{"id":2168,"date":"2017-04-08T11:55:14","date_gmt":"2017-04-08T11:55:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2168"},"modified":"2018-04-25T11:55:27","modified_gmt":"2018-04-25T11:55:27","slug":"aba-og-menigheten-i-persia-del-17","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/aba-og-menigheten-i-persia-del-17\/","title":{"rendered":"Aba og menigheten i Persia. Del 17."},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Mar Abba I Den store – Wikimedia commons<\/figcaption><\/figure>\n

I det sjette \u00e5rhundre, if\u00f8lge rapporten til en nestoriansk reisende, ble det kristne
\nbudskapet forkynt for bactrierne, hunnerne, perserne, inderne, persarmenerne,
\nmederne og elamitterne. Misjon\u00e6rene i Balch og Samarkand fulgte fryktl\u00f8st
\ni fotsporene til de omstreifende Tartarene. I sin fremgang p\u00e5 b\u00e5de sj\u00f8 og land
\nankom nestorianerne Kina ved havnen
\ni Canton. (1)
\nEn framtredende person blant de fryktl\u00f8se lederne som spredde evangeliet fra Tigris og \u00f8stover, er Aba (500-575). Han er identif sert med den store menigheten som har blitt kalt \u00abvaldenserne i \u00f8st\u00bb. I mange hundre \u00e5r ble Jesu etterf\u00f8lgere i Asia generelt kalt messiahanere, eller messiasfolket. De motsto de harde angrepene fra den persiske statsreligionen, eller mithraismen. Dette messiasfolket tok den ekte og opprinnelige kristendommen til India, Sentral-Asia, Kina og Japan. Den mest framtredende av dem\u00a0 var Aba. Dersom kristendommens seier over mithraismen i Romerriket var en
\neuropeisk triumf, var seieren til menigheten i \u00f8demarken over denne forfalskningen
\ni Persia, enda mer enest\u00e5ende.
\nMithraismen var ikke bare stolt av sin utbredelse i Persia, men ogs\u00e5 for \u00e5 ha
\ntilpasset zoroastrianismen til den vestlige verden, og dermed banet veien for at
\ndenne formen for soltilbedelse kunne bli en universell religion i den romerske
\nverden. (2) De ca. 250 \u00e5rene mellom Papas (\u00e5r 285), som var den f\u00f8rste katholikos,
\n(den \u00f8verste leder over \u00d8stkirken) til katholikos Aba ble en veksling mellom fred
\nog forf\u00f8lgelse.
\nI et tidligere kapittel s\u00e5 vi hvordan paved\u00f8mmet ble trygt etablert i byen Roma. I
\nde mellomliggende \u00e5rene var det mange dyktige troene i den assyriske kirken som
\nforkynte det sanne evangelium. Noen av disse trofaste ga sine liv som martyrer. N\u00e5r<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Mitra – Wiki<\/figcaption><\/figure>\n

Persia var i krig med Roma, var forf\u00f8lgelse \u00e5 forvente. De persiske generalene skilte
\nikke mellom den pavelige kristendommen til Romerriket og messiasmenighetene.
\nAlle kristne var like for dem, enten de var fra Persia eller Roma. De iranske
\nherrene fryktet et samarbeid mellom de persiske evangeliske og Roma, og hadde ogs\u00e5 mistanke om at det fantes spioner.
\nMithraismen brukte ogs\u00e5 enhver anledning til \u00e5 angripe den stadig voksende
\nkirken i \u00f8demarken.
\nSolen var hellig for mithraismen. Forf\u00f8lgelser rammet de troende som levde og
\nvirket n\u00e6r soltilbederne, fordi de kristne selvf\u00f8lgelig nektet \u00e5 akseptere at solen
\nvar et levende vesen og en Gud. Det er ogs\u00e5 kjent at mithraistene, p\u00e5 sin m\u00e5te, imiterte \ufb02ere av Bibelens seremonier. (3) Romerkirken hadde, if\u00f8lge \ufb02ere forskere,
\nogs\u00e5 adoptert mye av mitraismens flosof, og hadde mange likhetstrekk med denne
\nreligionen. (4) De kristne i Persia nektet \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 iranernes avgudsdyrkelse
\nog m\u00e5tte lide for det. Den f\u00f8rste forf\u00f8lgelsen i stort omfang, etter unionen av alle
\nomr\u00e5dene i \u00d8stkirken under Papas, ble lansert av den persiske kongen Shapur II.
\nDenne forf\u00f8lgelsen begynte under katholikatet til Shimun (Simeon) og fortsatte<\/p>\n

\"\"<\/a>
Shapur II – Wikimedia commons<\/figcaption><\/figure>\n

i f\u00f8rti \u00e5r (335-375).
\nKong Shapur var opptatt av \u00e5 gjenopprette alle de territoriene som kong Xerxes i det
\ntidlige persiske riket hersket over. Han lanserte sitt angrep s\u00e5 snart han ans\u00e5 at tiden var
\ngunstig. De kristne nektet \u00e5 tjenestegj\u00f8re i h\u00e6ren og kongen ble rasende, ikke bare
\nover kampanjens nederlag, men ogs\u00e5 fordi de modige forsvarerne i den store festningen Nisibis, hadde st\u00e5tt
\nimot hans angrep. De fkk ogs\u00e5 hjelp fra Romas lokale biskop. Da han kom tilbake til hovedstaten Seleukia, \u00f8nsket kongen gjengjeldelse over de persiske
\nkristne. Kongen hadde behov for \u00e5 f\u00e5 inn mere penger for sin krigf\u00f8ring, og han
\nbestemte at messiasfolket skulle betale dobbel skatt. Shimun, som var de kristnes
\nleder (katholicos), ble befalt \u00e5 innkreve denne skatten. Han nektet \u00e5 gj\u00f8re det, b\u00e5de
\np\u00e5 grunn av religi\u00f8se grunner, men ogs\u00e5 fordi mange var fattige. Selv om kongen
\nog Shimun tidligere hadde hatt et rimelig godt forhold, var kongen n\u00e5 bestemt
\np\u00e5 \u00e5 l\u00e6re de kristne hvem som hadde makten i riket. Han arresterte Shimun og
\nbefalte at alle de kristne kirkene skulle \u00f8delegges.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Nisibis n\u00e6r Syrias grense<\/figcaption><\/figure>\n

Shimun ble tilbudt frihet for seg og sitt folk, men bare p\u00e5 betingelse av at han en
\neneste gang ville tilbe solen. Dette tilbudet avviste han og resultatet var at han
\nselv, hans fem distriktsledere og ett hundre av de kristne prestene ble drept. Dette
\ninnledet en 40-\u00e5r lang periode med forf\u00f8lgelse og d\u00f8d for de kristne som holdt
\nseg til apostlenes l\u00e6re. Kongens lokale guvern\u00f8rer ble gitt myndighet til \u00e5 vurdere
\nhvert enkelt tilfelle n\u00e5r de kristne ble arrestert, men noen av disse guvern\u00f8rene
\nmente at kongens ordre b\u00e5de var for hard og urettferdig, og i deres omr\u00e5der fkk
\nde troende stort sett v\u00e6re i fred.
