{"id":2189,"date":"2017-04-06T12:27:16","date_gmt":"2017-04-06T12:27:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2189"},"modified":"2018-04-25T12:29:07","modified_gmt":"2018-04-25T12:29:07","slug":"tomas-kristne-i-india-del-19","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/tomas-kristne-i-india-del-19\/","title":{"rendered":"Tomas-kristne i India. Del.19."},"content":{"rendered":"

Med all sin intoleranse og terror ble inkvisisjonen satt opp i Goa (India) i det 16.\"\"<\/a>
\n\u00e5rhundre, da det var besluttet \u00e5 tvinge den syriske kirke inn under pavens dominans.
\nDenne n\u00e5del\u00f8se institusjonen ble benyttet for \u00e5 kneble de bibeltro kristne og for \u00e5
\nhindre ankomsten av den syriske biskopen fra Babylon. Underkuelsen av kirken i Syria ble fullbyrdet av Diamper Synodet i 1599, og
\nfor nesten to generasjoner fortsatte Roms tyranni, inntil det etterlengtede oppr\u00f8ret til
\nden syriske kirken ved Coonen Cross. (l) I India, det fargerike og romantisk landet, ble evangeliet forkynt like tidlig som
\ndet ble i Italia. Kristus hadde fortalt sine disipler at de skulle v\u00e6re hans vitner like
\ntil jordens ende, (Ap.gj. 1:8), og apostlene var forberedt p\u00e5 \u00e5 dra hvor som helst.
\nMed en tro som var sterk nok til \u00e5 \ufb02ytte fell, n\u00f8lte de ikke med \u00e5 evangelisere en
\nhvilken som helst stamme eller nasjon, uansett hvor problematiske og truende\u00a0 situasjoner de ville m\u00f8te. En
\ntidlig kristen skribent hevder at da verden ble oppdelt for evangelisering, ble Thomas
\nsendt til Parthia. (2) Det er mange indikasjoner p\u00e5 at Tomas virket nettopp der.
\nBibliotekene inneholder en mengde litteratur som forteller hvordan han grunnla menigheter i dette landet. (3) Beretningene om hvordan Tomas innf\u00f8rte kristendommen i dette landet, gir oss
\ninteressante opplysninger om apostlenes liv. Mesteren valgte unge menn til sine<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Taxila, hvor Tomas startet sitt virke<\/figcaption><\/figure>\n

disipler, som var i stand til \u00e5 videref\u00f8re arbeidet i mange \u00e5r etter hans korsfestelse
\ni \u00e5r 31. Paulus ble drept omtrent 35 \u00e5r senere. Apostelen Tomas ble myrdet, sier
\nnoen autoriteter, i \u00e5r 72, p\u00e5 vestkysten av India, med spydet til en brahman. (4) Alt
\ntyder p\u00e5 at apostelen Johannes, som levde til han ble hundre \u00e5r (if\u00f8lge Jerome),
\nm\u00e5 ha h\u00f8rt alt om den \u00e5ndelige seieren i India f\u00f8r han skrev sitt evangelium og
\n\u00c5penbaringsboken.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Tomas og evangeliet i India.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Sp\u00f8rsm\u00e5let om Tomas virkelig arbeidet i India eller ikke, har blitt diskutert av
\nmange forfattere, og utrolig mye forskning er blitt gjort i h\u00e5p om \u00e5 komme til en
\nendelig konklusjon. Det er godt kjent at hvis \u00abkirken i \u00f8demarken\u00bb opplevde mye
\nlidelse, skjedde det uten tvil i India. Alle synes \u00e5 ville vite med sikkerhet hvem
\nsom etablerte den kristne kirken i dette landet. Forfatteren A. Mingana skriver:
\n\u00abDet er en vedvarende tradisjon i \u00d8stkirken, at apostelen Tomas evangeliserte
\nIndia, og det er ingen historiker, poet eller forfatter, som har anledning til \u00e5 omtale
\nTomas, som ikke assosierer hans navn med India. (5) J.M. Neale skriver ogs\u00e5 om den sterke tradisjonen som
\nsier at det var Tomas som f\u00f8rst forkynte evangeliet i India. Han forteller hvordan Tomas, etter \u00e5
\nha evangelisert i Arabia og p\u00e5 \u00f8ya Zocotra, ankom Cranganor, en by som ligger litt nord for Cochin,<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Cranganore, India<\/figcaption><\/figure>\n

stedet hvor den mest inn\ufb02ytelsesrike av prinsene som hersket i Malabar bodde.
\nEtter at han der hadde utf\u00f8rt mange mirakler, grunnla han en kirke, og reiste etterp\u00e5 sydover til byen Coulan.
\nOgs\u00e5 her ble hans arbeid kronet med suksess og etter \u00e5 ha krysset halv\u00f8ya, ankom
\nhan Meliapour, en by som l\u00e5 n\u00e6r den ber\u00f8mte byen Madras. Etter \u00e5 ha seilt sj\u00f8veien
\nfra denne byen, forkynte han evangeliet i Kina og returnerte igjen til Meliapour.
