{"id":2463,"date":"2000-12-04T12:04:06","date_gmt":"2000-12-04T12:04:06","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2463"},"modified":"2023-01-31T10:25:33","modified_gmt":"2023-01-31T10:25:33","slug":"ron-wyatts-paktens-ark-funn-del-1","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/ron-wyatts-paktens-ark-funn-del-1\/","title":{"rendered":"Ron Wyatts Paktens ark funn"},"content":{"rendered":"
Filmen over har norske underoverskrifter som kan velge i youtube vinduet.<\/div>\n
(Utdrag fra boken Konfrontasjon som kan leses i sin helhet her.<\/a>)<\/div>\n
<\/div>\n
Historien begynner<\/strong><\/div>\n
Ron Wyatt hadde allerede arbeidet p\u00e5 flere bibelsk arkeologiske steder da han i 1978<\/div>\n
dro sammen med sine s\u00f8nner til Sinai-halv\u00f8ya. P\u00e5 dette tidspunktet var Sinai-halv\u00f8ya<\/div>\n
fortsatt okkupert av Israel, og den eneste m\u00e5te de kunne komme seg til R\u00f8dehavet hvor<\/div>\n
de skulle dykke, var \u00e5 reise fra Israel. Ved \u00e5 unders\u00f8ke historien om israelittenes utvandring fra Egypt, fant de frem til et sted de ans\u00e5 som det eneste sannsynlige stedet hvor Israelittene vandret over R\u00f8dehavet.<\/div>\n
En av de mest kjente historiene i Bibelen er den hvor Moses leder israelittene ut fra<\/div>\n
Egypt, hvor de deretter blir forfulgt av den egyptiske h\u00e6r. I det de n\u00e5r frem til havet,<\/div>\n
oppdager de at de ikke har noen mulighet til \u00e5 komme seg unna sine forf\u00f8lgere. Akkurat<\/div>\n
da de tror alt h\u00e5p er ute, l\u00f8fter Moses opp staven sin og Gud deler havet. P\u00e5 denne m\u00e5ten<\/div>\n
gikk s\u00e5 israelittene over R\u00f8dehavet mens vannet sto som vegger p\u00e5 hver side av dem.<\/div>\n
Da den egyptiske h\u00e6ren fulgte etter dem, skyllet vannet over dem, og drepte faraoen og<\/div>\n
hele hans h\u00e6r.<\/div>\n
Ron og hans to s\u00f8nner, Danny og Ronny, dro ned til Muzayyinah p\u00e5 Neuweiba, for<\/div>\n
\u00e5 dykke etter rester fra h\u00e6ren som skulle ha druknet her. Muzayyinah betyr \u201cMoses<\/div>\n
\u00e5pning\u201d, og stedet hadde flere kjennetegn p\u00e5 at det var det riktige. Hvis Israelittene<\/div>\n
hadde g\u00e5tt over R\u00f8dehavet her, m\u00e5tte det ber\u00f8mte Sinai-fjellet v\u00e6re i Saudi Arabia,<\/div>\n
og ikke p\u00e5 det som i dag blir kalt Sinai-halv\u00f8ya. Siden Moses skrev i sin bok at han<\/div>\n
hadde blitt bedt om \u00e5 ta med israelittene tilbake til det stedet hvor han gjemte seg for en<\/div>\n
rasende farao i 40 \u00e5r, trodde Ron at dette fjellet m\u00e5tte ha v\u00e6rt utenfor egyptisk kontroll.<\/div>\n
Stedet som i dag blir hevdet \u00e5 v\u00e6re Sinai-fjellet p\u00e5 Sinai-halv\u00f8ya, var p\u00e5 Moses\u2019 tid i<\/div>\n
n\u00e6rheten av egyptiske kontrollposter. Det l\u00e5 ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av et tempel, som ble bygd<\/div>\n
til den egyptiske prinsessen Hatshepsut. Det ville v\u00e6rt umulig for Moses \u00e5 gjemme seg<\/div>\n
p\u00e5 dette stedet i 40 \u00e5r uten \u00e5 bli oppdaget. Stedet i Saudi Arabia, som Ron hevdet m\u00e5tte<\/div>\n
v\u00e6re det rette Sinai-fjellet l\u00e5 i Midian. Dette var bibelens navn p\u00e5 stedet hvor Moses var<\/div>\n
i 40 \u00e5r, og stedet som han senere hentet israelittene til.<\/div>\n
<\/div>\n
Ron hadde allerede funnet flere koralliserte vognhjul, som kunne stamme fra den tiden<\/div>\n
hvor egypterh\u00e6ren skulle ha druknet. P\u00e5 denne dykkerturen i 1978 ble Ron meget solbrent, og m\u00e5tte avbryte ekspedisjonen. Han ble s\u00e5 solbrent at hans ben hovnet opp i den grad at det var umulig for ham og f\u00e5 p\u00e5 seg sv\u00f8mmef\u00f8ttene. P\u00e5 denne tiden var det ikke<\/div>\n
\n
\"\"<\/a>
Golgata bratthenget.<\/figcaption><\/figure>\n

noe overnattingssted i n\u00e6rheten, og p\u00e5 grunn av Rons skade bestemte de seg for \u00e5 dra<\/p>\n<\/div>\n

tilbake til Jerusalem, for \u00e5 vente der til flyet deres fra Tel Aviv skulle g\u00e5.<\/div>\n
Litt skuffet over ekspedisjonens utfall ble Ron sittende p\u00e5 hotellet til hevelsen i bena<\/div>\n
hadde g\u00e5tt betraktelig ned. S\u00e5 fort han hadde mulighet til det, bestemte Ron seg for \u00e5<\/div>\n
g\u00e5 en tur i omr\u00e5det rundt hotellet, p\u00e5 nordsiden av Jerusalems gamle bymur. Mens han<\/div>\n
pratet med en offiser som var en lokal autoritet i antikvitetetsdepartementet, skjedde<\/div>\n
det noe med Ron som han aldri hadde opplevd f\u00f8r. De stoppet opp ved et gammelt steinbrudd, kjent for noen som \u201cGolgata-bratthenget\u201d, og Rons h\u00e5nd pekte p\u00e5 et sted som ble<\/div>\n
brukt til s\u00f8ppelplass. Han sa: \u201cDer er Jeremias grotte, og Paktens Ark er der inne.\u201d Ron<\/div>\n
ble forbauset over det han selv sa. Det var som om noen hadde l\u00f8ftet opp armen hans, og<\/div>\n
sagt disse ordene gjennom han. Han hadde heller aldri tenkt p\u00e5 \u00e5 lete etter Paktens Ark.<\/div>\n
\n
\"\"<\/a>
Stedet Ron pekte p\u00e5.<\/figcaption><\/figure>\n

Mannen som sto sammen med Ron ble meget entusiastisk, og lovte Ron at han skulle<\/p>\n<\/div>\n

skaffe ham skriftlig tillatelse til utgravingen, i tillegg til gratis bosted og mat.<\/div>\n
For Ron var dette en altfor merkelig opplevelse til at han ville p\u00e5begynne en utgravning<\/div>\n
f\u00f8r han forsto mer. Hele hendelsen virket \u201covernaturlig\u201d, og selv om Ron var en kristen f\u00f8lte han at det trengte ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 v\u00e6re Gud som sto bak. Hvorfor skulle<\/div>\n
israelittenes st\u00f8rste helligdom befinne seg under denne s\u00f8ppelplassen? Ron f\u00f8lte at han<\/div>\n
m\u00e5tte takke nei til mannens tilbud forel\u00f8pig. Ron dro tilbake til Tennessee, USA, hvor<\/div>\n
han bodde. Her begynte han med alvorlige studier om en av verdens st\u00f8rste forsvunnede<\/div>\n
historiske skatter.<\/div>\n
<\/div>\n
\n
<\/div>\n
<\/div>\n<\/div>\n

RONS STUDIER<\/strong><\/p>\n

Da Ron Wyatt etter den spesielle hendelsen i Jerusalem, kom tilbake til USA og gikk i<\/div>\n
gang med et dypere bibelstudie, fant han siste gang Arkens plassering var nevnt. Det var<\/div>\n
da kong Josjia av Juda ville reformere landet: \u201cJosjia holdt p\u00e5ske for Herren i Jerusalem,<\/div>\n
og de slaktet p\u00e5skelammet p\u00e5 den fjortende dagen i den f\u00f8rste m\u00e5neden. …S\u00e5 sa han til<\/div>\n
levittene som l\u00e6rte hele Israel, som var helliget for Herren: \u201cSett den hellige arken i det<\/div>\n
huset som Salomo, Davids s\u00f8nn, Israels konge, har bygd. Den er ikke lenger en byrde<\/div>\n
p\u00e5 skuldrene deres. Tjen n\u00e5 Herren deres Gud og Hans folk Israel! …I det attende \u00e5ret<\/div>\n
av Josjias regjeringstid ble denne p\u00e5sken holdt.\u201d (2.Kr\u00f8n.35,1.3.19)<\/div>\n
Dette skjedde rundt \u00e5r 621 f.kr., 35 \u00e5r f\u00f8r Nebukanesar og babylonerne la Jerusalem<\/div>\n
i ruiner. Ettersom tempelet da ble fullstendig \u00f8delagt, er det ingen tvil om at arken<\/div>\n
hadde blitt fjernet f\u00f8r den tid. Flere steder i Bibelen blir vi gitt detaljerte beskrivelser<\/div>\n
av de gjenstandene som babylonerne tok med seg fra kongens hus og tempelet. (Se<\/div>\n
2.Kong.24,13; 2.Kong.25,13-18; Jer.52,17-23) Her blir det til og med nevnt \u201cskjeer\u201d<\/div>\n
og andre mindre gjenstander som ble brukt i tempeltjenesten. Det blir lagt stor vekt<\/div>\n
p\u00e5 bronsegjenstandene, ettersom \u201cbronsen av alle disse gjenstandene kunne ikke veies\u201d<\/div>\n
(2.Kong.25,16), men den verdifulle og betydningsfulle paktsarken er ikke nevnt. Heller<\/div>\n
ikke blir den omtalt i listen over de ting som ble brakt tilbake fra Babylon etter fangeskapet. (Esra 1,7-11) Dette indikerer at arken ikke ble f\u00f8rt til Babylon, men at den ble<\/div>\n
fjernet fra tempelet en gang mellom \u00e5r 621 og 586 f.kr.<\/div>\n
<\/div>\n
Beleiringsmuren<\/strong><\/div>\n
Babylonerne beleiret Jerusalem og bygde en beleiringsmur rundt byen: \u201cI det niende<\/div>\n
\u00e5ret han var konge, i den tiende m\u00e5neden og p\u00e5 den tiende dagen i m\u00e5neden, skjedde<\/div>\n
det at Nebukadnesar, Babylons konge, og hele hans h\u00e6r kom imot Jerusalem og slo<\/div>\n
leir mot den. De bygde en voll rundt den. Slik ble staden beleiret helt til kong Sidkias ellevte \u00e5r.\u201d (2.Kong.25,1-2) Denne beleiringen varte i over ett \u00e5r, f\u00f8r byen ble<\/div>\n
inntatt.<\/div>\n
For \u00e5 ha noen effekt, m\u00e5tte beleiringsmuren omringe byen, slik at all n\u00f8dvendig<\/div>\n
tilf\u00f8rsel til dens innbyggere ble hindret. Det var nettopp denne \u201cutsultningstaktikken\u201d som til slutt f\u00f8rte til at Jerusalem ble inntatt. \u201cP\u00e5 den niende dagen i den<\/div>\n
fjerde m\u00e5neden var hungersn\u00f8den blitt s\u00e5 stor i staden at det ikke fantes mer mat\"\"<\/a><\/div>\n
til folket i landet. Da var det noen som br\u00f8t seg gjennom bymuren, og om natten<\/div>\n
flyktet alle stridsmennene gjennom porten mellom de to murene, tett ved kongens<\/div>\n
hage. Dette gjorde de til tross for at kaldeerne fortsatt l\u00e5 i leir rundt staden. Kongen<\/div>\n
tok veien over sletten. Men kaldeernes h\u00e6r satte etter kongen, og de tok han igjen p\u00e5<\/div>\n
slettene ved Jeriko. Hele hans h\u00e6r ble spredt og forlot ham.\u201d (2.Kong.25,3-5)<\/div>\n
En annen viktig hensikt med \u00e5 lage en beleiringsmur, var \u00e5 beskytte h\u00e6ren som<\/div>\n
gjorde seg klar til \u00e5 angripe. F\u00f8lgelig m\u00e5tte murene bygges s\u00e5 langt unna byen at<\/div>\n
dens innbyggere ikke ville v\u00e6re i stand til \u00e5 skade h\u00e6ren. Over hundre \u00e5r f\u00f8r Jerusalems \u00f8deleggelse, hadde Ussia v\u00e6rt konge i Juda. Han hadde styrket Jerusalems forsvarsverk. \u201cS\u00e5 utstyrte Ussia dem. Hele h\u00e6ren fikk skjold, spyd, hjelmer, rustning,<\/div>\n
buer og slynger til \u00e5 kaste steiner med. I Jerusalem laget han stridsutstyr som var<\/div>\n
oppfunnet av dyktige menn, som skulle st\u00e5 i t\u00e5rnene og i hj\u00f8rnene og som skulle<\/div>\n
brukes til \u00e5 skyte piler og store steiner med.\u201d (2.Kr\u00f8n.26,14-15) Slike katapulter<\/div>\n
var i stand til \u00e5 n\u00e5 over 300 meter. \u201cSe, stridsv\u00e5pnene som dere har i hendene, og<\/div>\n
som dere bruker til \u00e5 stride mot Babylons konge og kaldeerne som beleirer dere<\/div>\n
utenfor muren..\u201d (Jer.21,4) Den babylonske beleiringsmuren var derfor h\u00f8yst sannsynlig blitt plassert utenfor rekkevidden av disse.<\/div>\n
Resultatet av Rons Wyatts studie fikk han til \u00e5 komme til flere konklusjoner. Paktens<\/div>\n
ark kunne ikke ha blitt f\u00f8rt til Babylon if\u00f8lge bibelske referanser. Den m\u00e5tte ha blitt<\/div>\n
gjemt en gang mellom \u00e5r 621 (kong Josjias 18 regjerings\u00e5r) og \u00e5r 586 f.kr. (da babylonerne inntok byen og tempelet ble \u00f8delagt), og den m\u00e5 ha blitt gjemt innenfor den babylonske beleiringsmuren. Siden Jerusalem ble totalt \u00f8delagt, var det sannsynlig<\/div>\n
at arken heller ikke var gjemt innenfor bymuren.<\/div>\n
Alle disse punktene passet med det stedet Ron Wyatt hadde pekt p\u00e5 som Jeremias<\/div>\n
\n

