Den bibelske kalender begynner om v\u00e5ren og ikke i Januar. Den er en m\u00e5ned kalender og hver m\u00e5ned begynner ved nym\u00e5ne. Ofte ble en trettende m\u00e5ned lagt til for \u00e5 s\u00f8rge for at kalenderen holdt seg i harmoni med kornh\u00f8sten.
I f\u00f8lge Bibelen er det Gud selv som har laget denne kalenderen og at den ble laget til rette allerede ved skapelsen.
“Gud sa: \u00abDet skal bli lys p\u00e5 himmelhvelvingen til \u00e5 skille dag fra natt! De skal v\u00e6re tegn for h\u00f8ytider, dager og \u00e5r. De skal v\u00e6re lys p\u00e5 himmelhvelvingen og skinne over jorden.\u00bb Og det ble slik” (1.Mos.1:14)<\/p>\n\n\n\n
Selv om ogs\u00e5 den moverne kalender bruker solen og m\u00e5nen i sine tidsregninger er det ikke gjort p\u00e5 den Bibelske m\u00e5ten. Forskjeller fra vestens kalender:<\/p>\n\n\n\n
Vestlige:<\/strong> F\u00f8lger sol\u00e5ret, og begynner i Januar.<\/p>\n\n\n\n Bibelske:<\/strong> F\u00f8lger m\u00e5nefasene og begynner om v\u00e5ren (M\u00e5nen som tegn). Bibelske:<\/strong> D\u00f8gnet begynner ved solnedgang (Sol som tegn)<\/p>\n\n\n\n Vestlige:<\/strong> Starter uken p\u00e5 Mandag med syvende dag S\u00f8ndag.<\/p>\n\n\n\n Bibelske:<\/strong> Starter uken p\u00e5 S\u00f8ndag med syvende dag fra solnedgang Fredag til solnedgang L\u00f8rdag.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Den f\u00f8rste m\u00e5ned ble regulert etter den f\u00f8rste kornh\u00f8sten.<\/strong><\/p>\n\n\n\n I den Bibelske kalender skulle den f\u00f8rste m\u00e5neden kalles opp etter kornet ‘Abib’ (Exo.13:4; Exo.23:15; Exo.34:18; Deut.16:). Denne m\u00e5neden skulle derfor alltid begynne ved modningen av dette kornet. Det f\u00f8rste innh\u00f8stet av dette kornet skulle presenteres ved tempelet “fremfor Herren” p\u00e5 F\u00f8rstefruktens h\u00f8ytid (3.Mosebok.23:11). Dette ble regnet til \u00e5 v\u00e6re dagen som profeterte Jesu oppstandelse da Det nye testamentet forteller Jesus stop opp p\u00e5 denne dagen. <\/p>\n\n\n\n Den 13nde m\u00e5ned<\/strong> Den bibelske kalender har mange utregnings m\u00e5ter og har ofte symbolsk verdier. Et av spillene er jubileums\u00e5rene. Syv \u00e5rs syklusen og 40 \u00e5rs sykluser, men de passer ogs\u00e5 sammen. If\u00f8lge noen bibelske kalender forskere har en 40 \u00e5rs profetisk syklus akkurat SYV 30 dagers m\u00e5neder lagt til. Alts\u00e5 7 tileggs m\u00e5neder. <\/p>\n\n\n\n Den profetiske kalender og den Julianske\/Gregorianske kalender<\/strong> I gammel tid var det slik hos flere folkeslag i Midt-\u00d8sten at jordbruks-\u00e5ret begynte p\u00e5 h\u00f8sten og dermed lagde de en \u00e5rsmarkering da. De bibelske h\u00f8ytider var i den f\u00f8rste m\u00e5ned, i den tredje og i den syvende. H\u00f8ytider som jul, valentinsdag, allehelgensdag, st.hans aften er alle h\u00f8ytider kristne i dag f\u00f8lger som er hentet fra de gamle hedenske religioner og omd\u00f8pt kristne av Den katolske kirke. Dette var fordi det var lettere \u00e5 f\u00e5 til et religionsbytte hvis hedninger fikk beholde sine gamle skikker. <\/p>\n\n\n\n Disse h\u00f8ytidene er ikke hentet fra Bibelen. P\u00e5sken derimot er inspirert av den j\u00f8diske p\u00e5ske men begynner ikke alltid p\u00e5 samme tid da utregningen frem mot p\u00e5sken er gjort noe anderledes enn det som Bibelen befalte. I bibelen var det kun Gud som hadde lov \u00e5 lage helligdager for sitt folk. Enhver som tok denne rollen p\u00e5 seg og lagde egne konkurerende h\u00f8ytider ble oftes ansett som Guds fiende. Et eksempel er i Daniels bok hvor det profeteres om en fremtidig makt som vil gj\u00f8re nettopp dette: “Han skal tale mot Den h\u00f8yeste og fare hardt fram mot Den h\u00f8yestes hellige. Han skal bestemme seg for \u00e5 forandre tider og lover, og de hellige skal overgis i hans h\u00e5nd \u00e9n tid, tider og en halv tid” (Dan.7:25).<\/p>\n\n\n\n En annen som fikk passet sitt p\u00e5skrevet var King Jeroboam Jesus valgte de Bibelske tidene fra loven til \u00e5 oppfylle Sitt arbeid for menneskenes frelse. Julen<\/strong> <\/p>\n\n\n\n S\u00f8ndagen<\/strong>
Vestlige:<\/strong> Begynner d\u00f8gnet ved midnatt.<\/p>\n\n\n\n
Den 13nde m\u00e5ned er ikke direkte nevnt i Bibelen, men vi vet den m\u00e5 ha v\u00e6rt der for at de kunne holde p\u00e5sken ved kornh\u00f8sten hvert \u00e5r.
