{"id":2228,"date":"2017-04-01T17:12:11","date_gmt":"2017-04-01T17:12:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2228"},"modified":"2018-04-25T17:12:28","modified_gmt":"2018-04-25T17:12:28","slug":"endetidsmenigheten-etterfolger-av-menigheten-i-odemarken-del-24","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/endetidsmenigheten-etterfolger-av-menigheten-i-odemarken-del-24\/","title":{"rendered":"Endetidsmenigheten etterf\u00f8lger av menigheten i \u00f8demarken. Del.24"},"content":{"rendered":"

\u00abHvem er hun som kommer opp fra \u00f8demarken og st\u00f8tter seg p\u00e5 sin elskede\u00bb,
\nSalomos H\u00f8ysang\u00bb, 8:5.
\nDet var en stor dag da menigheten til slutt kom ut av \u00f8demarken. Hun hadde
\ngjort sin oppgave og v\u00e6rt trofast i den gjerning Gud ga henne. Hun kom ut for \u00e5
\nlegge sannheten, skatten hun hadde kjempet for, ned ved f\u00f8ttene til \u00ablevningen\u00bb
\neller \u00abresten\u00bb, som er Guds menighet for den siste tid.
\nStriden hadde vart lenge. Det hadde ikke v\u00e6rt en \u00abtretti\u00e5rskrig\u00bb eller en \u00abhundre-
\n\u00e5rskrig\u00bb, men en 1260 \u00e5rs lang kamp for sannheten mot dens fender. Krigen hadde
\nv\u00e6rt grusom for Guds menighet, og selv om den ikke hadde fred fra stridighetene,
\nhadde menigheten hele tiden fred med Gud. Torturkamrene, lenkene, kjetterb\u00e5lene
\nog det harde slitet som usle slavearbeidere, hadde blitt tvunget p\u00e5 henne. Men som
\nen seirende menighet, hva hadde disse troende vunnet for ettertiden? Bel\u00f8nningen
\nvar frihet, opplysning og rett til \u00e5 tilbe Gud i samsvar med egen samvittighet.
\nEn falsk ide formidles av mange moderne skribenter, iherdig lansert av ideologiske
\ninteressegrupper, nemlig at pavekirken er den sanne forbindelseslinjen mellom
\napostelmenigheten og dagens kristendom. Blant personer som ikke har noen<\/span><\/p>\n

kristen tilh\u00f8righet, men ogs\u00e5 blant protestanter, sirkulerer mye feilinformasjon.
\nSom en moderne, men kunnskapsl\u00f8s forfatter v\u00e5ger \u00e5 skrive: \u00abProtestantismen
\nm\u00e5 aldri glemme at dens tro ble overlevert gjennom katolisismen. Den romersk
\nkatolske kirke utgj\u00f8r den eneste forbindelsen gjennom mange hundre \u00e5r mellom
\nden moderne verden og de f\u00f8rste kristne. (l)
\nDenne boka har fors\u00f8kt \u00e5 vise at det var menigheten i \u00f8demarken, i l\u00f8pet av
\nBibelens profeterte 1260 \u00e5rs tidsperiode, som utgjorde den eneste riktige kristne
\nforbindelsen mellom apostelmenigheten og v\u00e5r tid. Det er disse troende vi m\u00e5 takke
\nfor at Bibelens rene l\u00e6re ble bevart og videref\u00f8rt gjennom den m\u00f8rke middelalder.
\nVi burde ikke gi kredit til pavemakten, som har plassert sine tradisjoner over
\nBibelen, men til de trofaste menighetene som gjennom mange \u00e5r med m\u00f8rke,
\nholdt fast p\u00e5 apostlenes forkynnelse og tok vare p\u00e5 deres uforfalskede oversettelse
\nav Guds Ord. Denne boka pr\u00f8ver \u00e5 gi anerkjennelse til de glemte fortidens helter
\nav den ekte kristne menigheten.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Tiden i \u00f8demarken avsluttes.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>I Hab. 2:3 leser vi: \u00abFor enn\u00e5 m\u00e5 synet vente p\u00e5 sin tid\u00bb. Gud arbeider etter sin
\ntimeplan. Han har gitt hver tidsperiode sin spesielle funksjon. Himmelens stjerner
\ner gitt oppgaven \u00e5 markere tidspunktene for profetiene. Han som styrer himlene,
\nvokter ogs\u00e5 de hemmelige \u00e5penbaringene. Opprinnelsen, veksten og utbredelsen
\nav den sanne menigheten i England og resten av Europa, men ogs\u00e5 i Afrika og
\nAsia, f\u00f8lger Guds plan.
\nDa 1260-\u00e5rs profetien utl\u00f8p, la Guds menighet fra seg sitt liv i \u00f8demarken, og
\nkunne igjen undervise (profetere) \u00abmange folk og nasjoner og tungem\u00e5l og konger\u00bb,
\n\u00c5p. 10:11. Det var umulig \u00e5 holde tilbake eller miste Guds \u00abtidsperiode\u00bb. Da den
\nenest\u00e5ende kjeden av profetier ble gitt profeten Daniel, markerte engelen Gabriel
\np\u00e5 en spesifkk m\u00e5te, nettopp avslutningen p\u00e5 den 1260 \u00e5r lange tidsperioden.
\nTiden var kommet da Herren ville gi lys over de guddommelige forutsigelsene.\u00a0 \u00abMen du Daniel\u00bb sa han: \u00abGjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal bli stor\u00bb, Dan. 12:4. Hva var
\nbetydningen av uttrykket \u00abendens tid\u00bb? Avslutningen p\u00e5 de 1260 \u00e5rene, var ikke
\navslutningen p\u00e5 all tid. Det er tydelig at dette uttrykket var ment \u00e5 beskrive den
\nrelativt korte tiden mellom avslutningen p\u00e5 den 1260-\u00e5rs lange perioden, og
\nverdens ende. I l\u00f8pet av \u00abendens tid\u00bb ville Guds menighet \u00e5penbare for verden
\ndet som Gud hadde vist sine profeter. Dette alene demonstrerer at menigheten
\nhadde avsluttet sin tid i \u00f8demarken.
\nI synene Gud ga profeten Daniel, ble han vist en l\u00f8ve, en bj\u00f8rn, en leopard og et
\nmonsterdyr med ti horn. Disse ble etterfulgt av et lite horn som ble sagt \u00e5 kjempe
\nmot Guds folk og at makten ogs\u00e5 ville fortsette med det i 1260 \u00e5r. Ogs\u00e5 andre
\nkjeder med syner ble vist profeten. Alle disse synene, sa engelen til profeten Daniel,
\nrepresenterer en etterf\u00f8lgende rekke av kongeriker og overveldende hendelser som
\nville p\u00e5virke menighetens historie.
\n\u00abEndens tid\u00bb signaliserte derfor tiden da ingen \ufb02ere tidsprofetier ville begynne
\nog tiden da endetidens profetier ville bli forst\u00e5tt. Men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re tiden
\nda menigheten ikke lenger skulle forkynne med symboler og lignelser, men med
\net klart budskap og med advarsler om profetienes oppfyllelse.
\nB\u00e5de Jesus, profeten Daniel og apostelen Johannes, la stor vekt p\u00e5 alle trengslene
\nsom var knyttet til tidsperioden p\u00e5 1260 \u00e5r. Jesus sa: \u00abFor da skal det bli en trengsel
\ns\u00e5 stor som det ikke har v\u00e6rt fra verdens begynnelse til n\u00e5, og heller ikke mer skal
\nbli. Og dersom disse dager ikke ble forkortet, ville intet kj\u00f8d bli frelst! Men for
\nde utvalgtes skyld skal disse dager bli forkortet\u00bb, Matt. 24:21.22.
\nVi kan merke oss at Jesus to ganger nevner \u00abdisse dager\u00bb. Det faktum at makten
\nsymbolisert med \u00abhornet\u00bb i Daniel 7:25, ville bli tvunget til \u00e5 avslutte sin forf\u00f8lgelse
\nav Guds folk n\u00e5r de 1260 \u00e5rene kom til ende, viser et opph\u00f8r fra trengsler for
\nden forfulgte menigheten. Kristus forutsa at forf\u00f8lgelsene ville avta. Derfor kan
\n<\/span> vi lese i Johannes \u00c5penbaring, at denne trengselen ville ta slutt n\u00e5r et d\u00f8delig s\u00e5r
\nrammet undertrykkeren, \u00c5p. 13:3. F\u00f8r vi pr\u00f8ver \u00e5 fnne ut hva som menes med
\nuttrykket \u00abdisse dager\u00bb i bibelteksten, m\u00e5 vi forholde oss til hvor lang tidsperioden
\ner. Johannes skriver at forg\u00e5rden i templet \u00abskal tr\u00e5kke ned den hellige stad i f\u00f8rtito
\nm\u00e5neder\u00bb. Videre st\u00e5r det: \u00abOg jeg vil gi mine to vitner \u00e5 profetere i ett tusen to
\nhundre og seksti dager\u00bb, \u00c5p. 11:2.3.
\nVed \u00e5 kalkulere, som Bibelen l\u00e6rer, at en m\u00e5ned er 30 dager, blir 42 ganger 30
\nn\u00f8yaktig 1260. Hva betyr Kristi p\u00e5stand om \u00aben stor trengsel\u00bb i kapittel 24 i
\nMatteus evangelium? Det har gjennom historien v\u00e6rt tre store trengsler for den
\nkristne menigheten. Den f\u00f8rste varte til Jerusalems \u00f8deleggelse i \u00e5r 70, og beskriver
\ntidsperioden da j\u00f8dene forfulgte de troende som var Jesu etterf\u00f8lgere. Den andre
\ntrengselen varte til \u00e5r 325. I l\u00f8pet av denne tiden forfulgte de hedenske romerske
\nkeiserne Guds barn. Den tredje trengselen var under forf\u00f8lgelsen i de 1260-
\n\u00e5rene, (en tidsperiode som er nevnt syv ganger i Bibelen), da den politisk\/religi\u00f8se
\npavemakten forfulgte \u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb.