grotte. Stedet var utenfor bymuren, men samtidig innenfor beleiringsmuren. Dette<\/p>\n<\/div>\n

var nok til at han bestemte seg for \u00e5 reise tilbake til Jerusalem og sette i gang med<\/div>\n
utgravninger.<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
\n
UTGRAVINGEN BEGYNNER<\/strong><\/div>\n
<\/div>\n
Ny gravingstillatelse<\/strong><\/div>\n
Da Ron begynte \u00e5 lete etter Paktens Ark p\u00e5 det stedet han hadde utpekt, fant han fort<\/div>\n
ut at det ikke var s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 gravingstillatelse som det f\u00f8rst hadde virket som. Mannen<\/div>\n
fra det lokale antikvitetsdepartmentet, som hadde lovet han skriftlig tillatelse, var ikke<\/div>\n
lenger i stand til \u00e5 overholde det han hadde lovt. Ron hadde arbeidet mange \u00e5r ved arkeologiske steder og studert mye p\u00e5 egen h\u00e5nd, men han var ikke en autorisert arkeolog.<\/div>\n
Dette gjorde saken enda vanskeligere. Ron hadde levert en ny s\u00f8knad om gravingstilatelse, og ventet i tre uker. Til slutt dro han og teamet hans til vestkysten av Israel i byen<\/div>\n
Ashkelon for \u00e5 koble av. Da de dro ned for \u00e5 bade, stakk Ron foten sin p\u00e5 noe i vannet.<\/div>\n
Da han dykket for \u00e5 se hva det var, fant han en stor, gammel steinkrukke. Etter hvert<\/div>\n
som de unders\u00f8kte omr\u00e5det, fant de haugevis av slike krukker. Alle disse gjenstandene<\/div>\n
var godt forseglet, noe som gjorde at innholdet var intakt. Da de \u00e5pnet en av krukkene<\/div>\n
for \u00e5 finne ut av hva som var fors\u00f8kt bevart s\u00e5 godt, fant de en masse benrester. Dette<\/div>\n
var helt tydelig begravelseskrukker. Ron dro rett til departementet for oldtidssaker med<\/div>\n
disse funnene. Begeistringen ble stor da det viste seg at det var kananittiske gravpotter.<\/div>\n
En annen arkeolog hadde tidligere lett over hele landomr\u00e5det for \u00e5 finne gravplassen til<\/div>\n
dette oldtidsfolket, men uten hell. Ingen hadde noen sinne tenkt p\u00e5 \u00e5 lete bare noen f\u00e5<\/div>\n
meter ut i Middelhavet. For Ron var ikke disse funnene s\u00e5 betydningsfulle som andre<\/div>\n
funn han hadde arbeidet med, men fordi han hadde funnet disse, fikk han umiddelbart<\/div>\n
gravingstillatelse i Jerusalem. Rons arbeid med \u00e5 lete etter Paktens Ark p\u00e5 det stedet<\/div>\n
hvor han hadde pekt p\u00e5, kunne begynne.<\/div>\n
<\/div>\n
Stedet for utgravningen<\/strong><\/div>\n
De tre mest kjente fjellene i Jerusalem-omr\u00e5det er Sion, Moria og det som i dag kalles<\/div>\n
Oljeberget. Selve byen er bare bygget p\u00e5 Sion og Moria-fjellet. Likevel blir hele byen i\"\"<\/a><\/div>\n
Bibelen vanligvis bare kalt for Sion.<\/div>\n
Stedet som Salomo bygde tempelet, var p\u00e5 Moriafjellet. I f\u00f8lge 1.Mosebok skjedde det<\/div>\n
ogs\u00e5 en annen historisk ting p\u00e5 dette stedet.<\/div>\n
Antagelig lot Gud Abraham tro at hans s\u00f8nn Isak var l\u00f8ftens s\u00f8nn som skulle ofres for<\/div>\n
menneskeheten, og i lydighet og visshet om at Gud kunne reise s\u00f8nnen opp igjen fra de<\/div>\n
d\u00f8de, gikk han til dette spesielle stedet p\u00e5 Moriafjellet for \u00e5 ofre s\u00f8nnen. Gud sender<\/div>\n
imidlertid en engel for \u00e5 hindre ham i \u00e5 gj\u00f8re dette. Abraham f\u00e5r se en v\u00e6r som sitter<\/div>\n
fast i krattet, og han ofrer denne istedenfor sin s\u00f8nn. I dag st\u00e5r den h\u00f8yhellige Klippemosk\u00eaen p\u00e5 det stedet hvor det f\u00f8rste og det andre tempelet sto, og hvor Abraham hadde<\/div>\n
satt opp et alter for \u00e5 ofre s\u00f8nnen. Til Abrahams lettelse over at hans s\u00f8nn ikke var den\"\"<\/a><\/div>\n
som skulle d\u00f8, fikk han vite at det var p\u00e5 dette fjellet Gud ville s\u00f8rge for en stedfortreder:<\/div>\n
\u201cAbraham kalte dette stedet Herren ser seg ut. Til denne dag blir det sagt: \u201cP\u00e5 Herrens<\/div>\n
fjell skal det bli s\u00f8rget for.\u201d (1.Mos.22,14)<\/div>\n
P\u00e5 \u00f8st-, s\u00f8r- og vestsiden av Jerusalem er det dype daler, som gjennom historien har<\/div>\n
beskyttet byen mot angrep. Den nordre delen av byen derimot, var meget s\u00e5rbar. En<\/div>\n
t\u00f8rr vollegrav ble hogget ut av Moriafjellet p\u00e5 denne nordlige siden for \u00e5 hindre fiender<\/div>\n
i \u00e5 angripe muren fra dette h\u00f8ydedraget. Dette omr\u00e5det ble s\u00e5 brukt som steinbrudd.<\/div>\n
1.Kongebok forteller at Salomo brukte steiner fra et steinbrudd til \u00e5 bygge det f\u00f8rste<\/div>\n
tempelet. Det er derfor meget sannsynlig at det er steinbruddet i Moriafjell det her er<\/div>\n
snakk om. Denne nordlige delen av Moria fjell, som n\u00e5 ble skilt fra byen og resten av<\/div>\n
fjellet, er i dag kjent for mange som Golgata bratthenget. Det var dette stedet Ron hadde<\/div>\n
pekt ut som stedet for Jeremias grotte, og hvor han snart skulle begynne \u00e5 grave.<\/div>\n
I \u00e5renes l\u00f8p har Jerusalem blitt \u00f8delagt og gjenreist utallige ganger. Det var vanlig \u00e5<\/div>\n
bygge en ny by opp\u00e5 restene av den gamle. Resultatet er at vi i dag kan finne lag p\u00e5<\/div>\n
Illustrasjon av de to fjellene Jerusalem er bygget p\u00e5. Sion-fjellet er det til venstre, og Moria det til h\u00f8yre.<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
\n

