{"id":2156,"date":"2017-04-09T11:06:45","date_gmt":"2017-04-09T11:06:45","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2156"},"modified":"2018-04-25T11:06:56","modified_gmt":"2018-04-25T11:06:56","slug":"valdensermenigheten-del-16","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/valdensermenigheten-del-16\/","title":{"rendered":"Valdensermenigheten. Del 16."},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Over Bobbio, Pellice<\/figcaption><\/figure>\n

Valdenserne er etterkommerne til \ufb02yktningene fra Italia, som etter at apostelen Paulus hadde
\nforkynt evangeliet der, forlot sitt vakre land og dro opp i fellene, slik \u00c5penbaringsboken
\nbeskriver. \u00abKvinnen\u00bb (som den rene og sanntroende menigheten), \ufb02yktet til \u00f8demarken, \u00c5p.
\n12:6.14, hvor Gud beskyttet den, og disse trofaste overleverte det sanne evangelium fra far til
\ns\u00f8nn, et budskap med den samme enkelhet og renhet som det evangelium Paulus
\nforkynte. (1)
\nForrige kapittel synliggjorde valdensernes historie f\u00f8r og opp til Peter Waldos
\ntid. Han ga ny impuls til menigheten, ved \u00e5 gi dem som nektet \u00e5 samarbeide med
\nRom, et nytt verkt\u00f8y gjennom moderne utgaver av Bibelen p\u00e5 deres eget spr\u00e5k.\u00a0 Som alltid er tilfelle, n\u00e5r Bibelen blir popul\u00e6r blant legfolket, blir de engasjerte i evangelisk arbeid. Derfor kan Peter Waldo gis kredit for den \u00f8kende inn\ufb02ytelsen som valdenserne fkk. Naturlig nok gikk det ikke lenge f\u00f8r han fkk oppleve
\npavekirkens vrede. N\u00e5r han ble forfulgt, dro han til Nord Frankrike for \u00e5 kunne
\nfortsette sitt arbeid, og havnet til slutt i Bohemia. N\u00e5r forf\u00f8lgelsen etter hvert
\nrettet seg mot dem han hadde omvendt, var det mange som i all hast dro til
\nvaldenserdalene i Italia. Da Peter Waldo senere reiste til det sentrale \u00d8st-Europa,
\nbeskyttet Herren mange av hans etterf\u00f8lgere i de \u00f8de fellomr\u00e5dene.
\nSannhetens s\u00e6d som allerede var s\u00e5dd begynte \u00e5 vokse til en rik h\u00f8st. I det tolvte
\n\u00e5rhundre var det en lengsel \u00e5 spore i hele Europa, etter en kristendom som var lik
\nden Jesus forkynte, da han sa \u00abdere er alle br\u00f8dre\u00bb, Matt. 23:8. Pavekirken, som
\nmed pomp, prakt og seremonier, lagde en gulf mellom presteskapet og folket.
\nKirken delte de geistlige inn i et hierarki med titler, verdslig makt og posisjoner,
\nog hele systemet ble mer og mer mislikt av folk \ufb02est.
\nKirkens anstrengelser med \u00e5 lage lover som p\u00e5tvang religi\u00f8se dogmer, ble etter hvert
\nm\u00f8tt med oppr\u00f8r. Kopier av Skriften p\u00e5 folks eget spr\u00e5k ble sirkulert. Mennesker
\nkunne n\u00e5 sammenligne Bibelens l\u00e6re med kirkens trospunkter og forskrifter.
