{"id":2221,"date":"2017-04-02T16:40:43","date_gmt":"2017-04-02T16:40:43","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2221"},"modified":"2018-04-25T16:41:03","modified_gmt":"2018-04-25T16:41:03","slug":"kirken-i-japan-og-pa-filippinene-del-23","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/kirken-i-japan-og-pa-filippinene-del-23\/","title":{"rendered":"Kirken i Japan og p\u00e5 Filippinene. Del 23."},"content":{"rendered":"

Spredningen av buddhismen \u00f8dela ikke de gamle religionene til japanerne, men
\nkan nok ha for\u00e5rsaket noen endringer, uten at det hindret dem i \u00e5 fortsette med sin
\ngamle ideologi. Of sielle kinesiske manuskripter vier at den kinesiske tradisjonen
\nmed \u00e5 tilbe himmelske ting, fortsatte. (1)
\nJapan kan takke \u00d8stkirken for mye av sin sivilisasjon, en p\u00e5stand som kan virke
\noverraskende, siden ikke mange er kjent med hvor stor inn\ufb02ytelse kristendommen
\nfaktisk har hatt p\u00e5 det japanske keiserriket.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Den gamle religionen.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Religionen til det japanske urfolket er shintoismen. \u00abShinto\u00bb betyr \u00abgudenes vei\u00bb.
\nDr. Nitabe n\u00f8ler ikke med \u00e5 kalle denne religionen den mest ekstreme av de mange
\ntrossystemene som dyrker \ufb02 erguderi. (2) Denne religionen ser en gud i omtrent
\nalt, enten det er i detaljene i naturen eller i et m\u00f8bel du har i huset ditt. Det var
\ndenne religionen som omtrent var ener\u00e5dende i Japan inntil kristendommen og
\nbuddhismen begynte \u00e5 ha inn\ufb02ytelse. Siden deres opprinnelige religion egentlig
\nhar lite \u00e5 tilby, er det mange som har undret seg over hvorfor den kunne v\u00e6re
\ndominerende over s\u00e5pass lang tid. Svaret er sannsynligvis at den ikke ble popul\u00e6r
\np\u00e5 grunn av sitt innhold, men fordi den ble et middel til nasjonal enhet.\u00a0 Japans historie er relativ ny, men tradisjonene til dette folket g\u00e5r helt tilbake
\ntil 600 \u00e5r f\u00f8r Kristus. Keiserens posisjon og status har alltid v\u00e6rt en av de mest
\ngrunnleggende av Japans tradisjoner. I omtrent alle perioder i denne nasjonens
\nhistorie, har folket trodd at keiseren var den sanne etterkommeren av solguden. Av
\nden grunn ble han anset \u00e5 v\u00e6re guddommelig. Hele nasjonens eksistens hvilte p\u00e5
\nkeiserens storhet. P\u00e5 b\u00e5de det sosiale, politiske og religi\u00f8se omr\u00e5det, har det skjedd
\nmye endringer i Japan, men keisertilbedelsen og shintonismen har alltid v\u00e6rt der.
\nJapanske forskere har blitt utdannet med den h\u00f8yeste \u00e6re fra mange universiteter
\ni den vestlige verden, men n\u00e5r de kommer hjem har ingen endring funnet sted
\nvedr\u00f8rende deres tro p\u00e5 keiserfamiliens guddommelighet. Denne observasjonen
\nbekrefter trolig p\u00e5standen at hodet ikke alltid n\u00e5r fram til hjertet. Utdannelse og
\nkunnskap i seg selv, er ikke alltid nok til \u00e5 forandre et menneskes tankesett.
\nJapans historie er gjort kjent b\u00e5de i skrift og i tradisjoner. De tidligste skrevne
\nhistoriske dokumentene, er Kojiki, skrevet p\u00e5 en blanding av gammel-japansk,
\nkinesisk og Nihongi. Sistnevnte var bare skrevet p\u00e5 kinesisk og er fra det \u00e5ttende
\nkristne \u00e5rhundre. Historikeren Underwood skriver at Kojiki noen ganger er blitt
\nkalt japanernes Bibel, men det er betydelig mer enn religi\u00f8se motiver i dette
\nlitter\u00e6re verket. Det er stort sett en samling gamle historier, bl.a. om gudenes
\nopphav og menneskets utvikling. Hensikten med Kojiki var \u00e5 p\u00e5vise det guddommelige opphavet til den regjerende (keiserlige) familien, og samtidig vise at det japanske riket hadde r\u00f8tter langt tilbake i oldtiden. (3)
\nFor de f\u00f8rste tolv hundre \u00e5rene av kristen tid, kan vi ikke unng\u00e5 \u00e5 se at Japans
\nhistorie var preget av \u00e5 kopiere alle sider ved den kinesiske kulturen. Japan adopterte
\nmye av Kinas tanker og spr\u00e5k, og hva det ang\u00e5r, har noen faktisk ment at Japan
\np\u00e5 mange m\u00e5ter var som en provins av det \u00abhimmelske kinesiske keiserriket\u00bb.
