{"id":2205,"date":"2017-04-04T14:55:31","date_gmt":"2017-04-04T14:55:31","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2205"},"modified":"2018-04-25T14:55:41","modified_gmt":"2018-04-25T14:55:41","slug":"misjonaeren-adam-og-menigheten-i-india-del-21","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/misjonaeren-adam-og-menigheten-i-india-del-21\/","title":{"rendered":"Misjon\u00e6ren Adam og menigheten i India. Del 21."},"content":{"rendered":"

Etter tilbakekomsten fra fangenskapet som Cyrus autoriserte straks etter at
\nBabylon var tatt, begynner tiden for den gradvise opplysningen av den hedenske
\nverden, som var p\u00e5virket av de j\u00f8disk troende som var spredt blant dem. (l)
\nNavnet Adam st\u00e5r fram som en meget spesiell person i \u00d8st-Kina. Da han var leder
\nfor den assyriske kirken i Kina, ble et minnesmerke i marmor reist i landet, som
\nen \u00e6re til Gud for den enest\u00e5ende fremgangen som denne apostelkirken hadde
\nhatt. Det fant sted i \u00e5r 781. Helt fra tiden da dette monumentet ble funnet og
\ngravd fram i 1625, har det v\u00e6rt betraktet som et av de mest ber\u00f8mte minnene
\nfra den tidlige kirkehistorien. Hendelsene som ledet til at dette minnesmerket
\nble reist, og historien som inskripsjonene \u00e5penbarer, forteller noe om hvordan
\nde tidligste misjon\u00e6rene n\u00e5dde det ferne \u00d8sten med evangeliet. N\u00e5r Guds \u00c5nd
\np\u00e5virket Adam, lederen av den assyriske kirken i Kina, og hans medarbeidere, til
\n\u00e5 reise dette minnesmerket, hadde det nye testamentets kristendom allerede gjort
\net stort arbeid i landet.
\nDet faktum at disse misjon\u00e6rene hadde frihet til \u00e5 sette opp dette minnesmerket
\ni imperiets hjerte, mens Karl den Stores far, (oversetternes anmerkning: Pipin den
\nyngre eller lille, 751-768), var opptatt med \u00e5 \u00f8delegge den keltiske kirken, viser
\nat det var religi\u00f8s frihet i Orienten. Det dokumenterer ogs\u00e5 at \u00d8stkirken var s\u00e5
\nstor og inn\ufb02 ytelsesrik, at den ble tillatt \u00e5 lage denne markeringen. Det indikerer
\nvidere hvilken anerkjent statsmann Adam var, og den styrke han demonstrerte i
\n\u00e5r 781 blant kineserne, japanerne og i det arabiske imperiet.
\nLa f\u00f8lgende informasjon bekrefte denne p\u00e5standen. Adam var n\u00e6r venn av den kinesiske keiseren som
\nga befalingen om at det omtalte minnesmerket skulle bli reist. Han hadde ogs\u00e5 vennskap med hertug<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Changan, n\u00e5 Xi\u2019an<\/figcaption><\/figure>\n


\nKuo-Tzu, som var den mektige generalen og statssekret\u00e6ren som nedkjempet det farlige angrepet fra
\nTibet. I Adams omgangskrets var ogs\u00e5 dr. Issu, en assyrisk kirkeleder, som hadde blitt over\u00f8st med statens utmerkelser for sitt enest\u00e5ende
\narbeid. Han pleiet ogs\u00e5 vennskap med Kobo Daishi, som vel regnes som det st\u00f8rste intellekt i japansk historie. Ogs\u00e5 sjefen for det arabiske
\nrettssystemet, var blant hans omgangsvenner. (2)
\n<\/span>Det var alts\u00e5 i 1625 at dette enest\u00e5ende minnesmerket ble gravd fram n\u00e6r byen
\nChangan, som lenge bar navnet Sian eller Sianfu. I senere tid fkk byen tilbake sitt
\ngamle navn Changan. Denne byen var en av de mest kjente hovedstedene i verden
\nda dette minnesmerket ble satt opp. Byen er lokalisert omtrent 2400 kilometer
\ninne i landet. P\u00e5 denne tiden var det Tang dynastiet som regjerte. Historikere
\nanser at Tang herskerne sto for den mest liberale og progressive tiden av alle de
\nkinesiske dynastiene. Changan var allerede en kjent by to tusen \u00e5r f\u00f8r Kristus, og ble da kalt \u00abbyen med de mange vann\u00bb. (3) Denne byens historie er faktisk
\nhistorien om det kinesiske folk, og dens sivilisasjon p\u00e5virket all landene omkring.
\nEt eksempel er byen Kyoto, den gamle hovedstaden i Japan, som er bygd etter den
\nsame plan som Changan. G.B. Sansom, i sitt store verk om Nipponese, gir oss en
\nglimrende beskrivelse av Changan fra denne tiden. N\u00e5r vi kjenner til hvordan Japan
\nble p\u00e5virket av Kina, er det mange forfattere som skriver at det var sivilisasjonen
\ni Tang-perioden som in\ufb02 uerte Japan, og samtidig ga videre en nasjon som var
\nsterkt p\u00e5virket av den kristne kirken i \u00d8st. Rent politisk var vel Kina p\u00e5 dette
\ntidspunkt et av de sterkeste, mest avanserte og best administrerte land i verden.
\nN\u00e5r det gjaldt de materialistiske sidene av livet, var Kina langt bedre utviklet enn
\nJapan. Det kinesiske imperiets grenser n\u00e5dde fra Persia til det kaspiske hav, like til
\naltai-fellene. Kina hadde gode og solide handelsforbindelser med folket i Annam,
\nTibet, hele Tarim bassenget, India, Tyrkia, Persia og med Araberne.
\nMennesker fra mange nasjoner var \u00e5 fnne blant Kinas h\u00f8ytst\u00e5ende personer, noe
\nsom \u00e5pnet for kulturell p\u00e5virkning og handel. Samtidig fkk nye ideer innpass og
\nfarget b\u00e5de kunst og tenkem\u00e5te. Persisk og gresk inn\ufb02 ytelse kan som eksempel
\nses i kinesiske skulpturer og malerier fra Tang perioden.
