{"id":2196,"date":"2017-04-05T12:29:45","date_gmt":"2017-04-05T12:29:45","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2196"},"modified":"2018-04-25T13:42:55","modified_gmt":"2018-04-25T13:42:55","slug":"den-store-striden-i-india-del-20","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/den-store-striden-i-india-del-20\/","title":{"rendered":"Den store striden i India. Del.20."},"content":{"rendered":"

Jesuittene jaktet p\u00e5 \u00abkjettere\u00bb, defnert som j\u00f8der og \u00abnye kristne\u00bb (som ikke var
\nkatolikker), og alle som de kunne anklage for \u00e5 judaisere, noe som bet\u00f8d at de
\netterfulgte Moselovene ved ikke \u00e5 spise svinekj\u00f8tt, helligholdt sabbaten og holdt
\nfast p\u00e5 Bibelens tid for p\u00e5sken. Inkvisitorene forfulgte og myrdet ogs\u00e5 dem som
\nde mente drev med magi og trolldom. (l)
\nMens \u00d8stkirken var i vekst i India og i Orienten, var det hendelser i vest som
\nframskyndet krisen som skulle l\u00f8fte Middelalderens m\u00f8rke skyer. Kon\ufb02ikten
\nmellom det etablerte religi\u00f8se systemet og innholdet i Guds Ord, tilspisset seg.
\nInnen 1517 hadde Luther tatt sitt standpunkt for den hellige Skrift og gjeninnf\u00f8rt
\nBibelen til sin rette posisjon i det kristne liv. Middelalderen var ved \u00e5 slippe taket.
\nP\u00e5 denne tiden ble den katolske ordenen \u00abSocietas Jesu\u00bb forkortet til SJ. ( Jesu
\nselskap) etablert, vanligvis kjent som jesuittene. Denne organisasjonen ble if\u00f8lge
\nkirken lansert for \u00ab\u00e5 gjenvinne det tapte, reparere det skadde, styrke og beskytte
\ndet gjenst\u00e5ende og fremme en vekkelse og ny framdrift for pavemakten. (2)
\nF\u00f8r den nyf\u00f8dte reformasjonen hadde n\u00e5dd Spania og Portugal, hadde jesuittene
\nbygget en allianse med disse landenes kongehus. Det var en m\u00f8rk natt for etterkommerne av apostelen Tomas da jesuittene, st\u00f8ttet av h\u00e6rmakten fra Portugal, ankom India. Det ble overlatt til Portugal \u00e5 etablere et katolsk dominert rike i<\/span> \u00d8sten. Det er bemerkelsesverdig hvor lite folk \ufb02est vet om de syv store omr\u00e5dene som den portugisiske krigsmakten regelrett stjal og gjorde krav p\u00e5 i den portugisiske
\nkongens navn, en handling som paven velsignet. (3) Ser vi bort fra omr\u00e5dene p\u00e5
\nvestkysten av Afrika, kunne det store koloniomr\u00e5det inndeles i f\u00f8lgende seksjoner.
\n\u00d8stkysten av Afrika inklusivt de n\u00e6rmeste \u00f8yene. Sydkysten av Arabia og Persia.
\nKysten av Baluchistan og nordvest India. Vestkysten av India, inkludert det
\nportugiserne kalte \u00abden edle byen Goa\u00bb. \u00d8stkysten av India. Vestkysten av det
\nsom i dag er Burma og Malaystatene. Kysten fra Singapore til Siam, Indo-Kina og
\nKina s\u00e5 langt nord som til \u00f8ya Macao. Mange vil nok v\u00e6re overrasket over hvordan
\nportugiserne klarte \u00e5 knuse og legge under seg disse kongerikene, samtidig m\u00e5
\nalle oppriktige mennesker fortvile over deres fanatisme og ondskap. Som J.D.D.
\nOrsey skriver: \u00abReligion, eller rettere sagt, religi\u00f8s fanatisme, var prinsippet som
\ninspirerte dem. Deres kriger var langt mer korstog enn patriotisk kamp. (4)
\nEn hendelse illustrerer ondskapen som ogs\u00e5 til slutt for\u00e5rsaket okkupantenes
\nnederlag. P\u00e5 den tredje ekspedisjonen fra Portugal (i \u00e5r 1502), ledet Vasco da Gama
\nen \ufb02 \u00e5te p\u00e5 tjue skip. P\u00e5 den forrige ekspedisjonen hadde lederen for zamorinerne
\nfra det hinduistiske kongeriket Calicut, hjulpet av rike arabiske handelsmenn,
\nangrepet portugiserne, og i denne kampen ble Vascos venn Casper Correa drept.
\nAv den grunn ble det rapportert at Vasco da Gama\u2019s motiv for sin ekspedisjon,
\nvar \u00e5 stra\ufb00e muslimene for vennens d\u00f8d og for dette angrepet p\u00e5 katolisismen.
\nP\u00e5 veien kom de over et skip med muslimske pilgrimmer som var p\u00e5 vei hjem
\nfra Mecca. Araberne visste at portugiserne var dem milit\u00e6rt overlegne, og tilb\u00f8d
\ndem en stor pengesum for \u00e5 la dem seile videre. Pengene ble tatt imot, men likevel
\nga Vasco da Gama ordre om \u00e5 sette muslimenes skip i brann. Pilgrimene klarte
\ntil slutt \u00e5 slukke brannene, men portugiserne fortsatte bare \u00e5 sette b\u00e5ten i brann.
\nDet blir fortalt at m\u00f8dre holdt sine sm\u00e5 barn opp foran Da Gama og ba om n\u00e5de.
\nDette hadde ingen virkning p\u00e5 de katolske portugiserne, og scenene som utspant<\/span><\/p>\n

seg da alle muslimene p\u00e5 b\u00e5ten ble brent levende eller druknet, er ubeskrivelige. (5)
\nJesuittene var uten barmhjertighet og hevdet at dette angrepet bare var begynnelse
\ntil \ufb02ere angrep. Denne ekspedisjonen ble etterfulgt av \ufb02ere, inntil den portugisiske
\ndominans var sikret.
\nResultatet av \ufb02 ere kriger var at byen Goa, ved utl\u00f8pet til mandavi\ufb02oden, ble
\nerobret og gjort til hovedstad for det nye katolsk-portugisiske imperiet. Det fnnes
\nbeskrivelser om hvordan den brede havnen var fylt med alle slags skip. Man kunne
\nse store milit\u00e6re prosesjoner, mye statlig pomp og prakt og luksuri\u00f8se festiviteter
\nfor mange lands ambassad\u00f8rer og geistlige. De store lagerhusene var fulle av varer
\nsom r\u00f8pet den voldsomme handelen mellom \u00d8st og Vest, og de p\u00e5kostede palassene
\ntil den latinske nobiliteten, ble bygd p\u00e5 de mest attraktive omr\u00e5dene i byen.
\nKanskje det som menneskelig sett framsto som mest overd\u00e5dig, var kirkens
\nekklesiastiske prosesjoner og kirkens veldige dominans. I Goa kan man selv i dag
\nse de store katedralene, hvor kirkeklokkene pleide ringte hver gang en ny \ufb02okk av
\nbibeltro kristne ble stuet sammen for \u00e5 bli myrdet, i Guds navn.
