{"id":2253,"date":"2018-11-20T17:59:37","date_gmt":"2018-11-20T17:59:37","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2253"},"modified":"2023-01-26T17:46:53","modified_gmt":"2023-01-26T17:46:53","slug":"sabbaten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/sabbaten\/","title":{"rendered":"Sabbaten"},"content":{"rendered":"

Hva er Sabbaten?<\/strong>
\nSabbaten er et ord som kommer av den hebraiske ukedagen fra fredag kveld til l\u00f8rdag kveld.<\/span><\/span> De Bibelske dagene begynner alltid med kvelden og ender neste kveld. Solnedgangen er da mark\u00f8ren mellom ukedagene og ikke midnatt slik vi er vant med i dag.<\/span> Sabbaten var alts\u00e5 det opprinnelige navnet p\u00e5 den siste ukedagen. Ordet er sammensatt og betyr hvile. Dagens navn kommer fra skapelsesberettningen hvor det fortelles at Gud skapte jorden p\u00e5 seks dager og hvilte p\u00e5 den syvende. Den syvende dag ble s\u00e5 kalt Sabbat til minne om denne hendelsen.
\nI dag er begrepet noen ganger brukt p\u00e5 S\u00f8ndag, men dette har ingen bakgrunn i verken Det gamle eller det nye testamentet. Det er en kirke tradisjon som oppsto p\u00e5 300-tallet.
\nDen Bibelske sabbat er alts\u00e5 ikke knyttet til dagens S\u00f8ndags helligholdelse selvom det er vanlig \u00e5 blande de to.<\/span><\/span> I Norge og mange andre land er dog S\u00f8ndagen oppf\u00f8rt som den syvende dag. Dette er en moderne endring av kalenderne fremmet av blant annet ISO.<\/span><\/span> I Norge skjedde denne endringen i 1972, f\u00f8r denne tid var l\u00f8rdagen alltid den syvende dag p\u00e5 alle norske kalendere.<\/span><\/span> I dag er l\u00f8rdagen fortsatt listet som syvende dag i amerikanske kalendere, i Israel og i mange muslimske land.<\/span><\/span><\/span> Det er mulig at ogs\u00e5 disse landene vil i fremtiden endre kalenderen etter press om \u00e5 ha lik kalender som resten av verden.<\/span>
\n<\/span>
\n<\/span><\/strong><\/p>\n

Sabbaten i det gamle testamentet:<\/span><\/strong><\/p>\n

Hele jordens hviledag:<\/strong><\/span>
\nDen f\u00f8rste gangen Bibelen forteller om sabbaten er i skapelsesuken. Etter \u00e5 ha arbeidet i seks dager med \u00e5 skape jorden st\u00e5r det at Gud hviler den syvende dagen og gj\u00f8r den\"\"<\/a> hellig:<\/p>\n

“Og Gud fullendte p\u00e5 den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte p\u00e5 den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.
\nOg Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for p\u00e5 den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.” (1.Mosebok. 2, 2-3)<\/p>\n

Ordet helliget i Bibelen er ofte knyttet til \u00e5 sette noe til side for tjeneste for Gud eller for tilbedelse. Det er alltid knyttet til b\u00e5ndet mellom Gud og mennesker.<\/p>\n

Babel:<\/strong>
\nI Bibelen st\u00e5r det det var Gud som forvrret spr\u00e5kene ved Babels t\u00e5rn for \u00e5 hindre at verden samlet seg under et styre. (1.Mos.11,1-9) Det er derfor interessant \u00e5 merke seg at i de fleste oldtidsspr\u00e5k ble den syvende dag (p\u00e5 den tiden l\u00f8rdagen) kalt sabbat. Se mer her<\/a>. Igjen et vitnesbyrd til Skaperen som da sto bak spr\u00e5kforvirringen.<\/p>\n

Eksempler:\u00a0\u00a0 Arabisk: Sabet – <\/em>Armensk: Shabat – <\/em>Bosnia: Subota – <\/em>Bulgaria: Sabota – <\/em>Corsican: S\u00e0batu – <\/em>Kroatia: Subota – <\/em>Tjekkia: Sobota – <\/em>Georgia: Sabati<\/em>
\nGresk: Savvato – <\/em>Hebraisk: Shabbat – <\/em>Indonesisk: Sabtu – <\/em>Italiensk: Sabato – <\/em>Latin: Sabbatum – <\/em>Maltese: is-Sibt – <\/em>Polsk: Sobota – <\/em>Portugisisk: S\u00e1bado<\/em>
\nRomensk: Sambata – <\/em>Russisk: Subbota – <\/em>Serbisk: Subota – <\/em>Slovakisk: Sobota – <\/em>Slovene: Sobota – <\/em>Somali: Sabti – <\/em>Spansk: Sabado\u00a0 – <\/em>Sudansk: Saptu<\/em>
\nUkrainsk: Subota<\/em><\/p>\n

Israel l\u00e6rt opp i Sabbaten:<\/strong><\/p>\n

Da Gud utvalgte Israel til \u00e5 v\u00e6re et presteskap for Han ble de f\u00f8rst pr\u00f8vet i Sabbats-sp\u00f8rsm\u00e5let. Dette skjedde f\u00f8r de kom til Sinai og inngikk en pakt med Gud der.
\n“Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil I v\u00e6re gjenstridige og ikke holde mine bud og mine lover? Kom i hu at Herren har gitt eder sabbaten; derfor gir han eder p\u00e5 den sjette dag br\u00f8d\u00a0 for to dager; bli hjemme enhver hos sig, ingen g\u00e5 hjemmefra p\u00e5 den syvende dag!” (2.Mos.16,28-29)
\nDet er ofte trodd at Israel f\u00f8rst ble gitt loven i forbinnelse med pakten p\u00e5 Sinai, men disse skriftstedene viser alts\u00e5 at Gud hadde en forventning til at de skulle holde sabbaten f\u00f8r noen pakt var inng\u00e5tt. I denne settning blir alts\u00e5 begrepet \u00e5 “komme i hu” eller “huske” sabbaten f\u00f8rst brukt.<\/p>\n

Sabbaten i de ti bud:<\/strong>
\nSabbatens hellighet ble s\u00e5 skrevet ned som det fjerde bud i ti buds loven som ble skrevet med Guds egen finger. Her kommer det en begrunnelse i selve loven for hvorfor denne\"\"<\/a> loven skulle helligholdes:
\n“Kom hviledagen i hu, s\u00e5 du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gj\u00f8re all din gjerning. Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gj\u00f8re, hverken du eller din s\u00f8nn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter.
\nFor i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte p\u00e5 den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.” (Exo 20:8-11) Dagen var alts\u00e5 en obligasjon til jordens Skaper og til \u00e6re for Han som skaper.<\/p>\n

Sabbaten og skuebr\u00f8dsbordet:<\/strong>
\nI helligdommen skulle presten bytte br\u00f8d hver sabbat. Br\u00f8d i Bibelen er b\u00e5de et symbol p\u00e5 Guds ord og p\u00e5 Jesus. \u00c5 fornye br\u00f8det v\u00e6r sabbat var trolig et symbol p\u00e5 at Gud fornyer sitt ord med sitt folk p\u00e5 denne dagen og velsignet dem. I Det nye testamentet st\u00e5r det at Jesus er prest i himmelens helligdom. (1.Kr\u00f8n.9,32, Hebreerbrevet 8, Se ogs\u00e5 i Moseloven)<\/p>\n

Sabbaten et loyalitetstegn:<\/strong><\/p>\n

Senere bekrefter Gud at \u00e5 holde sabbaten var et tegn p\u00e5 loyalitet til Han: “Og hellighold mine sabbater! De skal v\u00e6re til et tegn mellem mig og eder, forat I skal vite at jeg, Herren, er eders Gud.” (Esek 20,20)<\/p>\n

Sabbaten bringer velsignelse for alle mennesker:<\/strong>
\n\"\"<\/a>Sabbaten skulle v\u00e6re en velsignelse uansett bakgrunn: “Salig er det menneske som gj\u00f8r dette, det menneskebarn som holder fast ved det, som holder sabbaten, s\u00e5 han ikke vanhelliger den, som varer sin h\u00e5nd, s\u00e5 den ikke gj\u00f8r noget ondt. Den fremmede som holder sig til Herren, m\u00e5 ikke si: Herren vil visst skille mig fra sitt folk! Og gildingen m\u00e5 ikke si: Se, jeg er et t\u00f8rt tre! For s\u00e5 sier Herren: De gildinger som vil holde mine sabbater og velge det som jeg har behag i, og holde fast ved min pakt, dem vil jeg i mitt hus og innenfor mine murer gi et minne og et navn bedre enn s\u00f8nner og d\u00f8tre; et evig navn vil jeg gi dem, som ikke skal utryddes. Og de fremmede som holder sig til Herren for \u00e5 tjene ham og for \u00e5 elske Herrens navn, for \u00e5 v\u00e6re hans tjenere, alle de som holder sabbaten, s\u00e5 de ikke vanhelliger den, og som holder fast ved min pakt” (Isa 56:2-6)<\/p>\n

Sabbaten ga beskyttelse, bryte den tok vekk beskyttelsen:<\/strong>
\nJuda fikk vite at om de holdt sabbaten s\u00e5 skulle byen deres ikke bli inntatt. “Men hvis I h\u00f8rer p\u00e5 mig, sier Herren, s\u00e5 I ikke lar nogen byrde komme gjennem denne bys porter p\u00e5 sabbatens dag, men holder sabbatens dag hellig og ikke gj\u00f8r nogen gjerning p\u00e5 den dag, da skal konger og fyrster som sitter p\u00e5 Davids trone, dra inn gjennem denne bys porter p\u00e5 vogner og hester, de selv og deres fyrster, Judas menn og Jerusalems innbyggere, og denne by skal bli st\u00e5ende til evig tid..” (Jer 17,24-25)
\n“N\u00e5r du holder din fot tilbake fra sabbaten, s\u00e5 du ikke driver ditt yrke p\u00e5 min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag \u00e6rverdig, og du \u00e6rer den, s\u00e5 du ikke g\u00e5r dine egne veier, ikke gj\u00f8r din gjerning eller f\u00f8rer tomt snakk — da skal du glede dig i Herren, og jeg vil la dig fare frem over landets h\u00f8ider og la dig nyte Jakobs, din fars arv; for Herrens munn har talt.” (Isa 58:13-14)
\n“Men jeg l\u00f8ftet ogs\u00e5 min h\u00e5nd for dem i \u00f8rkenen og svor at jeg vilde sprede dem blandt hedningefolkene og str\u00f8 dem ut i landene, fordi de ikke holdt mine lover, men forkastet mine bud og vanhelliget mine sabbater, og deres \u00f8ine fulgte deres fedres motbydelige avguder.” (Eze 20,23-24)<\/p>\n

Sabbaten i det nye testamentet:<\/strong><\/span><\/p>\n


\nJesus:<\/strong><\/p>\n

Jesus holdt selv sabbaten. If\u00f8lge Bibelen er lovbrudd mot Guds lov synd og det st\u00e5r at Jesus ikke hadde synd eller begikk synd.\u00a0 “Dersom I holder mine bud, da blir I i min \"\"<\/a>kj\u00e6rlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kj\u00e6rlighet.” (Joh 15:10)
\n\u00abHan kom n\u00e5 til Nasaret, hvor han var vokst opp, og p\u00e5 sabbaten gikk han inn i synagogen som han pleide. …\u00bb (Luk 4,16)
\n\u00abDet kom en mann til ham og spurte: \u00abMester hva godt skal jeg gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 det evige liv?\u00bb Men Jesus svarte: \u00abHvorfor sp\u00f8r du meg om det gode? Det er bare \u00e9n som er god. Men vil du g\u00e5 inn til livet, s\u00e5 hold budene!\u00bb\u00bb (Matt 19,16.17)<\/p>\n