\nEn grundig vurdering av de ulike sidene av Kristi profeti i Matt. kapittel 24, viser
\nat uttrykkene \u00abdisse dager\u00bb og \u00abstor trengsel\u00bb, refererer til den omtalte 1260-\u00e5rs
\nperioden. I Dan. 11:31- 35, n\u00e5r profeten henviser til den samme \u00abstore trengsel\u00bb, gir
\nhan perioden en begynnelse fra tidspunktet da \u00abden \u00f8deleggende styggedommen
\nsettes opp\u00bb (blir etablert), eller da paved\u00f8mmet ble gitt selvstendig politisk og
\nreligi\u00f8s dominans, vers 31, og avsluttes ved \u00abendens tid\u00bb vers 35.
\nDa profeten tidligere (Dan. 7:25), beskrev den samme undertrykkelsen av Guds
\nfolk, begynte den samme tidsperioden n\u00e5r det tredje av de tre hornene ble fernet.
\n\u00c5ret 538 var tidspunktet for denne hendelsen. (2) Under den m\u00f8rke middelalder,
\nble ikke Guds rene og sanne menighet favorisert av prinser og konger, men ble i
\nstedet hele tiden forfulgt av pavekirkens ulver i f\u00e5rekl\u00e6r. Under disse 1260 \u00e5rene
\ni \u00f8demarken, gikk ikke den sanne menigheten i kompaniskap med styresmaktene
\nfor \u00e5 etablere en statskirke. Menigheten var heller ikke kledd i de fne kl\u00e6rne<\/span>
\ntil det det styrende politiske hierarkiet. Hvis denne menigheten hadde tilpasset
\nseg en politisk kirke, som var gjennomsyret av hedenske tradisjoner, kunne ikke
\nFrelseren latt henne oppleve en trengsel s\u00e5 stor at hun ikke ville ha overlevd om
\ndenne tiden ikke ble forkortet. De ubeskrivelige lidelsene i l\u00f8pet av \u00e5rene som
\nden \u00abstore trengsel\u00bb varte, ble stadig verre etter som pavekirken fkk mer makt
\nover rikene nevnt i profetien.
\nDa tiden var kommet for det ber\u00f8mte \u00ablaterankonsilet\u00bb, arrangert i Roma i 1215,
\nble \ufb02 ere nasjoner tvunget inn i forf\u00f8lgernes maktsystem. Under tiden til Claudius
\nfra Turin (\u00e5r 800) og hans ledelse av Guds folk i \u00f8demarken, var denne menigheten
\nsterk. I det vi kommer til det tiende og ellevte \u00e5rhundre, kan vi se at protesten
\nmot undertrykkelsen ble stadig mer tydelig blant de sanne kristne i Europa. De
\nble alle feilaktig anklaget for \u00abmanicheisme\u00bb. (Oversetternes anmerkning: En\"\"<\/a>
\nform for dualistisk gnostisisme som mente at sjelen var en guddommelig gnist
\nog bodde i en kropp som den m\u00e5tte frigj\u00f8res fra.)
\nDet var Albigensernes solide arbeid og pavekirkens behandling av dem, som slo
\nalarm om katolisismens overgrep, og som ledet til \u00abLaterankonsilet\u00bb i 1215. Dette samme \u00e5ret vil
\nogs\u00e5 bli husket som \u00e5ret da Magda Charta, det f\u00f8rste trinn for etableringen av en konstitusjonell
\nregjering ble vedtatt av Englands baroner. De demokratiske frihetsprinsippene som en \u00f8kende
\nbibelforkynnelse gjorde synlig, hadde begynt \u00e5 p\u00e5virke politisk tenkning.
\nFra 1215 ser vi ogs\u00e5 en voksende forf\u00f8lgelse fra den katolske kirke, noe som ga menigheten
\ni \u00f8demarken en stor utbredelse i mange land. Igjen kan vi se at martyrenes blod for\u00e5rsaket en
\nvekst for Guds folk. To eksempler p\u00e5 nettopp dette kan nevnes. Valdenserne og<\/span>
\nmenigheter som trodde som dem, selv om de ble gitt andre navn, var spredt i hele
\nEuropa. Bevis for dette, av Mosheim, har allerede blitt sitert. F\u00f8r Martin Luthers
\ntid, var det skjult i omtrent alle land p\u00e5 kontinentet, mange som bevarte prinsippene som var forkynt av valdenserne, Wycli\ufb00e og Hus. Vi har ogs\u00e5 i tidligere kapitler sett spredningen av den
\nsanne menigheten i Syria, Persia, India, sentral Asia, Kina og Japan.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Viktige \u00e5rstall i kirkehistorien.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Hjemmet til John Hus<\/figcaption><\/figure>\n


\n<\/span>Bibelen gir \ufb02ere serier med profetier som er parallelle med profetien om de 1260 \u00e5rene. Fire \u00e5rstall st\u00e5r ut som
\nspesielle mot slutten av denne tidspe<\/span>rioden. P\u00e5 en m\u00e5te for\u00e5rsaket disse hendelsene at menigheten i \u00f8demarken ble
\nmer synlig. Disse \u00e5rstallene er 1453, da Konstantinopel ble erobret av Tyrkerne.
\n1483 da reformatoren Martin Luther ble f\u00f8dt. 1492 da Columbus oppdaget
\nAmerika og 1491 da Ignatius Loyola ble f\u00f8dt. Den nye \u00e6ra som ble innledet av
\nhver av disse hendelsene, kaster et lys p\u00e5 prosessen som for\u00e5rsaket at menigheten
\ni \u00f8demarken til slutt kom ut fra sitt skjulested.
\nF\u00f8rti \u00e5r f\u00f8r Columbus oppdaget den nye verden, var det som om Europa f\u00f8rst
\noppdaget den gamle verden. Skattene som ble \u00e5penbarte ved oppdagelsen av
\nAmerika, m\u00f8ter sin parallell i den litter\u00e6re rikdommen som \u00e5pnet seg for Europa,
\nda Konstantinopel falt, byen som var hovedstaden til det \u00d8st-Romerske riket.
\nAlle de greske manuskriptene, som inneholdt kunnskapen fra oldtiden, hadde
\nv\u00e6rt oppbevart i Konstantinopel. Da denne byen ble tatt av muslimene, ble ogs\u00e5
\nrikets mange biblioteker, med tusener av manuskripter, gjort tilgjengelig. Det var
\nsom om nasjonene som l\u00e5 vest for Konstantinopel, med ett v\u00e5knet etter en \ufb02ere
\nhundre \u00e5r lang s\u00f8vn. I l\u00f8pet av nesten ett tusen \u00e5r, hadde pavekirken i
\nRom s\u00f8kt \u00e5 tilintetgj\u00f8re det greske spr\u00e5k og dets litteratur, og resultatet
\nvar at denne kunnskapen omtrent d\u00f8de ut i VestEuropa. Derfor ble Italia,
\nFrankrike, Tyskland og England, n\u00e6rmest lammet av forundring over all den
\nkunnskap innen historie, vitenskap, litteratur og flosof som ble tilgjengelig fra Konstantinopels skattkamre.
\n(3) De l\u00e6rde i Europa var like ivrige i sin manuskriptjakt i Konstantinopel som
\nColumbus var p\u00e5 sin jakt etter kontinenter. Den st\u00f8rste skatten til verden og kristenheten p\u00e5 grunn av Konstantinopels fall,
\nvar oppdagelsen av en rekke manuskripter av det greske ny-testamentet. Absolutt
\nde feste av dem var \u00abTe Received Tekst\u00bb (den mottatte tekst). Den vestlige verden<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Biblioteket i Konstantinopel<\/figcaption><\/figure>\n

hadde til da bare hatt tilgjengelig Vulgata, Roms latinske Bibel, og av den grunn
\nmanglet den korrekte \u00e5penbaringen Jesus ga apostlene. P\u00e5 dette tidspunkt sto det
\nfram en eminent skriftl\u00e6rd, Erasmus fra Holland, en mann hvis skriftkunnskap
\nl\u00e5 betydelig over de beste teologene. Han benyttet sin h\u00f8ye kompetanse og sitt
\nintellekt til \u00e5 gjengi fortidens litteratur p\u00e5 rett m\u00e5te, ogs\u00e5 klassisk litteratur. Han
\nvar stadig p\u00e5 s\u00f8k og ransaket alle tenkelige biblioteker i mange land for \u00e5 fnne
\ngamle manuskripter. Han s\u00e5 snart at det var n\u00f8dvendig \u00e5 dele bibelmanuskriptene
\ninn i to klasser. De som fulgte \u00abTe Received Tekst\u00bb, og manuskriptene som fulgte
\n\u00abVaticanus\u00bb, pavekirkens store stolthet.
\nErasmus redegjorde for alle de solide grunnene til at han avviste Vaticanus
\nmanuskriptene og aksepterte Lucians oversettelse. (4) (Oversetternes anmerkning:
\nLucian er kjent for sin kritiske revisjon av Septuaginta og den dav\u00e6rende greske
\nteksten. Han forholdt seg til den hebraiske utgaven og vektla n\u00f8yaktighet og
\nteologisk oppriktighet. Han unngikk derfor de allegoriske tolkningene og
\ntradisjonene fra Aleksandria, som innlemmet mye hedensk flosof .)
\nDa han o\ufb00 entliggjorde sitt greske ny-testamente, var det en ny dag for kristenheten.