F\u00f8rste hindring<\/strong><\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a>
Ron begynner \u00e5 grave nedover.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n
Det var Januar 1979, og det hadde kommet en del sn\u00f8 det \u00e5ret, som hadde lagt seg som<\/div>\n
slaps rundt i omr\u00e5det. Stedet var i tillegg fylt med s\u00f8ppel. Lukten var dertil. Det var<\/div>\n
meget ubehagelige omstendgheter \u00e5 starte en utgravning. Det tok ikke lang tid f\u00f8r de<\/div>\n
oppdaget at stedet hadde en enorm fjellstein under jorden som gjorde det vanskelig \u00e5<\/div>\n
grave rett ned. De var bare tre stykker den gangen, Ron og hans to s\u00f8nner Danny og<\/div>\n
Ronny, som hadde v\u00e6rt med Ron p\u00e5 mange arkeolgiske turer tidligere. P\u00e5 grunn av<\/div>\n
fjellsteinen bestemte Ron seg for \u00e5 begynne utgravningen flere meter til h\u00f8yre.<\/div>\n<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
\n
GOLGATA BRATTHENGET<\/strong><\/div>\n
<\/div>\n
Golgata bratthenget<\/strong><\/div>\n
Den hodeskallignende formen p\u00e5 bratthenget og beliggenheten til stedet, har f\u00e5tt mange<\/div>\n
til \u00e5 lure p\u00e5 om denne avsk\u00e5rne delen av Moria fjell kan ha v\u00e6rt stedet hvor den verdensomtalte Jesus ble korsfestet. Stedet skulle ligge utenfor byen og ble kalt \u201cHodeskallestedet\u201d eller \u201cGolgata\u201d. (Matt.27, 33) Selv i dag kan den digre \u201chodeskallen\u201d ses p\u00e5<\/div>\n
den s\u00f8rlige siden av bratthenget. Dette fjellet vakte likevel interesse f\u00f8rst p\u00e5 1800-tallet.<\/div>\n
Otto Thenius, en tysker, kom i 1842 til den konklusjon, at dette m\u00e5tte v\u00e6re korsfestelesstedet. \u201cDet var ogs\u00e5 flere amerikanske bes\u00f8kende som p\u00e5 denne tiden som kom til en lignende konklusjon: Rufus Anderson (1845), Fisher Howe (1853), Charles Robinson (1867) og Selah Merrill (1845) sammen med engelsmannen Henry Tristam (1858)<\/div>\n
og den ber\u00f8mte franskmannen Ernest Renan, forfatteren av Vie de J\u00e8sus (1863).\u201d (The<\/div>\n
Weekend That Changed the World, Peter Walker, 1999)<\/div>\n
Bratthenget l\u00e5 i tillegg ved en gammel hovedvei. Et gammelt byzantinsk kart viser<\/div>\n
ogs\u00e5 at hovedveien og hovedporten ut av Jerusalems by gikk ut gjennom Damaskus<\/div>\n
porten.Veien mellom Damaskusporten og den avsk\u00e5rede delen av Moria fjell var en<\/div>\n
hovedvei til de st\u00f8rste byene p\u00e5 Jesu tid. Quintillian*, en Romersk veltalenhetsl\u00e6rer, sa:<\/div>\n
\u201cHver gang vi korsfester kriminelle, velger vi sv\u00e6rt trafikkerte hovedveier slik at mange<\/div>\n
kan se det og bli skremt av det, for all avstraffelse er ikke s\u00e5 mye for hevnens skyld som<\/div>\n
for eksempelets.\u201d<\/div>\n
Det var ogs\u00e5 vanlig at all henrettelse forgikk p\u00e5 samme omr\u00e5de. En annen form for henrettelse som ble brukt i tillegg til korsfestelser var \u00e5 steine mennesker til d\u00f8de. Claude Conder, en ung britisk mann, ble i 1842 sendt for \u00e5 lede en topografisk kartlegging<\/div>\n
av Palestina. Han ble fascinert da han fant ut at \u201cSephardic\u201d j\u00f8der fortsatt identifiserte<\/div>\n
dette bratthenget som det gamle steiningsstedet. Det kom frem fra Mishnah (Sanhedrin 6:1-4), en samling av gamle rabbinske skrifter, noe som tydelig r\u00f8per at dette var stedet for henrettelser p\u00e5 Jesu tid.<\/div>\n
Det er mange ting som peker p\u00e5 dette stedet som stedet hvor Jesus ble henrettet, men \u00e8n<\/div>\n
ting til er verdt \u00e5 nevne. Historien om Abraham som gikk opp p\u00e5 Moria fjell for \u00e5 ofre<\/div>\n
og det han etterp\u00e5 sa: \u201cAbraham kalte dette stedet \u201cHerren ser Seg ut\u201d. Til denne dag<\/div>\n
blir det sagt: \u201cP\u00e5 Herrens fjell skal det bli s\u00f8rget for\u201d (1.Mos. 22;14), indikerer at det<\/div>\n
var p\u00e5 Moriafjellet Gud skulle s\u00f8rge for det sanne \u201cofferlam\u201d eller Messias. Siden dette<\/div>\n
bratthenget er en del av Moria fjell er det nok en indikasjon p\u00e5 at dette stedet m\u00e5 v\u00e6re<\/div>\n
det rette.<\/div>\n
<\/div>\n
Jesu grav<\/strong><\/div>\n
Om stedet for korsfestelsen st\u00e5r det: \u201cP\u00e5 det stedet Han var blitt korsfestet, var det en<\/div>\n
hage, og i hagen var det en ny grav som ingen enn\u00e5 var lagt i.\u201d (Joh.19,41) Denne graven<\/div>\n
tilh\u00f8rte en rik mann som het Josef, og han lot Jesus bli begravd i den. Siden stedet for<\/div>\n
korsfestelsen var s\u00e5 tydelig utpekt, var det i fullt samsvar med Bibelen at graven skulle<\/div>\n
v\u00e6re \u00e5 finne i et gammelt hageomr\u00e5de i n\u00e6rheten.<\/div>\n
I 1857 ble en bortgjemt grav oppdaget omlag 200 meter fra hodeskallefiguren. Graven<\/div>\n
var innhugget i den venstre delen av det samme bratthenget. Lukas, en av Jesu disipler,<\/div>\n
skrev at det var \u201cen grav som var hogd ut i fjellet\u201d. (23,53) Dette harmoniserte med dette<\/div>\n
gravfunnet. Det tok likevel noen \u00e5r f\u00f8r flere fikk interesse for denne graven. Engelskmannen General Gorden var sikker p\u00e5 at dette m\u00e5tte v\u00e6re Jesu grav. Ikke bare var den<\/div>\n
n\u00e6r hodeskallestedet, men den l\u00e5 i en gammel hage. Det ble forelagt en henvendelse i<\/div>\n
England om \u00e5 kj\u00f8pe omr\u00e5det, og i dag er fortsatt dette hageomr\u00e5det eid av engelskmenn.<\/div>\n
Mange refererer til bratthenget som \u201cGordens Golgata\u201d p\u00e5 grunn av General Gordens<\/div>\n
offentlige engagement for \u00e5 f\u00e5 anerkjent stedet. Graven hadde en \u201crenne\u201d ved inngangen<\/div>\n
som var tydelig laget for en diger rullestein. Dette avstraffelse er ikke s\u00e5 mye for hevnens skyld som for eksempelets.\u201d<\/div>\n<\/div>\n
<\/div>\n
\n
\"\"<\/a>Det var ogs\u00e5 vanlig at all henrettelse forgikk p\u00e5 samme omr\u00e5de. En annen form for henrettelse som ble brukt i tillegg til korsfestelser var \u00e5 steine mennesker til d\u00f8de. Claude<\/div>\n
Conder, en ung britisk mann, ble i 1842 sendt for \u00e5 lede en topografisk kartlegging<\/div>\n
av Palestina. Han ble fascinert da han fant ut at \u201cSephardic\u201d j\u00f8der fortsatt identifiserte<\/div>\n
dette bratthenget som det gamle steiningsstedet. Det kom frem fra Mishnah (Sanhedrin<\/div>\n
6:1-4), en samling av gamle rabbinske skrifter, noe som tydelig r\u00f8per at dette var stedet<\/div>\n
for henrettelser p\u00e5 Jesu tid.<\/div>\n
Det er mange ting som peker p\u00e5 dette stedet som stedet hvor Jesus ble henrettet, men \u00e8n<\/div>\n
ting til er verdt \u00e5 nevne. Historien om Abraham som gikk opp p\u00e5 Moria fjell for \u00e5 ofre<\/div>\n
og det han etterp\u00e5 sa: \u201cAbraham kalte dette stedet \u201cHerren ser Seg ut\u201d. Til denne dag<\/div>\n
blir det sagt: \u201cP\u00e5 Herrens fjell skal det bli s\u00f8rget for\u201d (1.Mos. 22;14), indikerer at det<\/div>\n
var p\u00e5 Moriafjellet Gud skulle s\u00f8rge for det sanne \u201cofferlam\u201d eller Messias. Siden dette<\/div>\n
bratthenget er en del av Moria fjell er det nok en indikasjon p\u00e5 at dette stedet m\u00e5 v\u00e6re<\/div>\n
det rette.<\/div>\n
<\/div>\n
Jesu grav<\/strong><\/div>\n
Om stedet for korsfestelsen st\u00e5r det: \u201cP\u00e5 det stedet Han var blitt korsfestet, var det en<\/div>\n
hage, og i hagen var det en ny grav som ingen enn\u00e5 var lagt i.\u201d (Joh.19,41) Denne graven<\/div>\n
tilh\u00f8rte en rik mann som het Josef, og han lot Jesus bli begravd i den. Siden stedet<\/div>\n
for korsfestelsen var s\u00e5 tydelig utpekt, var det i fullt samsvar med Bibelen at graven<\/div>\n
skulle v\u00e6re \u00e5 finne i et gammelt hageomr\u00e5de i n\u00e6rheten. stemmer ogs\u00e5 med Bibelens<\/div>\n
beskrivelse av graven. Markus, en annen av Jesu disipler, skrev det f\u00f8lgende: \u201cOg han<\/div>\n
la ham i en grav som var hogd ut i fjellet, og rullet en stein foran \u00e5pningen til graven.\u201d<\/div>\n
(Mark.15,46) Selve rullesteinen ble likevel ikke funnet.<\/div>\n
Oppdagelser av flere vanncisterner avsl\u00f8rer at stedet hvor graven er ogs\u00e5 l\u00e5 i en hage p\u00e5<\/div>\n
Jesu tid. Den st\u00f8rste som er funnet rommer ca 900 000 liter. I 1924 ble det oppdaget en<\/div>\n
gammel vinpresse, hogd ut i stein, som viser at det ogs\u00e5 m\u00e5 ha v\u00e6rt en ving\u00e5rd her p\u00e5<\/div>\n
et tidligere tidspunkt.<\/div>\n
Det var et sted mellom hodeskalleformen og graven at Ron n\u00e5 gravde seg nedover ved<\/div>\n
bratthenget.<\/div>\n<\/div>\n
<\/div>\n
\n
I 1857 ble en bortgjemt grav oppdaget omlag 200 meter fra hodeskallefiguren. Graven<\/div>\n
var innhugget i den venstre delen av det samme bratthenget. Lukas, en av Jesu disipler,<\/div>\n
skrev at det var \u201cen grav som var hogd ut i fjellet\u201d. (23,53) Dette harmoniserte med dette<\/div>\n
gravfunnet. Det tok likevel noen \u00e5r f\u00f8r flere fikk interesse for denne graven. Engelskmannen General Gorden var sikker p\u00e5 at dette m\u00e5tte v\u00e6re Jesu grav. Ikke bare var den<\/div>\n
n\u00e6r hodeskallestedet, men den l\u00e5 i en gammel hage. Det ble forelagt en henvendelse i<\/div>\n
England om \u00e5 kj\u00f8pe omr\u00e5det, og i dag er fortsatt dette hageomr\u00e5det eid av engelskmenn.<\/div>\n
Mange refererer til bratthenget som \u201cGordens Golgata\u201d p\u00e5 grunn av General Gordens<\/div>\n
offentlige engagement for \u00e5 f\u00e5 anerkjent stedet. Graven hadde en \u201crenne\u201d ved inngangen som var tydelig laget for en diger rullestein. Dette stemmer ogs\u00e5 med Bibelens beskrivelse av graven. Markus, en annen av Jesu disipler, skrev det f\u00f8lgende: \u201cOg han<\/div>\n
la ham i en grav som var hogd ut i fjellet, og rullet en stein foran \u00e5pningen til graven.\u201d<\/div>\n
(Mark.15,46) Selve rullesteinen ble likevel ikke funnet.<\/div>\n
Oppdagelser av flere vanncisterner avsl\u00f8rer at stedet hvor graven er ogs\u00e5 l\u00e5 i en hage p\u00e5<\/div>\n
Jesu tid. Den st\u00f8rste som er funnet rommer ca 900 000 liter. I 1924 ble det oppdaget en<\/div>\n
gammel vinpresse, hogd ut i stein, som viser at det ogs\u00e5 m\u00e5 ha v\u00e6rt en ving\u00e5rd her p\u00e5<\/div>\n
et tidligere tidspunkt.<\/div>\n
Det var et sted mellom hodeskalleformen og graven at Ron n\u00e5 gravde seg nedover ved<\/div>\n
bratthenget.<\/div>\n<\/div>\n
<\/div>\n
\"\"<\/a><\/div>\n
\n
<\/div>\n
Nisjene<\/strong><\/div>\n
Ron og hans medhjelpere tok fatt p\u00e5 arbeidet med \u00e5 grave seg rett ned langs klippefasaden. Det var et enormt arbeid, hvor de kom til \u00e5 m\u00e5tte flytte flere tonn med stein, jord<\/div>\n
og murrester. Samtidig m\u00e5tte de f\u00f8lge kravene fra Antikvitetsdepartementet, om \u00e5 sikte<\/div>\n
gjennom alt for \u00e5 oppdage eventuelle kulturgjenstander. Ettersom de gravde seg nedover, oppdaget Ron tre hylleliknende nisjer som var hugget inn i klippeveggen. Siden det er blitt funnet liknende romerske nisjer, var det ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hva disse nisjene<\/div>\n
hadde blitt brukt til. P\u00e5 romersk tid var det ikke uvanlig at slike nisjer ble laget for \u00e5<\/div>\n
sette plakater med kunngj\u00f8ringer p\u00e5. Plakatene bestod av gipsdekte treplater, som ble<\/div>\n
skrevet p\u00e5 med store, sorte bokstaver. N\u00e5r kunngj\u00f8ringen ikke lenger var aktuell, ble<\/div>\n
platene hvitvasket, slik at nye inskripsjoner kunne bli skrevet p\u00e5.* De tre nisjene Ron<\/div>\n
hadde funnet, var hogd inn i fjellveggen p\u00e5 Golgatha bratthenget, og det var derfor sv\u00e6rt<\/div>\n
sannsynlig at de hadde blitt brukt som feste til plakatene som oppgav de korsfestedes<\/div>\n
forbrytelser. Jesus hadde blitt henrettet p\u00e5 en romersk m\u00e5te og det \u00e5pnet Rons \u00f8yne for at<\/div>\n<\/div>\n
\n
kanskje anklagene mot Jesus, som Bibelen forteller ble skrevet p\u00e5 tre forskjellige spr\u00e5k,<\/div>\n
kan ha v\u00e6rt satt p\u00e5 slike plakater som ble plassert bak den korsfestede.<\/div>\n
N\u00e5r en person ble d\u00f8mt til \u00e5 korsfestes, ble han f\u00f8rst pisket. Deretter m\u00e5tte han selv b\u00e6re\"\"<\/a><\/div>\n
korsbjelken til korsfestelsesstedet, hvor han ble naglet eller bundet til bjelken, som s\u00e5<\/div>\n
ble satt p\u00e5 plass i oppreist stilling. Slik foregikk de fleste romerske korsfestelser, og det<\/div>\n
var denne behandlingen Jesus gjennomgikk da han ble d\u00f8mt til d\u00f8den.<\/div>\n
\u201cPilatus skrev en tittel og festet den p\u00e5 korset. Og der stod det skrevet: JESUS FRA<\/div>\n
NASARET, J\u00d8DENES KONGE. Denne tittelen fikk mange av j\u00f8dene lese, for stedet<\/div>\n
der Jesus ble korsfestet l\u00e5 n\u00e6r byen, og det var skrevet p\u00e5 hebraisk, gresk og latin.\u201d<\/div>\n
(Joh.19,19-20) Det har v\u00e6rt vanlig \u00e5 fremstille Jesus korsfestet med et lite, h\u00e5ndskrevet\"\"<\/a><\/div>\n
papirnotat hengende over seg p\u00e5 korset. Denne oppfatningen bygger mer p\u00e5 kunstneriske fremstillinger enn p\u00e5 hva som var vanlig, og som ville fungere i praksis. For det f\u00f8rste skulle korsfestelsen v\u00e6re et avskrekkingsmiddel. Den d\u00f8mtes forbrytelse m\u00e5tte<\/div>\n
\n