Jesus og fariseerne i strid om sabbatsbudet:<\/strong><\/p>\n

Jesus ble anklaget for \u00e5 bryte sabbatsbudet av fariseerne og de skriftl\u00e6rde. Anklagen var blant annet at Jesus helbredet flere personer p\u00e5 sabbaten. Jesus brukte mye tid p\u00e5 \u00e5 konfrontere de l\u00e6rde p\u00e5 den tiden i feilaktig sabbatshelligholdelse. Jesus hevdet selv at Hans handlinger var i harmoni med sabbatsbudet og ikke var brudd av det: ” Og han sa til dem: Er det tillatt p\u00e5 sabbaten \u00e5 gj\u00f8re godt eller \u00e5 gj\u00f8re ondt, \u00e5 berge liv eller \u00e5 sl\u00e5 ihjel? Men de tidde. Og han s\u00e5 omkring p\u00e5 dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din h\u00e5nd ut! Og han rakte den ut, og hans h\u00e5nd blev frisk igjen. Og fariseerne gikk ut og holdt straks r\u00e5d imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde f\u00e5 ryddet ham av veien.” (Mar 3:4-6)
\nJesus m\u00e5tte bryte de skriftl\u00e6rdes sabbatsforskrifter for \u00e5 kunne holder Guds fjerde bud. I Moseloven var det nemlig ikke tillat \u00e5 legge til Guds lov med egne tradisjoner og p\u00e5legg: “Alt det jeg byder eder, skal I akte vel p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re; du skal ikke legge noget til og ikke ta noget fra.” (5.Mos. 12,32) Alle tilleggene til sabbatsbudet var alts\u00e5 if\u00f8lge Guds instrukser ulovlige. Jesus m\u00e5tte derfor g\u00e5 i rette med dem og ikke f\u00f8lge disse ekstra reglene for \u00e5 v\u00e6re trofast mot sin Fars lov. Det er i dag hevdet av mange at Jesus alts\u00e5 br\u00f8t sabbaten, noe Jesus selv argumenterte at Han ikke gjorde til de som anklaget Han p\u00e5 denne tiden.<\/p>\n

Jesus hvilte igjen:<\/strong><\/p>\n

Jesus hvilte i graven p\u00e5 sabbaten etter Han ble korsfestet, og sto opp igjen og fortsatte sitt arbeid p\u00e5 s\u00f8ndagen. If\u00f8lge Apostelen Johannes var Jesus ogs\u00e5 Han som hele verden hadde blitt skapt ved og som dermed ogs\u00e5 var den som hvilte sabbaten etter skapelsen. “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
\nHan var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.” (Joh 1,1-3) At Jesus igjen hvilte etter gjenl\u00f8sningen av menneskene gir dermed en dobbelt betydning. S\u00e5 Han hvilte f\u00f8rst etter skapelsen og s\u00e5 etter Han hadde frikj\u00f8pt jorden som var stj\u00e5let fra Han.<\/p>\n

Jesus om sabbaten i fremtiden.<\/strong><\/p>\n

\u00abMen be om at dere slipper \u00e5 flykte om vinteren eller p\u00e5 sabbaten.\u00bb (Matt 24,20)<\/p>\n

Her ba Jesus disiplene om \u00e5 be at de m\u00e5tte slippe \u00e5 flykte p\u00e5 sabbatsdagen n\u00e5r de en dag m\u00e5tte flykte fra den d\u00f8mte byen Jerusalem. Siden Jerusalem ble \u00f8delagt i \u00e5r 70 e.Kr., nesten 40 \u00e5r etter Jesus d\u00f8de p\u00e5 korset, s\u00e5 tyder Jesu uttalelse i Matt 24,20 p\u00e5 at Jesus ikke hadde noen planer om \u00e5 forandre helligdagen fra l\u00f8rdag til s\u00f8ndag. Det ser heller ut som om hans forst\u00e5else var at sabbaten skulle holdes hellig under alle omstendigheter. Matteus 24 er ogs\u00e5 trodd \u00e5 v\u00e6re en dobbelt profeti som ogs\u00e5 ombefatter tiden forut Jesu gjenkomst.
\nHvorfor be om at flykten ikke m\u00e5tte bli p\u00e5 sabbaten? For hvis Hans folk havnet i en trengsel p\u00e5 sabbaten ville de bli sterkt fristet til \u00e5 bryte dette budet, og i denne trengselen ville det v\u00e6re ekstra viktig \u00e5 v\u00e6re tro mot Gud for \u00e5 f\u00e5 Hans beskyttelse.<\/p>\n

Jesu etterf\u00f8lgere holder sabbat:
\n<\/strong>\u00abDeretter vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende oljer og slaver. P\u00e5 sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.\u00bb (Luk 23,56)
\n
\nPaulus:<\/b>
\n\u00ab… Der var det en synagoge, og Paulus gikk dit som han pleide. Tre sabbater p\u00e5 rad talte han med dem ut fra skriftene.\u00bb (Ap.gj. 17,1,2)<\/p>\n

Paulus l\u00e6rer hedningene og holde sabbat:<\/b>
\n\u00abDa de gikk ut, ble de oppfordret til \u00e5 tale om dette neste sabbat.\u00bb (Ap.gj. 13,42)
\n\u00abNeste sabbat str\u00f8mmet nesten hele byen til for \u00e5 h\u00f8re Guds ord.\u00bb (Ap.gj. 13,44)
\nLegg merke til at det var hedninger i en hedensk by som m\u00f8ttes p\u00e5 sabbaten for \u00e5 h\u00f8re Guds ord. Dette var nok ikke et typisk synagoge m\u00f8te, for vi leser at nesten hele byen kom sammen. Men her er det alts\u00e5 ingen hentydninger om at \u00abden j\u00f8diske sabbat var opph\u00f8rt\u00bb.<\/p>\n

Johannes:<\/b>
\n\u00abP\u00e5 Herrens dag kom \u00c5nden over meg, …\u00bb (\u00c5p. 1,10). Bibelen viser i Mark 8,28, Jes 58,13 og 2 Mos 20,10 at kun sabbaten er Herrens dag. Omtrent hundre \u00e5r etter Johannes begynte s\u00f8ndagen \u00e5 f\u00e5 tittelen Herrens Dag, men det er ikke en bibelsk betegnelse.<\/p>\n

Historieskriveren Josefus:<\/b>
\nDa kristne tro ble spredt ble ogs\u00e5 sabbaten spredt og holdt av hedningene:
\n\u00abDet er ikke den by blant grekerne, eller noen av barbarerne, eller i det hele tatt noen nasjon, hvor v\u00e5r skikk om \u00e5 hvile p\u00e5 den syvende dag ikke er n\u00e5dd fram!\u00bb
\n(Sitert i M’Clatchle. Notes and Queries on China and Japan, edited by Dennys, Vol. 4, Nos. 7, 8, p. 100)<\/p>\n

Det var alts\u00e5 fortsatt den bibelske sabbat som ble holdt av de f\u00f8rste kristne. S\u00f8ndagen kom mye senere etter menigheten hadde blandet seg med den romerske stat. Da tok de kristne til seg de romerske h\u00f8ytidene, og helligdager og ga dem kristent innhold isteden.<\/p>\n

Kristne i det f\u00f8rste \u00e5rhundre:<\/b><\/span>
\nOm tiden etter Jerusalems \u00f8deleggelse st\u00e5r det om de kristne som flyktet Jerusalem:
\nPella:<\/strong>
\n\u00abDa flyktet Abrahams \u00e5ndelige avkom til Pella, p\u00e5 den andre siden av Jordan, hvor de fant et trykt sted og kunne tjene deres Herre og holde sabbaten.\u00bb (Eusebius’s Ecclesiastical History, 3:5)<\/p>\n

Philo:<\/b>
\nPhilo proklamerer at den syvende dag er en h\u00f8ytid som ikke er bare for den og den byen, men for hele universet.
\n(M’Clatchie, Notes and Queries on China and Japan, Vol. 4, s.99)<\/p>\n

Det andre \u00e5rhundre<\/b><\/span><\/p>\n

De urkristne<\/b>
\n\u00abDe urkristne viste stor \u00e6rb\u00f8dighet for sabbaten, og tilbrakte dagen med andakt og prekener. Og dette skal ikke tviles p\u00e5 for de fikk denne praksisen fra apostlene selv, som er synlig fra flere skrifter til den hensikt.\u00bb (T. H. Morer, Dialogues on the Lord’s Day, London, 1761, 5. 189, (a Church of England divine)).<\/p>\n

De urkristne<\/b>
\n\u00abSabbaten var et sterkt rep som forente dem med hele folket, og ved \u00e5 holde sabbaten hellig fulgte de ikke bare eksemplet men ogs\u00e5 Jesu bud.\u00bb (Geschichte des Sonntags, s.13, 14.)<\/p>\n

Kristne i det andre \u00e5rhundre:<\/b>
\n\u00abHedninge-kristne holdt ogs\u00e5 sabbaten.\u00bb (Gieseler, Chureh History, 1:83.)<\/p>\n

De urkristne:<\/b>
\n\u00abDe f\u00f8rste kristne holt j\u00f8denes sabbat; … derfor var de kristne i lang tid sammen om \u00e5 holde deres m\u00f8ter p\u00e5 sabbaten hvor noen deler av loven ble lest: og dette fortsatte til kirkem\u00f8tet i Laodikea.\u00bb (The Whole Works of Jeremy Taylor. 9:416 (R. Heber’s Edition, 12:416)<\/p>\n

De urkristne:<\/b>
\n\u00abDet er et faktum at oldtidens sabbat stod ved like og ble holt av kristne i menigheten i \u00d8st, sammen med feiringen av Herrens dag, over tre hundre \u00e5r etter v\u00e5r Frelsers d\u00f8d.\u00bb (A Leamed Treatise of the Sabbath, 77.)<\/p>\n

OBS: Skribenten refererer her med uttalelsen \u00abHerrens dag\u00bb til s\u00f8ndagen og ikke til bibelens sabbat. Dette sitatet viser at s\u00f8ndagen kom i bruk allerede i de f\u00f8rste \u00e5rhundrene etter apostlenes bortgang.<\/p>\n

Det tredje \u00e5rhundre:<\/span>
\n<\/b><\/p>\n

Egypt (Oxyrhynchus Papyrus, 200-250 e.Kr.)<\/b>
\n“Hvis dere gj\u00f8r sabbaten til en ordentlig sabbat[bokstavelig talt “sabbatiserer sabbaten,” gresk], kommer dere ikke til \u00e5 se Faderen.”
\nThe Oxyrhynchus Papyri, pt. 1, page 3, Logion 2, verso 4-11 (London: Offices of the Egypt Exploration Fund, 1898)<\/p>\n

De urkristne i det tredje \u00e5rhundre:<\/b>
\n“Du skal holde sabbaten, i henhold til Ham som avstod fra Sitt skaperverk, men som ikke sluttet Sitt forsyns arbeid: det er en hvile for \u00e5 meditere p\u00e5 loven, ikke for at hendene ikke skal ha noe \u00e5 gj\u00f8re.”
\nThe Ante-Nicene Fathers, 7:413 (fra et dokument fra det tredje og fjerde \u00e5rhundre); “Constitutions of the Holy Apostles”.<\/p>\n

Afrika (Alexandria) Origen<\/b>
\n“Etter h\u00f8ytiden for det uopph\u00f8rlige offer (korsfestelsen) kommer den andre h\u00f8ytiden, sabbaten, og det s\u00f8mmer seg for alle blant de hellige som er rettferdige, ogs\u00e5 \u00e5 holde sabbatsh\u00f8ytiden. Alts\u00e5 er det fremdeles en sabbatisimus, det vil si en helligholdelse av sabbaten, for Guds folk. [Heb 4,9]”
\nMigne, Patrologia Graeea, 12:749-50: sitert fra “Homily on Numbers 23,” paragraf 4.<\/p>\n