\nHistorikeren P.Y. Saeki skriver det f\u00f8lgende: \u00abHvis rettsbygningene i Hsianfu
\n(i Kina) ble malt r\u00f8de, ble slike bygninger i Nara (i Japan) ogs\u00e5 malt i samme
\nfarge. Hvis et tempel ble bygd i hver provins, st\u00f8ttet av de kinesiske myndighetene,
\n<\/span> var japanerne raske med \u00e5 kopiere det samme systemet. Hvis bursdagen til den
\nkinesiske keiseren ble feiret som en nasjonal helligdag i Kina, ble det samme gjort
\ni Japan, n\u00e5r deres keiser feiret sin f\u00f8dselsdag. Hvis nobiliteten og overklassen i
\nKina spilte fotball, ble sporten hurtig kopiert av det japanske aristokratiet i Nara
\nog Asuka-oka\u00bb. (4)
\nOgs\u00e5 den kinesiske buddhismen p\u00e5virket Japan. Vi skal se litt n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan
\nbuddhismen p\u00e5 mange m\u00e5ter ble endret av kristendommen, men ogs\u00e5 hvordan
\ndenne inn\ufb02ytelsen dominerte Japansk historie. Som kjent ble keiseren sett p\u00e5 som
\nden direkte etterkommeren av sol-gudinnen Amaterasu. Shinto-prester tjente i
\ntempelet i Ise, som var Amaterasus helligdom i landet, og som ble etablert p\u00e5
\nsamme tid som Jesu f\u00f8dsel. (5)<\/span>
\n\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Japanerne hever at deres sol-gudinne ble inkarnert p\u00e5 samme m\u00e5te som kristendommen forkynner om Messias. Det er overraskende mange likheter mellom kristendom og shintoismen, derfor hevder noen japanere at deres religion er den
\nopprinnelige, og at apostlenes budskap er en etterligning og forfalskning. Noen
\nmener ogs\u00e5 at begge disse religionene har en felles opprinnelse. Den japanske
\nreligionens senter er \u00abIse\u00bb, og betraktes som denne ideologiens \u00aballer helligste\u00bb.\u00a0 Millioner av japanere vender seg daglig i b\u00f8nn mot Ise, slik andre millioner vender seg mot Mecca eller Jerusalem.
\nFor \u00e5 kunne l\u00f8se problemene som automatisk kommer n\u00e5r det oppst\u00e5r brytninger
\nmellom Orienten og Vesten, er det viktig \u00e5 vite hvordan Japans nasjonalreligion
\nfkk s\u00e5 mange likhetstrekk med kristendommen, vedr\u00f8rende b\u00e5de doktriner og
\nseremonier. Hva er bakgrunnen til at japanernes trossystem s\u00f8kte \u00e5 bli en rival til
\nBibelens \u00e5penbaringer? Det blir ogs\u00e5 vesentlig \u00e5 kjenne til hvordan shintoismen
\nog buddhismen smeltet sammen i Japan.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Etableringen av en falsk kristendom.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Dagens buddhisme er ikke hva den var da religionens stifter d\u00f8de. De opprinnelige
\ndogmene som Buddha underviste, manglet b\u00e5de den dybde, bredde og kraft som
\npreger Bibelen. Hvis buddhismen ikke hadde gjort Asoka (en keiser i det store
\nHindu riket i India omkring \u00e5r 273 f. Kr.) til sin beskytter og apostel, ville den
\nsannsynligvis ikke ha overlevd. Selv om buddhismen i India mottok st\u00f8tte fra
\nmange keisere, noe som ikke var tilfelle med Kristi menighet, var den steril og
\nlite opptatt av menneskers reelle behov. Hvis den ikke hadde adoptert \ufb02ere av
\nGuds \u00e5penbaringer i Bibelen, og det dynamiske organisasjonssystemet som preget
\nde kristne menighetene, ville buddhismen sannsynligvis d\u00f8dt ut. I dag framst\u00e5r
\ndenne religionen som en av de st\u00f8rste.
\nBuddhismen, det nye trossystemet som grunnleggeren plasserte midt i den enkle
\nhinduismen, var p\u00e5 mange m\u00e5ter en forbedring i forhold til de primitive ideene
\nsom preget den lokale religionen. Men den var likevel over\ufb02atisk og sv\u00e6rt lite
\ntilfredsstillende vedr\u00f8rende menneskets relasjon til Gud og h\u00e5p for framtida.
\nDen var ogs\u00e5 altfor svak til \u00e5 st\u00e5 opp imot en fornyet hinduisme og en fremadstormende kristendom. I sin tidligste utgave hadde den ingen treenighetsl\u00e6re. (6)
\nDen framstilte nok en klarere ide om en guddom enn hva hinduismen tidligere
\n<\/span> hadde tilbudt India, men forkynte likevel at det var et juv mellom mennesket og
\nGud og den hadde heller ingen Frelser.<\/span>
\n\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Buddhismens gudsforst\u00e5else har ingen Hellig\u00e5nd. I denne religionen m\u00e5 vi mennesker, i oss selv, fnne kraften til \u00e5 bygge en bro over juvet mellom oss selv og Skaperen. Vincent Smith skriver: \u00abDen primitive buddhismen som ignorerte en
\ngudommelig f\u00f8rste \u00e5rsak, var kjent som Hina-yana, eller direkte oversatt \u00abmindre
\nvei\u00bb eller \u00abmindre redskap til frelse\u00bb. Den modifserte formen av buddhismen,
\nkalt mahayana, som betyr \u00abst\u00f8rre vei\u00bb eller \u00abredskap til frelse\u00bb, vektla b\u00f8nn og
\naksepterte Buddha som en slags frelser (7) Den store doktrinen om frelse ved tro
\nalene eller \u00abMahayana\u00bb, dukket ikke opp i buddhismen f\u00f8r omkring tuen \u00e5r etter
\ngrunnleggerens d\u00f8d.
\nBuddhismen ankom Kina i \u00e5r 67 e.Kr. Seks \u00e5r tidligere hadde keiser Ming Ti en
\ndr\u00f8m som p\u00e5virket ham like sterkt som framtidsdr\u00f8mmen til kong Nebukadnesar
\ni Daniels bok. Den kinesiske herskeren, if\u00f8lge denne legenden, s\u00e5 i dr\u00f8mmen at
\net gyllent bilde \ufb02\u00f8y fra et fell og stanset over palasset hvor herskeren sov. Bildet
\nsvaiet fram og tilbake og solen og m\u00e5nen falt ned p\u00e5 det og fkk det til \u00e5 gl\u00f8de med et overnaturlig lys. Herskeren kalte p\u00e5 en av sine dyktigste r\u00e5dgivere, som straks tolket dr\u00f8mmen til \u00e5 bety at den indiske guddommen Buddha, ville bes\u00f8ke
\nherskeren. Straks utnevnte kongen en kommisjon best\u00e5ende av 18 menn, som
\nskulle reise vestover for \u00e5 ska\ufb00e mer informasjon om denne Buddha-guden.