\nNoen av klagene som var tilstrekkelige til \u00e5 holde forf\u00f8lgelsene g\u00e5ende mot de
\nkristne, var: 1. De forakter v\u00e5r solgud, Zoroaster, den kanoniserte grunnleggeren
\nav v\u00e5r guddommelige l\u00e6re. 2. De nekter \u00e5 akseptere at v\u00e5r Gud innstiftet s\u00f8ndag
\nfor ett tusen \u00e5r siden til \u00e6re for solen, og at denne dagen fortrengte sabbaten i
\ndet gamle testamente, som j\u00f8dene i v\u00e5rt land helligholder. 3. Disse kristne har
\ngudstjeneste p\u00e5 l\u00f8rdag. 4. De skjender v\u00e5r hellige jord ved \u00e5 begrave sine d\u00f8de i
\nden. 5. De forurenser vannet med sin renselse. 6. De nekter i tillegg \u00e5 g\u00e5 til krig.
\n7. De l\u00e6rer at slanger, skorpioner og krypdyr ble skapt av en god Gud\u00bb.
\nIntensjonen til kong Shapur II, om \u00e5 forf\u00f8lge alle tilhengerne av det nye testamente, stoppet ikke med d\u00f8dsfallet til Shimun. Den neste katholikos som
\nble valgt som Shimuns etterf\u00f8lger, fulgte ham i martyrd\u00f8den. Etter dette var
\ndenne lederposisjonen ubesatt i 20 \u00e5r. Naturligvis var hovedangrepet rettet\u00a0 mot presteskapet, men den hardeste motstanden fkk likevel konvertitter fra
\nmagianismen til kristentroen. Mens det er sant at \u00d8stmenigheten ikke hadde
\nklostre, i den forstand at prestene levde et liv i s\u00f8libat, slik det utviklet seg i Egypt
\nog Europa, var det likevel noen pastorer, som med tanke p\u00e5 hva som kunne skje
\nmed deres familier i en tid med forf\u00f8lgelse, valgte ikke \u00e5 gifte seg.
\nVi som i mange generasjoner har levd i nasjoner med frihet, kan ha problemer
\nmed \u00e5 forst\u00e5 hva Jesu etterf\u00f8lgere m\u00e5tte oppleve i noen land i l\u00f8pet av de f\u00f8rste
\n\u00e5rhundrene. I \u00d8sten m\u00f8tte kristendommen buddhismen, en religion som i stor
\ngrad var drevet fram av ugifte munker og nonner. Det samme var tilfellet med
\nzoroastrianismen. For \u00e5 bli respektert og kunne arbeide i et slikt milj\u00f8, var det
\nnaturlig nok noen kristne som f\u00f8lte at de kunne v\u00e6re mer e\ufb00ektive i sine evangeliske tiltak, ved ikke \u00e5 gifte seg. Men \u00e5 fremme det hedenske dogmet om ugifte
\nprester, ble aldri en del av \u00d8stkirkens ideologi. Myndighetenes forf\u00f8lgelse var
\nogs\u00e5 hard mot \u00d8stkirkens teologiske skoler, og de raste mot ugifte prester. I
\nmithraismen var ekteskap og produksjon av barn viktig, siden barna ble ansett
\n\u00e5 v\u00e6re til statens disposisjon for \u00e5 tjenestegj\u00f8re i h\u00e6ren. Etter kong Shapur II \u2018s<\/span><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Mynt med bilde av Yazdegerd III<\/figcaption><\/figure>\n


\nd\u00f8d, ble det en pause for menighetens lidelser. Til slutt samlet de troende styrke
\nog valgte et nytt overhode. Deretter tok den nye katholikos og andre av kirkens
\nledere, fordel av en tid med fred, til \u00e5 omorganisere kirken. Det var n\u00e5 et stort behov for \u00e5 etablere en
\nsterkere organisasjon for \u00e5 kunne n\u00e5 \ufb02ere med budskapet. Forf\u00f8lgelsene hadde redusert iveren til en god del troende. Mange
\nav de undertrykte hadde \ufb02yktet \u00f8stover til andre land, hvor de straks s\u00f8kte \u00e5 grunnlegge nye menigheter. Det varte ikke
\nlenge f\u00f8r nye forf\u00f8lgelser rammet Guds folk. B\u00e5de under kommende konger som Yazdegird I, Bahram V, og Yazdegird II av
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Isfahan, Zoroastrisk ild-tempel – Wikimedia commons<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Persia, rammet b\u00f8lger av d\u00f8d og \u00f8deleggelse de troende. Disse forf\u00f8lgelsene varte
\nikke s\u00e5 lenge som dem under Shapur II, men de var til gjengjeld mer alvorlige.
\nInformasjon om utbruddet av forf\u00f8lgelse i henhold til Yazdegird I av Persia, den
\nf\u00f8rste av disse kongene, er gitt av DeLacy 0\u2019Leary.
\nDen persiske biskopen av Susa, ved en ubetenksom og f\u00f8lelsesmessig impulshandling, \u00f8dela et av ildtemplene til zoroastrene. Det ble klaget til kongen, og
\nbiskopen ble straks beordret \u00e5 gjenopprette bygningen og erstatte all skade som
\nhadde blitt gjort. Da biskopen nektet, truet kong Yazdegird med \u00e5 \u00f8delegge alle
\nkirkene i hans distrikt. Ordren ble til slutt utstedt og ble ivrig utf\u00f8rt av zoroastrene.
\nIkke lenge etter \u00f8deleggelsen av kirkene, utviklet det seg til en generell forf\u00f8lgelse.
\nYazdegird I av Persia d\u00f8de i 420, og hans s\u00f8nn. Bahram V, fortsatte med og \u00f8kte
\nkirkens plager. (5) B\u00e5de geistlige og legfolk ble utsatt for den mest forferdelige
\ntortur. Deres f\u00f8tter ble gjennomboret av skarpe jernspyd og noen opplevde det
\nsom ble kalt \u00abde ni d\u00f8dsfall\u00bb, ved at kroppens lemmer ble hugget av bit for bit.