\nMengdene ble derfor oppmerksomme p\u00e5 en ekte kristendom, uten pavekirkens
\ntilf\u00f8yelser, og de slo seg sammen i ulike grupper. De ble gitt navn som albigenserne,
\ncatharene og passagians, men disse navnene synes \u00e5 smuldre opp n\u00e5r mange av
\ndem etter hvert tok eller f kk det generelle navnet valdensere. (2)
\nVi ser ogs\u00e5 at presteskapet, som hadde alliert seg med konger og generaler, var
\nbestemt p\u00e5 \u00e5 holde fast ved sin verdslige makt og inn\ufb02ytelse, som ga dem posisjoner
\nog autoritet. Deres aggresjon var s\u00e5 synlig at folket ikke lenger kunne se forskjell
\np\u00e5 verdslig ondskap og statskirkens brutale makt og kjetterdogmer. Systemets
\nfors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stemple mennesker som kriminelle fordi de etterlyste religi\u00f8se frihet,
\nm\u00f8tte mye motstand. Resultatet var at navnet valdenserne utviklet seg i Europa
\n<\/span> til \u00e5 bli synonymt med det nye testamentets sanne kristendom, som Jesus
\nog apostlene forkynte. At valdenserne m\u00e5tte lide p\u00e5 grunn av forf\u00f8lgelsene, er godt kjent i historien, og deres utholdenhet og seier
\nkan bare kalles et mirakel. Mye av friheten, opplysningen og aksept av demokratiske prinsipper som vi i dag
\ntar for gitt, kan vi takke den trofasthet kirken i \u00f8demarken for.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00d8delagte kilder.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Massakren av Vaudois av Merindol<\/figcaption><\/figure>\n


\n<\/span>\u00c5 forf\u00f8lge ved landsforvisning, fengsel eller drap, var ikke den eneste metoden
\npavekirken benyttet for \u00e5 drive krig mot de bibeltro kristne. Den skrevne historien
\nom disse trofaste ble ogs\u00e5 s\u00f8kt \u00f8delagt p\u00e5 en systematisk m\u00e5te. I oldtiden var
\ndet vanlig at en ny hersker \u00f8dela alt som var skrevet av og om sin forgjenger. De
\nmeislet til og med bort alt som var inngravert p\u00e5 minnesteiner om konger som
\nregjerte f\u00f8r dem. P\u00e5 samme m\u00e5te ble nesten all litteratur som omtalte valdenserne
\np\u00e5 b\u00e5de italiensk, fransk og p\u00e5 det spanske spr\u00e5k, \u00f8delagt av pavemakten. (3)
\nBare mindre fragmenter er blitt bevart for ettertiden. Likevel kan mye av deres
\nhistorie bli rekonstruert ved \u00e5 lese rapportene som den katolske kirke har gjort
\ntilgjengelig, i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sverte dem. Ved \u00e5 studere inkvisisjonens anklager,
\ndetaljene i rettsakene, dommene mot dem og pavekirkens erkl\u00e6ringer, kan vi f\u00e5
\net innblikk i deres historie, b\u00e5de deres tro og utbredelse.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Valdensernes kunnskap.<\/span><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Valdensisk College for pastorer (Barbes)<\/figcaption><\/figure>\n


\n<\/span>Valdensernes pastorer og l\u00e6rere hadde tydeligvis en solid utdanning. Som en korrigering til kirkens nedsettende anklager mot dem, noterer historieskriveren Alexis\u00a0 Muston: \u00abValdenserne hadde pastorer som hadde sv\u00e6rt h\u00f8y kompetanse. De \ufb02este
\nbehersket de bibelske spr\u00e5kene (hebraisk og gresk). De var meget arbeidsomme og oversatte for sine elever skriftene til deres lokale spr\u00e5k. (4) S.V. Bompiani skriver at mange av disse oversatte manuskriptene gikk tapt under de stadige
\nforf\u00f8lgelsene i det 17. \u00e5rhundre, og bare de b\u00f8kene og dokumentene som pastor Leger fkk sendt
\ntil bibliotekene i Cambridge og Geneva, ble bevart. Etter hver forf\u00f8lgelseskampanje mot valdenserne, var pavekirken
\nn\u00f8ye med \u00e5 \u00f8delegge all litteratur den fkk tak i. Siden de trofaste kristne gjennom hele
\nden m\u00f8rke middelalder, ikke hadde mulighet til \u00e5 ha en synlig menighet og ble tvunget til \u00e5 samles i hytter
\nog f ellhuler, var deres grundige kjennskap til Bibelens innhold en n\u00f8dvendighet.