Palestina til India\u00a0 (Menigheten i \u00d8sten)<\/b>
\n“S\u00e5 tidlig som \u00e5r 225 e.Kr. eksisterte det store bisped\u00f8mmer eller distrikter innenfor mengiheten i \u00d8sten (sabbatsholdere) som strakte seg fra Palestina til India.”
\nMingana, Early Spread of Christianity, 10:460.<\/p>\n

India (Buddhist konflikt, 220 e.Kr.)<\/b>
\n“Kushan dynastiet i nord India kalte sammen et ber\u00f8mt konsil for buddhist prester i Vaisalia for \u00e5 skape harmoni blant buddhist munkene n\u00e5r det gjaldt helligholdelse av deres ukentlig sabbat. Noen hadde blitt s\u00e5 imponert av skriftene i det Gamle Testamentet at de hadde begynt \u00e5 holde sabbaten hellig.”
\nLloyd, The Creed of Half Japan, 23.<\/p>\n

Dr urkristne<\/b>
\n“Den syvende dag sabbat var … helliget av Kristus, apostlene, og de f\u00f8rste kristne, helt til Kirkem\u00f8tet i Laodikea p\u00e5 et vis fullstendig avlyste dens helligholdelse.” “Dissertation on the Lord’s Day,” 33, 34, 44.<\/p>\n

Det fjerde \u00e5rhundre<\/b><\/span><\/p>\n

Italia og \u00d8sten<\/b>
\n“Det var stort sett praksis blant menighetene i \u00d8sten; og noen menigheter i vest….\u00a0 For i menigheten i Millame [Milano];… ser det ut som om l\u00f8rdagen ble holdt h\u00f8yt i \u00e6re…. Ikke s\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 at menigheten i \u00d8sten, eller noen av de andre som holdt den dagen hadde en tendens til iudaisme [J\u00f8dedom], men at de kom sammen p\u00e5 sabbats dagen for \u00e5 tilbe Iesus [Jesus]Kristus sabbatens Herre.”
\nHistory of the Sabbath, (opprinnelig stavem\u00e5te er beholdt) (London: Dr Heylyn, 1636) 2:5, side 73-74.<\/p>\n

Orienten og det meste av verden<\/b>
\n“De urkristne var veldig n\u00f8ye med helligholdelse av l\u00f8rdag, eller den syvende dag…. Det er tydelig at alle menighetene i Orienten, og store deler av verden, holt sabbaten som en h\u00f8ytid…. Athanasius forteller oss ogs\u00e5 at de holt religi\u00f8se samlinger p\u00e5 sabbaten, ikke fordi de var smittet av J\u00f8dedommen, men for \u00e5 tilbe Jesus, sabbatens Herre; Epiphanius sier det samme.”
\nAntiguities of the Christian Church, Vol. 2, bok 20, kap. 3, seksjon 1, 66.1137-8.<\/p>\n

Abyssinia (Etiopia)<\/b>
\n“I den siste delen av det \u00e5rhundre uttalte st. Ambrose av Milano offisielt at den abyssinske biskopen, Museus, hadde ‘reist nesten alle steder i landet til Seres (Kina)’. I mer enn sytten\u00a0 \u00e5rhundrer fortsatte\u00a0 menigheten i Abyssinia \u00e5 hellige l\u00f8rdagen som det fjerde buds hellige dag.”
\nMigne Patrologia Latina, 17:1131-2., siterer Ambrose, De Moribus Braehmanorium Opera Omnia, 1132.<\/p>\n

Arabia, Persia, India, Kina<\/b>
\n“Mingana beviser at den abyssinske kristendom (sabbat holdere) i 370 e.Kr. var s\u00e5 popul\u00e6r at dens ber\u00f8mte leder, Musaeus, reiste omfattende i \u00d8sten for \u00e5 hjelpe frem menigheten i Arabia, Persia, India og Kina.”
\nWilkinson, Truth Triumphant. 308: n. 27.<\/p>\n

Italia -Milano<\/b>
\n“Ambrose, den ber\u00f8mte biskopen av Milano, sa at n\u00e5r han var i Milano, holdt han l\u00f8rdag, men n\u00e5r han var i Roma holdt han s\u00f8ndag. Dette var opprinnelsen til ordtaket, ‘N\u00e5r du er i Roma, gj\u00f8r som de gj\u00f8r i Roma.”
\nHeylyn, The History of the Sabbath (1612)<\/p>\n

Spania – Kirkem\u00f8tet i Elvira (305 e. Kr.)<\/b>
\nKirkelov 26 av Kirkem\u00f8tet i Elvira viser at menigheten i Spania p\u00e5 den tiden holt l\u00f8rdag, den syvende dag. “N\u00e5r det gjelder fasting hver sabbat: Oppl\u00f8st, slik at feilen kan bli rettet fra det \u00e5 faste hver sabbat.” Denne resolusjonen fra kirkem\u00f8tet st\u00e5r i direkte opposisjon\u00a0 til de retningslinjer menigheten i Rom hadde lagt ned, nemlig det \u00e5 befale at sabbaten skulle v\u00e6re en fastedag for \u00e5 vann\u00e6re den og gj\u00f8re den lite attraktiv for folket.<\/p>\n

Spania<\/b>
\nAv interesse kan man poengtere at i nord-\u00f8st Spania, n\u00e6r byen Barcelona, er det en by som heter Sabadell, i et distrikt som opprinnelig var bebodd av et folk som ble kalt b\u00e5de “valdenses” og “sabbati”.<\/p>\n

Persia – 335-375 e.Kr. (40 \u00e5r med forf\u00f8lgelse under Shapur II)<\/b>
\nPopul\u00e6re klagem\u00e5l mot de kristne var: “De forakter v\u00e5r solgud, de har gudstjeneste p\u00e5 l\u00f8rdag, de vanhelliger den hellige jord ved \u00e5 begrave sine d\u00f8de i den.”
\nWilkinson, Truth Triumphant, 170.<\/p>\n

Persia -335-375 e.Kr.<\/b>
\n“De forakter v\u00e5r solgud. Var det ikke Zoroaster, den kanoniserte grunnleggeren av v\u00e5r guddommelige l\u00e6re, som innf\u00f8rte s\u00f8ndag for ett tusen \u00e5r siden til \u00e6re for solen og som en erstatning for det Gamle Testamentets sabbat? Jo, disse kristne har gudstjeneste p\u00e5 l\u00f8rdag.”
\nO’Leary, “The Syriac Chureh and Fathers,” s.83, 84.<\/p>\n

KIRKEM\u00d8TET I LAODIKEA -365 e.Kr.<\/b>
\n“Kirkelov 16 – P\u00e5 l\u00f8rdagen skal evangeliene og andre porsjoner av Skriften bli lest h\u00f8yt.”
\n“Kirkelov 29 – Kristne skal ikke judaisere og v\u00e6re uten arbeid p\u00e5 l\u00f8rdagen, men skal arbeide p\u00e5 den dagen; men Herrens Dag skal de spesielt hedre, og, som kristne, hvis mulig, ikke gj\u00f8re noe arbeid p\u00e5 den dag.”
\nHefeles, Couneils, Vol. 2, bok 6
\nKIRKEM\u00d8TET I LAODIKEA<\/b>
\n“Fra apostlenes tid like til kirkem\u00f8tet i Laodikea, som fant sted omtrent \u00e5ret 364, fortsatte helligholdelse av j\u00f8denes sabbat, som kan bli bevist av mange forfattere; ja, til tross for kirkem\u00f8tets dekret mot det.”
\nLey, John, Sunday a Sabbath, (London: 1640)163.<\/p>\n

<\/h3>\n

Det femte \u00e5rhundre:<\/span><\/h3>\n

VERDEN<\/b>
\n“For selv om alle Kirker i hele verden feirer de hellige mysterier [Herrens Nattverd] p\u00e5 sabbaten i hver uke, nekter allikevel kristne i Alexandria og i Rom \u00e5 gj\u00f8re dette, p\u00e5 grunnlag av noen gamle tradisjoner.”
\nFotnoten som f\u00f8lger dette sitatet forklarer bruken av ordet ‘sabbat’. Den sier: “Det vil si p\u00e5 l\u00f8rdag. Det b\u00f8r legges merke til at s\u00f8ndag aldri er kalt ‘sabbaten’ av de gamle kirkefedre og historikere.”
\nSoerates Seolasticus, Ecclesiastical History. bok 5, kap 22, s.289.<\/p>\n

KONSTANTINOPEL<\/b>
\n“Befolkningen i Konstantinopel , og nesten alle steder, kom sammen p\u00e5 sabbaten, s\u00e5 vel som p\u00e5 den f\u00f8rste dag i uken, en skikk som aldri er fulgt i Rom eller i Alexandria.” Soerates Seolastieus, Eeelesiastical History bok 7, kap 19.<\/p>\n

VERDEN – Augustine, Biskopen i Hippo (Nord Afrika)<\/b>
\nAugustine viser at sabbaten ble holdt p\u00e5 hans tid “i de st\u00f8rre deler av den Kristne verden,” og hans vitnesbyrd i forbindelse med dette er desto mer verdifullt fordi han selv var en hengiven og trofast s\u00f8ndagsholder.
\nSe Nicene and Post-Nieene Fathers 1 ste serie, Vol 1, 5. 353, 354.<\/p>\n

PAVE\u00a0 INNOCENT (402 – 417)<\/b>
\nPave Sylvester (314-335) var den f\u00f8rste som befalte menighetene at de skulle faste p\u00e5 l\u00f8rdag, og Pave Innocent (402-417) gjorde det til en bindende lov for de menighetene som adl\u00f8d ham. (For \u00e5 kunne bringe van\u00e6re p\u00e5 sabbaten) “Beordret Innoeentius at l\u00f8rdagen eller sabbaten alltid skulle brukes til faste.”
\nDr. Peter Heylyn, History of the Sabbath, del 2, kap 2, side 44.<\/p>\n

KRISTNE I DET FEMTE \u00c5RHUNDRE<\/b>
\nTil og med ned til det femte \u00e5rhundre ble helligholdelse av den j\u00f8diske sabbat holdt ved like i den Kristne kirke.
\nLyman Coleman, Ancient Christianity Exemplified, kap 26, del 2, side 527.<\/p>\n

FRANKRIKE<\/b>
\n“Derfor, med unntak av Vespers og Noeturus, er det ingen offentlige gudstjenester blant dem om dagen foruten p\u00e5 l\u00f8rdag [sabbat] og s\u00f8ndag.”
\nJohn Cassian, a Freneh monk, “Institutes,” bok 3, kap 2.<\/p>\n

Kristne i det femte \u00e5rhundre:<\/b><\/span>
\n“I Jeromes dager (420 e.Kr.) gjorde de mest hengivne kristne vanlig arbeid p\u00e5 s\u00f8ndag.”
\nWhite, Lord Bishop of Ely, Treatise of the Sabbath Day, 219.<\/p>\n

AFRIKA<\/b>
\n“Augustine beklaget det at i to nabomenigheter i Afrika helligholder den ene den syvende dag sabbat, mens den andre fastet p\u00e5 den.”
\nPeter Heylyn, The History of the Sabbath, 416.<\/p>\n

SPANIA<\/b>
\n“Ambrose velsignet den syvende dag som den rette sabbat, (som han selv sier) hadde Ambrose stor innflytelse i Spania, som ogs\u00e5 holdt l\u00f8rdags sabbaten.”
\nWilkinson, Truth Triumphant, 68.<\/p>\n

SIDONIUS (ang\u00e5ende Kong Theodoric fra Goth, 454-526 e.Kr.)<\/b>
\n“Det er et faktum at det tidligere var praksis i \u00d8sten \u00e5 holde sabbaten p\u00e5 samme m\u00e5te som Herrens dag og \u00e5 ha hellige sammenkomster: mens folket, p\u00e5 den annen side, i Vest, samtidig som de kjemper for Herrens dag, har fors\u00f8mt feiringen av sabbaten.”
\n“Apollinaris Sidonji Epistolae,” lib .1,2, Migne, 57.<\/p>\n