M\u00e5nedene kunne ikke g\u00e5 vekk fra kornh\u00f8sten slik som for eksempel den islamske kalender gj\u00f8r hvor m\u00e5nedene ofte skifter \u00e5rstid. Dermed m\u00e5tte en 13nde m\u00e5ned legges til den Bibelske kalender slik at den f\u00f8rste m\u00e5ned alltid havnet p\u00e5 v\u00e5ren n\u00e5r ‘Abib’ modnes i Midt \u00d8sten.
Et sted hvor vi ser den 13nde m\u00e5ned uten at den er nevnt direkte er i Esekiels bok. Han blir bedt av Gud om \u00e5 lage en model av Jerusalem og ligge ved den 390 dager p\u00e5 den ene siden og 40 dager p\u00e5 den andre siden. Tilsammen 430 dager. Men i historien f\u00e5r vi vite n\u00e5r han begynte \u00e5 ligge og n\u00e5r han var ferdig. Matten her g\u00e5r ikke opp med mindre det var lagt til en 13nde m\u00e5ned det \u00e5ret. (Se (Esek. 4:6; 1:1-2; 3:16; 8:1).
Et profetisk tids-spill er ogs\u00e5 mulig \u00e5 se i Daniels bok hvor tid, tider og en halv tid tolkes til 3,5 \u00e5r som er det samme som 1260 profetiske dager. 1260 dager og 1290 dager er den samme tiden om en 13nde m\u00e5ned er lagt til som var vanlig etter 3,5 \u00e5r. <\/p>\n\n\n\n
I dag i vesten brukes den Gregorianske kalender som er inspirert av den Julianske. Denne kalenderen ble laget av Romerrikets lederskap fordi de \u00f8nsket \u00e5 justere m\u00e5nedene etter sol\u00e5ret etter \u00e5 brukt en m\u00e5nekalender som roterte uten skikkelige justeringer slik som den bibelske. Solkalenderen ble ansett som en mer n\u00f8yaktig m\u00e5te \u00e5 holde styr p\u00e5 kalenderen og nym\u00e5nen ble ikke lenger brukt som starten p\u00e5 en m\u00e5ned.
Bibelen gj\u00f8r ofte brukt av flere teknikker og ingen av dem er un\u00f8yaktige.
N\u00e5r man bruker hundrevis av \u00e5r, eller tusenvis for den saks skyld, kan vi se at b\u00e5de den Bibelske kalender og den Gregorianske er ganske s\u00e5 n\u00f8yaktige begge to og ligger tett opp til hverandre. Hvis man derfor pr\u00f8ver \u00e5 regne en bibel profeti med Gregorianske \u00e5r s\u00e5 havner man ofte p\u00e5 samme \u00e5r som om man brukte den Bibelske (med den 13nde m\u00e5ned).<\/p>\n\n\n\n
I den romerske kalender ble Januar \u00e5rets f\u00f8rste m\u00e5ned og er oppkalt etter guden Janus. \u00c5 sende opp nytt\u00e5rsraketter den 31 Desember har dermed ingenting med den Bibelske kalender eller fundamentet bak den j\u00f8disk-kristne tro. Det var fordi romerriket fikk kristne keisere og senere innflytelse gjennom Den katolske kirke at Europa og resten av vesten i dag f\u00f8lger den romerske kalenderen.