\nDet var ganske vanlig under de forskjellige monarkene \u00e5 konfskere rikdommen
\ntil dem som hadde verdier, og \u00e5 plyndre hjemmene deres. Zeno, den romerske<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Mar Barsumas<\/figcaption><\/figure>\n

keiseren, stengte den assyriske kirkes h\u00f8yskole i Edessa, fordi denne institusjonen ikke var enig med de teologiske
\nsynspunktene i den r\u00e5dende statsreligionen. En dyktig leder i \u00d8stkirken
\n(Barsumas), \ufb02 yttet skolen til Nisibis, som er en sterk festningsby, og der
\nutviklet h\u00f8gskolen seg til en av de intellektuelle sentra i verden. Det
\nfenomenale arbeidet og skolastiske p\u00e5virkningen av den nye skolen i
\nNisibis, n\u00e5dde til Oxford, Cambridge, og Paris.
\nSlik skriver WA Wigram: \u00abMye av kulturen i middelalderens Europa,
\nkom via sarasenerne, (Oversetternes anmerkning: Sarasenere var i antikken
\nen benevning p\u00e5 innbyggerne i en del av Sinaihalv\u00f8ya og den syrisk-arabiske
\n\u00f8rkenen, men senere, spesielt under korstogene, ble navnet brukt om muslimer
\ngenerelt, men ogs\u00e5 om tyrkere.) Vi vet ogs\u00e5 at nestorianerne var l\u00e6rerne til sarasenerne, derfor er det ikke urimelig \u00e5 hevde at b\u00e5de Oxford, Cambridge og Paris st\u00e5r i gjeld til Barsuma, selv om veien fra Nisibis til Europa m\u00e5tte gjennom Bagdad
\nog Salamanca. (6) Persia ble senere tolerant overfor kristendommen og friheten
\n\u00f8kte, mens den forsvant i katolske Europa. Hvis islam ikke hadde erobret Persia,
\nville de kristne sannsynligvis oppn\u00e5dd full religi\u00f8s frihet.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Persiske kristne avviser Romas teologi.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Kristendommen i Persia eksisterte ikke bare som en utfordring til mithraismen,
\nmen den var ogs\u00e5 sv\u00e6rt forskjellig fra den herskende kirken i Romerriket. De\u00a0 f\u00f8rti \u00e5rene med forf\u00f8lgelse under Shapur II, umuliggjorde kontakten mellom de
\ntroende i de to omr\u00e5dene. De revolusjonerende hendelsene som var sentrert rundt
\nkirkem\u00f8tet i Nikea, og de bitre kontroversene som fulgte etter denne samlingen,
\nvar ukjent for menighetene p\u00e5 den andre siden av Eufrat. De hadde ingen del i
\nden voldsomme debatten om guddommen. De holdt seg til apostlenes l\u00e6re og
\nhadde vokst i styrke, og de hadde utf\u00f8rt miraklet \u00e5 spre evangeliet \u00f8stover f\u00f8r
\nstriden oppsto rundt Nestorius. If\u00f8lge Samuel Edgar er nestorianismen en krangel
\nom ord. (7) Det er en misvisende benevnelse \u00e5 kalle \u00d8stkirken nestoriansk. Ogs\u00e5
\ni v\u00e5r tid er det mange som misliker kristne fellesskap som b\u00e6rer denne betegnelsen. (8) \u00d8stkirken i India slapp unna striden knyttet til den imperialistiske
\nkristendommen og dette forklarer avstanden mellom menigheten i India og den
\nvestlige hierarkiske kirken.
\nFor \u00e5 nevne noen av forskjellene mellom \u00d8stkirken og paved\u00f8mmet, kan det
\nobserveres at den for det f\u00f8rste avviste bruk av bilder, og plasserte ikke noen
\nmellomperson, som jomfru Maria, mellom Gud og mennesket. \u00d8stkirken brukte
\nheller ikke stearinlys for en \u00e5ndelig hensikt, heller ikke r\u00f8kelse, relikvier og mange
\nandre skikker hentet fra hedenske religioner til den keiserlige utgaven av kristendommen. De hadde ogs\u00e5 en annen Bibel enn den i Roma, siden deres Bibel var
\nbygget p\u00e5 Peshitta, som var utarbeidet av skolen til Lucian. (9) Det er videre kjent
\nat assyriske kristne (et navn som ofte ble gitt \u00d8stkirken) forkastet romerbiskopens
\noverherred\u00f8mme.
\nAssyriske kristne avviste biskopen av Roms selverkl\u00e6rte overh\u00f8yhet. P\u00e5 denne
\ntiden var Seleucia, hvor kirkens hovedkvarter var etablert, full av j\u00f8der. (10) Store
\nmengder av kristne i hele \u00d8stomr\u00e5det var av j\u00f8disk herkomst. Om de persiske
\nkristne, skriver WF Adeney: De har ingen l\u00e6re om transsubstansiasjon og ingen
\ntro p\u00e5 den katolske skj\u00e6rsilden. De hadde ingen Mariadyrkelse eller bildetilbedelse,
\nog de tillot heller ikke at ikoner ble utstilt i kirkene. B\u00e5de menn og kvinner tok
\ndel i nattverden, med b\u00e5de br\u00f8d og vin og alle fem rangeringer av prester hadde
\nlov til \u00e5 gifte seg. (11)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Misjonsveksten fra Papas til Aba.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>\u00abI de tidlige kristne \u00e5rhundrene var det et godt utbygd system av veier og overnattingssteder mellom byene p\u00e5 de sentralasiatiske slettene, (slik det er blitt synligjort
\nved utgravingen av dokumenter i noen av byene), og det var ingen fellpass som var
\nukjente for de kinesiske pilegrimene. Dette gjaldt ikke bare de direkte hovedveiene,
\nmen ogs\u00e5 alle mindre veier som ledet til buddhistiske sentra\u00bb. (12)
\n\u00abN\u00e5r den persiske kongen Kawad, (i \u00e5r 498) p\u00e5 grunn av oppr\u00f8r og stridigheter
\ni sitt eget rike, to ganger tok til\ufb02ukt hos hunerne og tyrkere, fant han kristne der
\nsom hjalp ham til \u00e5 gjenerobre sitt land.\u00bb (13) Da han hadde f\u00e5tt tilbake sin trone,
\ndrepte han noen mithraister, og fengslet andre, men var velvillig mot de kristne
\nfordi en gruppe av dem hadde v\u00e6rt hjelpsomme mot ham. (14) P\u00e5 samme tid ble