\nSlik var Goa i sin politisk\/religi\u00f8se styrke og rikdom. Dagens bes\u00f8kende til denne
\nbyen, f nner at det portugisiske omr\u00e5det er redusert til en liten del p\u00e5 vestkysten
\nav landet, som er s\u00e5 d\u00e5rlig vedlikeholdt og forlatt at det utgj\u00f8r en skygge av den
\ntidligere storheten. Men i byen Goa er det fremdeles mange rester fra fortiden.
\nJesuittene var allerede godt etablerte i Spania og Portugal. De fulgte med de
\nmilit\u00e6re erobrerne ene og alene for \u00e5 omvende (tvinge) og\/eller forf\u00f8lge de kristne
\nsom var etterkommere av dem apostelen Tomas omvendte. (6)
\nDet var en tragisk tid for India \u00e5 m\u00e5tte oppleve den knusende inn\ufb02ytelsen av de
\nkatolske jesuittene. De var godt oppl\u00e6rte i manipulering og forr\u00e6deri, og skydde
\ningen metoder for \u00e5 fremme kirkens interesser. De hadde mange \u00e5rs trening i \u00e5
\nf\u00f8re hurtige debatter hvor de kunne fange opponentene ved forf\u00f8rerisk bruk av
\ntvetydige begreper. Protestantene ble n\u00e6rmest lurt til \u00e5 motsi seg selv, uten at<\/span> det var noen grunn til det eller hensikt med det. De enkle, \u00e6rlige og tillitsfulle
\nkristne, som var etterkommere av forkynnelsen til apostelen Tomas, var lette ofre
\nfor denne manipuleringen.
\nJesuittene dominerte snart alle skoler og colleger. Dette lyktes de med, selv p\u00e5
\nskoler som ikke var drevet av katolikkene, ved \u00e5 framst\u00e5 som r\u00e5dgivere for dem som
\nhadde de h\u00f8yeste posisjonene i landet. P\u00e5 den m\u00e5ten kunne de p\u00e5virke prosesser
\nog vedtak til \u00e5 bli samstemte med pavekirkens interesser. Disse personene var
\ndyktige bedragere. De behersket b\u00e5de ressurser og kl\u00f8kt til i hemmelighet \u00e5 skape
\no\ufb00entlige tragedier, men samtidig tilby l\u00f8sningen p\u00e5 dem, slik at de kunne motta
\nanerkjennelse og f\u00e5 de \ufb02este til \u00e5 tro at de hadde avverget krisen de selv har skapt.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Jesuittene kapret Trent konsilet.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Jesuittene lyktes i \u00e5 nedvurdere det opprinnelige innholdet i Guds Ord, og i stedet
\nf\u00e5 de \ufb02 este til \u00e5 tro at Skriften m\u00e5tte tolkes av katolske geistlige, kalt kirkefedrene,
\nfra de f\u00f8rste \u00e5rhundrene av kristenhetens historie. Disse kirkens menn fra fortiden,
\ninkluderte en mengde tilfeldigheter, feiltolkninger og allegorier i sine oversettelser,
\nsom forvirret og t\u00e5kela Guds Ord, og ga preferanse til begreper og ideer som
\nfavoriserte katolsk ideologi.
\nDet f\u00f8rste pavelige konsil som ble sammenkalt etter reformasjonen, var Trent
\nkonsilet. Det varte i 18 \u00e5r, fra 1545-1563, og ble fullstendig dominert av jesuittene.
\nDette konsilet produserte lovene og reglene. Ingen pavelig autoritet har senere
\nv\u00e5get eller kunnet utfordre jesuittenes bestemmelser. For \u00e5 m\u00f8te reformatorenes
\np\u00e5stander, erkl\u00e6rte keiser Karl V, at det bare var kirkens direkte misbruk som skulle
\netterforskes p\u00e5 konsilet, ikke dens dogmer, tro og l\u00e6re. Keiseren var kun opptatt av
\nat kirken var delt, og det bet\u00f8d tydeligvis ikke s\u00e5 mye for han hvilken troserkl\u00e6ring
\nsom til slutt vant. Han ville bare at teologene skulle komme til enighet om noe
\nfor \u00e5 unng\u00e5 sosial og politisk splid og uro i landet. Han \u00f8nsket at protestanter og
\nkatolikker skulle sitte sammen i konsilet, og komme til enighet om det viktigste.
\nDet kommer fram fra historien at han fast og bestemt trodde at Europa igjen ville<\/span>
\nbli forenet og at en universell statskirke skulle fortsette, menmed representanter fra begge
\nsider. Jesuittenes totale dominans var lett \u00e5 gjennomskue, siden de ganske enkelt ignorerte keiserens
\nordre om \u00e5 informere protestantene om at de var \u00f8nsket som deltakere. Ukene gikk og ingen
\nprotestanter dukket opp, siden de selvf\u00f8lgelig ikke visste noe om at de skulle v\u00e6re der. Til slutt organiserte konsilet
\nseg selv og aksepterte fort de fre f\u00f8rste dekretene p\u00e5 deres private agenda. (1)<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Trent<\/figcaption><\/figure>\n

Vulgatabibelen er den eneste sanne Bibel, ikke \u00abTe Received Text\u00bb som reformatorene benyttet, og som ogs\u00e5 var Bibelen som den greske kirken, \u00d8stkirken og alle de ikke-katolske kirkene i vesten hadde benyttet gjennom \u00e5rhundrer. (2) Tradisjon
\nhadde samme gyldighet som den hellige Skrift. (3) De fre apokryfske b\u00f8kene
\nsom er med i katolske utgaver av Bibelen, men som protestanter fnner tvilsomme,
\ner en inspirert del av Guds Ord. (4) Bare prestene, ikke vanlige lekpersoner, er
\nkompetente til rett \u00e5 tolke Skriftene. (7)
\nDa keiseren til slutt oppdaget at protestantene ikke engang hadde blitt innkalt
\ntil konsilet, ble han rasende. Han truet kirken med strenge tiltak og forlangte at
\nhans opprinnelige plan straks ble etterfulgt. Selv om paven, etter en lang utsettelse,
\nmotstridene adl\u00f8d, krevde kirken at de vedtakene som den selv allerede hadde
\ngodkjent, ikke kunne endres. Protestantene kunne naturlig nok ikke akseptere de
\nensidige og frekke bestemmelsene gjort i deres frav\u00e6r.
\nI l\u00f8pet av denne debatten, d\u00f8de paven og hans etterf\u00f8lger presset for at jesuittenes
\nplan skulle f\u00f8lges. Konsilets videre arbeid fortsatte like ensidig som det hadde\u00a0 begynt. Dekret etter dekret ble vedtatt og doktrine etter doktrine ble bekreftet.
\nGang p\u00e5 gang ble keiseren feilinformert og til slutt skj\u00f8nte han at det hele var et
\nstrategisk og u\u00e6rlig spill. Han raste i sinne mot paven p\u00e5 grunn av den forf\u00f8reriske
\nfremgangsm\u00e5ten, men kirkens menn ignorerte ham fullstendig og tolket sin
\n\u00e5ndelige autoritet til \u00e5 st\u00e5 over keiserens politiske myndighet. Det m\u00e5 nevnes at selv
\nmange av kirkens egne prelater fkk problemer med enkelte av jesuittenes dogmer,
\nsom ikke var \u00e5 fnne i Bibelen. Debattene fortsatte uten at noen kom til enighet.