\nHelt siden Wei-keisernes tid, hadde det v\u00e6rt vennlige relasjoner mellom Kina
\nog Persia. Et zoroaster-tempel ble bygget i Changan i 621. Dette er noe av bakgrunnen som la et sosialt fundament da de f\u00f8rste misjon\u00e6rene dukket opp. Det
\nsom imponerte dem mer enn den kinesiske kulturens kvalitet og bredde, var de
\nheroiske dimensjonene i dette folkets tenkem\u00e5te. Alt var stort og mektig. N\u00e5r Sui
\nkeiseren skulle bygge en hovedstad, ble to millioner menn satt i arbeid. Fl\u00e5ten
\nav b\u00e5ter p\u00e5 \u00abden gule elven\u00bb, ble trukket av 80.000 menn. Karavanene knyttet
\ntil keiserens reiser, var 482 kilometer i lengde. Han hadde 3000 medhustruer og
\nn\u00e5r han beordret en rapport om rikets tilstand, var den p\u00e5 17.000 kapitler. For
\nde japanske misjon\u00e6rene m\u00e5tte all denne gigantomanien v\u00e6rt overveldende. (4)
\nDet alt nevnte steinmonumentet st\u00e5r n\u00e5 i Pei Lin, i den vestlige delen av Changan. (5)
\nDet var satt opp med ordre fra imperiets ledere, for \u00e5 minnes hvordan kristendommen
\nble brakt til Kina. Det var bare tilfeldig at monumentet ble gravd opp i 1625, etter \u00e5
\nha v\u00e6rt begravd i nesten tusen \u00e5r. I dag regnes betydningen av dette monument p\u00e5
\nsamme niv\u00e5 som den ber\u00f8mte Rosetta-steinen i Egypt og Behistun inskripsjonene i
\nPersia. P\u00e5 steinen er det inngravert 1.900 kinesiske ord, 50 ord p\u00e5 syriac-spr\u00e5ket, men
\nogs\u00e5 70 personnavn p\u00e5 det ofsielle spr\u00e5ket for de f\u00f8rste kristne som kom til landet
\nog for den assyriske kirken. (6) Dette steinmonumentet er en god dokumentasjon p\u00e5
\nden tidlige kristne inn\ufb02ytelsen i Kina, og funnet har v\u00e6rt gjenstand for stor interesse
\nhos kirkehistorikere over hele verden. (7) Mange b\u00f8ker og avhandlinger er skrevet
\nom funnet. St\u00f8rrelsen p\u00e5 sivilisasjonen p\u00e5 den tiden i Asia og \u00d8sten, kan vi se i de
\nf\u00f8lgende notater fra en kjent forsker og forfatter:
\n\u00abMed \u00e6re og festivitas kom Kao-Tsung og hans keiserinne tilbake fra Kina i
\n645. De hadde v\u00e6rt p\u00e5 reise sammen med prins Huen Tsang, og returnerte etter
\nen seksten \u00e5r lang pilegrimsreise, p\u00e5 over 160.000 kilometer. M\u00e5let hadde v\u00e6rt
\nFo-de-fang, det hellige landet India, i en s\u00f8ken etter den verdifulle sutras og \u00abden
\nsanne og gode lov\u00bb. Over alt blant stammene i Sentral-Asia, fant de den h\u00f8yeste
\ngrad av sivilisasjon og religi\u00f8s innlevelse. (8)
\nHsuen Tsang begynte sin forskningsreise like etter at Columbanus hadde avsluttet
\nsitt enest\u00e5ende arbeid. Den keltiske Columbanus hadde sin Bibel med seg p\u00e5 sine
\nreiser mot \u00d8st, mens Hsuan Tsang reiste mot Vest fra Kina for \u00e5 fnne Buddhas
\nskrifter i India.
\nMange som har skrevet om det store steinmonumentet, kaller det et nestoriansk
\nmonument. Ordet \u00abnestorian\u00bb er ikke funnet noe sted p\u00e5 minnesteinen.
\nInskripsjonene har ingen, verken direkte eller indirekte, referanse til Nestorius
\neller Nestorianere. Teksten p\u00e5 steinen gir uttrykkelig anerkjennelse til \u00d8stkirken,
\nved b\u00e5de \u00e5 gi navnet og datoen til patriarken i Bagdad i Persia, som p\u00e5 den tiden
\nvar lederen for den store \u00d8stkirken.
\nDette er noe av teksten p\u00e5 steinen, oversatt fra syriac-spr\u00e5ket (oversetternes anmerkning: Syriac
\ner et arameisk spr\u00e5k). \u00abI dagene til v\u00e5re fedres far, min Herre Hananisho, Katholicos, Patriarken, i
\n\u00e5ret ett tusen og nittito i gresk tidsregning. (9) Tittelen \u00f8verst p\u00e5 monumentet, inngravert med 9
\nkinesiske tegn, blir oversatt i Saeki\u2019s bok med: \u00abEt monument for \u00e5 minnes utbredelsen av Ta-Chin
\nLuminous religionen i kongeriket.\u00bb Forfatteren skriver at \u00abTa-Chin\u00bb var det kinesiske navnet p\u00e5 Juda og \u00abLuminous religion\u00bb
\n(den opplyste religionen), som var deres navn p\u00e5 kristendommen. P\u00e5 tidspunktet da dette monumentet ble reist i Kina, var det tre store
\nimperier som hersket i verden. I vest hadde paven (p\u00e5 f\u00f8rste juledag i \u00e5r 800), kronet Karl den Store,<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Nestoriansk minnestein<\/figcaption><\/figure>\n

som leder for det nyetablerte \u00abhellige\u00bb romerske imperiet. I det ferne \u00d8sten fnner vi den kinesiske verden, av mange ansett som
\ndet st\u00f8rste og mektigste av alle riker, styrt av Tang dynastiet. Mellom dem l\u00e5 det
\narabiske riket, hvor den mest ber\u00f8mte og mektigste keiseren var Harun-al-Rashid.