\nde assyriske kristne kreditert for \u00e5 ha undervist tyrkerne kunsten \u00e5 skrive p\u00e5 sitt
\neget spr\u00e5k. N\u00e5r Wigram kommenterer deres ekspansjon \u00f8stover, indikerer han
\nderes inn\ufb02ytelse over Tibet: \u00abDet syvende \u00e5rhundre var en periode med misjon til
\nKina. Noen har bemerket at de eiendommelige seremoniene og kristen-lignende
\nriter hos de moderne lamaene, har i seg mange bibelske tradisjoner, muligens
\ntilpasset fra assyriske kilder.\u00bb (15)
\nDen l\u00e6rde, Alexander von Humboldt, avsl\u00f8rer hvor grundig utdanningen og
\norganisasjonen i \u00d8stkirken var f\u00f8r Aba. Han viser ogs\u00e5 hvordan denne samme
\nkirken l\u00e6rte kunst og vitenskap til araberne. Han p\u00e5peker at ulike retninger av
\nnestorianere, hadde stor inn\ufb02ytelse p\u00e5 kunnskap og utdanning av araberne f\u00f8r de
\nsamlet sin akademiske elite i Alexandria. Faktisk beskyttet bev\u00e6pnede islamske
\nvoktere de kristne misjon\u00e6rene som med sin forkynnelse trengte seg langt inn i
\n\u00d8st-Asia. Araberne ble f\u00f8rst gjort kjent med gresk litteratur gjennom syrerne, en
\nbeslektet semittisk rase, som selv hadde f\u00e5tt denne kunnskap om lag hundre og
\nfemti \u00e5r tidligere gjennom de \u00abkjetterske\u00bb nestorianerne. Dr. Leger, som hadde
\nblitt utdannet p\u00e5 greske universiteter og p\u00e5 den medisinske skolen grunnlagt av
\nnestorianske kristne i Edessa i Mesopotamia, hevder at nestorianerne var etablerte<\/span> i Mekka s\u00e5 tidlig som p\u00e5 Muhammeds tid, og hadde en vennlig kommunikasjon
\nmed b\u00e5de profeten og Abu-Bekr. (16)
\nI \u00e5r 549 sendte de hvite hunerne, som bodde i Baktria, og hunerne fra Nord og s\u00f8rbredden av Amu-Darja-elven,
\nen foresp\u00f8rsel til katholikos Aba, om han ville ordinere en leder for dem. Den persiske kongen var forbauset<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Amu-Darja elven – Wikimedia commons<\/figcaption><\/figure>\n

over \u00e5 se representanter for tusenvis av kristne i det ferne landet komme til ham. Han
\nvar ogs\u00e5 overrasket over samstemtheten i Jesu l\u00e6re og kraft. Den \u00e5ndelige lederen
\nble ordinert, og han returnerte til sin misjonsoppgave. (17) Mingana gir en liste over tjueen byer og provinser vest for Amu-Darja-elven, som
\nhadde \u00e5ndelige ledere ordinert til den rollen kirkene hadde gitt dem og nevner
\nspesielt lederne i det femte og sjette \u00e5rhundre. Han fastholder ogs\u00e5 at de \ufb02este av
\ninnbyggerne i de to store omr\u00e5dene til \u00f8sttyrkerne, uigurs og keraittene, var kristne.
\nHan p\u00e5peker videre at Kristi evangelium hadde p\u00e5virket den mektige politiske
\nalliansen av naimans, som utgjorde ni mektige klaner. (18) Disse misjon\u00e6rene
\nhadde ogs\u00e5 forkynt til og omvendt et annet stort distrikt med tyrkisk avstamming.
\nDe hadde i sine aner en liten blanding av mongolsk blod og ble kalt merkitter. (19)
\nAlle disse energiske menneskene levde i nord\u00f8st i Asia. E. A. Gordon skriver: \u00abDr.
\nAurel Stein oppdaget nylig i sedimenter i kinesiske Turkestan, tusenvis dyrebare
\nMSS skriftruller (manuskripter)\u00bb. (20) Claudius Buchanan, som har etterlatt seg
\nspennende opptegnelser av egne erfaringer om livet i India, erkl\u00e6rer at han s\u00e5 en\u00a0 syrisk versjon av Bibelen i det landet. Den vil trolig v\u00e6re fra s\u00e5 langt tilbake som i \u00e5r 325, samme \u00e5r som av kirkem\u00f8tet i Nikea. (21)
\nDet er ingen tvil om at den f\u00f8rti \u00e5r lange og voldsomme forf\u00f8lgelsen til kong
\nShapur II av Persia, drev mange kristne videre til India. En \u00f8verste leder for
\nmenigheten skrev at romerbrevet ble oversatt til syrisk rundt \u00e5r 425, med hjelp
\nav pastor Daniel fra India. (22) Syrerne i det femte \u00e5rhundre i India, hadde en
\ngod oppl\u00e6ring, ikke bare i menighetsoppgaver, men ogs\u00e5 i pedagogiske metoder
\nfor \u00e5 undervise. India var under Seleucias katholicos.
\nMarco Polo, den ber\u00f8mte oppdagelsesreisende fra Venezia, skrev mye om den store
\n\u00f8ya Socotra i Arabiahavet, n\u00e6r Gulfen ved Aden. Han bemerker at de hadde mange
\nd\u00f8pte kristne som ikke ville ha noe \u00e5 gj\u00f8re med paven i Roma, men var underlagt
\n\u00d8stkirkens ledelse i Bagdad. Noen forfattere f nner en sammenheng mellom \u00f8yas
\nkristendom og den abyssinske kirken. (23) Om denne utbredte misjonen skriver
\nPY Saeki: \u00abDen ber\u00f8mte Bar Somas, biskop av Nisibis (435-489), gjorde mye for
\n\u00e5 spre nestoriansk undervisning i \u00d8sten, i Sentral-Asia, og deretter i Kina.\u00bb (24)
\nMingana avsl\u00f8rer den siviliserende p\u00e5virkning av disse oppdragene: \u00abDet er kjent
\nat syriske bokstaver, som ble brukt av nestorianerne, var opphavet til mange lands
\nalfabeter i sentral-Asia og det ferne \u00d8sten, inkludert de mongolske omr\u00e5dene
\nManchu og Soghdian.\u00bb (25) Disse observasjonene viser at misjon\u00e6rene i kirken
\ni Asia, var arkitekter til skrivekunst og kilden til mye litteratur i det ferne \u00d8sten.
\nDet fnnes fortsatt en omfattende syrisk kirkelitteratur, som med litt forskning
\ntilbyr spennende informasjon fra fortiden. Alle lederne i kirkens mange distrikter,
\nble forventet \u00e5 rapportere til hovedkvarteret hvert \u00e5r. De som befant seg i ferne
\nland, ble p\u00e5lagt \u00e5 rapportere til katholikos ikke mindre enn hvert sjette \u00e5r.
