{"id":2212,"date":"2017-04-03T16:29:05","date_gmt":"2017-04-03T16:29:05","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2212"},"modified":"2018-04-25T16:29:36","modified_gmt":"2018-04-25T16:29:36","slug":"marcos-fra-peking-del-22","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/marcos-fra-peking-del-22\/","title":{"rendered":"Marcos fra Peking. Del 22."},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Yuan-Ming Yuan gardens, Peking<\/figcaption><\/figure>\n

Vi skal i dette kapitlet f\u00e5 dokumentert at det eksisterte en godt etablert forbindelse
\nmellom Kina og det romerske omr\u00e5det av Orienten, men ogs\u00e5 at det gamle Kina
\nhadde god kommunikasjon med middelhavslandene, s\u00e5 vel som med India. Veien
\nkan ha g\u00e5tt via Khotan og Turkmenistan til nordlige India og Afghanistan. Det
\nville v\u00e6rt underlig om de aktive syriske kristne, fulle av misjonsiver, ikke dro videre
\ntil Kina etter at de hadde n\u00e5dd Persia, mot midten av det andre \u00e5rhundre. (l)
\nEn sv\u00e6rt synlig person for evangeliets utbredelse til Kina, var Marcos. Fra en
\nubetydelig bakgrunn oppn\u00e5dde denne ten\u00e5ringen \u00e5 bli administrativ leder over hele
\n\u00d8stmenigheten. I l\u00f8pet av tre hundre \u00e5r med krig og nederlag for \ufb02ere Tang dynastier,
\ntil de mongolske herskerne tok over i \u00e5r 1204, er det lite informasjon tilgjengelig
\nom den kristne menighetens vekst i Kina. Kunnskap om denne mellomperioden, kan<\/span> vi imidlertid hente fra menighetens hovedkvarter i Bagdad, i beretninger fra Asia
\neller fra landene som grenser til Kina. Men da Tartarene tok makten over denne
\nfolkegruppen, endret situasjonen seg.
\nVerdensrevolusjonen som fulgte mongolenes erobring av Asia og \u00d8st-Europa,
\n\u00e5penbarte \u00d8stmenighetenes enorme vekst i Kina og i sentral-Asia. Genghis Khan
\nsamlet de orientalske nasjonene, og \u00e5pnet samtidig for disse landenes utvikling.
\n(2) Karieren til Genghis Khan og hans s\u00f8nn Ogotai, som begge hadde vennlige
\nrelasjoner til menighetene i \u00d8st, er en sentral del av Asias historie. Mye av denne
\nhistorien er allerede blitt fortalt. Beretningen om Ogotai\u2019s tre fettere, Mangu,
\nKublai og Hulagu, er alle sentrale akt\u00f8rer for menighetens triumferende utvikling
\ni Kina.
\nKeiser Mangu og hans far, Tule, fullf\u00f8rte erobringen av Kina. Kublai, som etterfulgte Mangu, \ufb02yttet hovedstaden fra sitt gamle senter til Peking, som p\u00e5 denne
\ntiden het Khanbaliq. Da Kublai tok over ledelsen i den mongolske verden, utpekte
\nhan sin bror Hulagu som selvstendig hersker over territoriene som grenset til
\nEuropa, med sitt keiserpalass i Persia. Frederick av Saxony ga like mye st\u00f8tte til
\nLuther som disse tre s\u00f8nnene ga til katholicos, den assyriske menighetens leder
\ni Bagdad og hans mange menigheter i India, Asia og Kina. Av en forfatter som
\nlevde p\u00e5 samme tid som Mangu, ble denne keiserens kristne tro beskrevet som
\nf\u00f8lger: \u00abHan var en etterf\u00f8lger og forsvarer av Jesu l\u00e6re\u00bb. (3)
\nMangu behandlet kristne, muslimer og buddhister med respekt og vennlighet, og
\nhan var spesielt opptatt av \u00e5 f\u00e5 spredt \u00d8stmenighetens inn\ufb02ytelse i sitt land, fordi
\nhan oppdaget at de kristne kunne mye om behandling av alle slags sykdommer,
\nmen de hadde ogs\u00e5 god kunnskap om forretningsliv og handel som han mente
\nvar en fordel for folket. (4)
\nKongene i Tyskland, Frankrike og England, men ogs\u00e5 paven i Rom, var engstelige
\nfor at den mongolske krigsmaskinen skulle returnere. De h\u00e5pet at den store<\/span>
\ninn\ufb02ytelse som de assyriske kristne hadde i dette omr\u00e5det, kunne benyttes i en
\ndiplomatisk kontakt med mongolene. Derfor reiste mange r\u00e5dgivere fram og
\ntilbake mellom England, Frankrike, Tyskland og Rom, til Mangu, Kublai og
\nHulagu. Disse vestlige landene h\u00e5pet at de kunne rive Palestina og Jerusalem fra
\n\u00e5 v\u00e6re underlagt muhammedanerne, hvis de fkk hjelp av keiser Kublai i Peking
\nog hans bror Hulagu, som styrte i Persia. I disse samtalene ble det antatt at to
\nunge pastorer, Marcos og Sauma, som vi skal f\u00e5r vite mer om i dette kapitlet,
\nkunne v\u00e6re til hjelp, siden de hadde et godt forhold til Kublai Khan, men ogs\u00e5
\nbehersket b\u00e5de det mongolske og kinesiske spr\u00e5k.
\nP\u00e5 dette tidspunkt i beretningen, kan det v\u00e6re passende \u00e5 fortelle historien til
\nde to unge pastorene som i 1284 begynte sin ber\u00f8mte reise fra Peking til Persia
\np\u00e5 vei til Jerusalem. Det er overraskende \u00e5 lese om hvor mange store menigheter
\ntilh\u00f8rende \u00d8stkirken, som \u00f8nsket dem velkommen i de ulike byene de kom innom
\np\u00e5 sin lange reise over de store slettene, dype fellkjeder og \u00f8de \u00f8rkenlandskapene.
\nDet er nettopp dokumentasjonen p\u00e5 \u00d8stkikens spredning og tilstedev\u00e6relse
\nsom er hensikten med denne rapporten. Det er interessant \u00e5 lese hvordan disse
\nungdommene, som tilh\u00f8rte Uigurlandet, ikke bare ble st\u00f8ttet av keiseren selv,
\nmen nesten ble anbefalt \u00e5 reise fra Kina til Jerusalem for \u00e5 l\u00e6re mer om den
\nsanne Gud. (5) Da disse to unge pastorene, Marcos og Sauma, ankom Persia, ble
\nde tatt imot av b\u00e5de lederen for den assyriske menigheten og av alle de ledende
\npastorene. Ogs\u00e5 de ledende ved Hulagu\u2019s kongelige ho\ufb00 \u00f8nsket dem velkommen.