\nDette ble Bibelen for alle de protestantiske kirkene p\u00e5 den tiden. Dette ble ogs\u00e5
\nteksten for Martin Luthers Bibel p\u00e5 tysk og reformatoren Tyndales oversettelse p\u00e5
\nEngelsk. Tyndale var en meget l\u00e6rd mann, han behersket syv spr\u00e5k, og framviste
\ni sitt arbeid den samme teologiske oppriktigheten som Lucian.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Luther og reformasjonen.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Den neste viktige datoen \u00e5 merke seg, er Luthers f\u00f8dsel i 1483. P\u00e5 mange m\u00e5ter
\ner jo navnet Luther n\u00e6rmest blitt et synonym for reformasjonen. Som munk i
\nsin lille klostercelle, ble hans \u00e5ndelige oppgj\u00f8r med Gud s\u00e5 kraftfull at b\u00f8lgene av
\nhans kamp for evangelisk frihet rullet over Europa. Reformasjonen ble en stemme
\nsom ga kristne h\u00e5p om et nytt liv, hvor synden kunne legges bort og de kunne
\nmotta et rent hjerte og rene motiver.
\nTil \u00e5 begynne med, og faktisk ganske lenge, hadde ikke Luther noe \u00f8nske om
\n\u00e5 lage et brudd med romerkirken. Likevel m\u00e5tte evangeliets kraft og Bibelens
\nsannheter reise seg over pavekirken, men kirken nektet \u00e5 gi opp sitt krav om
\nat kirken sto over Guds Ord. Folk \ufb02est var blitt trette av svermer med munker
\nog nonner som gikk i sine prosesjoner, knelte foran statuer av d\u00f8de mennesker,
\nrosenkranser, bildetilbedelse, amuletter og relikvier. De begynte \u00e5 se at alt dette
\nikke var noe annet enn det falske fariseersystemet Jesus kom for \u00e5 ferne. De
\nlengtet etter en fungerende kristendom som forandret menneskets karakter til \u00e5
\neie de holdningene som Jesus demonstrerte.
\nSelve bruddet kan sies \u00e5 komme i 1517, da Luther naglet sine protester p\u00e5
\nkirked\u00f8ren i Wittenberg. Tilsynelatende var de \ufb02este borgere i Europeiske land
\nogs\u00e5 medlemmer av kirken i Rom, men det er tydelig at en oppv\u00e5kning hadde<\/span>
\nLucian er kjent for sin kritiske revisjon av Septuaginta og den dav\u00e6rende greske
\nteksten. Han forholdt seg til den hebraiske utgaven og vektla n\u00f8yaktighet og
\nteologisk oppriktighet. Han unngikk derfor de allegoriske tolkningene og
\ntradisjonene fra Aleksandria, som innlemmet mye hedensk flosof .)
\nDa han o\ufb00 entliggjorde sitt greske ny-testamente, var det en ny dag for kristenheten.
\nDette ble Bibelen for alle de protestantiske kirkene p\u00e5 den tiden. Dette ble ogs\u00e5
\nteksten for Martin Luthers Bibel p\u00e5 tysk og reformatoren Tyndales oversettelse p\u00e5
\nEngelsk. Tyndale var en meget l\u00e6rd mann, han behersket syv spr\u00e5k, og framviste
\ni sitt arbeid den samme teologiske oppriktigheten som Lucian.
\n<\/span>Luther og reformasjonen.
\n<\/span>Den neste viktige datoen \u00e5 merke seg, er Luthers f\u00f8dsel i 1483. P\u00e5 mange m\u00e5ter
\ner jo navnet Luther n\u00e6rmest blitt et synonym for reformasjonen. Som munk i
\nsin lille klostercelle, ble hans \u00e5ndelige oppgj\u00f8r med Gud s\u00e5 kraftfull at b\u00f8lgene av
\nhans kamp for evangelisk frihet rullet over Europa. Reformasjonen ble en stemme
\nsom ga kristne h\u00e5p om et nytt liv, hvor synden kunne legges bort og de kunne
\nmotta et rent hjerte og rene motiver.
\nTil \u00e5 begynne med, og faktisk ganske lenge, hadde ikke Luther noe \u00f8nske om
\n\u00e5 lage et brudd med romerkirken. Likevel m\u00e5tte evangeliets kraft og Bibelens
\nsannheter reise seg over pavekirken, men kirken nektet \u00e5 gi opp sitt krav om
\nat kirken sto over Guds Ord. Folk \ufb02est var blitt trette av svermer med munker
\nog nonner som gikk i sine prosesjoner, knelte foran statuer av d\u00f8de mennesker,
\nrosenkranser, bildetilbedelse, amuletter og relikvier. De begynte \u00e5 se at alt dette
\nikke var noe annet enn det falske fariseersystemet Jesus kom for \u00e5 ferne. De
\nlengtet etter en fungerende kristendom som forandret menneskets karakter til \u00e5
\neie de holdningene som Jesus demonstrerte.
\nSelve bruddet kan sies \u00e5 komme i 1517, da Luther naglet sine protester p\u00e5
\nkirked\u00f8ren i Wittenberg. Tilsynelatende var de \ufb02este borgere i Europeiske land
\nogs\u00e5 medlemmer av kirken i Rom, men det er tydelig at en oppv\u00e5kning hadde<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Reformasjonen var en mektig bevegelse, p\u00e5 \ufb02 ere m\u00e5ter lik Israels l\u00f8srivelse fra
\nfangenskapet i Egypt. Den avviste pavens \u00e5ndelige overh\u00f8yhet og rev faktisk
\nNord-Europa vekk fra pavemakten. F\u00f8rst var det ikke noe skille mellom kirke
\nog stat, men kirken benyttet ikke lenger staten til \u00e5 forf\u00f8lge eller stra\ufb00e det som
\nble def nert \u00e5 v\u00e6re \u00e5ndelig frafall, slik romerkirken hadde gjort gjennom hele
\nden m\u00f8rke middelalder. Reformasjonen var en kamp for \u00e5 fnne \u00e5ndelig lys. Den
\ntok avstand fra det dype skillet mellom presteskapet og folket. Den aksepterte
\nat Bibelen var den absolutt eneste autoritet for tro og l\u00e6re, og den avviste ideen
\nom skj\u00e6rsilden, tilbedelse av helgener og bilder. Reformasjonen hadde ogs\u00e5 et
\nkraftig oppgj\u00f8r med munke- og nonneordenen. Videre forkastet reformasjonen
\nden u-bibelske ideen om ugifte prester.\u00a0 Ingen som kjenner innholdet i Bibelen og har respekt for den, burde tvile p\u00e5 at
\nreformasjonen var ledet av Gud. Likeledes m\u00e5 alle som har denne kunnskapen
\ni Skriften, ogs\u00e5 erkjenne at reformasjonen ikke gikk hele veien og gjenvant alle
\nGuds Ords rene sannheter. Reformasjonen stilte seg ikke p\u00e5 samme fundament
\nsom \u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb, som kjempet mot pavekirkens hedenskap. Likevel
\ntok den mange riktige trinn tilbake til den enkle og sanne kristendommen, og
\nformidlet denne prioriteringen til dem som etter hvert forlot Europa for Amerika.
\nWilliam Muir skriver: \u00abDet er feil \u00e5 tenke at reformasjonen, selv om den oppn\u00e5dde
\nmye og var fruktbar, var kristenhetens gylne tidsalder, som om alt var fullkomment.
\nDet beste tilh\u00f8rte enn\u00e5 framtiden, men alle trinn i riktig retning var en del av
\ndenne prosessen. (6) Reformatorene valgte dessverre en gal holdning til Guds ti
\nbud. De respekterte p\u00e5 en m\u00e5te budene som nyttig undervisning, men de forsto
\nikke budenes bindende betydning for Guds folk. Omtrent alle reformatorene
\nkommuniserte en slik innstilling, men vi kan la den kjent engelske reformatoren
\nTyndale uttrykke standpunktet de \ufb02este tok: \u00abVedr\u00f8rende sabbaten, det ferde bud,
\ner vi alle dens herre. Noen vil kanskje velge \u00e5 endre den til mandag eller en annen
\ndag, som de fnner hensiktsmessig, eller kanskje gj\u00f8re hver tiende dag hellig, hvis
\nde ser at det er praktisk\u00bb. (7)
\nFra litteraturen til de ledende evangeliske reformatorene, kan vi se at de mottok
\nfra pavekirken tanken at tidlig i kirkens historie, hadde ikke s\u00f8ndag spilt noen stor
\nbetydning. Den katolske kirke betraktet lenge denne dagen som en fest-dag, p\u00e5
\nsamme m\u00e5te som julen eller andre festdager. Pavekirken anerkjente ikke Bibelen
\nl\u00e6re om at alle troende har en plikt til \u00e5 overholde Guds sabbat i de ti bud. Derfor
\nser vi at der sabbaten ble helligholdt i l\u00f8pet av de 1260 \u00e5rene, var det alltid av
\n\u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Tilbedelsesdagens bakgrunn.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det var et avgj\u00f8rende \u00f8yeblikk i den lange striden mellom Bibelen og tradisjonen,
\nda den romerske keiseren i 489, i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hamre gjennom religi\u00f8se doktriner
\n<\/span> ved hjelp av statsmakten, stengte det teologiske l\u00e6restedet som den assyriske kirken hadde i Edessa.
\nDenne handlingen for\u00e5rsaket en barriere mellom det evangeliske \u00d8st og det pavelige Vest. \u00d8stkirken
\nforlot straks Edessa, som s\u00e5 vidt l\u00e5 innenfor romersk omr\u00e5de, og flyttet i stedet sitt College til\"\"<\/a>
\nNisibis, noen hundre kilometer innenfor det persiske riket.
\nP\u00e5 dette stedet, n\u00e6r Tigris elven, ble et stort universitet bygget, en institusjon som
\nfor tusen \u00e5r skulle bekrefte og styrke den persiske kristendommens harmoni med
\nviktige sider av den j\u00f8diske tro. I tillegg var dette l\u00e6restedet en kilde for \u00e5 spre
\ngresk og romersk sivilisasjon til nasjonene i Orienten.