\nValdensernes skoler var lokaliserte i nesten utilgjengelig og \u00f8de fellomr\u00e5de som
\nhet Pra del Tor, og de grundige og langvarige studiene som elevene ble tilbudt,
\ni tillegg til Bibelens grunnspr\u00e5k, inkluderte b\u00e5de latin, romansk og italiensk. (5)
\nAlexis Muston skriver ogs\u00e5: \u00abOvertro som \u00f8delegger den moralske og religi\u00f8se
\noppfatning, kaster sin skygge over menneskets evne til \u00e5 resonnere, mens evangeliets lys h\u00f8yner og renser sinnets krefter\u00bb. At dette er riktig, bekrefter historien om valdenserne, for blant dem fnner vi det beste innen moderne litteratur som
\nvar skrevet p\u00e5 folks vanlige spr\u00e5k. De benyttet romanspr\u00e5ket, og det var fra dette
\nspr\u00e5ket det franske og italienske spr\u00e5k etter hvert utviklet seg.
\n<\/span>
\nValdensernes religi\u00f8se poesi blir fremdeles omtalt som den mest fullkomne spr\u00e5kdrakt fra denne perioden, og det er ogs\u00e5 spr\u00e5ket benyttet for \u00e5 la evangeliets lys skinne med den st\u00f8rste str\u00e5leglans. (6) Propagandaen fra Rom, om at valdenserne
\nvar f\u00e5, d\u00e5rlig organiserte og stort sett besto av ul\u00e6rde mennesker, helt avhengig av
\nRom for sine Bibler og sin kultur, er motbevist av mange troverdige vitner. Det
\nkan legges fram mye og god dokumentasjon p\u00e5 at en rekke l\u00e6rde og h\u00f8ytst\u00e5ende
\npersoner var medlemmer av de etter hvert mange valdensermenighetene. Blant
\ndem var \ufb02 ere anerkjente teologer, og disse kristne var betraktet som datidens
\nledere innen litteratur, musikk og Ordets forkynnelse. Deres misjonsengasjement
\nvar omfattende.
\nValdensernes inn\ufb02ytelse p\u00e5 reformasjonen blir godt beskrevet i den f\u00f8lgende
\nuttalelsen: \u00abDet ser ikke ut til at de tok aktivt del i striden som foregikk rundt
\ndem i alle deler av Europa, men sannheten er at de ut\u00f8vde en stor p\u00e5virkning p\u00e5
\nverden. Deres misjon\u00e6rer var \u00e5 fnne over alt, og de forkynte den enkle og rene
\nkristendommen, og utfordret mange til selv \u00e5 studere Guds Ord. I Frankrike,
\nEngland, Skottland og Italia, var de engasjerte i et stort arbeid, men de utf\u00f8rte sin
\ngjerning i det stille. Lollard, som hadde banet veien for Wycli\ufb00e i England, var en
\nmisjon\u00e6r i dette omr\u00e5det. I Tyskland og Bohemia ble valdensernes forkynnelse
\nverdsatt og framskyndet reformasjonen. Huss, Jerome, Luther og Calvin, kunne
\nalle fortsette arbeidet som de valdensiske misjon\u00e6rene hadde p\u00e5begynt. (7)
\nDet er ingen tvil om at valdensernes og albigensernes trosl\u00e6re ble utbredt blant
\nde inn\ufb02 ytelsesrike i samfunnet. Det blir bekreftet av den f\u00f8lgende uttalelsen
\nav Philip Momay: \u00abMange i nobiliteten sluttet seg til dem, blant annet kjente
\nskikkelser som Raymund, som var jarl i Touloue og S. Giles, som var kongens
\nfetter. Andre var Roger Vicount av Besiers og Carcasonne, Peter Roger, lorden
\ni Cabaret og Raymond, jarl av Foix, som var en god venn av kongen i Arragon.
