{"id":2182,"date":"2017-04-07T12:14:30","date_gmt":"2017-04-07T12:14:30","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2182"},"modified":"2018-04-25T12:15:50","modified_gmt":"2018-04-25T12:15:50","slug":"timoteus-menigheten-under-islamsk-ledelse-del-18","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/timoteus-menigheten-under-islamsk-ledelse-del-18\/","title":{"rendered":"Timoteus – Menigheten under islamsk ledelse. Del.18"},"content":{"rendered":"

Det var ikke fra Nestorius, men fra Tomas, Bartolomeus, Taddeus og andre
\nat dette folket f\u00f8rst mottok kunnskapen om en Frelser. (1) De var et sterkt og
\nfremgangsrikt folk f\u00f8r islam oversv\u00f8mte Asia. De bodde p\u00e5 slettene i Assyria og
\ndrev b\u00e5de skoler og h\u00f8yskoler. Deres studenter brakte sannsynligvis til b\u00e5de Kina
\nog hele India det f\u00f8rste budskapet som fortalte at Messias var kommet. (2)
\nTimoteus var en fremragende leder for \u00d8stkirken i forbindelse med dens store
\nutbredelse i hele Asia. Han tilh\u00f8rte perioden da islam dominerte, ikke bare i Persia
\nmen ogs\u00e5 i det n\u00e6re \u00d8sten, etter \u00e5 ha beseiret det zoroastriske herred\u00f8mme. Han
\ner en representant for rekken av patriarker som ledet kirken gjennom \u00e5rhundrer
\nmed islamsk dominans. Fra tiden til Timoteus, men ogs\u00e5 en kort tid f\u00f8r det, tok
\n\u00d8stkirken sin plass i den evangeliske og profetiske historien, da den ble drevet
\nut i \u00f8demarken. Dette er ikke p\u00e5 grunn av de arabiske ledernes forf\u00f8lgelse av de
\nkristne, men heller p\u00e5 grunn av pavekirkens holdning og handling.
\nDa den muslimske makten rammet de mithraitiske kongene av Persia, var den
\nikke sterk nok til fullstendig \u00e5 g\u00e5 i opposisjon mot andre religioner. P\u00e5 mange
\nm\u00e5ter f\u00f8lte muslimene selv godhet for kristendommen, spesielt for de enkle
\nJesustroende i de assyriske kirkene. (3) Da en mektig muslimsk general overvant
\nzoroastrerne i Persia, var \u00d8stkirken ledet av en klok og dyktig mann, som sikret
\nen skriftlig avtale.
\nIshoyabh som var kirkens katholikos, lyktes i \u00e5 oppn\u00e5 en garanti som skulle
\nbeskytte og gi frihet til \u00e5 tilbe p\u00e5 betingelse av at de kristne skulle betale en viss
\nskatt. Ang\u00e5ende dette skriver Sir E.A. Wallis Budge: Patriarken Ishoyabh II, som
\nregjerte fra 628 til 644, og som s\u00e5 at oppsmuldringen av det persiske riket var n\u00e6rt
\nforest\u00e5ende, kom overens med Abu Bakr. Patriarken foreslo som betingelse at de
\nkristne skulle bli beskyttet mot angrep fra sine fender, at araberne ikke skulle g\u00e5
\ntil krig mot dem, og at de ikke skulle tvinge dem til \u00e5 forandre sine skikker og
\nlover. Videre ba han om at araberne skulle hjelpe dem med \u00e5 reparere sine gamle
\nkirker, at skatten de fattige skulle betale ikke skulle overskride fre zuze per mann
\nog at kristne kvinnelige tjenere ikke skulle bli tvunget til \u00e5 forandre sin tro, heller
\nikke \u00e5 fors\u00f8mme faste og b\u00f8nn. (4)
\nDisse privilegiene, som ble utvidet av Abu-Bekr, (Bakr) var ikke det eneste som
\nble stadfestet av Omar, hans etterf\u00f8lger, men han bestemte ogs\u00e5 at skatten skulle
\nopph\u00f8re. Det gjenstod for den navngjetne krigeren Caleb \u00e5 stadfeste og utvide de
\nstore rettighetene og privilegiene som kirken ble bevilget. Araberne, i likhet med
\nperserne, hadde en stor forkj\u00e6rlighet for de assyriske kristne, ikke minst fordi de
\n\u00f8nsket \u00e5 dra nytte av de prektige skolene som denne kirken hadde opparbeidet.
\nOgs\u00e5 legevitenskap gjorde stor fremgang gjennom \u00d8stkirken. (5) Den arabiske
\ndomstolen med sin store administrasjon, ansatte de dyktige kristne som statsansatte
\nog keiserlige representanter.
\nJustinians harde tiltak mot lederne i Lilleasia og Persia var en plage for \u00d8stkirken.
\nHan \u00f8dela enhver mulighet for forsoning med den assyriske kirke, da han publiserte
\nden keiserlige ford\u00f8mmelsen av tre kirkelederne. Ved dette naive dekretet, skj\u00f8v
\nhan fra seg millioner av troende i Asia, uten \u00e5 vinne selv dem som m\u00e5tte ha v\u00e6rt
\nmisforn\u00f8yde. Aldri mer ville det bli noen generell bevegelse blant de asiatiske kristne
\ni retning av den romerske religion. \u00c5ret for dette dekretet var 553.
\n<\/span> Islam brukte det beseirede persiske riket som en plattform til \u00e5 oppn\u00e5 \ufb02ere raske
\nerobringer. De s\u00e5 med gr\u00e5dige \u00f8yne p\u00e5 de velst\u00e5ende og kulturrike landene i
\nSentral-Asia. Det er vanskelig for dagens turister, som ser slettene i Palestina, \u00e5
\nforestille seg de en gang mektige kongerikene Israel og Juda som strakte seg over
\ndisse \u00f8de omr\u00e5dene. Med hurtige aksjoner oppn\u00e5dde de fryktl\u00f8se krigerne til
\nMuhammed avgj\u00f8rende seire, for deretter \u00e5 returnere for \u00e5 vise frem de blendende
\nrikene i Transoxiana. En alt for hurtig okkupasjon for\u00e5rsaket d\u00e5rlig kontroll.
\nDe raske og uventede seirene til de islamske vestlige h\u00e6rene, langs det s\u00f8rlige
\nMiddelhavet til Atlanterhavet og videre nord\u00f8st til Turkestan, \u00f8dela enheten i riket.