\nNi \u00e5r senere, i 498, ble det arrangert et konsil hvor den assyriske kirken br\u00f8t alle
\nforbindelser med Romerrikets hedenske kirkesystem. Mange skribenter har p\u00e5pekt
\nden semittiske natur og ideologi som dominerte i landene hvor dette teologiske
\nuniversitetet var lokalisert. Dette stadfestet en gang for alle, at l\u00e6ren som ble
\nvideref\u00f8rt fra den semittiske Abraham og hans etterkommere, ikke religionen fra
\nvest med sin hedenske flosof, skulle p\u00e5virke menighetene i Asia. Derfor kunne de
\nkristne som var utdannet i Nisibis, st\u00e5 som Guds profeter for herskere i Kina og
\nJapan og forkynne den evige betydningen og gyldigheten av det ferde buds sabbat.
\nDet er godt dokumentert av de tidlige kirkehistorikerne Socrates og Sozomen,
\nog av mange andre skribenter, at p\u00e5 denne tiden var helligholdelse av sabbaten,
\nen naturlig del av omtrent alle menigheter i verden, med unntak av Rom og
\nAlexandria. N\u00e5r s\u00f8ndag ble markert, i tillegg til sabbaten, var denne skikken alltid
\nknyttet til minnet om Jesu oppstandelse. Verken reformatorene eller pavekirken<\/span>
\nanerkjente s\u00f8ndag som en fortsettelse av eller et substitutt for Bibelens sabbat.
\nS\u00f8ndag ble ikke ansett \u00e5 ha blitt innstiftet av Gud, men framsto bare som en
\ntradisjon vedtatt av kirkemakten.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00d8stkirkens sivilisasjon.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det har allerede v\u00e6rt nevnt at i det niende \u00e5rhundre, hadde \u00d8stmenighetenes
\nsolide utdanningssystem allerede p\u00e5virket det arabiske riket. Dette ledet til at denne
\nmenighetens ideologi in\ufb02 uerte litteraturen i Kina og Japan og \u00e5pnet veien for
\nuniversiteter i Europa. Da pavens krigsmaskin lyktes med en midlertidig erobring
\nav Konstantinopel i 1204, var det mange historikere som omtalte kontrasten mellom den h\u00f8ye kultur og sivilisasjon som preget landene hvor \u00d8st-kristendommen
\nhadde sl\u00e5tt r\u00f8tter, i forhold til den barbariske tilstanden som var \u00e5 se i de katolske
\nlandene i Europa.
\nArthus P. Stanlet skriver: \u00abDet er ingen tvil om at sivilisasjonen som utviklet seg i
\n\u00d8stkirken, var langt mer avansert enn den i Vesten. Ingen kan lese om korsfarernes
\nerobring av Konstantinopel i det trettende \u00e5rhundre, uten \u00e5 legge merke til at
\ndenne hendelsen viser hvordan en horde av barbariske villmenn nedkjempet en
\nvelfungerende og sivilisert by.\u00bb
\nDa greske l\u00e6rde ankom Europa, i det femtende \u00e5rhundre, var det signalet for et
\nav de mest progressive trinn i den vestlige verdens teologi. (8) Adeney bekrefter
\ndenne samme kontrasten n\u00e5r han skriver om omdannelsen av den russiske kirken
\nsom fant sted i det ellevte \u00e5rhundre, under p\u00e5virkning av kristendommen fra \u00d8st.
\nHandel, utvikling, kunst og kultur kom som en f\u00f8lge av denne utviklingen. En
\nkristen sivilisasjon begynte ogs\u00e5 \u00e5 spre seg gjennom Russland. Konsekvensen var
\nat dette landet, som mange p\u00e5 den tiden def nerte som et tilbakest\u00e5ende land,
\nutviklet seg til \u00e5 bli mer avansert enn b\u00e5de Tyskland og Frankrike. Russland inntok
\nen lederrolle under den tidlige fasen av middelalderen.<\/span>
\nByzantins kultur var n\u00e5 p\u00e5 sitt h\u00f8yeste og langt mer overlegen enn den grove
\ntilstanden som preget de vestlige nasjonene. (9) Midt i dette samme \u00e5rhundre, det
\ntrettende, var det at mongolene invaderte det meste av Asia. De tok ogs\u00e5 Bohemia
\nog \u00d8sterriket\/Ungarn, men ble stoppet ved \u00f8stgrensen til Russland.
\nB\u00e5de Frankrike, Tyskland og England ble reddet, da barnebarnet til den f\u00f8rste
\nmongolske erobreren, nektet \u00e5 g\u00e5 lenger vest med sine krigere. Selv om det var
\n\u00f8deleggelse i kj\u00f8lvannet av de mongolske krigerne, er det ogs\u00e5 sant at deres seier
\n\u00e5pnet Europas d\u00f8rer til den avanserte Asiatiske kulturen og den omfattende
\naktiviteten til \u00d8stkirken. Som en del av kunnskapen dette brakte med seg, er ogs\u00e5
\ndokumentasjonen p\u00e5 at det ferde buds sjuende-dags sabbat hadde sin sentrale
\nplass i \u00d8stkirken.
\nDe store utforskende ekspedisjonene som sendte Columbus vestover og Vasco da
\nGama \u00f8stover, tidlig p\u00e5 sekstenhundretallet, \u00e5penbarer mer enn de kommersielle
\nmotivene for disse reisene. I det han omtaler de godt utviklede sivilisasjonene i
\nOrienten, i forbindelse med ekspedisjonene til Marco Polo, mot slutten av det
\ntrettende \u00e5rhundre, skriver Edward M. Hulme: \u00abVerdien av den geografske
\nkunnskapen som ble tilgjengelig fra Polos reiser, overg\u00e5r all informasjon som
\nkom fra andre ekspedisjoner. Han ga oss de f\u00f8rste solide fakta om rikdommene i
\nIndo-Kina, hos indianerne i archipelago (en \u00f8ygruppe) og i selve Kina. Gjennom
\nMarco Polo fkk vi ogs\u00e5 den f\u00f8rste informasjonen om Japan\u00bb.
\nS\u00e5 manende var hans beretninger og s\u00e5 attraktive hans historier, at de fasinerte<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Franciscus Xavier<\/figcaption><\/figure>\n

tusenvis av lesere de neste generasjonene. Selv Columbus fant Polos reiseskildringer
\ngripende og spennende. Hans beskrivelser ga mange et \u00f8nske om \u00e5 f\u00f8lge i hans
\nfotspor. (l0) De religi\u00f8se motivene for disse ekspedisjonene var likevel de dypeste.
\nDisse begrunnelsene \u00e5penbarer hvordan jesuittene invaderte og grusomt behandlet
\nAbyssinia i Afrika, (Oversetternes kommentar: En nasjon i den nordlige delen
\nav n\u00e5v\u00e6rende Etiopia og Eritrea), forfulgte \u00d8stmenigheten i India og la planer
\nfor \u00e5 dominere b\u00e5de Kina og Japan.
\nDa den ber\u00f8mte jesuitten Francis Xavier, n\u00e5r han skrev om den katolske kirkens problemer i
\nOrienten, anmodet han i 1545, at den onde og blodige inkvisisjonen skulle bli etablert i Goa i India i
\n1560. Adeney indikerer hvorfor denne grusomme institusjonen ble vurdert n\u00f8dvendig. I et brev
\nsom var skrevet mot slutten av \u00e5ret 1545, ber jesuitten Xavier, kongen i Portugal om \u00e5 sette
\nopp inkvisisjonen for \u00ab\u00e5 kunne kontrollere den j\u00f8diske ondskap\u00bb
\nsom spredte seg gjennom hans \u00f8stlige omr\u00e5der. (11) Den \u00abj\u00f8diske ondskap\u00bb som jesuittene \u00f8nsket \u00e5 nedkjempe i
\n\u00d8stkirken, bet\u00f8d blant annet denne kirkens helligholdelse av sabbaten. Og krigen
\nmot nettopp sabbaten, var ogs\u00e5 jesuittenes motiv for angrepene p\u00e5 de troende i
\nAbyssinia, som i mange hundre \u00e5r hadde helligholdt Bibelens sabbat.
\nDen mongolske erobringen skadet ikke \u00d8stkirken. Sannheten er at mange av de
\nmongolske prinsene og enda \ufb02ere av de mongolske dronningene, var medlemmer
\nav \u00d8stkirken. Det var i stedet motstanden fra den muhammedanske erobreren
\nTimur Lenk, et \u00e5rhundre senere, som for\u00e5rsaket problemer for den assyriske menigheten. Til tross for disse problemene, var \u00d8stmenigheten sterk nok i 1643, til \u00e5
\nsende en leder fra sin base i Persia for \u00e5 bes\u00f8ke og oppmuntre alle menighetene i
\nsydvest India. Vi m\u00e5 huske at p\u00e5 denne tiden led Europa p\u00e5 grunn av den grusomme
\ntretti-\u00e5rs krigen. Denne krigen representerte egentlig jesuittenes mislykte fors\u00f8k
\np\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge protestantismen p\u00e5 kontinentet.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Fra Luthers tid inntil 1648, da den ber\u00f8mte fredsavtalen i Westphalia avsluttet tretti-\u00e5rs krigen, kunne ikke protestantene si at de hadde oppn\u00e5dd virkelig
\nreligionsfrihet. I l\u00f8pet av den samme tidsperioden, og f\u00f8r reformasjonen, var det
\nsterke bevegelser i gang i Russland, Bohemia, Frankrike, England og Tyskland,
\nfor \u00e5 vinne frihet til \u00e5 kunne helligholde Bibelens sjuende-dags sabbat.