\nI rapportene til Cosmas, en reisende geograf fra ca. \u00e5r 530, kan vi lese noen
\nspennende beskrivelser av assyriske kirker i \ufb02ere land \u00f8stover fra Persia. Cosmas
\nvar fra den samme kirken og fra samme land som Papas og Aba. Han levde p\u00e5 samme tid som Aba, og var en personlig venn av katholikos. Hans unders\u00f8kelser dekket mange asiatiske land, og han har ogs\u00e5 blitt kalt \u00abindicopluestes\u00bb, som
\nbetyr \u00abindiafareren\u00bb, p\u00e5 grunn av sine mange reiser i det indiske hav tidlig i det
\nsjette \u00e5rhundre. Han mente at jorden var formet med j\u00f8denes tabernakel som
\nmodell, og han engasjerte seg i mye forskning for \u00e5 bekrefte sin hypotese. Hans
\nbok \u00abTopographia Christiana\u00bb (kristen topograf), inneholder en samling av alle
\nslags observasjoner, mange med stor historisk verdi. Fra hans litteratur kan vi l\u00e6re
\nhvor stor utbredelse \u00d8stkirken hadde. I det sjette \u00e5rhundre, if\u00f8lge en rapport av en
\nnestoriansk reisende, ble kristendommen forkynt for hunerne, perserne, inderne,
\npersi-armenere, mederne og elamittene. Det var bygd en mengde kirker fra den
\npersiske gulf til det kaspiske hav. Pepperkysten av Malabar og \u00f8yene Socotra
\nog Ceylon, ble for en stor del befolket av kristne. Biskopene og prestene i disse
\nbortgjemte regionene ble alle ordinert av katholikos i Babylon. (26)<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Aba kommer til katholikatet.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Aba ble katholikos etter \ufb02ere \u00e5r med forvirring for\u00e5rsaket av en krangel mellom
\nnoen som rivaliserte om posisjonen. Selv var han en konvertitt fra zoroastrianismen.
\nMens han fortsatt var en tilbeder av solen, hadde hans kunnskap og evner gjort at
\nhan avanserte til \u00e5 bli en l\u00e6rer innen magireligionen. Etter sin omvendelse studerte
\nhan for en stund i den ber\u00f8mte skolen til den assyriske kirken i Nisibis. Senere
\ndro han p\u00e5 en reise lenger vest for \u00e5 bli kjent med tilstanden til kristendommen i
\nSyria og i Konstantinopel. Da han kom tilbake ble han kalt til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer p\u00e5 den
\nkristne skolen i Nisibis. For ytterligere hendelser i hans liv, tar vi med f\u00f8lgende
\nutdrag fra det fantastiske arbeidet som W.A. Wigram har gjort: \u00abHans arbeid
\nmed organisering og reform var nettopp avsluttet og ikke mange uker etter at
\npatriarken var kommer hjem fra sin tur, begynte magernes forf\u00f8lgelser, en pr\u00f8velse
\nsom ville fortsette inntil hans d\u00f8d\u00bb. (27)
\nNaturlig nok ville det ikke vare lenge f\u00f8r patriarken ble angrepet. Han ble rapportert til kongen av den ledende zoroasterpresten, og anklaget for \u00e5 vise forakt for den nasjonale religionen og for \u00e5 ha misjonert for sin egen tro. Patriarken ble
\narrestert og anklaget for \u00e5 v\u00e6re en frafallen, en proselytt (fra magernes religion
\ntil kristendommen). Han innr\u00f8mmet \u00e5pent at det var tilfelle og ble truet med en
\nd\u00f8dsdom. (28) Aba fkk ingen mulighet til \u00e5 forsvare seg selv, men ble erkl\u00e6rt
\nskyldig. Han anket dommen til kongen, som p\u00e5 dette tidspunkt hadde kommet
\n<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Zoroaster – Wikimedia commons<\/figcaption><\/figure>\n

tilbake fra krigen. Prestene krevde d\u00f8d over denne fenden av deres religion og
\noppfordret patriarken til \u00e5 svare p\u00e5 anklagene.
\n\u00abJeg er en kristen,\u00bb sa Aba: \u00abJeg forkynner min egen tro og jeg \u00f8nsker at hver mann
\nvil f\u00f8lge meg, men av egen fri vilje, og ikke av tvang. Jeg bruker aldri trusler og
\njeg anbefaler alle som er kristne \u00e5 holde landets lover i sin egen religion\u00bb. Under
\ndenne h\u00f8ringen var det noen som ropte til kongen: \u00abH\u00f8r n\u00e5 p\u00e5 denne mannen,
\nfor hvis du gj\u00f8r det, ville du v\u00e6re enig med ham og vi ville \u00f8nske deg velkommen\u00bb.
\nDet var Abrudag, en kristen i kongens tjeneste som ga sin konge denne appellen,
\nmen hans anmodning gjorde selvf\u00f8lgelig zoroasterprestene rasende og de krevde
\nAbas d\u00f8d. (29)<\/p>\n

En person ble brukt til \u00e5 fremme falske anklager i rettssaken mot Aba, men til slutt
\nbr\u00f8t anklageren sammen og skamfullt bekjente at alle beskyldningene bare var
\nkonstruerte. (30) Kort tid etterp\u00e5 m\u00f8tte Chosroes Aba et sted i byen (patriarken
\nble tilsynelatende gitt en viss personlig frihet), og innkalte ham til en h\u00f8ring. Her
\nble Aba igjen fortalt at han som en overl\u00f8per, hadde beg\u00e5tt en d\u00f8dssynd. Deretter
\nfkk Abas h\u00f8re: \u00abMen du skal f\u00e5 g\u00e5 fri og fortsette \u00e5 fungere som katholikos, hvis
\ndu vil slutte \u00e5 gj\u00f8re andre til konvertitter og tillate kirkens medlemmer \u00e5 spise
\nmat ofret til gudene. Abas gikk ikke med p\u00e5 vilk\u00e5rene og den irriterte kongen
\nbeordret ham sendt til fangehullet under omsorg av \u00abvismennene\u00bb. I dette juridiske
\nsystemet tilsvarte det omtrent en d\u00f8dsdom. N\u00e5r han f\u00f8rst var i fengsel, ville det
\nv\u00e6re en enkel sak \u00e5 bli kvitt ham i stillhet. En slik handling ville ikke bli stra\ufb00et
\nalvorlig, siden det bet\u00f8d at en beryktet frafallen ble utryddet. (31)
\nMens hans trofaste venner s\u00f8rget, ble han sendt vekk til provinsen hvor han skulle
\ninterneres, men en lokal leder (Dardin) viste ham respekt og omtanke. De ankom
\n\u00abSirsh\u00bb, et av stedene hvor magiene hadde full kontroll. Hans opphold der ble
\ngjort spesielt vanskelig og hard, og hans fender h\u00e5pet at han ikke ville overleve
\nden harde vinteren p\u00e5 det persiske h\u00f8ylandet. Senere fkk han imidlertid lov til \u00e5
\nbo i sitt eget hus, hvor han innredet et rom til kirke, og hans venner fkk bes\u00f8ke
\nham. I sju \u00e5r levde han som fange i en magian h\u00f8yborg og kunne i praksis fortsette \u00e5 fungere som patriark. Hans situasjon kunne utvilsomt minne om hvordan apostelen Paulus ble behandlet. Han innviet biskoper, hadde samtaler med mange
\nog korresponderte med sine kontakter. Mennesker fra fern og n\u00e6r kom for \u00e5 f\u00e5
\nham i tale. Noen skrev at fellveiene i Aserbajdsjan ble slitt av de mange som kom
\ntil ham vedr\u00f8rende menighetens virksomhet eller for \u00e5 m\u00f8te en \u00ablevende helgen\u00bb.