J\u00f8der og en mindre gruppe kristne f\u00f8lger enda den Bibelske kalender. <\/p>\n\n\n\n
I Daniel og \u00c5penbaringen er en tidsperiode nevnt p\u00e5 flere forskjellige m\u00e5ter. F\u00f8rst som “tider, tid og en halv tid” som er 3,5 \u00e5r. Ved et \u00e5r for hver dag prinsippet blir de 3,5 \u00e5rene det samme som 1260 \u00e5r. Deretter i \u00c5penbaringen ser vi 1260 dager\/\u00e5r (1260 \u00e5r delt p\u00e5 30 dagers m\u00e5neder = 42), sammen med 42 m\u00e5neder ( 12 + 12 + 12 + 6 = 42) og 3,5 \u00e5r (1260 dager).
Som vi ser blir alle disse tre profetiske tidspunktene 1260 dager som da er 1260 profetiske \u00e5r. Romerriket hadde allerede g\u00e5tt over til sin 365 dagers solkalender da \u00c5penbaringsboken ble skrevet. Fordi Gud omtaler samme tiden p\u00e5 tre forskjellige m\u00e5ter i \u00c5penbaringsboken utelukker han at det er snakk om Juliansk eller Gregoriansk utregning.
For at 1260 \u00e5r og 42 m\u00e5nder skal bli det samme m\u00e5 et \u00e5r kun utgj\u00f8re 360 dager. Et juliansk \u00e5r som ble brukt da \u00c5penbaringsboken ble skrevet var da som regel 365.25 dager. Utfra dette vet vi at Bibel profetiene f\u00f8lger Guds eget system og ikke det romerske til tross for at det romerske alt var etablert. Hvilket gj\u00f8r Jesu utsagn aktualt ogs\u00e5 her: \u00abS\u00e5 gi keiseren det som tilh\u00f8rer keiseren, og Gud det som tilh\u00f8rer Gud.\u00bb (Matt 22:21)
Begynte den j\u00f8diske kalender p\u00e5 h\u00f8sten?<\/strong>
Ofte kan vi se j\u00f8diske kalendere begynne \u00e5ret p\u00e5 h\u00f8sten i September. Denne skikken er ikke hentet fra Guds lov som var klar p\u00e5 at den f\u00f8rste m\u00e5neden alltid skulle begynne p\u00e5 v\u00e5ren. \u00c5 starte \u00e5ret p\u00e5 h\u00f8sten er en tradisjon basert p\u00e5 usikkerhet rundt ord i loven. Selv om Guds lov er klar p\u00e5 n\u00e5r Guds \u00e5r starter, begynner jubel\u00e5ret og sabbats\u00e5ret p\u00e5 h\u00f8sten og ikke i den f\u00f8rste m\u00e5ned. <\/p>\n\n\n\n
De begynte \u00e5 pl\u00f8ye og forberede jorden etter h\u00f8stjevnd\u00f8gn, for deretter \u00e5 s\u00e5. Regntiden var s\u00e5 mellom November og Februar. Kornet modnet s\u00e5 mot v\u00e5ren hvor det da ble h\u00f8stet inn. Den andre innh\u00f8stningen av hveten skjedde mellom p\u00e5ske og pinse. Hvert syvende \u00e5r og under jubileums\u00e5ret skulle de ikke s\u00e5 eller h\u00f8ste, jorden skulle ligge i brakk. Dette passet dermed ikke med den f\u00f8rste m\u00e5neden. Hvis de startet sabbats\u00e5ret i den f\u00f8rste m\u00e5ned hadde de da s\u00e5dd og dyrket korn forgjeves som da ikke ville bli innh\u00f8stet. Samtidig ville de ikke kunne s\u00e5dd p\u00e5 h\u00f8sten og slik g\u00e5 glipp av to innh\u00f8stninger. Dermed begynte de jubileer\u00e5ret og sabbats\u00e5ret p\u00e5 h\u00f8sten og fulgte jordbruks\u00e5ret her for disse begivenhetene. Dette skapte noe forvirring og tradisjonen om \u00e5 ha en “\u00e5ndelig kalender” og en “jordbruks (sivil) kalender” ble vanlig. Den \u00e5ndelige fulgte alle \u00e5rets h\u00f8ytider mens den sivile kun fulgte jordbruk og handel. Tradisjonen med nytt \u00e5r p\u00e5 h\u00f8sten er dermed ikke en Bibelsk skikk men en j\u00f8disk. Trompetenes h\u00f8ytid som oftes feires som et Nytt\u00e5r av j\u00f8der og den Israelske stat i dag var ikke opprinnelig en nytt\u00e5rsfest i Moseloven.
Bibelske h\u00f8ytider<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Det er viktig for enhver kristen \u00e5 vite at det som anses som kristne skikker ikke n\u00e6dvendigvis er hentet fra Bibelen.