\nMange av de godt utdannede personene ved kongens stab, selv om de bodde i
\nPersia, snakket b\u00e5de mongolsk og kinesisk. De var begeistret over at de to unge
\nguttene var utsendinger fra selveste keiser Kunlai Khan, og var imponerte over at
\nde behersket b\u00e5de mongolsk, kinesisk og persisk.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Den tidlige historien til de unge pastorene.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Manuskriptet som inneholder beretningen om reisene til Sauma og Marcos, var
\nopprinnelig skrevet p\u00e5 persisk av Marcos selv, men den beretningen som n\u00e5 er\u00a0 tilgjengelig, ble skrevet av en ukjent forfatter. Historikere er takknemlige for den
\nkatolske presten Paul Bedjan, for gjengivelsen av beretningen p\u00e5 det syriske spr\u00e5k.
\nDet er selvf\u00f8lgelig mulig at den engelske utgaven av denne ber\u00f8mte historien, kan
\nha blitt farget litt av ideologien til personer som har v\u00e6rt involvert i oversettelsen.
\nNettopp dette burde leserne ha i tanke n\u00e5r ord som \u00abmunk\u00bb eller \u00abbiskop\u00bb benyttes
\nom en kristen kirke som ikke hadde noen slike funksjoner. Det som er vesentlig
\ner at historien om disse to unge mennene i Kina, gir oss en forst\u00e5else av rollen og
\nutbredelsen til menigheten i \u00d8st.
\nSauma, som senere ble kalt \u00abRabban Sauma\u00bb, (rabban er et ord som indikerer leder
\neller koordinator), var s\u00f8nn av en velst\u00e5ende assyrisk kristen som hadde en viktig
\nfunksjon i menigheten i Peking. Som ung gutt ble Sauma gitt en solid skolegang,
\nsom ogs\u00e5 inkluderte en grundig gjennomgang av Bibelens l\u00e6re og den kristne
\nmenighetens opprinnelse, bakgrunn og historie. Da han ble gammel nok, s\u00f8rget
\nhans far for at han fkk ansvaret for \u00e5 vedlikeholde den store sentralmenigheten i
\nPeking. Da han ble 20 \u00e5r, og hans foreldre mente at tiden var kommet til at han
\nburde gifte seg, s\u00e5 ville han ikke det, fordi han hadde til hensikt b\u00e5de \u00e5 reise mye
\nog studere teologi, noe som han mente ikke var forenlig med et sundt familieliv.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Rabban Bar Sauma\u2019s reiser<\/figcaption><\/figure>\n

Han reiste fra byen hvor hans foreldre bodde og slo seg f\u00f8rst ned i et landlig omr\u00e5de
\nen dagsreise utenfor hovedstaden. Senere ble han ordinert til pastorgjerningen
\nav Mar George, som var prost i Peking. Til tross for sin unge alder, ble han snart
\nber\u00f8mt for sine solide re\ufb02eksjoner fra Guds Ord, og folk kom langveisfra for \u00e5
\nlytte til hans dyptpl\u00f8yende og personlige forkynnelse.
\nOmtrent p\u00e5 samme tid var det en annen ung mann som bodde mange dagsreiser
\nunna. Han var ogs\u00e5 en assyrisk kristen, og hans far var kristen leder p\u00e5 stedet.
\nGuttens navn var Marcos. Han overga seg til Guds ledelse og viet sitt liv til \u00e5
\nspre apostlenes opprinnelige evangelium. Marcos hadde en tid h\u00f8rt om Saumas
\nforkynnelse og arbeid, og dro til ham fordi han b\u00e5de \u00f8nsket \u00e5 l\u00e6re, men ogs\u00e5
\narbeide samen med ham. Sauma f\u00f8lte seg f\u00f8rst forpliktet til \u00e5 anmode denne
\nungdommen om \u00e5 reise tilbake til sine foreldre, men da han s\u00e5 Marcos beslutsomhet
\nog solide kristne liv, lot han gutten bli og ga ham videre oppl\u00e6ring i Bibelen og
\nforkynnergjerningen. Etterp\u00e5 ble ogs\u00e5 Marcos ordinert av Mar Nestorius, som
\nda var blitt menighetens leder i Peking.
\nDisse to unge mennene bestemte seg for \u00e5 reise til Jerusalem for \u00e5 l\u00e6re mer,
\nog de m\u00e5tte begge f\u00f8rst overbevise sine foreldre og sine venner om at dette
\nvar en beslutning de sto ved. De solgte alt de eide og ble tillatt \u00e5 v\u00e6re med en
\nhandelskaravane som skulle reise fra Kina til landene i Vest. Det kommer fram av
\nberetningen at menighetens leder i nord-Kina, sendte med dem introduksjonsbrev
\nog anbefalinger som de kunne vise til kristne menigheter som de kom til \u00e5 m\u00f8te
\np\u00e5 reisen. Da de ankom Kawshang, ble de tatt imot med \u00e5pne armer.
\nTartarprinsene i omr\u00e5det h\u00f8rte ogs\u00e5 om de to unge pastorenes ankomst, ba dem
\nkomme til samtaler og de fors\u00f8kte \u00e5 overtale dem til \u00e5 bli der og arbeide for
\nmenigheten. Da det ikke lyktes, velsignet de deres reiseplaner og ga dem hester,
\nkl\u00e6r, penger, og rikelig med holdbar proviant og utstyr som de trengte for den
\nlange reisen. (6)<\/span>
\nDet f\u00f8rste stedet de ankom p\u00e5 sin reise mot vest, var Tunhuang, en ber\u00f8mt grenseby
\nmellom Kina og dav\u00e6rende Turkestan. Dette stedet er ber\u00f8mt for sine huler og
\ntusenvis av Buddha statuer og var en inn\ufb02ytelsesrik by i konged\u00f8mmet Tangut,
\net sted som i dag er kjent som provinsen Kansu. (7)
\nDet var mange assyriske kristne i dette kongeriket. De kristne lederne i Tun-huang,
\nbyen som if\u00f8lge Marco hadde tre meget store kirker, fkk h\u00f8re om de to ungdommene, og m\u00f8tte dem med en stor delegasjon for \u00e5 \u00f8nske dem velkommen. Fra
\ndenne byen reiste de videre i to m\u00e5neder gjennom sand\u00f8rkenen i \u00f8stlige Turkestan
\nog ankom byen Khotan, ber\u00f8mt for produksjon av jadesteiner. Mange av
\nde andre mindre byene i dette omr\u00e5det hadde blitt begravd i sandstormene.
\nDe bare forsvant og ble en del av \u00f8rkenlandskapet. I denne delen av landet var<\/span><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Rabban Bar Sauma<\/figcaption><\/figure>\n


\ndet likevel en rekke godt befolkede og velst\u00e5ende byer som hadde overlevd sandspredningen. (8) I Khotan bodde lederen for den syriske
\nmenigheten i denne provinsen, og de to reisende teologene ble tatt godt imot.
\nSiden det hadde brutt ut krig mellom den store Khan og en av hans generaler,
\nsom hadde gjort oppr\u00f8r med sine menn, ble de to ungdommene tvunget til \u00e5 bli
\ni Khotan i seks m\u00e5neder. Etter dette oppholdet, reise de mot nordvest til Kashgar.