\nDet var mange \u00e5rsaker til at det var god kontakt mellom Persia og Kina p\u00e5 den
\ntiden. De \ufb02 este av nasjonene som l\u00e5 mellom dem hadde mange innbyggere. Det
\nvar vanlig \u00e5 reise, hovedveiene var godt vedlikeholdt og det var mange reisem\u00e5ter
\nmed hestevogner og karavaner. Samtidig var det en rekke gjestehus hvor turister
\nog handelsreisende ble tatt godt vare p\u00e5. (10)
\nDet skulle g\u00e5 mange hundre \u00e5r f\u00f8r mongolene og herjingene til Timur Lenk la disse
\nlandene \u00f8de. (Oversetternes anmerkning: Timur Lenk var en Tartar som erobret
\nb\u00e5de syd- og vest Asia mellom 1369-1405). Befolkningen var stor nok til \u00e5 holde<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

unna all \ufb02ygesanden som senere rett og slett begravde mange byer. Buddhistene i
\nKina var hele tiden p\u00e5 reise vestover, spesielt til India for fnne eldre ideologiske
\nskrifter. (11) Det er mange indikasjoner p\u00e5 at Kinas herskere var tolerante mot
\neller uinteresserte i ulike trossystemer, slik at d\u00f8ren var \u00e5pen for nye religioner.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Forfalsket Konfucius Daniels religion?<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Omkring fem hundre \u00e5r f\u00f8r kristen tid, ble det mye uro i Indo-Arian omr\u00e5det.
\nN\u00e5r Buddha sto fram i India, hadde grekerne sin ideologi knyttet til Pythagoras,
\nperserne hadde Zoroaster og kineserne hadde sin Konfucius. (12) Det har v\u00e6rt
\nnevnt et annet sted i denne boka, at innen hundre \u00e5r etter profeten Daniels d\u00f8d,
\n\ufb02orerte zoroaster-religionen i Persia, buddhismen vokste fram i India og konfucianismen begynte i Kina. (13) Fra Pythagoras, som trolig var elev av Zoroaster,
\nhadde flosof blitt det helt store i Grekenland. I f\u00f8lge \u00e5rstallene som vanligvis
\nblir nevnt for Daniel og Konfcius, var grunnleggeren av konfucianismen ca. 14
\n\u00e5r da den store Bibelske profeten d\u00f8de.
\nDet er en eiendommelig likhet mellom deler av flosofen til Pythagoras og den
\ntil Konfucius. En uttalelse fra en kjent forfatter viser den n\u00e6re relasjonen mellom
\nbuddhisme og konfucianismen. Det er rapportert at da en kjent kinesisk flosof ble
\nspurt om han var en buddhist prest, pekte han p\u00e5 sin taoist kappe. N\u00e5r de spurte
\nom han var en taoist, pekte han p\u00e5 sine konfucianske sko og da han til slutt ble
\nspurt om han var en konfucianist, pekte han p\u00e5 sitt buddhaskjerf. (14)
\nN\u00e5r j\u00f8dene ble spredt til mange nasjoner, ble ogs\u00e5 de spesielle profetiene fra
\nDaniels bok fortalt, hvor de enn slo seg ned. Disse profetiene ledet mange til \u00e5 se
\nfram til ham som ville restaurere det tapte. Vismennene som reiste fra \u00d8sten for \u00e5
\ntilbe Frelseren, er bare et av \ufb02 ere eksempler p\u00e5 at mange var opptatt av den lovede
\nbefrieren. Suetonius og Tacitus, som var romerske historieskrivere i det f\u00f8rste
\n\u00e5rhundre etter Kristus, vitner om den globale forventningen som r\u00e5dde vedr\u00f8rende
\nen kommende Messias. Buddhas profetier om den kommende \u00e5ndelige herskeren,<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Konfucius<\/figcaption><\/figure>\n

er en annen indikasjon. Buddha sa: \u00abFem hundre \u00e5r etter min d\u00f8d, vil en profet\u00a0 oppst\u00e5 som vil bygge sin
\nundervisning p\u00e5 grunnmuren til alle Buddhaer. N\u00e5r han kommer, tro p\u00e5 ham, og du
\nvil motta en uvurderlig velsignelse\u00bb. (15) Det er ogs\u00e5 rapportert at Konfucius, grunnleggeren av
\nKinas nasjonalreligion, i det sjette \u00e5rhundre f\u00f8r Kristus, sa at en hellig mann skal bli f\u00f8dt
\ni vest og han skal gjenreise i Kina den tapte kunnskap om den hellige \u00abtripod\u00bb.
\n(Oversetternes anmerkning: Ogs\u00e5 benyttet om den hellige pakt eller ark.) (16) Det
\ner lite trolig at den kinesiske keiseren, omgitt av de best utdannede tenkere p\u00e5 den
\ntiden, tok den overraskende beslutningen om \u00e5 tillate Adam \u00e5 bygge den ber\u00f8mte
\nsteinen som et monument, ene og alene fordi han satte pris p\u00e5 undervisningen til
\nde kristne misjon\u00e6rene p\u00e5 hans samtid.
\nB\u00e5de keiseren og hans dyktige akademikere, kjente godt til historien om \u00d8stkirken.
\nKineserne var ikke uvitende om kristendommens utbredelse blant nasjonene i
\nSentral-Asia. Det er heller ikke uten grunn at mange kommentatorer hevder at
\nKina er inkludert i den kjente profetien hos Jesaja, som ser fram til mottakere av
\nevangeliet som kommer fra landet Sinear. Det er forskere som mener at de f\u00f8rste
\nkinesiske kolonistene som slo seg ned p\u00e5 vestsiden av den gule \ufb02od, kom fra slettene
\nved Eufrat elven. (17) Det er meget sannsynlig at informasjon fra bibelhistorien
\nvar kjent i Orienten fra de tidligste tider, siden det var mange som reiste fram og
\ntilbake mellom Persia og Kina. P\u00e5 samme m\u00e5te som Moses ledet Israelittene ut av
\nEgypt, slik var det mange fra Tigris og Eufratdalene, som kan ha reist den lange
\nveien gjennom Turkestan til Wei-elven i nordvestlige Kina. Med seg kunne de hatt
\nmange inntrykk fra sivilisasjonen i dette omr\u00e5det. (18) Fra slettene ved Babylon
\ner det antatt at de hadde med seg b\u00e5de religi\u00f8se og astronomiske observasjoner
\nsom de delte med mennesker i Kina, inkludert kunnskap om den \u00e6re som var
\nknyttet til den ukentlige syklus p\u00e5 syv dager. (19)
\nHvor tidlig og hvor mye inn\ufb02 ytelse j\u00f8dene, (som mer enn en gang ble f\u00f8rt i
\nland\ufb02yktighet til \u00d8sten), hadde i Kina f\u00f8r den kristne tid, kan indikeres av de
\nf\u00f8lgende uttalelsene: \u00abMange av Israelittene som Gud spredte blant nasjonene, ved
\ndet assyriske og babylonske fangenskapet, fant etter hvert sin vei til Kina og noen
\nble gitt (sier den ber\u00f8mt historikeren, Pere Gaubil), viktige milit\u00e6re posisjoner.