\nStriden om \u00e5 v\u00e6re den mektigste begynte \u00e5 skape splid blant de ulike retningene
\ninnen Islam. I stedet for \u00e9n oppstod det tre kalifater. Navnet Ommiad ble gitt
\ntil dynastiet knyttet til profetens familie, som grep makten over omr\u00e5det som
\nstrakte seg fra Middelhavet til grensen av Kina. Opprettelsen av dette nye kalifatet
\nvar signalet for etableringen av en ny hovedstad. Det ble valgt ut en fortre\ufb00elig
\nbeliggenhet ved elven Tigris og etter hvert sto byen Bagdad fram i all sin prakt.
\nI 762, p\u00e5 grunn av sin vanlige forutseenhet, \ufb02yttet lederne for \u00d8stkirken administrasjonen for sitt utstrakte arbeid til den nye hovedstaden Bagdad. De hadde
\nmottatt anerkjennelse fra kalifen, som en \u00abmelet\u00bb, en benevnelse som vanligvis
\nble gitt til minoritetsreligioner under orientalske monarker. Abraham Yohannan
\nskriver at en arabisk historie om India viser at i \u00e5r 1000, var de \ufb02este innbyggerne
\ni Syria, Irak og Khurasan kristne. (6) Videre nevner han at assyriske kristne ble
\nh\u00f8yt aktet av kalifene. Historikeren Arminius Vambery skriver at innen \u00e5r 1000,
\nhadde \u00d8stkirken gjort st\u00f8rre fremskritt i Sentral-Asia enn Islams historikere er
\nvillige til \u00e5 innr\u00f8mme. (7)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Katholikatet til Timoteus.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Timoteus I (A.D. 780-824) ble valgt som katholikos p\u00e5 en tid da Karl den Store
\nbrukte sverdet for \u00e5 fremskynde interessene til paved\u00f8mmet i Europa. Hans utvelgelse skjedde tolv \u00e5r f\u00f8r grunnleggelsen av Kyoto, den mest ber\u00f8mte oldtidsbyen\u00a0 i Japan. Det var i l\u00f8pet av de tidlige \u00e5rene av hans katholikat at Japan sendte
\nKobo Daishi, som vi skal h\u00f8re mer om senere, for \u00e5 bes\u00f8ke Kina. Han fkk den
\nkrevende oppgaven \u00e5 sikre forsoning i Japan mellom buddhismen og den gamle
\nreligionen til indianerne som regjerte kongeriket Mikado, ogs\u00e5 kalt Shintoismen.
\nP\u00e5 Timoteus sin tid var det mange som s\u00f8kte etter sannhet hos menneskene i
\n\u00d8st- og Nord\u00f8st-Asia. B\u00e5de litteraturen og undervisningen ble tatt h\u00e5nd om
\nav \u00d8stkirken. En rekke fag som blir undervist i lignende institusjoner i dag, ble
\nundervist i deres h\u00f8yskoler. (8) Noen av fagene som ble tilbudt var vitenskap,
\nflosof, musikk, aritmetikk, dialektikk, grammatikk, retorikk, gresk litteratur og
\ngresk, syrisk, kaldeisk og egyptisk spr\u00e5k. Claudius Buchanan skriver: De har bevart
\nmanuskriptene av de hellige Skrifter ubedervet gjennom mange tidsaldre, og har
\nn\u00e5 overgitt dem i v\u00e5re hender. For deres lange og ivrige beskyttelse av Skriftens
\nrene og ekte sannhet, som motpol til kristen villfarelse, fortjener de den kristne
\nverdens takknemlighet. (9)
\nTimoteus grep an situasjonen med en mesters h\u00e5nd. Denne solide lederen var
\nopptatt av \u00e5 motta rapporter fra ferne land og p\u00e5 samme tid \u00e5 styrke utdanningssentrene slik at stadig \ufb02ere misjon\u00e6rer kunne dyktiggj\u00f8res. Han var p\u00e5passelig
\nmed \u00e5 holde l\u00e6ren ren og uforfalsket. Han vigslet gudfryktige unge menn som
\nhadde en evangelisk \u00e5nd. Det m\u00e5 ha gledet Timoteus \u00e5 f\u00e5 nyheter fra Kina, om
\nat det var blitt reist en bauta for den foreg\u00e5ende katholikos i hovedstaden, som
\nen triumf for kristendommen blant den gule rase. Vi m\u00e5 huske at Kina p\u00e5 denne
\ntiden var det st\u00f8rste riket i verden. (10) Det fnnes registrert et brev som Timoteus
\nskrev, hvor han gleder seg over nyhetene om konverteringen av en konge for det
\ntyrkiske folk. Han skriver at disse menneskene hadde vendt seg fra avgudsdyrkelse
\ntil kristendommen, og hadde bedt om at en metropolitt m\u00e5tte bli ordinert og
\nsendt dit for \u00e5 lede deres nasjon i den nye troen.
\nDeres \u00f8nske om en metropolitt indikerte at det i framtida ville komme til \u00e5 bli
\nmange kristne ledere blant tyrkerne. Timoteus bekjentgj\u00f8r i brevet at denne foresp\u00f8rselen allerede var innvilget. (11) Eller, som brevet forteller, \u00abI disse dager har den Hellige \u00c5nd salvet en metropolitt for tyrkerne, og vi er forberedt p\u00e5 \u00e5
\nvigsle en annen for tibetanerne.\u00bb (12) Gjennomf\u00f8ringen av dette tiltaket for Tibet,
\nviser suksessen som ble oppn\u00e5dd av \u00d8stkirken i dette h\u00f8yslettelandet.
\nI andre brev, til en viss Rabban Sergius, skriver patriarken at i tillegg til \u00e5 vigsle en
\nmetropolitt for innbyggerne i Tibet, var det ogs\u00e5 p\u00e5 hans tid mange misjon\u00e6rer som
\nkrysset sj\u00f8en og dro til inderne og kineserne. I ett av disse rapportene underretter
\nhan sine kontakter om d\u00f8dsfallet til en av metropolittene i Kina. (13) Karl den
\nStore, ved hjelp av sin krigsmaskin, \u00f8dela de vakre sentrene til keltisk kristendom
\ni Nordvest Europa. Romas agenter strevde med \u00e5 holde tilbake den p\u00e5g\u00e5ende
\nfremmarsjen til skotsk og irsk kristendom i England. \u00d8stkirken var opptatt med
\n\u00e5 vigsle metropolitter for \u00e5 veilede \u00e5ndelige ledere i Tibet, Kina, India og blant
\ntyrkerne.