\nMarco Polo, som hadde reist gjennom dette omr\u00e5det noen \u00e5r tidligere, men i
\nmotsatt retning, skrev at det var mange nestorianske (assyriske) kristne der og at
\nde alle hadde sine egne kirker.<\/span>
\nMarco Polo skrev ogs\u00e5 at folket hadde et spesielt spr\u00e5k og at omr\u00e5det var s\u00e5 stort
\nsom fem dagsreiser. (9) Denne byen var et viktig senter som alle handelskaravaner
\nmellom \u00f8st til vest m\u00e5tte innom, og landet omkring var meget fruktbart, noe som
\ngjorde at b\u00f8nnene var velst\u00e5ende. (10)
\nFra Kashgar reiset de to pastorene over de h\u00f8ye fellkjedene i Pamirs til Khursan,
\ni den sterkt befestede nord\u00f8stlige provinsen av Persia, hvor de til slutt ankom
\netter mange vanskeligheter, og de var b\u00e5de mentalt og fysisk utmattet. Men de
\ntakket Gud for at han hadde bevart og beskyttet dem fra mange farer og brakt
\ndem trygt gjennom et omr\u00e5de kjent for mange landeveisr\u00f8vere. (11) De kom til
\nen milit\u00e6rpost p\u00e5 et sted som het Talas. Kong Kaidu, som var etterkommer av
\nen av de eldste s\u00f8nnene til Genghis Khan, hadde aldri akseptert at hans bestefar
\nikke var gitt en viktig stilling i riket. Derfor hadde han startet en krig mot keiser
\nKublai Khan, p\u00e5 grunn av en arvetvist.
\nDe to unge pastorene opps\u00f8kte kong Kaidu, og ba om en skriftlig tillatelse til \u00e5
\nreise gjennom landet, noe de fkk. Deretter dro de til en teologisk skole som den
\nassyriske kirken hadde n\u00e6r den store byen Tus, som var hovedstad i Khursan. Der
\nble de tatt godt imot av lederen for kirkene og alle deres pastorer.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

De m\u00f8ter hovedlederen.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det var deres intensjon \u00e5 reise fra Khurasan provinsene i den nordvestlige delen
\nav Persia, slik at de kunne n\u00e5 fram til hovedstaden Bagdad, stedet hvor katholicos
\nMar Denha, (hovedlederen for \u00d8stkirken) holdt til. De m\u00f8tte imidlertid denne
\nlederen i Maragha, hvor han var p\u00e5 reise, og de falt til marken og gr\u00e5t av glede
\nover \u00e5 kunne m\u00f8te selveste lederen for \u00d8stkirken.
\nMedlemstallet for denne store kirken, var st\u00f8rre enn b\u00e5de den greske og latinske
\ntilsammen. (12) Katholicos Mar Denha var overrasket da han fkk h\u00f8re at de
\nhadde kommet helt fra kong Kublai Khan, som mange p\u00e5 den tiden kalte selveste
\n\u00abkongen over alle konger\u00bb.De to unge pastorene forklarte at hvis det var Guds vilje,<\/span><\/p>\n

\u00f8nsket de \u00e5 reise videre til Jerusalem. (13) Katholicos var r\u00f8rt til t\u00e5rer da han ble
\nfortalt alt de to hadde opplevd og utholdt. Mar Denha spurte ogs\u00e5 om de, siden
\nde kunne snakke det mongolske spr\u00e5k, ville reise til den mongolske keiseren og
\nsp\u00f8rre om han ville ratifsere utnevnelsen av ham selv, Mar Denha, som var blitt
\nvalgt til katholicos av alle kirkens pastorer.
\nMar Denha skrev ogs\u00e5 introduksjonsbrev som de kunne ha med seg, siden de hadde
\ntil hensikt \u00e5 bes\u00f8ke ulike religi\u00f8se sentra som var eid av den assyriske menigheten.
\nP\u00e5 denne tiden var Abagha, s\u00f8nnen til Hulagu, barnebarnet til Genghis Khan,
\np\u00e5 tronen i Persia. Da de to ungdommene ankom hans hovedkvarter og ba om at
\nhan ratifserte utvelgelsen av katholicos Mar Denha som leder for \u00d8stkirken, ga
\nAbagha dem velvillig det de \u00f8nsket.
\nDe reiste tilbake til katholicos med de viktige papirene og fkk da vite at lederen
\nfor kirken i Peking var d\u00f8d og at katholicos, med r\u00e5d fra sine distriktsledere, hadde
\nbesluttet \u00e5 ordinere Marcos som ny leder for kirken i Kina og at de ogs\u00e5 \u00f8nsket \u00e5
\nutnevne hans venn Sauma til koordinator for kirkene i vest. De to ungdommene
\nfors\u00f8kte begge en stund \u00e5 bli fritatt fra denne utnevnelsen, men da de forsto at
\nmye b\u00f8nn l\u00e5 bak ledelsens beslutning, sa de at Guds vilje m\u00e5tte skje med dem.
\nMarcos ble meget godt mottatt i de ulike omr\u00e5dene, selv om han var utlending,
\nfordi han hadde den samme bibelske tro som \u00d8stkirken og de \u00e6ret sabbaten som
\nalle i denne kirken holdt hellig. (14)
\nDet var et stort ansvar som ble lagt p\u00e5 skuldrene til disse to unge mennene. Like
\netter at han hadde utnevnt dem til disse posisjonene, d\u00f8de ogs\u00e5 Mar Denha.
\nAlle kirkelederne ble enige om at den unge Marcos var den best kvalifserte til \u00e5
\nbli den nye katholicos. Han hadde gode forbindelser med Persia og med keiser
\nKublai Khan.
\nDa den store kong Abagha fkk h\u00f8re at Marcos var valgt til ny hovedleder for
\nhele kirken, godkjente han valget og ga Marcos mange gaver og sa seg villig til
\n\u00e5 fnansiere \ufb02ere teologiske skoler slik at det kristne arbeidet kunne vokse. Ikke<\/span><\/p>\n

lenge etter d\u00f8de ogs\u00e5 kong Abagha og hans bror Ahmad etterfulgte ham p\u00e5 tronen.
\nAhmad hadde lite skolegang og manglet erfaring. Han inngikk en avtale med
\nmuhammedanske grupper og begynte for en tid \u00e5 forf\u00f8lge de kristne. Heldigvis
\nfor kirken fkk han en kort regjeringstid, p\u00e5 bare to \u00e5r, og ble etterfulgt av sin s\u00f8nn
\nArghun, som ikke s\u00e5 p\u00e5 de kristne menighetene som et problem.