\nNoen ble lokale guvern\u00f8rer, statsr\u00e5der og l\u00e6rde professorer. Pere Gaubil skriver
\nogs\u00e5 at det var mange j\u00f8der i Kina i perioden 481-221 f. Kr. (20), derfor vet vi at
\np\u00e5 profeten Daniels tid, var Kina i kontakt med det gamle testamentets religion.
\nI f\u00f8lge boken \u00abV\u00e5r og H\u00f8st\u00bb som Konfucius selv skrev, omtaler han \u00abde hvite
\nutlendingene\u00bb. Saeki tror dette kan v\u00e6re mennesker fra slettene ved Mesopotamia.
\nDet tidlige og kraftige Han dynastiet, (206 f.Kr. til 9. e.Kr.), f\u00f8rte sine erobringer
\nb\u00e5de vestover og til de Babylonske slettene. (21) Det vi studerte i et av de tidligere
\nkapitlene, omhandlet apostelen T omas i India, og den gamle tradisjonen som sier
\nat da han hadde grunnlagt kristendommen p\u00e5 Hindu halv\u00f8ya, tok han evangeliet
\ntil landet ved den gule \ufb02od. (22)
\nApostelen Paulus skrev at p\u00e5 hans tid var evangeliet brakt til hele verden.
\n(Oversetternes anmerkning: \u00abFor ogs\u00e5 til dere er evangeliet kommet, som det er
\ni hele verden, og det b\u00e6rer frukt og vokser\u00bb, Kol. 1:6). Vi kan ogs\u00e5 se hvor sterkt
\nevangeliet sto i Kina, fra uttalelsene til den f\u00f8r-Nikenske kirkefaren Amobius, som
\nskrev p\u00e5 300 tallet e. Kr., at Kina var et av de orientalske landene hvor kristentroen
\nvar godt etablert. (23) Vi kan ogs\u00e5 merke oss at Isak, patriarken i den assyriske
\nkirken, ordinerte en administrator for Kina i \u00e5r 411. En slik koordinator var vanligvis overhode for fra seks til \u00e5tte lokale kirkeledere, som igjen var ansvarlige for\u00a0 mange prester hver. Vi m\u00e5 anta at for \u00e5 kunne ha hatt en s\u00e5 stor vekst og utbredelse,
\nm\u00e5tte den kristne menigheten ha blitt plantet i Kina p\u00e5 et tidlig tidspunkt.
\nHvis vi g\u00e5r tilbake til diskusjonen om at det gamle testamentets undervisning m\u00e5
\nha v\u00e6rt til stede i Kina lenge f\u00f8r Kristi tid, kan vi forst\u00e5 at kunnskap om det gamle
\ntestamentet ikke bare kom til Kina fra India, men ogs\u00e5 fra Turkestan. I l\u00f8pet av
\nperioden hvor de hedenske religionene begynte \u00e5 forfalske og kopiere det gamle
\ntestamentet, erobret kong Darius Bactria.
\nDette meget rike konged\u00f8mmet l\u00e5 mellom den nord\u00f8stlige del av Persia og Oxus
\nelven, og er sagt \u00e5 ha hatt over tusen byer. (24) Darius presset sine erobringer
\nhelt til den ber\u00f8mte byen Khotan i Turkestan. (25) Dette var en sentral by for
\nhandel mellom Kina og Bactria. Mellom Khotan og Kina l\u00e5 en mengde byer
\nsom senere ble begravd av \ufb02ygesanden som dekket omr\u00e5dene \u00f8st i Turkestan. En
\nkinesisk forfatter skrev at der det i oldtiden myldret av byer, er det n\u00e5 bare \u00f8rken
\n\u00e5 se. Alt er begravd i sanden. (26) Disse byene begynte ikke \u00e5 forsvinne f\u00f8r \ufb02ere
\nhundre \u00e5r etter kristen tid. (27) I Turkestan var veien til Kina omgitt av en rekke
\nbyer, og veien hadde s\u00e5 mange reisende at ingen beh\u00f8vde \u00e5 lete etter noen \u00e5 reise
\nsammen med. Veiene p\u00e5 den tiden var i s\u00e5 god stand, at reisen fra Khotan til
\nKina ikke tok mer enn 14 dager. (28) Det er tydelig at beretningen om en ny og
\nframskridende religion i Vest, lett ville spre seg \u00f8stover, siden de reisende kunne
\ninformere hverandre.
\nRevolusjonen som Konfucius for\u00e5rsaket, med tanke p\u00e5 de mange generasjoner som
\nble p\u00e5virket av den, kan regnes som en av de st\u00f8rste revolusjoner i historien. I over
\nto tusen \u00e5r, hadde konfucianismen tak p\u00e5 det kinesiske folk. Konfucius var selv
\nen meget l\u00e6rd mann og han hadde god kjennskap til det som skjedde rundt om i
\nverden p\u00e5 sin tid, ikke minst p\u00e5 grunn av alle de reisende. Han var uten tvil b\u00e5de
\ndyktig og vis nok til \u00e5 hindre at hans religion ble en kopi av eller en konkurranse
\ntil judaismen, zoroastrianismen eller buddhismen.
\n<\/span> Mange forskere regner med at Konfucius kjente til e\ufb00ekten og utbredelsen av de
\ntre nevnte religionene, og intelligent som han var, s\u00e5 han muligheten for \u00e5 skape
\nen lignende ideologi for Kina. Ha i tanke hvor stor reform som kom til judaismen
\np\u00e5 Daniels tid, og hvordan mange nasjoner hentet visdom og kunnskap fra det
\ngamle testamentet. George Rawlinson, en historiker med gamle sivilisasjoner som
\nspesialomr\u00e5de, skriver: \u00abParallelt med tilbakegangen for avgudsreligionene, ser vi
\nveksten av den rene og \u00e5ndelige monoteismen, tuftet p\u00e5 den j\u00f8diske tro.