MENIMGHETEN I \u00d8STEN<\/b>
\n“Mingana beviser at i 410, Isaac, \u00f8verste leder av Menigheten i \u00d8sten, holdt et verdens r\u00e5d, – stimulert, tror noen, ved Musaeus reise, – oppm\u00f8te av delegater fra f\u00f8rti store hovedsteds divisjoner i \u00d8sten. I 411 utpekte han en hovedstads direkt\u00f8r for Kina. Disse menigheter helligholt den syvende dag.”<\/p>\n

EGYPT<\/b>
\n“Det er flere byer og landsbyer i Egypt hvor folket, i motsetning til skikk og bruk etablert andre steder, kommer sammen p\u00e5 sabbatskvelden, og, selv om de har spist p\u00e5 forh\u00e5nd, tar del i mysteriene.”
\nSozomen, Eeclesiastical History, bok 7, kap 19<\/p>\n

<\/h3>\n

Det sjette \u00e5rhundre<\/span><\/h3>\n

MENIGHETEN I SKOTTLAND<\/b>
\n“I dette siste tilfellet s\u00e5 det ut som at de fulgte en skikk som vi finner spor etter fra den tidlige klosterkirken i Irland ved at de holdt l\u00f8rdag som sabbat p\u00e5 hvilken de hvilte fra alt deres arbeid.” W.T. Skene, Adaman: Life of St. Colomba, 1874, s.96.<\/p>\n

SKOTTLAND, IRLAND<\/b>
\n“Her ser det ut til at vi ser en hentydning til skikken, holdt i akt i den tidlige klosterkirken i Irland, det \u00e5 holde hviledag p\u00e5 l\u00f8rdag, eller sabbaten.”
\nBellesheim, History of the Catholic Church in Scotland, Vol 1, s.86.<\/p>\n

SKOTTLAND – Columba<\/b>
\n“Idet han hadde fortsatt sitt arbeid i Skottland i tretti fire \u00e5r, forutsa han klart og tydelig sin d\u00f8d, og p\u00e5 l\u00f8rdag, den niende juni, sa han til disippelen Diermit: “Denne dagen kalles for sabbaten, det vil si, hviledagen, og slik skal det sannelig bli for meg, for det kommer til \u00e5 avslutte mitt arbeid.”
\nButler’s Lives of the Saints, Vol. 1, AD 597, artiele “St Columba,” s.762.<\/p>\n

COLUMBA (ang. Dr. Butlers beskrivelse av hans d\u00f8d)<\/b>
\nRedakt\u00f8ren av den beste biografien om Columba sier i en fotnote:
\n“V\u00e5r l\u00f8rdag. Skikken \u00e5 kalle Herrens dag sabbat begynte ikke f\u00f8r ett tusen \u00e5r senere.”
\nAdamnan’s “Life og Columba” (Dublin: 1857), 230.<\/p>\n

ROMA<\/b>
\nOmtrent 590, i et brev til Roms befolkning, ford\u00f8mte pave Gregory de som stod fast p\u00e5 at arbeid ikke burde gj\u00f8res p\u00e5 den syvende dag, som Antikrists profeter.
\nJames T. Ringgold, The Law of Sunday, 267.<\/p>\n

<\/h3>\n

Det sjuende \u00e5rhundre<\/span><\/h3>\n

SKOTTLAND OG IRLAND<\/b><\/span>
\nProfessor James C. Moffatt, DD., Professor i Kirke Historie p\u00e5 Princeton, sier:<\/span>
\n“Det ser ut som om det har v\u00e6rt en skikk i de keltiske menighetene i de tidlige tider, i Irland s\u00e5 vel som Skottland, \u00e5 holde l\u00f8rdag, den j\u00f8diske sabbat, som en dag \u00e5 hvile fra arbeid. De adl\u00f8d det fjerde bud bokstavelig p\u00e5 den syvende dag i uken.”<\/span>
\nThe Church in Scotland, s.140.<\/span><\/h3>\n

SKOTTLAND OG IRLAND<\/b>
\n“Kelterne brukte en latinsk bibel som skilte seg fra Vulgata [romersk katolsk bibel] og holdt l\u00f8rdag som en hviledag, med spesielle religi\u00f8se gudstjenester p\u00e5 s\u00f8ndag.” Fliek, The Rise of the Medieval Church, 237.<\/p>\n

ROM<\/b>
\nPave Gregory 1(590-604 e.Kr.) skrev mot “romerske borgere [som] forbyr at noe arbeid skulle gj\u00f8res p\u00e5 sabbatsdagen.”
\nNicene and Post-Nicene Fathers, second series, Vol. 13:13,1.<\/p>\n

ROM (Pave Gregory I, 580-604 e.Kr.)<\/b>
\n“Gregory, biskop ved Guds n\u00e5de til hans h\u00f8yt elskede s\u00f8nner, de romerske innbyggerne: Det har kommet meg for \u00f8re at visse menn med en pervers \u00e5nd har s\u00e5dd blant dere fordervede ting og opponert mot den hellige tro, slik at de forbyr at noe kan gj\u00f8res p\u00e5 sabbatsdagen. Hva skal jeg kalle dem annet enn talsmenn for Antikrist?”
\nEpistles, bok 13:1.<\/p>\n

ROM (Pave Gregory I)<\/b>
\nHan erkl\u00e6rte at, n\u00e5r Antikrist skulle komme, ville han holde l\u00f8rdag som sabbat.
\nEpistles og Gregory I\u00a0 bok 13:1 : Nicene and Post-Nicene Fathers<\/p>\n

“Videre, denne samme pave Gregory hadde utgitt en offisiell uttalelse mot en del av selve byen Rom fordi troende kristne der hvilte og hadde gudstjeneste p\u00e5 sabbaten.” Ibid.<\/p>\n

<\/h3>\n

Det \u00e5ttende \u00e5rhundre<\/span><\/h3>\n

KIRKEM\u00d8TET I FRIAUL, ITALIA; 791 e.Kr. (Canon 13)<\/b>
\n“Vi befaler alle kristne \u00e5 holde Herrens dag, ikke for \u00e5 holde den til \u00e6re for den forgangne sabbat, men for den hellige aften f\u00f8rst i uken som kalles Herrens dag. N\u00e5r det snakkes om den sabbaten som j\u00f8dene helligholder som den siste dag i uken, og som ogs\u00e5 v\u00e5re sm\u00e5b\u00f8nder holder…”
\nMansi, 13:851.<\/p>\n

PERSIA OG MESOPOTAMIA<\/b>
\n“Persias fjellandskap og Tigris og Eufrats daler gav gjenklang av deres lovsang. De h\u00f8stet sine avlinger og betalte sin tiende. De bega seg til sine kirker p\u00e5 sabbatsdagen for \u00e5 tilbe Gud.” Realencyclopaedie f\u00fchr Protestantisehe\u00a0\u00a0 Theologie\u00a0 und\u00a0 Kirche,\u00a0\u00a0 article “Nestorianer”; ogs\u00e5 Yule: The Book of Ser Marco Polo, Vol. 2,409.<\/p>\n

INDIA, KINA, PERSIA, osv.<\/b>
\n“Helligholdelse av den syvende dag var utbredt og motstandsdyktig blant de troende i menigheten i \u00d8sten og de st. Thomas Kristne i India, som aldri var knyttet til Rom. Den ble ogs\u00e5 opprettholdt blant de grupper som br\u00f8t med Rom etter Kirkem\u00f8tet i Kalkedon, nemlig, abyssinerne, jacobittene, maronittene, og armenerne.
\nChaff-Herzog, The New encyclopaedia of Religious Knowledge, “Nestorians”, ogs\u00e5 Realencyclopaedie f\u00fchr Protestantische Theologie und Kirche, “Nestorianer”.<\/p>\n

KIRKEM\u00d8TET I LWTINAE, BELGIA – 745 e.Kr.<\/b>
\n(Boniface var tilstede)
\n“Den tredje talen i dette kirkem\u00f8tet advarte mot helligholdelse av sabbaten ved \u00e5 henvise til dekretet fra kirkem\u00f8tet i Laodikea.”
\nDr. Hefele, Coneiliengeschichte, Vol. 3, 512:362.<\/p>\n

KINA -781 e.Kr.<\/b>
\nI \u00e5r 781 ble det ber\u00f8mte Kina Monumentet inngravert i marmor for \u00e5 informere om Kristendommens vekst i Kina p\u00e5 den tiden. Inskripsjonen, som best\u00e5r av 763 ord, ble utgravd i 1625 i n\u00e6rheten av byen Changan og st\u00e5r n\u00e5 i ‘Tavlenes Skog’, Changan. Det f\u00f8lgende utdraget fra steinen viser at sabbaten ble helligholdt:
\n“P\u00e5 den syvende dag ofrer vi offergaver, etter vi har renset v\u00e5re hjerter, og mottatt tilgivelse for v\u00e5re synder. Denne religion, s\u00e5 perfekt og s\u00e5 utmerket, er vanskelig \u00e5 navngi, men den lyser opp m\u00f8rket ved dens str\u00e5lende forskrifter.”
\nChristianity in China, M l’Abbe Huc, Vol 1, ch 2, side 48,49.<\/p>\n

Det niende \u00e5rhundre<\/span><\/h3>\n

BULGARIA<\/b>
\n“I den tidligste misjonsfasen i Bulgaria ble det l\u00e6rt at intet arbeid skulle bli utf\u00f8rt p\u00e5 sabbaten.”
\nResponsa Nicoliai Papae I og Consulta Bulgarorum,
\nResponsumlO, funnet i Mansl, saerorum Concilorum
\nNova et Amplissima Collectio, Vol. 15:406; ogs\u00e5 Hefele,
\nConciliengesehiehte, Vol. 4: 478.<\/p>\n

BULGARIA<\/b>
\n(Pave Nicholas I, i et svar p\u00e5 brev fra Bogaris, den regjerende prins i Bulgaria)
\n“Sp\u00f8rsm\u00e5l 6: Bading er tillatt p\u00e5 s\u00f8ndag. Sp\u00f8rsm\u00e5l 10: En m\u00e5 la v\u00e6re \u00e5 arbeide p\u00e5 s\u00f8ndag, men ikke ogs\u00e5 p\u00e5 sabbaten.”
\nHefele, Vol. 4, side 348-352, section 478. Bulgarerne hadde som skikk \u00e5 hvile p\u00e5 sabbaten. Pave Nicholas skriver mot denne praksis.<\/p>\n

KONSTANTINOPEL<\/b>
\nPhotius, Patriarken i Konstantinopel [i et mot-synode som avsatte Nicholas], anklaget pavemakten p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:
\n“Mot kirkelovene, forledet de bulgarerne til \u00e5 faste p\u00e5 sabbaten.”
\nPhotius, von Kard, Hergenrother, Vol. 1: 643. NOTAT: – Pavemakten hadde alltid pr\u00f8vd \u00e5 sette den syvende dag i vanry ved \u00e5 insistere p\u00e5 at alle skulle faste den dagen for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 oppn\u00e5 at folk skulle foretrekke s\u00f8ndagen, den f\u00f8rste dag, den dagen som Rom hadde adoptert.<\/p>\n

ATIUNGIANERNE<\/b>
\nKardinal Hergenrother sier at de sto i fortrolig forbindelse med keiser Michael II (821-829) og bevitner at de helligholt sabbaten.
\nKirehengeschichte, Vol. 1: 527.<\/p>\n

INDIA, ABYSSINIA<\/b>
\n“Vidt spredt og vedvarende var helligholdelse av den syvende dag sabbat blant de troende i menigheten i \u00d8sten og de st. Thomas kristne i India. Den ble ogs\u00e5 opprettholdt av abyssinerne.”<\/p>\n