\nHan s\u00f8rget for at budskapet ble kjent s\u00e5 vidt og bredt, at han vekket motstanden
\nog hatet hos brahminene. To av dem s\u00f8kte etter en anledning og hisset opp folket
\nmot ham. De angrep apostelen og steinet ham. En av f endene s\u00e5 at det fremdeles
\nvar liv i Tomas og gjennomboret han med et spyd. Slik ble hans martyrdom
\nfullbyrdet. (6) Den dyktige jesuittforfatteren M.L.\u2019Abbe Hue, skriver: Antakelsen
\nat apostelen T omas forkynte i India, har ofte blitt utfordret av skribenter som
\nfortjener v\u00e5r oppmerksomhet. Likevel er hans arbeid i India bekreftet med s\u00e5
\nmange indikasjoner at det blir vanskelig for en n\u00f8ytral forsker ikke \u00e5 gi kredit til
\nfakta som er bekreftet av kompetente historiske autoriteter.
\nAlle de greske, latinske og syriske kildene, hevder at Tomas var Indias apostel,
\nsom f\u00f8rte sannhetsfakkelen til f erne omr\u00e5der. Noen skribenter har bekreftet at
\nhan tok sin forkynnelse helt til Kina. B\u00e5de hans misjon og voldsomme d\u00f8d, er \u00e5 fnne i de gamle liturgiene, som representerer den reneste og mest autentiske kilden til den kristne tradisjon. (7)
\nW.F. Adeney, i det han forteller om de armenske, abyssinianske og georgianske
\nkirkene, skriver: \u00abDen syriske kirken i India, som hevder den har apostelen Tomas
\nsom grunnlegger, representerer selvstendige menigheter i et omr\u00e5de som ikke er
\ndominert av det romerske imperiet\u00bb. Dette skal vi ogs\u00e5 forholde oss til i senere
\nkapitler, for disse menighetene har alle eksistert uavhengige og selvstendige helt
\nopp til v\u00e5r tid, og vi \u00f8nsker \u00e5 vite mer om deres erfaringer og historie ned gjennom \u00e5rhundrene. (8) Vitnesbyrdet til J.D. D\u2019Orsey er dette: \u00abFra alle de ulike beretningene om de kristne som er knyttet til apostelen Tomas, ser det ut til at
\nden f\u00f8lgende historien kommer n\u00e6rmest sannheten.
\nEtter \u00e5 ha etablert kristendommen i Arabia Felix og p\u00e5 \u00f8ya Dioscorides (Socotra),
\nankom Tomas i Cranganor, som var hovedkvarteret til den mektigste kongen p\u00e5
\nMalabar kysten. P\u00e5 grunn av historier fra de kristne, fra Josephus og fra hellige
\nb\u00f8ker, kjenner vi til at f\u00f8r Jesu f\u00f8dsel, ble mange fra Judea spredt over hele Egypt,
\nGrekenland og \ufb02 ere andre land i Asia\u00bb.
\nApostelen Tomas fant ut at en av disse koloniene var bebodde av mange fra Judea,
\nog de hadde sl\u00e5tt seg ned i et land som l\u00e5 n\u00e6r Cranganor. Motivert av kj\u00e6rlighet
\ntil sitt eget folk og av lydighet mot Jesus Kristus, som hadde gitt ham kallet om \u00e5
\nforkynne for j\u00f8dene f\u00f8r andre nasjoner, reise han til landet som hans folk hadde
\nsom asyl. Han forkynte evangeliet for dem, omvendte omtrent alle, og endret deres
\nsynagoge til en kristen kirke. Dette var opprinnelsen til kristendommen i India. (9)<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Innf\u00f8relsen av kristendommen i India.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>P\u00e5 apostelen Tomas\u2019 tid, hevder en autoritet, som eksempel p\u00e5 internasjonal handel, \u00abseilte det 120 store skip fra Egypt til India hvert \u00e5r\u00bb. (10) Som et vitnesbyrd om den enorme handelen som fant sted mellom Rom og \u00d8sten, b\u00e5de f\u00f8r og etter
\nKristi tid, er det funnet en mengde romerske mynter i sydlige India. Teodor Mommsen evaluerte mengden av romerske mynter som \u00e5rlig ble sendt
\ntil India, \u00e5 ha hatt en verdi som tilsvarte minst 500.000 engelske Pund, et veldig
\nstort bel\u00f8p p\u00e5 den tiden. (11) Med denne skipstrafkken som referanse, ville det
\nikke v\u00e6rt noe hinder for apostelen Tomas \u00e5 evangelisere i India. Som vi leser i
\nRomerbrevet: \u00abS\u00e5 kommer da troen av forkynnelsen som en h\u00f8rer, og forkynnelsen
\nsom en h\u00f8rer, kommer ved Kristi Ord. Har de da ikke f\u00e5tt h\u00f8re? Jo visst! Over hele
\njorden har deres r\u00f8st n\u00e5dd ut, og deres ord til jorderikets ender\u00bb, Rom. 10:17.18.