\nEtter at han var blitt valgt til \u00f8verste leder, fkk Marcos navnet Yabhalaha. Han
\nble velsignet av Gud med god helse og han levde til \u00e5 se seks ulike konger p\u00e5
\nkeisertronen i Persia. Uten \u00e5 inkludere alle de utrolig spennende episodene av
\nhans liv, er det tilstrekkelig \u00e5 nevne at hans dype hengivenhet til menigheten,
\nfor\u00e5rsaket at \u00d8stkirken vokste og n\u00e5dde mange nye omr\u00e5der. Historien om disse
\nto ungdommene er tatt med for \u00e5 illustrere hvordan menigheten i \u00d8st spredte
\nseg gjennom hele Orienten.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Marco Polo og den assyriske kirken.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>I det samme \u00e5rhundre som Marcos og Sauma reiset fra Kina til Persia, forteller historien om fem andre betydningsfulle reiser. Disse rapportene gir oss en
\ngod beskrivelse av den mongolske verden fra omr\u00e5det mellom Middelhavet til
\nStillehavet og fra Siberia til det Indiske hav. Den mest ber\u00f8mte av disse reisene
\nvar den gjennomf\u00f8rt av katolikken Marco Polo, som opprinnelig kom fra Venezia
\ni Italia.
\nAt hans bakgrunn som katolikk farget hans tolkning av ting han opplevde p\u00e5 sine
\nreier, kan vi lett se i hans beskrivelser. Han skrev blant annet: \u00abMosul er en stor
\nprovins befolket av ulike folkegrupper, en av dem blir kalt arabere. Alle de andre
\nhar en kristen tro, men de er ikke kristne i samsvar med kirkens l\u00e6re, siden de
\nmotsetter seg den p\u00e5 \ufb02 ere omr\u00e5der. De kalles nestorianere, jacobitter og armenere.
\nDe har en slags patriark og erkebiskoper, biskoper og abbeder som er innviet og
\nsendt til alle steder i India og Baudas (Bagdad) og til Cathay (Kina), p\u00e5 samme
\nm\u00e5te som biskopen i Rom sender folk i de latinske landene. (15)\u00a0 Marco Polos reiser f\u00f8rte ham til
\nPeking, mongolenes nye hovedstad under keiser Kublai. En
\ndetaljert beskrivelse av Peking p\u00e5 Marco Polos tid, er skrevet ned av Mauel Komro\ufb00. Der fortelles
\ndet at to fantastiske byggverk hadde blitt ferdigstilt f\u00f8r Marco Polo ankom Kina. En av dem var
\nden kinesiske mur og den andre var den over 900 kilometer lange kanalen som ble ferdig under
\nKublai Khan. Denne kanalen g\u00e5r fra Peking til Canton og regnes selv i dag for \u00e5 v\u00e6re den lengste kanalen som
\nmennesker har gravd. Ogs\u00e5 kommunikasjon over land med hester for \u00e5 transportere
\nbrev og varer var meget godt utbygd i Kina, og er beskrevet av Marco Polo.
\nKina var ogs\u00e5 p\u00e5 den tiden et senter for kunst. Malerier, inngraveringer,
\nbronse-st\u00f8pning, skulpturer, avansert porselen og arkitektur, var utviklet til h\u00f8y<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Marco Polo og Kublai Khan<\/figcaption><\/figure>\n

kompetanse. Kinesisk litteratur var spredt over hele landet. Kineserne lagde papir
\nallerede i \u00e5r 105 e.Kr. og b\u00f8ker ble trykket fra blokker med utsk\u00e5rne bokstaver s\u00e5
\ntidlig som i \u00e5r 932. Omkring femti \u00e5r senere, under keiserens personlige overoppsyn,
\nble det trykket store oppslagsverk, som kunne inneholde \ufb02 ere tusen ulike emner. P\u00e5
\nMarco Polos tid fantes b\u00f8ker om politikk, \u00f8konomi, flosof, religion, krigskunst,
\nlandbruk, kunstmaling og musikk.
\nBevegelige bokstaver for trykking, laget av bakte leirblokker, var vanlig i Kina i
\n1043 og Marco Polo var forundret over at papirpenger sirkulerte som valuta for
\nhandel. Selv mekaniske oppf nnelser var vanlig i dette landet, som vannklokker og
\nastronomiske instrumenter. De hadde ogs\u00e5 kullgruver og utvant salt. Marco Polo,
\nen ungdom p\u00e5 bare 21 \u00e5r, opplevde Kina som et eventyrland med oppfnnelser han
\naldri f\u00f8r hadde sett. (16) Da han var 19 \u00e5r gammel, reise han sammen med sin far
\nog onkel omtrent den samme veien fra vest til \u00f8st som Marcos og Sauma hadde
\nreist fra \u00f8st til vest. Han bemerket ogs\u00e5 hvor sterk og velorganisert \u00d8stkirken var
\ni Yarcan (Yarkand), som ligger i det vestlige omr\u00e5det av Turkestan. Han skriver:
\n\u00abMange i folket f\u00f8lger Mahomet\u2019s lov (Muhammed), men det er ogs\u00e5 kristne der
\nsom er nestorianere og jacobitter. (17)
\nDa han n\u00e5dde Tangut, en av byene omtalt av Sauma, la Marco Pola merke til
\n\ufb02ere assyriske kirker (18), det samme var tilfelle i Tun-huang, en by som han
\nkaller Chingintales. (19) I det han skriver om byen som i dag heter Suchow, gir
\nhan f\u00f8lgende rapport: \u00abEtter omkring 10 dager, kommer du til en annen provins
\nsom de kaller Sukchur. I denne byen\u00bb, skriver han, \u00aber halvparten av innbyggerne
\nkristne og den andre halvparten avgudsdyrkere\u00bb. (20) Videre dro han til Campichu
\n(n\u00e5v\u00e6rende Kanchow), hvor han observerte tre store og f ne kirker. (21) Fra
\nCampichu dro han lenger \u00f8st til kongeriket Erguiul, med en hovedstad ved samme
\nnavn, som antakelig er den moderne byen Liangchow. Om dette omr\u00e5det skriver
\nMarco Polo: \u00abDette er et av mange konged\u00f8mmer som utgj\u00f8r den store provinsen
\nTangut. Her er mest nestorianske kristne, noen avgudsdyrkere og dem som f\u00f8lger
\nMahomet. (22) Marco Polo nevner ogs\u00e5 en annen by, syd for Liangchow, trolig
\nn\u00e5tidens Ining, som han hevder var et hovedkvarter for de assyriske kristne. Fra
\ndenne byen dro han til en provins hvor Calachan var hovedstad.
\nHan skriver i sin rapport at rundt denne byen l\u00e5 det en mengde mindre tettsteder
\nmed fne kirker som tilh\u00f8rte de assyriske kristne. (23) Fra dette stedet dro han
\n\u00f8stover og kom til enda en provins som ble styrt av de kristne. Denne provinsen
\nkaller han Tenduc, og han skriver at kongen over dette omr\u00e5det var i slekt med
\nPrester John (ogs\u00e5 kalt George), og han regjerte der for den store Khan. Hele
\ndette omr\u00e5det var dominert av de kristne som bodde der. (24)\u00a0 Shakespeare skrev om Cathay, det neste kongeriket som Marco Polo og hans
\ngruppe kom til. I vesten ble Kina bare kalt Cathay i \ufb02ere hundre \u00e5r. Den store
\nkeiseren oppdaget snart Marco Polos evner og utnevnte han til ofser i keiserriket.