\nTomas av Marga skriver ang\u00e5ende det utrettelige arbeidet til Timoteus, at det
\nble utnevnt \u00e5tti misjon\u00e6rer som fkk oppgaven \u00e5 arbeide for det sanne evangeliets
\nfremme i det ferne \u00d8sten. Disse var biskoper som forkynte Kristi l\u00e6re i landene
\ntil dailamiterne og gilanierne og resten av det barbariske folket bortenfor dem,
\nog delte med dem lyset om sannheten fra Herrens evangelium. De forkynte og
\nd\u00f8pte dem og det rapporteres at Gud gjennom dem, som p\u00e5 apostlenes tid, gjorde
\nmirakler og undergjerninger, og nyheten om deres forkynnelse n\u00e5dde til de ferneste
\nsteder i \u00d8sten. Alt dette er ogs\u00e5 dokumentert i brev som noen handelsmenn og
\nsekret\u00e6rer til kongene skrev til (patriarken) Mar Timoteus. (14)
\nI andre skriv skildrer historikere at p\u00e5 denne tiden ble Shubbalisho ordinert
\nav Timoteus for \u00e5 evangelisere blant de primitive folkene som var bosatt i
\nlandet bortenfor Sentral-Asia. Patriarken kunngjorde at den nylig ordinerte for
\ndenne oppgaven, var skikket for gjerningen, fordi han hadde god kjennskap til
\nforholdene b\u00e5de i Syria, Arabia og Persia. I dette brevet er det verdt \u00e5 merke
\nseg at \u00d8stkirken ikke bare brakte hedningene inn i troen, men ogs\u00e5 mestret den vanskelige<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Manikeisk kunstMaron, vedr\u00f8rende ordene \u2018hvem var korsfestet for oss\u2019, skriver han at i alle land<\/span><\/figcaption><\/figure>\n

oppgaven \u00e5 konvertere dem som var defnert som kjettere, slike som markionittene og manikeerne
\n(manichaeans). Rapportene fortsetter med \u00e5 si: \u00abHan underviste og d\u00f8pte mange i ulike byer
\nog utallige landsbyer, og ledet dem til l\u00e6ren om det evige liv. Han bygde kirker, ansatte prester
\nog hjelpeprester, og utvalgte ogs\u00e5 noen br\u00f8dre som l\u00e6rte dem \u00e5ndelige salmer og lovsanger.
\nSelv dro han langt inn i landet til de ferneste omr\u00e5dene for \u00e5 evangelisere. Blant andre gruppersom var dypt forankret i hedenske religioner, ble evangeliet forkynt. (15)
\nFra disse fakta, som er blitt godt bekreftet, kan man f\u00e5 et glimt av den enorme
\naktiviteten til den assyriske kirke. Dette arbeidet skulle fortsette i mange hundre
\n\u00e5r etter Timoteus. Vi kan trygt anse Timoteus som en av de dyktigste, frommeste
\nog mest arbeidsomme kristne ledere, som i ti\u00e5r etter ti\u00e5r ledet mange i Asia til \u00e5
\nta imot frelsesbudskapet.
\nI dette arbeidet ble heller ikke India glemt. Det har allerede blitt fortalt hvordan
\nTimoteus sendte mange misjon\u00e6rer til India og Kina. Patriarken Ishoyabh, som
\nfullf\u00f8rte kontrakten med den muslimske kalifen om beskyttelse av hans folk i mer
\nenn ett hundre \u00e5r f\u00f8r arbeidet til Timoteus, ble senere korrigert for misligholdelse
\nav metropolitten av S\u00f8r\u00f8st-Persia. Hans skrevne irettesettelse var en klage over at
\nrettferdige biskoper var blitt holdt tilbake i India. For oss er denne irettesettelsen
\nen dokumentasjon p\u00e5 at gjennom hele den indiske halv\u00f8ya, p\u00e5 den tiden, eksisterte
\net presteskap og provinsielle ledere som organiserte kirker og etablere samv\u00e6r
\nav kristne. Om Timoteus er det rapportert at i sin kommunikasjon med Mar Maron, vedr\u00f8rende ordene \u2018hvem var korsfestet for oss\u2019, skriver han at i alle land i \u2018soloppgangens rike\u2019, det er blant indierne, kineserne, tibetanerne og tyrkerne og
\ni alle provinser som l\u00e5 under hans ansvarsomr\u00e5de, var det ingen som opponerte
\nmot erkl\u00e6ringen \u2018korsfestet for oss\u00bb. (16)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Erobringer av mongolene.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Mingana siterer et brev antatt \u00e5 v\u00e6re skrevet av Philoxenus. Han var en ber\u00f8mt
\nskribent som tilh\u00f8rte en av de beskjedne \u00d8stmenighetene. (17) Dokumentet er
\ni to deler. Den andre delen, som tydeligvis er utarbeidet av en senere skribent,
\nskisserer innf\u00f8ringen av kristendommen blant tyrkerne. Brevet omtaler de ferneste
\nasiatiske nasjonene og gir interessant informasjon om en region som er lite kjent.
\nRapporten forteller at tyrkerne var teltboere, som ikke hadde noen regul\u00e6re byer
\neller hus. De var godt organiserte og bodde p\u00e5 samme m\u00e5te som Israels barn
\nunder den f\u00f8rti \u00e5r lange vandringen i \u00f8rkenen. Brevet beskriver tyrkerne som et
\nfolk som levde under ryddige forhold og at \u00abfolket var rene og ordentlige i sine
\nvaner\u00bb. Det st\u00e5r ogs\u00e5 at de aksepterte b\u00e5de det gamle og det nye testamentet p\u00e5
\nsyrisk, selv om det er dokumentasjon p\u00e5 at de ogs\u00e5 hadde Skriftene p\u00e5 sitt eget
\nlokale spr\u00e5k. N\u00e5r de guddommelige skriftene ble brukt i o\ufb00entlige gudstjenester,
\nble de oversatt av fungerende pastorer til dagligtale slik at alle kunne forst\u00e5 det
\nsom ble lest.
\nDet foreligger rapporter fra den tiden som viser at tyrkerne ble styrt av fre mektige
\nkonger som tydeligvis bodde ganske langt fra hverandre. I brevet brukes navnet
\n\u00abTartar\u00bb for alle distriktene, og landet kalles Sericon. Dette er navnet som Mingana
\nhevder ble gitt til Kina p\u00e5 Kristi tid. Hver av disse f re kongene regjerte over fre
\nhundre tusen familier, som alle aksepterte og adl\u00f8d Kristi l\u00e6re og evangelium.