Endring av tider<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Den femtende dagen i den \u00e5ttende m\u00e5neden holdt Jeroboam en fest i likhet med den store festen som feires i Juda, og han bar fram offer p\u00e5 alteret. Dette gjorde han i Betel: Han ofret til kalvene han hadde laget, og satte prester fra offerhaugene som han hadde anlagt, til \u00e5 gj\u00f8re tjeneste i Betel. 33 Han steg opp til det alteret han hadde bygd i Betel. Det var den femtende dagen i den \u00e5ttende m\u00e5neden, en dag han hadde valgt etter eget hode. Han holdt en h\u00f8ytid for israelittene, og han steg opp til alteret for \u00e5 tenne offerild.
Men nettopp som Jeroboam sto foran alteret for \u00e5 tenne offerilden, kom det etter Herrens vilje en gudsmann fra Juda til Betel. 2<\/a> P\u00e5 Herrens ord ropte han mot alteret: \u00abAlter, alter! S\u00e5 sier Herren: Se, en s\u00f8nn skal bli f\u00f8dt i Davids hus. Han skal hete Josjia. P\u00e5 deg skal han ofre prestene fra offerhaugene som tenner offerild p\u00e5 deg; p\u00e5 deg skal han brenne menneskeknokler.\u00bb (1.Kong.12:32-33, 13:1-2)
Invitasjon til Guds h\u00f8ytider gitt hedninger i Jesaja 56 hvor b\u00e5de den ukentlige sabbaten og berget er nevnt. Reisen til fjellet ble kun gjort p\u00e5 Guds h\u00f8ytider. I Sakaria 14:16 uttaler Gud en forbannelse mot de folkeslagene som ikke vil feire Guds h\u00f8ytid i den syvende m\u00e5ned. Mange er forvirret om betydningen og tiden omtalt i denne profetien.
Guds tider i Det nye testamentet:<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Jesus d\u00f8de p\u00e5 den Bibelske p\u00e5ske-dag.
Han hvilte i graven p\u00e5 den f\u00f8rste dagen i de usyredesbr\u00f8dsh\u00f8ytid som var en hellig dag.
Jesus sto opp fra de d\u00f8de p\u00e5 F\u00f8rstegr\u00f8dens H\u00f8ytid.
Jesus viste seg for Sitt folk over en periode p\u00e5 40 dager, som var en nedtellingsperiode i henhold til loven, frem mot pinsen.
Da disiplene var samlet p\u00e5 pinsefestens dag overholdt de Guds h\u00f8ytid. Gud valgte alts\u00e5 \u00e5 velsigne dem med Den hellige \u00e5nd mens de feiret denne Bibelske h\u00f8ytiden. Derfor holder mange kristne enda Pinsen til minne om utgytelsen av \u00c5nden ofte uvitende om at det allerede var en h\u00f8ytid.
Paulus nevner \u00f8nske om \u00e5 f\u00f8lge Guds h\u00f8ytider flere ganger.
<\/p>\n\n\n\n
Julen eller det mange tror er Jesu f\u00f8dselsdag er ikke nevnt feiret i det nye testamentet. Julen var i gammel tid knyttet gjenf\u00f8delsen av solen og var brukt i mange kulturer til \u00e5 feire solgudens f\u00f8dselsdag. Dette fordi 21 desember som er vintersolverv ikke ble regnet som solens f\u00f8dsel i gammel tid (da den sto mer stille), men da solen f\u00f8rste gang viste tegn til \u00e5 st\u00e5 h\u00f8yere p\u00e5 himmelen. Dette skjedde noen dager senere og dermed ble 24\/25 dagen for feiringen. Jesus ble trolig ikke f\u00f8dt i julen i det hele tatt. At hyrdene var p\u00e5 markene med dyrene sine er en sterk indikasjon p\u00e5 at Jesus ble f\u00f8dt p\u00e5 en varmere \u00e5rstid. Den romerske loven som krevde alle ble skrevet inn i mannetall usansynliggj\u00f8r ogs\u00e5 vinteren. De fleste som forsker lander p\u00e5 enten h\u00f8sten eller v\u00e5ren som den mest sannsynlige tiden for Jesu f\u00f8dsel.<\/p>\n\n\n\n
Til tross for tradisjon og popul\u00e6r tro er ikke S\u00f8ndagen nevnt som en helligdag i Bibelen. Kun sabbaten som var fra solnedgang fredag til solnedgang l\u00f8rdag. I \u00c5penbaringsboken er “Herrens dag” nevnt og mange antar at dette er snakk om s\u00f8ndagen. Dette er ogs\u00e5 en gammel kirke-tradisjon og tolke det slik. I Bibelen er Herrens dag alltid den Bibelske Sabbat. Det er derfor mer trolig at Johannes fikk disse synene p\u00e5 den Bibelske sabbat og ikke p\u00e5 S\u00f8ndagen. (\u00c5p.1:10)
Engelsk film om endringer av Guds tider:<\/p>\n\n\n\n