BULGARIA<\/b>
\n“Pave Nicholas I, i det niende \u00e5rhundre, sendte den regjerende prins av Bulgaria et langt dokument som sa at en m\u00e5tte avst\u00e5 fra arbeid p\u00e5 s\u00f8ndag, men ikke p\u00e5 sabbaten. Overhodet for den Greske Kirke, som ble forn\u00e6rmet av pavemaktens innblanding, erkl\u00e6rte paven for bannlyst.”
\nWilkinson: Truth Triumphant, 232.<\/p>\n

<\/h3>\n

Det tiende \u00e5rhundre<\/span><\/h3>\n

SKOTTLAND<\/b>
\n“De arbeidet p\u00e5 s\u00f8ndag, men holdt l\u00f8rdag p\u00e5 en sabbatikalsk m\u00e5te.”
\nAndrew Lang, A History of Scotland from the Roman Occupation, Vol. 1: 96.<\/p>\n

MENIGHETEN I \u00d8ST – Kurdistan<\/b>
\n“Nestorianern spiser ikke svinekj\u00f8tt og holder sabbaten.
\nDe tror verken p\u00e5 skriftem\u00e5l eller skj\u00e6rsilden.”
\nSchaff-Herzog, The New Encyclopaedia of Religious
\nKnowledge, “Nestorians”.<\/p>\n

VALDENSERNE<\/b>
\n“Og fordi de ikke aktet p\u00e5 noen annen hviledag enn sabbatsdagene, kalte de dem insabathas, som om man ville si at de ikke holdt noen sabbat.”
\nLuther’s Fore-Runners (opprinnelig staving), side 7, 8.<\/p>\n

VALDENSERNE<\/b>
\nRomersk katolske skribenter pr\u00f8ver \u00e5 unnvike den apostoliske opprinnelsen til valdenserne slik at de f\u00e5r det til \u00e5 se ut som om at den Romerske Kirke er den eneste apostoliske kirke, og at alle andre kommer som senere utskudd. Og av denne grunn pr\u00f8ver de \u00e5 f\u00e5 det til at valdensernes opprinnelse stammer fra Peter Waldo i det tolvte \u00e5rhundre. Dr. Peter Ailix sier:
\n“Noen protestanter, har i denne forbindelse, falt i den fellen som var satt for dem…. Det er fullstendig falskt, \u00e5 si at disse menighetene noen sinne ble grunnlagt av Peter Waldo…. Dette er en ren forfalskning.”
\nAncient Church of Peidmont,(Oxford: 1821)192.<\/p>\n

“Det er ikke sant at Waldo gav dette navnet til innbyggerne i dalene: de ble kalt valdensere, eller vaudes, f\u00f8r hans tid, etter dalene som de bodde i.”
\nIbid., 182.
\nP\u00e5 den annen side, hette Peter “Valdus, eller Waldo, fordi han mottok sin religi\u00f8se forst\u00e5else fra innbyggerne i dalene.”
\nWilliam Jones, History of the Christian Church, Vol. 2: 2.<\/p>\n

Det ellevte \u00e5rhundre<\/span><\/h3>\n

SKOTTLAND<\/b>
\n“De trodde at l\u00f8rdag var den virkelige sabbat p\u00e5 hvilken de avsto fra arbeid.”
\nCeltic Scotland, Vol. 2: 350.
\nSKOTTLAND<\/b>
\n“De arbeidet p\u00e5 s\u00f8ndag, men holt l\u00f8rdag p\u00e5 en sabbatisk m\u00e5te…. Disse ting avskaffet Margaret.”
\nA History of Scotland from the Roman Occupation, Vol.1: 98.
\nSKOTTLAND<\/b>
\n“En annen skikk de hadde var \u00e5 fors\u00f8mme den \u00e6rb\u00f8digheten som tilh\u00f8rte Herrens dag, ved i stedet \u00e5 hengi seg til et hvert slags verdslig gj\u00f8rem\u00e5l, akkurat som de gjorde p\u00e5 andre dager. At dette var mot loven beviste hun (dronning Margaret) til dem b\u00e5de ved fornuft og ved autoritet. \u00abLa oss \u00e6re Herrens dag\u00bb, sa hun, \u00abp\u00e5 grunn av v\u00e5r Herres oppstandelse som fant sted p\u00e5 den dagen, og la oss ikke lenger gj\u00f8re fysisk arbeid p\u00e5 den idet vi kommer i hu at vi ble frikj\u00f8pt fra djevelens trelldom. Den velsignede pave Gregory stadfester det samme.
\nTurgot, Life of Saint Margaret, (British Museum Library), 49.
\nSKOTTLAND (Historiker Skene kommenterer ang\u00e5ende dronning Margarets gjerning)<\/b>
\n“Det neste punkt var at de ikke h\u00f8velig \u00e6ret Herrens dag, men i dette siste tilfelle s\u00e5 ut til \u00e5 ha fulgt en skikk som vi finner spor etter i Irlands f\u00f8rste menighet, ved at de holdt l\u00f8rdag som sabbaten og p\u00e5 denne m\u00e5ten hvilte fra all deres gjerning.”
\nSkene, Celtic Scotland, Vol. 2: 349.<\/p>\n

SKOTTLAND OG IRLAND<\/b>
\n“T. Rateliffe Barnet, skriver i sin bok om den hengivne katolske dronningen av Skottland som i 1060 var den f\u00f8rste til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 \u00f8delegge Columba Br\u00f8drene: ‘P\u00e5 denne m\u00e5ten\u00a0 hadde\u00a0 kanskje\u00a0 skottene\u00a0 opprettholdt\u00a0 den tradisjonelle skikken til den Irske urtids menigheten som holdt l\u00f8rdag isteden for s\u00f8ndag som hviledag.”
\nBarneff, Margaret of Scotland: Queen and Saint, 97.<\/p>\n

KONSILET I KLERMONT<\/b>
\n“Under det f\u00f8rste korstoget, kunngjorde pave Urban II ved konsilet i Klemont (1095 e.Kr) at sabbaten skulle settes til side til \u00e6re for jomfru Mana.”
\nHistory of the Sabbath, 672.<\/p>\n

KONSTANTINOPEL<\/b>
\n“Fordi dere holder sabbat med j\u00f8dene og Herrens dag med oss, viser dere ved slik praksis at dere etterligner Nasareer sekten.” [Nasareerne var et kristent samfunn]
\nMigne, Patrologia Latina, Vol. 145, side 506; ogs\u00e5 Hergenroether, Photius, Vol 3:746.<\/p>\n

DEN GRESKE KIRKE<\/b>
\n“Som alle vet, er helligholdelse av l\u00f8rdag emnet for bitter strid mellom greske og latinske.” [En henvisning til den Greske Kirkes skisma fra latinsk i 1054.]
\nNeal, A History of the Holy Eastern Church Vol. 1:731<\/p>\n

<\/h3>\n

Det tolvte \u00e5rhundre<\/span><\/h3>\n

LOMBARDI<\/b>
\n“Tegn p\u00e5 sabbatsholdere er funnet fra Gregory I’s, Gregory VII’s tid, og i det tolvte \u00e5rhundre i Lombardi.”
\nStrong’s Cyclopaedia, Vol. 1: 660.<\/p>\n

VALDENSERNE<\/b>
\n“Robinson forteller om noen av valdenserne fra Alpene, som ble kalt sabbati, sabbatati, insabbatati, men oftest inzabbatati. ‘Det sies at de fikk dette navnet fra det hebraiske ord sabbat fordi de holt l\u00f8rdag isteden for Herrens dag.”‘
\nGeneral History of the Baptist Denomination Vol.2: 413.<\/p>\n

SPANIA (Alphonse fra Aragon)<\/b>
\n“Alphonse, konge av Aragon, osv., til alle erkebiskoper, biskoper og til alle andre… Vi befaler dere at kjettere, det vil si, valdensere og insabbathi, b\u00f8r bli vist bort fra Guds \u00e5syn og fra alle katolikker, og beordret \u00e5 forlate v\u00e5rt rike.” Man.anae\u00a0 Praefatio in Lucam Tudensem: Macima Bibliotheea Veterum Patrum, Vol 35:190.<\/p>\n

UNGARN, FRANKRIKE,\u00a0 ENGLAND,\u00a0 ITALIA, TYSKLAND<\/b>
\n(Henvisning til sabbat helligholdelse i Pasagini)<\/b>
\n“Utbredelsen av kjetteri er p\u00e5 denne tiden nesten utrolig. Fra Bulgaria til Ebro, fra nord Frankrike til Tiber, overalt m\u00f8ter vi dem. Hele land er besmittet, slik som Ungarn og s\u00f8r Frankrike; de bugner over i mange andre land; i Tyskland, i Italia, i Nederland og til og med i England er de i virksomhet.”
\nDr. Hahn, Geschichte der Ketzer Vol. 1:13, 14.<\/p>\n

VALDENSERNE<\/b>
\n“Blant de skrifter som vi har fra det samme folket, er en forklaring p\u00e5 de Ti Bud datert av Boyer 1120. Helligholdelse av sabbaten ved \u00e5 avst\u00e5 fra verdslig arbeid blir p\u00e5budt.”
\nBlair, History of the Waldenses, Vol. 1: 220.<\/p>\n

WALES<\/b>
\n“Det er mange beviser p\u00e5 at sabbaten ble opprettholdt i Wales allment inntil 1115 e.Kr., da den f\u00f8rste romerske biskop tok sete i st. Davids. De gamle welske sabbat helligholdende menighetene b\u00f8yde selv ikke da, allment kue for Rom, men flyktet til sine skjulesteder.”
\nLewis, Seventh Day Baptists in Europe and America, Vol. 1:29.
\n“I tjue \u00e5r opphisset Peter de Bruys s\u00f8r Frankrike. Han la spesielt vekt p\u00e5 en dag for tilbedelse som var anerkjent p\u00e5 den tiden blant de keltiske menigheter p\u00e5 de Britiske \u00f8yer, blant paulicianere, og i den store menigheten i \u00d8sten, nemlig; den syvende dag i f\u00f8lge det Fjerde Bud.”<\/p>\n

PASSAGINI<\/b>
\nDen pavelige forfatter, Bonacursus, skrev f\u00f8lgende mot ‘Pasagini’:
\n“Det er ikke f\u00e5, men mange, som kjenner til villfarelsen fra de som kalles Pasagini…. For det f\u00f8rste l\u00e6rer de at vi burde holde sabbat. Videre, for \u00e5 gj\u00f8re villfarelsen enda verre, ford\u00f8mmer de og forkaster alle Kirkefedrene, og hele den Romerske kirke.”
\nD’Achery, Spicilegium, 1:211-214; Muratory, Antig. Med. Aevi, 5:152, Hahn, Vol. 3:209.<\/p>\n

<\/h3>\n

Det trettende \u00e5rhundre<\/span><\/h3>\n

VALDENSERNE<\/b>
\n“De sier at den velsignede pave Sylvester var den Antikrist som er nevnt i Pauli brev som fortapelsens s\u00f8nn. [De sier ogs\u00e5] at helligholdelse av sabbaten burde finne sted.”
\nEcclesiastical History of the Ancient Churches of Piedmont, 169 (av en prominent romersk katolsk forfatter som skriver om valdenserne).<\/p>\n

FRANKRIKE (albigenserne)<\/b>
\nFor \u00e5 fullstendig tilintetgj\u00f8re disse kjettene sendte pave Inocent III dominikanske inkvisitorer in i Frankrike, og ogs\u00e5 korsfarere, idet de lovte “en fullstendig ettergivelse av alle synder, til dem som sa seg villig til \u00e5 bli korsfarere \u2026 mot albigenserne.”
\nCatholic Encyclopaedia, Vol. 12, “Raymond VI”, 670.<\/p>\n

VALDENSERNE I FRANKRIKE<\/b>
\n“Inkvisitorer… [erkl\u00e6rte] at tegnet p\u00e5 en vaudois som var ansett verdig til \u00e5 d\u00f8, var at han fulgte Kristus og pr\u00f8vde \u00e5 lyde Guds bud.”
\nHistory at the Inquisition of the Middle Ages, H. C. Lea, Vol. I<\/p>\n

