{"id":258,"date":"2013-11-07T11:06:43","date_gmt":"2013-11-07T11:06:43","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=258"},"modified":"2023-01-26T22:39:00","modified_gmt":"2023-01-26T22:39:00","slug":"seks-dager-eller-millioner-av-ar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/seks-dager-eller-millioner-av-ar\/","title":{"rendered":"Seks dager eller millioner av \u00e5r"},"content":{"rendered":"
\n

<\/h1>\n<\/div>\n\n\n\n
Vitenskapens evolusjon<\/strong><\/p>\n

F\u00e5 mennesker tenker i dag over at de fleste vestlige vitenskapsmenn frem til 1700-tallet var kristne, i den forstand at de trodde
\np\u00e5 en Gud. De hadde ingen problemer med \u00e5 godta en skapelse som de if\u00f8lge Bibelens kronologi beregnet til \u00e5 ha skjedd i \u00e5r 4004 f.Kr. Ogs\u00e5 da de f\u00f8rste ideer om at jorden aldri hadde opplevd noen katastrofe (slik som den vannflommen Bibelen beskriver) dukket opp i opplysningstida, m\u00f8tte de motstand fra flertallet av datidens vitenskapsmenn, s\u00e5 vel som fra folk flest. Teorien om jordens uforanderlighet ble motbevist, og det skulle enn\u00e5 g\u00e5 en tid f\u00f8r samfunnet kom til \u00e5 snu i motsatt retning.<\/p>\n

Da Charles Darwin i 1859 utgav sin bok On the Origin of the Species by Natural Selection (Om artenes opprinnelse gjennom det naturlige utvalg), var hans ideer egentlig ikke noe nytt. Boken, som ble trykket i 1250 eksemplarer og utsolgt samme dag som den ble lagt ut for salg, kom likevel til \u00e5 f\u00e5 stor betydning for ettertiden, men i samtiden m\u00f8tte den stor kritikk. En av \u00e5rsakene til at dette kom til \u00e5 snu seg, er den m\u00e5ten visse geistlige m\u00f8tte teorien p\u00e5. Uten \u00e5 ha satt seg ordentlig inn i hva det gikk ut p\u00e5, angrep de Darwins ideer p\u00e5 en h\u00e5nlig og uvitenskapelig m\u00e5te. Etter dette fikk evolusjonismen stadig flere tilhengere, og fossilfunn og sedimentlag som tidligere var blitt brukt som utvetydige beviser for en skapelse, ble n\u00e5 gitt en ny betydning og brukt til st\u00f8tte for en gradvis utvikling.<\/p>\n

I tillegg til at kirken p\u00e5 1800-tallet motsatte seg utviklingsteorien p\u00e5 en lite popul\u00e6r m\u00e5te, var det ogs\u00e5 andre grunner til at Darwins teori fikk \u00f8kende oppslutning. Til alle tider har mennesker forkastet sin Skaper, enten det gav rom for ateisme eller avguder som tillot et mer utsvevende liv, og da det n\u00e5 kom en teori som fullstendig utelukket Gud som verdens skaper og atp\u00e5til hevdet \u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 vitenskaplige data, ble den selvsagt tatt godt imot. Samtidig gjorde kirken den store feilen \u00e5 \u201clikestille\u201d Bibelens skapelsesberetning og utviklingsl\u00e6ren. Vi skal komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette punktet siden.<\/p>\n

Darwin hadde gjort observasjoner som faktisk beviste at det hadde foreg\u00e5tt en utvikling, men det var hans konklusjoner som var fullstendig gale. Igjen gjorde tilhengere av skapelsen en stor feil, idet de forkastet hele Darwins utredning og hevdet at det aldri hadde foreg\u00e5tt noen form for utvikling i det hele tatt. (De h\u00e5pet sannsynligvis at dersom Darwins beviser p\u00e5 at artene kunne forandre seg, -i dette tilfellet bygget p\u00e5 observasjoner av finker p\u00e5 Galapagos\u00f8yene-, kunne motbevises, s\u00e5 ville hele hans teori falle i grus.) Det er bare det at Bibelen ikke har en slik l\u00e6re! F\u00f8rst p\u00e5 1700-tallet ble det hevdet av kirken at artene var uforanderlige, og i tiden som fulgte ble dette et mer og mer alminnelig syn. Snart var det ogs\u00e5, -i likhet med en rekke andre ubibelske oppfatninger-, blitt en etablert teologisk l\u00e6rsetning. Men Darwin s\u00e5 hva han s\u00e5, og hadde de kristne holdt seg ene og alene til Guds ord, s\u00e5 ville de ha unng\u00e5tt mange problemer. (Les Ord.30,5-6!)<\/p>\n

I 1.Mosebok blir vi fortalt at Gud skapte alle dyrene, fuglene og fiskene hver til sitt slag (eng. kind). Dette er noe helt annet enn hva Darwin omtaler som arter, eller species (eng.).<\/p>\n

[V\u00e6r klar over at det kan v\u00e6re et problem med oversettelsen av ordet \u201ckind\u201d i de norske bibelutgavene, slik som King James versjonen, hvor det er oversatt med ordet \u201cart\u201d. Dette gj\u00f8r det veldig vanskelig \u00e5 skille mellom de to begrepene. En mer korrekt oversettelse av ordet ville v\u00e6re \u201cslag\u201d.]<\/p>\n

Det er i alle tilfeller vesentlig \u00e5 merke seg at Gud skapte dyrene hver til sitt slag. Innenfor denne rammen vil det selvsagt v\u00e6re mulig med en utvikling, -p\u00e5 samme m\u00e5te som med mennesket, som det i dag finnes mange forskjellige \u201cvariasjoner\u201d av! Det som ikke er mulig, derimot, er en utvikling mot det mer komplekse, alts\u00e5 det darwinismen forfektet. Kirkens motargumenter ble derfor rettet i feil retning, og de fikk snart merke konse-kvensene av det.<\/p>\n