\nTilsluttet valdensermenigheten var ogs\u00e5 Gastro, som var prinsen av Beam, jarlen
\nav Bigorre, jarlen av Carman, Armeric de Montreuil og William de Menerbe,
\nog uendelig mange \ufb02ere, b\u00e5de lorder og prinser. Dette er menn som aldri ville ha<\/span>
\nrisikert sine posisjoner, formue eller \u00e6re ved \u00e5 v\u00e6re knyttet til en sekt av kjettere,
\nslik den katolske kirken dessverre beskrev valdenserne. (8) Etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt sin
\ngrunnutdanning, var det ikke uvanlig for valdensernes ungdommer \u00e5 fortsette
\nsine studier i de store byene i Lombardy eller ved universitetet i Paris. (9)<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Valdenserne ble jaget av den Romerske kirken.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Et bibelsk folk.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det fyller oss med takknemlighet \u00e5 vite at \u00abkirken i \u00f8demarken\u00bb var et Bibelsk
\nfolk. Ingen senere protestantiske kirker har vist en s\u00e5 stor respekt for Bibelen som
\nvaldenserne. Deres vilje til \u00e5 lyde Guds Ord var b\u00e5de \u00e5rsaken til deres suksess, men
\nogs\u00e5 det som gjorde dem til forbrytere i den katolske kirkes \u00f8yne. Gjennom den
\nm\u00f8rke middelalders lange natt, var disse kristne en helligdom for Bibelen. De var
\nsom en ark i Europa, og bevarte Guds Ord gjennom middelalderes forf\u00f8lgelser.
\nSiden de troende som etter hvert bar valdensernavnet, faktisk eksisterte fra den
\ntidligste kristne tidsalder, var det forventet at deres f\u00f8rste Bibel ville v\u00e6re p\u00e5
\nlatinsk. Grundig forskning ble lagt til grunn for denne utgaven.\u00a0 P\u00e5 et tidlig tidspunkt lanserte de en vakker utgave av Bibelen p\u00e5 spr\u00e5ket som het
\nitala, som var en oversettelse fra greske manuskripter. (10) Det kan dokumenteres
\nved \u00e5 sammenligne itala utgaven med liturgien som ble benyttet i Milan i \ufb02ere
\nhundre \u00e5r, for der fnner vi mange tekster fra denne Bibelen. (11) Katolikken
\nH.J. Warner skriver: Bibelutgavene som n\u00e5 er vanlige blant de vestlige kjetterne,
\nviser seg \u00e5 v\u00e6re fundert p\u00e5 de greske manuskriptene og ikke p\u00e5 Vulgata. (12)
\nDa det romerske imperiet falt, p\u00e5 grunn av invasjon fra germanske folkeslag,
\n(oversetternes anmerkning: Folkevandringen), ble det romanske spr\u00e5ket, som i
\n\u00e5rhundrer hadde v\u00e6rt en bro fra latin til moderne italiensk, blitt moderspr\u00e5ket
\ntil valdenserne. P\u00e5 dette spr\u00e5ket produserte de en mengde h\u00e5ndskrevne kopier
\nav Bibelen for vanlige mennesker. (13) Denne Bibelen ble ogs\u00e5 fundamentet for
\nderes religi\u00f8se samlinger, og barna ble oppl\u00e6rt i \u00e5 huske utenat store avsnitt av
\nden. P\u00e5 den tiden var det selvf\u00f8lgelig bare h\u00e5ndkopierte Bibler. (14) Grupper av
\nunge mennesker ble organiserte, hvor de til sammen, som et team, kunne sitere
\nhele Bibelen utenat. (15) Hver av dem kunne gjengi et gitt antall kapitler og n\u00e5r
\nde kom sammen med menighetene og pastorene, kunne de sammen sitere hele
\nBibelen. (16)
\nValdensernes pastorer ble ofte kalt \u00abbarbes\u00bb (de med skjegg), og de tilh\u00f8rte, som
\nallerede nevnt, en l\u00e6rd og godt utdannet gruppe mennesker. (17) Det var ikke bare
\ni bibelkunnskap og i det latinske spr\u00e5k de var dyktige, men ogs\u00e5 i grunnspr\u00e5kene.