\nTenk etter hvor mange nasjoner var representert i Jerusalem p\u00e5 den store pinsedagen, og hvem som var representert der. \u00abN\u00e5 bodde det i Jerusalem gudfryktige j\u00f8diske menn fra alle folkeslag under himmelen. Vi partere og medere og elamitter,
\nvi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, Frygia og
\nPamfylia, Egypt og omr\u00e5dene i Libya mot Kyrene, og vi tilreisende fra Rom\u00bb,
\nAp.gj. 2:5, 9-11. Beretningen om pinsedagen spredte seg, om ikke med vinden,
\ns\u00e5 med alle bes\u00f8kende til Jerusalem, som fulle av begeistring reiste hjem til sine
\negne land. Tradisjonen sier at T omas n\u00e5dde India like etter pinsedagen. (12)
\nEn annen faktor som for\u00e5rsaket den hurtige utbredelsen av evangeliet til \u00d8sten,
\nvar spredningen av j\u00f8dene over hele Asia. Etterkommerne fra Abraham, dekket
\n\u00d8sten og det var sannsynligvis ikke et land eller en by hvor de ikke hadde bosatt
\nseg. Disse j\u00f8dene feiret sine hellige dager p\u00e5 en m\u00e5te som gjenspeilet deres j\u00f8diske
\nbakgrunn. (13) Kristendommen kom til Edessa (moderne Urfa), og dette ble ogs\u00e5
\ndet f\u00f8rste intellektuelle sentret for spredningen av kristendommen \u00f8stover, blant
\nj\u00f8dene. (14) I lang tid utgjorde j\u00f8dene hoveddelen av medlemmene av den f\u00f8rste
\nmenigheten. (15)
\nEt annet viktig verkt\u00f8y for evangeliets utbredelse, var det hebraisk, syrisk og
\narameisk spr\u00e5k, som alle var beslektet. Historien forteller at Josefus, den ber\u00f8mte
\nj\u00f8diske forfatteren som levde p\u00e5 apostlenes tid, skrev f\u00f8rst sitt verk \u00abTe Wars of
\nthe Jews\u00bb p\u00e5 arameisk og senere p\u00e5 gresk, p\u00e5 grunn av den store lesekretsen i \u00d8sten.
\nArameisk var spredt i hele Partia, (Oversetternes anmerkning: Partia er en gammel
\nbetegnelse for landet s\u00f8r\u00f8st for det Kaspiske hav, omtrent svarende til det n\u00e5v\u00e6rende
\nKhorasan og deler av Turkmenistan), inklusivt den velutviklede tvillingbyen som
\nogs\u00e5 var hovedstaden til imperiet, Seleucia-Ctesiphon, den str\u00e5lende byen som var
\nimperiets hovedstad. (16) (Oversetternes anmerkning: Byen Seleucia-Ctesiphon
\nl\u00e5 p\u00e5 vestbredden av elven Tigris i Mesopotamia, stedet hvor 5000 babylonske
\nj\u00f8diske \ufb02yktninger ble sendt.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Kristendommens tidlige vekst i India.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det er ganske naturlig at den kristne kirken i \u00d8st ser p\u00e5 apostelen Tomas som
\nsin grunnlegger. Disse kristne aksepterer ikke p\u00e5 noen m\u00e5te at det var mennesket
\nPeter som var klippen Kristus \u00f8nsket \u00e5 bygge sin menighet p\u00e5, og at n\u00f8kkelen
\ntil den sanne kirke ble gitt ham som person. Forskjellen mellom kirken i India,
\nsom daterer sin opprinnelse til apostelen Tomas, og kirken i Rom som knytter
\napostelen Peter til sin opprinnelse, representerer en massiv forskjell i b\u00e5de trosinnhold og praksis.
\nDenne enorme ulikheten kommer til syne i beretningen som historieskriveren
\nGibbon gir oss. Han omtaler det f\u00f8rste dramatiske m\u00f8tet mellom jesuittene n\u00e5r
\nde ankom Indias kyst, og de kristne som hadde sine r\u00f8tter fra forkynnelsen til
\napostelen Tomas. Han skriver at da de portugisiske jesuittene ankom, hadde de
\nkristne i lang tid allerede hatt mange kirker der. Da jesuittene pr\u00f8vde \u00e5 introdusere
\nMaria som Guds mor, opplevde de kristne dette som avgudsdyrkelse. \u00c5 \u00e6re
\njomfru Maria var for dem blasfemisk og de reagerte med forskrekkelse n\u00e5r hun
\nble presentert som en himmelsk gudinne. N\u00e5r jesuittene pr\u00f8vde \u00e5 spre statuer av
\nMaria, svarte folket: \u00abVi er kristne, ikke avgudsdyrkere\u00bb. (17)
\nF\u00e5 er oppmerksomme p\u00e5 hvor mye vi skylder disse modige kristnes vilje til \u00e5
\nst\u00e5 ved Bibelens l\u00e6re. For de f\u00f8rste seks hundre \u00e5r etter apostlene, klarte disse
\nkristne, som oppholdt seg i den sydlige del av India, \u00e5 forholde seg til en dominant
\nbuddhisme, og for de neste tusen \u00e5r, en degradert hinduisme. Men den virkelige kampen begynte i det syttende \u00e5rhundre n\u00e5r jesuittene, st\u00f8ttet av Portugals v\u00e5pen,
\nbegynte \u00e5 herje i deres omr\u00e5de. Det var s\u00e5 visst ikke misjon\u00e6rer fra Rom som f\u00f8rst
\ninntok India med kristendommen. Den ekte nytestamentlige troen som f\u00f8rst ble
\ns\u00e5dd p\u00e5 Malabar kysten for nitten hundre \u00e5r siden, og som enda er der, har det
\nsamme innhold som den sanne protestantismen i andre deler av verden.