FRANKRIKE<\/b>
\nTusenvis av Guds folk ble torturert til d\u00f8de av Inkvisisjonen, begravet levende, brent til d\u00f8de, eller hakket i biter av korsfarere. I det de \u00f8dela byen Biterre, spurte soldatene de katolske lederne hvordan de skulle vite hvem som var kjettere; Arnold, Abbot of Cisteaux, svarte: “Drep dem alle sammen, for Herren vet hvem som er Sine.”
\nHistory of the Inquisition, 96.<\/p>\n

FRANKRIKE – kong Louis IX, 1329<\/b>
\nLouis IX kunngjorde vedtekten ‘Cupientes’ i hvilket han p\u00e5la seg selv \u00e5 rydde S\u00f8r-Frankrike for kjettere (sabbatsholderne var kalt kjettere).<\/p>\n

VALDENSERNE I FRANKRIKE<\/b>
\n“Kjetteriet til valdenserne, eller fattige mennesker i Lyon, er meget gammelt, for noen sier at det har holt p\u00e5 helt siden pave Sylvesters tid; og andre, helt siden apostlenes tid.”
\nThe Roman Inquisitor, Reimerus Sacho, (som skrev ca. 1230)<\/p>\n

FRANKRIKE – Kirkem\u00f8tet i Toulouse, 1229<\/b>
\nKirkelover mot sabbatsholdere:
\n“Kanon 3. – Lensherrene over de forskjellige distrikter skal s\u00f8rge for at villaer, hus og skoger blir grundig gjennoms\u00f8kte, og at skjulestedene til kjetterne blir \u00f8delagt.”
\n“Kanon 14. – Lekmedlemmer har ikke tillatelse til \u00e5 v\u00e6re i besittelse av b\u00f8ker fra verken det Gamle Testamentet eller det Nye Testamentet.”
\nHefele, Vol. 5: 981-982.<\/p>\n

EUROPA<\/b>
\n“Paulicianere, petrobusianere, pasagianere, valdensere, insabbatati var store sabbatsholdene enheter i Europa helt fram til 1250 e.Kr.”<\/p>\n

PASAGIANERE<\/b>
\nDr. Hahn sier at hvis pasagianeme refererte til det fjerde bud for \u00e5 underst\u00f8tte sabbaten, svarte de romerske prestene, “sabbaten symboliserte de helliges evige hvile”<\/p>\n

MONGOLIA<\/b>
\n“Mongolenes erobringer skadet ikke Menigheten i \u00d8st. Tvert imot, for mange mongolske prinser og et st\u00f8rre antall av mongolske dronninger, var medlemmer av denne menigheten.”<\/p>\n

<\/h3>\n

Fjortende \u00e5rhundre<\/span><\/h3>\n

VALDENSERNE<\/b>
\n“At vi skal tilbe kun en Gud, som er i stand til \u00e5 hjelpe oss, og ikke d\u00f8de helgener; at vi burde holde sabbatsdagen hellig.”
\nLuther’s Fore-runners, 38.
\nINSABBATI<\/b>
\n“I flere hundre \u00e5r ble evangeliske grupper, spesielt valdenserne,\u00a0 kalt\u00a0 insabbati\u00a0 p\u00e5\u00a0 grunn\u00a0 av\u00a0 sabbat helligholdelse.”
\nGui, Manuel d’Inguisiteur<\/p>\n

B\u00d8HMEN – 1310 (tidligere Tsjekkoslovakia)<\/b>
\n“I 1310, to hundre \u00e5r f\u00f8r Luthers teser, utgjorde de Bohemeske br\u00f8dre en fjerdedel av befolkningen i B\u00f8hmen, og at de var i forbindelse med valdenserne som var i mangfold i \u00d8sterrike, Lombardi, B\u00f8hmen, nord Tyskland, Thurigia, Brandenburg, og Moravia. Erasmus p\u00e5pekte hvor strengt bohemeske valdensere holdt den syvende dag sabbat.”
\n\u00c5rmitage, A History of the Baptists, 318; Cox, The Literature of the sabbath Question, Vol. 2; 201-202.<\/p>\n

NORGE<\/b>
\n“Ogs\u00e5, i den katekisme som da ble brukt under det fjortende \u00e5rhundre, l\u00f8d sabbatsbudet s\u00e5ledes: ‘Du skal ikke glemme \u00e5 holde den syvende dag.”‘
\nSitert fra Documents and Studies Concerning the History of the Lutheran Catechism in the Nordic Churches, (Christiania, 1893) 89.<\/p>\n

NORGE<\/b>
\n“Ogs\u00e5 prestene hadde ledet folket til \u00e5 holde l\u00f8rdag som s\u00f8ndag.”
\nTheological Periodicals for the Evangelical Lutheran Church in Norway, Vol. 1:154.<\/p>\n

ENGLAND, HOLLAND, B\u00d8HMEN<\/b>
\n“Vi skrev om sabbatianeme i B\u00f8hmen, Transylvania, England og Holland mellom 1250 og 1600 e.Kr.”
\nWilkonson, Truth Triumphant, 309.<\/p>\n

<\/h3>\n

Femtende \u00e5rhundre<\/span><\/h3>\n

B\u00d8HMEN<\/b>
\n“Erasmus bevitner at selv s\u00e5 sent som omkring \u00e5r 1500 holdt\u00a0 bohememe\u00a0 ikke\u00a0 bare\u00a0 den\u00a0 syvende\u00a0 dag samvittighetsfullt, men ble ogs\u00e5 kalt sabbatianere.”
\nCox, The Literature of the sabbath Question, Vol. 2: 201-202. Se ogs\u00e5 Wilkonson, Truth Triumphant, 264.<\/p>\n

NORGE (Kirkemotet i Bergen, 22 august, 1435)<\/b>
\n“Den f\u00f8rste saken ang\u00e5ende \u00e5 holde l\u00f8rdag hellig. Det hadde kommet erkebiskopen for \u00f8re at folk p\u00e5 forskjellige steder i kongeriket hadde fors\u00f8kt \u00e5 holde l\u00f8rdag hellig. Dette er strengt forbudt – s\u00e5ledes st\u00e5r det i Kirkeloven -for noen som helst \u00e5 holde eller anskaffe seg helligdager, utenom de som paven, erkebiskop, eller biskoper utpeker.”
\nThe History of the Norwegian Church under Catholicism,
\nF. Keyser, Vol. 2 (Oslo: 1858), 488.<\/p>\n

NORGE, 1435 (Katolsk Provins Konsil i Bergen)<\/b>
\n“Vi er blitt informert om at noen folk i forskjellige distrikter innen konged\u00f8mmet, har tatt imot og driver med l\u00f8rdags helligholdelse. Dette er strengt forbudt – i hellige kirkelover – en og enhver \u00e5 holde dager med unntakelse fra de den hellige pave, erkebiskop og biskoper befaler. L\u00f8rdags helligholdelse m\u00e5 heretter under ingen omstendigheter bli tillatt lenger enn det kirkeloven befaler. Derfor, r\u00e5der vi alle Guds venner utover hele Norge, som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re lydige mot den hellige kirke, \u00e5 la dette l\u00f8rdags helligholdelse ondet v\u00e6re; og deretter forbyr vi under streng kirke straff \u00e5 holde l\u00f8rdag hellig.”
\nCatholic Provinejal Council at Bergen. Dip. Norveg, Vol. 7: 397.<\/p>\n

NORGE, 1436 (Kirkedroftelser i Oslo)<\/b>
\n“Det er forbudt under den samme straff \u00e5 holde l\u00f8rdagen hellig ved \u00e5 avst\u00e5 fra arbeid.”
\nHistory of the Norwegian Church, 401.<\/p>\n

FRANKRIKE – valdenserne<\/b>
\n“Louis XII, konge av Frankrike (1498-1515), som ble informert av valdensernes fiender som bodde i en del av provinsen Provence, om at flere avskyelige forbrytelser ble lagt til deres regning, sendte lederen for etterforskning, og en viss doktor fra Sorbonne for \u00e5 unders\u00f8ke denne saken. Idet de kom tilbake rapporterte de at de hadde bes\u00f8kt alle sogn men at de ikke kunne oppdage noen antydning til disse forbrytelsene som de hadde blitt anklaget for. Tvert imot, de holt sabbatsdagen, fulgte d\u00e5ps anordningen i tr\u00e5d med den opprinnelige menighet, l\u00e6rte sine barn opp i den kristne tro, og Guds bud. Da kongen h\u00f8rte denne rapporten fra sine utsendinger, sa han ved ed at disse var bedre menn enn han selv eller hans folk.”
\nHistory of the Christian Church, Vol. 2 (London: 1818) 71, 72.<\/p>\n

INDIA<\/b>
\n“Adskilt fra den vestlige verden i tusen \u00e5r, var de naturlig nok uvitende om de mange nyheter innf\u00f8rt ved kirkem\u00f8ter og lateranske dekreter.\u00a0 ‘Vi er\u00a0 kristne,\u00a0 og\u00a0 ikke avgudsdyrkere,’ var deres tydelige svar n\u00e5r det ble forlangt dem at de skulle vise \u00e6rb\u00f8dighet for statuen av jomfru Mana.”<\/p>\n

<\/h3>\n

Sekstende \u00e5rhundre:<\/span><\/h3>\n

KIRKEM\u00d8TET I TRENT (romersk katolsk)<\/b>
\nDen attende januar 1563, bestemte konsilet i Trent at Tradisjon st\u00e5r h\u00f8yere enn Skriften, etter en kraftfull tale ved erkebiskopen av Reggio hvor han p\u00e5pekte den kjensgjerning at det at Kirken [romersk katolske] hadde forandret det fjerde bud [Kom hviledagen i hu. .1 tydelig beviste at Tradisjon sto h\u00f8yere enn Skriften.
\nKolzmann, Kanon und Tradition, 1859, side 263.<\/p>\n

JESUS SA:<\/b>
\n“Han svarte: \u00abOg dere, hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til de forskrifter dere har overtatt? … Alts\u00e5 har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt. Dere hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa: Dette folk \u00e6rer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. De dyrker meg forgjeves, for det de l\u00e6rer, er menneskebud.\u00bb” (Matt 15,3.6-9)<\/p>\n

ENGLAND<\/b>
\n“Under\u00a0 Elizabeths\u00a0 regjeringstid\u00a0 forstod\u00a0 mange samvittighetsfulle og uavhengige tenkere (som tidligere hadde hendt med noen protestanter i B\u00f8hmen) at det fjerde bud krevde at de skulle helligholde, ikke den f\u00f8rste, men spesielt den ‘syvende’ dag i uken.”
\nChambers Cyclopaedia, “Sabbath”, 1867, Vol. 8: 462.<\/p>\n

RUSSLAND (Konsil, Moskva, 1503)<\/b>
\n“De anklagede [sabbats holdere] ble sammenkalt; \u00e5pent bekjente de den nye tro, og forsvarte det samme. De mest fremtredende av dem, statsr\u00e5d Kuritzyn, Ivan Mazimov, Kassian, Archimandrite for Jury Klosteret i Novgorod,
\nble d\u00f8mt til d\u00f8den, og begravet offentlig i bur i Moskva, den 27 desember, 1503.”
\nH Sternberf, Gesehieten der Juden, (Leipzig, 1873), 1117-1122.<\/p>\n

SVERIGE<\/b>
\n“Nidkj\u00e6rhet for l\u00f8rdag helligholdelse fortsatte i lang tid:
\ntil og med sm\u00e5 ting som kunne styrke helligholdelse av l\u00f8rdag, ble straffet.”
\nBiskop Anjou, Svenska Kirkans historia etter M\u00f8tet i Upsala<\/p>\n