\nMen s\u00e5 skjedde det noe dramatisk. Om morgenen den 18. januar 1562, kom
\nerkebiskopen av Rheggio n\u00e6rmest l\u00f8pene fra sin bolig og forlangte taletid foran
\nkonsilet, og delegatene ble hurtig samlet. Med begeistring erkl\u00e6rte han at en
\nutvei var funnet vedr\u00f8rende en av snublesteinene for protestantene. Han hevdet at
\nhan kunne bevise at kirkens tradisjoner sto over Bibelen, og at protestantene ikke
\nkunne benekte at det var tilfelle, for de hadde allerede akseptert at det var slik. (8)
\nHvis protestantene fortsatte \u00e5 hevde prinsippet \u00abBibelen og Bibelen alene\u00bb, og
\nsamtidig helligholdt s\u00f8ndag som hviledag, m\u00e5tte de se i \u00f8ynene at det ikke fnnes
\nnoen Bibelsk begrunnelse for helligholdelse av den f\u00f8rste dag i uken. Ved \u00e5 lese
\nrapporten til Pallavicini, som var en av pavens mest trofaste menn ved konsilet,
\nerkl\u00e6rte erkebiskop Rheggio: \u00abDet er helt \u00e5penbart at kirken har myndighet
\ntil \u00e5 endre Guds bud, for ved sin egen guddommelige kraft, og ikke fra Jesu
\nundervisning, har kirken overf\u00f8rt sabbatens hellighet fra l\u00f8rdag til s\u00f8ndag. (9)
\nEtter dette argumentet hadde ikke de protestantiske delegatene noe mer \u00e5 si, for de
\nhelligholdt alle den f\u00f8rste dag i uken som hviledag. Kirkens tradisjon, ble det vedtatt, representerte en kontinuerlig inspirasjon og \u00e5penbaring. Ingen kunne lenger
\nla v\u00e6re \u00e5 akseptere tradisjonene, n\u00e5r den eneste autoritet for s\u00f8ndagshelligholdelse
\nnettopp var kirkens tradisjon. Denne \u00aboppdagelsen\u00bb, ga jesuittene mandat til \u00e5
\npresse videre. Alle doktrinene som protestantene hadde nektet \u00e5 akseptere, som
\nbygget p\u00e5 pavekirkens tradisjoner, ble gjentatt og styrket, for n\u00e5 var ikke lenger
\nBibelen kilde for dogmer, tro og l\u00e6re.
\nAlle ritene og ubibelsk praksis som kirken i \u00f8demarken hadde kjempet for \u00e5
\nunnslippe, ble hamret inn sterkere enn noen gang av den 25. samlingen p\u00e5 Trent
\nkonsilet. Fra da av var kirkens sentrale oppgave \u00e5 kommandere og om n\u00f8dvendig
\ntvinge nasjoner, kirker og mennesker over alt, til \u00e5 underkaste seg Trent konsilets
\nvedtekter. Mottoet som fra da av rullet gjennom pavemakten, var: \u00abTrent konsilet!
\nTrent konsilet! Trent konsilet!\u00bb Tenk hvordan de bibeltro kristne i India m\u00e5 ha
\nopplevd dette truende ropet. Det var nettopp de katolske jesuittene som brakte
\ninkvisisjonen til landet deres. (10)
\nDet var en europeisk bevegelse, ikke en bevegelse fra Asia, som for\u00e5rsaket lidelse
\ntil etterf\u00f8lgerne av apostelen Tomas, da de m\u00f8tte tortur, smerte og d\u00f8d. Den
\nytterste form for stra\ufb00, var selvf\u00f8lgelig \u00e5 bli brent p\u00e5 b\u00e5let. Hvis bibeltro kristne i
\nIndia ikke ga avkall p\u00e5 sin bibelske tro, og i stedet aksepterte den katolske kirkes
\nhedenske mysterier og tradisjoner, kunne de bare se fram til \u00e5 bli f\u00f8rt til b\u00e5let
\nmed en svart hette over hodet.
\nDe som ble myrdet p\u00e5 denne m\u00e5ten ble bundet til staken. To jesuitter ville skrike ut
\nen ordre til dem om \u00e5 omvende seg. Hvis o\ufb00eret ikke ga avkall p\u00e5 sin tro, ville den
\nledende jesuitten gi signalet, og brennende fakler ville bli presset mot o\ufb00erets ansikt
\ninntil hele ansiktet var brent til det ugjenkjennelige. Dette ville p\u00e5f\u00f8re martyren
\nufattelige smerter uten at personen n\u00f8dvendigvis d\u00f8de eller mistet bevisstheten.
\nDet var ogs\u00e5 hensikten. Deretter ville treverket og halmen som var stablet rundt
\no\ufb00 eret bli antent og langsomt ville \ufb02ammene spre seg oppover o\ufb00erets kropp.
\nI \u00e5r 1674 var den franske legen dr. M.G. Dellon p\u00e5 reise i India. Han ble helt
\nuventet arrestert av jesuittene i Goa og kastet i fengsel. Han ble anklaget for ikke
\n\u00e5 tro p\u00e5 visse katolske dogmer og for \u00e5 ha uttalt seg negativt om inkvisisjonen.
\nDen virkelige \u00e5rsaken var at han som lege ble sett i en tilfeldig samtale med en
\nkvinne som guvern\u00f8ren selv var interessert i, selv om dr. Dellon ikke hadde noen<\/span><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Protester i New York, krever unnskyldning fra Vatikanet<\/figcaption><\/figure>\n


\nintensjoner i forholdet. (11)<\/span>
\nHan ble plassert i et fangehull som var p\u00e5 bare 10 kvadratfot, hvor han han m\u00e5tte
\ntilbringe to grusomme \u00e5r. Han fkk bare tre\ufb00e personen som leverte mat og de
\nsom tok ham med til rettslokalet. N\u00e5r han ble f\u00f8rt til retten, ble han sammen med
\nandre fanger tvunget til \u00e5 g\u00e5 barbeint over de skarpe steinene p\u00e5 veien. Beina ble
\nkuttet opp og han bl\u00f8dde mye. Han forteller at han var lykkelig over ikke \u00e5 bli
\nd\u00f8mt til \u00e5 brennes, men til \u00e5 m\u00e5tte slite i fem \u00e5r som galeislave. (12)
\nI sin bok skriver han om inkvisisjonens redsler og hvordan mistenkte ble
\nbehandlet i fangehullet. Han forteller at fengselet var p\u00e5 2 etasjer og inneholdt
\nomkring 200 celler. Stanken var uutholdelig og han v\u00e5get ikke
\n\u00e5 ligge p\u00e5 gulvet p\u00e5 grunn av alle krypdyrene som levde i s\u00f8plet som ikke ble fernet.
\n(13) Ofte h\u00f8rte han skrikene fra andre fanger n\u00e5r de ble torturert. Selv slapp han
\nslik behandling, men han m\u00e5tte gjennom en rekke langvarige forh\u00f8r. Han fors\u00f8kte
\n\ufb02ere ganger \u00e5 ta sitt eget liv, men klarte det ikke. Etter noe tid som galeislave fkk
\nen tidligere venn kjennskap til hans skjebne og siden denne personen hadde gode
\nkontakter med myndighetene, ble han reddet.