\nDet samme ideologiske oppgj\u00f8ret som la den hedenske babylonske religionen
\ni st\u00f8vet, rammet ogs\u00e5 andre religioner med \ufb02erguderi. Tilbakekomsten fra
\nfangenskapet, som Cyrus ga befaling om etter at Babylon var erobret, framst\u00e5r som
\net begynnerpunkt til en gradvis opplysning av den hedenske verden. (Oversetternes
\nanmerkning: Ordet som er gitt betydningen \u00abhedninger\u00bb i norske og engelske
\nBibler, er feil oversatt, og betyr bare \u00abandre\u00bb eller \u00abfremmede folkeslag\u00bb). \u00c5rsaken
\nvar p\u00e5virkningen som j\u00f8dene hadde hatt alle steder hvor de hadde v\u00e6rt spredt.
\nInn\ufb02ytelsen av j\u00f8diske tro og praksis er \u00e5 spore en rekke steder. (29)
\nSelv om disse tre religionsskaperne, Zoroaster, Buddha og Konfucius, var villige
\ntil \u00e5 l\u00e5ne ideer fra ideologier f\u00f8r sin tid, \u00f8nsket de sitt eget trossystem, og valgte \u00e5
\nstyre klar av anklagene om bare \u00e5 ha kopiert andre. Det er tilstrekkelig grunnlag
\ni l\u00e6ren til Konfucius til \u00e5 se at han, p\u00e5 samme m\u00e5te som Buddha og Zoroaster,
\nvar p\u00e5virket av det nye lyset som skinte fra Vest og som de innlemmet i sitt eget
\nsystem. Vi fnner i deres religioner mange prinsipper som har sine r\u00f8tter i det
\ngamle testamentet i Bibelen. Den fundamentale og grunnleggende sannheten om
\nkun ett vesen som er den store Gud, hadde tydeligvis gjort s\u00e5 stort inntrykk p\u00e5 de
\ntre religionsstifterne, at de alle innlemmet en overordnet Gud i sitt trossystem.
\n\u00c5 ferne alle mindre guder til fordel for bare en eneste Gud, over alt og alle,
\nslik det gamle testamentet hadde l\u00e6rt i mange hundre \u00e5r, ble tatt godt imot
\nav massene. Flere observasjoner kan nevnes som indikasjoner p\u00e5 at l\u00e6ren i det
\ngamle testamentet var godt kjent i det ferne \u00d8sten. Det gjelder kunnskapen om\u00a0 skapelsens syv-dagers uke, som fnnes over alt i Orienten og har vevd seg inn i folks liv og tradisjoner. N\u00e5r han omtaler den store inn\ufb02ytelsen det gamle testamentets
\ntilbedelse hadde i dette omr\u00e5det, skriver Tomas M\u2019Clatchie: \u00abI f\u00f8lge Zend-Avesta,
\nskapte gud Ormuzd (Adam eller Noah som er guddommeliggjort), i l\u00f8pet av seks
\nulike perioder. Tilsammen varte skapelsesprosessen i ett \u00e5r. Mennesket, som en
\ntilpasset kopi av 1. Mosebok, sies \u00e5 bli skapt i den sjette perioden.
\nOgs\u00e5 Etruriene har med i sin trosl\u00e6re noen av de samme tilpasningene, og hevder
\nat Gud (Adam eller Noah) skapte verden i l\u00f8pet av 6000 \u00e5r, og at mennesket ble
\nskapt i et sjette \u00e5rtusen. Eusebius nevner at mange av de gamle poetene fra denne
\ntiden, hyllet den sjuende ukedagen som spesiell og hellig. Det samme gj\u00f8r Hesiod,
\nHomer, (niende og \u00e5ttende \u00e5rhundre f.Kr.), Callimachus og Linus.
\nPorphyry skriver i sine verker at phenicians (f\u00f8nikerne), satte til side en dag av
\nsyv til sin gud Cronus (for dem bet\u00f8d det Adam gjenskapt i Noah). Aulus Gelius
\nnevner at \ufb02 ere av de hedenske flosofene pleide \u00e5 g\u00e5 til templet p\u00e5 den sjuende
\ndagen. Lucian skriver at den sjuende dag ble regnet som helligdag. De gamle
\naraberne helligholdt sabbaten lenge f\u00f8r Muhammeds tid og tradisjonene med \u00e5
\ndele uken inn i syv dager, er \u00e5 fnne b\u00e5de i India og Egypt, men ogs\u00e5 hos kelterne,
\nsclavenians, grekerne og romerne.
\nJosephus skriver at det ikke er noen by i Grekenland, hos barbarene eller i noen
\nnasjon, som ikke har tradisjonen med \u00e5 hvile p\u00e5 den sjuende ukedagen. Don Cassius
\nantar at den globale tradisjonen med \u00e5 inndele tiden i uker, kom fra egypterne,
\nmen han burde ha skrevet at denne skikken kom fra dem som levde f\u00f8r egypterne
\nog som var opphavet til alle mennesker. Teophilus fra Antioch skriver at det er
\nen udiskutabel sannhet at den sjuende-dag ble ansett hellig, og Philo erkl\u00e6rer at
\nden sjuende dagen var en hellig festdag, ikke bare for noen land og byer, men for
\nhele universet. (30) Alt dette viser hvilken sterk inn\ufb02 ytelse det gamle testamentet
\nhadde, ikke bare p\u00e5 Europa, men ogs\u00e5 i Orienten. Vi har allerede sett at mange
\n<\/span> j\u00f8der bodde i Kina etter \u00e5r 400 f.Kr. \u00abGjennom alle \u00e5rhundrene\u00bb, skriver en
\nhistoriker n\u00e5r han skildrer j\u00f8denes liv i Kina, \u00abhelligholdt de sabbaten like n\u00f8ye
\nsom j\u00f8der gj\u00f8r i Europa\u00bb. (31)
\nHvis helligholdelse av sabbaten var en skikk blant innbyggerne i Chaldea, som det
\nregnes at kineserne kom fra, er det ogs\u00e5 rimelig at denne dagen ble helligholdt i det
\ngamle Kina. En uttalelse fra Konfucius, skrevet omkring 500 f.Kr. er: \u00abP\u00e5 denne
\nspesielle dagen (sabbaten) lukket den gamle kongen portene, handelsmennene
\nreiste ikke og prinsene inspiserte ikke sine eiendommer.\u00bb (32) Charles de Harlez
\nskriver omtrent det samme, og legger til: \u00abDet var for dem en hviledag\u00bb. (33) Det
\nser ut til \u00e5 bekrefte at Konfucius var direkte eller indirekte in\ufb02 uert av innholdet i
\ndet gamle testamentet i Bibelen og spesielt av skriftene til profeten Daniel.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Kristendommens tidlige vekst i Kina.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>P\u00e5 tiden da den alt omtalte minnesteinen ble reist opp, hadde misjon\u00e6rene fra
\nAdams tro spredt evangeliet gjennom hele sentral Asia, og allerede reist opp mange
\nkirker i Kina. Hvor langt disse evangelistene hadde spredt kunnskapen om Adams
\nmorsm\u00e5l, syriac-spr\u00e5ket, kommer fram n\u00e5r Ernest Renan skriver: \u00abDet er tydelig
\nat dette spr\u00e5ket spilte en stor rolle i Asia fra det tredje til det niende \u00e5rhundre i
\nv\u00e5r tidsregning, etter at det var blitt spr\u00e5ket for den kristne forkynnelsen. Som
\ngresk var for Hellas, latin var for Vesten, ble syriac spr\u00e5ket for de kristne i hele
\ndet \u00f8vre Asia. (34)
\nSelv i dag er det i \ufb02ere land, tusenvis av kristne som har sine ideologiske r\u00f8tter
\nfra Assyria og som benytter syriac-spr\u00e5ket p\u00e5 sine samlinger. Politiske, sosiale og
\nkommersielle relasjoner mellom Kina og vestlige nasjoner, var etablerte mange
\nhundre \u00e5r f\u00f8r folket i hovedstaten valgte \u00e5 reise steinmonumentet til minne om
\nAdams folk og l\u00e6re.
