{"id":2391,"date":"2018-11-21T15:25:37","date_gmt":"2018-11-21T15:25:37","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2391"},"modified":"2023-01-27T17:18:24","modified_gmt":"2023-01-27T17:18:24","slug":"en-vekt-fra-salomos-tempel-er-nettopp-funnet-i-jerusalem","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/en-vekt-fra-salomos-tempel-er-nettopp-funnet-i-jerusalem\/","title":{"rendered":"En vekt fra Salomos tempel er nettopp funnet i Jerusalem"},"content":{"rendered":"

Vekten, som er fra den f\u00f8rste tempelperiode i Israels historie, er laget av stein. Den er, som mange andre funn i senere tid, funnet i prosjektet med \u00e5 filtrere alt jord som er dumpet fra tempelplassen de siste \u00e5rene.<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a>
Foto:The Times of Israel<\/figcaption><\/figure>\n

Denne lille steinvekten som ble funnet ved en av grunnmurene til den vestlige mur, m\u00e5 alts\u00e5 ha blitt brukt i det f\u00f8rste tempelet.<\/p>\n

Disse steinvektene, kalt Bekas (en beka flere bekas) ble brukt p\u00e5 vekter for \u00e5 fastsl\u00e5 verdien av donasjoner\u00a0 til tempelet. En beka (en halv sjekel) veier ca 5,6 gram.<\/p>\n

Gjenstander fra den f\u00f8rste tempelperioden er ekstremt sjeldne, spesielt i Jerusalem. Men n\u00e5 rapporterer arkeologer at denne steinvekten\u00a0 kan ha blitt brukt i Salomos tempel.<\/p>\n

Arkeologen Eli Shukron ledet de tidligere utgravningene p\u00e5 vegne av Antikvitetsmyndighetene, og forteller Haaretz han fant den f\u00f8rste beka for noen \u00e5r siden p\u00e5 samme sted. B\u00e5de den f\u00f8rste og den andre vekten har inskripsjon i gammel hebraisk skript (Paleo-hebrew) med ordet beka, som forteller oss klart hva de ble brukt til.<\/p>\n

B\u00e5de den f\u00f8rste og den andre bekavekten har ordet “beka” gravert p\u00e5 dem i gammel hebraisk skript. Men mens den f\u00f8rste ble sk\u00e5ret inn i steinen p\u00e5 riktig m\u00e5te, fra h\u00f8yre til venstre, er denne “nye” skrevet bakover.<\/p>\n

“Beka-vekter fra den f\u00f8rste tempelperioden er sjeldne; Denne vekten er imidlertid enda sjeldnere fordi p\u00e5skriften p\u00e5 den er skrevet i fra venstre til h\u00f8yre.\u00bb sier Shukron. “Det kan derfor konkluderes med at kunstneren som har gravert innskriften p\u00e5 vekten har spesialisert seg p\u00e5 graveringsforseglinger – siden seglene alltid ble skrevet i slik.<\/p>\n

Shukrons teori er at beka makeren var skyldig i en menneskelig feil: H\u00e5ndverkeren var vant til \u00e5 lage segl og pleide \u00e5 skrive i speilskript, s\u00e5 derfor gjorde han det ogs\u00e5 med vekten. Som forklart i Bibelen selv ble bekas-vekter brukt i Det f\u00f8rste tempel for \u00e5 evaluere halv-sekel-donasjonen som j\u00f8der i alderen 20 \u00e5r og opp forventes \u00e5 tilby for templets vedlikehold.<\/p>\n

\"\"<\/a>J\u00f8dene i den f\u00f8rste tempel epoken, dvs.fra tiden som startet med kong Salomo for rundt 3000 \u00e5r siden, hadde ikke mynter J\u00f8dene betalte sin “tempelskatt” i dyrebart s\u00f8lv, forteller Shukron til avisen Haaretz. Mynter kom til Israel i den persiske epoken av landet, i det femte \u00e5rhundre B.C.<\/p>\n

“For \u00e5 beregne vekten av disse s\u00f8lvbitene, ville de sette dem p\u00e5 den ene siden av skalaene, og p\u00e5 den andre siden plasserte de beka vekten.”<\/p>\n

Tempelet ville tilsynelatende bruke disse donasjonene for vedlikehold, kj\u00f8pe dyr til ofre og s\u00e5 videre.<\/p>\n

Ordet beka kommer fra verbet som betyr “\u00e5 splitte” – det representerer en br\u00f8kdel av et st\u00f8rre m\u00e5l, i dette tilfellet den bibelske sekelen, forklarer Gilad.<\/p>\n

Selv om kvinner ogs\u00e5 bes\u00f8kte templet i Jerusalem, var de unntatt fra denne “skatten”, tilf\u00f8yer spr\u00e5kforsker Elon Gilad.<\/p>\n

Bibelen skriver:<\/p>\n

” Hver den som blir telt, skal gi dette: en halv sekel etter vekten av helligdommens sekel. En sekel er tjue gera. Den halve sekelen skal v\u00e6re en gave til Herren. Hver den som slutter seg til dem som blir telt, fra tjue \u00e5r og oppover, skal gi en gave til Herren. Den rike skal ikke gi mer og den fattige ikke gi mindre enn en halv sekel, n\u00e5r dere gir gaven til Herren til soning for sjelene deres\u00bb.<\/p>\n

(2. Mosebok 30:13-15).<\/p>\n

Bibelen sier videre: “Det var en beka for hver mann, det vil si en halv sekel, etter vekten av helligdommens sekel, for alle som var medregnet fra tjue \u00e5r og oppover; det var for seks hundre og tre tusen fem hundre og femti menn. Fra de hundre talentene med s\u00f8lv ble det st\u00f8pt sokler til helligdommen og sokler til forhenget, hundre sokler av de hundre talentene, \u00e9n talent til hver sokkel.\u00bb\u00a0 (2. Mosebok 38:26-27).<\/p>\n

Den bibelske sekelen veide alts\u00e5\u00a0 11,33 gram. Halvsekelen, og derfor denne steinbekaen som er funnet, veide halvparten av det, eller litt over 5,5 gram.<\/p>\n

Kilde: Haaretz\u00a0 21. november 2018<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vekten, som er fra den f\u00f8rste tempelperiode i Israels historie, er laget av stein. Den er, som mange andre funn i senere tid, funnet i prosjektet med \u00e5 filtrere alt jord som er dumpet fra tempelplassen de siste \u00e5rene. Denne lille steinvekten som ble funnet ved en av grunnmurene til den vestlige mur, m\u00e5 alts\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2392,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[544],"tags":[549,264,300,550,39,551],"class_list":{"0":"post-2391","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-jerusalem","8":"tag-beka","9":"tag-bibelbekreftende","10":"tag-jerusalem","11":"tag-nytt-funn","12":"tag-salomo","13":"tag-steinvekt"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2391","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2391"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2391\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2975,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2391\/revisions\/2975"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2392"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2391"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2391"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2391"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}