{"id":3567,"date":"2023-02-12T09:46:38","date_gmt":"2023-02-12T09:46:38","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=3567"},"modified":"2023-02-13T21:16:09","modified_gmt":"2023-02-13T21:16:09","slug":"tadmor-palmyra","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/tadmor-palmyra\/","title":{"rendered":"TADMOR – PALMYRA<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

I Kr\u00f8nikerboken i Bibelen, nevnes denne byen fordi den skal ha blitt bygget av Salomo etter hans erobring av Hamat-Zobah, og den er navngitt i sammenheng med “alle forr\u00e5dsbyene som han bygde i Hamat.” Byen er i Bibelen navngitt Tadmor, som betyr Palmebyen, s\u00e5 samme m\u00e5te som dagens navn p\u00e5 byen: Palmyra. Den bebodde del av byen som ligger ved siden av ruinene av Palmyra, heter fortsatt Tadmor. Hama\/Hamat er en syrisk by som ligger i n\u00e6rheten. <\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Selv i dag g\u00e5r veiene fra den f\u00f8nikiske kyst via Tadmor til Irak. Veiene gikk ogs\u00e5 fra Israel via Damaskus i gamle dager.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Navnet Tadmor forekommer ogs\u00e5 som navnet p\u00e5 i byen i arameiske og greske inskripsjoner som er funnet der.<\/p>\n\n\n\n

Faktisk er byen nevnt i tavler som dateres s\u00e5 langt tilbake som 1800-tallet BC. Byen ble oppf\u00f8rt n\u00e6r en varmtvannskilde, som het Afqa, if\u00f8lge optegnelser p\u00e5 skrifttavler fra Mari\u00a0og i arameeiske tekster. I det 18. \u00e5rhundre BC. var stedet allerede bebodd.\u00a0Karavanehendelen\u00a0ga byen dens betydning og var kilde til stor velstand.<\/sup>\u00a0Man fors\u00f8kte ogs\u00e5 \u00e5 drive jordbruk der, som funn av vannledninger vitner om. Byen vokste i betydning som et karavanestopp rundt Salomos tid og senere og et viktig \u00f8rkenstopp mellom Middelhavet og Eufrat-elven i Irak.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
F\u00f8nikeerne bygget et tempel for en av sine guder; Baal Shamin<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Som nevnt ovenfor ble Tadmor bygget opp i tydeligvis st\u00f8rre skala av Salomo, trolig med tanke p\u00e5 \u00e5 sikre interessen og kommandoen over den store karavanetrafikken fra \u00f8st, lik den han hadde etablert mellom Syria og Egypt. Han bygde ogs\u00e5 forr\u00e5dshus i byen Hamat, som mest sannsynlig er storbyen vi kjenner som Hama i dag. Det antas at hans store samarbeid med f\u00f8nikeerne kan ha spilt en rolle her. De drev ogs\u00e5 handel slik Salomo gjorde. Salomo fikk ogs\u00e5 byggemateriale fra kongen i F\u00f8nikia da han skulle bygge tempelet i Jerusalem. Et tempel til f\u00f8nikeernes Gud, Baal Shamin, er funnet her.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Et eksempel p\u00e5 en karavanestasjon hvor handelsfolk og dyr kunne f\u00e5 mat og overnatte trygt.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Tilstedev\u00e6relsen av vann i denne lille oasen m\u00e5 tidlig ha gjort dette til en stasjon for kamelkaravaner som kom vestover gjennom \u00f8rkenen; og dette forsto sannsynligvis Salomo viktigheten av og grunnla en garnisonby her og \u00e5 tilby en mellomstasjon hvor kameler og handelsfolk kunne hvile ut uten \u00e5 bli utsatt for r\u00f8vere. Det er til og med mulig at f\u00f8nikerne, som drev mye med handel, p\u00e5pekte for Salomo fordelen det kunne ha \u00e5 lage en  beskyttelse og \u00e5 bygge opp en befestet by i omr\u00e5det der karavaner var st\u00f8rst utsatt for fare. En sv\u00e6rt viktig indikasjon til fordel for denne ideen finnes i det faktum at all v\u00e5r informasjon om Palmyra fra hedenske forfattere beskriver den som en by av kj\u00f8pmenn. <\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Hvor bygninger fra Salomos tid kan ha ligget, er vanskelig \u00e5 utpeke i dag<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Senere dukker byen opp igjen i beretningen til Plinius den eldre (Hist. Nat. 5, 24), n\u00e5 som en betydelig by, som sammen med et lite omr\u00e5de, rundt danner en uavhengig stat mellom det romerske og parthiske riket. Pliny the Eldre beskriver byen som \u00aben \u00f8y i en sj\u00f8 av sand.\u201d<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
I begynnelsen av det 3. \u00e5rhundre ble det en romersk koloni under keiser Caracalla (211-217 e.Kr.) Mye av ruinene i dag er fra romersk tid.
Byen ble kjent da den syriske terrorgruppen ISIS sprengte mye av et gammelt tempel i luften.<\/strong>
Flere templer ble bygget i denne byen for de ulike handelsmenn. Et tempel for Baal Shamin, som var en av gudene som ble dyrket av kanaanittene og f\u00f8nikerne. Et tempel for guden Bel var det ogs\u00e5 der. I tillegg romerske bygninger og et teater. Mye av dette ble \u00f8delagt av IS.
<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I Kr\u00f8nikerboken i Bibelen, nevnes denne byen fordi den skal ha blitt bygget av Salomo etter hans erobring av Hamat-Zobah, og den er navngitt i sammenheng med “alle forr\u00e5dsbyene som han bygde i Hamat.” Byen er i Bibelen navngitt Tadmor, som betyr Palmebyen, s\u00e5 samme m\u00e5te som dagens navn p\u00e5 byen: Palmyra. Den bebodde del […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3568,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15,8],"tags":[222,645,652,647,651,648,646,653,643,644,39,654,642,244,650,655,649],"class_list":{"0":"post-3567","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-gamle-testamentet","8":"category-steder","9":"tag-baal","10":"tag-fonikeerne","11":"tag-gammel-handelsvei","12":"tag-handel","13":"tag-handelsvei","14":"tag-kameler","15":"tag-karavaner","16":"tag-midtosten","17":"tag-palmebyen","18":"tag-palmyra","19":"tag-salomo","20":"tag-sprengt","21":"tag-tadmor","22":"tag-tempel","23":"tag-vannkilde","24":"tag-odelagt","25":"tag-orkenby"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3567","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3567"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3567\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3582,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3567\/revisions\/3582"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3568"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3567"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3567"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3567"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}