Problemer?<\/strong>
\nI en l\u00e6rebok for de h\u00f8yere trinn i skolen fra 1939, ble det p\u00e5st\u00e5tt at menneskene hadde v\u00e6rt p\u00e5 jorden i 600 000 \u00e5r. I dag l\u00e6rer man at mennesket skilte seg ut fra apene for et sted mellom fire og fem millioner \u00e5r siden. (Hva som var f\u00f8r dette, er uvisst, og av den grunn har ulike forskere kommet frem til flere forskjellige \u201cutviklingstr\u00e6r\u201d.) Men heller ikke n\u00e5 er det enighet om hvordan utviklingen kan ha skjedd. De fleste teorier varer kun en liten stund, -til et nytt funn blir gjort-, og dette er \u00e5rsaken til at hypoteser m\u00e5 revurderes og b\u00f8ker omskrives eller gis ut p\u00e5 nytt. Teorien stemmer rett og slett bare ikke med funnmaterialet!<\/p>\n

For \u00e5 si det veldig enkelt: Det begynte alts\u00e5 som en ren hypotese om en gradvis utvikling fra det enkle til det mer komplekse. Teorien ble deretter omformet for \u00e5 passe med nye funn som ble gjort, for siden gang p\u00e5 gang \u00e5 bli endret, -nettopp fordi det ikke var noen sammenheng mellom teori, nye funn og gamle! Selv om vi lett kan f\u00e5 inntrykk av det, ikke minst gjennom vitenskapelige tidsskrifter, l\u00e6reb\u00f8ker og media, s\u00e5 har man aldri funnet noe egentlig bevis for evolusjonsteorien. Derimot taler flesteparten av de funn som gj\u00f8res og er gjort i den nyere tid, ogs\u00e5 innenfor vitenskapen, faktisk imot en evolusjonistisk utvikling.
\nVi kan ta med noen eksempler p\u00e5 dette: For \u00e5 begynne med sedimentlagene, som evolusjonismens tilhengere mener er blitt dannet systematisk over millioner av \u00e5r, -enkelte steder har det vist seg at hele lag mangler (det vil si, millioner av \u00e5r er rett og slett bare sporl\u00f8st forsvunnet, og lag som skulle v\u00e6rt dannet med flere millioner \u00e5rs mellomrom, har havnet opp\u00e5 hverandre). Andre steder har lagene byttet plass, slik at det som vanligvis, -og i samsvar med teorien-, skulle ligge under, har havnet lengere oppe. Hvis man ser n\u00e6rmere p\u00e5 lagene, kan man se at \u201ckorn\u201d fra ett lag g\u00e5r over i ett annet (slik at berglaget ikke er helt \u201crent\u201d men inneholder sm\u00e5 deler fra et annet), og i Frankrike har man funnet fossilt tre som g\u00e5r p\u00e5 tvers av flere slike lag. Alle disse fenomenene strider mot hva som er mulig innenfor utviklingsteoriens rammer, og evolusjonistene kan ikke gi noen rimelig forklaring p\u00e5 dem.<\/p>\n

Fossiler<\/strong>
\nEt annet problem vitenskapen m\u00f8ter, er dateringen av fossiler, det vil si rester av planter og dyr som er blitt bevart i sedimenter og avleiringer. For at disse skal kunne dateres, eller rettere sagt plasseres i riktig tidsperiode, m\u00e5 forskerne se p\u00e5 hvilket berglag de ligger i. Men for \u00e5 datere berglaget, m\u00e5 de se p\u00e5 fossilene! En slik \u201csirkel\u201d sier seg selv \u00e5 v\u00e6re umulig! Men problemene som fossil-funnene skaper for evolusjonsteorien, er ikke slutt med dette. Prinsippet om at alt har utviklet seg fra det enkle til det mer komplekse, tilsier at vi i de nederste berglagene burde finne de enkleste organismene, og etterhvert som vi beveger oss oppover, skulle fossilene bli mer og mer komplekse. Dessuten skulle vi forvente \u00e5 finne \u201covergangsformer\u201d, det vil si levninger av dyr fra de ulike stadiene (som foreksempel en \u201cblanding\u201d av amfibier (fra ca.2,5 mill. \u00e5r siden) og krypdyr, som \u201coppstod\u201d i perioden etter).<\/p>\n

P\u00e5 Darwins tid var det kun gjort et f\u00e5talls fossilfunn sammenliknet med de mange vi har idag. Av disse er det kun funnet et par som blir hevdet \u00e5 v\u00e6re \u201covergangsfossiler\u201d. I Tyskland, -vel \u00e5 merke p\u00e5 samme sted-, er det funnet tre fossiler av den s\u00e5kalte \u00f8glefuglen, archeopteryx, som skal v\u00e6re bindeleddet mellom krypdyr og fugler. Skjelettet blir her hevdet \u00e5 tilh\u00f8re et krypdyr, som ogs\u00e5 skal ha hatt fullt utviklede hale- og vingefj\u00e6r. Riktignok kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille mellom skjelettet til en fugl og skjelettet til et krypdyr, ettersom enkelte karakteristiske krypdyrtrekk g\u00e5r igjen hos visse typer fugler, og ogs\u00e5 blant evolusjonistene er sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00f8glefuglen kontroversielt. Men la oss flytte fokuset fra skjelettet (som godt kan ha tilh\u00f8rt et krypdyr, selv om mange vitenskapsmenn tror det har tilh\u00f8rt en fugleart) og over p\u00e5 fj\u00e6rene. If\u00f8lge utviklingsteorien skal de f\u00f8rste fj\u00e6r ha v\u00e6rt frynsete skjell av krypdyr. Fossilene av \u00f8glefuglen viser derimot h\u00f8yt kompliserte, ferdig utviklede fj\u00e6r, -som har v\u00e6rt \u201c100% fugl\u201d! Det finnes med andre ord ingen overgang fra skjell til fj\u00e6r, og f\u00f8lgelig heller ikke noen \u201covergangsform\u201d!<\/p>\n