\nDersom hver familie gjennomsnittlig bestod av fem personer, ville det bety at disse
\nfre kongerikene hadde en befolkning p\u00e5 omtrent \u00e5tte millioner, og de var kristne.
\nFra de tjuesju store distriktene til kirkeadministrasjonen som dekket Orienten,
\nble det sendt inn rapporter, ikke bare ang\u00e5ende religi\u00f8s utvikling, men ogs\u00e5
\nom hendelser av internasjonal betydning. Derfor, i \u00e5ret 1009, skrev Abdisho,
\nmetropolitten av Merv, som var kirkelederen i den mektige provinsen Khurasan,
\nNord\u00f8st-Persia, til patriarken John, for \u00e5 informere han om at to hundre tusen
\ntyrkere og mongoler hadde tatt imot kristendommen. Han understreket at konverteringen skjedde fordi kongen til keraitene, som spredte seg over regionen
\nrundt Bajkalsj\u00f8en i Siberia, var i en livstruende situasjon og ba himmelens Gud
\nom hjelp. Han hevder at han fkk et syn av en lysende kjempe som sa at hvis han
\nville ha hjelp av Kristus og l\u00e6re ham \u00e5 kjenne, ville han bli hjulpet. I synet lovet han
\ndet kjempen tilb\u00f8d ham. Han ble reddet og s\u00f8kte deretter opp kristne kj\u00f8pmenn<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Prester John – Wikimedia commons<\/figcaption><\/figure>\n

som var p\u00e5 reise blant stammene hans, og av dem fkk han l\u00e6re evangeliet og
\nveien til frelse. Navnet Prester John burde ogs\u00e5 nevnes her. Fortellinger om ham var godt kjent
\ni middelalderens Europa. Rapporter kom til Vesten om en mektig kristen konge, som dypt inne i Skytia styrte et
\nmektig folk. Han er kjent vekselsvis med navnene Prester John, Presbyterianer John
\nog Prest John. Noen tror at han var en konge for keraitene, og andre tror at han
\ni tillegg til selv \u00e5 v\u00e6re en stor konge, ogs\u00e5 var svigers\u00f8nn til kongen i det mektige
\nKarakitai. Bildet av disse nasjonene med sine mektige konger, som nesten alle, var blitt ledet til Kristus, stadfester oppfatningen som ble gitt av Mingana, om at \u00d8stkirken \u00ablangt p\u00e5 vei var den st\u00f8rste misjonskirken som hadde eksistert.\u00bb (18) Ved \u00e5 f\u00f8lge denne kirkens evangeliske
\nfremst\u00f8t ser vi at en rekke land ble n\u00e5dd. Blant dem var: Turkestan, Siberia,
\nMongolia, Manchuria og Tibet. Man blir introdusert til omr\u00e5der som det er
\nvanskelig \u00e5 forestille seg. Vi m\u00f8ter folk og steder som de \ufb02este ikke kjente noe til.
\nI sannhet var menigheten i \u00f8demarken en enest\u00e5ende misjonskirke.<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0Erobringene av Djengis Khan.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Den \u00e5ndelige fremgangen som hadde vart i omkring tolv hundre \u00e5r, ble ikke
\noppn\u00e5dd et \u00f8yeblikk for tidlig av \u00d8stkirken. Engasjementet til de utallige stammene i Mongolia og Siberia, begynte \u00e5 bli en trussel. Disse hordene trengte bare
\nen leder som kunne samle dem. I begynnelsen av det trettende \u00e5rhundre dukket
\ndenne lederen opp. Hans navn var Djengis, en hersker for mongolene. Etter sine
\nf\u00f8rste seire over de n\u00e6rmeste stammene i Siberia, tok han tittelen khan, eller konge.
\nDjengis Khan beseiret hele Asia og hans s\u00f8nn, Ogotai, herjet \u00d8st-Europa. Paven
\nble alarmert p\u00e5 grunn av disse rapportene og fors\u00f8kte \u00e5 dra nytte av \u00d8stkirkens
\ninn\ufb02 ytelsen for \u00e5 redde de katolske nasjonene i Vest.
\nNavnet Mongol var som en trussel for Sentral-Asia i to hundre \u00e5r etter Djengis
\nKhan, men tallmessig var det ikke det st\u00f8rste Tartarriket. Djengis hadde en krigersk
\nfar og mor, men han ble farl\u00f8s da han bare var tretten \u00e5r gammel. Moren hans tok
\nresolutt makten i kongeriket, og tok herred\u00f8mme over halvparten av de oppr\u00f8rske
\nlederne. Senere tok Djengis kontroll over alle oppr\u00f8rerne og begynte suksessfullt \u00e5 erobre de n\u00e6rliggende kongerikene til keraitene, merkitene, uigurene og naimanerne.
\nDe kolossale seirene som ble vunnet av Djengis i Kina, var et resultat av strategi
\nog dyktighet. Han evnet i \u00e5 koordinere ulike troppestyrker som var spredt over
\nstore omr\u00e5der, hvor hver tropp ble gitt oppdraget \u00e5 foreta lokale erobringer. Han
\nvar tolerant i forhold til religion, og behandlet kristendom, buddhisme, islam og
\nandre trosretninger med upartiskhet. Noen p\u00e5st\u00e5r at hans tropper bare drepte
\ndem som opponerte mot deres erobringer og de som fortsatte \u00e5 oppholde seg i
\nbyene som skulle \u00f8delegges. Abul Faraj skriver at han \u00abbefalte de skriftl\u00e6rde av
\nuigurene om \u00e5 undervise barna til tartarene fra deres egne b\u00f8ker.\u00bb (19) Han var en
\ndyktig lovgiver og vedtok lover som mange senere adopterte. Styrket av sine seire
\ni Siberia, Mongolia og Kina, vendte han sin oppmerksomhet mot nye erobringer
\ni Vest-Asia og \u00d8st-Europa.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Djengis Khan<\/figcaption><\/figure>\n

Om \u00f8deleggelsene som ble gjort av Djengis Khan, skriver Arminius Vambery at selv
\nsom sytti\u00e5ring gikk han enda en gang til krig mot Tanghut, som hadde gjort oppr\u00f8r mot
\nham, men han d\u00f8de i l\u00f8pet av denne kampen, i \u00e5r 624. Han la igjen spor etter seg gjennom hele Asia, hvor han med
\nbranner og sverd, ruinerte et helt kontinent, men ingen led s\u00e5 mye som Transoxania, hvor en tusen\u00e5r gammel sivilisasjon ble \u00f8delagt og folket
\nble kastet inn i barbarisme, noe som gjorde at landets tidligere storhet og samtidig
\nderes framtid ble \u00f8delagt. Ingen deler av Asia led s\u00e5 fryktelig av raidene fra de
\nmongolske hordene som landene som grenset til Oxus og Yaxartes.