\nFremdeles var det mye intoleranse i Asia og Europa. Men det er interessant \u00e5
\nmerke seg at under siste del av tretti-\u00e5rs krigen, var det for f\u00f8rste gang i Europas
\nhistorie, et land som hadde et oppgj\u00f8r med den u-bibelske forbindelsen mellom
\nstat og kirke. I Rhode Island valgte Roger Williams \u00e5 gj\u00f8re religionsfrihet til en
\npraktisk realitet. Det er helt naturlig at dette eksemplet \u00e5pnet d\u00f8rene for at kristne
\nigjen kunne helligholde den sjuende-dags sabbat i samsvar med det ferde bud i
\nGuds hellige lov.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Reformasjonens begrensninger.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
John Wesley<\/figcaption><\/figure>\n


\n<\/span>Det er i ettertid lett \u00e5 observere at den protestantiske reformasjonen hadde \ufb02ere
\nbegrensninger. Unionen mellom stat og kirke er en av dem. Bibelens profetier
\nindikerer imidlertid at en fullstendig gjenoppdagelse av Bibelens rene evangelium, ikke ville
\nfnne sted f\u00f8r Guds menighet kom helt ut av sin \u00f8demarktilv\u00e6relse og ble til \u00ablevningen\u00bb, som er
\nendetidens menighet. Det f\u00f8lgende sitatet fra William Muir, indikerer
\nden manglede stabilitet som preget mange troende f\u00f8r John Wesleys tid. Han skriver: \u00abI England ser
\nvi at folk \ufb02est ikke var virkelig evangeliserte f\u00f8r John Wesley begynte sin tjeneste. Massene skiftet
\nside etter som deres konger gjorde det samme, og de \u00f8nsket bare \u00e5 tilh\u00f8re det st\u00f8rste og mest
\ninn\ufb02 ytelsesrike partiet\u00bb. (12)<\/span>
\nHva var det som gjorde John Wesleys forkynnelse s\u00e5 annerledes? Det var hans fokus
\np\u00e5 metodistenes l\u00e6re om forl\u00f8sningen gjennom Jesu Kristi blod. (13) Skriften l\u00e6rer
\nat Kristus er det eneste guddommelige o\ufb00er, og at frelsen formidles gjennom hans
\nstedfortredende d\u00f8d p\u00e5 korset. Jesu d\u00f8d for oss, som et guddommelig o\ufb00er, ble ikke
\nvektlagt klart nok av de tidlige reformatorene. Den senere moravian-bevegelsen,
\n(br\u00f8dremenigheten), som feide gjennom \u00d8st-Europa og senere etablerte misjoner
\ni Nord Amerika, hadde sin styrke i \u00e5 opph\u00f8ye brevene til apostelen Paulus og ta
\navstand fra pavekirkens holdning til Jesu stedfortredende d\u00f8d.
\nDet begynte da Zinzendorf i 1722 etablerte Herrnhut p\u00e5 sin store eiendom, og
\nforkynte doktrinen om frelse gjennom Kristi blod. (14) (Oversetternes kommentar: Herrnhut er en by i landomr\u00e5det Gorlitz i den s\u00f8r\u00f8stlige delen av Fristaten
\nSachsen. Zinzendorf var en luthersk pietistiske teolog som i 1722 ga asyl til
\nreligi\u00f8se \ufb02yktninger som tilh\u00f8rte de b\u00f8hmiske br\u00f8drene.)
\nDet er trist \u00e5 bli minnet om det, men mange protestanter p\u00e5 den tiden, kopierte
\nromerkirkens l\u00e6re, og nedvurderte forsoningen i Jesu blod og hans stedfortredende
\nd\u00f8d. Det var ikke f\u00f8r menigheten kom helt ut fra sitt opphold i \u00f8demarken, og
\nble Guds siste endetidsmenighet, at den apostoliske l\u00e6ren ble gjenreist. Da f\u00f8rst
\nkunne menigheten med styrke igjen forkynne den reelle betydningen av Jesu d\u00f8d
\nfor oss og hans o\ufb00ers relasjon til Guds lov hellighet i oss, som ogs\u00e5 inkluderte
\ndet f erde buds gyldighet.
\nKan vi ikke da hevde at n\u00e5r \u00abden siste tid\u00bb kom, ville Guds lovs gyldighet og
\nn\u00f8dvendigheten av \u00e5 overholde alle Guds bud, ogs\u00e5 sabbatsbudet, bli en test p\u00e5
\nvirkelig omvendelse og dens etterf\u00f8lgende lydighet? I \u00c5penbaringsboken leser
\nvi: \u00abDragen ble vred p\u00e5 kvinnen, og dro av sted for \u00e5 f\u00f8re krig mot de andre av
\nhennes \u00e6tt, mot dem som hoder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd\u00bb \u00c5p. 12:17.<\/span><\/p>\n

\u00a0Slutten p\u00e5 den store strid<\/span><\/span><\/p>\n

Det siste av de f re viktige \u00e5rstallene vi skal betrakte er 1491, da Ignatius Loyola ble
\nf\u00f8dt, grunnleggeren av jesuittbevegelsen. Da det s\u00e5 ut til at romerkirken omtrent
\nvar knust av reformasjonen, ble denne organisasjonen etablert, en av de sterkeste
\nog mest grusomme av alle ordener i den katolske kirke. Denne bevegelsen satte
\nseg som m\u00e5l \u00e5 infltrere colleger og universiteter og klatre til topps innen statsapparatet. Jesuittene lyktes med \u00e5 dominere noen land, slik at de kunne forf\u00f8lge
\nprotestantismen med en uforst\u00e5elig grusomhet. Vi m\u00e5 huske at det nettopp var
\nden protestantiske bevegelsen jesuittene var etablert for \u00e5 \u00f8delegge.
\nOm jesuittenes grusomhet skriver Tomas B. Macaulay: \u00abHvis protestantismen
\nkom til syne noe sted, ble den \u00f8yeblikkelig m\u00f8tt av en forf\u00f8lgelse som hadde til
\nform\u00e5l \u00e5 knuse alle som det var mulig \u00e5 n\u00e5. Enhver som ble mistenkt for \u00abkjetteri\u00bb,
\nuansett posisjon, status, utdanning eller rykte, fkk vite at de enten m\u00e5tte endre
\nsin teologi for \u00e5 tilfredsstille et tyrannisk tribunal, eller d\u00f8 p\u00e5 b\u00e5let.
\nB\u00f8ker som ble ansett \u00e5 v\u00e6re \u00abkjetterriske\u00bb, ble funnet hvor de enn var gjemt, og
\n\u00f8delagt. (15) Vi m\u00e5 huske at Kristus klart viste oss forskjellen mellom \u00abtidens
\nende\u00bb og disse dagenes trengsel. Disse dagene, som vi tidligere har sett, sluttet
\ni 1798, men allerede innen 1772, var det som om hvert land, selv de katolske
\nlandene, reiste seg i protest og forlangte at paven gjorde slutt p\u00e5 den grusomme
\njesuittordenen.
\nTil slutt var det en pave som oppl\u00f8ste dette systemet, og jesuittene valgte \u00e5 forlate
\nrampelyset. Som en forfatter skriver: Det er lett \u00e5 oppdage bevisene p\u00e5 jesuittenes
\nnedbrytende inn\ufb02ytelse, b\u00e5de p\u00e5 den religi\u00f8se, politiske og sosiale arena, n\u00e5r vi ser
\nhvor ofte denne ordenen er blitt s\u00f8kt oppl\u00f8st og fernet av den katolske kirke selv.
\nMen ogs\u00e5 vanlige medlemmer i den katolske kirke og liberale og frihetselskende
\nmyndigheter i b\u00e5de katolske og ikke-katolske land, har gang p\u00e5 gang gjennom
\nhistorien protestert mot dem.<\/span><\/p>\n

Oversetternes kommentar: Jesuittene ble nektet adgang til Norge allerede 1814,
\nog var deretter svartelistet i 142 \u00e5r, til 1956. I Sverige ble de nektet adgang s\u00e5
\ntidlig som i 1781. Jesuittenes uhederlige metoder med svik, l\u00f8gn, tortur og drap
\np\u00e5 andre kristne, var godt kjent av omtrent alle lands myndigheter. Deres mandat
\nvar \u00e5 nedkjempe og \u00f8delegge protestantismen, og det er fremdeles deres m\u00e5l, men
\nmetodene er inntil videre endret og tilpasset tid, sted og kultur.) Jesuittene har
\nblitt utvist, en eller annen gang, fra omtrent hvert land i verden, med unntak av fra
\nUSA. (16) Vi kan hevde at den Bibelske profetiens 1260 \u00e5r, kom til ende i 1798.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Vredens tid.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Napoleon and General Berthier – av Robert Lef\u00e8ve<\/figcaption><\/figure>\n


\n<\/span>\u00abNoen av de forstandige skal undertrykkes, s\u00e5 de kan bli pr\u00f8vd, renset og tvettet
\ntil endens tid. For enn\u00e5 dryger det med enden, til den fastsatte tid er inne. Kongen
\nskal gj\u00f8re som han vil. Han skal opph\u00f8ye seg og heve seg over enhver gud og mot
\ngudenes Gud taler han forferdelige ord. Han skal ha framgang inntil vreden er til
\nende. For det som er fastsatt, vil bli fullbyrdet\u00bb, Dan. 11:34.36.
\nI disse versene i Bibelen, er beskrevet en forf\u00f8lgelse av Guds folk, som skulle vare
\ninntil \u00abendens tid\u00bb. Vi har tidligere sett at \u00abendens tid\u00bb ville begynne n\u00e5r de 1260
\n\u00e5rene sluttet, som betyr i \u00e5r 1798. I Dan. 11:35.36, blir vi fortalt at en makt ville
\nst\u00e5 fram p\u00e5 historiens arena, som skulle ramme forf\u00f8lgeren av Guds folk med
\nHerrens vrede.