\nUngdommene ble oppl\u00e6rte i \u00e5 v\u00e6re misjon\u00e6rer i de spr\u00e5k som var \u00e5 fnne i ulike
\nEuropeiske land. Gjennom disse kristne, er Bibelens opprinnelige budskap blitt
\noverlevert til bibeltro kristne helt ned til v\u00e5r tid. Det var denne inn\ufb02ytelsen som
\nvar fundamentet for \u00abTe Authorized Version\u00bb av Bibelen.
\n<\/span><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Forf\u00f8lgelsen av valdenserne.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Valdensere angrepet i hulene der de tilbad<\/figcaption><\/figure>\n


\nDet var mye forf\u00f8lgelse i det trettende \u00e5rhundre, av dem som ble antatt \u00e5 eie
\nvaldensernes tro, selv om de ogs\u00e5 var kjent under andre navn. For \ufb02ere hundre
\n\u00e5r drev den katolske kirke en regelrett krig for \u00e5 utrydde alle skrifter som disse<\/span>
\n<\/span> kristne gruppene hadde produsert. Ingen p\u00e5skudd, anstrengelse eller utgift ble
\nspart av deres fender, for \u00e5 kunne ferne fra jordens over\ufb02ate, alle historiske kilder
\nom valdenserne. Det fantes ingen valdenserlandsby som ikke hadde sine martyrer.
\nKvinner, barn og gamle mennesker ble noen steder brent, kastet i dype br\u00f8nner eller
\nslaktet i fellhulene hvor de gjemte seg. Andre steder ble deres hus og eiendommer
\ntatt fra dem, og barna ble sendt til skoler hvor de ble s\u00f8kt indoktrinerte med
\nde samme falske katolske dogmene som de avskydde. Onde mennesker i pavemaktens tjeneste, angrep
\nderes landsbyer og fratok dem eiendom og drepte alle de kom over. Deres
\neiendommer ble konfskert til fordel for kirkens skattkammer. (18)
\nS\u00e5 mange b\u00f8ker er skrevet om valdensernes hjerteskj\u00e6rende lidelser, at videre
\ndokumentasjon er un\u00f8dvendig. Det viktigste \u00e5 merke seg, er at valdenserne forble
\ntrofaste mot Bibelens sannheter. Da reformasjonen kom til Europa ved hjelp av
\nLuther, Zwingli, Calvin og andre, var valdenserne klare til \u00e5 ta imot delegasjoner
\nfra reformatorene, som kom for \u00e5 l\u00e6re mer om deres tro og forkynnelse. W.S. Gilly
\nskriver at i 1550 var det s\u00e5 mange som 800.000 valdensere, spredt i en mengde
\nalpelandsbyer, og de nektet \u00e5 akseptere pavekirkens tro og l\u00e6re. (19)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Sannheten spres til mange land.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Inspirert av Bibelens triumferende sannheter, spredte valdenserne seg i Europa.
\nHistorieskriveren Samuel Edgar hevder at de hadde stor inn\ufb02ytelse b\u00e5de i Frankrike,\u00a0 Tyskland, Italia og spesielt i Lombardy, til tross for pavekirkens anstrengelser for \u00e5 f\u00e5 dem utryddet. Forskere som bekrefter valdensernes utbredelse er mange, men
\nogs\u00e5 deres fender, innr\u00f8mmer at de hadde en stor inn\ufb02ytelse. Nangis skriver at
\nmedlemmene av \u00abdenne sekten\u00bb var s\u00e5 mange at de ikke kunne telles. Rainerus
\nrapporterer at de var \u00e5 fnne i omtrent hvert land. Caesarius hevdet at de \u00abinfserte\u00bb
\ntusenvis av byer og landsbyer. Ciaconius anklaget dem for \u00e5 p\u00e5virke omtrent
\nhele den latinske verden. Katolikken Gretzer p\u00e5sto at nesten ingen unnslapp
\nderes besmittelse. Popliner forteller at de spredte seg til Frankrike og dukket opp i
\nGaul, Spania, England, Skottland, Italia, Tyskland, Bohemia, Saxony, Polen
\nog dav\u00e6rende Lithuania. I tillegg skriver Matthew Paris at de var \u00e5 finne i
\nBulgaria, Croatia, Dalmatia og Spania. If\u00f8lge Benedict var det ogs\u00e5 mange av dem i Piedmont, Sicilia, Calabria,<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
En av hulene der valdenserne oppholdt seg<\/figcaption><\/figure>\n

Pomerania, Alivonia, Sarmatia, Konstantinopel, Filadelfa og Bulgaria. (20)
\n(Oversetternes anmerkning: Distriktet Alasehir, ble i antikken kalt Filadelfa, og
\nl\u00e5 i Manisaprovinsen ved Egeer-regionen i Tyrkia.)