\nI rapportene om mange \u00abTomas kristne\u00bb som ble brent p\u00e5 b\u00e5let, har vi den f\u00f8lgende beskrivelsen fra dr. Dellon. \u00abNoen av de verste eksemplene p\u00e5 inkvisisjonens
\ngrusomhet er enda ikke nedskrevet. Det fortelles om groteske tilfeller hvor kristne
\nsom d\u00f8de en naturlig d\u00f8d og var begravet, men hvor noen i ettertid anklaget dem
\nfor \u00e5 ha v\u00e6rt \u00abj\u00f8dekristne\u00bb, som bet\u00f8d at de helligholdt Bibelens sabbat. Da ble
\nrestene av dem gravd opp, og brent\u00bb. (14)\u00a0 Pavemaktens raseri mot \u00abTomas-kristne\u00bb, fordi de helligholdt Bibelens sjuende-dags sabbat, rapporteres ogs\u00e5 i dette neste sitatet fra Rae. Han forteller at
\np\u00e5 \u00f8de omr\u00e5dene i s\u00f8r og nord, var det mange kristne som ble d\u00f8mt skyldige for
\n\u00e5 ha arbeidet og drevet handel p\u00e5 s\u00f8ndag, spesielt om kveldene. (15) Jesuittene
\narbeidet systematisk med \u00e5 tilintetgj\u00f8re de \u00abTomas-kristne\u00bb. Deres metoder
\nvar blant annet \u00e5 etablere et jesuitt-college hvor ungdom som ble lokket fra de
\nassyriske milj\u00f8ene, ble gitt oppl\u00e6ring. Mange av dem ble gitt en slags teologisk
\nutdannelse, og de f kk lov til \u00e5 benytte sitt eget spr\u00e5k. Videre s\u00f8rget jesuittene for
\nselv \u00e5 bestemme hvem som skulle v\u00e6re ledere blant de kristne som hadde assyrisk
\nbakgrunn. De kalte ogs\u00e5 sammen synoder med utvalgte personer som de i forveien
\nvisste at de kunne kontrollere og styre.
\nP\u00e5 jesuittenes presteskole, som ble grunnlagt i Vaipicotta n\u00e6r Cochin, foregikk all
\nundervisning p\u00e5 syrisk og studentene ble tillatt \u00e5 kle seg i syrisk t\u00f8y, men de ble
\nutdannet i samsvar med katolsk tro og l\u00e6re. Men n\u00e5r de unge prestene var ferdig
\nutdannet, var det ingen av menighetene som godkjente dem som sine prester. De
\nnektet til og med alle portugisiske prester \u00e5 komme opp p\u00e5 sine talerstoler.
\nN\u00e5r det viste seg at de ikke lyktes med \u00e5 utdanne syrisk ungdom til prester, satset
\njesuittene p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke deres ledere. De tok for seg Mar Joseph, Mar Abraham
\nog Mar Simeon. Siden de ikke hadde biskoper, titulerte \u00d8stkirken sine lokale
\nledere med \u00abMar\u00bb, som betyr \u00ab\u00e5ndelige ledere\u00bb, mens den \u00f8verste lederen i Bagdad
\n(tidligere Seleucia) ble kalt \u00abpatriark\u00bb eller \u00abkatholicos\u00bb.
\nP\u00e5 denne tiden kom den katolske prelaten Alexis de Menezes til Goa. Han var
\nRoms agent og ble gitt oppdraget \u00e5 knuse den syriske kirken. Han var en mann
\nmed ukuelig fasthet og handlekraft. Vatikanet opph\u00f8yet ham til erkebiskop i
\nGoa, og ga han oppdraget \u00e5 gj\u00f8re slutt p\u00e5 de \u00abTomas-kristnes kjetteri\u00bb. Da Mar
\nAbraham d\u00f8de, rettet Menezes sin vrede mot erkeprosten George, som Abraham
\nhadde oppnevnt inntil en ny leder ankom fra Bagdad. Det ble krevd at erkeprost
\nGeorge skulle akseptere Roms dogmer, men han nektet og gjorde det klart at
\n<\/span> etterf\u00f8lgerne av apostelen T omas alltid hadde v\u00e6rt og alltid ville fortsette \u00e5 v\u00e6re
\nuavhengig av Rom. Folket som f\u00f8rst hadde tatt h\u00f8\ufb02ig imot deres medkristne fra
\nRom, ble n\u00e5 sinte og oppr\u00f8rske.
\nDe s\u00e5 n\u00e5 p\u00e5 portugiserne som n\u00e6rmest fender av deres gamle bibelske tro og som
\nforf\u00f8lgere av deres elskede leder og prester. De tok til v\u00e5pen og jagde i to separate
\npuljer jesuittene fra landet. Det var n\u00e6re p\u00e5 at de hadde drept dem. Men det verste
\nvar enn\u00e5 ikke kommet. N\u00e5r den katolske erkebiskopen ankom Cochin i januar i
\n1599, ble han likevel tatt imot p\u00e5 en h\u00f8\ufb02 ig m\u00e5te. Han hadde i forveien inng\u00e5tt
\nen allianse med Hindu raja, som holdt til i omr\u00e5det hvor de \u00abTomas- kristne\u00bb
\nbodde, fordi han hadde brukt den portugisiske \ufb02\u00e5ten til \u00e5 bli kvitt noen pirater.
\nStore forberedelser var blitt gjort for hans ankomst. En teppebelagt trapp var
\nbygget der han skulle stige i land og han ble m\u00f8tt av svingende \ufb02agg og musikk,
\nrop og dr\u00f8nn av kanoner. (17) Etter at han hadde gjort unna de milit\u00e6re og
\npolitiske oppgavene, vendte den romersk katolske lederen sin oppmerksomhet til
\nhovedsaken. Han kalte inn den skrekkslagne erkeprost Georg. Sistnevnte valgte \u00e5
\nspille et dobbeltspill. Han regnet med at hvis han kunne utsette ting til erkebiskop
\nMenezes dro tilbake til Goa, kunne ting g\u00e5 i hans fav\u00f8r.
\nHan kysset hans h\u00e5nd og ga ham tillatelse \u00e5 forkynne og si messe i de syriske
\nkirkene. Men da erkebiskopen h\u00f8rte at patriarken i Babylon var nevnt i kirkeb\u00f8nnen av de \u00abTomas kristne\u00bb, og kalt den universelle pastor for kirken, ble han rasende. Han samlet alle professorene, studentene, prostene og presteskapet og
\ngjorde det helt klart for dem at paven alene var den \u00f8verste religi\u00f8se leder og at
\nden assyriske katholicos var en kjetter.
\nHan produserte et dokument som ekskommuniserte enhver person som i framtiden
\nvalgte \u00e5 be for patriarken i Babylon eller Bagdad. \u00abSkriv under dokumentet!\u00bb,
\nkrevde han av erkeprosten. Portugisernes krigsskip l\u00e5 i havnen og Menezes hadde
\ntil r\u00e5dighet stor milit\u00e6rmakt og kirkelig autoritet. Det var en skandale for den
\nsanne kristenheten, men han tvang denne evangeliske hyrden til \u00e5 overgi folkets<\/span>
\nfrihet og rett. Krypende og ydmyket signerte erkeprost George dokumentet.
\nEtter at Menezes hadde feid deres lederer av banen, tvang han en stor gruppe
\n\u00abTomas-kristne\u00bb til \u00e5 skrive under og derved gi avkall p\u00e5 deres 1500 \u00e5r gamle
\nbibelske tro og l\u00e6re.