\nSiden forf\u00f8lgeren var pavemakten selv, m\u00e5 vi lete etter en annen makt enn denne
\nreligi\u00f8se institusjonen fra middelalderen, for \u00e5 oppdage systemet eller \u00abkongen\u00bb,
\nsom var utpekt til \u00e5 gj\u00f8re slutt p\u00e5 den 1260 \u00e5rs lange tidsperioden, og som skulle
\np\u00e5f\u00f8re \u00f8deleggeren av Guds folk et d\u00f8delig s\u00e5r.
\nHvilken makt var det som kom til syne omkring 1798, fylt av avsky mot pavemakten? Hvilken annen nasjon kunne m\u00f8te denne Bibelske spesifkasjonen bedre
\nenn Frankrike, en av kirkens eldste \u00abd\u00f8tre\u00bb, som hadde utviklet seg til \u00e5 bli en
\nateistisk nasjon. Den franske revolusjon, et fenomen verden til da ikke hadde v\u00e6rt<\/span> vitne til, hugg hurtig og brutalt ned
\npavemaktens kirkelige tyranni. Napoleon, som var et produkt av denne ideologiske revolusjonen,
\nvar selv i Egypt da hans general Berthier, den 10. februar 1798, tok paven til fange, avska\ufb00et kardinalsystemet og proklamerte religi\u00f8s
\nfrihet for Europa, et privilegium som hadde v\u00e6rt frav\u00e6rende i denne del av verden i 1260 \u00e5r. Dette rev
\nbort selve lederen for det religi\u00f8se systemet som i mange hundre \u00e5r hadde forfulgt Guds bibeltro folk.
\nMen dette uttrykket for Guds vrede, som skriftstedet indikerte, innebar mer enn \u00e5 stanse forf\u00f8lgelsen.
\nEt sitat av Lord Bryce vil hjelpe oss til \u00e5 forst\u00e5 hvordan den franske revolusjon,
\n\u00abkongen som skal gj\u00f8re som han vil\u00bb, gjennom Napoleon, knuste det politiske
\nregimet til pavemakten. Resultatet av Napoleons midlertidige \u00f8deleggelse av
\npavemakten, var uten tvil til Europas beste, selv om den franske revolusjons metoder
\nikke kan gis mye \u00e6re. B\u00e5de i Tyskland og Italia ble det avskyelige systemet med
\nselvstendige sm\u00e5stater avska\ufb00et, noe som for\u00e5rsaket at folket p\u00e5 grasrota v\u00e5knet
\nog valgte \u00e5 ferne siste rest av den lite e\ufb00ektive f\u00f8ydalismen. (Oversetternes
\nanmerkning: lensherrer eller sm\u00e5konger). Dette \u00e5pnet for et nytt og bedre system
\nfor politisk ledelse. Nye kongeriker ble etablerte, folkets valg ble h\u00f8rt, myriader
\nav sm\u00e5 prinser ble fernet og de nye og frie byene ble tatt over av soldatene og ble
\netter hvert underlagt styret til lokale koordinatorer.<\/span><\/p>\n

I mer enn noen av de andre systemendringene, vises den nye tiden ved nedgraderingen av biskopene og abbetenes \u00e5ndelige myndighet, herred\u00f8mme og
\nposisjoner, som de geistlige hadde tilranet seg p\u00e5 lik linje med de midlertidige
\naristokratene. (17)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Profetens l\u00e6re blir gransket.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>\u00abMen du, Daniel: Gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid. Mange skal
\nfare omkring, og kunnskapen skal bli stor\u00bb, Dan. 12:2. Det hebraiske uttrykket \u00abfare
\nomkring\u00bb betyr i sin dypeste mening \u00ab\u00e5 lete eller granske grundig og detaljert\u00bb.
\nB\u00e5de den tyske og franske bibel oversetter dette verset med \u00abmange skal granske grundig og kunnskapen skal bli stor\u00bb. Hva for\u00e5rsaket denne interessen for \u00e5
\ngranske Bibelens profetiske forutsigelser? Da det \u00abd\u00f8delige s\u00e5ret\u00bb ble p\u00e5f\u00f8rt det
\nkirkelige diktatoriske \u00abdyret\u00bb, og den forbudte Bibelen igjen ble tilgjengelig for
\nfolket, signaliserte det at Guds menighet kunne komme ut fra \u00ab\u00f8demarken\u00bb, hvor
\nHerren hadde bevart den under de 1260 \u00e5rene i land\ufb02yktighet.
\nDen religi\u00f8se friheten de troene opplevde ble bl.a. for\u00e5rsaket av at mange begynte
\net inng\u00e5ende studium av profetiene i Guds bok. P\u00e5 dette tidspunkt ble Bibelen
\npublisert p\u00e5 mange spr\u00e5k. Flere bibelselskap ble etablert. \u00abBritish and Foreign
\nBible Society\u00bb ble grunnlagt i 1804 og \u00abTe American Bible Society\u00bb begynte sitt
\narbeid den 8. mai 1816. Hundretusener av Bibler ble spredt. Dette for\u00e5rsaket at
\nmange \u00abgransket grundig\u00bb som profetien fortalte. Bibelen ble n\u00e5 tilgjengelig for
\nde \ufb02este. Mange oppdaget profetiene som enda ikke var oppfylt. Profetien om de
\n1260 \u00e5rene var avsluttet, men det var ogs\u00e5 en annen forutsigelse i den profetiske
\nkjeden, som fortsatte helt til \u00e5ret 1844, alts\u00e5 46 \u00e5r videre, nemlig profetien om de
\n2300 \u00e5rene i Daniel 8:14. Mye kunne skrives om alle forkynnerne som p\u00e5 denne tiden begynte \u00e5 vise mennesker bevisene p\u00e5 at endetiden var begynt. Som eksempel kan vi nevne fre av dem, nemlig Manuel Lacunza, Eward Irving, Joseph Wol\ufb00 og William Miller.
\nJesuitten Lacunza oppholdt seg ved begynnelse av det nittende \u00e5rhundre p\u00e5 et\u00a0 kloster i Syd Amerika. Han studerte iherdig Bibelens profetier og kom ogs\u00e5 over
\nlitteraturen til noen av reformatorene. Han ble s\u00e5 begeistret over 2300 \u00e5rs profetien,
\nsom indikerte at Jesu gjenkomst n\u00e6rmet seg, at han begynte \u00e5 skrive en bok om
\nemnet. Da kunnskap om hans studium og planlagte publikasjon, i et katolsk land,
\nble kjent, s\u00f8rget kirken for at han ble jagd ut av Chile. Han fortsatte imidlertid
\nsitt forfatterskap i Europa, men ble snart forfulgt der ogs\u00e5.
\nMens Europa enn\u00e5 var i kl\u00f8rne p\u00e5 pavekirkens tyranni, fullf\u00f8rte jesuitten Lacunza
\nsin bok, som bar tittelen: \u00abLa Venida del Mesias en Gloria y Majestad\u00bb. ( Jesu
\ngjenkomst i herlighet og majestet), men for sin egen beskyttelse benyttet han
\npseudonymet Juan Josafat. (18)
\nOmtrent p\u00e5 samme tid begynte Edward Irving sitt arbeid i England og Skottland,
\nen gjerning som p\u00e5 mange m\u00e5ter var en parallell til prosessen Lacunza gikk
\ngjennom. Da han fkk et kall om \u00e5 bli en ledende forkynner i London, benyttet
\nhan tid med \u00e5 studere profetiene om endetiden. Sammen med mye b\u00f8nn, begynte
\nhan \u00e5 granske profetien om de 2300 dagene i Dan. 8:14, og han kom til samme
\nkonklusjon som den tidligere jesuitten Lacunza. Enorme menneskemengder samlet
\nseg hvor han enn forkynte, b\u00e5de i London og i andre st\u00f8rre byer i England. Til
\nslutt fantes det ikke lokaler som kunne romme alle som ville h\u00f8re hans forkynnelse
\nom endetiden og profetiene. (19)
\nBer\u00f8mmelsen til Edward Irving n\u00e5dde ogs\u00e5 Lacunza, og han sendte sin ukjente
\nforkynnerkollega en kopi av sin bok. Pastor Irving ble forundret og lykkelig over
\n\u00e5 se hvordan Gud hadde ledet en skotsk presbyterianer og en omvendt jesuitt fra
\nS\u00f8r Amerika, til \u00e5 fnne den samme forst\u00e5elsen fra Skriften om de 2300 dagene, og
\ntil \u00e5 se at endetiden n\u00e6rmet seg. Enda en bemerkelsesverdig forkynner m\u00e5 nevnes
\ni denne sammenheng. J\u00f8den Joseph Wol\ufb00 valgte \u00e5 legge alle sine fordommer til
\nside, og begynte \u00e5 studere det nye testamentet under b\u00f8nn om at Israels Gud m\u00e5tte
\nveilede ham til sannheten. Han fant Jesus som sin frelser.
\n<\/span> Ogs\u00e5 han ble ledet av Guds \u00c5nd til \u00e5 forst\u00e5 profetien om de 2300 \u00e5r\/dagene,
\nog begynte \u00e5 forkynne sannheten om endetiden og Jesu n\u00e6re gjenkomst. Om
\nJoseph Wol\ufb00 skriver D.T. Taylor. Denne mannen forkynte fra 1821 i en rekke
\nland budskapet om endetidens profetier og de 2300 dagene. Han hadde evangeliske kampanjer i Palestina, blant sine egne, i Egypt og i \ufb02 ere mindre byer langs
\nR\u00f8dehavet. Han forkynte ogs\u00e5 i Mesopotamia, Persia, Georgia og gjennom hele
\ndet Ottomanske riket.
