{"id":332,"date":"2013-11-07T16:12:12","date_gmt":"2013-11-07T16:12:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=332"},"modified":"2023-01-31T10:01:12","modified_gmt":"2023-01-31T10:01:12","slug":"det-glade-budsskap-uten-gleden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/det-glade-budsskap-uten-gleden\/","title":{"rendered":"Det glade budsskap – uten gleden?"},"content":{"rendered":"

\"BUPoppstandelsen<\/a>Den bysantinske teksttradisjonen (bl.a. Textus Receptus) og den alexandrinske teksttradisjonen (bl.a. C. Vaticanus og C. Sinaiticus) skiller seg fra hverandre p\u00e5 en rekke steder. Noen forskjeller er ubetydelige, f.eks. ulike fortidsformer av et verb eller ordrekkef\u00f8lge. Andre forskjeller er st\u00f8rre. Ett eksempel p\u00e5 det siste, er Mark.16,9-20. Disse versene mangler i C. Vaticanus og C. Sinaiticus, men er bl.a. med i de bysantinske manuskriptene (majoritetsteksten). S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva er riktig?<\/p>\n

Mark.15 omhandler Jesu d\u00f8d og begravelse. Kap.16 forteller om kvinnene som kom til graven om morgenen den f\u00f8rste dagen i uka. De finner den store steinen rullet bort, og inne i graven treffer de en hvitkledd mann. Han forteller at Jesus ikke lenger er der, og ber dem si til disiplene at de skal dra til Galilea for \u00e5 m\u00f8te Jesus. S\u00e5 f\u00f8lger v.8: \u201cS\u00e5 skyndte de seg \u00e5 g\u00e5 ut, og flyktet fra graven, for de skalv og var meget forferdet. Og de sa ikke noe til noen, for de var redde.\u201d<\/p>\n

\"BUPGriesbach\"<\/a>De neste versene (v.9-20) forteller om hvordan f\u00f8rst Maria Magdalena, s\u00e5 to disipler og deretter de 11 n\u00e6rmeste disiplene m\u00f8ter Jesus. Det er alts\u00e5 vitnesbyrdet om den oppstandne Frelseren som er utelatt. Deretter f\u00f8lger misjonsbefalingen, Jesu himmelfart og posisjon ved Guds trone, og en kort beskrivelse av de troendes virksomhet.<\/p>\n

Fra midten av 1800-tallet ble det popul\u00e6rt \u00e5 omtale v.9-20 som et senere tillegg, alts\u00e5 at det ikke var en del av det opprinnelige Markusevangeliet. Den originale teksten sluttet alts\u00e5 med v.8. Men b\u00e5de tidligere og n\u00e5levende teologer og forskere har stilt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved logikken i en slik slutt.<\/p>\n

Markusevangeliet innledes med ordene: \u201cBegynnelsen til evangeliet om Jesus Kristus, Guds s\u00f8nn…\u201d (Mark.1,1). Ordet \u201cevangelium\u201d betyr \u201cet godt eller gledelig budskap\u201d. At Markusevangeliet skulle ende med d\u00f8d, forvirring og frykt (v.8) \u2013 slik det gj\u00f8r i C. Sianiticus og C. Vaticanus \u2013 virker b\u00e5de ulogisk og meningsl\u00f8st. Hvorfor avslutte her \u2013 uten vitnesbyrdene om at Jesus virkelig var st\u00e5tt opp fra de d\u00f8de?<\/p>\n

Den f\u00f8rste som hevdet at v.9-12 ikke h\u00f8rte til det opprinnelige Markusevangeliet,\"BUPTischendorf\"<\/a> var Johann Jakob Griesbach (1745-1812). Tidligere bibelforskere som hadde evaluert versene, hadde derimot konkludert med at de var originale. Griesbach baserte sin hypotese p\u00e5 C. Vaticanus, som da var det eneste kjente manuskriptet som utelot versene (C. Sinaiticus ble f\u00f8rst \u201coppdaget\u201d senere).\u00a0 Hans hypotese var at den opprinnelige slutten hadde forsvunnet f\u00f8r de fire evangeliene ble samlet f\u00f8r slutten av det 2.\u00e5rh.,\u00a0 og at v.9-20 var lagt til for \u00e5 veie opp for den br\u00e5 avslutningen i v.8. Men hypotesen (kalt \u201cAlexandrian Recension\u201d) falt for sin egen argumentasjon. If\u00f8lge Griesbach var den nye avslutningen blitt et kjennetegn p\u00e5 de alexandrinske manuskriptene. C. Vaticanus burde derfor ha inneholdt denne avslutningen, men i stedet ender det alts\u00e5 med v.8. Senere ble Constantin Tischendorf (1815-74), som oppdaget C. Sinaiticus, og Samuel Tregelles (1813-75) viktige talsmenn for at v.9-20 ikke var blitt skrevet av evangeliets opprinnelige forfatter. B\u00e5de Tregelles og Tischendorf har hatt stor betydning for de nyere bibeloversettelsene, sistnevnte bl.a. takket v\u00e6re bruken av hans rekonstruksjon av det greske nytestamentet i Nestles (n\u00e5 Nestle-Alands) greske nytestamente.<\/p>\n