\nOm lag 120 \u00e5r f\u00f8r Kristus, sendte kineserne en ofsiell delegasjon p\u00e5 en ekspedisjon
\nfor \u00e5 studere kongerikene i Vest og for \u00e5 bringe hilsninger til folket og deres ledere.<\/span>
\nDa delegasjonen returnerte, informerte de om at de reiste gjennom Bactria, Parthia
\nog TaChin (som er Palestina og if\u00f8lge det ber\u00f8mte steinmonumentet, landet til
\nAdams religion). To hundre \u00e5r senere, p\u00e5 apostlenes dager, ledet en kinesisk general
\net regiment gjennom Persia til kysten av det Kaspiske hav. (35)<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nEn kinesisk rapport omtaler en ekspedisjon fra keiseren i Rom til imperiet i Kina
\ni \u00e5r 168 e.Kr. og to ekspedisjoner til i l\u00f8pet av det neste \u00e5rhundre. I rapporten blir
\ndet hevdet at 62 land fra det vestlige omr\u00e5det (kongeriker og provinser), sendte
\nambassad\u00f8rer til Midt-riket i \u00d8sten. (36) Hvis kineserne reiste til vesten s\u00e5 mye
\nsom disse rapportene indikerer, er det ikke merkelig at Saeki skriver: \u00abDet ville
\nv\u00e6re underlig om de ivrige syriske kristne, fulle av misjonsgl\u00f8d, ikke fortsatte til
\nKina etter \u00e5 ha n\u00e5dd Persia, mot slutten av det andre \u00e5rhundre\u00bb. (37) En annen
\nskribent forteller at allerede i 508 var de kristne godt etablerte i Kina. (38) Derfor
\nhar vi all grunn til \u00e5 regne med at Adam og hans misjon\u00e6rer var etablerte i Asia
\nmange hundre \u00e5r f\u00f8r minnesteinen ble reist.<\/span>
\nTroen til de tidlige kristne i Kina.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Mange dokumenter forteller om \u00d8stkirkens tro i Kina p\u00e5 Adams tid. Vi har
\nallerede nevnt profetien i Jesaia som forutsier omvendelse til den sanne tro fra
\net land langt borte, ( Jes. 11:11.) Det er ogs\u00e5 vitnesbyrd som viser at j\u00f8der holdt\u00a0 viktige milit\u00e6re posisjoner og at de ogs\u00e5 ble lokale guvern\u00f8rer og statsr\u00e5der og var l\u00e6rde professorer. (39)
\nDisse gamle testamentets troende ville selvf\u00f8lgelig undervise kineserne sannheten
\nom loven og profetene. Det er lett \u00e5 legge merke til at den assyriske kirken
\nbevarte enhet i troen gjennom denne perioden, b\u00e5de i India, Tibet, Persia og Kina.
\nMenighetsmedlemmene som tilba i samsvar med l\u00e6ren forkynt av \u00d8stkirken,
\nvar ikke bare i harmoni seg imellom, men ogs\u00e5 med hovedkvarteret i Persia.
\nMange autoriteter har skrevet om denne kirkens apostoliske natur og misjonsiver.
\nDisse troende hevdet at de bare ville akseptere det som var undervist av Kristus,
\nprofetene og apostlene. P\u00e5 en enkel m\u00e5te, med f\u00e5 seremonier, utf\u00f8rte de mye
\nmisjonsarbeid. Den posisjon Adam hadde, dokumenterer den godt fungerende
\norganisasjonen til \u00d8stkirken, og viser ogs\u00e5 den styrke og posisjon den hadde
\ni Kina. P\u00e5 steinmonumentet som allerede er omtalt, blir Adam kalt pastor og
\nMetropolitan (leder) av Kina. (40)
\nDenne ofsielle tittelen indikerer at kirkene som han ledet m\u00e5 ha hatt mange medlemmer og m\u00e5 ha v\u00e6rt store og sterke institusjoner. Inskripsjonene p\u00e5 minnesteinen \u00e5penbarer ogs\u00e5 at Adam aksepterte \u00abfedrenes far.\u00bb I Kina m\u00e5tte Adam og hans
\nmisjon\u00e6rer kjempe mot utbredt polygami. De pr\u00f8vde ogs\u00e5 \u00e5 korrigere og undervise
\nmot den utbredte og skadelige tradisjonen med \u00e5 binde f\u00f8ttene til sm\u00e5jenter. Den
\nkinesiske troen p\u00e5 de d\u00f8des \u00e5nder, noe som ledet til tilbedelse av forfedrene, gjorde
\nat de kristne misjon\u00e6rene ogs\u00e5 m\u00e5tte forholde seg til spiritisme, magi og astrologi.
\nDe to spr\u00e5kene som utgjorde teksten p\u00e5 den ber\u00f8mte minnesteinen etter misjon\u00e6rlederen Adam, syriac og kinesisk, kunne gi h\u00e5p om at det kompliserte kinesiske
\ntegnspr\u00e5ket kanskje en gang ville endres til det mer moderne og utbredte alfabetiske
\nsystemet, som ogs\u00e5 ble benyttet p\u00e5 det syriske spr\u00e5k.