\nDe kristne som kom til troen fra forkynnelsen til apostelen Tomas, nektet \u00e5
\nplassere kirken over Bibelen. De fant sin kristne identitet i den hellige Skrift i
\nstedet for i jesuittenes fraser om at det var gjennom og ved kirken Gud formidlet
\nfrelse. De nekter \u00e5 akseptere myten om at det kun var presteskapet som kunne
\ntolke Bibelen rett, og ikke vanlige mennesker veiledet av Guds \u00c5nd. De klynget
\nseg til Bibelen som det eneste middel Guds \u00c5nd benytter for \u00e5 formidle en
\nforvandlende n\u00e5de og kraft. De \u00abTomas-kristne\u00bb holdt fast p\u00e5 overbevisningen
\nom at: \u00abDe ord jeg har talt til dere, er \u00e5nd og liv\u00bb, Joh. 6:63.
\nMingana skriver: \u00ab\u00c5 snakke om de tidlige kristne i India som annerledes enn
\nde kristne i \u00d8stkirken, er helt uriktig. Kristendommen i India utgj\u00f8r en del av
\nmenigheten som utviklet seg kraftig mot slutten av det f\u00f8rste \u00e5rhundre i Tigris
\ndalen.\u00bb (18) P\u00e5 den tiden fant det sted tre vesentlige revolusjoner. En i kristendommens senteromr\u00e5de, en i Partia og den tredje i det romerske imperium. Den
\nf\u00f8rste revolusjonen fant sted n\u00e5r \u00d8stkirken br\u00f8t med Vestkirken, ved \u00e5 velge sin
\negen leder (Papas of Seleucia), som sitt \u00e5ndelige overhode. Det fant sted i \u00e5ret 285.
\nMed denne beslutningen signaliserte de at \u00d8stkirken \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re en selvstendig
\nog frittst\u00e5ende organisasjon uten \u00e5 v\u00e6re in\ufb02uert av Rom.
\nDet er ikke uvesentlig at den nye \u00abkatholicos\u00bb, ti \u00e5r etter sin utnevnelse, valgte \u00e5
\ngj\u00f8re India til en av kirkens store divisjoner, og valgte David av Basra, en anerkjent
\nbibelekspert, som direkt\u00f8r for dette nye omr\u00e5det. (19) Det er ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5
\ndenne strategien, med tanke p\u00e5 at perserne, som var ledet av en fanatisk gren av den
\nzoroastriske religionen, organiserte seg selv med ny styrke, og angrep og overvant
\nparthisanerne. Av den grunn m\u00f8tte de kristne en ny utfordring. Siden det seirende persiske imperiet var tvers igjennom zoroastrisk eller mithraistisk, var det n\u00f8dvendig for de kristne i \u00d8st \u00e5 kunne m\u00f8te denne forandringen med sin egen organisasjon.
\nDet ble oppn\u00e5dd ved at de valgte Papas som sin katholicos.
\nDen tredje revolusjonen var hvordan kristendommen gjorde kompromisser med
\nhedenskapet. Keiser Konstantin ans\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re en fordel for riket \u00e5 tilpasse seg
\nhedenske prioriteringer. Det siste av det nye testamentets forf\u00f8lgelser mot de
\nkristne, raste i riket da keiser Konstantin ikledde seg sin keiserkappe og erkl\u00e6rte
\nat alle forf\u00f8lgelser skulle stanse. Hans ber\u00f8mte lov som ble vedtatt i \u00e5r 321, om
\np\u00e5budt helligholdelse av s\u00f8ndag (soldagen), var et agn som ble tilbudt, for \u00e5 lage
\net kompromiss mellom de kristne og romere som fulgte zoroastertroen, og \u00e6ret
\nog opph\u00f8yet tilbedelsen av solguden. Men Konstantin stoppet ikke med det, siden
\nforf\u00f8lgelsen fortsatte. Denne gang var det ikke mot alle kristne, slik det var i de foreg\u00e5ende forf\u00f8lgelsene, men mot de kristne som forsvarte troen overf\u00f8rt til dem fra apostlene. Resultatet var at de bibeltro kristne \ufb02 yktet. Derfor fulgte en mengde \ufb02yktninger,
\nfaktisk noen av de mest solide troende kristne, i fotefarene til sine tross\u00f8sken som
\nhadde \ufb02yktet f\u00f8r dem, fra den hedenske romerske forf\u00f8lgelsen, omtrent hundre
\n\u00e5r tidligere. N\u00e5 ble de alle samlet i \u00d8stkirken. Fordi den assyriske kirken vokste
\np\u00e5 grunn av alle \ufb02yktningene, valgte mange kristne \u00e5 dra videre til India. En stor
\ndelegasjon av dem, best\u00e5ende av godt skolerte mennesker, b\u00e5de akademikere, ulike
\nh\u00e5ndverkere, handelsmenn og teologer, reise sammen til India i \u00e5ret 345. Det er
\nrett og slett overraskende \u00e5 se hvor fort \u00e5ndelig blindhet rammet Vestkirken etter
\nNikeakonsilet. Det var som om troskap mot Skriften p\u00e5 kort tid ble overskygget av