\nEtter at han i forveien hadde f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 bes\u00f8ke de syriske kristne og hadde
\nlovet ikke \u00e5 forkynne noen katolske dogmer der, br\u00f8t erkebiskopen sitt l\u00f8fte. Han
\nforkynte helt \u00e5pent imot troen og tradisjonene til Malabarkirken. Han ordinerte
\ntil og med unge menn til prester hvis de ville love \u00e5 gi avkall p\u00e5 Babylon og
\nakseptere paven som \u00f8verste leder. Noen av disse ungdommene lot seg dessverre
\nmanipulere, og ga opp den bibelske l\u00e6ren for \u00e5 akseptere pavekirkens doktriner,
\nriter og ikke minst privilegier.
\nDette fortsatte Menezes med inntil han hadde nok stemmer p\u00e5 sin side for den
\nplanlagte synoden. Erkeprosten s\u00f8kte st\u00f8tte hos raiaene for beskyttelse, men
\nMenezes truet raiaene til \u00e5 holde seg i ro. Han tvang erkeprost George til \u00e5
\nunderkaste seg paven, og godkjenne pavens ordre om \u00e5 kalle sammen en synode.
\nErkeprosten n\u00f8lte, men da lanserte Menezes det verste av alle v\u00e5pen som han
\nhadde som reserve. Han truet den fortvilte lederen med inkvisisjonen i Goa. Fra
\nseg av frykt og fortvilelse signerte han de ti artiklene som ble lagt foran ham, som
\nderved \u00e5pnet for synoden i Diamper.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Den tragiske synoden i Diamper.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Den 20. Juni 1599, var dagen da den store og bibeltro kirken ga opp sin selvstendighet. Erkebiskop Menezes ankom sammen med sine st\u00f8ttespillere og noen
\nunderdanige ledere fra den assyriske kirke, for \u00e5 legge siste h\u00e5nd p\u00e5 dekretet som
\nsynoden skulle godkjenne. Hans plan var at forsamlingen skulle gi inntrykk av \u00e5
\nv\u00e6re en frivillig, \u00e5pen og gjennomtenkt delegasjon, men i virkeligheten representerte
\nde en sv\u00e6rt utsatt og s\u00e5rbar gruppe. Det var vedtatt at synoden skulle arrangeres i
\n\u00abAlle helgenskirken, (Church of All Saints) i Diamper, et omr\u00e5de som l\u00e5 omtrent
\n17 kilometer \u00f8st for Cochin.<\/span><\/p>\n

Menneskemengden begynte \u00e5 samle seg tidlig p\u00e5 morgenen. Myndighetenes administrasjonsfolk fra Cochin hadde
\nkommet kvelden i forveien. De m\u00f8tte opp med en stor stab av embetsmenn i kostbare kostymer prydet med
\nsilke, fl\u00f8yel og blonder i blendende farger. P\u00e5 hodet hadde de polerte blomstrede hjelmer. (18) Pavekirken var
\nrepresentert med prosten, noen prester og et kor. Sammen med dem kom ogs\u00e5
\nbyr\u00e5det ledsaget av betydningsfulle handelsmenn og skipskapteiner.
\nAlle som bodde innen reisedistanse la sitt eget arbeid til side for \u00e5 kunne v\u00e6re til
\nstede p\u00e5 dette betydningsfulle arrangementet. Erkeprost George, som var lederen
\nfor de bibeltro kristne som var apostelen Tomas sine etterf\u00f8lgere, kom ikledd
\nen glitrende klesdrakt av m\u00f8rker\u00f8d silke. Det veltrimmede skjegget hans n\u00e5dde
\nhelt ned til livet. Til stede var ogs\u00e5 600 delegater fra forskjellige Malabar kirker,<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Cochin, India<\/figcaption><\/figure>\n

i tillegg til mange pastorer. Tilsammen var den syriske delegasjonen p\u00e5 nesten
\nett tusen menn.
\nMenezes ga en \u00e5pningshilsen hvor han takket Gud for den store samlingen av
\nbetydningsfulle personer. Deretter deltok alle i en romersk katolsk messe. Menezes
\nignorerte alle \u00f8nsker og foresp\u00f8rsler fra den syriske kirkeledelsen i denne seremonien. Deretter besteg han talerstolen for \u00e5 presentere de kraftige og ufravikelige
\nlydighetskravene paven forlangte for at kirkeskismaet kunne helbredes. Det ble
\npresisert at paven, som Kristi vikar p\u00e5 jorden, var gitt guddommelig befaling om
\n\u00e5 hindre at noen leder av den syriske kirken skulle bli tillatt \u00e5 ta opphold i India.
\nEtter sin tale, tok han fram Roms dekret og forlangte at alle delegatene skulle
\nkomme fram og undertegne det. Det f\u00f8rste dekretet dreide seg om ulikhetene
\nmellom de to kirkene, og var en kopi av det f\u00f8rste dekret fra Trent konsilet, og
\nvar et direkte angrep p\u00e5 den protestantiske Bibelen.
\nDet fremhevet den latinske Vulgata som den eneste sanne Bibel, som skulle f\u00f8lges
\ni kontrast til den syriske Bibelen. Av andre dekreter var kravet om at alle skal og
\nm\u00e5 akseptere den katolske kirkes syv frelsesbringende sakramenter, som alternativ
\ntil den syriske kirkens tro. Det ble presisert at messe-nattverden skulle feires i
\nsamsvar med pavens riter og at den syriske kirken skulle anerkjenne den katolske
\nkirkens tolkning av eukaristen og inkluderer kirkens l\u00e6re om transsubstansiasjonen.
\nDeretter fulgte dekreter som skulle bringe den syriske kirken p\u00e5 linje med
\npavemakten n\u00e5r det gjaldt skriftem\u00e5l, bots\u00f8velser, sakramental salving (extreme
\nunction), billedtilbedelse, hellige relikvier, skj\u00e6rsilden, helgentilbedelse, l\u00e6ren
\nom avlat, pavens overh\u00f8yhet og selvf\u00f8lgelig tilbedelse av Maria som Guds mor
\nog himmeldronning. Det ble h\u00f8ytidelig erkl\u00e6rt at alle som l\u00e6rte noe som var i
\nopposisjon til vedtakene fra Trent-konsilet, skulle forbannes. Ni detaljerte dekreter
\nble vedtatt med hensyn til eukaristien og femten vedr\u00f8rende messeo\ufb00eret, alle
\np\u00e5pekte umiddelbart opph\u00f8r av praksisen til den syriske kirken og aksept av den
\nkatolske varianten. (19)
\nI tillegg til \u00e5 eliminere den syriske Bibelen, ble det forlangt at alle syriske religi\u00f8se
\nb\u00f8ker skulle innleveres, for \u00e5 bli endret eller destruert. Videre ble det gjort kjent
\nat enhver som uttalte aksept av patriarken i Babylon eller av l\u00e6resetningene til de
\nkristne som tilh\u00f8rte apostelen Tomas etterf\u00f8lgere, ville stemples som kjettere.
\nSom et spesielt punkt ble det erkl\u00e6rt at alle synlige og \u00e5penbare \u00abTomas-kristne\u00bb,
\nville bli tatt h\u00e5nd om av inkvisisjonen i Goa.