\nMisjon\u00e6ren Adam hadde tilgjengelig mye kristen litteratur. Saeki gir en detaljert
\nliste p\u00e5 35 hele eller fragmenterte b\u00f8ker som ble oppdaget s\u00e5 sent som i 1908 i en<\/span>
\n<\/span> hule i nord-vest Kina. Dette var b\u00f8ker skrevet av de kristne for kinesiske lesere.
\nBlant b\u00f8kene var apostlenes trosl\u00e6re skrevet p\u00e5 kinesisk. Det var videre en bok om
\nJesu inkarnasjon og en om korsets teologi, men ogs\u00e5 sanger, inkludert en vakker
\nd\u00e5pssalme. De hadde tydeligvis nok litteratur for en levende og aktiv menighet.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Fra Adam til de mongolske keiserne.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Tiden mellom Tang dynastiet p\u00e5 misjon\u00e6ren Adams tid og til avslutningen av
\nden mongolske beseiringen, var om lag fem hundre \u00e5r. I l\u00f8pet av denne tiden
\nvar det mye som dokumenterte utviklingen av \u00d8stkirken. Det var kvaliteten p\u00e5
\nkirkens presteskap, liturgien de benyttet i sine gudstjenester, livet til medlemmene
\nog alle de sosiale aktivitetene som kirken var engasjert i og som var en service og
\ntjeneste til storsamfunnet.
\nPrestene som ledet kirken i \u00d8st til seier, var gudhengivne og godt utdannede
\nmenn. De m\u00e5tte med visdom forholde seg til konfucianismen og taoismen i Kina,
\nreligioner som hadde stor betydning for det kinesiske folket. Konfuicius selv fremmet polygami, (42) noe som ga misjon\u00e6rene en utfordring i deres misjonsarbeid.
\nKonfucius var som tidligere nevnt, ogs\u00e5 spiritist. Han var blant annet overbevist
\nom at \u00e5nden til hertugen av Chou alltid fulgte ham. (43) Buddhistene var avgudsdyrkere og de tilba bl.a. bildet av Buddha. (44) Det er rapportert at det vanlige
\nfolket var skremt av b\u00e5de deres l\u00e6re og av de skremmende f gurene og statuene
\nsom prydet templene. (45) De vektla ogs\u00e5 de verdslige nytelsene som ventet i
\nbuddhismens paradis. Til tross for disse hedenske religionenes sterke n\u00e6rv\u00e6r,
\nvokste den assyriske kirken. Den opprinnelige buddhismen i Kina var p\u00e5 mange
\nm\u00e5ter n\u00e5del\u00f8s og hadde ingen frelser eller kj\u00e6rlig Gud. Inntil den etter hvert
\nkopierte \ufb02ere ideer fra kristendommens l\u00e6re om forsoningen, var det mange, selv
\ni Kina, som opplevde denne religionen avskyelig.
\nDet var midt i dette \u00e5ndelige m\u00f8rke at Adam og hans misjon\u00e6rer utdannet et
\npresteskap som var det mest opplyste p\u00e5 den tiden. Vedr\u00f8rende undervisningen<\/span>
\ntil disse kristne, er det f\u00f8lgende skrevet p\u00e5 det kinesiske steinmonumentet. \u00abI
\n\u00e5ret 1092 av grekernes tidsregning, m\u00f8tte presten Yesbuzid og erkebiskopen av
\nKumdan, fra den kongelige byen, s\u00f8nn av presten Milis, fra byen Tehuristan, og
\nde reiste dette monumentet, hvorp\u00e5 er nedskrevet loven fra Ham, v\u00e5r Frelser, som
\nble forkynt av v\u00e5re forfedre til lederne i Kina\u00bb. (46)
\nIngen m\u00e5 imidlertid tro at kirkens vekst var lettvint. De m\u00f8tte noen steder bitter
\nmotgang. Da en av Tang keiserne d\u00f8de, ble tronen i to kortere perioder tatt over
\nav herskere som hadde begrenset erfaring og visdom. En av disse nye herskerne
\nfavoriserte buddhismen og de grep anledningen og s\u00f8kte \u00e5 nedkjempe den kristne
\nreligionen. Under det andre kortvarige lederskapet, fkk taoistene mye makt, og
\nde var ivrige i \u00e5 latterliggj\u00f8re og klandre kristendommen. En religi\u00f8s forf\u00f8lgelse
\nmot den vestlige kristendommen fant sted i 845, og noen historikere tror at det
\nvar under denne forf\u00f8lgelsen at de troende begravde steinstatuen for \u00e5 hindre at
\nden ble \u00f8delagt, men kunne bevares for ettertiden.
\nDisse pr\u00f8velsene rammet de kristne p\u00e5 grunn av konfucianismen og taoismen.
\nLikevel ser det ikke ut til at kristendommen led noe stort tilbakeslag, siden
\nTeodose, fra denne tiden, skriver om det store arbeidet til erkebiskopene av
\nSamarkand, India og Kina. (47) Det er ogs\u00e5 kjent at den siste av disse forf\u00f8lgelsene
\nmot de kristne, var lansert av en av de siste Tang keiserne. Dette dynastiet var
\nallerede i oppl\u00f8sning og etterp\u00e5 fulgte en tid med anarki og forvirring, hvor syv
\nulike dynastier fulgte hverandre p\u00e5 relativt kort tid.<\/span>
\nP\u00e5 grunn av myndighetens velvillige innstilling, ble mange storsl\u00e5tte kirker bygget
\ni hovedstaden i l\u00f8pet av kristendommens tidlige tid, men det ble ogs\u00e5 gitt tillatelse
\ntil at kirker skulle bygges i mange provinser. Dette samarbeidet bet\u00f8d ikke at det
\nvar en union mellom kirken og staten, men at myndighetene tillot og favoriserte
\nat de kristne kirkene ble bygget.
\nDette var situasjonen i Kina. Fra \u00e5ret 1020 og videre, sirkulerte mange historier
\ni Europa om en mektig kristen konge over Tartar stammen. Det kom ogs\u00e5 rapporter som var skrevet omkring \u00e5ret 1009, av en kristen leder fra den nordvestlige
\nprovinsen av Persia, adressert til katholicos i Bagdad. Rapportene fortalte om to
\nhundre tusen tyrkere og mange fra Mongolia, som hadde akseptert kristendommen.