LIECHTENSTEIN<\/b>
\n“Sabbatarianeme l\u00e6rer at den utg\u00e5tte sabbat, dvs. l\u00f8rdag, fortsatt m\u00e5 helligholdes. De sier at s\u00f8ndag er pavens oppfinnelse.”
\nWolfgang Capito, Retutation of Sabbath, (1599).<\/p>\n

B\u00d8HMEN (de Bohemske Br\u00f8dre)<\/b>
\nDr. R. Cox sier: “Jeg finner i et sitat fra Erasmus at i den f\u00f8rste perioden av reformasjonen, da han skrev, var det Sabbatarianere i B\u00f8hmen som ikke bare holdt den syvende dag, men om hvem\u00a0 det\u00a0 ble\u00a0 sagt\u00a0 \u00e5 v\u00e6re
\nsamvittighetstulle i \u00e5 hvile p\u00e5 den.”
\nCox Litterature of the Sabbath Question, Vol 2: 201-202.<\/p>\n

HISTORIKERES\u00a0 KIRKE\u00a0 LISTE\u00a0 (sekstende \u00e5rhundre)<\/b>
\n“Sabbatarianere, kalt s\u00e5ledes p\u00e5 grunn av at de forkastet helligholdelse av Herrens dag som noe som ikke var p\u00e5budt i Skriften, de ser p\u00e5 kun sabbaten som hellig, siden Gud hvilte p\u00e5 den dagen og befalte \u00e5 holde den hellig og \u00e5 hvile p\u00e5 den.”
\nA. Ross, op. cit.<\/p>\n

TYSKLAND – dr. Eck\u00a0 (mens\u00a0 han\u00a0 motsa reformatorene)<\/b>
\n“Kirken har imidlertid, overf\u00f8rt helligholdelse fra l\u00f8rdag til s\u00f8ndag ved sitt verv som tilsier dens egen makt utenfor Skrifien.”
\nDr. Ecks Enehiridion, (1533), side 78-79.<\/p>\n

EUROPA<\/b>
\nOmkring \u00e5r 1520 fant mange av disse sabbatsholderne tilflukt p\u00e5 godset til Lord Leonhardt of Liechtenstein, “da prinsene av Liechtenstein holt seg til helligholdelse av den sanne sabbat.”
\nJ. N. Andrews, History of the Sabbath, 649.<\/p>\n

INDIA<\/b>
\n“Den ber\u00f8mte jesuitten, Franeis Xavier, oppfordret til inkvisisjonen, som ble etablert i Goa, India, i 1560 for \u00e5 holde\u00a0 i\u00a0 sjakk\u00a0 den\u00a0 ‘j\u00f8diske\u00a0 ondskap’\u00a0 (sabbat helligholdelse).”
\n<\/b><\/p>\n

NORGE -1544<\/b>
\n“Noen av dere, i strid mot advarselen, holder l\u00f8rdag. Dere burde bli alvorlig straffet. Enhver som blir funnet skyldig i \u00e5 holde l\u00f8rdag, m\u00e5 betale en bot p\u00e5 ti marks.” History of King Christian the Third, Niels Kr\u00e5g and S. Stephanius.<\/p>\n

\u00d8STERRIKE<\/b>
\n“Sabbatarianere eksisterer n\u00e5 i \u00d8sterike.” Luther, Lectures on Genesis, 1523-1527.<\/p>\n

ABYSSINIA – 1534 e.Kr. (abyssinsk legat i retten i Lisboa)<\/b>
\n“Det er derfor ikke for \u00e5 etterligne j\u00f8dene, men i lydighet mot Kristus og Hans hellige apostler at vi holder den dag. Geddes, Church History of Ethiopia, 87-88.<\/p>\n

Dr. MARTIN LUTHER<\/b>
\n“Gud velsignet sabbaten og helliget den til Seg selv. Gud \u00f8nsket at dette bud ang\u00e5ende sabbaten skulle st\u00e5 ved like. Han befalte at p\u00e5 den syvende dag skulle ordet bli forkynt.”
\nLuther, Commentary on Genesis, Vol. 1, 138-140.<\/p>\n

BAPTISTER<\/b>
\n“Noen har lidt tortur p\u00e5 grunn av at de ikke ville hvile n\u00e5r andre holdt s\u00f8ndag, for de erkl\u00e6rte den for \u00e5 v\u00e6re Antichrists helligdag og lov.”
\nSebastian Frank (1536 e.Kr.)
\n<\/b><\/p>\n

SVEITS<\/b>
\n“Helligholdelse av sabbaten er en del av moralloven. Den har blitt holdt hellig siden verdens begynnelse.” ref. Noted Swiss writer, R. Hospinian, (1592)<\/p>\n

HOLLAND OG TYSKLAND<\/b>
\nBarbara fra Thiers, som ble henrettet i 1529, erkl\u00e6rte:
\n“Gud har befalt oss \u00e5 hvile p\u00e5 den syvende dag.” En annen martyr, Christina Tolingerin, er nevnt slik:
\n“Ang\u00e5ende helligdager og s\u00f8ndager, sa hun: ‘P\u00e5 seks dager skapte Herren verden, p\u00e5 den syvende dag hvilte han. De andre helligdagene er blitt innsatt av paver, kardinaler, og erkebiskoper.”<\/p>\n

“Martyrology of the Churehes of Clirist, commonly called Baptists, during the era of the Reformation”, from the Duch of T. J. van Braght, (London: 1850) Vol. 1, side 113-114.<\/p>\n

FINLAND -6 desember 1554<\/b>
\n(Kong Gustavus Vasa I av Sveriges brev til det finske folk)
\n“For en stund siden h\u00f8rte vi at noen mennesker i Finland hadde falt i et stort feilgrep og holt den syvende dag, kalt l\u00f8rdag.”
\nStats Biblioteket i Helsingfors, Reichsregister, Vom J., 1554, Teil B. B. leaf 1120, side 175-180a.<\/p>\n

<\/h3>\n

Det syttende \u00e5rhundre:<\/span><\/h3>\n

ENGLAND -1618<\/b>
\n“Til slutt, for \u00e5 ha undervist kun fem dager i uken, og for \u00e5 hvile p\u00e5 l\u00f8rdag, ble hun brakt til det nye fengselet i Maiden Lane, et sted som da var utpekt til innesperring av en del andre personer med forskjellige meninger om den Engelske Kirke. Fru Traske var femten eller seksten \u00e5r i fangenskap for sin mening om l\u00f8rdags sabbaten.”
\nPagitts Heresiography, 196.<\/p>\n

ENGLAND -1668<\/b>
\n“Her i England er det omkring ni eller ti menigheter som holder sabbat, i tillegg til mange spredte disipler, som har blitt spesielt spart.”
\nStennet’s letters, 1668 and 1670. Cox: Literature of the Sabbath Question, Vol. 1: 268.<\/p>\n

ENGLAND<\/b>
\nHerr Thomas Bampfield, som hadde v\u00e6rt taler i et av Cromwells parlamenter, skrev ogs\u00e5 p\u00e5 vegne av syvendedags helligholdere, og ble fengslet i Ilchester fengselet for sine religi\u00f8se prinsipper.
\nCalamy, Vol. 2: 260.<\/p>\n

UNGARN OG ROMANIA<\/b>
\nMen da de forkastet s\u00f8ndagen og hvilte p\u00e5 sabbaten, beordret prins Sigmond Bathorv deres forf\u00f8lgelse. Pechi oppn\u00e5dde stilling som statsoverhode og sto som den neste i rekken til tronen av Transylvania. Han studerte sin bibel, og komponerte en rekke salmer, de fleste til \u00e6re for sabbaten. Pechi ble arrestert og d\u00f8de i 1640.<\/p>\n

SVERIGE OG FINLAND<\/b>
\n“Vi kan spore disse meninger nesten over hele datidens svenske omr\u00e5der – fra Finland og nord Sverige.”
\n“I Uppsala omr\u00e5det holdt b\u00f8ndene l\u00f8rdag i stedet for s\u00f8ndag.”
\n“Omkring \u00e5r 1625 ble denne religi\u00f8se tendensen s\u00e5 fremtredende i disse landene at ikke bare store mengder av alminnelige mennesker begynte \u00e5 holde l\u00f8rdag som hviledag, men til og med mange prester gjorde det samme.
\nHistory of the Swedish Church, Vol. 1: 256.<\/p>\n

MUSKOVITSKE RUSSISKE MIRKE<\/b>
\n“De h\u00f8ytideliggjorde l\u00f8rdag (den gamle sabbat).”
\nSamuel Purehase, His Pilgrimages, Part I, side 350.<\/p>\n

INDIA (jacobitter) – 1625<\/b>
\n“De holder l\u00f8rdag hellig. De har h\u00f8ytidelige gudstjenester p\u00e5 l\u00f8rdager.”
\nPurehase, Pilgrimages, Part II, side 1268.<\/p>\n

AMERIKA -1664<\/b>
\n“Stephen Mumford, den f\u00f8rste sabbatsholder i Amerika, kom fra London i 1664.”
\nJas. Bailey, History of the Seventh Day Baptist General Conference, side 237, 238.<\/p>\n

AMERIKA – 1617 (Syvende Dag Baptister)<\/b>
\n“…br\u00f8t fra Baptist menigheten for \u00e5 holde sabbat.” Se Bailey, op. cit. Side 9,10.<\/p>\n

ENGLAND – Charles I, 1647 (under sp\u00f8rsm\u00e5l til de parlamentariske kommisjon\u00e6rer)<\/b>
\n“For det vil ikke bli lunnet noen steder i skriften at l\u00f8rdag ikke lenger\u00a0 skal holdes, eller at den er forandret til s\u00f8ndag. Derfor m\u00e5 det v\u00e6re kirkens autoritet som har forandret det ene og innsatt det andre.”
\nCox, Sabbath Laws, 333.<\/p>\n

ENGLAND – John Milton<\/b>
\n“Det kommer sikkert til \u00e5 v\u00e6re mye tryggere \u00e5 holde den syvende dag, i samsvar med Guds tydelige bud, enn i f\u00f8lge autoriteten fra kun menneskelige gjetninger \u00e5 anerkjenne det f\u00f8rste.”
\nSabbath Literature, Vol. 2: 46-54.<\/p>\n

ENGLAND<\/b>
\n“I forbindelse med trykkingen av ‘Book of Sports’ i 1618, oppsto det en kraftig strid blant engelske teologer innen to punkter: for det f\u00f8rste, om det fjerde buds sabbat stod ved like; og, for det andre, p\u00e5 hvilket grunnlag den f\u00f8rste dag i uken var berettiget til \u00e5 bli holdt som ‘sabbat’.”
\nHaydn’s Dietionary of Dates “Sabbatarians”, 602.<\/p>\n

ETIOPIA -1604<\/b>
\nJesuitter pr\u00f8vde \u00e5 overtale den abyssinske menigheten til \u00e5 akseptere romersk katolisismen. De p\u00e5virket Kong Zadenghel til \u00e5 foresl\u00e5 \u00e5 underkaste seg under pavemakten (1604 e.Kr). “Ved \u00e5 forby alle sine undersotter, ved strenge straffer, fra \u00e5 holde l\u00f8rdag lenger.”
\nGeddes Church History of Ethiopia, side 311; ogs\u00e5 Gibbon’s Dedine and Fall, chapter 47.<\/p>\n

B\u00d8HMEN, MORAVIA, SVEITS, TYSKLAND<\/b>
\n“En av r\u00e5dsherrene og adelsherrene i retten var John Gerendi, leder for sabbatarianerne, et folk som ikke holdt s\u00f8ndag, men l\u00f8rdag.”
\nLamy, The History of Socinianism, 60.<\/p>\n