Det pre-kambriske problem<\/strong>
\nDet nederste sedimentlaget i evolusjonismens geologiske rekke blir kalt Kambrium, og plassert s\u00e5nn omtrent mellom 500 og 570 millioner \u00e5r siden. Her finner man for eksempel fossiler av den n\u00e5 sannsynligvis s\u00e5 ber\u00f8mte trilobitten, som har vist seg \u00e5 kunne bli opp til 45 cm lang (selv om de fleste funn er mindre enn 15 cm) og har en veldig kompleks oppbygning. \u201cDet blir ofte sagt at fossiler av dyr med ryggrad (hvirveldyr) ikke er funnet i kambriske fjell. Det er sant at det ikke synes \u00e5 v\u00e6re mange, men de mangler ikke helt. En har for eksempel funnet et menneskelig fotavtrykk i kambrisk fjell sammen med noen knuste trilobitter. Det ser ut som et menneske med sko p\u00e5 f\u00f8ttene en gang tr\u00e5dte p\u00e5 noen levende trilobitter og knuste dem! If\u00f8lge utviklingsteorien skulle ikke mennesket ha utviklet seg f\u00f8r nesten 600 millioner \u00e5r senere.\u201d 1<\/p>\n

I de pre-kambriske lag, det vil si i perioden forut for kambrium, skulle man, -if\u00f8lge evolusjonsteoriens prinsipper-, finne mindre kompliserte dyreformer som har g\u00e5tt forut for trilobitten og dens samtidige. Men til tross for at en rekke unders\u00f8kelser er gjort av de lag som ligger under de kambriske, s\u00e5 har man praktisk talt funnet s\u00e5 godt som ingenting! Det n\u00e6rmeste man eventuelt kommer, er noen markganger og fibre av mugg, damslagg og alger, men det finnes absolutt ingen beviser for at ovennevnte kambriske arter har noen forgjengere! Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan og hvorfor det plutselig oppst\u00e5r trilobitter og andre arter i kambrium, uten at de har noen \u201cforgjengere\u201d?<\/p>\n

Forholdet pre-kambrium og kambrium er ikke enest\u00e5ende. P\u00e5 liknende m\u00e5te kan vi se at det av alle hovedgrupper av levende organismer som vi har i dag, plutselig oppst\u00e5r fossiler, uten at perioden foran r\u00f8per noe \u201cmellomledd\u201d eller \u201covergangsform\u201d. Det samme gjelder planteslag. Dette i seg selv viser at det ikke har foreg\u00e5tt en evolusjonistisk utvikling. Ingenting av det som er funnet, -verken av bergsedimenter eller fossiler, som utviklingsteorien legger s\u00e5 stor vekt p\u00e5-, taler i fav\u00f8r av en gradvis og lang utvikling! Og ingenting taler imot en verdensomspennende flomkatastrofe lik den Bibelen beskriver! Utfra dagens vitenskaplige niv\u00e5 er det ogs\u00e5 mer logisk med en slik plutselig \u00f8deleggende katastrofe, som omveltet en hel verden og skapte de forhold vi i dag finner levninger etter.<\/p>\n

En plutselig katastrofe<\/strong>
\nLa oss ta med et par punkter som taler for at det m\u00e5 ha skjedd en plutselig og omfattende endring. N\u00e5r et dyr d\u00f8r, skjer en naturlig forr\u00e5tnelsesprosess. Dersom det blir liggende p\u00e5 bakken (\u201cunder \u00e5pen himmel\u201d) eller i vann, vil denne prosessen skje temmelig hurtig. Hvis det derimot blir begravet i god jord, skjer dette sakte, og det blir dannet avtrykk der det har ligget. Dette er et faktum. For kreasjonister er dette ikke noe problem i forhold til vannflommen, men for evolusjons-tilhengere vil det her spille en vesentlig rolle at dyret ble begravet s\u00e5 og si i d\u00f8ds\u00f8yeblikket. Men tenk n\u00e5 etter, -og s\u00e6rlig med de store mengdene fossiler vi n\u00e5 har tatt i betraktning-, hvor ofte finner dette sted i dag?<\/p>\n

Hva er sannsynligheten for at en hel fiskestim skulle omkomme samtidig og atp\u00e5til bli begravet i samme stund? De fleste vil nok se at sannsynligheten her er minimal. Vanligvis blir en fisk spist opp av andre fisker i l\u00f8pet av f\u00e5 timer etter sin d\u00f8d. Men det er blitt funnet mange fossile fisker i sedimentlagene, vi har eksempler p\u00e5 b\u00e5de fiskestimer og omr\u00e5der med millioner av fisk! Det er ogs\u00e5 blitt funnet fossiler av fiskeskjell, og endog fisker med mat i munnen er blitt bevart. Dette beviser at de m\u00e5 ha blitt begravet \u00f8yeblikkelig, og ikke d\u00f8de en \u201cnormal d\u00f8d\u201d og ved en tilfeldighet ble begravet like etter. Et enn\u00e5 bedre bevis p\u00e5 dette, er funnet av enorme mengder mammuter langs kysten av Nord-Sibir og inn i Alaska. Mammutene var begravet i is eller fastfrosset i sedimentlagene, og sammen med dem ogs\u00e5 en rekke andre dyr, slik som sauer, neshorn, l\u00f8ver, tigre, kameler, hester, okser etc. Riktignok er ikke alle hele, men noen har blitt bevart slik at man i dag kan se hva de spiste under sitt siste m\u00e5ltid; \u201cMammutene d\u00f8de s\u00e5 br\u00e5tt at maten ble bevart, uford\u00f8yet, i magen og munnen deres. Gress, bl\u00e5klokker, sm\u00f8rblomst, siv og ville b\u00f8nner er funnet i munnen p\u00e5 mammuter.\u201d 2\u00a0 Kan vi f\u00e5 noe klarere vitnesbyrd enn dette?<\/p>\n