\ndet teologiske hierarkiets politiske vurderinger. Middelalderen begynte, og i tusen
\n\u00e5r l\u00e5 det en tykk sky av \u00e5ndelig m\u00f8rke over alle land hvor pavemakten dominerte,
\nmen i \u00d8stkirken var det lys. Kirken i \u00f8demarken var en ark som bevarte den hellige
\nskrift fra aposteltiden til den igjen kunne bli alles del, etter at protestantismen
\nhadde et oppgj\u00f8r med den katolske forf\u00f8relsen. I sin forskning i 1812, fant Claudius Buchanan, mange h\u00e5ndskrevne kopier
\nav Bibelen og av andre religi\u00f8se b\u00f8ker fra de kristne som apostelen Tomas
\nomvendte. De var alle p\u00e5 det syriske spr\u00e5k og blottet for pavelige kommentarer og
\nanmerkninger. Dette var litteratur fra f\u00f8r Nikea konsilet. (20) Claudius Buchhanan
\nskrev ogs\u00e5 at han i Travancore fant mange verdifulle manuskripter. (21)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Kristendommen i India i den m\u00f8rke middelalder.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Da det kom en rapport og appell fra de Malabar-kristne i India til katholicos,
\nsendte han 3000 ulike fagfolk innen alle disipliner til dem. Kongen i Malabar
\ntok godt imot dem og ga dem sosiale og yrkesmessige privilegier. I l\u00f8pet av over
\nhundre \u00e5r kom det stadig \ufb02ere grupper med dyktige personer fra Persia.
\nS\u00e5 lenge det var fredfullt i Persia, ble de troende fra Vest tatt vel imot, men n\u00e5r
\ndet var krig i omr\u00e5det var det annerledes. De to imperiene kom i kon\ufb02ikt etter
\nKonstantins d\u00f8d, og det var naturlig at de som fulgte zoroaster-religionen, ville
\nv\u00e6re mistenksomme overfor alle kristne, og anklage dem for \u00e5 v\u00e6re spioner for
\ndet romerske imperiet.
\nDet er lett \u00e5 se hvorfor India ble et til\ufb02uktssted for forfulgte kristne. Vi kan ogs\u00e5
\nforst\u00e5 at India framsto som attraktiv for forfulgte fra Europa. Det var kjent i hele
\nverden at de kristne i India satte innholdet i Guds Ord h\u00f8yt og at de ikke ville
\ntilpasse seg Roms doktrin\u00e6re forfalskninger. Ikke minst i rapporter fra det andre,
\ntredje og f erde \u00e5rhundre, kan vi lese om denne prioriteringen. Den anseelsen disse
\nkristne hadde for innholdet i b\u00e5de det gamle og nye testamentet, identifserte dem
\nsom verken j\u00f8der eller katolikker.
\nMingana skriver: \u00abI det femte \u00e5rhundre m\u00f8ter vi en indisk kristendom som var
\ns\u00e5 solid og godt utviklet, at de sendte sine pastorer for \u00e5 bli undervist p\u00e5 de beste
\nutdanningssteder drevet av den \u00d8st-Syriske kirken. De arbeidet ogs\u00e5 sammen med
\nteologer i Syria, som var engasjerte i revisjon av den gamle syriske oversettelsen
\nav epistlene til Paulus. (22)
\nI det vi kommer til \u00e5r 500, er det mange grupper av syriske kristne omtrent over
\nhele India. De var ivrige etter \u00e5 evangelisere og var sammen i sine kirker for tilbedelse hver sabbat. (23) Da pavens prester kom fra Rom til India, tusen \u00e5r senere,
\nviste de sin forakt og sitt hat mot disse bibeltro kristne og kalte dem \u00abjudaizers\u00bb
\n(j\u00f8dekristne.) De kristne som var etterkommerne av dem som ble omvendt av
\napostelen Tomas, var n\u00f8ye med \u00e5 l\u00e6re opp sine barn i den ekte kristne tro, og
\ndet st\u00f8rste \u00f8nske de hadde for dem var at de kunne bli forkynnere og misjon\u00e6rer.
\nSkolene deres var p\u00e5 h\u00f8yde med det beste i verden. Den enkle reisem\u00e5ten var
\nsj\u00f8veien direkte fra Egypt til den sydlige delen av India, men ogs\u00e5 til den Persiske
\ngulf, denne kontakten holdt dem informerte om tanker og kunnskap fra andre
\ndeler av verden. Den tro og l\u00e6re de forfektet kom ikke til dem ved en tilfeldighet,
\nmen bygget p\u00e5 Bibelen og den opprinnelige forkynnelsen til apostelen Tomas,
\nog ble vedlikeholdt gjennom b\u00f8nn og grundig studium.
\nDette samspillet mellom kirken i India og den i Mesopotamia og Persia, er ogs\u00e5
\ndokumentert av en annen historiker fra Edessa, nemlig Mana, som var biskop
\ni Riwardashir. Han skrev religi\u00f8se avhandlinger, epistler og hymner, men han
\noversatte ogs\u00e5 fra gresk til syrisk, arbeidet til Diodorus og T eodore fra Mopsuestia.