\n(32) Hans fender ga aldri opp, og deres plan var enten \u00e5 frata ham all religi\u00f8s
\nmakt eller \u00e5 ta hans liv. En leiemorder ble ska\ufb00et, en Peter av Gurgan, en frafallen
\nkristen prest, og en plan ble lagt for \u00e5 ta Abas liv. Forklaringen skulle v\u00e6re at han ble
\ndrept i et \ufb02 uktfors\u00f8k. Leiemorderen klarte imidlertid ikke \u00e5 gjennomf\u00f8re planen,
\nsiden han ble oppdaget og m\u00e5tte \ufb02ykte. Aba forsto at prestene nok ville fors\u00f8ke igjen \u00e5 ta hans liv, og han tok derfor en modig avgj\u00f8relse. Ved hjelp av venner kom han seg vekk og dro rett til kongen, som ble sjokkert n\u00e5r Aba vandret inn.
\nMagerne ble henrykte n\u00e5r de s\u00e5 ham, for de tenkte at de n\u00e5 hadde ham i sin hule
\nh\u00e5nd. Han ble naturlig nok arrestert, men fryktl\u00f8st fortalte han kongen at han var
\nkongens tjener og villig til \u00e5 d\u00f8 om det var kongens befaling, men han ville ikke bli
\ntatt av dage av en snikende leiemorder uten en rettssak. Deretter ba han kongen
\navsi en rettferdig dom og gj\u00f8re den kjent for alle. Magiene samlet et batteri av
\nanklager som de slynget mot patriarken. Du st\u00e5r anklaget, hevdet de, for kjetteri,
\nfor \u00e5 skifte religion, for \u00e5 anbefale dine prester til ikke \u00e5 gifte seg, og at du har
\nfungert som patriark selv om du var tvunget i eksil, imot kongens befaling, og for
\n\u00e5 ha brutt ut av fengslet og kommet hit.
\nEtter en stund sa kongen. Alle lovbrudd mot staten tilgir jeg fritt, men som en
\noverl\u00f8per fra magianismen derimot, m\u00e5 du svare for deg. N\u00e5 som du p\u00e5 eget ansvar
\nhar s\u00f8kt kongens rettferdighet, kan du g\u00e5 fritt til ditt hus, men v\u00e6r klar til \u00e5 svare
\np\u00e5 anklagen n\u00e5r du p\u00e5kalles. Denne beslutningen viser b\u00e5de kongens styrke og
\nsvakhet. Han kunne tilgi overgrep mot seg selv og han kunne respektere en edel
\nkarakter, men han v\u00e5get ikke \u00e5 trosse prestehierarkiet. P\u00e5 grunn av frykt for prestene
\nog planlagte oppt\u00f8yer blant deres tilhengere, klarte ikke kongen \u00e5 st\u00e5 imot presset
\nfra de inn\ufb02ytelsesrike \u00abmobeds\u00bb. (Oversetternes anmerkning: Zoroastrianismen
\ninndelte sitt presteskap i \u00abherbeds\u00bb og \u00abmobeds\u00bb, hvor sistnevnte var prester innviet
\neller ordinerte til seremonimestere, og derfor antatt \u00e5 ha guddommelig myndighet
\ntil \u00e5 utf\u00f8re de seremonielle ritene og handlingene knyttet til deres religion.)
\nTil slutt tillot kongen at de igjen arresterte og fengslet patriarken, uten noen
\nrettssak. Kongen ga imidlertid streng beskjed om at han ikke m\u00e5tte bli drept. I \ufb02ere
\nm\u00e5neder m\u00e5tte Aba oppholde seg i fengslet, men som er vanlig i \ufb02ere orientalske
\nfengsler, fkk hans venner lov til \u00e5 bes\u00f8ke ham. Mens han bar sine lenker, fkk
\nhan ogs\u00e5 lov til \u00e5 innvie biskoper. Mens han fremdeles var fange, ble han tvunget
\ntil \u00e5 f\u00f8lge med kongen p\u00e5 hans \u00absommer reiser\u00bb, men p\u00e5 hvert sted de stanset
\n<\/span>og overnattet, str\u00f8mmet det p\u00e5 med kristne som ville se ham og begj\u00e6re kongen
\nom hans l\u00f8slatelse. Selv noen av mobed-prestene hadde respekt for han, og lovet
\n\u00e5 arbeide for hans frifnnelse hvis han bare ville slutte \u00e5 forkynne sin religion og
\ngj\u00f8re \ufb02ere konvertitter.
\nChosroes sendte bud p\u00e5 Aba og satte ham fri uten noen betingelser. Det er sant
\nat da kongen forlot byen, sto prestene klare til \u00e5 sl\u00e5 ned p\u00e5 sitt bytte. Resultatet
\nvar at patriarken nok engang befant seg i fengsel, men selv om Chosroes kanskje
\nn\u00f8lte lenge, var han ikke det verkt\u00f8yet som prestene hadde trodd at han var. Denne
\nbehandlingen gjorde at kongen \u00f8nsket \u00e5 vise at det var han som var konge. Han
\ns\u00f8rget derfor for at patriarken umiddelbart ble satt fri, og Mar Aba, fysisk nedslitt
\nog syk, kom til slutt ut fra sitt fengsel. Ni \u00e5r med forf\u00f8lgelse og fare hadde v\u00e6rt
\nhans del, men han hadde holdt ut. (33) Kort tid etter dette d\u00f8de Aba. Han ble kalt
\ntil sin krevende oppgave i en tid da menigheten trengte en sterk og modig leder.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Tiden fra Aba til den muslimske invasjon.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Alle historiene om etterf\u00f8lgerne til Aba i de to hundre \u00e5rene mellom hans katholikat, til tiden da muslimene styrtet regjeringen, er en spennende beretning. De kristne som fulgte Bibelen, levde videre i fellene i Persia. I dalene ved Tigris og
\nEufrat, kunne man h\u00f8re ekko av deres lovsanger. De h\u00f8stet sine avlinger og betalte
\ntiende. (34) De var ikke tynget med alle h\u00f8ytids- og festdagene som ble kreert av
\nhierarkiet i vestkirken, og de konsentrerte sin oppmerksomhet p\u00e5 det som st\u00e5r i
\nden hellige Skrift. De var samlet i sine kirker p\u00e5 sabbatsdagen for \u00e5 tilbe Gud. (35)
\nI sine utenlandske misjonsorganisasjoner, ofret kristen ungdom seg selv. De var
\nvillige til \u00e5 dra til Turkestan, Skytia, Mongolia, Tibet, Mandsjuria, Kina eller
\nhvor enn Gud vil kalle dem. Disse kristne hadde en enkel og bibelsk tro med dyp
\n\u00e6rb\u00f8dighet for Skriften. De aksepterte ikke bilder, ikoner, skriftestolen, skj\u00e6rsilden,
\nog tilbedelse av helgener. De var protestantene i Asia. (36) Reformatorer f\u00f8r
\nreformasjonen forkynte sannhetens budskap og ga gaver av sannhet og lys til de
\nundertrykte troende i Europa, som i l\u00f8pet av den m\u00f8rke middelalder levde og d\u00f8de
\nfor en bibelsk kristendom. Deres oppdrag til Sentral-Asia, India, Kina og Japan,