derfor bli oppskrevet, slik at de forbipasserende fikk vite om den. For det andre m\u00e5tte opptegnelsen v\u00e6re s\u00e5 tydelig<\/p>\n

at folk kunne se den. F\u00f8lgelig ville en papirlapp v\u00e6re altfor liten, og n\u00e5r vi husker p\u00e5 at \u201canklagen\u201d ble skrevet p\u00e5 de<\/div>\n
tre spr\u00e5k som den gang var vanlig i Jerusalem – hebraisk, gresk og latin – er det mye som taler for at den romerske<\/div>\n
landsh\u00f8vdingen Pilatus skrev tekstene p\u00e5 tre forskjellige treplater, som ble plassert i slike innhogde nisjer. At<\/div>\n
inskripsjonene faktisk var s\u00e5 store og i\u00f8yenfallende, vet vi jo. Mange av j\u00f8dene fikk<\/div>\n
lese dem, for Jesus ble korsfestet p\u00e5 et sentralt sted i n\u00e6rheten av byen, og da det<\/div>\n
i tillegg var p\u00e5ske, var det ikke f\u00e5 j\u00f8der som str\u00f8mmet til Jerusalem. J\u00f8denes yppersteprester reagerte kraftig p\u00e5 dette, og de kom til Pilatus og sa: \u201cSkriv ikke j\u00f8denes Konge, men at han sa: Jeg er j\u00f8denes Konge. Pilatus svarte: \u201cDet jeg skrev, det skrev<\/div>\n
jeg.\u201d (Joh.19,21-22) S\u00e5 det er ingen tvil om at inskripsjonene som Pilatus satte opp, m\u00e5<\/div>\n
ha vakt stor oppsikt. Det kan likevel virke som om Johannes, som var \u00f8yevitne til det hele, skrev at inskripsjonene ble festet p\u00e5 korset. I v\u00e5r Bibel leser vi: \u201cPilatus skrev en tittel og festet den p\u00e5 korset.\u201d (Joh.19,19) Det ordet som her er oversatt med \u201cp\u00e5\u201d er det greske epi, som ogs\u00e5 kan bety \u201cover\u201d eller \u201covenfor\u201d. Vi finner det samme ordet brukt i Matteus evangelium,<\/div>\n
men her er det blitt oversatt med \u201cover\u201d. \u201cOg over (epi) hodet Hans satte de opp anklagen som var skrevet mot Ham: DETTE ER JESUS, J\u00d8DENES KONGE.\u201d (Matt.27,37)<\/div>\n
Det sier seg selv at epi umulig kunne ha blitt oversatt med \u201cp\u00e5\u201d her! Ogs\u00e5 andre steder<\/div>\n
i Bibelen er epi oversatt med \u201cover\u201d, og det er derfor ingen n\u00f8dvendighet at inskripsjonen ble festet p\u00e5 korset for at det skal stemme overens med Skriften. Det eneste vi med sikkerhet kan vite er at inskripsjonene ble plassert over eller ovenfor korset.<\/div>\n
Ron Wyatt antok at de tre nisjene han hadde funnet var blitt brukt til \u00e5 feste romerske<\/div>\n
plakater med de korsfestedes forbrytelser, og han plasserte plater i dem med p\u00e5malt<\/div>\n
skrift for \u00e5 demonstrere nisjenes funksjon. Lite visste han da om hvordan hans konklusjoner senere skulle bli bekreftet.<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n
<\/div>\n
\n
<\/div>\n
KORSFESTELSESSTEDET<\/strong><\/div>\n
<\/div>\n
Cisternen<\/strong><\/div>\n
Ettersom jordveggen der de gravde begynte \u00e5 virke ustabil, bestemte Ron seg for \u00e5<\/div>\n
avslutte arbeidet ved nisjene, og isteden g\u00e5 i gang med utgravninger p\u00e5 det stedet han<\/div>\n
opprinnelig hadde pekt p\u00e5. Han oppdaget at det var stor nok plass til \u00e5 grave bak den<\/div>\n
store steinen han tidligere hadde sett p\u00e5 som en hindring, alts\u00e5 mellom steinen og klippeveggen. Der de f\u00f8rst hadde begynt \u00e5 grave, hadde klippefasaden g\u00e5tt loddrett ned som<\/div>\n
en vegg. Her, derimot, viste den seg \u00e5 skr\u00e5ne innover. Slik ble det dannet et beskyttende<\/div>\n
tak av fast fjell over stedet de gravde.<\/div>\n
Omtrent 11,5 meter under dagens bakkeniv\u00e5 n\u00e5dde de fjellgrunnen. Ved forsiktig \u00e5<\/div>\n
rydde bort store mengder pottesk\u00e5r og murrester, fant de et rundt, uthogget kammer med<\/div>\n
en diameter p\u00e5 ca. 4,5 meter. Langs veggen var det meislet inn trappetrinn, som gikk i<\/div>\n
en spiral fra bunnen og opp. Et utmeislet hull lenger oppe i klippeveggen, som tydligvis<\/div>\n
hadde v\u00e6rt et rephull, vitnet om at kammeret en eller annen gang var blitt omgjordt til<\/div>\n
en cisterne. Rephullet m\u00e5 ha v\u00e6rt for tauet som var festet til b\u00f8tta, som ble brukt for \u00e5<\/div>\n
hente opp vann eller korn fra sjakten.<\/div>\n
Da Ron meislet gjennom murpussen som var brukt som fyll for \u00e5 forme cisternen, fant<\/div>\n
han en mengde pottesk\u00e5r, som han leverte til to antikvitetsforretninger for vurdering.<\/div>\n
Der fikk han vite at noen av dem stammet fra jebusittenes tid, alts\u00e5 tiden f\u00f8r David erobret Sion og gjorde byen til hovedstad i Israel, mens de nyeste pr\u00f8vene var fra romernes tid. Dette viste at kammeret var blitt omformet med murpuss i l\u00f8pet av den romerske<\/div>\n
perioden.<\/div>\n
<\/div>\n
Steiningsstedet<\/strong><\/div>\n
P\u00e5 grunnlag av pottesk\u00e5r og mynter, kunne de ogs\u00e5 utpeke romertidens bakkeniv\u00e5. Her<\/div>\n
\n

begynte de \u00e5 lage en tunnel langs klippeveggen, mot det stedet de f\u00f8rst hadde begynt<\/p>\n

\u00e5 grave. Hensikten var \u00e5 finne en inngang til en hule eller tunnel i den underjordiske<\/div>\n
klippeveggen, men det de kom over, var et vitne om grusomheter som har funnet sted i<\/div>\n
fortiden.<\/div>\n
Omtrent \u00e8n meter fra kanten av cisternen, tok fjellgrunnen en br\u00e5 slutt. Ved \u00e5 grave<\/div>\n
en meter rett ned, fant Ron en mengde steiner p\u00e5 st\u00f8rrelse av en knyttneve, og blant<\/div>\n
disse fant han ogs\u00e5 menneskebein, s\u00e6rlig fingerbein. Det er ikke vanlig \u00e5 finne s\u00e5 mange<\/div>\n
steiner av denne st\u00f8rrelsen p\u00e5 ett og samme sted, og de mange l\u00f8se skjelettbenene viste<\/div>\n
helt klart at dette ikke var en grav. Rons konklusjon var at dette var det steiningsstedet<\/div>\n
som blant annet blir omtalt i Apostlenes gjerninger, kapittel 7, hvor vi kan lese om steiningen av Stefanus. \u201cDa ropte de med h\u00f8y r\u00f8st, holdt seg for \u00f8rene og sprang mot ham alle som en. Og de kastet ham ut av byen og steinet ham.\u201d (v.57-58)<\/div>\n
<\/div>\n
Korshull<\/strong><\/div>\n
Ron fortsatte \u00e5 grave p\u00e5 tunnelen i retning av det f\u00f8rste utgravingsstedet. Det tok ikke<\/div>\n
mange meter f\u00f8r de fant rester etter en gammel bygning. Denne bygningen var bygget<\/div>\n
parallelt med klippefasaden. Det var imidlertid bare bygningens grunnmur som stod<\/div>\n
\n

igjen. En stein som gikk ut fra den ene veggen, var slitt, glatt og minnet om en slags<\/p>\n