\nVidere ble det vedtatt 41 dekreter som hadde \u00e5 gj\u00f8re med fastetider, festivaler,
\norganisasjonsstruktur og fremgangsm\u00e5ter for kirkelige ordninger. I alt var det ni
\nsamlinger som tilsammen varte en hel uke og inneholdt 267 dekreter. Geddes gir<\/span>
\net kort men ganske detaljert resym\u00e9 av disse begivenhetene. I hans rapport kan
\nvi lese at samlingens leder, etter \u00e5 ha avgitt sin nye trosbekjennelse, reiste seg og
\nsatte seg i en opph\u00f8yet stol med den katolske mitra p\u00e5 hodet, Bibelen i en h\u00e5nd
\nog et kors den andre. Teologen George, erkeprosten av Serra, knelte foran ham
\nog framsa den samme bekjennelsen i Malabar spr\u00e5ket, og avga sin ed om total
\nlydighet. Etter han m\u00e5tte alle de ledende prestene, lokale pastorer og alle som
\nhadde embeter i kirken, ogs\u00e5 knele foran pavens representant. Til slutt m\u00e5tte alle
\ni kor bekjenne at de trodde p\u00e5 alle vedtakene som synoden hadde presisert. (20)
\nTre av vedtakene var spesielle, p\u00e5 grunn av innholdets ondskap. F\u00f8rt og fremst
\ngjaldt det vedtaket om at ingen prest kunne v\u00e6re gift og ha familie. Det ville v\u00e6rt
\nille nok om dette vedtaket skulle ha sin e\ufb00ekt fra denne dagen og videre, men
\ndet skulle v\u00e6re retroaktivt. Alle de syriske prestene ble beordret \u00f8yeblikkelig \u00e5
\nskille seg fra sine koner. Tidligere hadde den syriske kirken alltid gitt konene til
\nprestene en moderat l\u00f8nn, siden de ofte var engasjerte med sine menn i kirkens
\ndiakonale arbeid. Med den nye ordningen fkk de ikke ett \u00f8re, men ble bare kastet
\nut i ekstrem fattigdom sammen med ekteparets barn.
\nEt annet grusomt vedtak var p\u00e5legget om straks \u00e5 gripe og brenne p\u00e5 b\u00e5let enhver
\nperson som den katolske kirke ans\u00e5 \u00e5 v\u00e6re frafallen og som ikke aksepterte og
\nlevde i samsvar med katolsk tro og l\u00e6re. (21) Disse kristne var gjerne de som
\nble kalt \u00abjudaizers\u00bb fordi de som kristne holdt sabbaten. (22) Dekret 15 hadde
\nordlyden om at det var en d\u00f8delig synd \u00e5 spise kj\u00f8tt p\u00e5 l\u00f8rdag. Dekret 16 p\u00e5b\u00f8d
\nat alle fest- og fastedager skulle ende ved midnatt, for l\u00e6ren om at dagen begynte
\nog sluttet ved solnedgang, ble erkl\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re en j\u00f8disk forbannelse. (23)
\nSom kjent er det Gud selv som p\u00e5b\u00f8d at dagene skiftet ved solnedgang. Pavekirkens
\nvedvarende anstrengelse i \u00e5 van\u00e6re Guds sabbat og gj\u00f8re den til en fastedag,
\ner godt kjent. Historikeren Neander skriver at kirkens tidlige opposisjon mot
\nsabbaten, var sterkt medvirkende til at s\u00f8ndagen f kk en religi\u00f8s tilknytning. (24)
\nBiskop Victorinus, i \u00e5r 290, avsl\u00f8rer pavekirkens motiv for \u00e5 gj\u00f8re sabbaten til en<\/span>
\nfastedag. Han skriver: \u00abLa denne dagen v\u00e6re en streng fastedag, slik at vi ikke gir
\ninntrykk av at vi har noe \u00e5 gj\u00f8re med j\u00f8denes sabbat\u00bb. (25) Neander skriver ogs\u00e5:
\n\u00abI den romerske kirke var det en sterk opposisjon til j\u00f8dene og dette ledet kirken
\ntil \u00e5 gj\u00f8re sabbaten til fastedag\u00bb. (26)
\nErkebiskop Menezes var derfor i harmoni med kirkens tidligere praksis, n\u00e5r han
\ntvang gjennom dekretet om at sabbaten skulle v\u00e6re en fastedag ved synoden
\ni Diamper. Dette vedtaket rammet alle framtidige Bibeltro kristne, som i sitt
\nhjerte var etterf\u00f8lgerne av den sanne forkynnelsen til apostelen Tomas. Deres
\nsabbatshelligholdelse ville gj\u00f8re dem til kjettere som jesuittene skulle brenne p\u00e5
\nb\u00e5let i Goa.
\nTomas Yeates, som reiste mye i Orienten, skrev utfyllende om dem han kalte
\n\u00abTomas- kristne.\u00bb Han rapporterer at disse kristne helligholdt sabbaten, slik den
\nf\u00f8rste kristne menigheten gjorde. (27) Samuel Purehas skriver om doktrinene til
\nden syriske kirken, og nevner at de trodde at den Hellige \u00c5nd utgikk fra Faderen,
\nfordi det var hans \u00c5nd og at de var samlet til gudstjeneste hver sabbat, siden det
\nvar Herrens dag og at de p\u00e5 denne dagen kunne spiste kj\u00f8tt og at de ikke fastet
\np\u00e5 sabbaten. Han nevner ogs\u00e5 at de ikke trodde p\u00e5 skj\u00e6rsilden og evig pine. (28)
\nI et tidligere kapittel merket vi oss hvordan pavekirken stigmatiserte som arianere,
\ndem som var uenige med kirkens dogmer, og spesielt hvordan kirken kalte sabbatholdere for \u00abjudaizers\u00bb, n\u00e5r de aksepterte at det ferde buds sabbat var den sjuende-dag i uken.
\nMye katolsk litteratur er p\u00e5virket av gnostiske og semi-gnostiske forfattere fra de
\ntre f\u00f8rste \u00e5rhundrene, som pr\u00f8ver \u00e5 bevise at Gud selv har avsannet de ti bud og
\nat alt v\u00e5r samvittighet trenger, er veiledning fra den Hellige \u00c5nd. Denne lovl\u00f8se
\nutgaven av kristendommen var sterkt vektlagt i den pavelige geistligheten. Pave
\nGregor I, i 602, utstedte sin ber\u00f8mte \u00abbulle\u00bb hvor han stemplet de kristne som
\ntrodde at den sjuende-dags sabbat i det ferde bud var bindende, for \u00abjudaizers\u00bb<\/span>
\nog antikrist. (29) Det er god dokumentasjon p\u00e5 at de bibeltro \u00abTomas\u2019 kristne\u00bb
\nble stemplet som \u00abjudaizers\u00bb, fordi de helligholdt sabbaten.
\nI tillegg til disse kildene, er det mange vitnesbyrd om at andre grupper av kristne
\ni India helligholdt sabbaten, ikke minst all dokumentasjon p\u00e5 at armenske kristne
\nogs\u00e5 helligholdt denne bibelske hviledagen. Et slikt sitat er: \u00abDe armenske kristne
\ni Hindustan har bevart Bibelens renhet, og deres tro er, s\u00e5 vidt forfatteren kjenner
\ntil, det Bibelen l\u00e6rer. Det er ogs\u00e5 mange solide kilder som viser at den kristne
\ntilbedelsen gjennom hele imperiet, innlemmet hvile p\u00e5 den sjuende-dag i uken. (30)
\nEnda en utilgivelig handling av synoden i Diamper, var dekretet som p\u00e5la kirkesystemet \u00e5 \u00f8delegge eller endre alt skriftlig materiale fra de \u00abTomas-kristne\u00bb.