\nI denne stillingen reiste han omkring i hele landet og skrev rapporter om tilstanden
\ni byer og landlige omr\u00e5der, og han nevner hele tiden alle de nestorianske kirkene
\nsom synes \u00e5 v\u00e6re over alt. (25) Som keiserens representant dro Marco Polo til
\ndet syd-vestlige omr\u00e5det av Kina, og igjen rapporterte han om alle de assyriske
\nkristne han m\u00f8tte i Yunnanfu, hvor Marco Polo var utnevnt til \u00e5 v\u00e6re guvern\u00f8r
\nog det rapporteres ogs\u00e5 at det var tre store kirker i denne byen. (26) Under seg
\nhadde han en rekke andre velst\u00e5ende byer. (27) Disse rapportene, som ble skrevet
\nav Marco Polo, er tatt med i denne boka, for \u00e5 vise at det er godt kjente vitner
\ntil den kristne kirkens vekst i Kina i tidsperioden 600 til 1300. Disse kirkene er
\nikke lenger i dette omr\u00e5det. Hva skjedde som for\u00e5rsaket denne forandringen? En
\nannen revolusjon fant sted b\u00e5de i Asia og Europa, som fordrev mongolene og
\ngjorde Tyrkia til den dominerende makten.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Timur Lenk. (Norsk navn: Timur Lenk)<\/span><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Timur Lenk (Tamerlane)<\/figcaption><\/figure>\n


\n<\/span>Det er naturlig \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som skjedde med den kristne inn\ufb02ytelsen
\ni Orienten, som vi allerede har sett, var en frukt av arbeidet utf\u00f8rt av \u00d8stkirken.
\nDet er tre svar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, nemlig Timur Lenk, jesuittene og \u00f8rkensanden.
\nTimur Lenk (1333-1405) var en verdenserobrer. (28) Mange ber\u00f8mte menn med
\nmilit\u00e6r bakgrunn blir sm\u00e5gutter n\u00e5r sammenlignet med b\u00e5de Genghis Khan og
\nTimur Lenk. Med unntak av syd-Kina, erobret Genghis Khan hele Asia og det
\nmeste av \u00d8st-Europa. Noen har ment at hvis det ikke hadde v\u00e6rt for inn\ufb02ytelsen
\n\u00d8stkirken hadde p\u00e5 noen av Genghis Khan\u2019s etterf\u00f8lgere, slik at noen kristne
\nnasjoner ble spart, ville alle i dag ha talt det mongolske spr\u00e5k. Timur Lenk vant
\nherred\u00f8mmet over alle landene som Genghis hadde erobret, med unntak av Kina.
\nGenghis Khan var mongol og han ga hele sitt enorme rike en religi\u00f8s frihet som
\nmange p\u00e5 den tiden verdsatte h\u00f8yt. Timur Lenk var tyrker. Ordet Islam ble ikke
\nbrukt p\u00e5 den tiden. Han drepte hundretusener av kristne, noen p\u00e5st\u00e5r at ofrene
\n<\/span> talte millioner. Han \u00f8dela kristne kirker og teologiske l\u00e6resteder. Volden som
\nhan ut\u00f8vde er en av \u00e5rsakene til at den assyriske kirken i Asia gikk til grunne. En
\nannen \u00e5rsak var de katolske jesuittene, som fkk st\u00f8tte fra Portugisiske krigsskip,
\nen historie som blir fortalt i et annet kapittel. Timur Lenk er regnet i historien som en
\nav de mest grusomme herskere som har levd. Alle steder han dro gjennom, ble til
\n\u00f8rken og innbyggerne ble enten slaktet eller gjort til slaver. Han kom til makten
\nomtrent samtidig med at det mongolske riket hadde blitt svekket ved at landomr\u00e5det ble delt opp og gitt til Genghis
\nKhans barnebarn. Timur Lenk var en meget dyktig general. I l\u00f8pet av tretti \u00e5r
\nmed vedvarende krig, la han under seg b\u00e5de sentral Asia og Persia.
\nI Ispahan hugg han hodet av 70.000 mennesker og stablet hodene opp til
\nen pyramide. Han marsjerte med sine tropper inn i Lilleasia og Georgia, som var stolte og selvstendige land, og slo
\nogs\u00e5 ned all motstand i Russland. Han sendte videre sine armeer til Siberia, og
\nla under seg alt i nord helt til Irtish elven og \u00f8stover til grensen til Kina. Hans
\nerobring av Nord-India var ogs\u00e5 en e\ufb00ektiv krigskampanje.
\nTimur Lenk var mer enn 60 \u00e5r da han presset sine tropper fram til Indus elven,
\nog \u00f8dela alle hus og drepte alle innbyggerne. (29) Tartarh\u00e6ren hadde tatt hundre
\ntusen fanger f\u00f8r de n\u00e5dde Delhi. Der ga Timur Lenk ordre om \u00e5 drepe alle<\/span>
\nfangene, og han truet med grusom hevn hvis noen av hans menn skulle nekte
\n\u00e5 utf\u00f8re drapene. Historien forteller at ikke en eneste av de 100.000 unnslapp.
\nTimur Lenk slo ned Ottoman riket etter at han kom tilbake fra India, og erobret
\nogs\u00e5 Bagdad, Aleppo og Damascus. Han tok ogs\u00e5 sultanen til fange.
\nTimur Lenk ble rammet av en febersykdom midt i sin enorme kampanje da han
\ntok Kina. (31) Denne grusomme krigeren var den siste stormen som rev opp
\nfundamentet i den asiatiske sivilisasjonen. Alle muligheter s\u00e5 n\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re
\nforbi for at den sentrale del av Asia noen gang skulle bli en faktor til \u00e5 bygge
\nen bedre verden. Tiden med velstand og energi var forbi og ga i stedet plass for
\nuvitenhet og fattigdom. Som et misjonsprosjekt ble disse landene fra n\u00e5 av en
\nvanskelig utfordring. De m\u00e5tte l\u00e6re p\u00e5 nytt den h\u00f8ye standard som kristendommen
\nrepresenterte.
\nFrelseren fortalte sine apostler at hvis de opplevde forf\u00f8lgelse i en by, skulle de dra
\ntil den neste. Fra tiden da Timur Lenk herjet, m\u00e5 man s\u00f8ke i andre land for den
\nsanne kristendommens vekst. I femten hundre \u00e5r hadde kirken i \u00f8demarken gjort
\net str\u00e5lende arbeid i landene \u00f8st for Middelhavet. Det videre arbeidet for den sanne
\nkristendommens utbredelse, i det \u00d8stkirken m\u00e5tte legge ned sin gjerning, m\u00e5tte
\nfor en tid fortsette p\u00e5 kontinentet som ble oppdaget av Columbus. (Oversetternes
\nanmerkning: Selv om denne grusomme forf\u00f8lgelsen p\u00e5 dette tidsrommet omtrent
\ntilintetgjorde den bibeltro kristendommen i disse omr\u00e5dene, hadde millioner av
\ntroende levd sine liv i troen p\u00e5 sin Frelser. De vil alle bli reist opp p\u00e5 den store
\ndagen n\u00e5r Jesus komme igjen og bli en del av \u00abden store hvite \ufb02okk.\u00bb)
\nAmerika sto n\u00e5 fram som en sentral akt\u00f8r med \u00e5 spre Jesu evangelium. Tidligere
\nkristne omr\u00e5der som Sahara, Siberia, Turkestan og nord-Kina, ble gjenstand
\nfor ferne misjonsdr\u00f8mmer. N\u00e5r befolkningen var drept eller fordrevet, ble disse
\ntidligere rikt befolkede omr\u00e5dene ofre for \u00f8rkensanden. Alt arbeidet som var
\nnedlagt for \u00e5 bygge byene i disse landene, ble glemt i sandstormene. Med alle sine
\nv\u00e5pen, kunne ikke menneskene st\u00e5 imot kreftene i sanden. Et glimt i et moderne<\/span>
\nAtlas over Kina, vil vise at noen byer er gravd ut fra sandhaugene i Turfan og
\n\u00f8stlige del av Turkestan. (32) Mellom Khotan og Kina har sandstormene begravd
\nutallige byer, som tidligere var sentra for handel og velst\u00e5ende samfunn. (33) W.J.