\nvil bli temaer for senere kapitler. Jacob, som var leder for en annen av \u00d8stkirkene,
\nopponerte mot Romas teologiske oppfnnelser, han ble kalt til \u00e5 v\u00e6re leder for
\nJakobittene samme \u00e5r som Aba ble gjort til katholikos av de assyriske kristne. (37)
\nJakobittene utgj\u00f8r en stor gren av de \u00f8stlige millioner som unndro seg Romas
\nspekulative forklaring p\u00e5 guddommens natur. P\u00e5 grunn av l\u00e6resetninger overlevert
\nfra kirkem\u00f8tet i Kalkedon (451), br\u00f8t den etiopiske kirke, den koptiske kirke i
\nEgypt, den jacobitiske kirken i Syria og kirken Armenia, all forbindelse med
\nRoma. Det er imponerende \u00e5 se hvor e\ufb00ektivt disse kirkene, gjennom \ufb02ere hundre
\n\u00e5r, holdt seg fri fra romerkirkens tro og praksis, som senere ogs\u00e5 ble avvist av de
\n\ufb02este protestantiske reformatorene. Det er sant at p\u00e5 tross av den relative renhet
\ni den apostoliske tro, som de opprettholdt i l\u00f8pet av paved\u00f8mmets dominans,
\nga noen av dem til tider etter for deler av pavekirkens hedenske tro og praksis.
\nSir E.A. Wallace Budge skriver, i en kommentar til striden om Kristi to naturer:
\n\u00abDet er veldig vanskelig \u00e5 fnne ut n\u00f8yaktig hva Nestorius har tenkt og sagt om
\ndette temaet, for vi har bare fenders rapporter v\u00e5 holde oss til\u00bb. (38)
\nStatens involvering p\u00e5 religionens arena, skapte problemer for jakobittene. Mange
\ntroende var fortvilet over at en statsdiktert religion skulle tvinge dem. De hadde
\nbehov for en klok koordinator, og var tilfredse n\u00e5r Jacob Baradei dukket opp og
\nformet en entusiastisk organisasjon som har vedvart til i dag. Jakobittene, men
\nogs\u00e5 dissentere i andre land, ble gjort sterke av arbeidet til Jacob Baradei. Edward
\nGibbon, som klart viser sin preferanse for \u00d8stkirken og tyrkisk styre, heller enn
\npavelig dominans, skrev: \u00abEtter en periode p\u00e5 tretten hundre og seksti \u00e5r med
\nforf\u00f8lgelse, opprettholdt de den bibelske troen mottatt fra sine grunnleggere.
\nSelv i den mest ynkelige tilstand av fattigdom og trelldom, avviste nestorianerne
\nog monophysittene (et annet navn for jakobittene) Romas selverkl\u00e6rte \u00e5ndelig
\ndominans\u00bb. (39)
\nDet er ikke riktig \u00e5 si at jakobittene og \u00d8stkirken samkj\u00f8rte sine doktriner, organisasjon og praksis, likevel var det bare sm\u00e5 forskjeller mellom dem. \u00d8stkirken fungerte i et orientalsk milj\u00f8 og var aldri under Romas domene. De troende som
\nholdt til i dalene n\u00e6r b\u00e5de Tigris og Eufrat, \ufb02 yktet fra den tro og praksis som paved\u00f8mmet presset p\u00e5 folket. (40) Fra ca. \u00e5r 650 havnet de under muhammedanske herskere, men deres problemer var betydelig f\u00e6rre enn lidelsene som rammet de
\nbibeltro i de gotiske ti kongerikene i Vest-Europa, n\u00e5r de havnet under pavens
\nkontroll. Derfor kan vi hevde at de assyriske kristne og jakobittene led relativt
\nlite i hendene p\u00e5 muslimene, men mye mer da de senere havnet i hendene p\u00e5 de
\nkatolske jesuittene. Forf\u00f8lgelsen brakte de troende n\u00e6rmere hverandre. Som en illustrasjon, kan vi
\nse hvordan de assyriske kristne i India fortsatte \u00e5 fungere etter at de \u00f8deleggende
\nforf\u00f8lgelsene til jesuittene hadde knekt dem. Vi har allerede lagt merke til de mange
\ngrunnleggende forskjellene mellom disse to retningene. I den videre historien om
\nutvidelsen av den assyriske kirke under det muslimske styret i Persia, vil autoriteter
\nbli sitert som bevis p\u00e5 at sabbaten som hviledag, fra Guds f erde bud, ble observert
\nav b\u00e5de monofysittene og av \u00d8stkirken.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Islams fremvekst og erobringer.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Som r\u00f8yk ut av avgrunnen ( Johannes \u00c5penbaring 9:1-3.) form\u00f8rker solen og
\nluften, utgikk den nye religionen til Muhammed fra Arabia. Som en virvelvind fra
\n\u00f8rkenen, feide den over elver og sletter til Vest-Asia, Nord-Afrika og det s\u00f8rlige
\nEuropa. Tre faktorer bidro til arabernes plutselige og utrolige erobring. F\u00f8rst var
\ndet den nye nasjonale oppv\u00e5kningen blant araberne. Den andre faktoren var at de
\nerobrede nasjonene var utslitte. Fire hundre \u00e5r med konstant krigf\u00f8ring mellom de
\nromerske og persiske imperiene, hadde utarmet folket. I tillegg hadde de opplevd
\ngoternes invasjoner som hadde overkj\u00f8rt de vestlige provinsene i Roma. Den
\ntredje faktoren var Muhammed selv. I dagene til Aba og hans etterf\u00f8lgere, hadde
\nnye bevegelser inspirert araberne. De hadde kastet ut sin gamle avgudsdyrkelse og sitt \ufb02erguderi, og lengtet etter en monoteistisk religion, mer lik den til j\u00f8dene og andre mektige naboer<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Mekka, Muhammeds f\u00f8dested – Wikimedia commons<\/figcaption><\/figure>\n


\nAraberne hadde en sterk trang til nasjonal enhet. Mange ekspedisjoner fra andre
\nideologier hadde overbevist dem om svakhetene til b\u00e5de de romerske og persiske
\nimperiene. Alt de trengte var en dynamisk leder. Det tok tid for Muhammed \u00e5
\noverbevise sine landsmenn om \u00e5penbaringene som han hevdet innledet hans
\ngjerning. I stedet for de mange gudene til beduinene, forkynte han l\u00e6ren om bare
\n\u00e8n Gud. Han var f\u00f8dt omkring \u00e5r 570 i Mekka og han giftet seg med en velst\u00e5ende
\nenke. Med dyp religi\u00f8s gl\u00f8d hevdet han \u00e5 ha syner og dr\u00f8mmer, men for en tid
\nvar hans suksess begrenset til \u00e5 konvertere sine n\u00e6rmeste slektninger og tjenere.