\n(24) De assyriske kristne var ikke bare akademikere, oversettere til \ufb02ere spr\u00e5k og
\nteologer. De var ogs\u00e5 kjent for sine mange reiser. Reisebeskrivelsene til Cosmas, som
\nbodde n\u00e6r Babylon, ble lest av mange i f\u00f8rste halvdel av det sekstende \u00e5rhundre.
\nHan reise s\u00e5 ofte p\u00e5 kryss og tvert i Indiahavet, at de kalte ham \u00abIndicopluestes\u00bb
\n(Indiafareren).
\nCosmas var ogs\u00e5 personlig venn av patriarken i den syriske kirke. I sine ber\u00f8mte
\nreiseskildringer skriver han blant annet at \u00d8stkirken hadde utallige kirker med
\ngodt utdannede prester og sv\u00e6rt mange medlemmer blant innbyggerne i Bactrian,
\nblant hunerne. (Oversetternes anmerkning: Mongolia regnes som hunernes hjemsted), perserne, grekerne og elamitteme. (Oversetternes kommentar: Elam var et oldtidsrike \u00f8st for Sumer og Akkad, i det som n\u00e5 er det s\u00f8rvestlige Iran.) (25)
\nN\u00e5r han skriver om sine reiser til Ceylon, forteller Cosmas at dette landet hadde
\nen kirke med persiske kristne som hadde sl\u00e5tt seg ned der og de hadde en \u00e5ndelig
\nleder (en presbyter) utnevnt fra Persia. Mingana henviser til det Cosmas skriver,
\nog viser til at disse uttalelsene bekrefter at det ikke bare eksisterte en rekke kristne
\nmenigheter blant mange asiatiske folkeslag, men at de alle var tilknyttet den
\nnestorianske patriarken i Seleucia og Ctesiphon. (26)
\nHva Cosmas skrev om \u00f8ya Socotra i det indiske hav, en \u00f8y som alle skip mellom
\nEgypt og India m\u00e5tte seile forbi, er signifkant. Han skriver at alle som bodde der
\nvar assyriske kristne. Vi kan ogs\u00e5 merke oss hva den ber\u00f8mte italienske katolikken
\nMarco Polo skrev i 1295, etter sine mange reiser i det samme omr\u00e5det lenge etter
\nCosmas. P\u00e5 det tidspunktet hadde hovedkvarteret til kirken blitt \ufb02yttet fra Seleucia
\ntil Bagdad. Marco Polo skrev at disse menneskenes religion var kristendom og de
\nvar alle d\u00f8pt og var under \u00e5ndelig veiledning av en biskop som ikke var underlagt
\npaven i Rom, men patriarken som hadde hovedsete i byen Bagdad. Han la ogs\u00e5 til
\nat patriarken var valgt av folket selv, siden deres vilje ble respektert. (27) En annen
\nreisende, Nicolo de Conti, skrev i 1440 at \u00f8ya (Socotrine) som er 960 kilometer
\ni omkrets er bebodd av nestorianske kristne. (28)
\nI \u00e5ret 774 kom det forsterkninger og \ufb02ere ressurser fra vest til kongeriket Kerala.
\nDette fremmet tydeligvis anseelsen til de kristne i Malabar i kongens \u00f8yne. Han
\nfkk laget en av de mye omtalte kobberplatene som er blitt s\u00e5 ber\u00f8mte i Indias
\nhistorie. Platen ble adressert til Iravi Corttan, som var lederen for det kristne
\nsamfunnet. Inskripsjonene p\u00e5 kobberplaten anerkjente lederen for menigheten
\nog defnerte han som betydelig mer inn\ufb02ytelsesrik enn de hedenske gruppene i
\ndette omr\u00e5det. (29) Om lag femti \u00e5r etter den f\u00f8rste delegasjonen av kristne som
\nkom til Malabar i \u00e5r 774, kom det \ufb02ere forsterkninger til den kristne menigheten
\nder. Det kom en jevn str\u00f8m av kristne fra Persia, slik at de troende etter hvert
\nutgjorde en stor prosent av befolkningen. De kristne som reiste dit fra Persia, var ikke tilfreds med \u00e5 leve sine velst\u00e5ende
\nliv i hjemlandet, men \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re med til \u00e5 spre det kristne budskapet i andre
\nland, og det var derfor de reiste ut. I en gradvis prosess hadde muhammedanismen
\nbegynt \u00e5 f\u00e5 fotfeste i Iran, men den hadde enda ikke n\u00e5dd India. De nye tilreisende
\nfra Persia reiste i tro og under mye b\u00f8nn. To meget prominente kirkeledere fra
\n\u00d8stkirken reiste med delegasjonen til kongeriket Kerala, (30) og de ankom i \u00e5r
\n822. De kristne ble mottatt med \u00e6re og gitt myndighet og privilegier av kongen,
\nnoe som ble foreviget p\u00e5 fem nye kobberplater. (31)
\nDet er vesentlig \u00e5 merke seg at privilegiene og anerkjennelsen som kongen skrev
\nned p\u00e5 kobberplatene, var en garanti fra regjeringen, som ga de kristne beskyttelse
\nhvis den politiske situasjonen skulle endres. Disse platene ga dem stauts p\u00e5 lik
\nlinje med brahmansreligionen, og var en forsikring om at de hadde religionsfrihet.