\nI l\u00f8pet av fem korte \u00e5r, var de store hovedveiene i Sentral-Asia, hvor produkter fra
\nKina og India ble transportert til Vest-Asia og Europa, lagt \u00f8de. Oasene som var
\nkjent for sin fruktbarhet, l\u00e5 nakne og fors\u00f8mte. Handelen med v\u00e5pen og smykker,
\nsilke og emalje, som var en hj\u00f8rnestein for mange nasjoner, gikk i oppl\u00f8sning for
\nalltid. Byene l\u00e5 i ruiner, b\u00f8ndene var enten myrdet eller tvangsinnrullert i den
\nmongolske h\u00e6ren, og h\u00e5ndverkerne ble i tusentall deportert til det ferne \u00d8sten
\nfor \u00e5 pryde og forskj\u00f8nne erobrernes byer og hjem. Bokhara og Samarkand fkk
\naldri tilbake sin tidligere status som intellektuelle h\u00f8yborger og endte opp med
\nmystisisme og falske religioner. (20)
\nP\u00e5 den tiden Russland ble beseiret, bestod landet av mange sm\u00e5 uavhengige stater
\nsom var i konstant krig med hverandre, selv om de i navnet var underlagt en mektig
\nprins eller tsar. (21) Alle byene som var herjet av Djengis var fullstendig utslettet
\nog det passer med hva denne mongolske h\u00f8vdingen fortalte sine falne fender, at\u00a0 han var \u00abGuds sv\u00f8pe\u00bb. Mens h\u00e6rene
\nhans undertrykte det nord-kinesiske riket i \u00f8st og andre mongolske h\u00e6rer erobret den nordvestlige delen av
\nIndia, la ogs\u00e5 Djengis Khan en del av Russland \u00f8de og angrep omr\u00e5det rundt \u00f8vre Volga. D\u00f8den innhentet
\nham mens han var engasjert i denne erobringen. Til tross for hans ulike h\u00e6rtog, s\u00f8kte
\nhan ikke \u00e5 \u00f8delegge kristendommen eller de troende. Det er dokumentert
\nat en av hans koner, en keraitt av f\u00f8dsel og en n\u00e6r slektning av Prester John, var
\nkristen. (22) Han testamenterte sitt store rike, som strakte seg fra Kina og hele
\nveien til Ungarn og Polen, til sine tre s\u00f8nner. En av de tre, Ogotai, ble valgt til
\n\u00abkongenes konge\u00bb som tronf\u00f8lger av sin far.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Kuyuk sparer Europa.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det var Ogotais brutale kriger som var \u00e5rsaken til at Europa ble truet av mongolene.
\nBatu, den fryktl\u00f8se og uovervinnelige generalen til Ogotai, dukket plutselig opp p\u00e5<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Uigur folket<\/figcaption><\/figure>\n

de \u00f8stlige \ufb02ankene av Polen og Ungarn. Lenge klarte Ungarn \u00e5 st\u00e5 imot mongolene,
\nmen etter en tid var de utmattet og gjorde forholdsvis liten motstand. Resultatet
\nvar at tartarenes styrker kom tilbake igjen og igjen over \ufb02ere \u00e5r og plyndret, herjet
\nog \u00f8dela. Bare \u00abdet hellige\u00bb romerske riket l\u00e5 n\u00e5 mellom erobrerne fra \u00f8st og b\u00e5de
\nFrankrike og England i vest.
\nOgotai d\u00f8de i \u00e5r 1241. Prinsene ble tilbakekalt fra krigen for \u00e5 velge en ny khan.
\nMens de var samlet, arbeidet dronningmoren ivrig for at hennes favoritts\u00f8nn
\nKuyuk skulle bli valgt, og hennes strev ga resultater. Kuyuk kalte seg kristen og
\ni hans dager hadde de tallrike kristne i hans herred\u00f8mme s\u00e6rlig gode k\u00e5r. (23)
\nMingana forteller at hans hovedkvarter var full av kirkeledere, prester og forskere,
\nog at en kristen ved navn Kaddak var en stor leder. Da Kuyuk kom til makten,
\nstanset \u00f8yeblikkelig massakrene og \u00f8deleggelsene som var s\u00e5 karakteristiske for
\nstyresettet til Djengis og Ogotai. Vi har god grunn til \u00e5 anta at Europa ble spart
\nfor videre mongolske erobringer p\u00e5 grunn av at den kristne Kuyuk ble valgt til
\n\u00f8verste leder.
\nEtter Kuyuks d\u00f8d i 1251, ble Mangu hans etterf\u00f8lger, samtidig var Tule, en bror
\nav Ogotai, en mektig general. Det skulle vise seg if\u00f8lge Mingana at Sarkuty Bagi,
\nTules hustru, ogs\u00e5 var en kristen dronning, en sann troende og den viseste av dem
\nalle. (24) Hun var mor til tre s\u00f8nner, som alle var bekjennende kristne og ogs\u00e5
\nhadde kristne koner. Navnene p\u00e5 disse var Mangu, Hulagu og Kublai.
\nMens \u00f8deleggelsens sverd hang over Tyskland, Italia, Frankrike og England p\u00e5
\ngrunn av den truende holdningen til Ogotais kyndige generaler, bestemte paven seg
\nfor \u00e5 sende en megler til den ub\u00f8yelige Batu, lederen av Tartarh\u00e6ren. Tiggermunken
\nJohannes av Plano Carpini ble valgt til denne oppgaven. Han reiste til Dneprs
\nbredder, hvor Tartar legionene hadde sl\u00e5tt leir, og m\u00f8tte mange vanskeligheter
\np\u00e5 veien. Uten \u00e5 f\u00e5 s\u00e6rlig oppmerksomhet, ble han sendt videre til Volga, som
\nvar Batus hovedkvarter. Men Batu var ikke villig til \u00e5 vurdere forslaget, og den
\nt\u00e5lmodige tiggermunken ble tvunget til \u00e5 g\u00e5 videre til hovedleiren lenger \u00f8st. Der
\nankom han etter at Ogotai var d\u00f8d, men f\u00f8r de hadde valgt en ny keiser og derfor
\nfkk han ikke noen respons.