Mutasjoner<\/strong>
\nI tillegg til prinsippet om det naturlige utvalg (dvs. den som fra naturens side er best tilpasset, vil overleve), baserer evolusjonsteorien seg p\u00e5 endringer ved mutasjoner (dvs. tilfeldige endringer i arveanlegget som videref\u00f8res til neste generasjon). Slik skal det alts\u00e5 mer eller mindre tilfeldig ha oppst\u00e5tt en endring i arveanlegget til et primitivt vesen, og denne endringen skal ha gitt s\u00e5pass store fordeler at den \u201cnye varianten\u201d overlevde, mens den gamle og mindre tilpasningsdyktige d\u00f8de ut. Slik skal det ha foreg\u00e5tt gjennom millioner p\u00e5 millioner av \u00e5r, og resultatet er det vi i dag ser rundt oss… (En tanke verdt \u00e5 ta med seg, er sp\u00f8rsm\u00e5let som er s\u00e5 ul\u00f8selig for evolusjonismens tilhengere, nemlig hvordan uorganisk materiale kan ha blitt til organisk materiale?)<\/p>\n

Mutasjoner skjer, det er riktig, men de er som regel ikke positive, snarere tvert imot. Det sier seg selv at en endring i de h\u00f8yst kompliserte genene vil gj\u00f8re at de ikke fungerer slik de skal. (Og satt inn i et evolusjonistisk perspektiv, ville dette tilsi at de nye muterte artene ikke ville overleve, og vi ville stadig bli sittende igjen med de gamle!) Vi har flere eksempler p\u00e5 hvordan mutasjoner er \u00e5rsak til genetiske defekter; bl\u00f8der-sykdom, hudkreft, misdannelse, Downs syndrom, -for \u00e5 nevne noe. If\u00f8lge Bibelen skapte Gud alt \u201coverm\u00e5te godt\u201d. (1.M.1,31) S\u00e5 hvordan kan det da ha seg at vi n\u00e5 er omgitt av sykdommer, arvelige defekter og snyltere, -dette som er s\u00e5 negativt? Jo, nettopp ved mutasjoner!<\/p>\n

La oss ta med et eksempel som ogs\u00e5 viser hvor un\u00f8dvendig de mange millioner p\u00e5 millioner av \u00e5r som tilhengere av evolusjonismen mener er n\u00f8dvendig for at forandringer skal ha funnet sted. Vi ser i dag en rekke sykdommer, som for noen ti\u00e5r siden p\u00e5 revolusjonerende vis ble sl\u00e5tt tilbake av antibiotika 4\u00a0 , blomstre opp igjen. Hva har skjedd? Jo, bakteriene har blitt resistente, eller motstandsdyktige. Og hva illustrerer dette? At de ikke trengte mer enn noen \u00e5r p\u00e5 \u00e5 tilpasse seg! Tenk n\u00f8yere etter. I l\u00f8pet av de ti\u00e5rene som legevitenskapen har klart \u00e5 holde sykdommene tilbake, har disse bakteriene utviklet seg til \u00e5 bli enda verre, ja, mer enn det, de har ogs\u00e5 utviklet seg til \u00e5 overvinne en \u201cfiende\u201d somtidligere overvant dem! Vi ser at tid (i betydningen av et langt tidsrom) derfor ikke er n\u00f8dvendig for at endringer skal inntreffe. Det skulle heller ikke v\u00e6re noe problem at de variasjoner vi i dag ser av de ulike dyre-, fiske- eller fugleslag, har utviklet seg innenfor det tidsrom som Bibelen gir jordens eksistens.<\/p>\n

Hvorfor opererer evolusjonistene med slike svimlende h\u00f8ye tall? Det kan kanskje virke imponerende, men til tross for at antallet \u00e5r til stadighet utvides, har de enn\u00e5 ikke klart \u00e5 skape en sammenhengende og uproblematisk kronologi.<\/p>\n

Vi har allerede sett hvordan menneskets eksistens p\u00e5 jorden, -if\u00f8lge denne teorien-, i l\u00f8pet av et halvt \u00e5rhundre er blitt forandret fra 600 000 \u00e5r til 4-5 millioner! I den senere tid er det blitt utviklet en rekke avanserte vitenskaplige metoder, som blant annet brukes til \u00e5 datere arkeologiske funn, som beinrester, trekull, pollenkorn etc. Disse har plassert levninger tusenvis (om ikke millioner) av \u00e5r lenger tilbake i tid, og det har derfor v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 utvide tidsskjemaet betraktelig. Men ser man p\u00e5 disse levningene, disse restene etter fortiden, s\u00e5 er det ellers ingenting som tilsier at de skulle v\u00e6re s\u00e5 gamle. Det eneste som hinter til millioner av \u00e5r, er de nye dateringsmetodene, men disse kan v\u00e6re noks\u00e5 usikre, -noe vitenskapsfolk selv er klar over-, og bruken av dem kan f\u00e5 fatale konsekvenser.<\/p>\n

Carbon-14 datering<\/strong>
\nDen mest kjente av de vitenskaplige dateringsmetodene er nok carbon-14 (C 14 ) datering. Metoden ble utviklet p\u00e5 slutten av 1940-tallet, og de f\u00f8rste dateringene ble publisert av den amerikanske kjemikeren Willard Libby i 1949. P\u00e5 60-tallet fikk metoden en tillitsknekk, og det heter seg det at den ikke ble forst\u00e5tt f\u00f8r i 70-\u00e5ra. C 14 -datering har hatt mye \u00e5 si for hvordan bildet av v\u00e5r jords historie er blitt tegnet i de fleste l\u00e6reb\u00f8ker og magasiner, men metoden har store svakheter, noe de som bruker den ogs\u00e5 er fullt klar over.<\/p>\n

La oss f\u00f8rst se p\u00e5 hvordan daterings-metoden fungerer; I det kosmiske str\u00e5ler treffer den ytre atmosf\u00e6ren, dannes det n\u00f8ytroner som reagerer med nitrogen-atomer, slik at det dannes carbon-14 (C 14 ). I likhet med vanlig kull (karbon\/ C 12 ) forbinder C 14 seg med oksygen (O 2 ), og det dannes kulloksyd, eller karbondioksyd (CO 2 ), som alts\u00e5 inneholder det ustabile atomet C 14 . Dette absorberes av vegetasjonen gjennom fotosyntesen 5\u00a0 , og n\u00e5r dyrene spiser plantef\u00f8de, f\u00e5r de det i seg, vel \u00e5 merke i veldig sm\u00e5 mengder (ca. 1av 1 000 000 000 000 atomer). S\u00e5 lenge en plante eller et dyr er i live vil mengden C 14 holdes vedlike, ettersom de hele tiden tar opp mer, men n\u00e5r de d\u00f8r, begynner konsen-trasjonen av C 14 \u00e5 avta. (Dette er for\u00f8vrig ikke uproblematisk, og vi vil komme tilbake til det senere, men i teorien er det slik det skal fungere.)<\/p>\n