\nDa kommisjonen kom tilbake hadde de med seg \ufb02ere hvite hester som var nedlesset
\nmed skrifter og relikvier. Da ga kongen beskjed om at et tempel skulle bygges for
\nden nye religionen. Han kalte tempelet \u00abden hvite hest\u00bb, siden alle dokumentene
\nvar blitt fraktet p\u00e5 hvite hester. Karl Reichelt skriver: \u00abResultatet var at i l\u00f8pet
\nav de neste syv hundre \u00e5rene, kom det en str\u00f8m av buddhistmunker fra India til
\nKina, noe som skulle f\u00e5 stor betydning for \u00abmidt-riket\u00bb. (8)
\nMens buddhismen fant sin vei inn i Kina, gikk den samtidig gjennom en endring.
\nTil \u00e5 begynne med ble den st\u00f8ttet av myndighetene, men etter hvert var det tydelig
\nat denne religionen var altfor kald, upersonlig og steril til \u00e5 kunne konkurrere med
\nkonfusianismen, som da var en popul\u00e6r lokal religion i Kina. (9) I sin kontakt
\nmed \u00d8stkirken, f kk buddhismen en anledning til \u00e5 justere sin tro og l\u00e6re med
\nideer fra kristendommen, og det er n\u00f8yaktig hva som skjedde.
\nShan-tao, en framst\u00e5ende og kjent buddhistprest, som d\u00f8de i \u00e5r 681, reiste gjennom
\nKina med budskapet om at Buddhas nye navn var Amitabha, og alle som \u00f8nsket
\ndet, kunne bli frelst for evigheten ved bare \u00e5 tro p\u00e5 Amitabha (Buddha.) Shan-tao
\nintroduserte ogs\u00e5 en tilpasset treenighetsl\u00e6re. Dette gjorde han s\u00e5 fantasirikt og
\nlevende, at det ble sagt om ham at n\u00e5r han forkynte, var det som om lytterne s\u00e5
\nfor seg tre sm\u00e5 helt like Buddhaer. (10) I tillegg underviste Shan-tao ideen om at
\nAmitabha var en stedfortredende frelser. Mange ser at disse fremmede ideen for
\nbuddhismen, ble hentet fra forkynnelsen til de kristne misjon\u00e6rene.
\nSom indikasjon p\u00e5 at kristne misjon\u00e6rer og buddhistlederen Shan-tao var samtidig
\ni Kinas hovedstad, kan vi merke oss at keiser \u00abKao-Tsung\u00bb, (650-683 e.Kr.) en n\u00e6r
\nvenn av Shan-tao, var den keiseren som mer enn andre keisere hjalp og st\u00f8ttet den
\nassyriske kirken i Kina. (11) Buddhismen slik den ble praktisert i Kina, tok til seg
\n\ufb02ere elementer fra det nye testamentet. Den \ufb02yttet fokus fra en l\u00e6re om frelse ved
\ngjerninger og slit, til frelse ved \u00e5 tro p\u00e5 og tillit til en Frelser. Forskeren Reichelt
\nskriver om personen Amitabha, det nye navnet innen buddhismen: \u00abDet som er
\nkjent om Amitabha, er tilstrekkelig til \u00e5 vise den store betydning dette navnet
\nfkk i Kina, og vil ogs\u00e5 vise at en rekke av ideene i Mahayana\u2019s l\u00e6re, leder tilbake
\ntil Han. (12) Artgus Lloyd sier: \u00abDerfor m\u00e5 vi forholde oss til tre forskjellige
\nbuddhatreenigheter, som alle tre gj\u00f8r krav p\u00e5 \u00e5 ha Mahayanas begynnelse som
\nutgangspunkt.
\nAlle tre ble antatt \u00e5 ha dukket opp samtidig i Kina, n\u00f8yaktig p\u00e5 det tidspunkt da
\nde kristne misjon\u00e6rene fkk innpass i landet og alle tre ble transportert videre til
\nJapan i l\u00f8pet av Naras tidlige periode. N\u00e5r alle faktorer er vurdert, er budskapet
\nganske klart, nemlig at det er en kinesisk buddhisme, en japansk buddhisme og
\nen indisk buddhisme. (13)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Buddhismen adopterer Frelserens gjenkomst.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Ved \u00e5 inkludere \u00abAmitabha\u00bb i sin guddomsforst\u00e5else, har denne religionen innf\u00f8rt
\nen \u00abgjenl\u00f8ser\u00bb. For \u00e5 tillegge denne troen et h\u00e5p for framtiden, ble l\u00e6ren om frelserens (Amitabha) annet komme fra nirvana, bakt inn i den kinesiske buddhismen.
\nBudskapet om at Buddha ville komme igjen, ble spredt gjennom hele landet. En
\nkjent orientaler skrev om Buddhas gjenkomst, og han benyttet frelserens japanske
\nnavn, og skrev: \u00abDen kj\u00e6rlige Maitreya skal komme igjen\u00bb. (14)
\nFor \u00e5 kunne registrere denne l\u00e6rens inn\ufb02ytelse b\u00e5de i Japan og i Kina, kan vi bevege
\noss fra Changan, Kinas gamle hovedstad, til Kyoto, tidligere hovedstad i Japan,
\nog reise med jernbanen til Matthew Koya, Japans hellige fell. Ved gravplassen p\u00e5
\ntoppen av dette fellet, fnnes kopien av det ber\u00f8mte steinmonumentet. Om denne
\ngravplassen og buddhistklosteret der, skriver Saeki at monumentet er satt opp like
\nved inngangen til den vakre gravplassen hvor titusener av japanere, fra keisere
\n<\/span>til slaver, ble lagt til hvile mens de ventet p\u00e5 at Miroku, den forventede
\nbuddhistiske Messias. (15) Hvor fikk buddhismen, spesielt den japanske utgaven av den, ideen om
\nat Miroku (deres buddhistmessias) skulle komme tilbake? Stadig \ufb02ere japanere ble frustrerte over alt det
\nillusoriske og spekulative som ble tilbudt i deres egen religion, ikke minst ideen om at et menneske har
\nen ud\u00f8delig sjel uten et legeme. De s\u00e5 for seg et usynlig og kroppsl\u00f8st vesen som svevde omkring mens
\n\u00e5rhundrene gikk. Som alternativ opplevde de det gripende i det nye testamentets l\u00e6re om at Jesus Kristus, S\u00f8nnen til Gud, ville
\nkomme igjen i himmelens skyer i kraft og herlighet. Dette bibelske konseptet
\nble adoptert for \u00e5 berike deres egen religion, med noe som ga h\u00e5p for framtiden.
