ha v\u00e6rt dyktig og rettferdig, bygget mye og gjorde erobringer i b\u00e5de Romania og Mesopotamia<\/strong><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Statue av keiser Trajan i Roma<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n


Plinius d.y. brev til keiser Trajan:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/strong> \u00abDet er min skikk, keiser, \u00e5 rapportere til deg alt jeg er i tvil om. For hvem kan veilede meg bedre n\u00e5r jeg n\u00f8ler, eller opplyse meg n\u00e5r jeg er uvitende? Jeg har aldri tidligere deltatt i rettslige etterforskninger ang\u00e5ende de kristne. Derfor vet jeg ikke hva og om du vanligvis straffer eller etterforsker. Jeg er heller ikke det minste i tvil om aldersforskjell har noe \u00e5 si, eller om barn b\u00f8r behandles annerledes enn voksne; i hvilken grad den angrende tilgivelsen kan gis, eller om det overhodet ikke gagner den som har v\u00e6rt kristen at han siden har falt fra, og om det er selve navnet (selv om det ikke er noen forbrytelser) eller bare forbrytelser som holder seg til navnet som skal straffes. Jeg har imidlertid fulgt f\u00f8lgende fremgangsm\u00e5te overfor de som er oppgitt for meg som kristne: Jeg spurte dem om de var kristne. Tilsto de, spurte jeg andre og tredje gang under trussel om d\u00f8dsstraff. Hvis de holdt fast ved tilst\u00e5elsen, lot jeg dem f\u00f8res til retten. For jeg var ikke i tvil om at uansett hva de tilsto, s\u00e5 fortjente deres utholdenhet og ufleksible utholdenhet straff. Det var andre som ble grepet av samme galskap, men som jeg bestemte skulle sendes til hovedstaden, fordi de var romerske borgere.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Statue av Plinius d.y. i hans f\u00f8deby Como i Italia<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Ettersom kriminaliteten spredte seg som f\u00f8lge av etterforskningen, som den pleier, oppsto flere saker. En anonym tiltale med navnene p\u00e5 en folkemengde ble presentert. De som nektet \u00e5 v\u00e6re eller hadde v\u00e6rt kristne, trodde jeg kunne bli l\u00f8slatt n\u00e5r de bad til gudene i henhold til et skjema jeg hadde lest og brakte offer og r\u00f8kelse og vin til ditt bilde, som jeg for det form\u00e5l hadde satt opp sammen med bildene av gudene, og n\u00e5r de dessuten forbannet Kristus <\/strong>(det sies at de virkelige kristne ikke kan tvinges til noe av dette).<\/p>\n\n\n\n

Andre, anklaget av en informant, sa at de var kristne, og benektet det umiddelbart; de hadde sikkert v\u00e6rt det, men hadde falt bort, noen for tre \u00e5r siden, andre for flere \u00e5r siden, noen til og med for tjue \u00e5r siden.<\/strong> Alle viste \u00e6rb\u00f8dighet b\u00e5de for bildene dine og gudene; de forbannet ogs\u00e5 Kristus. Men de p\u00e5sto at hele deres synd eller villfarelse hadde best\u00e5tt i at de p\u00e5 en bestemt dag hadde v\u00e6rt vant til \u00e5 komme sammen f\u00f8r daggry, og \u00e5 synge en felles lovsang til Kristus som til en Gud, og \u00e5 binde seg ved en ed, til ikke noe kriminelt, men ikke \u00e5 delta i tyveri eller ran eller utroskap, ikke bryte et l\u00f8fte som er gitt, og ikke nekte \u00e5 levere betrodde varer n\u00e5r det kreves av dem. Da de hadde gjort det, pleide de \u00e5 skilles og samles igjen til et m\u00e5ltid, men ganske enkelt og uskyldig<\/strong>. Men de hevdet \u00e5 ha sluttet med dette etter utstedelsen av mitt p\u00e5bud [post edictum meum], der jeg i henhold til ditt dekret hadde forbudt hemmelige selskap. Desto mer n\u00f8dvendig har jeg da ment det \u00e5 v\u00e6re \u00e5 bruke et pinlig forh\u00f8r om hva som var sant, over to tjenestepiker som ble kalt diakonisser.<\/p>\n\n\n\n