De fleste moderne bibeloversettelser har likevel valgt \u00e5 ta med v.9-20. Imidlertid har de gjerne ogs\u00e5 med en fotnotekommentar. I den nyeste norske utgaven (NT05) st\u00e5r det bl.a. at \u201cversene mangler i de eldste h\u00e5ndskriftene\u201d. Med \u201cde eldste h\u00e5ndskriftene\u201d refereres det her til C. Vaticanus og C. Sinaiticus (begge datert til 300-tallet), som nettopp fordi de regnes som de eldste (kjente) manuskriptene, ofte blir fremhevet som \u201cde beste\u201d og \u201cmest p\u00e5litelige\u201d.<\/p>\n

Fotnoten i NT05 viser at utgiverne ikke anerkjenner v.9-20 som opprinnelige. Imidlertid blir det i den samme fotnote sagt om disse versene: \u201cDe er kjent av enkelte kirkefedre i siste halvdel av 100-tallet e.Kr. og finnes i yngre h\u00e5ndskrifter.\u201d Igjen kan vi se at hypotesen om at Mark.16,9-20 er en senere tilf\u00f8yelse, faller for sin egen argumentasjon. Utgangspunktet for hypotesen var opprinnelig utelatelsen i C. Vaticanus, som \u2013 i hvert fall offentlig \u2013 f\u00e5r sin h\u00f8ye status pga. sin gamle datering.\u00a0 Men dersom alder virkelig har betydning for autentisitet, burde man legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 at versene faktisk ble brukt av kirkefedre nesten 200 \u00e5r tidligere, noe som viser at de b\u00e5de var anerkjent og i bruk kort tid etter evangeliene ble forfattet. Eksempler p\u00e5 kirkefedre som siterer fra eller refererer til Mark.16,9-20 er Justin Martyr (ca 100-165), Irenaeus (ca 125-203), Hippolytus (ca 170-235), Vincentius (200-tallet) og Augustin (354-430).<\/p>\n

Utelatelsen av Mark.16,9-20 i C. Vaticanus og C. Sinaiticus, viser en svakhet med disse manuskriptene, og f\u00f8lgelig ogs\u00e5 med de moderne bibelutgavene. Et av problemene med fotnoter av den typen vi finner i NT05, er at de \u2013 som vi har sett uten grunn \u2013 bidrar til \u00e5 skape tvil om man kan stole p\u00e5 Bibelen i det hele tatt. I tillegg svekker det advarselen i v.16: \u201cDen som tror og blir d\u00f8pt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli ford\u00f8mt.\u201d Dette utsagnet er kanskje ikke s\u00e5 velkomment\u00a0 i en tid der ideen om \u201cmange veier til frelse\u201d er popul\u00e6r. Likevel er det en viktig advarsel, i hvert fall for dem som \u00f8nsker \u00e5 kjenne Bibelens frelsesl\u00e6re.<\/p>\n

Av HAMT. Hentet fra: UMT<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den bysantinske teksttradisjonen (bl.a. Textus Receptus) og den alexandrinske teksttradisjonen (bl.a. C. Vaticanus og C. Sinaiticus) skiller seg fra hverandre p\u00e5 en rekke steder. Noen forskjeller er ubetydelige, f.eks. ulike fortidsformer av et verb eller ordrekkef\u00f8lge. Andre forskjeller er st\u00f8rre. Ett eksempel p\u00e5 det siste, er Mark.16,9-20. Disse versene mangler i C. Vaticanus og C. […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3100,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,17,19],"tags":[],"class_list":{"0":"post-332","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-bibel-oversettelser","8":"category-bibelen","9":"category-det-nye-testamentet-bibelen"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/332","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=332"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/332\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3099,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/332\/revisions\/3099"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3100"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=332"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=332"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=332"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}