{"id":2506,"date":"2019-01-13T08:52:48","date_gmt":"2019-01-13T08:52:48","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2506"},"modified":"2023-01-29T15:32:12","modified_gmt":"2023-01-29T15:32:12","slug":"baal","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/baal\/","title":{"rendered":"Ba’al"},"content":{"rendered":"
\n
\"\"<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

P\u00e5 Bibelsk gammel testamentlig tid var en av de store religi\u00f8se bevegelsene som truet den israelittiske tro, Baal tilbedelsen.<\/span>
Guden Baal ble tilbedt under flere navn og var vanlig blant kaananittene og de omliggende landene. Bibelen forteller om Guds fortvilelse n\u00e5r Guds folk begynte \u00e5 blande inn Baal dyrkelsen med Guds dyrkelsen. Mange steder tok Baal dyrkelsen helt over.<\/span><\/p>\n\n\n\n

Arkeologiske funn har bekreftet det Bibelen forteller om denne religionen og har endog funnet Baal statuer med gullet enda hengende p\u00e5 seg.<\/span><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 de gamle spr\u00e5kene ugaritisk, f\u00f8nikisk, hebraisk, amorittisk og aramaisk betydde ordet ba'al \"eier\" eller<\/span><\/span> \"ektemann\".  Dette var ogs\u00e5 utrykk Bibelens Gud brukte p\u00e5 seg selv (Jer.31:32).<\/span>\nI den annerkjente verdslige religionen p\u00e5 Bibelsk tid var det vanlig \u00e5 ha flere guder i myteologien.<\/span>\n<\/pre>\n\n\n\n
Den verdslige religionen virket ofte som en \u00f8kumenisk sammenblanding av lokale og st\u00f8rre guder og gudinner. De var ikke fiendtlige til \u00e5 godta andre sm\u00e5-byers egne guder. Det var derfor ikke komblisert for andre folk \u00e5 godta Israels gud s\u00e5 lenge Han kun var en av flere og de ogs\u00e5 fikk godkjent sine guder. Israel var delt opp i to riker, syd og nord-riket. Syd-riket ble kjent som Juda og Nord-rike som Israel. Mens Nord-rike  godtok denne verdslige gudeforst\u00e5elsen og blandet den Bibelske Gud inn i den verdslige  gudemytologien, fors\u00f8ke Syd-riket (Juda) gjentatte ganger \u00e5 motsette seg dette til tross for at de flere ganger hadde konger som tok del i sammenblandingen.<\/pre>\n\n\n\n
Den Bibelske Gud sto som kontrast til dette verdslige gudebildet og br\u00f8t med harmonien i gudetilbedelsen til landene rundt. Derfor ble Guds profeter sett p\u00e5 som sm\u00e5lige og fiendtlige til fred. De hevdet at Bibelens Gud kun godtok tilbedelsen av Han og ingen andre. Og at den sammenblandingen av guder de andre folkeslagene hadde var l\u00f8gn og ville hindre dem fra \u00e5 bli frelst. Det f\u00f8rste og det andre budet i ti-budsloven forb\u00f8d \u00e5 tilbe noen andre guder eller \u00e5 lage gudebilder verken av Gud selv eller andre guder. (2.Mos.kap.20) Moseloven var streng imot gude-fellesskapet. Lovene forb\u00f8d \u00e5 nevne navnet p\u00e5 andre guder (2.Mos.23,13) og ikke ta del i religionsdyrkelsen eller tradisjonene til de andre folkeslagene (2.Mos.34,14-16). Gud ba dem og \u00e5 rive ned avgudsalteret til andre guder og ikke tillate avgudsprester i landet. (2.Mos.34,13) Dette gjorde at de som fulgte Moseloven virket mer intolerante p\u00e5 det verdslige samfunnet og det bidro ogs\u00e5 til Israels upopularitet.  S\u00e5 nord-riket fulgte ideologien til <\/p>\n\n\n
\n
\"\"<\/a>
Baal relief funnet i ruinene av byen Ugarit. Han holder en lyn-bolt i h\u00e5nden og et tre-spyd i den andre.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n
samfunnet rundt og blandet sin Gud med de andres guder ved \u00e5 vise aksept. Baal ble ofte sammenlignet i denne blandingen med Israels Gud selv og det bidro til at Baal dyrkelsen tok overh\u00e5nd i riket. Gud sendte flere profeter til dem og advarte dem at Gud ville forkaste dem om de fortsatte \u00e5 blandet Hans sannhet med l\u00f8gn. Det Bibelske er at det kun finnes en Gud(Gudom) som har skapt verden og resten av religionene og gudene er bedrag brukt for \u00e5 f\u00e5 mennesker vekk fra lovlydighet til Gud. Bibelen forklarer at disse gudene egentlig var demoner og ved \u00e5 kalle p\u00e5 dem s\u00e5 kalte man p\u00e5 demoner: “De ofret til \u00e5ndemaktene, som ikke er Gud, til guder som de ikke kjente, nye og nylig oppkommet, som deres fedre ikke fryktet” (5.Mos.32,17)<\/span>.  Problemet igjen var at de forskjellige gudene representerte en ideologi som fikk mennesker til \u00e5 forbryte seg mot Skaperens lov.<\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n