\nBuddhismen begynte \u00e5 l\u00e6re at Miroku (deres messias), etter \ufb02ere \u00e5r ville komme
\ntilbake til jorden og innlede et buddhistisk tusen\u00e5rsrike. Det burde ikke v\u00e6re
\nvanskelig \u00e5 se at disse ideene er tilpasset fra innholdet i Bibelen. Etter hvert ble
\nMiroku et fokus for buddhistenes framtidsh\u00e5p.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Shintoismen og den kristne buddhismen.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Den dype endringen av shintoismen i Japan, ledet alts\u00e5 til en buddhisme som
\nhadde tatt til seg mye kristendom. Denne transformasjonen er knytet til personen
\nKobo Daishi, som er regnet som datidens st\u00f8rste intellekt i Japan. Det var han som
\netablerte Matthew Koya, en klosterskole som n\u00e5 er den st\u00f8rste og mest popul\u00e6re i<\/span>
\nlandet. (16) Fordi han i sin ungdom hadde vist seg \u00e5 v\u00e6re usedvanlig begavet, ble
\nhan sent av den japanske keiseren til Changan, Kinas hovedstad, med oppgaven
\n\u00e5 stifte fred mellom buddhismen og shintoismen. Saeki skriver at buddhistenes
\nkloster, hvor Kobo Daishi bodde et par \u00e5r, (17) bare l\u00e5 en gate fra det store kristne
\ntreningssenteret, bygget p\u00e5 keiserens befaling for \u00d8stmenigheten i Changan.
\nDet er ikke uten betydning \u00e5 registrere at kristne l\u00e6rere og studenter, men ogs\u00e5
\ntilreisende delegater ved st\u00f8rre samlinger, fritt og \u00e5pent kunne arbeide og vitne
\nfor sin tro, p\u00e5 samme sted som et av buddhismens store klostre. N\u00e5r vi husker
\nat Kina p\u00e5 denne tiden var det st\u00f8rste riket i verden, ser vi hvordan den ekte og
\nsanne tro og l\u00e6re til \u00d8stkirken \u00e5pnet d\u00f8rer og reduserte motstand.
\nMen sp\u00f8rsm\u00e5let melder seg. L\u00e6rte de persiske kristne innholdet i sin tro fra Kobo
\nDaishi, eller l\u00e6rte japanerne fra de kristne misjon\u00e6rene? Det er grunn til \u00e5 mene
\nat den kinesiske sivilisasjonen utviklet seg meget gunstig p\u00e5 grunn inn\ufb02ytelsen fra
\n\u00d8stkirkens misjon\u00e6rer fra Persia. De kristne lederne kom til Kina for \u00e5 gi, mens
\nKobo Daishi, Japans hedenske leder, kom til Kina for \u00e5 motta.
\nKobo Daishi er et navn alle japanere kjenner. Hva var det han fkk med seg fra
\nKina? Han l\u00e6rte en rekke bibelske prinsipper som var en grunnmur for apostlenes
\nog \u00d8stkirkens tro og l\u00e6re. Han forenklet ogs\u00e5 den japanske skrivem\u00e5ten. Opp til
\ndenne tiden var det nesten umulig \u00e5 oversette de beste litter\u00e6re verkene fra andre
\nspr\u00e5k til japansk. Mens han var i Kina, ble han fasinert av l\u00e6ren til Amitabha,
\neller Amita som japanerne kalte han. Amitabha var guddommen som fkk den
\nh\u00f8yeste posisjon i buddhismens l\u00e6re. Kobo Daishi hadde blitt sendt til Japan, ikke
\nfor \u00e5 forsone kristendommen med shintoismen, men for \u00e5 forsone buddhismen
\nmed shintoismen.
\nHan ble s\u00e5 p\u00e5virket av den kristendommen han m\u00f8tte, at da han returnerte til sitt
\neget land, introduserte han \ufb02ere nye dogmer som han kalte shingon. (betydningen
\ner \u00absant ord\u00bb eller \u00abdet sanne ord\u00bb.) Etter som tiden gikk, ble shingon-sekten eller<\/span>
\nshingon-samfunnet, den st\u00f8rste kristne bevegelsen i Japan. D\u00e5pen ble en viktig
\nhandling i shingon. Kobo Daishi lyktes med \u00e5 forsone japans lokale guder med
\nden buddhistiske guddommen. Derfor identifserte han den japanske solgudinnen
\nAmita, med \u00abdet store lyset\u00bb.
\nSansom skriver at shinto-arkitekturen hentet mange detaljer fra templene til
\nBuddha. (18) Mye kunne nevnes for \u00e5 vise hvordan Kobo Daishi, p\u00e5virket av kristendommen, klarte \u00e5 forsone den lokale japanske avgudstilbedelsen og buddhismen.