\nJohnson skriver i sin historie at p\u00e5 et tidspunkt ble 360 byer fullstendig begravd
\ni l\u00f8pet av 24 timer. (34)
\nForskningen til Sir Aurel Stein, vedr\u00f8rende byene som i senere tid er gravd fram fra
\nsanden og b\u00f8kene til Sven Hedin om de gamle ruinene fra disse byene, gir interessant informasjon om alle byene som en gang blomstret som befolkningssentra i det
\nferne \u00d8sten. (35) Sven Hedin viser ogs\u00e5 at i ruinene av gamle Lou-laryi nordvest
\nTurkestad, er det funnet manuskripter, skrivetavler av tre, mynter, kj\u00f8kkenutstyr
\nog en rekke andre funn, som plasserer byene til det tredje og begynnelsen av det
\nferde \u00e5rhundre. Et av dokumentene som ble gravd fram, beskriver en milit\u00e6r
\nekspedisjon, og en av de andre dokumentene omtaler hvordan byen hadde en
\nvelkomstfest for f\u00f8rti ofserer fra h\u00e6rens frontlinjer som bes\u00f8kte byen. Det ble
\nogs\u00e5 funnet skrifter som viste at det var en mengde bondeg\u00e5rder i omr\u00e5det rundt
\nbyen. (36)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Da jesuittene kom til Kina.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det var en annen faktor som var st\u00f8rre enn b\u00e5de Timur Lenk og sandstormene,
\nn\u00e5r det kom til \u00e5 svekke den assyriske kirken i Kina, og som for\u00e5rsaket at kirkens
\nledere forsvant. Denne faktoren var jesuittene. Da dette systemet kom til Kina,
\nendret troskampen seg. Den \u00f8deleggende inn\ufb02ytelsen p\u00e5 kirken i \u00f8demarken da
\njesuittenes inkvisisjon og de portugisiske krigsskipene kom til India, er allerede
\nbeskrevet et annet sted i denne boka. \u00ab\u00d8deleggelsen av den nestorianske kirken
\ni India\u00bb, skriver William W. Hunter, \u00abvar ikke for\u00e5rsaket av at folket gikk tilbake
\ntil hedenskapen eller av forf\u00f8lgelse fra de lokale prinsene, men av den katolske
\ninkvisisjonen og Roms forf\u00f8relse\u00bb. (37)
\nDen samme historien gjentok seg i Kina og Japan. De katolske jesuittene var
\nden sanne og rene kristendommens st\u00f8rste fende. Den ber\u00f8mte jesuittpioneren<\/span>
\nFrancis Xavier, som introduserte inkvisisjonen i India, dro til Japan i 1549.
\nHan bygget den f\u00f8rste katolske kirken i Yamaguchi i 1552. Det er lett \u00e5 se
\nat han inkluderte b\u00e5de buddhistenes flosof og hedenskap i sin katolske
\nforkynnelse. Han benyttet alterkarene, lysene, r\u00f8kelsen og \ufb02 ere av buddhabildene som ble hentet fra deres egne
\ntempler, siden de ikke skilte seg noe s\u00e6rlig ut fra lignende gjenstander for
\ntilbedelse i den katolske kirke\u00bb. (38) Francis Xaviers opphold i Kina var
\nkortvarig. Hans etterf\u00f8lger erfarte etter hvert mye motstand fra man
\ndarinene. Det var ikke f\u00f8r i januar i<\/span>1601 at Matteo Ricci, en jesuittprest fra Portugal, lyktes me<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Jesuitter i kina<\/figcaption><\/figure>\n

d \u00e5 f\u00e5 fotfeste i Peking,
\nhovedsakelig p\u00e5 grunn av sin kunnskap om matematikk og astrologi, med ogs\u00e5 fordi
\nhan var dyktig til \u00e5 lage v\u00e5pen. (39) Med hjelp fra Portugal og Spania, oppn\u00e5dde
\njesuittene inn\ufb02ytelse hos personer med god utdannelse i keiserens omgangskrets.
\nDe var s\u00e5 godt ansett av de l\u00e6rde, at da den katolske presten Ricci d\u00f8de i 1610,
\nvar de tre mest inn\ufb02ytelsesrike menn med doktorgrader i landet, Paul, Leon og
\nMichael, alle utdannet av jesuittene og de fungerte i kirkens tjeneste. (40) I 1615
\nble keiseren, av to sentrale dommere i Kina, anmodet om \u00e5 la jesuittene oversette
\nalle de beste b\u00f8kene i Europa til kinesisk, med den hensikt \u00e5 berike landets
\nlitteratur. (41)
\nP\u00e5 denne tiden oppsto det en strid blant jesuittene, ikke bare i Kina men ogs\u00e5
\ni Europa, over hvordan presten Ricci hadde adoptert hedenske tradisjoner og
\nhvordan han d\u00f8pte mennesker som fremdeles trodde p\u00e5 disse tradisjonene. Hans budskap var at Kristus og kirken ikke hadde noe problem med tilbedelse av avd\u00f8de slektninger og andre hedenske ritualer. Jesuitthistorikeren Hue, n\u00e5r han omtaler presten Lombard, som var Riccis etterf\u00f8lger, skriver: \u00abSkikken i Kina,
\nble av Lombard og noen av misjon\u00e6rene som var der, ansett \u00e5 v\u00e6re hedenskap og
\nhelt uforenlig med den kristne forkynnelsen og disse skikkene m\u00e5tte bli forbudt
\ni omr\u00e5dene hvor kirken vant innpass. (42)
\nAv dette kan vi se at arbeidet til jesuittene i Kina, var annerledes i forhold til hvordan kirken evangeliserte i \u00d8st, hvor kirken tillot mye hedenskap og avgudsdyrkelse.
\nDenne fremgangsm\u00e5ten med \u00e5 innlemme hedenskap i kirkens riter, gjorde mye
\nfor \u00e5 \u00f8delegge det kristne budskapet p\u00e5 samme m\u00e5te som det ble gjort i India. Vi
\nm\u00e5 ogs\u00e5 her kommentere hvordan kirken forfalsket den kinesiske skriften p\u00e5 det
\nber\u00f8mte steinmonumentet som ble funnet n\u00e6r hovedstaden i det kinesiske riket.