Fordi de har \u00e5tte n\u00f8ytroner i kjernen istedenfor seks som vanlig carbon (C 12 ), er carbon-14 (C 14 ) atomene ustabile, og de brytes derfor gradvis ned. Det er dette prinsippet med radioaktiv nedbrytning som er selve grunnlaget for carbon-14 dateringer. Dersom man kjenner halverings-tiden til C 14 , det vil si den tiden det tar f\u00f8r antallet C 14 atomer er redusert til halvparten av hva det var i utgangspunktet (-redusert med 50%), skal man kunne regne ut hvor lang tid det har g\u00e5tt siden planten eller dyret d\u00f8de 6\u00a0 , ved \u00e5 m\u00e5le hvor mye C 14 som er tilbake i pr\u00f8ven.\u00a0Men dette forutsetter at manvet hvor mye C 14 det var i planten\/dyret da det d\u00f8de!<\/em><\/p>\n

Resultatet av en carbon-14 datering kan for eksempel se slikt ut: 3700 + – 100 BP . (Ang. BP , \u201cbefore present\u201d, se kommentar til fotnote nr.6.) Vi har alts\u00e5 f\u00e5tt tiden 3700 \u201cf\u00f8r n\u00e5tid\u201d (1950). Pluss og minus viser her til et standardavvik, som for denne pr\u00f8ven er beregnet til 100 \u00e5r, det vil si at forskjellige faktorer (som f.eks. regnefeil, radioaktiv bak-grunnsstr\u00e5ling etc.) gj\u00f8r at det er 63-68% sjanse for at den riktige alderen (p\u00e5 pr\u00f8ven\/organismen) ligger i perioden 3800 og 3600 BP , eller \u201cf\u00f8r n\u00e5tid\u201d, alts\u00e5 mellom 100 \u00e5r f\u00f8r og etter 3700 BP . F\u00f8lgelig vil \u00e9n av tre dateringer v\u00e6re feil! Og la oss si at du gj\u00f8r tre pr\u00f8ver, -hvordan kan du vite hvilken av dem det gjelder? Derfor heter det ogs\u00e5 at \u00e9n pr\u00f8ve er det samme som ingen pr\u00f8ve. Skal man bruke C 14 -datering, blir man alts\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 ta flere pr\u00f8ver. Til slutt m\u00e5 man ogs\u00e5 ved bruk av denne metoden v\u00e6re klar over at pr\u00f8vene kan bli, eller kan ha blitt utsatt for forstyrrelser, som forurenseing f\u00f8r, under eller etter pr\u00f8vene, biologisk og menneskelig inngripen, flerfasebruk osv.<\/p>\n

Men C-14 forutsetter…<\/p>\n

Bruken av carbon-14 datering forutsetter en rekke ting, og vi skal n\u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 de viktigste av dem. For det f\u00f8rste forutsetter metoden at vi kjenner halveringstiden til C 14 -atomet. Willard Libby anslo den tiden det ville ta f\u00f8r antallet C 14 ble redusert med 50%, til 5568 \u00e5r, men i dag er dette satt til 5730 \u00e5r. Likevel brukes Libbys tider enn\u00e5, og det blir hevdet at dette ikke skal utgj\u00f8re noe merkbart problem. For det andre forutsettes det at vi vet hvor mye C 14 organismen inneholdt da den d\u00f8de. Og det kan man ikke vite, -nettopp fordi man ikke var der og foretok m\u00e5linger da det skjedde. Her kommer det helt an p\u00e5 hvilket syn man har; evolusjonistene, p\u00e5 den ene siden, forutsetter at den kosmiske innstr\u00e5lingen har v\u00e6rt konstant og at ingen br\u00e5 og omfattende endring har skjedd p\u00e5 jorden lik den Bibelen beskriver som vann-flommen p\u00e5 Noas tid. (De vil dermed kunne beregne n\u00e5r organismen d\u00f8de.)<\/p>\n

If\u00f8lge Guds ord skapte Gud en \u201cvannkappe\u201d rundt jorden, eller en hvelving som \u201cskilte vannene som var under hvelvingen fra vannene som var over hvelvingen\u201d. (Se 1.M.1,6-7) Denne hvelvingen kalte Han \u201chimmel\u201d (v.8), og det var denne som brast da vannflommen kom over jorden; \u201c…p\u00e5 den dagen ble alle kildene i det store dypet brutt opp, og himmelens sluser ble \u00e5pnet. S\u00e5 falt regnet over jorden i f\u00f8rti dager og f\u00f8rti netter.\u201d (1.M.7,11-12) F\u00f8r dette hadde \u201cvannkappen\u201d fungert som et beskyttende teppe over jordkloden. De klimatiske forholdene var jevnere og mye bedre. All kosmisk str\u00e5ling ble skjermet av, og str\u00e5ling fra sola ble jevnt fordelt. Det samme gjelder slik str\u00e5ling vi ovenfor s\u00e5 er \u00e5rsaken til at C 14 dannes. Som en f\u00f8lge av dette, vil eventuelle levninger man skulle finne fra tiden f\u00f8r vannflommen ha et mye lavere C 14 innhold (ettersom det da var et mye mindre C 14 i atmosf\u00e6ren), noe som igjen ville plassere dem langt tilbake i evolusjonismens utviklingsskjema. Men vi skal ikke g\u00e5 dypere inn p\u00e5 dette n\u00e5, bare konstantere at\u00a0et dyr som i dag har et lavt C 14 innhold, ikke beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re millioner av \u00e5r gammelt, men isteden kan ha levd i tiden f\u00f8r flommen.<\/em>\u00a0(Rent vitenskaplig er det ingenting som taler imot dette, bortsett fra, -som vi alt har v\u00e6rt inne p\u00e5 en del ganger-, selve teorien om evolusjon.)<\/p>\n