\nEtter \u00e5 ha knust alle de Bibelske verdiene som denne kirken hadde bevart, ble det
\nalts\u00e5 vedtatt \u00e5 tilintetgj\u00f8re all litteratur som viste b\u00e5ndene til fortiden og til den
\napostoliske og opprinnelige kristendommen. Rapporter fra kirkens aktiviteter ble
\nrevet i stykker og alle dokumenter som viste disse kristnes mangfold og utbredelse
\nble brent. Hvilken skatt av evangelisk litteratur ble \u00f8delagt ved dette p\u00e5budet!
\nHvem vet hvor mye av denne verdifulle litteraturen ledet helt tilbake til apostlenes
\ntid og ville ha kastet verdifullt lys over arbeidet til b\u00e5de de andre apostlene og
\napostelen Tomas, i de tidlige \u00e5rene i \u00d8stkirken.
\nMange av de vanskelige problemene som misjon\u00e6rer i dag m\u00f8ter i den ferne
\n\u00d8sten, kunne ha funnet sin l\u00f8sning i den litteraturen som ble \u00f8delagt. Det er
\ntidligere nevnt at noen godt kjente skribenter i den assyriske kirken i Persia og
\ni andre omr\u00e5der i \u00d8st, oversatte mye litteratur av andre troende i India, som de
\nsendte til Malabar kysten. Noen har ment at muhammedanerne kunne v\u00e6rt
\nmotiverte til \u00e5 brenne noe kristen litteratur da de tok ideologisk kontroll i Asia,
\nmen at mennesker som kalte seg kristne ville gj\u00f8re det, er n\u00e6r utenkelig.<\/span>
\n England \u00f8delegger jesuittenes h\u00e6r.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Mens jesuittene var engasjert i \u00e5 \u00f8delegge kirken i \u00d8st-India, skjedde det noe
\ni Europa som m\u00e5 kalles en revolusjon. I 1582 hadde jesuittene lansert sin nye
\noversettelse av den Latiske Vulgata Bibelen p\u00e5 engelsk, i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stanse
\nden kraftfulle inn\ufb02ytelsen av reformatoren Tyndales Bibeloversettelse fra 1525.
\nTyndale benyttet som kjent \u00abTe Received Text\u00bb som kilde.
\nI forordet til jesuittenes oversettelse, ble det bekjentgjort at de katolske utgiverne
\nopponerte mot valdensernes nye testamente. Den spanske kirken samlet all den
\nstyrke og rikdom som den hadde vunnet ved \u00e5 utnytte \u00abden nye verden\u00bb, til \u00e5 bygge
\nopp den st\u00f8rste \ufb02\u00e5te av krigsskip som noen til da hadde sett. Portugal var erobret
\nog de samlende ressursene fra to land ble koordinert for at katolikkene skulle
\nseile opp den engelske kanal, og en gang for alle knuse Englands protestantisme.
\nPolitikk og religion smeltet sammen i denne krigen.
\nJohn Richard Green gir den f\u00f8lgende informasjon om den spanske armada. Det
\ngikk ikke lenge f\u00f8r armadaens h\u00e5p var fullstendig knust. Presset sammen av en
\nplutselig og helt uforklarlig storm og av engelskmennenes d\u00f8delige kanoner,
\nrevnet alle seil og skipenes master brakk som fyrstikker. 130 stolte og antatt helt
\n\u00abuovervinnelige\u00bb krigsskip, ble som et slaktehus. Fire tusen spanske sj\u00f8folk og
\nkrigere falt, og uansett hvor tappert de kjempet, var de uten sjanser.
\nMedina selv var desperat. \u00abVi er fortapt, senior Oquenda\u00bb, ropte han til kapteinen
\np\u00e5 lederskipet, \u00abhva skal vi gj\u00f8re\u00bb? \u00abLa andre snakke om \u00e5 tape\u00bb, svarte Oquenda.
\n\u00abDeres h\u00f8yhet kan bare beordre \ufb02 ere styrker\u00bb. Men Oquenda sto alene og et
\nkrigsr\u00e5d befalte fort at restene av \ufb02\u00e5ten skulle fors\u00f8ke \u00e5 komme seg tilbake til
\nSpania. (31)<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

De \u00abTomas-kristnes\u00bb oppr\u00f8r.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Engelskmennenes seier over Spania, la grunnlaget for jesuittenes nederlag ogs\u00e5
\np\u00e5 Malabar kysten. Det tok mange \u00e5r f\u00f8r betydningen av seieren over det spanske
\narmada hadde e\ufb00ekt i Orienten. En lysstr\u00e5le n\u00e5dde de lidende \u00abTomas-kristne\u00bb.
\nDe led p\u00e5 grunn av det de kalte sitt Babylonske fangenskap. De hatet bildetilbedelsen, alle relikviene, de katolske prosesjonene, r\u00f8kelsen, skriftem\u00e5let og
\nalle seremoniene som deres fedre ikke kjente noe til. De lengtet etter Skriftens
\nklare budskap. De savnet den litteraturen som hadde v\u00e6rt i kirkens eie helt siden
\napostlenes tid. De lengtet etter \u00abstaden med de faste grunnvoller, den som har
\nGud til byggmester\u00bb, Heb. 11:10, og de holdt h\u00e5pet oppe om en annen framtid.
\nDa skjedde det noe som for\u00e5rsaket en revolusjon blant folket.
\nB\u00e5de de nederlandske og engelske seirene over pavens styrker i India, gjorde
\ndet mulig for patriarken i Babylon \u00e5 sende Ahatalla som ny leder for kirken der.
\nStraks hans skip ankom Mailapore, n\u00e6r Madras, ble han grepet, sendt til Goa og
\nbrent p\u00e5 b\u00e5let. Resultatet var at et rop av raseri spredte seg blant menighetene i
\nMalabar. Spontant samlet 400.000 undertrykte kristne seg n\u00e6r Cochin, for \u00e5 ha
\net oppgj\u00f8r med det katolske tyranniet. Et stort kors ble reist p\u00e5 en stake og tusen
\ntau fra korset ble strukket ut over folkemassene. Sammen tok folket en ed og frasa
\nseg all allianse og lojalitet til jesuittene og den katolske kirke. Dette skjedde i \u00e5ret
\n1653, og hendelsen er i historien kjent som Coonen Cross.
\nN\u00e5r pavens menn s\u00e5 h\u00e6ren p\u00e5 400.000 kristne som hadde vedtatt \u00e5 si fra seg
\nmedlemskap i den katolske kirke, sendte de mot dem store grupper av munker
\nsom skulle fors\u00f8ke \u00e5 vinne noen av dem tilbake. De \u00abTomas-kristne\u00bb valgte ikke
\n\u00e5 behandle sine opponenter slik de selv hadde blitt behandlet, men ga alle en
\nmulighet til \u00e5 velge. Resultatet ble til slutt en klar splittelse av den syriske kirken.