\nFra dette tidspunkt av, m\u00e5 vi stadfeste at den japanske sivilisasjonen st\u00e5r i gjeld
\ntil kristendommen gjennom kontakten med Kina.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00d8stkirkens monument i Japan.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Steinmonumentet over \u00d8stkirkens arbeid i Japan, er en kopi av det ber\u00f8mte
\nmonumentet som ble gravd fram i Changan i Kina i 1625, og viser den enest\u00e5ende
\nposisjon den kristne menigheten hadde i Orienten. Inskripsjonene p\u00e5 monumentet
\nknytter denne menigheten til Bibelens patriarker, profeter, Kristus og apostlene.
\nNavnene til de kristne kinesiske lederne som er risset inn i monumentet, arbeidet
\np\u00e5 den store og ber\u00f8mte bibelskolen som var lokalisert like ved buddhisttempelet
\nhvor Kobo Daishi oppholdt seg. Kristne evangelister kom til Kina for \u00e5 dele med
\nfolket b\u00e5de \u00e5ndelig lys og vestens sivilisasjon. Kobo Daishi kom til Kina for \u00e5
\nhente til Japan det beste av Kinas sivilisasjon.
\nM. Anesaki skrier: I Koya-san kan vi hver eneste dag se hundrevis av mennesker,
\nnoen av dem er pilegrimer, som g\u00e5r omkring med sine hvite kjortler og messer
\nb\u00f8nner, men mange er bare nysgjerrige bes\u00f8kende, nesten som turister. Denne
\ngravplassen strekker seg over halvannen kilometer fra senteret til mausoleet til
\nKobo Daishi, hvor han, if\u00f8lge en tvilsom legende, lot seg begrave levende mens
\nhan mediterte. (19)
\nI l\u00f8pet av \u00e5rhundrene som fulgte, kunne Japan, i hvert fall fra et kulturelt standpunkt, omtrent bli regnet som en del av Kina. Alle de kulturelle tiltakene<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Monumentet som er en kopi av monumentet i Changan, Kina<\/figcaption><\/figure>\n

og\u00a0 den solide sivilisasjonsbyggingen, p\u00e5virket f\u00f8rst alle \u00f8stprovinsene av Kina, men krysset etter hvert
\nhavet og in\ufb02uerte \u00absoloppgangens rike\u00bb. Som nevnt tidligere, ble steinmonumentet som minnet om
\n\u00d8stkirkens tidlige utvikling, reist med st\u00f8tte fra keiseren. Minnet om den gripende seremonien som
\nble arrangert for \u00e5 innvie monumentet, var fremdeles levende da Kobo Daishi oppholdt seg i byen.
\nP\u00e5 same m\u00e5te som at noen kapitler i Bibelen gir en kort oversikt over hendelser som
\negentlig p\u00e5gikk over mange \u00e5r, \u00e5penbarte dette monumentet den ideologiske tro og l\u00e6re som
\nreiste Kina opp fra uvitenhet og overtro til en mektig sivilisasjon. Denne veksten
\nog utviklingen smittet over til Japan. P.Y. Saeki skriver om steinmonumentet i
\nChangan. Steinmonumentet fungerte egentlig som en fakkel som kastet lys over
\nsivilisasjonen som japanerne mottok p\u00e5 grunn av sin relasjon med Kina under
\nT\u2019ang dynastiet. (20)
\nDet er tre hendelser som forandret Japans historie f\u00f8r det niende \u00e5rhundre. F\u00f8rst
\nhar vi Kobo Daishis reise tilbake fra Kina for \u00e5 gi rapport til myndighetene.
\nVed sin kraftfulle forkynnelse la han grunnlaget for en ny kristen retning som
\nselv i dag er den st\u00f8rste religi\u00f8se gruppen i Japan. F\u00f8r kristendommen kom til
\nlandet, var Kinas religi\u00f8se begreper blottet for b\u00e5de den skolastiske dybden og\u00a0 n\u00e5den i Bibelens sanne evangelium, som menigheten i \u00f8demarken tidligere hadde
\nproklamert i Persia og Irland.
\nB\u00e5de Japan og Kina n\u00f8t alle fordelene fra denne ideologiske skatten. Kina hadde
\nl\u00e6rt av \u00d8stkirken i to hundre \u00e5r, da fagfolk fra Japan kom for \u00e5 fnne ut av \u00e5rsaken
\ntil Changan\u2019s framskritt. Der oppdaget de undervisningsklosteret som bar navnet
\n\u00abDet rene lands skole\u00bb, og som var det st\u00f8rste og mest inn\ufb02 ytelsesrike av de
\nbuddhistiske sektene, og som hadde blitt utviklet av Shan-tao p\u00e5 et tidspunkt da
\nden nestorianske misjonen dominerte. (21)
\nDet var Shan-tao som forkynte det som ble kalt \u00abAmitabha doktrinen\u00bb, som
\nlanserte budskapet om en medf\u00f8lende og kj\u00e6rlig frelser i buddhistenes guddom. I
\ndenne doktrinen kan vi ogs\u00e5 gjenkjenne vestkirkens treenighet. (22) Kobo Daishi
\ntok disse begrepene videre. Han n\u00e6rmest innf\u00f8rte alt det nye, men inkluderte noen
\nideer fra shintoismen. Den nye sekten \u00abshingonshu\u00bb, eller menigheten som han
\netablerte, \u00f8dela ikke shinto-guddommen, den bare omformet den.
\nG.B. Sansom omtaler Kobo Daishi, og skriver: Minnet om ham lever hos alle i
\nlandet og han navn er p\u00e5 alles lepper, ikke prim\u00e6rt som en helgen men som en
\nforkynner. Han var i tillegg kjent for \u00e5 v\u00e6re en poet, skulpt\u00f8r, maler og kalligraf.