Vi var ellers inne p\u00e5 at carbon-14 datering forutsetter at den kosmiske innstr\u00e5lingen er og alltid har v\u00e6rt konstant, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder tid og sted. Men vi vet, -og forskere inkludert-, at den ikke har det, hverken i tid eller sted. Tidsmessig kan man konstantere dette utfra endringer i jordens magnetfelt 7\u00a0 , og n\u00e5r det gjelder den geografiske fordelingen, har det vist seg \u00e5 v\u00e6re en h\u00f8yere konsentrasjon ved ekvator.<\/p>\n

En annen forutsetning som evolusjon-istene gj\u00f8r, er at det radioaktive C 14 dannes like hurtig som det brytes ned , slik at det alts\u00e5 hele tiden vil v\u00e6re likevekt, frem til, -som vi s\u00e5 tidligere-, organismen d\u00f8r. Da begynner mengden C 14 \u00e5 avta. I USA har det blitt gjort eksperimenter for \u00e5 unders\u00f8ke om denne antakelsen er riktig. Resultatet viser at C 14 dannes omtrent en tredjedel hurtigere enn det brytes ned! Dette vil igjen si at fossiler som blir datert med carbon-14 metoden, ikke kan v\u00e6re mer enn noen f\u00e5 tusen \u00e5r gamle! (If\u00f8lge Bibelen skjedde vannflommen i ca. \u00e5r 2348 f.Kr.) Men til tross for at disse bevisene plasserer fossiler i et bilde med skapelsen som ramme, s\u00e5 har store deler av vitenskapen ikke v\u00e6rt villig til \u00e5 akseptere dette.<\/p>\n

La oss til sist ta med antakelsen om at forholdet mellom C 14 (det ustabile carbon-atomet) og C 12 (vanlig carbon) i atmosf\u00e6ren alltid har v\u00e6rt og er konstant. (Forholdet mellom disse er av betydning ettersom det blir brukt n\u00e5r man skal regne ut alderen p\u00e5 en pr\u00f8ve.) I 1960 oppdaget the United States Space Program at det er mye mer C 14 i de ytre lagene av v\u00e5r atmosf\u00e6re, hvor C 14 blir dannet. Vitenskapsmenn som tror p\u00e5 skapelsen, har p\u00e5 denne basis testet en rekke pr\u00f8ver p\u00e5 nytt, og istedenfor \u00e5 gi resultater p\u00e5 opptil 50 000 \u00e5r, viste denne nyere metoden til en alder av mellom 5000 og 7000 \u00e5r!<\/p>\n

Det st\u00f8rste problem<\/strong>
\nVitenskapens st\u00f8rste problem er at den har forkastet Gud. F\u00f8lgelig vil den aldri kunne finne frem til noen endelige forklaringer, -ettersom alle beviser jo peker mot en skapelse. Mange er i dag s\u00e5 opptatt av \u00e5 fjerne Gud som universets Herre og Skaper, at de lukker \u00f8ynene for alt som bevitner Hans ords sannhet. Det mangler ikke p\u00e5 beviser for dem som oppriktig s\u00f8ker dem, og som er villige til \u00e5 f\u00f8lge sannheten dit den m\u00e5tte bringe dem. Det kommer alts\u00e5 an p\u00e5 hvordan man h\u00f8rer, om man er villig til \u00e5 lyde, eller om man heller vil forherde seg og fortsette sitt liv slik det behager en mest.<\/p>\n

Det er ikke til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at den prosessen som har foreg\u00e5tt i l\u00f8pet av det siste \u00e5rhundret, hvor Gud er blitt fjernet mer og mer og de menneskelige lyster har f\u00e5tt en mer sentral stilling, er \u00e5rsak til et kraftig moralsk forfall. Mennesket er blitt nedverdiget og dets verdige opprinnelse forkastet. Alt sies \u00e5 ha blitt til ved en tilfeldighet, under prinsippet om at den sterkeste og best tilpassede vil overleve. Guds bud er blitt skj\u00f8vet til side, og v\u00e5rt ansvar ovenfor Ham og v\u00e5re medmennesker er blitt redusert og hos mange forglemt. Tross dette f\u00f8ler mange at denne utviklingen er gal, og de s\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 de store sp\u00f8rsm\u00e5l i livet. Men dette svaret kan de ikke finne i dagens vitenskaplige forklaringer, ettersom de har utelatt Han som er \u201cveien, sannheten og livet\u201d.<\/p>\n

Kirken gjorde en stor feil da den i m\u00f8te med utviklingsteorien fors\u00f8kte \u00e5 likestille denne med Bibelens skapelsesberetning, og hevdet at det ikke utgjorde noen forskjell om man trodde p\u00e5 den ene eller den andre. Dette er like uriktig som det er farlig. De to stemmer overhode ikke med hverandre, og det er ingen grunn til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 inng\u00e5 noe kompromiss. S\u00e6rlig i den siste tid er det fra kirkelig hold blitt gjort mange fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 samkj\u00f8re de to beretningene, -men skulle man omforme og forandre sin tro bare fordi man blir m\u00f8tt med en motsigende p\u00e5stand? Skulle ikke Guds ord v\u00e6re en god nok tilflukt?<\/p>\n