\nAlt som er nevnt her viser styrken Gud s\u00f8rget for at de kristne p\u00e5 Malabar kysten
\nhadde inn i det niende \u00e5rhundre. William W. Hunter skriver at da de katolske
\nportugiserne kom, syv hundre \u00e5r senere, fant de godt organiserte menigheter
\nmed pastorer og biskoper. I lengre perioder hadde de ogs\u00e5 kristne konger, (32)
\nog hvert av omr\u00e5dene hadde \u00e5ndelige veiledere og skoler p\u00e5 college niv\u00e5, hvor
\nh\u00f8yere utdanning ble tilbudt. Fra disse institusjonene dro mange ungdommer til
\nvidere studier i Assyria. Da portugiserne kom i \u00e5r 1500 og jesuittene og deres
\nmilit\u00e6rmakt etter dem, gjorde katolikkene store anstrengelser for \u00e5 brenne alle
\nb\u00f8ker og all skriftlig religi\u00f8s litteratur fra disse kristne \u00abkjetterne\u00bb. (33) Heldigvis
\ner nok skriftlig materiale blitt bevart og vi har ogs\u00e5 tilgjengelig observasjoner
\nsom ble gjort av europeiske og muslimske reisende til omr\u00e5det. (34) Marco Polo
\nrapporterte at det var seks store konger og kongeriker i hjertet av India. Tre av
\ndem var kristne og de andre tre var muhammedanske, og han legger til at det
\nst\u00f8rste konged\u00f8mmet var kristent. (35)
\n\u00abKirken i \u00f8demarken\u00bb i India fortsatte \u00e5 vokse gjennom hele det trettende, fortende og femtende \u00e5rhundre. Etter det ble den tvunget inn i en fatal strid med de katolske jesuittene. N\u00e5r Mingana forteller fra sine mange reiser, p\u00e5st\u00e5r han at de
\nkristne i India fungerte som selve ryggraden i landet. (36) Nicolo de Conti, som er en annen
\nreisende i det samme \u00e5rhundre, rapporterer at \u00abde kristne nestorianerne
\nvar spredt over hele India p\u00e5 samme m\u00e5te som j\u00f8dene er spredt blant
\noss\u00bb. (37) Som en indikasjon p\u00e5 deres moralske liv, nevner han ogs\u00e5 at de<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Kirkebygget over apostelen Tomas\u2019 grav<\/figcaption><\/figure>\n

kristne er de eneste som ikke praktiserer polygami i landet. En annen interessant observasjon som Nicolo de Conti nevner, er at han m\u00f8tte en
\nmann fra Nord-India, som fortalte ham at det var et konged\u00f8mme tjue dagsreiser
\nfra Cathay, hvor b\u00e5de kongen og alle beboerne var nestorianere, og at han hadde
\nkommet til India for \u00e5 fnne ut mer om disse kristne. Conti observerte at de kristne
\nkirkene i dette konged\u00f8mmet var st\u00f8rre og mer kraftfulle enn dem i India. (38)
\nLouis av Varthema har skrevet en interessant rapport om sine reiser i syd-Asia i det
\nfemtende \u00e5rhundre. Han skriver om \u00abTomas-kristne\u00bb som han m\u00f8tte p\u00e5 Malabar
\nkysten i 1505, og han beskriver ogs\u00e5 graven til apostelen Tomas, som ligger n\u00e6r
\nbyen Madras p\u00e5 Coromandelkysten. (39) Han inkluderer videre en beretning
\nom kristne handelsmenn som han m\u00f8tte i Bengal, og skriver: \u00abDe fortalte at de
\nkom fra byen Sarnau (i Siam), og at i deres land var det mange kristne, men de
\nvar underlagt den store khan av Cathai (Kina.)<\/p>\n

Louis av Varthema nevner ogs\u00e5 noen \ufb02ere detaljer fra sitt m\u00f8te med de
\n\u00abTomas-kristne\u00bb i India. Han skriver at de ofte bar en vest som var foret med
\null og p\u00e5 hodet hadde mange av dem en r\u00f8d lue. Han bemerker ogs\u00e5 at de<\/p>\n

\"\"<\/a>
Malabarkysten, India<\/figcaption><\/figure>\n

alle var hvite i huden. Han rapporterer ellers om mange kristne som han
\nm\u00f8tte p\u00e5 vei til byen Pego. (40) Siden Varthema var katolikk, bemerker han
\nat de kristne i Pego hadde en annen tro og l\u00e6re enn det han selv var vant til.
\nHan legger til at kongens team best\u00e5r av over tusen kristne som er nestorianere fra Sarnau. (41) Han og hans reisef\u00f8lge gjorde en avtale med de kristne om at de skulle v\u00e6re deres guider mens de bes\u00f8kte \u00f8yene Sumatra, Java, Borneo og
\nMaluko. I ettertid kan vi bemerke at disse misjon\u00e6rene ikke var tilfredse med
\nbare \u00e5 ha forkynt evangeliet i Persia, India og Kina, men det er tydelig at de ogs\u00e5
\nutvidet sitt arbeid til Sumatra, Java, Borneo og Spice-\u00f8yene.