\n(48) Styrken til \u00d8stkirken i det ellevte \u00e5rhundre kan bli forst\u00e5tt fra dette sitatet:
\n\u00abKristendommens vekst i Kina, mellom det syvende og trettende \u00e5rhundre, er
\nmeget godt dokumentert med mange bevis b\u00e5de p\u00e5 kinesisk, arabisk, syrisk og
\nfra latinske kilder\u00bb. (49)<\/span>
\n_____________________________________________________<\/p>\n

Kilder og henvisninger:<\/p>\n

(1) Rawlinson, Te Seven Great Monarchies of the Ancient Eastern World, vol. 2, p.
\n444. (2) See Saeki, Te Nestorgan Monument in China, pp. 54, 171, 231,265; also, Gordon, \u201cWorm Healers,\u201d pp. 134, 181-183, 285,476. (3) Sansom, Japan, pp. 80, 81; Saeki,
\nTe Nestorgan Monument in China, p. 3. (4) Sansom, Japan, pp. 81-84. (5) It was the
\nwriter\u2019s privilege to examine the stone frsthand, having made an airplane trip there for
\nthat purpose. We took particular pains to take pictures of this renowned memorial and
\nto study the city with its surrounding country. (6) Saeki, Te Nestorian Monument in
\nChina, pp. 14, 15. (7) Huc, Christianity in China, Tartary, and Tibet, vol. 1, pp. 45, 46.
\n(8) Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d p. 147. (9) Saeki, Te Nestorian Monument in China, p.
\n175. (10) Yule, Te Book of Ser Marco Polo, vol. 1, p. 191, note 1.
\n(11) Ibid., vol. 1, p. 191; also Beal, Buddhists\u2019 Records of the Western World. (12)
\nMonier-Williams, Indian Wisdom, p. 49. (13) See the author\u2019s discussion in Chapter 2,
\nentitled, \u201cTe Church in the Wilderness in Prophecy.\u201d (14) Sansom, Japan, p. 133. (15)<\/span>
\n466
\n<\/span>Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d pp. 31, 32, 229. (16) Ibid., p. 27. (17) Geikie, Hours With the
\nBible, vol. 6, p. 383, note 1; Old Testament Series on Isaiah 49:12; Encyclopedia Brittanica, 9th and 11th eds., art. \u201cChina\u201d; M\u2019Clatchie, \u201cTe Chinese in the Plain of Shinar,\u201d
\nJournal of the Royal Asiatic Society, vol. 16, pp. 368-435. (18) Pott, A Sketch of Chinese
\nHistory, 3d ed., p. 2. (19) Lacouperie, Western Origin of Early Chinese Civilisation, pp.
\n9, 12.
\n(20) Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d p. 54. (21) Saeki, Te Nestorian Monument in China, pp.
\n39, 40. (22) Te attendant at the \u201cforest of tablets\u201d in Changan showed the writer a stone
\nslab with a face carved upon it which, he claimed, was believed to be the face of the
\napostle Tomas. (23) Arnobius, Against the Heathen, found in Ante-Nicene Fathers,
\nvol. 6, p. 438. (24) Smith, Te Oxford History of India, p. 122. (25) Forsythe, Journal
\nof the Royal Geographic Society, vol. 47, p. 2. (26) Yule, Te Book of Ser Marco Polo,
\nvol. 1, p. 192, note. (27) Johnson, Journal of the Royal Geographical Society, vol. 37, p.
\n5. (28) Quatremere, Notices des Manuscrits, vol. 14, pp. 476, 477. (29) Rawlinson, Te
\nSeven Great Monarchies of the Ancient Eastern World, vol. 2, p. 444. (30) M\u2019Clatchie,
\nNotes and Queries on China and Japan (edited by Dennys), vol. 4, Nos. 7, 8, pp. 99, 100.
\n(31) Finn, Te Jews in China, p. 23. (32) M\u2019Clatchie, A Translation of the Confucian
\nClassic of Change, p. 118.
\n(33) Harlez, Le Yih-King: A French Translation of the Confucian Classic on Change,
\np. 72. Translated by this author from a French version (using the important footnote of
\nM. de Harlez). Many translators of the Chinese render the \u201cculminating day\u201d di\ufb00erently. Most all agree, some at length, that this section of the Yih-King, the oldest Chinese
\nbook, is a glorifcation of the seventh day as the symbol of returning or success. Te
\nin\ufb02uence of this glorifcation determined the customs of kings, merchants, and landed
\npossessors. (34) Renan, Histoire General et Systeme Compare des Langues Semitiques,
\np. 291. (35) Smith, Te Oxford History of India, p. 129. (36) Saeki, Te Nestorian
\nMonument in China, pp. 41, 42. (37) Ibid., p. 43. (38) Lloyd, Te Creed of Half Japan, p.
\n194, note. (39) Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d p. 54. (40) Saeki, Te Nestorian Monument in
\nChina, pp. 162, 255; see also pp. 186, 187.
\n(41) Saeki, Te Nestorian Monument in China, pp. 70, 71. (42) Li Ung Bing, Outlines of
\nChinese History, pp. 50, 51. (43) Sansom, Japan, p. 111. (44) Huc, Christianity in China,
\nTartary, and Tibet, vol. 1, pp. 167, 221. (45) Cable and French, Trough Jade Gate and
\nCentral Asia, pp. 136-138. See Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d for a study of the idolatry of
\nBuddhism. (46) Saeki, Te Nestorian Monument in China, p. 175. (47) Mingana, \u201cEarly
\nSpread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 9, pp. 325, 338. (48)
\nMingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 9, pp.
\n308-310. 49 Gibbon, Decline and Fall of the Roman Empire, ch. 47, note 118.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Etter tilbakekomsten fra fangenskapet som Cyrus autoriserte straks etter at Babylon var tatt, begynner tiden for den gradvise opplysningen av den hedenske verden, som var p\u00e5virket av de j\u00f8disk troende som var spredt blant dem. (l) Navnet Adam st\u00e5r fram som en meget spesiell person i \u00d8st-Kina. Da han var leder for den assyriske kirken […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2209,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[],"class_list":["post-2205","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-den-forfulgte-kirke"],"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2205","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2205"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2205\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2211,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2205\/revisions\/2211"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2209"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2205"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2205"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2205"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}