Kan skapelse og evolusjon forenes?<\/strong>
\nBibelen gir p\u00e5 ingen m\u00e5te rom for en evolusjonistisk utvikling. Bibelen, Guds egen beretning, forteller oss at \u201cGud sa… Og det ble slik.\u201d 8\u00a0 En popul\u00e6r tanke blant en del kristne i dag, er ideen om at Gud riktignok har skapt verden, men mer i den betydning at Han satte igang den prosess som siden utviklet seg til det vi ser i dag, eventuelt at Han har grepet inn og styrt utviklingen i \u201criktig retning\u201d. Men Guds ord sier uttrykkelig at \u201cverden ble formet ved Guds ord; at de ting som sees, ikke ble til av de synlige ting.\u201d 9\u00a0 Skulle dette gi rom for tvil? Betrakt verden rundt deg; If\u00f8lge evolusjonsteorien skal alt det vi kan se i dag ha utviklet seg fra noe annet, som igjen skal ha utviklet seg fra noe, etc. Men if\u00f8lge Bibelen har ikke en slik utvikling funnet sted, ettersom \u201cde ting som sees, ikke ble til av de synlige ting!\u201d<\/p>\n

En annen p\u00e5stand som svirrer i de kristne kretser, er at Gud ikke skapte verden p\u00e5 seks virkelige dager, slik Han selv sier, men p\u00e5 6000 \u00e5r. Denne p\u00e5standen, -som ogs\u00e5 er preget av en evolusjonistisk tankegang-, st\u00f8tter seg p\u00e5 det Peter skrev om at \u201cfor Herren er \u00e9n dag som tusen \u00e5r, og tusen \u00e5r som \u00e9n dag.\u201d 10\u00a0 La oss f\u00f8r vi gj\u00f8r noe annet, teste ut hvordan en slik teori ville bli i praksis. Hvis vi antar at Gud alts\u00e5 ikke skapte verden p\u00e5 seks dager, men p\u00e5 6000 \u00e5r, slik at en dag tilsvarer 1000 \u00e5r, vil dette tilsi at alle dyrene og mennesket ble skapt en eller annen gang i l\u00f8pet av de siste 1000 \u00e5rene. (N\u00e5r spiller egentlig ikke noen rolle.) Den syvende dagen, som Herren hvilte p\u00e5 og velsignet, ville representere den p\u00e5f\u00f8lgende periode med tusen \u00e5r. Her oppst\u00e5r et problem. Vi f\u00e5r vite at Adam ble 930 \u00e5r. 11 Med andre ord, Adam ville (i samsvar med denne teorien) aldri ha overlevd Sabbaten! Det sier seg selv at en slik teori, -hvor hver skapelsesdag representerer 1000 \u00e5r-, er fullstendig ulogisk og ubibelsk. 12<\/p>\n

For det andre er det viktig \u00e5 merke seg hvorfor Peter skrev akkurat som han gjorde. Han sier ikke her at n\u00e5r Gud sier \u00e9n dag, s\u00e5 mener Han egentlig tusen \u00e5r, eller omvendt. Peter skrev sitt brev for \u00e5 vekke opp de troende og minne dem om Guds ord. Samtidig kommer han med en advarsel om de siste dager av denne verdens historie: \u201cF\u00f8rst av alt skal dere vite at i de siste dager skal spottere st\u00e5 frem. De skal g\u00e5 frem etter sine egne lyster og si: \u201cHvor er l\u00f8ftet om Hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn fortsetter alle ting som de var fra skapelsens begynnelse av.\u201d For med vilje glemmer de dette: At himlene fra gammel tid ble til ved Guds ord. Og ved det samme Guds ord stod jorden frem fra vann og gjennom vann.\u201d 13
\nEr ikke dette nettopp de p\u00e5stander vi m\u00f8ter s\u00e5 mange steder i dag? Mennsker glemmer, -og det \u201cmed vilje\u201d-, at Gud har skapt verden, og i stedet lever de som om den skal \u201cfortsette p\u00e5 samme m\u00e5te som den alltid har gjort\u201d. Og de glemmer at Jesus har sagt at Han snart vil komme igjen, -\u201dHvor er l\u00f8ftet om Hans gjenkomst??\u201d Det er denne farlige oppfatningen Peter vil til livs idet han skriver: \u201cMen dette ene m\u00e5 dere ikke glemme, mine kj\u00e6re, at for Herren er \u00e8n dag som tusen \u00e5r, og tusen \u00e5r som \u00e8n dag. Herren er ikke sen med l\u00f8ftet, slik mange regner det for senhet. Men Han er t\u00e5lmodig med oss, siden Han ikke vil at noen skal g\u00e5 fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.\u201d 14 Jesus har sagt at Han kommer snart, og det mener Han. For oss kan det kanskje virke som om Han dryger og at det enn\u00e5 vil g\u00e5 lang tid f\u00f8r Han kommer, men slik er det ikke i Guds \u00f8yne. Gud er t\u00e5lmodig, og Han \u00f8nsker at s\u00e5 mange som mulig skal bli frelst. Det er dette Peter \u00f8nsker \u00e5 minne oss om. Og han fortsetter: \u201cMen Herrens dag skal komme som en tyv om natten. Da skal himlene forg\u00e5 med et kraftig brak, og elementene skal oppl\u00f8ses av brennende hete. B\u00e5de jorden og alle menneskeverk som er bygd opp p\u00e5 den, skal bli brent opp. Derfor, siden alt dette skal g\u00e5 i oppl\u00f8sning, hvor mye mer b\u00f8r dere da ikke holde ved i en hellig ferd og gudsfrykt, mens dere venter p\u00e5 og fremskynder Guds dags komme. P\u00e5 den dagen skal himlene fort\u00e6res av ild, og elementene skal smelte med brennende hete. Men etter Hans l\u00f8fte ser vi frem til nye himler og en ny jord, der rettferdighet bor.\u201d 15<\/p>\n

Kilder:
\nBaker, S., P\u00e5 vaklende f\u00f8tter, Hermon forlag; Darwin, C., Om artenes opprinnelse, til norsk ved Knut Johansen, med innledende essay av professor Dag O. Jensen, De norske bokklubbene a\/s, Gj\u00f8vik, 1998; Gyldendals Illustrerte Faktikon, Gyld.,1997; Lemonick, M.D., Ancient Exodus, TIME Magazine, 22.mai 2000; Pinkoski, J., The True Genesis Story of Creation, 1992; The Hebrew-Greek Study Bible, King James Version, AMG Publishers, USA, 1986; von Braun, W., m.fl., Liv og under i naturen, Norsk Bokforlag, Oslo<\/p>\n