\nDet er skrevet at katholicos Elijah V, i 1503 ordinerte tre ledere og sendte en av
\ndem til India, en til Kina og en til Java. Disse menighetene holdt trofast p\u00e5 den
\nenkle troen som kom til dem fra apostelen T omas. Etter \u00e5 ha vunnet store seire
\nover hedenskapen, sto de n\u00e5 foran sin st\u00f8rste pr\u00f8ve i det jesuittene begynte \u00e5
\nankomme i det sekstende \u00e5rhundre.<\/p>\n

_____________________________________________________________<\/p>\n

 <\/p>\n

Kilder og henvisninger:<\/p>\n

(1) Grant, Te Nestorians, or the Lost Tribes, p. 72. (2) Wishard, Twenty Years in Persia,
\np. 18. (3) Saeki, Te Nestorian Monument in China, pp. 50, 51. (4) Budge, Te Monks
\nof Kublai Khan, Emperor of China, pp. 30, 31.
\n(5) Scha\ufb00, History of the Christian Church, vol. 3, pp. 731, 732, note 2. (6) Yohannan,
\nTe Death of a Nation, p. 102. (7) Vambery, History of Bokhara, p. 32; also p. 89, note 2.
\n(8) Neander, General History of the Christian Religion and Church, vol. 2, p. 183, note;
\nSaeki, Te Nestorian Monument in China, pp. 116-118; Scha\ufb00, History of the Christian
\nChurch, vol. 3, pp. 732, 732, note; Draper, History of the Intellectual Development of
\nEurope, pp. 290, 291. (9) Buchanan, Christian Researches in Asia, pp. 146, 147. (10)
\nAmong all the memorials which still remain to revive the glorious centuries of the
\nChurch of the East, this stone, which it was the privilege of the writer to study and to
\nphotograph, attracts the greatest attention. (11) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d
\nBulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 9, p. 306. (12) Ibid., vol. 9, p. 306.
\n(13) Ibid., vol. 9, p. 306. (14) Ibid., vol. 9, p. 307. (15) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 9, pp. 307, 308. (16) Mingana, \u201cEarly
\nSpread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 10, p. 466. (17) O\u2019Leary,
\nTe Syriac Church and Fathers, p. 113. (18) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d
\nBulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 10, p. 113. (19) Abul Faraj, Chronography, vol. 1,
\np. 354. (20) Vambery, History of Bokhara, pp. 137, 138. (21) Pott, A Sketch of Chinese
\nHistory, p. 81. (22) Huc, Christianity in China, Tartary, and Tibet, vol. 1, p. 129. (23)
\nMingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 9, p. 312.
\n(24) Abul Faraj, Chronography, vol. 1, p. 398.
\n(25) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 9, p.
\n315. (26) Rockhill, Te Journey of William of Rubruck, pp. 109, 110. (27) Ibid., pp. 141,
\n142. (28) Ibid., p. 168. (29) See Neander, General History of the Christian Religion and
\nChurch, vol. 4, pp. 46-50. (30) Mosheim, Institutes of Ecclesiastical History, b. 3, cent.
\n12, pt. 1, ch. 1, par. 7, note 12. (31) M\u2019Clintock and Strong, Cyclopedia, art. \u201cNestori<\/span>
\nSannheten Seirer <\/span>463
\n<\/span>ans.\u201d (32) Gibbon, Decline and Fall of the Roman Empire, ch. 47, par. 31. (33) D\u2019Orsey,
\nPortuguese Discoveries, Dependencies, and Missions in Asia and Africa, pp. 232, 233.
\n(34) Etheridge, Te Syrian Churches, p. 89. (35) Scha\ufb00-Herzog, Te New Encyclopedia
\nof Religious Knowledge, art. \u201cNestorians\u201d; also, Realencyclopaedie fur Protestantische
\nTeologie und Kirche, art. \u201cNestorianer.\u201d (36) Gibbon, Decline and Fall of the Roman
\nEmpire, ch. 47, par. 38. (37) Geddes, Te Church History of Ethiopia, pp. 87, 88. (38)
\nIbid., pp. 311, 312. (39) Purchas, His Pilgrimes, vol. 8, p. 73. (40) Abudacnus, Historia
\nJacobitarum, pp. 118, 119. (41) Ross, Religions of the World, p. 493.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Med all sin intoleranse og terror ble inkvisisjonen satt opp i Goa (India) i det 16. \u00e5rhundre, da det var besluttet \u00e5 tvinge den syriske kirke inn under pavens dominans. Denne n\u00e5del\u00f8se institusjonen ble benyttet for \u00e5 kneble de bibeltro kristne og for \u00e5 hindre ankomsten av den syriske biskopen fra Babylon. Underkuelsen av kirken […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2194,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[],"class_list":{"0":"post-2189","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-den-forfulgte-kirke"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2189","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2189"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2189\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2195,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2189\/revisions\/2195"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2194"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2189"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2189"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2189"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}