\nVed \u00e5 endre skriften p\u00e5 monumentet til \u00e5 l\u00e6re pavekirkens dogmer, ga kirken en
\nfasade som kunne benyttes i dens propaganda.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Den forfalskede kinesiske inskripsjonen.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det ber\u00f8mte kinesiske steinmonumentet som er omtalt i et tidligere kapittel,
\nble gravd fram i 1625 i Changan, og den store betydningen av monumentet ble
\nsnart klart. Det verdifulle funnet ble straks benyttet av kinesiske myndigheter og
\njesuittene, for egen beskyttelse. Det f\u00f8rste de bestemte var \u00e5 sette opp og inngravere
\net duplikat-monument, for \u00e5 kunne bli kvitt originalen. (43) For \u00e5 lykkes med
\ndet, trengte mandarinene hjelp av jesuittene og mandarinene var n\u00f8dvendige for
\njesuittene. Begge trengte \u00e5 beskytte seg selv mot denne revolusjonerende oppdagelsen. Det var helt klart at monumentet som ble gravd opp hadde for\u00e5rsaket s\u00e5
\nmye publisitet, at det ikke kunne \u00f8delegges uten at en kopi ble plassert i dets sted.
\nDr. Charles W. Wall forteller at inskripsjonen p\u00e5 Syriac spr\u00e5ket er den opprinnelige
\nog ekte. Han presenterer tre argumenter for \u00e5 dokumentere at de kinesiske tegnene
\nsom er inngravert p\u00e5 marmorsteinen er et falsum, nemlig m\u00e5ten o\ufb00entligheten\u00a0 gjorde funnet kjent i tillegg til minnesteinenes innskripsjon og bokstavene som ble benyttet da budskapet ble inngravert. (44)
\nVedr\u00f8rende det f\u00f8rste argumentet, er det godt dokumentert at originalen ble
\n\u00f8delagt av de kinesiske myndighetene. Det ble p\u00e5st\u00e5tt at en n\u00f8yaktig kopi ble
\nlaget. D\u2019Athenese Kircher, en jesuitt som levde p\u00e5 den tiden og som var sv\u00e6rt
\ninteressert i funnet, siterte jesuitten Martin Martini, lederen for denne kirkens
\nmisjon i Kina. Straks guvern\u00f8ren fkk h\u00f8re om funnet av steinmonumentet, dro
\nhan selv for \u00e5 unders\u00f8ke det. Da han hadde lest hva som var skrevet p\u00e5 steinen,
\nskrev han om funnets betydning og samtidig ga han ordre om at en stein p\u00e5 samme
\nst\u00f8rrelse skulle bli laget. P\u00e5 den nye steinen, ble det sagt, fkk han inngravert
\ndet n\u00f8yaktige innholdet som var p\u00e5 originalen. (45) Dr. Wall siterer to andre
\njesuittprester og lokale ledere, Boim og Samedus, for \u00e5 bevise at den kinesiske
\ninskripsjonen som ble inngravert, ble diktert av jesuittene. (46) Hva var motivet
\ntil de kinesiske myndighetene og jesuittene for \u00e5 produsere en alternativ stein
\nmed kinesisk inskripsjon?
\nForklaringen som ble gitt, var at skrifttegnene hadde blitt endret s\u00e5 mye i l\u00f8pet av
\n\u00e5rhundrene som steinen l\u00e5 begravd, at de ikke lenger kunne leses eller bli forst\u00e5tt.
\nMandarinene hevdet imidlertid at deres skrifttegn ikke hadde blitt endret p\u00e5 to
\ntusen \u00e5r. Av den grunn bestemte myndighetene seg for \u00e5 utslette, s\u00e5 fort som mulig,
\nenhver gammel inskripsjon som de fkk tak i. (47) Siden Changan monumentet ble
\nfunnet n\u00e6r en stor by, og hadde blitt godt kjent, ble det n\u00f8dvendig \u00e5 gi tilbake til
\nfolket en kopi som var s\u00e5 lik originalen som mulig, samtidig som den avsl\u00f8rende
\ninskripsjonen ble \u00f8delagt.
\nHva var jesuittenes motiv for denne forfalskningen og hvorfor var det n\u00f8dvendig
\nfor mandarinene \u00e5 f\u00e5 jesuittenes hjelp? Jesuittene s\u00e5 straks at monumentet beskrev
\n\u00d8stkirkens tidlige utbredelse, kirken som biskopen i Rom omkring \u00e5r 200 hadde
\nekskommunisert. (48) N\u00e5 hadde jesuittene mulighet til \u00e5 skrive Roms doktriner
\n<\/span> p\u00e5 deler av minnesteinen, og passe p\u00e5 at den andre informasjonen p\u00e5 steinen ikke
\nkom i kon\ufb02ikt med det som var skrevet p\u00e5 syriac spr\u00e5ket. Siden de \ufb02este som
\nkunne lese, var helt uvitende om kirkehistorien og om den f\u00f8rste menighetens l\u00e6re,
\nm\u00e5tte de ha tillit til at jesuittene hadde gjengitt en historie som ikke ville komme
\ni kon\ufb02ikt med syriac teksten som ogs\u00e5 var \u00e5 f nne p\u00e5 monumentet. Doktrinene
\nsom jesuittene fkk inngravert p\u00e5 den falske marmorsteinen, beviser deres svindel.
\nReferansene p\u00e5 den n\u00e5v\u00e6rende inskripsjonen, forteller om den kristne kirkens
\nbruk av bilder og ikoner og b\u00f8nn til de avd\u00f8de, doktriner som aldri var en del av
\n\u00d8stkirkens teologi. Men jesuittene var tvunget til \u00e5 se at syriac teksten p\u00e5 steinen,
\nsom de ikke kunne endre, viste at minnesmerket ble reist for \u00e5 \u00e6re den opprinnelige menigheten og dens Bibelske l\u00e6re. P\u00e5 grunn av at den kinesiske teksten kan fnnes i mange leksika, skal vi ikke ta for oss hele innholdet i den forfalskede
\ninskripsjonen. Den kinesiske teksten vektlegger ikke bibelsk forkynnelse. Det er
\ningen henvisning til Kristi mirakler og ikke noe om hans d\u00f8d, oppstandelse og
\nhimmelfart. Det gis imidlertid mye pris og \u00e6re til den kinesiske keiseren og gir
\ndetaljerte beskrivelser av bilder i kirkene.