\nVidere evangeliserte han i Grekenland, Arabia,Turkestan, Bokhara (oversetternes
\nanmerkning: by i Usbekistan), Afghanistan, Kashmir, Hindustan, Tibet, Holland,
\nSkottland og Irland. Andre steder han forkynte var Konstantinopel, Jerusalem,
\nSt. Helena og for passasjerer p\u00e5 skip som seilte p\u00e5 Middelhavet. Han hadde
\nprivate bibelstudier og m\u00f8ter med sjeiker og konger, blant annet med dronningen i
\nGrekenland. Det er sagt om ham at ingen person har gitt st\u00f8rre o\ufb00entlig oppmerksomhet til Bibelens l\u00e6re om Jesu gjenkomst og endetidens profetier enn denne
\nmannen. Med rette er han kalt verdensevangelisten. (20) En omvendt jesuitt fra
\nSyd-Amerika, en skotsk presbyterianer og en Jesustroende s\u00f8nn av en rabbiner,
\nforkynte det samme budskapet som bonden og krigsveteranen William Miller
\nogs\u00e5 forkynte.
\nWilliam Miller ble etter hvert ordinert som baptistpastor, og han p\u00e5virket utrolig
\nmange i Amerika i \u00e5rene 1828-1844. Ingen hadde til da gitt verden en s\u00e5 n\u00f8yaktig
\nforst\u00e5else av profetiene for den siste tid. Han gjorde en feil da han antok at Jesus
\nville komme igjen ved avslutningen av profetien om de 2300 \u00e5r\/dagene, alts\u00e5 i
\n1844. Han hadde som b\u00e5de Lacunza, Edward Irving og Joseph Wol\ufb00 og andre,
\nhelt rett i sin tolkning av tidspunktet, men han misforsto hendelsen tidspunktet
\npekte p\u00e5. Senere forsto han og mange kristne med ham, at Daniel 8:14 \u00e5penbarer
\nnoe som skulle fnne sted i Guds himmelske tabernakel, og beskriver innledningen
\ntil den reelle soningsdagen i Guds frelsesplan.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Joseph Wol\ufb00<\/figcaption><\/figure>\n

Verdens enest\u00e5ende utvikling etter 1798.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Da den profetiske 1260-\u00e5r lange perioden sluttet i 1798, hadde religi\u00f8s frihet
\nendelig blitt tilgjengelig for massene, og mange hundre \u00e5r med stagnasjon under
\nkirkens forf\u00f8lgelse, kunne tas igjen og bli presset sammen p\u00e5 noen f\u00e5 \u00e5r. Opp
\ntil 1798 var det ingen jernbaner, dampb\u00e5ter, telegraf, elektrisk lys, radioer, landbruksmaskiner eller biler og \ufb02y. Det er faktisk sant at opp til denne tiden hadde
\nmenneskeheten omtrent st\u00e5tt p\u00e5 samme niv\u00e5 hva ang\u00e5r materiell utvikling, som
\neksisterte da Noah kom ut av arken.
\nN\u00e5r religi\u00f8s frihet ble tilgjengelig, skjedde en enorm endring. Menneskesinnet
\nopplevde frihet og ingen var tvunget til \u00e5 tro eller mene det andre bestemte. Som
\nShakespeare skrev: \u00abDette v\u00e5rt liv, satt fri fra overmaktens h\u00e5nd, fnner en tale i skogens
\ntr\u00e6r, b\u00f8ker i det rinnende vann og forkynnelse i steinene\u00bb. Sinnet m\u00e5 oppleve frihet
\nog trygghet for \u00e5 kunne l\u00e6re av naturen, av b\u00f8ker, av samfunnet og fra Bibelen, og
\nkunne f\u00f8lge samvittighetens overbevisning. N\u00e5r denne friheten er til stede, vil alle sider
\nav en sivilisasjon utvikle seg. M\u00e5 alle de seire vunnet av menigheten i
\n\u00f8demarken bli bevart og m\u00e5 Gud hindre at religi\u00f8st enevelde og tvang igjen skulle
\noverta! Vi m\u00e5 ikke tillate at alt som ble vunnet g\u00e5r tapt slik at vi igjen, p\u00e5 et ideologisk plan, sendes tilbake til den m\u00f8rke
\nmiddelalder.\u00a0 Den franske revolusjon, som fulgte den amerikanske, var ledd i prosessen med
\n\u00e5 gi pavemakten det midlertidige \u00abd\u00f8delige s\u00e5r\u00bb som Bibelen foruts\u00e5. For 1260
\n\u00e5r hadde Rom forskanset seg bak to sentrale teorier. (1) Samarbeidet mellom
\nstat og kirke og (2) kongens guddommelige rettigheter. Det er lett \u00e5 se at hvis
\nmonarker tror at de regjerer med en guddommelig rettighet, ville de opph\u00f8ye og
\nfavorisere kirkens \u00f8verste, som naturlig nok vil lede innvielsesseremonien ved deres
\nkroning. Perioden da nettopp dette fant sted, kalles den m\u00f8rke middelalder. Det
\ntok \u00e5rhundrer med kamp, blod og lidelse, f\u00f8r folks \u00f8yne ble \u00e5pnet og de s\u00e5 den
\ninnbakte trussel i disse to teoriene om hvordan en nasjon skulle styres.
\nEdgar Quinet, en protestantisk historiker fra den franske revolusjons tid, trodde
\nat opp til denne hendelsen, var ikke fransk historie verd \u00e5 skrives. I februar 1798,
\nda religi\u00f8s frihet ble erkl\u00e6rt av den franske h\u00e6ren i Roma, og paven ble tatt til
\nfange og f\u00f8rt til Frankrike, trakk kardinalene sine hetter over hodet og \ufb02yktet fra
\nbyen. Deres rop var: \u00abDette er religionens endelikt!\u00bb I stedet var det begynnelsen
\ntil den sanne kristendommens gjenoppdagelse. Men profetien foruts\u00e5 at det ville
\nfnne sted en forandring: \u00abMen det d\u00f8delige s\u00e5r ble legt. Og all jorden undret seg
\nog fulgte etter dyret\u00bb, \u00c5p. 13:3. Denne profetien burde gj\u00f8re alle kristne \u00e5rv\u00e5kne,
\nog motivere dem til \u00e5 arbeide for at det slagne tyranniet ikke igjen skal gj\u00f8re dem
\ntil \u00e5ndelige treller.
\nDemokrati er karakter, p\u00e5sto en amerikansk statsmann. Etter hvert som velstanden
\nvokste, forvitret karakteren. V\u00e5re fedre vant frihet og lykke gjennom blod og
\nlidelse. Fedrenes barn snudde prosessen og vendte seg igjen til den gamle verdens
\ntomhet. Oxfordbevegelsen vokste fram i 1833, og ledet an i \u00e5 forf\u00f8re den neste
\ngenerasjonen i \u00e5 hylle og glorifsere den m\u00f8rke middelalder. Den moderne friheten
\nble bagatellisert og de som vant denne friheten for menneskeheten, ble h\u00e5net.
\nI en av sine ledende publikasjoner, gir pavemakten anerkjennelse til dr. J.H. Newman,
\nfra Oxford universitetet, en mann som senere ble kardinal Newman, og hyller ham
\nfor \u00e5 legge fundamentet til den senere verdensvide katolske vekkelsen. Om denne<\/span>
\n<\/span> mannen skriver \u00abThe Catholic Encyclopedia\u00bb: \u00abVi kjenner ingen som
\neier st\u00f8rre iver og edlere samvittighet. Fra hans tid kan den katolske kirke datere sin rennesans.\u00bb
\n(21) Hva kommer det av at England i 1833 mente at reformasjonen var Guds verk, men femti \u00e5r senere ble det p\u00e5st\u00e5tt
\nat reformasjonen bare var et un\u00f8dvendig oppr\u00f8r. Historikeren Froude, som selv
\noppholdt seg i Oxford de \u00e5rene denne bevegelsen herjet med folks tanker og
\nholdninger, kommenterte: \u00abI 1833 ble paven defnert som selveste Antikrist, men
\ni 1883 ble han hyllet som apostlenes etterf\u00f8lger\u00bb.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Massakren p\u00e5 St. Bartolomeus dagen – Wiki<\/figcaption><\/figure>\n

Tyrannens d\u00f8delige s\u00e5r var ved \u00e5 bli helbredet og menneskene som p\u00e5f\u00f8rte pavemakten s\u00e5ret, valgte \u00e5 bli bedratt. Medlemmene av Oxfordbevegelsen, ble eksperter
\ni forf\u00f8rende argumenter og forfalskning av historien. Mange av lederne i denne
\nbevegelsen var inf ltrerte jesuitter, som arbeidet m\u00e5lbevisst for \u00e5 renvaske den
\nkatolske kirke. Denne bevegelsen ble st\u00f8ttet med penger og hjulpet av agenter fra
\nandre Europeiske land, og spredte sin inn\ufb02ytelse gjennom den engelske kirken.
\nDet ledet til en svekkelse av protestantismen i hele den engelsktalende verden.
\nPaven var igjen blitt \u00abkonge\u00bb, og det \u00abd\u00f8delige s\u00e5ret\u00bb var p\u00e5 vei til \u00e5 bli helbredet.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Den kommende tidsalder.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>I \u00abden siste tid\u00bb m\u00e5 Guds siste menighet gjennom overveldende og enest\u00e5ende
\nerfaringer. Denne levningen av Herrens sanne menighet, vil bli plassert i en posisjon
\nsom Guds folk aldri f\u00f8r har opplevd. Menighetens mandat vil inneholde alle\u00a0 tidligere vitale og n\u00f8dvendige budskaper, og samle dem til en avsluttende appell.
\nFokus vil bli p\u00e5 Jesu snare gjenkomst.