Ved et tilfellet sender Gud dem profeten Elia som p\u00e5 Karmel fjellet kom med f\u00f8lgende budskap: “Da tr\u00e5dte Elias frem for alt folket og sa: Hvor lenge vil I halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, s\u00e5 f\u00f8lg ham, og dersom Ba’al er det, s\u00e5 f\u00f8lg ham! Men folket svarte ham ikke et ord” (1Kong 18:21). Deretter utf\u00f8rer Gud et stort mirakel og lar ild komme ned fra himmelen for \u00e5 vise at det er Han som er ekte Gud. Selv om mange ikke vil bli del i det de opplever som en stigmatiserende og ekskluderende gudsdyrkelse sier Gud om folket: “Men jeg vil la syv tusen bli tilbake i Israel, alle som ikke har b\u00f8id kne for Ba’al, og alle som ikke har kysset ham med sin munn” (1Kong.19:18). Guds kamp med Baal dyrkelsen er omtalt flere steder i Bibel historiene. Gud hadde lovet folket at om de holdt seg unna den verdslige gude-forst\u00e5elsen s\u00e5 skulle  han: velsigne dem med br\u00f8d og vann, ta bort sykdom fra dem, s\u00f8rge for ingen tidlige f\u00f8dsler, ingen barnl\u00f8shet, h\u00f8y levealder og jage vekk deres fiender. Folket f\u00f8lte isteden trygghet ved \u00e5 vise  godkjennelse til gudsdyrkelsen til folkeslagene og p\u00e5 den m\u00e5ten bli en del av det st\u00f8rre fellesskap. Det ble trodd at alle gudene representerte samme gud og de derfor like gjerne kunne f\u00f8lge resten av samfunnet. Senere fulgte Kongeriket Juda etter, og selv etter gjentatte reform fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fjerne sammenblandingen der, fortsatte de bare i samme tankegods som folkeslagene. Resultatet var at Gud trakk tilbake sin beskyttelse, og b\u00e5de Nord-riket og S\u00f8r-riket ble inntatt og \u00f8delagt.<\/p>\n\n\n\n
Fordi mange av avgudene ble kalt med samme navn og titler som Gud ga Gud flere kjennetegn p\u00e5 om det var den ekte Gud de tilba eller en falsk “Herre”.
Fordi navnet til Gud kunne misbrukes var det lydigheten til Guds lov som var tegnet p\u00e5 om de var sanntroende eller ikke. Gjennom hele Bibelens historie er Guds loven selve stridkjernen i konflikten mellom godt og ondt. Helt siden slangen forf\u00f8rte Eva til \u00e5 bryte Guds befaling. Derfor, da fiendens bedrag var knyttet til \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 v\u00e6re ulydig mot Gud var alltid
den falske gudsdyrkelsen knyttet til forkastelse av deler eller hele Guds lov. Abraham ble kjennetegnet med sin lydighet (1.Mos.26:5), Israel likes\u00e5 (5.Mos.11 osv), hvis de skulle vurdere hvem som talte sannheten skulle ogs\u00e5 loven brukes som m\u00e5lesnor (Jes.8,20), om p\u00e5 hvem prester som Gud virkelig hadde sent (Mal.2,7). Hele det Gamle Testamentet vitner om det samme, mange misbrukte Guds navn til egne ideologier og mytologier, men tegnet p\u00e5 hvem som representerte Gud var alltid den som respekterte Guds lov.
I det nye testamentet var det derfor viktig for Jesus \u00e5 p\u00e5peke gjentatte ganger, at selv om Han ikke overholdt tradisjonene prestene hadde laget rundt Guds lov, s\u00e5 overholdt Han Guds lov og tegnet p\u00e5 om Hans folk virkelig representerte Han var om de gjorde det ogs\u00e5 (Joh 15:10). Jesus sa det kom til \u00e5 v\u00e6re mange falske “Kristuser” alts\u00e5 flere ideologier og religioner med Hans navn. Men Han sa og at ikke alle som sa “Herre, Herre” representerte Han, men kun de som var kjennetegnet ved \u00e5 holde Guds bud (Matt.7,21-23). I vers 23 er ordet ofte oversatt “urett” men grunnteksten sier de som “l\u00f8ser seg fra loven” eller “uten lov”. Alts\u00e5 mennesker som bruker Jesu navn men ikke holder Guds bud.
B\u00e5de apostlene og Johannes bekrefter at loven fortsatt er tegn p\u00e5 om noen er sann-troende eller misbruker Kristi navn. “Den som sier: Jeg kjenner ham[Jesus], og ikke holder hans bud, han er en l\u00f8gner, og i ham er ikke sannheten” (1Joh 2:4). “Kjenner Han”, alts\u00e5 representerer Han.<\/p>\n\n\n\n
Den siste boken i det nye testamentet avsl\u00f8rer ogs\u00e5 en verdensomspennende religi\u00f8s \u00f8kumenikk (\u00c5p.13,8; 18,3) og at de som kjennetegnes som Guds sann-troende er
kjennetegnet med \u00e5 ha b\u00e5de Jesu tro og Guds bud. (\u00c5p.14,12 & 12,17)<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 baal problematikken er like aktuell i dag hvor mange kaller Jesus “Herre” men de representerer forskjellige ideologier. Og den sanne er som alltid gjennom hele Bibelen kjennetegnet ikke ved navnet men ved lovlydighet sammen med troen.<\/p>\n\n\n\n
\n