\nMange mirakul\u00f8se legender er ogs\u00e5 tilskrevet denne unike personen. (23)
\nDen str\u00e5lende seremonien som var knyttet til innvielsen av det kristne monumentet
\ni Changan i \u00e5r 781, ble gjentatt i 1911, da en kopi av steinmonumentet ble satt
\nopp ved Matthew Koya i Japan. P\u00e5 grunn av en rekke hendelser knyttet til Kobo
\nDaishi\u2019s opphold i Changan, n\u00e6r det nevnte opprinnelige steinmonumentet, ble
\nen n\u00f8yaktig kopi laget, og den ble reist opp under en seremoni n\u00e6r graven til den
\nstore l\u00e6reren. Dette duplikatet ble satt opp for \u00e5 minnes arbeidet til buddhistkirken, som var kilden til Kobo Daishis inspirasjon. Som et eksempel p\u00e5 hvordan
\n\u00d8stkirken p\u00e5virket tanker og liv i det moderne Japan og hvordan l\u00e6ren om Jesu
\nannet komme ble forfalsket av buddhismen, skriver en historiker:
\nDa han forlot dette livet i Koya, ble han lagt til hvile i sin grav, mens han ventet
\np\u00e5 Maitreya, som er navnet Messias f kk i buddhismen. I tillegg til hans store
\narbeid som religi\u00f8s leder, er Kobo Daishis ogs\u00e5 kjent for en rekke oppfnnelser
\ninnen byggekunst og spr\u00e5kutvikling. Slike bragder er knyttet til hans minne og
\ndet er forst\u00e5elig at noen betrakter denne mannen for \u00e5 ha v\u00e6rt en av Japans st\u00f8rste
\ngenier og sannsynligvis en av dette landets st\u00f8rste p\u00e5virkningspersoner. (24)<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Kinas nederlag til Japan.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Den andre grunnleggende hendelsen i Japans historie, var hvordan Japan motsto
\nden kinesiske armada i 1284. Over fre hundre \u00e5r hadde g\u00e5tt siden den Japanske
\nsivilisasjon ble endret av Kobo Daishi og hans medarbeidere. P\u00e5 denne tiden s\u00e5
\nJapan opp til Kina som sin overordnede. Det var ingen andre nasjoner Japan hadde
\ngod kontakt med og som kunne v\u00e6re en sammenligning. I l\u00f8pet av de f\u00f8rste 1200
\n\u00e5rene av den kristne historien, hadde ikke Kina brydd seg noe s\u00e6rlig om Japan
\nog hadde ingen \u00f8nsker om \u00e5 erobre dette landet. Men n\u00e5 tok mongolene over
\nkontrollen i Orienten.
\nI sitt f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 angripe Japan, kom Kublai Khan med en skips\ufb02\u00e5te og
\ntretti tusen soldater, men han mislyktes. Mens \u00f8yas befolkning jublet over \u00e5 ha
\nst\u00e5tt imot invasjonen, regnet de med at kineserne ville komme tilbake med st\u00f8rre
\nstyrke. Syv \u00e5r gikk og i l\u00f8pet av denne tiden forberedte hele riket seg p\u00e5 kinesernes
\nneste angrep. B\u00e5de adelige, b\u00f8nder og slaver, m\u00e5tte trenes opp.
\nI juni m\u00e5ned i \u00e5r 1281, slo kineserne til igjen. To store armadaer seilte mot Japan og
\nom bord var mere enn hundre tusen kinesere, mongoler og koreanere. Ogs\u00e5 denne
\ninvasjonen ble et nederlag for Kina. Ved dette tapet mistet Kina mye prestisje og
\nJapan sluttet \u00e5 betrakte sin store nabo med en blanding av respekt og frykt. Dette
\nvar et avgj\u00f8rende punkt i Japans historie. Fra det tolvte til det femtende \u00e5rhundre,
\nutviklet \u00f8yriket seg voldsomt. Hele nasjonen ble samlet under en sentral nasjonal
\nledelse. De gjorde store framsteg som krigsnasjon, i arkitektur, litteratur og religion.
\n\u00d8stkirken opplevde ogs\u00e5 stor vekst, s\u00e6rlig under de kinesiske mongolene. Kristne
\nl\u00e6rere ble m\u00f8tt med toleranse og frihet, og ble faktisk favorisert av keiserne. Denne
\nkirken hadde forkynt og vitnet til mange \ufb02ere nasjoner i Asia enn tilfellet var med
\npavekirken. I l\u00f8pet av det samme \u00e5rhundre, begynte reformasjonen \u00e5 protestere
\nmot Vestkirkens tyranni.
\nMen n\u00e5 m\u00f8tte \u00d8stkirken den st\u00f8rste fristelse og pr\u00f8ve. Velstand syntes \u00e5 undergrave dens misjon. Tilliten til indre inspirasjon og seremonier, ble et substitutt
\nfor prinsippene i Guds Ord. Selv om den gradvise liberaliseringen ikke ble synlig
\nmed en gang, var det tydelig at iveren og troens visshet avtok.
\nDen enkle og solide kristentroen sluttet \u00e5 v\u00e6re et kjennetegn for folket som s\u00e5
\nlenge hadde v\u00e6rt nidkj\u00e6re med \u00e5 spre evangeliet. Den generelle strukturen og
\ntroen var fremdeles tilstede, men den tidligere hengivenheten var borte. Dette var
\nsituasjonen da Islam, under Tamerlane, str\u00f8mmet over den sentrale del av Asia.
\nHvordan Tamerlane viste sin grusomhet i alle nasjoner fra Russland til Kina, har
\nallerede blitt omtalt.
\nN\u00e5r den voldsomme islamske stormen hadde gjort sitt, var det bare noen f\u00e5 hundre
\ntusen medlemmer igjen av \u00d8stkirken, som en gang talte millioner. Vi skal senere
\nomtale den str\u00e5lende plan Gud hadde for \u00e5 kompensere dette tapet.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Japans kamp med jesuittene.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det tredje endringspunktet i Japans historie, var jesuittmisjon\u00e6renes ankomst i
\nmidten av det sekstene \u00e5rhundre. Kirkemakten som sendte dem, benyttet som
\nmetoder for sin evangelisering, alt fra propaganda og landsforvisning til blodig
\nforf\u00f8lgelse. Freden og den politiske samstemthet som ble oppn\u00e5dd ved begynnelsen
\nav det syttende \u00e5rhundre, ble etterfulgt av et oppgj\u00f8r med katolsk propaganda og
\nen periode med isolasjon. (25) Hva slags bilde av kristendommen ga jesuittene
\ndet japanske og flippinske folk?