\nNoe senere ga kong Louis IX av Frankrike tiggermunken William av Rubruck
\ni oppgave \u00e5 dra til hovedleiren til mongolene, i h\u00e5p om at han kunne konvertere
\nkeiseren til den romerske utgaven av kristendommen. Rapportene til William
\ninneholdt mye informasjon om de kristne assyrerne. (25) Det som er av st\u00f8rst
\ninteresse er det som William av Rubruck skrev om de assyriske kristne (som av
\nham ble kalt nestorianerne), som han tra\ufb00 p\u00e5 sine bes\u00f8k i disse kongerikene. Han
\nfant dem i nesten alle land som han dro gjennom, ogs\u00e5 i landet Karakhata. Der fkk
\nhan ogs\u00e5 vite at det tyrkiske folket, kalt Mayman, hadde en nestoriansk konge. (26)
\nRubruck forteller at nestorianerne p\u00e5 disse stedene bodde hos turkomanerne.
\nDe holdt sine gudstjenester og skrev b\u00f8ker p\u00e5 sistnevntes spr\u00e5k. I alle deres byer
\nfantes det mange nestorianerne. (27) Han skriver at i Cathays femten byer, var
\ndet nestorianere som eide bispesetene. Generalsekret\u00e6ren til keiser Mangu, en
\nmann som het Bulgai, var ogs\u00e5 nestorianer. Han var keiserrikets ofsielle tolk og
\nvar kjent som en meget klok mann, hvis r\u00e5d nesten alltid ble fulgt. (28)<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Doktrinene til de kristne mongolene.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Den respekt og st\u00f8tte som de mongolske herskerne behandlet \u00d8stkirken med,
\nviser at de kristne mongolene hadde den samme l\u00e6ren som den assyriske kirken.
\nDette skal vi se mer p\u00e5 n\u00e5r vi senere betrakter historien om dette spesielle folket.
\nVi skal igjen omtale n\u00e6rmere den ber\u00f8mte personligheten, Prester John. Navnet
\nPrester John er forbundet med en stor revolusjon som fant sted i det asiatiske
\nTartaria omkring \u00e5r 1000. Mange seri\u00f8se forfattere skriver at en konge av karaittene
\nvar blitt omvendt til Kristus. Han hadde tatt navnet John, og han ble sammen
\nmed tusener av sitt folk d\u00f8pt av \u00d8stkirken. Hans konged\u00f8mme vokste og alle
\np\u00e5f\u00f8lgende herskere ble ogs\u00e5 kalt John.
\nEtter ca. to hundre \u00e5r, overvant Djengis Kahn den siste kongen. Siden den seierrike
\nmongolske h\u00f8vdingen senere giftet seg med datteren til den drepte kongen, fkk
\ndoktrinen til \u00d8stkirken stadig st\u00f8rre inn\ufb02ytelse blant mongolene. (29) Mosheim
\nsier at mange i Europa var dypt forundret over rapportene om velstand, styrke
\nog tilfredshet hos folket dette kristne kongeriket. Kongen av Portugal sendte
\nen ambassad\u00f8r til Abyssinia, etter at han hadde konkludert med at doktrinene
\ntil Prester John var de samme som for abyssinerne. (30) Legasjonen oppdaget
\nmange ting blant abyssinerne som var i harmoni med det som ble rapportert av
\nPrester John.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Misjonsvirksomheten til \u00d8stkirken.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Organisasjonen til de orientalske troende er ganske dramatisk. Fra Timoteus sine
\ndager var de troende i hele Asia blitt inndelt i et sted mellom tjueseks til tretti
\nstore divisjoner. Over hver av disse divisjonene ble det utpekt en sentral leder.
\nTrolig en gang om \u00e5ret, kom disse lederne sammen for \u00e5 rapportere om tilstanden
\ntil de trofaste i sine ulike omr\u00e5der og dr\u00f8fte utfordringer som kunne v\u00e6re felles
\nfor dem alle. De pleide ogs\u00e5 av og til \u00e5 arrangere et stort m\u00f8te under ledelse av
\nmetropolitten, med delegater fra de forskjellige provinsene. Hvis avstandene var
\nfor store til \u00e5 kunne kommunisere med den sentrale ledelsen i Bagdad, ble det
\nforventet at metropolitten skulle legge fram en rapport minst hvert sjette \u00e5r.
\nDet har allerede blitt presisert at \u00d8stkirkens l\u00e6re og praksis var ren og i samsvar med
\napostlenes tro. Det er ogs\u00e5 tidligere nevnt at denne kirken ofte feilaktig er blitt kalt
\nden nestorianske kirke etter Nestorius. Strongs betrakter dem som protestantene i
\nden orientalske kristendommen, og skriver: \u00abDe kristne av St.Tomas, i \u00d8st-India,
\ner en gren av nestorianerne. De har f\u00e5tt navn etter apostelen Tomas, som man
\nantar har forkynt evangeliet i dette landet.\u00bb (31) Disse troende var fullstendig
\natskilt fra kirken i Roma. Edward Gibbon viser at \u00abTomas kristne\u00bb, s\u00e5 vel som
\nde syriske kristne, ikke var forbundet med Roma p\u00e5 noen som helst m\u00e5te. Han
\nsier at n\u00e5r portugiserne, i sine f\u00f8rste oppdagelser av India, presenterte bildet av
\njomfru Maria til de Tomas kristne i det sekstende \u00e5rhundre, sa de, \u00abVi er kristne,
\nikke avgudsdyrkere.\u00bb (32)
\nHer er en liste som viser hvordan de assyriske \u00abTomas kristne\u00bb betraktet \ufb02ere av
\nromerkirkens dogmer. De ford\u00f8mte l\u00e6ren om pavens overh\u00f8yhet. De l\u00e6rte at den
\nromerske kirke hadde forlatt den kristne troen. De benektet transsubstansiasjonen.
\nDe ford\u00f8mte tilbedelse av bilder. De brukte ikke oljer for \u00e5 stadfeste \u00e5ndelige
\nsannheter. De benektet l\u00e6ren om skj\u00e6rsilden. De avviste romerkirkens skriftem\u00e5l.