1<\/strong>\u00a0Baker, S., P\u00e5 vaklende f\u00f8tte, s.6
\n2<\/strong>\u00a0Ibid, s.7<\/p>\n

3<\/strong>\u00a0Heldigvis har menneskene to sett med gener, som vi f\u00e5r av hver av v\u00e5re foreldre, slik at barnet ikke beh\u00f8ver \u00e5 merke defektene, selv om foreldrene er b\u00e6rere av dem. Vanligvis vil de gode genene dominere over de skadede\/muterte.
\n4<\/strong>\u00a0Antibiotika (som pencillin) ble utviklet i USA i 1940-\u00e5ra. Antibiotika behandler infeksjoner ved \u00e5 drepe bakterier i kroppen. Dessverre dreper den ogs\u00e5 gode bakterier… (Ved en slik behandling, eller hvis man f\u00e5r i seg antibiotika for eksempel via melk fra kuer som har f\u00e5tt det i seg gjennom f\u00f4ret, vil man f\u00e5 f\u00e6rre bakterier i seg. Hvis man da f\u00e5r i seg resistente bakterier fra eks. egg, vil disse bakteriene s\u00e5 og si komme til et \u201ctomt hus\u201d, hvor de \u201csl\u00e5r seg ned\u201d og produserer mange bakterier. Dette f\u00f8rer til diar\u00e9, og hvis man da settes p\u00e5 en antibiotika-kur, vil denne ikke hjelpe ettersom bakteriene er resistente, og man dehydreres og blir svekket, eventuelt med d\u00f8den til f\u00f8lge. Faktisk er diar\u00e9 en av de vanligste d\u00f8ds\u00e5rsaker i verden!
\n5<\/strong>\u00a0Fotosyntesen: Planter tar opp CO2 og avgir O2.
\n6<\/strong>\u00a0Ettersom C 14 datering angir antall \u00e5r det er mellom i dag og organismens d\u00f8d, blir verdiene vanligvis oppgitt i BP, som st\u00e5r for \u201cbefore present\u201d, alts\u00e5 f\u00f8r n\u00e5tid. Siden \u201cn\u00e5tiden\u201d stadig forskyves, har man adoptert \u00e5ret 1950 e.Kr. som den aktuelle \u201cn\u00e5tid\u201d eller \u201cpresent\u201d. F\u00f8lgelig vil en datering som oppgis til for eksempel 2000 BP, henvise til tiden 2000 \u00e5r f\u00f8r 1950, alts\u00e5 \u00e5r 50 f.Kr. Til sammenlikning bruker vi ellers, ved for eksempel historiske kilder, \u00e5 oppgi \u00e5rstall i BC\/AD eller f.Kr.\/e.Kr. For \u00e5 justere BP-m\u00e5linger og omgj\u00f8re dem til f.Kr\/e.Kr., brukes dendrokronologi, eller \u00e5rringsanalyse. Det vil si, man lager en lang tidskronologi ved \u00e5 samkj\u00f8re tr\u00e6rs \u00e5rringer (sml. A-B-C + B-C-D+ C-D-E osv.). Et tres antall \u00e5rringer angir hvor gammelt det ble.
\n7<\/strong>\u00a0For \u00e5 omvelte en hel klode p\u00e5 s\u00e5 dramatisk vis, m\u00e5 det virkelig har v\u00e6rt en katastrofe av dimensjoner. Endringer i magnetfeltet er en god illustrasjon p\u00e5 dette. \u201cMagnetitt er en krystall som kun vokser mot den magnetiske nord[polen] – det har blitt funnet en klump med slik magnetitt med krystaller som vokser i seks ulike retninger! Dette er hva det betyr: Gud endret jordens magnetiske pol seks ganger!\u201d (The true Genesis Story of Creation, J.Pinkoski, 1992) Sammen med det kraftige regnfallet idet \u201chimmelens sluser ble \u00e5pnet\u201d og vannet som kom opp fra vannreservoarene idet \u201calle kildene i det store dypet [ble] brutt opp\u201d, f\u00f8rte dette bokstavlig talt til at jordens overflate ble revet ifra hverandre!
\n8<\/strong>\u00a0Se 1.Mosebok kap.1
\n9<\/strong>\u00a0Hebr.11,3
\n10<\/strong>\u00a02.Pet.3,8
\n11<\/strong>\u00a01.Mos.5,5
\n12<\/strong>\u00a0Og dersom vi skulle omregne Adams alder etter \u201c1 dag = 1000 \u00e5r\u201d-teorien, ville vi f\u00e5 noen svimlende nummer, men vi ville ogs\u00e5 bli n\u00f8dt til \u00e5 omregne alle Bibelens oppgitte tidsperioder etter denne formelen. F\u00f8lgelig ville vi ikke sitte igjen med noe annet enn et annet begrep, eller en \u201cny m\u00e5lenhet\u201d. (Uten noe forskjell fra den vi har i dag, bortsett fra at den ville inneholde noen nuller ekstra.)
\n13<\/strong>\u00a02.Pet.3,3-5
\n14<\/strong>\u00a02.Pet.3,8-9
\n15<\/strong>\u00a02.Pet.3,10-13<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vitenskapens evolusjon F\u00e5 mennesker tenker i dag over at de fleste vestlige vitenskapsmenn frem til 1700-tallet var kristne, i den forstand at de trodde p\u00e5 en Gud. De hadde ingen problemer med \u00e5 godta en skapelse som de if\u00f8lge Bibelens kronologi beregnet til \u00e5 ha skjedd i \u00e5r 4004 f.Kr. Ogs\u00e5 da de f\u00f8rste ideer […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2956,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"video","meta":{"footnotes":""},"categories":[406],"tags":[],"class_list":{"0":"post-258","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-video","5":"has-post-thumbnail","7":"category-bibelen-og-vitenskap","8":"post_format-post-format-video"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/258","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=258"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/258\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2955,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/258\/revisions\/2955"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2956"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=258"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=258"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=258"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}