alterstein. Noen m\u00e5 ha brukt dette som et minnested, men minne over hva?<\/div>\n
Litt foran og under den horisonale altersteinen la Ron merke til en stor uvanlig stein<\/div>\n
Selve korshullet gikk hele 59 cm ned i det solide fjellet. Sprekken, som gikk utfra korshullet, strakte seg enda dypere. Ron renset ikke sprekken for \u00e5 m\u00e5le dybden av den<\/div>\n
p\u00e5 dette tidspunktet, men over et \u00e5r senere fant han ut at den gikk ca. 6 meter ned i<\/div>\n
fjellgrunnen.<\/div>\n
\"\"<\/a><\/div>\n
Datering av bygningen<\/strong><\/div>\n
Mynter de fant, gjorde det mulig \u00e5 tidfeste bygningen. Den ene mynten var med keiser<\/div>\n
Tiberius, som var keiser fra \u00e5r 14 til \u00e5r 37 e.Kr. De fant ingen eldre mynter enn denne.<\/div>\n
Andre mynter de fant, var fra \u00e5r 135 e.Kr. Det betyr at bygningen m\u00e5 ha blitt satt opp<\/div>\n
en gang mellom korsfestelsen og \u00e5r 135 e.Kr. Stedet var imidlertid neppe bygget f\u00f8r<\/div>\n
etter Jerusalem ble \u00f8dlagt av general Titus 70 \u00e5r e.Kr. Fra Jesus ble korsfestet og til byen<\/div>\n
ble erobret var korsfestelsesomr\u00e5det sannsynligvis fortsatt i bruk. I en bok kalt \u201cJ\u00f8denes<\/div>\n
kriger\u201d, i kapittel XI, paragraf 1, f\u00e5r vi vite at hele 500 mennesker ble korsfestet hver<\/div>\n
dag under Titus beleiring av Jerusalem. Dette ville gjort det vanskelig for kristne \u00e5 lage<\/div>\n
et minnested ved Jesu korsfestelsessted.<\/div>\n
Etter at Jerusalem ble totalt \u00f8delagt av romerne i \u00e5r 70 e.Kr., opph\u00f8rte massekorsfestelsene. De fleste j\u00f8diske innbyggerene ble enten drept eller solgt som slaver. Byen som<\/div>\n
hadde v\u00e6rt s\u00e5 storsl\u00e5tt, og som n\u00e5 hadde opplevd sin andre total\u00f8deleggelse, ble redusert<\/div>\n
til en romersk leir. Det andre tempelet, som hadde blitt bygget p\u00e5 det stedet Salomos<\/div>\n
tempel hadde st\u00e5tt, var lagt i grus, og gullgjenstandene var tatt som krigsbytte. En garnison p\u00e5 800 romere var stasjonert i leiren for \u00e5 s\u00f8rge for at ingen pr\u00f8vde \u00e5 bygge opp igjen byen.<\/div>\n
De kristne hadde overlevd Jerusalems \u00f8deleggelse, da de visste p\u00e5 forh\u00e5nd n\u00e5r de m\u00e5tte<\/div>\n
dra fra byen. Mens Jesus enn\u00e5 levde, hadde han fortalt dem hvordan byen kom til \u00e5 bli<\/div>\n
\u00f8delagt, og han ga dem ogs\u00e5 et tegn p\u00e5 n\u00e5r de m\u00e5tte forlate byen for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli drept<\/div>\n
av \u00f8deleggelsen. Da den romerske keiser Hadrian i \u00e5r 130 e.Kr kom for \u00e5 gjenoppbygge<\/div>\n
byen, viste han velvilje mot de kristne. J\u00f8dene derimot, ble nektet \u00e5 sette sine f\u00f8tter<\/div>\n
i byen. Keiseren kalte den nye byen han bygget for Aelia Capitolina. De j\u00f8dene som<\/div>\n
hadde kommet tilbake til Judea, gjorde oppr\u00f8r mot han, og det endte med at en halv million j\u00f8diske menn mistet livet.<\/div>\n
\n
Siden den siste mynten som ble funnet ved bygningen, var fra 135 e.Kr. var det mulig<\/div>\n
at de kristne hadde f\u00e5tt mulighet til \u00e5 bygge dette oppsettet p\u00e5 den tiden etter Jerusalems<\/div>\n
\u00f8deleggelse hvor de ble tolerert og gitt adgang til disse omr\u00e5dene av romerne. At det<\/div>\n
ikke er funnet flere mynter fra senere tid, indikerer at stedet m\u00e5 ha blitt forlatt engang<\/div>\n
etter \u00e5r 135 e.Kr. Restene etter bygningen kan avsl\u00f8re at stedet ikke har blitt \u00f8delagt,<\/div>\n
men bare blitt forlatt og at den derfor har forfalt. Ettersom \u00e5rene gikk, har stedet etter<\/div>\n
hvert blitt dekket av jord og murrester.<\/div>\n
<\/div>\n
Et minnested?<\/strong><\/div>\n
Bygningen hadde en sv\u00e6rt enkel konstruksjon. Ut fra den bakre veggen strakte det seg<\/div>\n
to ytre vegger i 90 graders vinkel. Da Ron og teamet gravde etter den siste veggen, fant<\/div>\n
de en nesten 60 cm tykk tilhogget klippeblokk. Mesteparten av den var dekket av jord<\/div>\n
og murrester, men den delen som stakk frem, s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re avrundet, og den minnet om<\/div>\n
en stor bordplate. Platen viste seg \u00e5 v\u00e6re kjempediger, og de gav opp videre fors\u00f8k p\u00e5<\/div>\n
\u00e5 grave den helt frem. Ron lurte p\u00e5 om dette var forseglingssteinen som engang hadde<\/div>\n
dekket Jesu grav.<\/div>\n
Siden den runde forseglingssteinen var lagt i den gamle bygningsstrukturen, var det<\/div>\n
mulig at de kristne som hadde laget dette minnestedet, hadde innlemmet flere ting relatert til Jesus som en del av oppsettet. Det kunne forklare hvorfor forseilingssteinen var blitt tatt vekk fra graven og plassert ved korshullene.<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n
\"\"<\/a><\/div>\n
\n
<\/div>\n
ET STORT HULESYSTEM<\/strong><\/div>\n
<\/div>\n
Et stort hulesystem<\/strong><\/div>\n
Nesten to \u00e5r hadde g\u00e5tt siden Ron og hans s\u00f8nner startet utgravingen, og de hadde enn\u00e5<\/div>\n
ikke funnet noe hulesystem eller skjulte tunneler. Selv om Ron hadde funnet flere ting<\/div>\n
av stor betydning, var det likevel ikke disse tingene han hadde lett etter. Ron Wyatt lette<\/div>\n
fortsatt etter Paktens ark. Arbeidet begynte n\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i st\u00e5, og Ron visste ikke hvordan han<\/div>\n
skulle fortsette utgravningen.<\/div>\n
Ron forteller: \u201cJeg fikk det inntrykket at jeg skulle bryte gjennom den solide fjellveggen. Jeg var kanskje dum, men jeg trodde ikke jeg var s\u00e5 dum. S\u00e5 jeg fortsatte \u00e5 lete etter en m\u00e5te \u00e5 komme innenfor klippeveggen. Jeg visste at det var huler innenfor<\/div>\n
ettersom honningbier kom inn og ut av sprekker og fl\u00f8y ut, s\u00e5 de hadde trolig leir der<\/div>\n
inne.<\/div>\n
Min yngste s\u00f8nn sa da: \u201cHar du bedt om dette?\u201d<\/div>\n
Jeg sa: \u201cJa\u201d.<\/div>\n
N\u00e5r jeg tenker over de mange feilene vi hadde gjort, burde jeg ha bedt sammen med\"\"<\/a><\/div>\n
mine s\u00f8nner. Jeg mener, vi ba sammen hver morgen og hver kveld, men jeg burde ha<\/div>\n
bedt der og da.<\/div>\n
Uansett, han sa: \u201cHar du bedt om dette?\u201d<\/div>\n
Og jeg sa: \u201cJa\u201d.<\/div>\n
Han sa: \u201cFikk du noe som helst inntrykk om hva du skulle gj\u00f8re?\u201d<\/div>\n
Og jeg sa: \u201cJa, det er meningen at jeg skal bryte meg gjennom denne solide fjellfasaden.\u201d<\/div>\n
Han sa: \u201cLa oss gj\u00f8re det\u201d<\/div>\n
Og jeg sa: \u201cAldri i livet! Det er jo dumt. Jeg gj\u00f8r det bare ikke.\u201d<\/div>\n
S\u00e5 vi fortsatte \u00e5 jobbe i tre, fire dager. Vi skulle reise hjem dagen etter. Min eldste s\u00f8nn<\/div>\n
var nede i hulesystemet med meg og l\u00f8ftet opp verkt\u00f8yene til min yngre s\u00f8nn s\u00e5 han<\/div>\n
kunne samle og ta vare p\u00e5 dem.<\/div>\n<\/div>\n
\n
Min eldste s\u00f8nn er en mer stille person, og han sa: \u201cPappa, har du bedt om dette?\u201d<\/div>\n
Jeg sa: \u201cSelvf\u00f8lgelig, ja jeg har det\u201d<\/div>\n
Og han sa: \u201cVel?\u201d<\/div>\n
Jeg sa: \u201cJeg fikk det inntrykket at jeg skulle bryte gjennom fjellveggen her.\u201d Han sa: \u201cLa<\/div>\n
oss gj\u00f8re det!\u201d<\/div>\n
Jeg sa: \u201cNei, det er dumt. Jeg sl\u00e5r ikke \u201chodet l\u00f8s\u201d mot en fjellvegg.\u201d<\/div>\n
Og han sa: \u201cPappa, unnskyld at jeg sier dette, men jeg har sett deg gj\u00f8re dummere ting<\/div>\n
enn dette f\u00f8r.\u201d<\/div>\n
Jeg sa: \u201cOk\u201d og ba Ronny om \u00e5 sende ned igjen verkt\u00f8yene.<\/div>\n
S\u00e5 vi gikk ca 46 cm til siden, tok hamrene og meislene v\u00e5re, og begynte \u00e5 markere<\/div>\n
steinen opp og ned og opp og ned. Til slutt falt et stort stykke av fra fjellveggen. Vi dyttet<\/div>\n
det til siden og s\u00e5 tilbake mot bunnen. Det var et lite m\u00f8rkt hull p\u00e5 rundt denne st\u00f8rrelsen. [Ron lager et hull med fingrene ved \u00e5 holde\"\"<\/a> tommelen mot pekerfingeren.] Det<\/div>\n
s\u00e5 ikke lovende ut i det hele tatt. Jeg fikk s\u00f8nnen min til \u00e5 overrekke meg lommelykten<\/div>\n
som vi hadde satt opp for at vi kunne se, for dette var langt ned i en tunnel. Og jeg lyste<\/div>\n
s\u00e5 opp ved hullet, og vi kunne skimte et stort hulekammer der inne. Har dere noen gang<\/div>\n
hatt g\u00e5sehud over den type ting som gj\u00f8r deg overveldet? Vel, det var hva som skjedde<\/div>\n
med meg. Det tok meg ikke lang tid \u00e5 f\u00e5 lagd hullet stort nok til at jeg kunne kravle inn.<\/div>\n
Jeg trodde Paktens Ark ville komme til \u00e5 st\u00e5 rett innenfor. Det gjorde den ikke. Siden<\/div>\n
vi m\u00e5tte dra neste morgen, tettet vi igjen hullet, kom opp igjen til overflaten og la alt til<\/div>\n
rette s\u00e5 ingen kunne se hvor vi hadde v\u00e6rt, s\u00e5 dro vi. Jeg m\u00e5tte dra hjem og jobbe for \u00e5<\/div>\n
spare opp mer penger s\u00e5 vi kunne komme tilbake.\u201d (Ron Wyatt forteller, videob\u00e5nd fra<\/div>\n
Sedekias hule, desember 1996, egen oversettelse)<\/div>\n<\/div>\n
<\/div>\n
\n
<\/div>\n
DET SJOKKERENDE FUNNET<\/strong><\/div>\n
<\/div>\n
Det sjokkerende funnet<\/strong><\/div>\n
Da de kom tilbake neste gang, oppdaget de at kammeret ledet til et st\u00f8rre kompleks av<\/div>\n
huler og tunneler. Ikke alle tunnelene var forbundet med hverandre, og de brukte mye tid<\/div>\n
p\u00e5 \u00e5 meisle seg gjennom fjellvegger for \u00e5 finne enda flere tunneler og huler. Hulesystemet virket helt uber\u00f8rt av mennesker. Det var desember 1982, og det var noks\u00e5 kaldt i<\/div>\n
Jerusalem; B\u00e5de Ron og hans to s\u00f8nner hadde f\u00e5tt en kraftig forkj\u00f8lelse. Ron var likevel\"\"<\/a><\/div>\n
sikker p\u00e5 at Gud ville la han finne arken p\u00e5 denne turen. Han hadde opplevd flere b\u00f8nnesvar som ledet han til \u00e5 tro dette. Grunnet hans egen, og hans s\u00f8nners, d\u00e5rlige helse<\/div>\n
begynte det likevel \u00e5 se m\u00f8rkt ut.<\/div>\n
Ron forteller: \u201cMine to s\u00f8nner hadde blitt syke, i 1982. Jeg sendte en av mine s\u00f8nner<\/div>\n
hjem p\u00e5 juleaften og den andre hjem nytt\u00e5rsaften. Jeg skyldte hotellet 300 dollar, men<\/div>\n
jeg hadde ikke noe penger i det hele tatt. En venn som var araber lot meg spise p\u00e5 hans<\/div>\n
restaurant og det, dere, er for meg ydmykende. Det er noen ting jeg ikke f\u00f8ler meg komfortabel med, og jeg hadde opplevd flere av dem p\u00e5 denne turen. Jeg hadde bestemt meg for \u00e5 finne Paktens ark eller d\u00f8 i hullet. Det h\u00f8res kanskje litt melodramatisk ut, men jeg<\/div>\n
var ydmyket. Jeg kunne ikke betale regningene mine p\u00e5 hotellet, og jeg ville heller d\u00f8<\/div>\n
enn \u00e5 v\u00e6re i en situasjon som det. ..S\u00e5, uansett, den lille araberen som hadde latt meg<\/div>\n
spise p\u00e5 sin restaurant, var en fullvoksen mann, men han var bare s\u00e5 h\u00f8y. (Ron peker litt<\/div>\n
over livet sitt n\u00e5r han sier dette.) Og han var liten, petit. S\u00e5 n\u00e5r vi gikk gjennom dette<\/div>\n
hulesystemet, kravlet han inn i kamre og jeg ga han lommelykten, og han lyste rundt<\/div>\n
der inne, og jeg s\u00e5 om det var noe der inne. S\u00e5 vi gjorde dette om og om igjen. Vi kom<\/div>\n
til dette ene hullet, og du vil ikke tro hvor mye vi hadde g\u00e5tt omkring i dette hulesystemet. Hvor mange av dere har v\u00e6rt i et stort hulesystem, eller tunneller og kammere og slikt? Vel, da vet dere hva jeg snakker om. Vi hadde v\u00e6rt rundt over alt, opp og ned, p\u00e5<\/div>\n
forskjellige niv\u00e5er. P\u00e5 dette tidspunktet hadde vi g\u00e5tt hele 14 meter ned, og s\u00e5 tilbake<\/div>\n
\n