\nDe praktiserte ikke salving av de d\u00f8ende. De tillot presteskapet \u00e5 gifte seg. De
\nbenektet \ufb02ere av romerkirkens sakramenter. (33)<\/span><\/p>\n

Det er \u00e5 merke seg at i m\u00f8te med gigantiske vanskeligheter, var \u00d8stkirken i
\nstand til \u00e5 opprettholde, gjennom tidsaldrene, en teologisk trosenhet og en sunn
\nbibelsk levem\u00e5te. N\u00e5r han omtaler \u00d8stkirken, skriver Etheridge, n\u00e5r han omtaler
\nden nestorianske kirke, s\u00e5 har disse troende alltid vist respekt og \u00e6rb\u00f8dighet for
\nde hellige Skrifter. (34)
\nHelligholdelsen av den sjuende-dags sabbat var vidstrakt og vedvarende blant
\nde troende i \u00d8stkirken og de \u00abTomas-kristne\u00bb i India, som aldri var forbundet
\nmed Roma. Sabbaten var ogs\u00e5 opprettholdt blant de stammene som br\u00f8t med
\nRoma etter konsilet i Kalkedon, nemlig abyssinerne, jakobittene, maronittene og
\narmenerne. Tallet p\u00e5 dem som holdt sabbaten hellig, varierte blant disse gruppene,
\nsiden noen holdt ut lenger enn andre i m\u00f8te med forf\u00f8lgelse. En ansett kirkehistoriker sier, idet han skriver om nestorianerne i Kurdistan: \u00abNestorianerne spiser ikke svinekj\u00f8tt og de helligholder sabbaten, men arbeider ikke p\u00e5 s\u00f8ndagen. De
\ntror verken p\u00e5 skriftem\u00e5l eller skj\u00e6rsilden og tillater sine prester \u00e5 gifte seg.\u00bb (35)
\nSabbatshelligholdelsen blant abyssinerne er spesielt verdt \u00e5 legge merke til.
\nHistorikeren Gibbon har en passende bemerkning om dem n\u00e5r han skriver:
\n\u00abOmgitt p\u00e5 alle sider av deres religionsmotstandere, gikk Etiopia i dvale for nesten
\nett tusen \u00e5r, uten \u00e5 tenke p\u00e5 verden, som ogs\u00e5 hadde glemt dem.\u00bb (36) Da Europa
\nigjen, i det sekstende \u00e5rhundre, kom i kontakt med abyssinerne i dette landet, ble
\nden sjuende dag funnet \u00e5 v\u00e6re deres ukentlige hviledag. S\u00f8ndag var ogs\u00e5 en dag
\nhvor de kom sammen, men ikke fordi de betraktet denne dagen som en hellig
\nhviledag. Etter \u00e5 ha blitt hardt presset av islam, gjorde de den samme feilen som
\nde \u00abT omas-kristne\u00bb i India, n\u00e5r de i 1534, appellerte til portugiserne om hjelp.
\nDen f\u00f8lgende forklaringen ble presentert for Portugal fra den abyssinske ambassad\u00f8ren, n\u00e5r han ble spurt om hvorfor Etiopia helligholdt den sjuende dag: \u00abP\u00e5
\nsabbatsdagen, etter at Han hadde fullendt skapelsen av verden, hvilte han p\u00e5 denne
\nhellige dagen. \u00c5 ikke helligholde denne dagen, er \u00e5 g\u00e5 klart imot Guds vilje og
\nforskrifter. Vi tror at himmel og jord vil forg\u00e5 f\u00f8r Hans ord g\u00e5r til grunne. Videre<\/span> tror vi at Kristus kom, ikke for \u00e5 oppl\u00f8se loven, men for \u00e5 leve i samsvar med den.
\nDet er derfor ikke for \u00e5 etterligne j\u00f8dene, men i lydighet mot Kristus og Hans
\napostler, at vi holder denne dagen. Vi markerer ogs\u00e5 Herrens dag, p\u00e5 samme m\u00e5te
\nsom andre kristne, til minne om Kristi oppstandelse\u00bb. (37)
\nDa portugiserne ga til kjenne at de ville sende hjelp til abyssinerne, ble et stort antall
\njesuitter inkludert i oppdraget, og de begynte straks med \u00e5 p\u00e5virke den abyssinske
\nkirken for \u00e5 introdusere deres pastorer til katolisismen. I \u00e5r 1604 motiverte de
\nkongen til \u00e5 underkaste seg paved\u00f8mme. En av jesuittenes f\u00f8rste tiltak, var \u00e5 f\u00e5
\nkongen til \u00e5 utstede en erkl\u00e6ring, som med trussel om streng stra\ufb00, forb\u00f8d alle
\n\u00e5 helligholde den sjuende dag. (38) Resultatet var at det br\u00f8t ut borgerkrig, og
\njesuittene ble til slutt jagd fra landet og deres lover ble opphevet.
\nDen velkjente og l\u00e6rde Samuel Purchas, skrev etter \u00e5 ha bes\u00f8kt jakobittene i
\nbegynnelsen av det syvende \u00e5rhundre: \u00abDe holder l\u00f8rdag hellig og har alvorsfylte
\ngudstjenester p\u00e5 denne dagen og de respekterer heller ikke den p\u00e5budte fasten
\ndenne dagen.\u00bb (39) En annen autoritet, Josephus Abudacnus, skrev i sin historie
\nom jakobittene, at de samlet seg hver sabbat i sine kirker. En senere redakt\u00f8r,
\nJ. Nicholai, tilf\u00f8yer: \u00abJakobittene kommer sammen p\u00e5 sabbatsdagen, f\u00f8r dagen
\nde kaller Herrens dag, og de holder sabbaten hellig, som ogs\u00e5 abyssinerne gj\u00f8r.
\nUtfra dette ser det ut til at jakobittene har holdt sabbaten s\u00e5 vel som den s\u00e5kalte
\nHerrens dag. (40)
\nAlexander Ross skriver at maronittene likeledes holder sabbaten s\u00e5 vel som s\u00f8ndag.
\n(41) S\u00e5ledes ser vi at tre av de f re orientalske trossamfunnene, aldri gikk sammen
\nmed paved\u00f8mmet, men at de fortsatte \u00e5 \u00e6re sabbaten.