ENGLAND<\/b>
\nInskripsjonen p\u00e5 monumentet over graven til dr. Peter Chamberlam, allmennpraktiserende lege for fre konger og dronninger av England; kong James I og dronning Anne, kong Charles I og dronning Mary, kong Charles II og dronning Katherine, sier at Dr. Chamberlam var “en Kristen som holdt Guds bud og Jesu tro, som hadde blitt d\u00f8pt omkring \u00e5ret 1648, og holdt den syvende dag som sabbat i over trettito \u00e5r.”<\/p>\n

Det attende \u00e5rhundre<\/span>
\n<\/b><\/span><\/p>\n

ABYSSINIA<\/b>
\n“Jakobittene kom sammen p\u00e5 sabbatsdagen i templet, f\u00f8r den Domikalske dag, og holdt den dagen, som ogs\u00e5 abyssineme, som vi har sett fra deres trosbekjennelse ved den etiopiske kong Claudius.”
\nAbudacnus, Histona Jacobitarum, (attende \u00e5rhundre) side 118-119.<\/p>\n

ROMANIA – 1760 (ogs\u00e5 tidligere Jugoslavia og Tsjekkoslovakia)<\/b>
\n“Joseph IIs kunngj\u00f8ring om toleranse hadde ingen gyldighet for sabbatarianerne, f\u00f8lgelig hvorav noen mistet all sine eiendeler.”
\nJahrgang Vol. 2, side 254.
\nKatolske prester bisto med soldater for \u00e5 tvinge dem til \u00e5 akseptere den nominelle romerske katolisisme, og tvinge de som var igjen til \u00e5 arbeide p\u00e5 sabbaten og til \u00e5 g\u00e5 i kirken p\u00e5 s\u00f8ndagen, – disse metodene ble brukt i to hundre og femti \u00e5r for \u00e5 gj\u00f8re sabbatarianerne til s\u00f8ndagsholdere.<\/p>\n

TYSKLAND – Tennhardt fra Nuremberg<\/b>
\n“Han holdt seg strengt til l\u00e6resetningen om sabbaten, fordi dette er et av de ti bud.”
\nBengels Leben und Wirken, Burk. Side 579.
\nSelv sier han: “Det kan ikke bevises at s\u00f8ndag har tatt sabbatens plass. Herren Gud har helliget den siste dag i uken. Antikrist, p\u00e5 den annen side, har utpekt den f\u00f8rste dag i uken.”
\nKl. Auszug aus Tennhardt’s “Schriften”, (trykket 1712) side 49.<\/p>\n

B\u00d8HMEN OG MORAVIA (dagens Tsjekkiske republikk)<\/b>
\nDeres historie fra 1635 til 1867 er beskrevet av Adolf Dux som forteller:
\n“Situasjonen var fryktelig for sabbatarianeme. B\u00f8kene deres og skriftene m\u00e5tte bli overgitt til Karlsburgs kirker\u00e5d for \u00e5 bli til bytte for flammene.”
\nAus Ungam, (Leipzig: 1880), 289-291.<\/p>\n

HOLLAND OG TYSKLAND<\/b>
\nDr. Comelius uttaler ang\u00e5ende \u00f8st Friesland, at n\u00e5r Baptister ble mange, “ble ikke s\u00f8ndager og helligdager
\nholdt.” [De var sabbatsholdere.]
\nDer Anteil Ostfrieslands and, Ref. Muester 1852, side 29,34.<\/p>\n

MORAVIA – Greve Zinzendorf<\/b>
\nI 1738 skrev Zinzendorf f\u00f8lgende om sin sabbat helligholdelse:
\n“At jeg har brukt sabbaten til hvile allerede i mange \u00e5r, og v\u00e5re s\u00f8ndager til forkynnelse av evangeliet.” Budingsche Sammlung, (Leipzig: 1742) seksjon 8, side 224.<\/p>\n

AMERIKA\u00a0 –\u00a0 1741\u00a0 (Moraviske\u00a0 Br\u00f8dre\u00a0 etter Zinzendorf kom til Europa)<\/b>
\n“Som et s\u00e6regent tilfelle, fortjener det \u00e5 bli lagt merke til at han har kommet til en l\u00f8sning med Bethlehem menighet om \u00e5 holde den syvende dag som hviledag.”
\nIbid., 5, 1421, 1422.<\/p>\n

AMERIKA<\/b>
\nMen f\u00f8r Zinzendorf og moraverne i Bethlehem p\u00e5 denne m\u00e5ten begynte \u00e5 holde sabbaten og hadde fremgang, var det en liten gruppe tyske sabbatsholdere i Pennsylvania. Rupps History of Religious Denominations in the United States, 109-123.<\/p>\n

<\/h3>\n

Det nittende \u00e5rhundre<\/span><\/h3>\n

RUSSLAND<\/b>
\n“Men flertallet flyttet til Krim og Kaukasus, hvor de, inntil denne dag, forble trofaste mot sine l\u00e6resetninger til tross for forf\u00f8lgelse. Folket kalte dem subotniki, eller sabbatarianere.”<\/p>\n

KINA<\/b>
\n“P\u00e5 denne tid forb\u00f8d Hung bruken av opium, og til og med tobakk, og alle berusende drinker, og sabbaten ble holdt religi\u00f8st.”
\nThe Ti-Ping Revolution, av Lin-Lee, en offiser blant dem, Vol. 1, side 36-48, 84.
\n“Den syvende dag iakttas meget religi\u00f8st og strengt blant dem. Taiping sabbaten holdes p\u00e5 v\u00e5r l\u00f8rdag.” Ibid., 319.<\/p>\n

KINA<\/b>
\n“N\u00e5r Taiping folket ble spurt hvorfor de holdt den syvende dag sabbat, svarte de at det var, for det f\u00f8rste, fordi bibelen l\u00e6rte det, og, for det andre, fordi deres forfedre holdt den som en dag for tilbedelse.”
\nA Critical History of the Sabbath and the Sunday<\/p>\n

INDIA OG PERSIA<\/b>
\n“I tillegg opprettholdt de den h\u00f8ytidelige helligholdelse av kristen tilbedelse over hele v\u00e5rt Imperium, p\u00e5 den syvende dag.”
\nChristian Researches in Asia, 143.<\/p>\n

DANMARK<\/b>
\n“Denne opphisselsen var ikke uten dens ettervirkning. Pastor M. \u00c5. Sommer begynte \u00e5 holde den syvende dag, og skrev i sitt menighetsblad, ‘In\u00f8vet Kristendom’ No. 5, 1875, en imponerende artikkel om den sanne sabbat. I et brev til forstander John G. Matteson, sa han:<\/p>\n

Blant baptister her i Danmark er det stor opphisselse vedr\u00f8rende sabbatsbudet…. Dog er jeg sannsynligvis den eneste predikant i Danmark som st\u00e5r s\u00e5 n\u00e6r til adventistene og som i mange \u00e5r har forkynt Kristi annet komme.”<\/p>\n

“Advent Tidende”, mai 1875.<\/p>\n

SVERIGE (Baptist)<\/b>
\n“Vi vil n\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 vise at helligelsen av sabbaten har sin grunn og sin opprinnelse i en lov som Gud ved selveste skapelsen stadfestet for hele verden, og som en f\u00f8lge av dette er bindende p\u00e5 alle mennesker gjennom alle tider.”
\n“Evangelisten”, 30 mai, 1863, side 169. Stockholm, 30 mai til 15 august, 1863 (et organ for den svenske baptist menigheten).<\/p>\n

AMERIKA -1845<\/b>
\n“Slik ser vi Daniel 7,25 oppfylt, det lille horn forandre ‘tider og lover.’ Derfor ser det ut for meg som at alle som holder\u00a0 den\u00a0 f\u00f8rste\u00a0 dag\u00a0 som\u00a0 sabbat\u00a0 er\u00a0 pavens s\u00f8ndagsholdere og Guds sabbatsbrytere.”
\nT. M. Preble, Feb.13, 1845.<\/p>\n

SYVENDEDAGS ADVENTISTER<\/b>
\nI 1844 fremsto Syvendedags Adventistene i nord Amerika og hadde spredt seg i nesten hele verden ved slutten av det nittende \u00e5rhundre. Deres navn kommer fra deres l\u00e6resetning om den syvende dag sabbat og Jesu annet komme i himmelens skyer. I 1874 var deres virksomhet etablert i: Europa; 1885 i Australasia; 1887 i Afrika; 1888 i Asia og S\u00f8r Amerika. I dag er det over 18 millioner adventister i verden som mener det er rett \u00e5 holde den Bibelske sabbaten. Adventister l\u00e6rer at S\u00f8ndagen er dyrets merke omtalt i \u00c5penbaringen 13 og at Sabbaten er Guds segl, og at den siste strid vil v\u00e6re om vi f\u00f8lge Skaperen over menneskebud etter vi har f\u00e5tt erkjennelse av sannheten (Merk: De tror ikke det er en pr\u00f8ve f\u00f8r etter de er blitt skikkelig opplyst).<\/p>\n

MESSIANSKE BEVEGELSER:<\/b><\/p>\n

Blant de mange som holder sabbat i dag er ogs\u00e5 den nyere messianske bevegelse.<\/p>\n

J\u00f8der:<\/b><\/p>\n

J\u00f8der har holdt den opprinnelige Bibelske sabbat kontinuerlig fra de f\u00f8rst begynte. I dag holdes enda sabbaten fra solnedgang fredag til solnedgang l\u00f8rdag. Denne dagen er ogs\u00e5 offentlig hviledag i Staten Israel.<\/p>\n

Den katolske kirke<\/strong><\/p>\n

Den katolske kirke hevder enda at de mener S\u00f8ndagen skal holdes istedenfor den bibelske sabbaten og at de har f\u00e5tt mandat fra Gud til \u00e5 endre hviledagen.
\nMange kristne nekter \u00e5\u00a0 godta dette \u00e5 holder seg til det som ofte kalles Sola Scripture, alts\u00e5 Bibelen alene. En annen \u00e5rsak til at mange kristne i dag ikke godtar endringen av sabbaten er profetien i Daniels bok om en fremtidig hersker som vil herske over Guds folk og endre p\u00e5 Guds tider: “og han skal tale ord mot den H\u00f8ieste og undertrykke den H\u00f8iestes hellige; han skal tenke p\u00e5 \u00e5 forandre hellige tider og lov, og de skal gis i hans h\u00e5nd en tid og tider og en halv tid<\/a> [ett \u00e5r og to \u00e5r og et halvt \u00e5r.]” (Dan 7:25)
\nHer blir det alts\u00e5 nevnt at de som forandrer tider og lov ogs\u00e5 taler ord mot den h\u00f8yeste ved den handling.
\nMange protestanter som gikk ut av Den katolske kirke fortsatte \u00e5 helligholde s\u00f8ndagen som sabbat da de stiftet sine kirkesamfunn og gj\u00f8r det enda. Kun en gren av protestantismen valgte \u00e5 g\u00e5 tilbake til Guds opprinelige sabbat.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hva er Sabbaten? Sabbaten er et ord som kommer av den hebraiske ukedagen fra fredag kveld til l\u00f8rdag kveld. De Bibelske dagene begynner alltid med kvelden og ender neste kveld. Solnedgangen er da mark\u00f8ren mellom ukedagene og ikke midnatt slik vi er vant med i dag. Sabbaten var alts\u00e5 det opprinnelige navnet p\u00e5 den siste […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2263,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"video","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[496,466,30,78,134,85,465,492,494,493,495],"class_list":{"0":"post-2253","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-video","5":"has-post-thumbnail","7":"category-loven","8":"tag-bibelske-sabbat","9":"tag-de-ti-bud","10":"tag-featured","11":"tag-historie","12":"tag-kirke-historie","13":"tag-sabbat","14":"tag-sabbaten","15":"tag-sabbaten-gjennom-tidene","16":"tag-sabbaten-i-de-ti-bud","17":"tag-sabbaten-i-sprakene","18":"tag-sola-scripture","19":"post_format-post-format-video"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2253","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2253"}],"version-history":[{"count":16,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2253\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2851,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2253\/revisions\/2851"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2263"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2253"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2253"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2253"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}