oppover. Dette hullet var i veggen, og var cirka s\u00e5 stort (Ron holder hendene sine ca.<\/p>\n

20 cm fra hverandre og lager en sirkel), og det var en stalakitt som hang ned fra midten<\/div>\n
av den. Det var den eneste stalakitten jeg hadde sett i hule systemet som ikke var s\u00e5<\/div>\n
liten. (Ron demonsterer st\u00f8rrelsen ved \u00e5 holde pekefingeren s\u00e5 langt fra tommelen som<\/div>\n
mulig) Og denne var en stor en. Jeg har den n\u00e5 i samlingen min. S\u00e5 jeg brakk den av og<\/div>\n
lagde hullet stort nok til at han kunne kravle inn. Han kravlet inn, og jeg rakte ham lommelykten s\u00e5 han kunne gj\u00f8re det som vi vanligvis gjorde n\u00e5r vi \u00e5pnet et kammer. Han<\/div>\n
kom fykende ut derfra, og hans \u00f8yne var s\u00e5 store som de kunne f\u00e5 blitt, og han sa: \u201cHva<\/div>\n
er der inne? Hva er der inne? Jeg g\u00e5r ikke tilbake inn dit!\u201d<\/div>\n
Og jeg spurte ham: \u201cHva s\u00e5 du?\u201d<\/div>\n
Og han sa: \u201cJeg s\u00e5 ingenting.\u201d<\/div>\n
Og jeg tenkte \u201cVel, han har v\u00e6rt p\u00e5 trangere steder enn dette og ikke reagert p\u00e5 den<\/div>\n
m\u00e5ten.\u201d S\u00e5 jeg antok at dette m\u00e5 v\u00e6re guddommelig frykt. Overnaturlig frykt. S\u00e5 jeg<\/div>\n
tenkte at dette enten var stedet hvor Paktens Ark var, eller det var veien til hvor Arken<\/div>\n
var. En av de to, og Gud ville kanskje ikke at denne unge mannen skulle vite hvor den<\/div>\n
var. Uansett, han sa: \u201cJeg m\u00e5 bare komme meg ut herfra.\u201d S\u00e5 dro han. Jeg lagde hullet<\/div>\n
stort nok til at jeg kunne kravle inn, og jeg kom inn. Det var fullt av steiner, st\u00f8rre enn<\/div>\n
de dere ser her. Og det var bare ca. 46 cm opp til taket. Hvis denne unge mannen ikke<\/div>\n
\"\"<\/a><\/div>\n
hadde blitt livredd og kommet ut derfra slik han gjorde, ville jeg ikke ha g\u00e5tt inn dit.<\/div>\n
Vi hadde v\u00e6rt inni flere huler av denne typen i nesten tre \u00e5r. Uansett s\u00e5 kravlet jeg inn<\/div>\n
dit med lommelykten, og jeg kravlet rundt p\u00e5 toppen av steinene og lyste ned gjennom<\/div>\n
dem. Der var det noe flatt, gullignende som reflekterte tilbake mot meg. S\u00e5 jeg flyttet litt<\/div>\n
p\u00e5 meg og lyste flere steder. Det var to refleksjoner, en her og en der og en der borte, s\u00e5<\/div>\n
jeg visste det hadde en flat gullignende topp. Og jeg tenkte: \u201cDet m\u00e5 v\u00e6re Paktens ark!\u201d<\/div>\n
Jeg glemte helt at det skulle v\u00e6re kjeruber p\u00e5 toppen av n\u00e5destolen. Jeg begynte \u00e5 flytte<\/div>\n
p\u00e5 steinene, og jeg plasserte dem overalt hvor jeg kunne. Da jeg kom ned til den blanke<\/div>\n
gulloverflaten hadde jeg steinene bak skuldrene mine mens jeg lente meg bakover mot<\/div>\n
dem. Det viste seg at det var skuebr\u00f8dsbordet. Vel, det var tross alt ikke en d\u00e5rlig ting,<\/div>\n
men jeg lette jo etter Paktens ark. Det var f\u00f8rst da jeg tok meg tid til \u00e5 n\u00f8ye se gjennom kammeret. F\u00f8r hadde jeg bare kravlet inn, tatt en rask titt og begynt \u00e5 lete under steinene. Idet jeg beveget lommelykten rundt p\u00e5 veggene, s\u00e5 jeg en steinboks inntil<\/div>\n
veggen med toppen bare noen f\u00e5 cm fra taket. Lokket var \u00f8delagt p\u00e5 midten og skj\u00f8vet<\/div>\n
til sidene, og rett over var en sprekk med noe brunaktig i enden. Jeg var i stand til \u00e5 se<\/div>\n
toppen av lokket p\u00e5 boksen. P\u00e5 begge sidene av lokket som var blitt skj\u00f8vet til sidene,<\/div>\n
var det mer av dette brune materialet. (Stillhet, Ron gr\u00e5ter) Plutselig forsto jeg at jeg satt<\/div>\n
foran Paktens Ark, og at Jesu blod hadde rent ned p\u00e5 den. (Stille)<\/div>\n
Jeg hadde aldri h\u00f8rt noen forkynne om en slik mulighet, og det ble for mye for meg.<\/div>\n
Da jeg fikk bevisstheten tilbake og jeg s\u00e5 p\u00e5 klokka, oppdaget jeg at det var g\u00e5tt hele 45<\/div>\n
minutter fra jeg kom inn i kammeret. (Ron Wyatt forteller, filmtape fra Sedekias hule,<\/div>\n
1996, egen oversettelse)<\/div>\n<\/div>\n
\"\"<\/a><\/div>\n<\/div>\n
<\/div>\n
\n
Myndighetene<\/strong><\/div>\n
L\u00f8ftet om at han p\u00e5 denne turen ville finne arken, var blitt oppfylt, men han hadde enn\u00e5<\/div>\n
ikke f\u00e5tt se den. Heller ikke var det mulig \u00e5 ta arken ut av fra hulen. I sin frustrasjon<\/div>\n
over dette, mottok Ron et kraftig inntrykk: \u201cJeg sa bare at du skulle finne den. Den vil<\/div>\n
komme ut n\u00e5r tiden er inne.\u201d<\/div>\n
Ron rapporterte om funnet til de israelske myndighetene, og han gav dem en gjenstand,<\/div>\n
et granateple, med en inskripsjon som viste at dette faktisk var en gjenstand fra Salomos<\/div>\n
tempel. Dette granateplet var den eneste gjenstanden de noensinne hadde sett fra det<\/div>\n
f\u00f8rste tempelet, og den st\u00e5r i dag utstilt p\u00e5 Israel museum i Jerusalem. Dette funnet<\/div>\n
overbeviste dem at Ron sannsynligvis snakket sant om funnet av Paktens ark. Ron var<\/div>\n
tross alt den eneste som noensinne adde funnet en gjenstand fra det f\u00f8rste tempelet, hvor<\/div>\n
ogs\u00e5 arken hadde st\u00e5tt. I tilfelle noen ville anklage han for ikke \u00e5 v\u00e6re den som brakte<\/div>\n
ut dette granateplet, knakk Ron av en liten bit som han senere gjemte i kammeret hvor<\/div>\n
Paktens ark sto.<\/div>\n
\n

Myndighetene ga Ron beskjed om \u00e5 holde oppdagelsen av arken hemmelig. De<\/p>\n

begrunnet dette med sin bekymring om hvilke problemer funnet<\/div>\n
kunne skape for Israel, som allerede var en levende \u201ckrutt\u00f8nne\u201d.<\/div>\n
De fryktet oppt\u00f8yer og ekstreme j\u00f8ders reaksjon hvis de fikk vite<\/div>\n
at Paktens ark, som hadde v\u00e6rt \u201cJEG ERs\u201d sted p\u00e5 jorden, var blitt<\/div>\n
funnet. Mange j\u00f8der \u00f8nsker allerede \u00e5 gjenoppta tempeltjenesten<\/div>\n
og offringer. Tidligere har kampen om tempelplassen skapt blodige<\/div>\n
sammenst\u00f8t.<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n
\n
<\/div>\n<\/div>\n
\n
\n
\n
INNHOLDET I KAMMERET<\/strong><\/div>\n
<\/div>\n
Innholdet i kammeret<\/strong><\/div>\n
Det hadde ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 bringe noen av gjenstandene ut av kammeret. For det f\u00f8rste<\/div>\n
hadde det v\u00e6rt fullt av stein, og for det andre ville Ron f\u00f8rst v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 finne inngangen som tingene opprinnelig var blitt fraktet inn gjennom. Han returnerte til kammeret<\/div>\n
flere ganger. En gang tok han med seg en \u201ctrinkle drill\u201d, som brukes av ortopediske<\/div>\n
kirurger, og et tykktarmscope, et optisk apparat med kraftig lyskilde, som leger bruker<\/div>\n
til \u00e5 se inn i menneskekroppen. Steinkassen sto s\u00e5 tett opp mot taket at det var umulig<\/div>\n
\u00e5 se arken fra der lokket var sk\u00f8vet til sidene. Med drillen fors\u00f8kte han \u00e5 lage et lite<\/div>\n
hull i steinkassen, slik at han kunne forsikre seg om at arken virkelig var der. Da dette<\/div>\n
ikke gikk, meislet han i stedet et hull. Inn her f\u00f8rte han tykktarmsscopet. Dette apparatet<\/div>\n
viser kun et mindre omr\u00e5de av gangen, men ved \u00e5 lede det nedover kunne han snart se<\/div>\n
den gyldne gjenstanden. Det f\u00f8rste han s\u00e5 var bunnen av kronst\u00f8pingen rundt toppen<\/div>\n
av n\u00e5destolen. Dernest s\u00e5 han den flate gullsiden. Dette var nok til at han skj\u00f8nte at<\/div>\n
paktkisten virkelig var der.<\/div>\n
Ron var senere i stand til \u00e5 identifisere f\u00f8lgende gjenstander i kammeret: Paktens ark,<\/div>\n
som stod i steinkassen; skuebr\u00f8dsbordet; r\u00f8kelsesalteret i gull; den syvarmede lysestaken; et stort sverd; en efod; en myntvekt i messing; en rekke oljelamper, og en messingring. Det var ogs\u00e5 andre gjenstander der, men det er uvisst hva disse var blitt brukt<\/div>\n
til. Da Ron fant disse gjenstandene, var de dekket av m\u00f8rkt dyreskinn. Opp\u00e5 dette var<\/div>\n
det lagt t\u00f8rr\u00e5tne tommerstokker, og \u00f8verst en haug store steiner.<\/div>\n
Steintavlene med de ti bud l\u00e5 fremdeles i Paktens ark, og p\u00e5 baksiden av arken var det<\/div>\n
et lite, \u00e5pent avlukke som inneholdt Paktens bok, som Moses skrev p\u00e5 Guds befaling.<\/div>\n
\u201cDa Moses hadde fullf\u00f8rt arbeidet med \u00e5 skrive ordene i denne loven i en bok, da alle<\/div>\n
var skrevet ned, skjedde det at Moses befalte levittene som bar Herrens paktsark, og sa:<\/div>\n
Ta denne Lovboken og legg den ved siden av Herren deres Guds paktsark, s\u00e5 den kan<\/div>\n<\/div>\n