\nIdet man ser p\u00e5 de ca. fre hundre \u00e5rene med islamsk styre i Asia, er det tre ting som
\ner verdt \u00e5 legge mere til. For det f\u00f8rste er det den forholdsvis tolerante holdningen
\ntil disse herskerne. Til tider var det riktignok perioder med lokal motstand, det
\nvar imidlertid ingen vedvarende og m\u00e5lrettet prosess for \u00e5 utrydde \u00d8stkirken.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Arrestasjon av Jakobitter – Wikimedia commons<\/figcaption><\/figure>\n

Hovedmotivet til de muslimske erobrerne var prim\u00e6rt politisk makt,og de ble ikke drevet av en fanatisk lidenskap for \u00e5 drepe eller ruinere
\nandre trosretninger, slik romerkirken gjorde. De islamske lederne var opptatt av \u00e5 krige seg imellom, slik at dynastier
\nkom og gikk, mens \u00d8stkirken voksteog utvidet sin misjonsvirksomhet i alle
\nland i Asia. Alle burde bli imponerte over den prektige og balanserte organisasjonen
\nsom \u00d8stkirken representerte. Denne kirken nektet \u00e5 akseptere ideen at prestene skulle v\u00e6re ugifte, en regel som
\ndominerte b\u00e5de i buddhismen og i den<\/span> vestlige romanismen. Siden ekteskapet var Guds forordning, ikke bare for \u00e5 gi
\nkj\u00e6rligheten en plass, men ogs\u00e5 for \u00e5 holde den ren, var \u00d8stkirken beskyttet mot
\nden degraderingen som ble observert hos buddhistiske prester og nonner. Denne
\nmenighetens medlemmer valgte \u00e5 leve etter de fre guddommelige retningslinjene
\nsom er nedfelt i det f\u00f8rste kapittelet i 1. Mosebok, nemlig, tilbedelse av Skaperen
\nalene, helligholdelse av sabbaten, et verdig familieliv og riktig kosthold.
\nTil slutt m\u00e5 vi konkludere med at medlemmene av \u00d8stkirken var en sentral del
\nav menigheten i \u00f8demarken. Den var ikke bare en menighet med evangeliske
\naktiviteter, men den representerte et folk med grunnfestede doktriner. Det kan
\nv\u00e6re vanskelig \u00e5 si hva som er det farligste, sunne l\u00e6resetninger uten evangelisme,
\neller evangelisme uten sunne doktriner. Det f\u00f8rste leder til en kald religion, det
\nandre gj\u00f8r forkynnelsen til et skuespill. Begge disse ytterpunktene ble unng\u00e5tt
\nav \u00d8stkirken. Denne menigheten var i stand til \u00e5 gi en bibelsk bekreftelse for sin tro, og p\u00e5 samme tid, fremviste den et liv med misjonsiver og o\ufb00ervilje som
\nsjelden er blitt overg\u00e5tt.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

___________________________________________________________<\/p>\n

Kilder og henvisninger:<\/p>\n

 <\/p>\n

(1) Grant, Te Nestorians, or the Lost Tribes, p. 72. (2) Wishard, Twenty Years in Persia,
\np. 18. (3) Saeki, Te Nestorian Monument in China, pp. 50, 51. (4) Budge, Te Monks
\nof Kublai Khan, Emperor of China, pp. 30, 31.
\n(5) Scha\ufb00, History of the Christian Church, vol. 3, pp. 731, 732, note 2. (6) Yohannan,
\nTe Death of a Nation, p. 102. (7) Vambery, History of Bokhara, p. 32; also p. 89, note 2.
\n(8) Neander, General History of the Christian Religion and Church, vol. 2, p. 183, note;
\nSaeki, Te Nestorian Monument in China, pp. 116-118; Scha\ufb00, History of the Christian
\nChurch, vol. 3, pp. 732, 732, note; Draper, History of the Intellectual Development of
\nEurope, pp. 290, 291. (9) Buchanan, Christian Researches in Asia, pp. 146, 147. (10)
\nAmong all the memorials which still remain to revive the glorious centuries of the
\nChurch of the East, this stone, which it was the privilege of the writer to study and to
\nphotograph, attracts the greatest attention. (11) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d
\nBulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 9, p. 306. (12) Ibid., vol. 9, p. 306.
\n(13) Ibid., vol. 9, p. 306. (14) Ibid., vol. 9, p. 307. (15) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 9, pp. 307, 308. (16) Mingana, \u201cEarly
\nSpread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 10, p. 466. (17) O\u2019Leary,
\nTe Syriac Church and Fathers, p. 113. (18) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d
\nBulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 10, p. 113. (19) Abul Faraj, Chronography, vol. 1,
\np. 354. (20) Vambery, History of Bokhara, pp. 137, 138. (21) Pott, A Sketch of Chinese
\nHistory, p. 81. (22) Huc, Christianity in China, Tartary, and Tibet, vol. 1, p. 129. (23)
\nMingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 9, p. 312.
\n(24) Abul Faraj, Chronography, vol. 1, p. 398.
\n(25) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 9, p.
\n315. (26) Rockhill, Te Journey of William of Rubruck, pp. 109, 110. (27) Ibid., pp. 141,
\n142. (28) Ibid., p. 168. (29) See Neander, General History of the Christian Religion and
\nChurch, vol. 4, pp. 46-50. (30) Mosheim, Institutes of Ecclesiastical History, b. 3, cent.
\n12, pt. 1, ch. 1, par. 7, note 12. (31) M\u2019Clintock and Strong, Cyclopedia, art. \u201cNestori<\/span>
\nSannheten Seirer <\/span>463
\n<\/span>ans.\u201d (32) Gibbon, Decline and Fall of the Roman Empire, ch. 47, par. 31. (33) D\u2019Orsey,
\nPortuguese Discoveries, Dependencies, and Missions in Asia and Africa, pp. 232, 233.
\n(34) Etheridge, Te Syrian Churches, p. 89. (35) Scha\ufb00-Herzog, Te New Encyclopedia
\nof Religious Knowledge, art. \u201cNestorians\u201d; also, Realencyclopaedie fur Protestantische
\nTeologie und Kirche, art. \u201cNestorianer.\u201d (36) Gibbon, Decline and Fall of the Roman
\nEmpire, ch. 47, par. 38. (37) Geddes, Te Church History of Ethiopia, pp. 87, 88. (38)
\nIbid., pp. 311, 312. (39) Purchas, His Pilgrimes, vol. 8, p. 73. (40) Abudacnus, Historia
\nJacobitarum, pp. 118, 119. (41) Ross, Religions of the World, p. 493.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det var ikke fra Nestorius, men fra Tomas, Bartolomeus, Taddeus og andre at dette folket f\u00f8rst mottok kunnskapen om en Frelser. (1) De var et sterkt og fremgangsrikt folk f\u00f8r islam oversv\u00f8mte Asia. De bodde p\u00e5 slettene i Assyria og drev b\u00e5de skoler og h\u00f8yskoler. Deres studenter brakte sannsynligvis til b\u00e5de Kina og hele India […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2184,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[],"class_list":["post-2182","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-den-forfulgte-kirke"],"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2182","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2182"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2182\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2188,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2182\/revisions\/2188"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2184"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2182"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2182"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2182"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}