\nHans fremgang oppr\u00f8rte et f endtlig Mekka. Da han i \u00e5r 622 \ufb02yktet med sin
\nmest betrodde ledsager til byen Medina, hvor han ble mottatt som en profet,
\nble tidspunktet for denne \ufb02 ukten utpekt \u00e5 v\u00e6re det f\u00f8rste \u00e5ret av den islamske
\ntidsperiode. Den nye profeten og hans krigerske disipler, begynte f\u00f8rst \u00e5 angripe
\nrike karavaner. Styrket av rikdom og v\u00e5pen som f\u00f8lge av denne plyndringen,
\nbegynte de \u00e5 legge under seg Arabia. M\u00e5let ble n\u00e5dd omtrent p\u00e5 tidspunktet
\nfor Muhammeds d\u00f8dsfall. Under erobringene til hans umiddelbare etterf\u00f8lgere,
\nAbu-Bakr, Omar og Othman, var det ikke lenge f\u00f8r de la under seg Syria, Egypt
\nog Persia. Da det arabiske imperiet var fullt etablert, bygget det opp Bagdad, deres
\nstorsl\u00e5tte nye hovedstad.
\n\u00d8stkirken, som lenge s\u00e5 verdien av \u00e5 ha sitt hovedkvarter i sentrum av den sekul\u00e6re
\nstaten, \ufb02yttet sin \u00e5ndelige hovedstad fra Seleucia til Bagdad, der den forble de
\nneste fem hundre \u00e5rene. Store erobringene for Gud ble oppn\u00e5dd av \u00d8stkirken
\nmens Islam regjerte i alle land som strekker seg mot Stillehavet. Dette vil v\u00e6re
\ntema i etterf\u00f8lgende kapitler.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

___________________________________________________________
\n<\/span>\u00a0 Kilder og henvisninger:<\/p>\n

(1) Gibbon, Decline and Fall of the Roman Empire, ch. 47, par. 30. (2) Foakes-Jackson,
\nTe History of the Christian Church, p. 184. (3) Foakes-Jackson, Te History of the
\nChristian Church, pp. 184, 185. (4) Newman, A Manual of Church History, vol. 1, p.
\n296.
\n(5) O\u2019Leary, Te Syriac Church and Fathers, pp. 83, 84. (6) Wigram, Introduction to
\nthe History of the Assyrian Church, p. 167. (7) Edgar, Te Variations of Popery, p. 62.
\n(8) Before the writer visited the bishop of the cathedral in Trichur, India, he had been
\ninformed that it was a Nestorian church. When, however, he sat at the table with the
\nbishop, this ofcial declared that not only he but all the directors belonging to his denomination rejected the name Nestorian. (9) O\u2019Leary, Te Syriac Church and Fathers,
\np. 46. (10) Milman, Te History of Christianity, vol. 2, pp. 248, 249. (11) Adeney, Te
\nGreek and Eastern Churches, pp. 496, 497. (12) Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d pp. 231, 232.
\n(13) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 9, p.
\n302. (14) Ibid., vol. 9, p. 303. (15) Wigram, Introduction to the History of the Assyrian Church, p. 227. (16) Humboldt, Cosmos: A Sketch of a Physical Description of the
\nUniverse, vol. 2, p. 208.
\n(17) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 9,
\npp. 304, 305. (18) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s
\nLibrary, vol. 9, p. 316. (19) Ibid., vol. 9, p. 317. (20) Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d p. 146.
\n(21) Buchanan, Christian Researches in Asia, pp. 141, 142. (22) Mingana, \u201cEarly Spread
\nof Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s Library, vol. 10, p. 459. (23) Yule, Te Book of
\nSer Marco Polo, vol. 2, pp. 407-409, with notes. (24) Saeki, Te Nestorian Monument
\nin China, p. 105. (25) Mingana, \u201cEarly Spread of Christianity,\u201d Bulletin of John Ryland\u2019s
\nLibrary, vol. 9, p. 341.
\n(26) Gibbon, Decline and Fall of the Roman Empire, ch. 47, par. 30. (27) Wigram,
\nIntroduction to the History of the Assyrian Church, p. 199. (28) Ibid., p. 200. (29) Ibid.,
\np. 201. (30) Ibid., p. 202. (31) Wigram, Introduction to the History of the Assyrian
\nChurch, pp. 202, 203. (32) Ibid., pp. 203, 204. (33) Wigram, Introduction to the History<\/span>
\n462
\n<\/span>of the Assyrian Church, pp. 204207. (34) Yule, Te Book of Ser Marco Polo, vol. 2, p.
\n409, note 2; also Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d p. 466. (35) Realencyclopedie fur Protestantische Teologie und Kirche, art. \u201cNestorianer\u201d; also, Bower, Te History of the Popes,
\nvol. 2, p. 258, note 2. (36) Couling, Te Luminous Religion, p. 44. (37) When the writer
\nwas in Beyrouth, Syria, he visited the Jacobite bishop. A series of questions were asked
\nthe church leader regarding his people and their history. Te last remark of the bishop
\nwas that his church had anath-ematized Nestorius. He admitted that the Papacy had
\nanathematized the Jacobites. (38) Budge, Te Monks of Kublai Khan, Emperor of China, p. 37. (39) Gibbon, Te Decline and Fall of the Roman Empire, ch. 47, par. 28. (40)
\nEdgar, Te Variations of Popery, pp 60-67.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I det sjette \u00e5rhundre, if\u00f8lge rapporten til en nestoriansk reisende, ble det kristne budskapet forkynt for bactrierne, hunnerne, perserne, inderne, persarmenerne, mederne og elamitterne. Misjon\u00e6rene i Balch og Samarkand fulgte fryktl\u00f8st i fotsporene til de omstreifende Tartarene. I sin fremgang p\u00e5 b\u00e5de sj\u00f8 og land ankom nestorianerne Kina ved havnen i Canton. (1) En framtredende […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2172,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[],"class_list":["post-2168","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-den-forfulgte-kirke"],"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2168","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2168"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2168\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2181,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2168\/revisions\/2181"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2172"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2168"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2168"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2168"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}