\nDen falske teksten p\u00e5 kinesisk inneholder ogs\u00e5 mye som alle kan vite at \u00d8stkirken
\ntok kraftig avstand fra. (49) Det tredje punktet som Dr. Charles W. Wall, p\u00e5 en
\nmeget overbevisende m\u00e5te viser i sin bok, er alle bevisene p\u00e5 at inskripsjonen p\u00e5
\nsyriac spr\u00e5ket er det ekte og originale budskapet p\u00e5 steinen, og at det endrede
\nkinesiske budskapet p\u00e5 steinen er et falsum. (50) En komplett presentasjon av
\ninskripsjonen i syriac, viser at \u00e5rstallet da steinen ble reist er inngravert, og det
\ninneholder ogs\u00e5 navnet p\u00e5 han som var leder for de 354 \u00d8stkirkene i Kina. Videre
\ngir inskripsjonene ogs\u00e5 navnet p\u00e5 den \u00f8verste verdenslederen for \u00d8stkirken, noe
\nsom gj\u00f8r det helt klart at monumentet var for denne kirkens utbredelse og triumf
\ni Kina. Syriac teksten erkl\u00e6rer ogs\u00e5 at l\u00e6ren til v\u00e5r Frelser var forkynt til folket
\nog kongene i Kina.\u00a0 Skrifttegnene som benyttes, betyr ikke ord, men formidler ideer eller bilder. Den
\nofsielle forklaringen som blir gitt for at den gamle steinen m\u00e5tte erstattes med
\nen ny, var at de kinesiske tegnene var \u00f8delagt da steinen ble gravd opp. Derfor,
\nblir det argumentert, \u00f8nsket l\u00e6rde menn i Changan, \u00e5 reprodusere vakrere og mer
\nforst\u00e5elige skrifttegn. Det er lett \u00e5 forst\u00e5 hvorfor syriac inskripsjonen p\u00e5 steinen ble
\nakseptert som den var. Grunnen til det er at verken kineserne eller jesuittene i det
\nsyttende \u00e5rhundre, hadde kjennskap til syriac-spr\u00e5ket fra det syvende \u00e5rhundre.
\nMen n\u00e5r denne syriac teksten ble studert av dem som forsket p\u00e5 dette gamle
\nspr\u00e5ket, stemte skriften fullstendig med rapportene som er blitt bevart fra
\n\u00d8stkirkens hovedkvarter. Syriac skriften var ogs\u00e5 i overenstemmelse med historien
\ntil \u00d8stkirken, enten den var notert ned av medlemmene i de ulike menighetene
\neller av n\u00f8ytrale forskere.
\nFra budskapet som ble inngravert p\u00e5 denne steinen for \ufb02ere hundre \u00e5r siden, fnner
\nvi historien om det enest\u00e5ende arbeidet utf\u00f8rt av \u00d8stkirken i Kina. Mange titalls
\ntusener ble vunnet for Kristus i Kina gjennom arbeidet til \u00abkirken i \u00f8demarken\u00bb
\nog de vil en dag st\u00e5 frelste hjemme i Guds rike.
\n<\/span>
\n <\/p>\n

 <\/p>\n

__________________________________________________________<\/p>\n

(1) Saeki, Te Nestorian Monument in China, pp. 42, 43. (2) Montgomery, Te History of Yaballaha III, p. 11. (3) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d Bulletin of John
\nRyland\u2019s Library, vol. 9, p. 312, note 1. (4) Budge, Te Monks of Kublai Khan, Emperor
\nof China, p. 45. (5) Budge, Te Monks of Kublai Khan, Emperor of China, p. 1. (6)
\nBudge, Te Monks of Kublai Khan, Emperor of China, pp. 45, 46. (7) Cable and French,
\nTrough Jade Gate and Central Asia, p. 133. (8) Yule, Te Book of Ser Marco Polo, vol.
\n1, p. 192. (9) Yule, T e Book of Ser Marco Polo, vol. 1, p. 182. (10) Budge, Te Monks of
\nKublai Khan, Emperor of China, p. 47. (11) Ibid., p. 139. (12) Gibbon, Decline and Fall
\nof the Roman Empire, ch. 47, par. 30. (13) Budge, T e Monks of Kublai Khan, Emperor
\nof China, pp. 140, 141. (14) See the author\u2019s discussion in Chapter 19, note 27, and in
\nChapter 21. (15) Komro\ufb00, Te Travels of Marco Polo, p. 29. (16) Komro\ufb00, Te Travels
\nof Marco Polo, pp. 16, 17. (17) Yule, T e Book of Ser Marco Polo, vol. 1, p. 187. (18)
\nIbid., vol. 1, p. 203. (19) Ibid., vol. 1, p. 212 (20) Ibid., vol. 1, p. 217. (21) Ibid., vol. 1, p.
\n219. (22) Ibid., vol. 1, p. 274. (23) Yule, T e Book of Ser Marco Polo, vol. 1, p. 281. (24)
\nIbid., vol. 1, p. 284. (25) Ibid., vol. 1, p. 285. (26) Ibid., vol. 2, p. 66. (27) Ibid., vol. 2, p.
\n154, and note 2.
\n(28) Variously known as Tamerlane, Timor, or Timour. (29) Encyclopedia Brittanica,
\n9th ed., art. \u201cTimur.\u201d (30) Malcolm, History of Persia, vol. 1, pp. 471,472; pp. 301,302,
\n1829 ed. (31) Malcolm, History of Persia, vol. 1, pp. 471,472; pp. 306, 307, 1829 ed. (32)
\nHerrmann, Atlas of China, p. 46. (33) Yule, Te Book of Ser Marco Polo, vol. 1, pp. 191,
\n192. (34) Johnson, Journal of the Royal Geographical Society, vol. 37, p. 5. (35) Hedin,
\nCentral Asia and Tibet, vol. 2, pp. 112-120. (36) Ibid., vol. 2, pp. 134, 135. (37) Hunter,
\nTe Indian Empire, p. 240. (38) Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d p. 481.
\n(39) Huc, Christianity in China, Tartary, and Tibet, vol. 2, chs. 3, 4. (40) Ibid., vol. 2,
\npp. 235, 317; p. 292, 1857 ed. (41) Ibid., vol. 2, pp. 265, 266. (42) Ibid., vol. 2, p. 230. (43)
\nWall, Ancient Orthography of the Jews, vol. 2, p. 160. (44) Ibid., vol. 2, pp. 159, 160.
\n(45) Kircher, La Chine, pp. 10, 11, also Wall, Ancient Orthography of the Jews, vol. 2, p.
\n160. (46) Wall, Ancient Orthography of the Jews, vol. 2, p. 163. (47) Ibid., vol. 2, p. 162.
\n(48) See the author\u2019s discussion in Chapter 9, entitled, \u201cPapas, First Head of the Church
\nin Asia.\u201d (49) Wall, Ancient Orthography of the Jews, vol. 2, pp. 185, 186. (50) Ibid., vol.
\n2, pp. 200-245.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi skal i dette kapitlet f\u00e5 dokumentert at det eksisterte en godt etablert forbindelse mellom Kina og det romerske omr\u00e5det av Orienten, men ogs\u00e5 at det gamle Kina hadde god kommunikasjon med middelhavslandene, s\u00e5 vel som med India. Veien kan ha g\u00e5tt via Khotan og Turkmenistan til nordlige India og Afghanistan. Det ville v\u00e6rt underlig […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2217,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[],"class_list":{"0":"post-2212","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-den-forfulgte-kirke"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2212","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2212"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2212\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2220,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2212\/revisions\/2220"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2217"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2212"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2212"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2212"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}