\nWilliam E. Grifs, en ekspert p\u00e5 japanske forhold, skriver at det var kristendommen
\ni den romersk katolske utgaven, som kom til Japan i det sekstende \u00e5rhundre, sterkt
\nin\ufb02uert av \u00e5nden til Loyola og Xavier. Katolisismen framsto som b\u00e5de undertrykkende og politisk. Japanerne m\u00f8tte en kristendom som var gjennomsyret med
\nfalske ideer, overtro og \u00e5ndelig korrupsjon, medbrakt fra Syd-Europa. Likevel m\u00e5
\nvi gi den katolske kirke noe kredit for sitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utfordre landets umoral,
\nmen metodene kirken benyttet er lite \u00e5 applaudere.
\nI m\u00f8te med soldatlignende buddhistprester, som hadde gjort n\u00e6rkampmetoder
\nog krig til en kunst, ville det v\u00e6rt langt bedre om de katolske misjon\u00e6rene ikke
\nhadde m\u00f8tt dem med vold. Hvis de kristne hadde demonstrert holdningen til
\nFredsfyrsten, ville trolig utfallet v\u00e6rt sv\u00e6rt annerledes, i stedet kom katolikkene
\nmed inkvisisjonen. Metoden med \u00e5 true, landsforvise, torturere og drepe dem
\nsom ikke aksepterer kirkens l\u00e6re, hadde gitt \u00abgode\u00bb resultater Spania, Portugal
\nog Nederland. Ogs\u00e5 i Goa i India, ble denne blodige m\u00e5ten \u00e5 evangelisere p\u00e5
\nanvendt av pavekirken, og mange av de tidligste reformatorene ble derfor myrdet
\n\u00abi Guds navn\u00bb. Det var dette apparatet romerkirken hadde planer om \u00e5 benytte,
\nfor \u00e5 vinne (tvinge) det japanske folket til \u00e5 underkaste seg deres religion. Denne
\nkirken hadde knust \u00abkjetterl\u00e6re\u00bb (som regel Jesu og apostlenes tro) i sitt eget land,
\nved \u00e5 p\u00e5f\u00f8re medkristne tortur og pinsler s\u00e5 grusomme at det er p\u00e5 grensen til \u00e5
\nv\u00e6re ubeskrivelig\u00bb. (26)
\nHistorien forteller at jesuittene begynte sin aksjon med \u00e5 beordre hele distrikter
\ntil \u00e5 bli katolske kristne. Buddhistprestene ble enten sendt i eksil eller ble myrdet.
\nTrusler, sverd, ild og pinsler var metodene kirken benyttet for \u00e5 tvinge fram en
\nmasseomvendelse. (27) Ingen beskrivelse av Japans historie er fullstendig om den
\nlange inn\ufb02ytelsen til jesuittene i dette landet blir utelatt. Metodene og holdningen
\npavekirken benyttet, ledet til et tragisk utfall. Jesuittenes grusomme handlinger
\nresulterte til slutt i et oppr\u00f8r blant folk. Resultatet var at myndighetene til slutt
\nbesluttet \u00e5 stenge landets grenser for kristne og alt som kalte seg kristendom. (28)
\nDet japanske folket utviste mye t\u00e5lmodighet med en religi\u00f8s bevegelse som uten
\ntvil var assosiert med undertrykkelse fra en fremmed nasjon. Til slutt f\u00f8lte de
\nat tryggheten for hele landet sto p\u00e5 spill, og det var da de satte opp skilt over
\nhele landet med budskapet: \u00abKast de kristne p\u00e5 havet\u00bb. \u00c5rsaken til denne dramatiske responsen var nettopp inntrykket folket fkk av en s\u00e5kalt kristen kirke, som demonstrerte en religion blottet for Jesu prinsipper og som opponerte mot
\nframskritt og utvikling.
\nSansom skriver: Dette fant sted i kj\u00f8lvannet av at Leonardo da Vinci la fundamentet for den eksperimentelle metoden for moderne vitenskap. Copernicus lanserte en ny teori om universet. Harvey dokumenterte detaljene knyttet til
\nblodsirkulasjonen og en forst\u00e5else av kroppens funksjoner, og Gilbert hadde begynt
\nsine studier vedr\u00f8rende elektrisiteten. Disse viktige oppfnnelsene ble ansett \u00e5
\nv\u00e6re ugudelige i \u00f8ynene til den katolske inkvisisjonen, en institusjon som brant
\nBruno p\u00e5 b\u00e5let og fengslet Galileo. Det er derfor lite trolig at japanerne mottok
\nnoen informasjon om disse datidens \u00abmoderne\u00bb oppdagelsene fra de katolske
\nmisjon\u00e6rene. (29)
\nJapan tok n\u00e5 beslutningen om \u00e5 stenge seg selv ute fra resten av verden og de
\nkatolske jesuittene var \u00e5rsaken. For nesten to hundre \u00e5r ble ingen utlending tillatt
\n\u00e5 n\u00e6rme seg Japans grenser. Landet kjente ikke noe til resten av verden og verden
\nvisste heller ikke noe om Japan, f\u00f8r kommandant Perry fra den amerikanske
\nmarinen kastet anker for sin \ufb02\u00e5te med ekspedisjonsskip i Uraga-havnen. Dette var
\ntiden da alle i Japan hvisket til hverandre, med frykt i \u00f8ynene: \u00abTror du Mongolene
\nkommer?\u00bb. Derfor ble resultatet av Perrys vennlige bes\u00f8k, med gaver og h\u00f8\ufb02ig
\nrespektfull atferd, at et godt forhold ble etablert mellom Amerika og de japanske
\nmyndighetene. Flere av deres havner ble straks \u00e5pnet for kommersiell handel. Etter
\ndette bruddet p\u00e5 sin egen isolasjon, handlet japanerne hurtig. De inviterte hjelp
\nfra England til \u00e5 bygge opp og organisere sin marine og de kontaktet Tyskland
\ntil \u00e5 l\u00e6re dem \u00e5 trene en h\u00e6r. Amerika ble bedt om \u00e5 hjelpe dem til \u00e5 organisere
\net skole- og utdanningssystem.