v\u00e6re der som et vitne mot deg.\u201d (5.Mos.31,24-26 Se ogs\u00e5: 2.Mos.24,7; 5.Mos.17,18;<\/p>\n<\/div>\n

\n
5.Mos.29,21) Etter det Ron kunne se, var de fleste Moseb\u00f8kene der. Forbausende nok<\/div>\n
var disse bokrullene, som var laget av dyreskinn, i perfekt stand.<\/div>\n
Ett sted fant Ron syv oljelamper, som han antok var blitt brukt av dem som en gang<\/div>\n
brakte gjenstandene inn i kammeret. En av lampene var utsmykket med et typisk assyrisk motiv, en geit eller en v\u00e6r som st\u00e5r p\u00e5 bakbeina og spiser av en vinranke. Dette reflekterer den kulturelle innflytelsen som assyrerne hadde i Judea i tiden like f\u00f8r<\/div>\n
fangeskapet i Babylon.<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n
<\/div>\n
\n
Den opprinnelige inngangen<\/strong><\/div>\n
Det hulesystemet hvor Ron Wyatt hadde kommet inn i kammeret, virket uber\u00f8rt av mennesker. Den inngangen han hadde gravd frem var dessuten altfor liten og for d\u00e5rlig plassert til at det kunne ha blitt fraktet st\u00f8rre gjenstander gjennom den. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let<\/div>\n
var n\u00e5 hvilken vei personene som gjemte gjenstandene i kammeret, hadde brukt.<\/div>\n
Ron begynte \u00e5 unders\u00f8ke kammeret for \u00e5 finne en annen inngang. Et sted fant han noe<\/div>\n
som var dekket med steiner, som s\u00e5 ut til \u00e5 lede til et annet \u00e5pent rom. Da han ryddet<\/div>\n
vekk noen av steinene, kom han inn i en lang tunnel, som opplagt var naturlig, men<\/div>\n
meislemerkene r\u00f8pet at den var blitt utvidet av mennesker. Problemet var bare at resten<\/div>\n
av tunnelen var fullstendig blokkert av store steiner. \u00c5 rydde tunnelen ville bli en altfor<\/div>\n
vanskelig oppgave for Ron, og han forseglet passasjen han brukte inn til kammeret, og<\/div>\n
bestemte seg for \u00e5 lete etter stedet hvor tunnelen begynte fra den andre enden.<\/div>\n
Ettersom tingene var blitt fraktet fra tempelet, m\u00e5tte dette ha v\u00e6rt utgangspunktet, mens<\/div>\n
kammeret var endestasjonen. Ron visste ikke om noen tunnel som gikk i den retningen,<\/div>\n
men han hadde likevel en id\u00e8 om hvor han kunne begynne \u00e5 lete. Sidkias grotte, som<\/div>\n
strekker seg 230 meter inn i Moria-fjellet, har en gang i tiden blitt brukt som steinbrudd.<\/div>\n
Denne grotten befant seg mellom tempelplassen og golgata bratthenget, og var et mulig<\/div>\n
bindeledd.<\/div>\n<\/div>\n
<\/div>\n
\n
<\/div>\n
SIDKIAS GROTTE<\/strong><\/div>\n
<\/div>\n
Sidkias grotte<\/strong><\/div>\n
Amerikaneren Dr. James Turner Barclay arbeidet som lege og misjon\u00e6r i Jerusalem fra<\/div>\n
1851 til 1857. Han er fortsatt kjent for blant annet \u00e5 ha gjenoppdaget en port til tempelplassen. Porten fikk derfor etterhvert kallenavnet \u201cBarclays gate\u201d i litteraturen, og den er fortsatt kjent under dette navnet i dag.<\/div>\n
Dr. Barclay pleide ofte \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tur med sin hund i omr\u00e5dene rundt gamlebyen. En s\u00f8ndag<\/div>\n
vinteren 1854, gikk han p\u00e5 en tur ved nordsiden av Jerusalems gamle bymur. Plutselig\"\"<\/a><\/div>\n
forsvant hunden hans, og Dr.Barcley pr\u00f8vde \u00e5 plystre p\u00e5 den. Hunden kom ikke, og<\/div>\n
Dr. Barcleys s\u00f8nn, som var med, begynte \u00e5 lete etter den. Da han lette ved den delen<\/div>\n
av steinbruddet som gamlemuren var bygd p\u00e5, oppdaget han et dypt hull. S\u00e5 h\u00f8rte de<\/div>\n
hunden bjeffe langt inne i hulen.<\/div>\n
Slik ble denne gigantiske grotten gjenoppdaget. I \u00e5rhundrer hadde inngangen til den<\/div>\n
v\u00e6rt blokkert av steinkonstruksjoner. Grotten fikk navnet \u201cSidkias grotte\u201d.<\/div>\n
<\/div>\n
En r\u00f8mningsvei<\/strong><\/div>\n
\n

Det er manges tro at Salomo brukte steiner fra Sidkias grotte til \u00e5 bygge det f\u00f8rste tempelet hvor blant annet Paktens ark sto. Bibelen beskriver at steinene ble hogd ut i et steinbrudd, og at steinenes form ble hogd ferdig i steinbruddet for \u00e5 unng\u00e5 br\u00e5k i byen<\/p>\n

under byggingen.<\/div>\n
Hulen har likevel f\u00e5tt navnet \u201cSidkias\u201d grotte, fordi mange mener dette var hulen kong<\/div>\n
Sidkia r\u00f8mte gjennom for \u00e5 komme seg ut av Jerusalem uten at beleiringsh\u00e6ren skulle<\/div>\n
se det. Bibelen derimot forteller bare: \u201cFyrsten [Sidkia] som er iblant dem, skal b\u00e6re<\/div>\n
sakene sine p\u00e5 skulderen i det stummende m\u00f8rket, og dra ut. De skal grave en \u00e5pning<\/div>\n
i muren for \u00e5 f\u00f8re ham ut gjennom den.\u201d (Esek.12,12) \u201cDa var det noen som br\u00f8t seg<\/div>\n
gjennom bymuren, og om natten flyktet alle stridsmennene gjennom porten mellom de<\/div>\n
to murene, tett ved kongens hage. Dette gjorde de til tross for at kaldeerne fortsatt l\u00e5 i<\/div>\n
leir rundt staden. Kongen tok veien over sletten. Men kaldeernes h\u00e6r satte etter kongen,<\/div>\n
og de tok ham igjen p\u00e5 slettene ved Jeriko.\u201d (2.Kong.25,4-5)<\/div>\n
Steinhuggernes \u00e5pning<\/div>\n
Mens han gikk rundt og unders\u00f8kte denne grotten, fors\u00f8kte Ron \u00e5 sette seg inn i steinhuggernes situasjon. Da han s\u00e5 hvor dypt inn i fjellet grotten strakte seg, skj\u00f8nte han<\/div>\n
hvor meningsl\u00f8st og tungvint det ville v\u00e6re \u00e5 bringe steinene ut av steinbruddet, og<\/div>\n
s\u00e5 b\u00e6re dem inn i byen gjennom en av de nordre portene i bymuren. Siden steinbruddet gikk langt under selve byen, ville det virket enklere om de tilhogde steinene ble fraktet fra steinbruddet og direkte inn i byen. Et enkelt hull i taket kunne for eksempel lette<\/div>\n
arbeidernes arbeid betraktelig. Ron begynte derfor \u00e5 unders\u00f8ke steinpilarene, som arbeiderne hadde latt v\u00e6re igjen for \u00e5 hindre hulen fra \u00e5 rase sammen. En av pilarene viste seg \u00e5 v\u00e6re noe ganske annet enn en solid fjellst\u00f8tte. Den s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re en gigantisk<\/div>\n
jordhaug med murblokker, som var stablet opp til taket og gjennom et hull. P\u00e5 overflaten<\/div>\n
ville dette se ut som en naturlig del av bakken. Denne oppdagelsen fikk Ron til \u00e5 tenke<\/div>\n
at det kanskje fantes tunneler som ledet fra selve steinbruddet. Dersom dette var tilfelle,<\/div>\n
var det mulig at arken og de andre gjenstandene var blitt fraktet ned gjennom dette hullet<\/div>\n
i taket, som var i omr\u00e5det nord for tempelet, inn i en sammenhengende tunnel, og videre<\/div>\n
inn i en tunnel som f\u00f8rte til kammeret.<\/div>\n
<\/div>\n
En voktende kjerub<\/strong><\/div>\n
Ron begynte \u00e5 lete etter tunneler, og godt skjult bak store steiner og hengeklipper fant<\/div>\n
han snart en \u00e5pning som var forseglet med en rekke store, tilhugde steiner. Tunnelen<\/div>\n
vendte i riktig retning, men avstanden til kammeret var stor. Dersom dette var den riktige tunnelen, ville han ha en kjempejobb foran seg med \u00e5 f\u00e5 ryddet den.<\/div>\n
Da franskmannen Charles Clermont-Ganneau p\u00e5 slutten av 1800-tallet unders\u00f8kte og<\/div>\n
kartla Sidkias grotte, laget han skisser, kart og diagrammer av n\u00e6r sagt hver minste\"\"<\/a><\/div>\n
detalj i det enorme steinbruddet. En av oppdagelsene han gjorde, var av en innrisset<\/div>\n
kjerub, en skapning med l\u00f8vekropp, vinger, menneskehode og hatt. Clermont-Ganneau<\/div>\n
\n
s\u00f8rget for \u00e5 f\u00e5 meislet ut en tykk plate av fjellet rundt innrisningen, som ble sendt til<\/div>\n
\u201cThe Palestinian Exploration Foundation\u201d i London. Figuren ligner en kerub fra det<\/div>\n
israelittiske slott i Samaria. Stilen stammer fra rundt det 7.\u00e5rhundre f.Kr., da Israel var<\/div>\n
under kulturell innflytelse fra Assyria. Dette var f\u00f8r babylonerne inntok Jerusalem, og<\/div>\n
f\u00f8lgelig p\u00e5 den tid da gjenstandene fra tempelet ble skjult.<\/div>\n
I denne sammenheng er det interessant \u00e5 ta nok en titt p\u00e5 sitatet fra 2.Makkabeers bok,<\/div>\n
som ble referet til tidligere i boken. Vi fikk vite at Jeremia s\u00f8rget for \u00e5 frakte tempelgjen<\/div>\n
standene inn i en hule. \u201cS\u00e5 sperret han inngangen. Noen av dem som fulgte med ham,<\/div>\n
gikk for \u00e5 merke seg veien, men de kunne ikke finne den. Da Jeremia fikk vite det, irettesatte han dem og sa: \u201cStedet skal v\u00e6re ukjent inntil Gud samler sitt folk igjen og viser<\/div>\n
det n\u00e5de.\u201d Det er ikke umulig at den innrissede kjeruben, som var n\u00e6r den blokkerte<\/div>\n
inngangen, er merket som ble laget av de menn som ledsaget Jeremia.<\/div>\n
Ved en senere anledning brukte Ron radarscanning til \u00e5 p\u00e5vise at det faktisk gikk en<\/div>\n
tunnel fra steinbruddet til kammeret hvor Paktens ark og de andre gjenstandene var<\/div>\n
funnet. Omtrent 6,5 meter under bakken fant han et tunneliknende tomrom som gikk i<\/div>\n
retning av korshullene og kammeret, men p\u00e5 grunn av bygninger, var han ikke i stand til<\/div>\n
\u00e5 f\u00f8lge tunnelen helt frem. I stedet tok han raderen med inn i Sidkias grotte og scannet<\/div>\n
\n
\n
inngangen han hadde funnet. Da det viste seg \u00e5 v\u00e6re et tomrom bak steinblokkene, br\u00f8t<\/div>\n
han igjennom. Et stykke lenger inne var tunnelen igjen sperret av stein og jord, som var<\/div>\n
ordnet s\u00e5 naturlig at det s\u00e5 ut som om noen hadde fors\u00f8kt \u00e5 skjule at dette var en tunnel.<\/div>\n
Passasjen var godt sperret, og arbeidet med \u00e5 f\u00e5 ryddet den ville bli altfor krevende.<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n
\n
\n
<\/div>\n
<\/div>\n
DET FJERDE BES\u00d8KET I KAMMERET<\/strong><\/div>\n
<\/div>\n
Den fjerde bes\u00f8ket til kammeret<\/strong><\/div>\n
Ron hadde pr\u00f8vd flere ganger med b\u00e5de fotoapparat og videokamera \u00e5 f\u00e5 et klart bilde<\/div>\n
av arken, men hver gang hadde bildene blitt uklare. Dette ble etter hvert kilden til mye<\/div>\n
frustrasjon for Ron. Han klarte ikke \u00e5 f\u00e5 tatt et klart bilde av dette fantastiske funnet. P\u00e5<\/div>\n
sitt fjerde bes\u00f8k i kammeret tok Ron med seg et 8 mm videokamera og et kamerastativ<\/div>\n
i h\u00e5p om \u00e5 endelig f\u00e5 et klart bilde av arken.<\/div>\n
Etter at han hadde g\u00e5tt inn gjennom den samme \u00e5pningen som han alltid hadde brukt for<\/div>\n
\u00e5 komme inn, la han \u00f8yeblikkelig merke til at noe var annerledes. Steinene som hadde<\/div>\n
v\u00e6rt i veien var ikke lenger p\u00e5 plass. Han kunne komme inn i kammeret og komme helt<\/div>\n
ned p\u00e5 gulvet. S\u00e5 kom det et lys p\u00e5 i kammeret fra en kilde han ikke helt kunne forklare. Ron s\u00e5 da at kammeret var blitt fullstendig rensket for alle steinene, en oppgave<\/div>\n
Ron visste m\u00e5tte gj\u00f8res, men som ville ta lang tid. N\u00e5 var jobben gjort. Kammeret var<\/div>\n
fullstendig ryddet, og Paktens ark var blitt tatt ut av steinboksen. Ron var overveldet<\/div>\n
av det han s\u00e5. Arken sto fortsatt mot den ene veggen i kammeret, direkte under jordskjelvsprekken i taket hvor Jesu blod hadde rent ned p\u00e5 n\u00e5destolen. De andre tempelm\u00f8blene var satt i sin rette orden i forhold til arken. Resten av gjenstandene var plassert<\/div>\n
inntil den ene siden.<\/div>\n
Selv om han vanskelig kunne beskrive n\u00f8yaktig hvordan det s\u00e5 ut, minnet veggen bak<\/div>\n
arken om krystall og gjenspeilet regnbuens farge. Mens han s\u00e5 p\u00e5 dette, merket han<\/div>\n
plutselig at han ikke var alene i kammeret. Ron kunne kjenne n\u00e6rv\u00e6ret av engler. Da<\/div>\n
s\u00e5 han fire unge menn i kammeret. De s\u00e5 ikke ut som den popul\u00e6re oppfatningen av<\/div>\n
hvordan engler ser ut, og de var kledd i helt vanlige kl\u00e6r. Han sto der i noen minutter<\/div>\n
uten \u00e5 bevege seg eller snakke. Han \u00f8nsket \u00e5 sp\u00f8rre dem om hva de gjorde der, men han<\/div>\n
klarte ikke.<\/div>\n
\n