\nOm denne siste menigheten er det \u00c5penbaringsboken skriver: \u00abHer er de helliges
\nt\u00e5lmodighet, de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro\u00bb, \u00c5p. 14:12. Mens
\nalle som g\u00e5r p\u00e5 den brede veien mister interessen for evige verdier, vil Guds
\nsiste menighet ha all sin oppmerksomhet rettet mot \u00abdet usynlige\u00bb, 2. Kor. 4:18.
\nDisse kristne vil holde ut og prioritere Guds plan for \u00e5 helliggj\u00f8re sitt folk. De vil
\nobservere de siste hendelser p\u00e5 jorden, som leder opp til krigen ved Armageddon.
\nI en beskrivelse av disse katastrofale begivenhetene, leser vi: \u00abNasjonene raste,
\nmen n\u00e5 er din vrede kommet, tiden da de d\u00f8de skal d\u00f8mmes, og da du skal l\u00f8nne
\ndine tjenere profetene og de hellige og dem som frykter ditt navn, de sm\u00e5 og de
\nstore, og da du skal \u00f8delegge dem som \u00f8delegger jorden\u00bb, \u00c5p. 11:18. Hedenskapen
\ner i Johannes \u00c5penbaring symbolisert med den r\u00f8de dragen. Krigen som denne
\nhedenskapen, i keiserrikets navn, f\u00f8rte mot den f\u00f8rste menighet var b\u00e5de bitter
\nog lang. Grusom forf\u00f8lgelse ble p\u00e5f\u00f8rt de sanntroende av dette \u00abromerdyret\u00bb.
\nForeningen mellom denne hedenske statsmakten og det etablerte katolske kirkesystemet, som etterfulgte hedenske Rom, ledet til en enda mer grusom forf\u00f8lgelse i
\nEuropa av Guds bibeltro folk.
\nF\u00f8r alt er slutt, vil Guds menighet m\u00e5tte utholde den siste vreden og forf\u00f8lgelsen
\nfra den falne kristenheten, n\u00e5r dyrets bilde blir etablert. Her skal vi m\u00f8te den
\nendelige og globale unionen mellom statsmaktene og kirkesystemet. N\u00e5r det skjer
\ner det d\u00f8delige s\u00e5r helt helbredet, og vi er igjen tilbake til den m\u00f8rke middelalder,
\n\u00c5p. kapittel 13. Ordene og uttrykkene i dette kapitlet er der fordi Gud valgte \u00e5
\nbruke dem.
\nFor Gud representerer \u00abdyrets bilde\u00bb en alvorlig demonstrasjon p\u00e5 oppr\u00f8r og h\u00e5n
\nmot Hans prinsipper. Gjennom denne handlingen, samler dyret all sin forf\u00f8relse
\nog leder verden i et hedensk frafall. Men valget alle m\u00e5 ta, gj\u00f8r at Gud i forveien
\n<\/span> sender et spesielt advarselsbudskap: \u00abDersom noen tilber dyret og dets bilde, og
\ntar merket p\u00e5 sin panne eller sin h\u00e5nd, da skal han ogs\u00e5 drikke av Guds vredesvin,
\nsom er skjenket ublandet i hans harmes beger. Og jeg s\u00e5 – og se: En hvit sky, og
\np\u00e5 skyen satt en som var lik en menneskes\u00f8nn. P\u00e5 sitt hode hadde han en krone
\nav gull, og i sin h\u00e5nd en skarp sigd\u00bb, \u00c5p. 14:9.10.14. Dette budskapet som lyder
\nfra \u00ablevningen\u00bb, fra Guds siste menighet, vil gj\u00f8re at mange forf\u00f8rte og \u00e5ndelig
\nblinde mennesker velger \u00e5 \u00e5pne \u00f8ynene og forholde seg til Guds sannheter. Det
\nmest alvorlige spr\u00e5k som noen gang er benyttet i Guds Ord, er budskapet som
\nforteller om de syv siste plager og om Guds ublandede vrede. \u00abOg jeg s\u00e5 et annet
\ntegn i himmelen, stort og underfullt: Sju engler med sju plager, de siste, for med
\ndem er Guds vrede fullbyrdet\u00bb, \u00c5p. 15:1.
\nDet kommer klart fram i Skriften at disse syv siste plager skal ramme dyret
\nog dyrets bilde. Det ser ut til at Jehovas vrede mot den falske og forf\u00f8rende
\nkristenheten kommer til syne. Bibelen sier: \u00abKongene p\u00e5 jorden og stormennene
\nog h\u00e6rf\u00f8rerne og de rike og de mektige, hver trell og hver fri mann, gjemte seg
\ni hulene og mellom berghamrene. Og de sier til fell og klipper: Fall over oss og
\nskjul oss for hans \u00e5syn som sitter p\u00e5 tronen, og for Lammets vrede. For deres store
\nvredesdag er kommet, og hvem kan da bli st\u00e5ende\u00bb, \u00c5p. 6:15-17.
\nN\u00e5r dette oppgj\u00f8ret er avsluttet, leser vi fra Bibelens siste bok: \u00abOg himmelen
\nvek bort, liksom en bokrull som rulles sammen. Og hvert fell og hver \u00f8y ble
\n\ufb02yttet fra sitt sted\u00bb. \u00c5p. 6:14. Fra n\u00e5 av er det ikke lenger tid for likegladhet
\nog sl\u00f8vhet. Alle som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re identifsert som Guds folk, m\u00e5 forholde seg
\ntil de erfaringer som hans menighet m\u00e5 gjennomleve. Deres karakter m\u00e5 ved
\nGuds kraft v\u00e6re samstemt med Guds prinsipper, slik at de kan v\u00e6re beredt n\u00e5r
\nKristus kommer igjen. Den n\u00e5v\u00e6rende verden er like ved \u00e5 komme til en slutt.
\n\u00abOndskapens \u00e5ndeh\u00e6r i himmelrommet\u00bb, Ef. 6:12, gj\u00f8r en siste anstrengelse for
\n\u00e5 kontrollere menneskers sinn.\u00a0 Det er fremdeles kraft fra Gud \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 motst\u00e5 det voksende m\u00f8rket. Vi m\u00e5 huske
\napostelen Peters appell: \u00abDa n\u00e5 alt dette g\u00e5r i oppl\u00f8sning, hvor viktig er det da at
\ndere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter p\u00e5 at Guds dag skal komme,
\nog fremskynder den. Da skal himlene oppl\u00f8ses i ild og himmellegemene smelte
\ni brann\u00bb, 2. Pet. 3:11.12.
\nEn kristen forfatter beskriver hendelsene i de siste dager p\u00e5 en levende m\u00e5te,
\nsammen med en appell om \u00e5 v\u00e6re beredt: \u00abMens jorden skjelver, lyn blinker og
\ntorden ruller over jorden, h\u00f8res Guds S\u00f8nns stemme, n\u00e5r han kaller til liv de
\nhellige som sover i jordens muld. Han ser p\u00e5 de rettferdiges hvilesteder, reiser sine
\nhender mot himmelen og roper: St\u00e5 opp dere som sover, st\u00e5 opp!
\n<\/span>
\n\"\"<\/a>
\n_________________________________________________________________<\/p>\n

(1) Protestant Digest, April-May, 1941, p. 62. (2) See the author\u2019s discussion in Chapter
\n10, entitled, \u201cHow the Church Was Driven into the Wilderness.\u201d (3) Westcott and Hort,
\nTe New Testament in the Original Greek, vol. 2, p. 142. (4) Nolan, Te Integrity of the
\nGreek Vulgate, pp. 413, 414. (5) Armitage, A History of the Baptists, p. 318; Cox, Te
\nLiterature of the Sabbath Question, vol. 2, pp. 201,202. (6) Muir, Te Arrested Reformation, p. 9. (7) Tyndale, An Answer to Sir Tomas More\u2019s Dialogue, b. 1, ch. 25, p. 97.
\n(8) Stanley, History of the Eastern Church, p. 26. (9) Adeney, Te Greek and Eastern
\nChurches, p. 363. (10) Hulme, Renaissance and Reformation, p. 178. (11) Adeney, Te
\nGreek and Eastern Churches, pp. 527, 528. (12) Muir, Te Arrested Reformation, p. 10.
\n(13) Emory, Te Works of the Reverend John Wesley, vol. 5, p. 688. (14) Sessler,
\nCommunal Pietism Among Early Armenian Moravians, p. 8. (15) Macaulay, Critical,
\nHistorical, and Miscellaneous Essays and Poems, vol. 5, pp. 482, 483. See also his essay,
\n\u201cVon Ranke.\u201d (16) Lehmann, \u201cWhat Is Wrong with the Jesuits?\u201d Protestant Digest, vol.
\n4, no. 1, Aug-Sept. 1941. (17) James Bryce, Te Holy Roman Empire, pp. 295, 296. (18)
\nLacunza, La Venida del Mesias en Gloria y Majestad; see Urzua, Las Doctrinas de P.
\nManuel Lacunza. (19) Oliphant, Te Life of Edward Irving, 6th ed., pp. 80, 82, 84, 405,
\n406. (20) Taylor, Te Voice of the Church on the Coming and Kingdom of the Redeemer, pp. 342, 344. (21) Te Catholic Encyclopedia, art. \u201cNewman, John Henry.\u201d (22)
\nWhite, Te Great Controversy Between Christ and Satan, p. 644.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00abHvem er hun som kommer opp fra \u00f8demarken og st\u00f8tter seg p\u00e5 sin elskede\u00bb, Salomos H\u00f8ysang\u00bb, 8:5. Det var en stor dag da menigheten til slutt kom ut av \u00f8demarken. Hun hadde gjort sin oppgave og v\u00e6rt trofast i den gjerning Gud ga henne. Hun kom ut for \u00e5 legge sannheten, skatten hun hadde kjempet […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2236,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[],"class_list":["post-2228","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-den-forfulgte-kirke"],"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2228","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2228"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2228\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2240,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2228\/revisions\/2240"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2236"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2228"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2228"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2228"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}