Men jeg har ikke funnet annet enn en urimelig og um\u00e5delig overtro<\/strong> og har derfor satt i gang en videre unders\u00f8kelse og henvender meg til deg for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d. Saken synes jeg er verdt \u00e5 vurdere, spesielt p\u00e5 grunn av antallet siktede. For mange mennesker i alle aldre er og vil enhver tilstand og av begge kj\u00f8nn bli stilt under tiltale. For smitten av denne overtroen har spredt seg, ikke bare til byene, men ogs\u00e5 til landsbyer og villmark; det ser imidlertid ut til at det kan stoppes og utbedres. I alle fall er det sikkert at de nesten forlatte templene bes\u00f8kes igjen og de lenge fors\u00f8mte ofringene gjenopptas, og at det selges offerdyr overalt, som f\u00f8r ekstremt sjelden fant en kj\u00f8per<\/strong>. Ut fra dette kan det lett estimeres hvor stor en masse mennesker som kan korrigeres hvis de bare f\u00e5r en mulighet til \u00e5 omvende seg.\u00bb <\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Et kristent m\u00e5ltid. Tegnet p\u00e5 veggen i en catakombe i Roma<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Keiser Trajan til guvern\u00f8r Plinius d.y:<\/em>                                              <\/strong>Du har, min Secundus, fulgt kursen som du burde, i etterforskningen av sakene deres, som ble antydet for deg som kristne. For det kan ikke fastsl\u00e5s noe generelt som kan gjelde fast regel [certam formam]. De b\u00f8r ikke opps\u00f8kes, men hvis de er indikert og overbevist b\u00f8r de straffes; likevel slik at den som nekter \u00e5 v\u00e6re kristen, og som viser det i gjerning, nemlig ved \u00e5 tilbe v\u00e5re guder, skal f\u00e5 tilgivelse som f\u00f8lge av sin omvendelse, selv om han tidligere har v\u00e6rt mistenkt. Men anonyme anklager b\u00f8r ikke vurderes i noen rettssak, fordi den er et d\u00e5rlig eksempel og er uverdig v\u00e5r tid.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Plinius d.y.sin kone skal ha blitt en kristen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er stille rundt Plinius etter 113 AD. Enten er han d\u00f8d eller brevskrivingen og rapportene stoppet opp.<\/strong><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Boken med brevene fra Plinius d.y sin kone<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Men i begynnelsen av 1990 tallet oppdaget <\/strong>Judith Harrington<\/a> under et Fulbright Scholarship hun tok i Tyrkia, <\/strong>brever fra hans kone Calpurnia skrevet til Plinius d.y. Disse ble funnet like ved Efesos. En bok er utgitt om denne brevvekslingen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I brevene hennes forteller Calpurnia, Plinius d.y.sin kone, om hennes fascinasjon av denne nye religi\u00f8se kulten, hvis gud hun f\u00f8ler har det beste h\u00e5p om \u00e5 kurere infertiliteten hun har lidd siden en spontanabort i l\u00f8pet av det f\u00f8rste \u00e5ret av ekteskapet deres.<\/p>\n\n\n\n

Plinius den yngre, Tacitus og Suetonius er tre sentrale romerske forfattere som refererer til tidlige kristne.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Disse forfatterne viser til hendelser som finner sted under forskjellige romerske keiseres regjeringstid. Suetonius skriver om utvisningen av Claudius og om Neros forf\u00f8lgelser, Tacitus viser til Neros handlinger rundt tiden for den store brannen i Roma i 64 e.Kr., mens Plinius’ brev er til Trajan om rettssakene han holdt for kristne rundt 111 e.Kr. Den tidsmessige rekkef\u00f8lgen for dokumentene begynner med  Plinius rundt 111 e.Kr<\/strong>., deretter Tacitus rundt 115\/116 e.Kr<\/strong>. og deretter Suetonius rundt 122 e.Kr<\/strong>.<\/sup><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Keiser Klaudius<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Den latinske teksten til Suetonius:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den latinske originalversjonen av denne uttalelsen er som f\u00f8lger (i Ihms utgave):<\/p>\n\n\n\n

1. “Han (keiser Claudius) utviste j\u00f8dene fra Roma som stadig gjorde forstyrrelser p\u00e5 foranledning av Chrestus”<\/p>\n\n\n\n

2. “Siden j\u00f8dene stadig gj\u00f8r forstyrrelser p\u00e5 foranledning av Chrestus, utviste han dem fra Roma.”   Intern konflikt mellom j\u00f8der og kristne j\u00f8der?<\/p>\n\n\n\n

Dette samstemmer med Apostlenes gjerninger som forteller at; \u00abDeretter forlot Paulus Aten og dro til Korint.  Og han fant en j\u00f8de ved navn Akvilas, f\u00f8dt i Pontos, som nylig var kommet fra Italia med sin kone Priskilla, siden Klaudius hadde befalt at alle j\u00f8dene skulle forlate Rom. (Ap.gj.18:1-2)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Brevveksling mellem Plinius d.y og keiser Trajan TID: Like etter apostelen Johannes levde Litt om Plinius den yngre: Yngre (ca. 61-112 e.Kr.) var romersk forfatter, embedsmand og jurist Plinius mistet sin far og flyttet deretter med sin mor til son onkel Plinius den eldre, ogs\u00e5 en kjent mann i romersk historie. En begivenhet kom til […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3597,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[682],"tags":[679,579,672,676,675,674,197,578,673,671,678,680,669,681,677],"class_list":["post-3596","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-kristne-under-rom","tag-79-ad","tag-avguder","tag-bitynia","tag-brevskriving","tag-calpurnia","tag-claudius","tag-forste-kristne","tag-hedenske-guder","tag-keiser-klaudius","tag-keiser-trajan","tag-misenum","tag-offer","tag-plinius-d-y","tag-rokelse","tag-vesuv"],"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3596","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3596"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3596\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3613,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3596\/revisions\/3613"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3597"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3596"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3596"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3596"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}