S\u00e5 stod en av englene frem og gikk bort til arken, og steintavlene ble tatt ut. Engelen<\/p>\n

satte steintavlene frem inni en nisje i veggen, f\u00f8r han gikk bort til Ron og fortalte han<\/div>\n
en viktig ting. Arken og steintavlene skulle f\u00f8rst vises frem like etter en lov hadde blitt<\/div>\n
vedtatt i verden som skulle fors\u00f8kte \u00e5 tvinge mennesker til \u00e5 ta \u201cdyrets merke\u201d.<\/div>\n
Ron hadde filmet b\u00e5de lovtavlene og Paktens ark med videokameraet. Han tok n\u00e5 med<\/div>\n
seg alt dette og gikk ut av kammeret gjennom den originale inngangen. Ved \u00e5 f\u00f8lge<\/div>\n
denne tunnelen fant han veien ut av hulesystemet og ut p\u00e5 gaten. Han dro direkte til<\/div>\n
sitt hotellrom hvor han s\u00e5 p\u00e5 opptaket. Arken, englene og steintavlene var alle synlige<\/div>\n
p\u00e5 opptaket, og Ron var glad opptaket var blitt s\u00e5 bra. Hans glede fikk likevel en skyggeside da han husket hva engelen hadde sagt. Dette skulle ikke bli vist f\u00f8r loven om<\/div>\n
dyrets merke var blitt vedtatt. Ron viste hvilken lov dette dreide seg om, og kjente til<\/div>\n
betydningen av det. Hva skulle han gj\u00f8re med videoen til dette skjedde? Hvor ville den<\/div>\n
v\u00e6re trygg til da?<\/div>\n
Ron visste ikke hva han skulle gj\u00f8re og bestemte seg for \u00e5 dra tilbake til kammeret og<\/div>\n
sp\u00f8rre engelen om hva han kunne gj\u00f8re med videofilmen. Da han kom tilbake til kammeret var de fire englene fortsatt der, og den han hadde snakket med tidligere, gikk fram<\/div>\n
og spurte Ron hva han ville. Han fortalte at han ikke f\u00f8lte han hadde noe trygt sted \u00e5<\/div>\n
legge videotapen. Engelen tok da videob\u00e5ndet fra Ron og la det ved lovtavlene som<\/div>\n
fortsatt sto fremme.<\/div>\n
Det var i 1990-\u00e5rene, og Ron n\u00e6rmet seg sytti. Grunnet en form for hudkreft han hadde<\/div>\n
v\u00e6rt plaget med, frem og tilbake, begynte han \u00e5 bli sliten. Likevel arbeidet han hardt,<\/div>\n
og gjorde alt han kunne for \u00e5 hjelpe andre mennesker, og ogs\u00e5 fortelle om funnene, og<\/div>\n
om den levende Kristus. I August 1999 d\u00f8de Ron Wyatt i Tennesse, USA, som en f\u00f8lge<\/div>\n
av kreften.<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n
<\/div>\n
\n
\n
<\/div>\n
BLODPR\u00d8VEN<\/strong><\/div>\n
<\/div>\n
Blodpr\u00f8ven<\/strong><\/div>\n
Ron forteller: \u201cEtter at jeg hadde v\u00e6rt inne i hulen tre ganger, og kom inn for fjerde<\/div>\n
gang, sto fire unge menn der. Hvis jeg hadde m\u00f8tt dem p\u00e5 gata, ville jeg ikke sett for skjell p\u00e5 dem og andre. En av dem sa: Vi er englene som er gitt oppgaven \u00e5 vokte<\/div>\n
Paktens ark. Vi skal fortelle deg hva Gud \u00f8nsker gjort med disse gjenstandene, og vi vil<\/div>\n
hjelpe deg \u00e5 f\u00e5 det utf\u00f8rt. De ville at jeg skulle ta en pr\u00f8ve og f\u00e5 det analysert. Alt jeg<\/div>\n
hadde med meg var en filmboks og en slik liten metallbit som rives av n\u00e5r man \u00e5pner en<\/div>\n
coca-cola boks. Jeg tok denne metallbiten, og rettet den ut for \u00e5 forme den som en skje,<\/div>\n
og fylte den ca. 1\/3 del med det st\u00f8rknende blodet. Vi fikk dette analysert. Vi plasserte<\/div>\n
noe av det t\u00f8rknede blodet i vanlig salinoppl\u00f8sning, ved kroppstemperatur, og ristet det<\/div>\n
regelmessig i 72 timer. Dette var en del av instruksjonen jeg fikk fra engelen. Da vi<\/div>\n
la det i et vekstmedium i nye 72 timer, og s\u00e5 p\u00e5 det gjennom et mikroskop, delte de<\/div>\n
hvite blodcellene seg, og vi kunne telle kromosomene. Det var 24 kromosomer. 23 fikk<\/div>\n
Jesus fra Maria. Han fikk et kj\u00f8nnsbestemmende y-kromosom, som avgjorde at han ble<\/div>\n
en mann, fra sin himmelske Far. Totalt ble det 24 kromosomer. Alle mennesker har 46<\/div>\n
kromosomer. Vi f\u00e5r 23 kromosomer fra v\u00e5r far og 23 fra v\u00e5r mor.<\/div>\n
Blodet var fortsatt levende etter nesten 2000 \u00e5r. Det laboratoriet som hadde analysert<\/div>\n
blodet, trodde jeg sp\u00f8kte med dem. Aldri f\u00f8r hadde de sett t\u00f8rket blod som fortsatt var<\/div>\n
levende. Det er et skriftsted som sier det f\u00f8lgende om Kristus. Det st\u00e5r i Salmenes bok,<\/div>\n
og det sier: \u201cFor Du skal ikke forlate Min sjel i d\u00f8dsriket, heller ikke skal Du overlate<\/div>\n
Din Hellige til \u00e5 se fordervelse.\u201d (Sal. 16,10) Etter nesten 2000 \u00e5r var Kristi blod fortsatt<\/div>\n
i live og er fortsatt det. Derfor vitner fortsatt \u201c\u00e5nden, blodet og vannet\u201d virkelig p\u00e5<\/div>\n
jorden.\u201d (Ron forteller: videob\u00e5nd fra Sidkias grotte 1996, Egen oversettelse)<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n
<\/div>\n
For \u00e5 vite mer om funnet, dens Bibelske betydning og videre arbeid bes\u00f8k nettsiden www.arkfiles.net<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Filmen over har norske underoverskrifter som kan velge i youtube vinduet. (Utdrag fra boken Konfrontasjon som kan leses i sin helhet her.) Historien begynner Ron Wyatt hadde allerede arbeidet p\u00e5 flere bibelsk arkeologiske steder da han i 1978 dro sammen med sine s\u00f8nner til Sinai-halv\u00f8ya. P\u00e5 dette tidspunktet var Sinai-halv\u00f8ya fortsatt okkupert av Israel, og […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2643,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"video","meta":{"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":{"0":"post-2463","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-video","5":"has-post-thumbnail","7":"category-miraklene","8":"post_format-post-format-video"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2463","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2463"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2463\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2644,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2463\/revisions\/2644"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2643"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2463"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2463"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2463"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}