\nDet burde ikke v\u00e6re noen tvil om at hvis Japan, p\u00e5 et tidligere tidspunkt, hadde
\nblitt introdusert til den store protestantiske reformasjonen, og Bibelens budskap
\nom frihet og kraft til \u00e5 endre menneskers mentalitet, ikke til pavekirkens dogmer,
\ntradisjoner og forf\u00f8lgelse, ville det v\u00e6rt en helt annen historie \u00e5 fortelle.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Undertrykkelsen av Filippinene.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det er gode indikasjoner p\u00e5 at f\u00f8r Spania erobret \u00f8yene som utgj\u00f8r dagens
\nFilippinene, var utdanningsniv\u00e5et i dette landet relativt h\u00f8yt. Filippinene hadde
\ningen kontakt med vest-sivilisasjonen, med unntak av p\u00e5virkning fra kristendommen. Derfor er det ikke urimelig \u00e5 anta at det h\u00f8ye utdanningsniv\u00e5et f\u00f8r Spanias erobring i 1569, kom fra kontakt med \u00d8stkirken og dens avanserte
\nskolesystem. Hvordan forholdene var p\u00e5 disse \u00f8yene f\u00f8r de ble erobret av Spania, ses fra forskningen til Blair og Robertson. Det siteres: \u00abDet er bekreftet fra solide kilder at lese- og skriveferdigheten var betydelig h\u00f8yere blant befolkningen p\u00e5 disse \u00f8yene
\nenn tilfellet var i Europa. Vi har rapporter som viser at p\u00e5 dette tidspunkt var det
\nen h\u00f8yere prosent av befolkningen p\u00e5 disse \u00f8yene som kunne lese, enn tilfellet var
\ni noen andre land i verden. Vi kjenner ogs\u00e5 til at det prim\u00e6rt var kristen litteratur
\nsom var tilgjengelig for folket. (30)
\nDe samme forfatterne skriver ogs\u00e5 at fra den litteratur som kan tilskrives denne
\ntidsperioden p\u00e5 Filippinene, er det ikke nevnt at de hadde noen oversettelse av
\nhele Bibelen eller deler av den p\u00e5 sitt eget spr\u00e5k. (31)
\nEtableringen og veksten til \u00d8stkirken, menigheten som ofte m\u00e5tte v\u00e6re en
\noppfyllelse av Bibelens \u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb, har blitt omtalt slik at denne
\nberetningen kan v\u00e6re en inspirasjon til endetidens menighet i v\u00e5r tid.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

_______________________________________________________________<\/p>\n

Kilder og henvisninger:<\/p>\n

(1) Sansom, Japan, p. 225. (2) Underwood, Shintoism, p. 18. (3) Underwood, Shintoism, pp. 14, 15. (4) Saeki, Te Nestorian Monument in China, p. 145. (5) Gordon,
\n\u201cWorld Healers,\u201d p. 471, note 2; p. 481, note 4. (6) Saeki, Te Nestorian Monument in
\nChina, p. 123. (7) Smith, Te Oxford History of India, p. 55. (8) Reichelt, Truth and
\nTradition in Chinese Buddhism, p. 12. (9) See the author\u2019s discussion in Chapter 21, entitled, \u201cAdam and the Church in China.\u201d (10) Saeki, Te Nestorian Monument in China,
\np. 148. (11) Ibid., p. 153. (12) Reichelt, Truth and Tradition in Chinese Buddhism, p.<\/span>
\n468
\n<\/span>41. (13) Lloyd, Te Creed of Half Japan, pp. 203, 204. (14) Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d p.
\n38. (15) Saeki, Te Nestorian Monument in China, p. 12. (16) Sansom, Japan, p. 223.
\n(17) Saeki, Te Nestorian Monument in China, p. 214. (18) Sansom, Japan, p. 223. (19)
\nAnesaki, Religious Life of the Japanese Peoples, p. 58. (20) Saeki, Te Nestorian Monument in China, p. 2. (21) Ibid., p. 148. (22) Reichelt, Truth and Tradition in Chinese
\nBuddhism, p. 131. (23) Sansom, Japan, p. 223. (24) Sansom, Japan, p. 224. (25) Anesaki,
\nHistory of the Japanese Religions, pp. 13, 14. (26) Grifs, Te Religions of Japan, pp.
\n346-348. (27) Ibid., p. 348. (28) Sansom, Japan, pp. 413-442. (29) Sansom, Japan, pp.
\n445. (30) Blair and Robertson, T e Philippine Islands, vol. 1, p. 80. (31) Ibid., vol. 1, p.
\n79, note 132.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Spredningen av buddhismen \u00f8dela ikke de gamle religionene til japanerne, men kan nok ha for\u00e5rsaket noen endringer, uten at det hindret dem i \u00e5 fortsette med sin gamle ideologi. Of sielle kinesiske manuskripter vier at den kinesiske tradisjonen med \u00e5 tilbe himmelske ting, fortsatte. (1) Japan kan takke \u00d8stkirken for mye av sin sivilisasjon, en […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2222,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[],"class_list":{"0":"post-2221","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-den-forfulgte-kirke"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2221","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2221"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2221\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2227,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2221\/revisions\/2227"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2222"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2221"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2221"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2221"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}