\nNoen ble medlemmer av en \u00abRoma-syrisk\u00bb menighet, mens andre gikk helt tilbake
\ntil sannhetene som tidligere hadde tilh\u00f8rt den syriske kirken. (32)<\/span><\/p>\n

Resultatet var at 110.000 mennesker, kalt \u00abPuthencoor\u00bb, valgte \u00e5 bli medlemmer
\ni den katolske varianten av kristendommen, mens 330.000 forble trofaste mot
\nden opprinnelige Bibelske l\u00e6ren til apostelen Tomas. Denne splittelsen er enda
\nsynlig i India, og det \u00e5pner for et stort evangelisk arbeid for de troende som lar
\nSkriften v\u00e6re kilden for tro og l\u00e6re.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Synoden i Diamper (1599) ble holdt her i dette bygget<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

_____________________________________________________________<\/p>\n

Kilder og henvisninger:<\/p>\n

(1) Rae, Te Syrian Church in India, pp. 196, 197. (2) Eusebius, Ecclesiastical History, b.
\n3, ch. 1, found in Nicene and PostNicene Fathers, 2d Series, vol. 1. (3) When the writer
\nvisited Miramon in the kingdom of Travancore in southern India, where the largest
\ncamp meeting in the world is annually held, the St. Tomas Christians enthusiastically
\npointed out the place where the apostle Tomas had built a church. \u201cSee,\u201d said they,
\n\u201cthat farm over there? T at farm is located on the spot where he secured his frst converts.\u201d (4) Neale, A History of the Holy Eastern Church, vol. 1, General Introduction, p.
\n145. (5) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol.
\n10, pp. 447, 448. (6) Neale, A History of the Holy Eastern Church, vol. 1, General Introduction, p. 145. (7) Huc, Christianity in China, Tartary, and Tibet, vol. 1, pp. 17, 18.
\n(8) Adeney, Te Greek and Eastern Churches, p. 297. (9) D\u2019Orsey, Portuguese Discoveries, Dependencies, and Missions in Asia and Africa, pp. 63, 64. (10) Mingana, \u201cEarly
\nSpread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 10, p. 90. (11) Ibid., vol.
\n10, p. 94 (12) Te Catholic Encyclopedia, art. \u201cTomas.\u201d (13) Couling, Te Luminous
\nReligion, pp. 7-10. (14) Burkitt, Early Eastern Christianity, p. 34. (15) Te Catholic
\nEncyclopedia, art. \u201cCalendar.\u201d (16) Rae, T e Syrian Church in India, pp 70-72. (17)
\nGibbon, Decline and Fall of the Roman Empire, ch. 47, par. 31. (18) Mingana, \u201cEarly
\nSpread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 10, p. 440. (19) Keay, A
\nHistory of the Syrian Church in India, p. 17. (20) Buchanan, Christian Researches in
\nAsia, pp. 126, 127. (21) Ibid., p. 140 (22) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 10, p. 459.
\n(23) Mingana proves that as early as A.D. 225 there existed large bishoprics or conferences of the Church of the East stretching from Palestine to, and surrounding, India. In
\n370 Abyssinian Christianity (a Sabbathkeeping church) was so popular that its famous
\ndirector, Musaeus, traveled extensively in the East promoting the church in Arabia, Persia, India, and China. In 410 Isaac, supreme director of the Church of the East, held a
\nworld council, \u2014 stimulated, some think, by the trip of Musaeus, \u2014 attended by eastern
\ndelegates from forty grand metropolitan divisions. In 411 he appointed a metropolitan
\ndirector for China. Tese churches were sanctifying the seventh day, as can be seen by
\nthe famous testimonies of Socrates and Sozomen, Roman Catholic historians (c. A.D.<\/span>
\n464
\n<\/span>450), that all the churches throughout the world sanctifed Saturday except Rome and
\nAlexandria, which two alone exalted Sunday.
\nA century later (c. A.D. 540) Cosmas, the celebrated world traveler, a member of the
\ngreat Church of the East, testifed to the multiplied number of churches of his faith he
\nhad seen in India and central Asia and to those he had learned about in Scythia and
\nChina. We wrote in previous pages of the Sabbathkeeping Irish, Scottish, Welsh, and
\nEnglish Churches in the British Isles during these same centuries and down to 1200.
\nWe dwelt upon the Paulicians, Petrobrusians, Passagians, Waldenses, Insabbatati, as
\ngreat Sabbathkeeping bodies of Europe down to 1250. We wrote of the sabbatarians in
\nBohemia, Transylvania, England, and Holland between 1250 and 1600, as authenticated
\nby Cox, Jones, Allix, and William of Neuburg.
\nWe have mentioned the innumerable Sabbath-keeping churches among the Greeks,
\nAbyssinians, Armenians, Maronites, Jacobites, Scythians, and the great Church of the
\nEast (also from A.D. 1250 to 1600) with supporting evidence from competent authorities. Te doctrines of all these Sabbathkeeping bodies throughout the centuries were
\ncomparatively pure, and the lives of their members were simple and holy. Tey were
\nfree from the unscriptural ceremonies which arose from the following of tradition.
\nTey received the Old Testament, and the whole Bible was their authority. (24) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 10, p. 460.
\n(25) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 10,
\np. 462. (26) Ibid., vol. 10, p. 462. (27) Komro\ufb00, Te Travels of Marco Polo, p. 311. (28)
\nMajor, India in the Fifeenth Century, Travels of Nicolo Conti, p. 20. (29) Rae, Te Syrian Church in India, p. 155. (30) Adeney, Te Greek and Eastern Churches, pp. 520, 521.
\n(31) Two of these plates were shown to the author by Mar Tomas (the word \u201cMar\u201d is
\ntheir title for clergy of ofcial rank), supreme head of the St. Tomas Christians, in his
\nchurch headquarters at Tiruvalla, Travancore. Te other three plates, now in possession
\nof the leader of the Jacobites at Kottayam, could not be seen as he was absent from the
\nchurch at the time of my visit. (32) Hunter, Te Indian Empire, p. 240. (33) Neale, A
\nHistory of the Holy Eastern Church, vol. 1, General Introduction, p. 148. (34) Smith,
\nTe Oxford History of India, p. 300. (35) Yule, Te Book of Ser Marco Polo, vol. 2, p.
\n427. (36) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol.
\n10, p. 487. (37) Major, India in the Fifeenth Century, Travels of Nicolo Conti, p. 7. (38)
\nIbid., p. 33. (39) Temple, Te Itinerary of Ludovico di Varthema of Bologna From 1502
\nto 1508, pp. 59, 60. (40) Ibid., pp. 79, 80. (41) Ibid., Preliminary Discourse, p. lxix.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jesuittene jaktet p\u00e5 \u00abkjettere\u00bb, defnert som j\u00f8der og \u00abnye kristne\u00bb (som ikke var katolikker), og alle som de kunne anklage for \u00e5 judaisere, noe som bet\u00f8d at de etterfulgte Moselovene ved ikke \u00e5 spise svinekj\u00f8tt, helligholdt sabbaten og holdt fast p\u00e5 Bibelens tid for p\u00e5sken. Inkvisitorene forfulgte og myrdet ogs\u00e5 dem som de mente drev […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2201,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[],"class_list":{"0":"post-2196","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-den-forfulgte-kirke"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2196","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2196"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2196\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2204,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2196\/revisions\/2204"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2201"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2196"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2196"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2196"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}