\nNoen har hevdet at albigenserne var forskjellige fra valdenserne. Sannheten er
\nimidlertid at det var lite forskjell mellom dem n\u00e5r det kom til tro og l\u00e6re. De ble
\nbare kalt albigensere p\u00e5 grunn av den franske byen Albi, som var deres hovedkvarter.
\nPavemaktens dekreter ford\u00f8mte dem alle som valdensere. Det samme gjorde en
\nrekke historieskrivere. (21) Hvor e\ufb00ektivt valdenserne eller albigenserne forkynte,
\nog hvor mange de omvendte av folket i datidens Bulgaria, vises fra en rapport
\nskrevet av Philip Mornay, som dokumenterer at til og med mange biskoper etter
\nhvert sluttet seg til dem og at en rekke nye kirker ble bygget og innviet av dem.
\n(22) Bartholomeus fra Carcassone, som holdt til i Narbon i Frankrike, var en
\nmann valdenserne samlet seg om og det rapporteres at han utnevnte biskoper
\nog innviet kirker.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Protestantismen er valdensernes frukt.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Innen 1517 hadde den protestantiske reformasjonen begynt \u00e5 p\u00e5virke Europa.
\nEgentlig var ikke protestantismen til \u00e5 begynne med s\u00e5 mye et brudd med
\nromerkirken, som den var en vekkelse og akseptering av valdensernes apostoliske tro
\nog l\u00e6re. Vi kan si at protestantismen var en utvidelse av \u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb.
\nAv alle de evangeliske bevegelsene som hadde sine r\u00f8tter fra aposteltiden, var
\nvaldenserne de reneste og mest inn\ufb02ytelsesrike.
\nJames D. McCabe skriver hvordan delegater fra de tidlige reformatorene m\u00f8tte
\nledere blant valdenserne. Det kommer fram at valdenserne var lykkelige over at
\nreformasjonen n\u00e5 hadde sl\u00e5tt dype r\u00f8tter og at stadig \ufb02ere ble satt fri til \u00e5 tenke
\nselv og studere Guds Ord. Det fnnes mye korrespondanse mellom valdenserne
\nog de f\u00f8rste reformatorene, og mange av valdensernes prester ble sendt for \u00e5
\nundervise dem.
\nReformatorene anerkjente valdensernes rene tro og l\u00e6re og behandlet dem med
\nden st\u00f8rste respekt. Den 12. september i 1532 ble en synode arrangert i Angrogna.
\nMange utsendinger fra de reformerte kirkene i Frankrike og Sveits var delegater.
\nBlant dem var William Farel fra Frankrike. Han skriver at han var fascinert av
\nmanuskripter og bibelkopier som valdenserne hadde oppbevart fra den tidligste
\nkristne kirken. De hadde ogs\u00e5 kopier av hele Bibelen oversatt til fransk. Denne
\nbibelen ble sent som gave fra valdenserne til de franske reformatorene. (23)
\nValdensernes enkle og rene liv var et resultat av at de hadde akseptert Bibelens
\nenkle og rene kristendom. De fulgte anmodningen fra apostelen Johannes, om
\nikke \u00e5 legge noe til eller ta noe bort fra Guds Ord. Denne valgte lydigheten var<\/span>
\nen beskyttelse mot falsk l\u00e6re og en oppskrift for deres evangelisering. Ogs\u00e5 deres
\nfender innr\u00f8mmet at deres tro var lik den f\u00f8rste menighetens l\u00e6re. Et sammendrag
\nav deres doktriner, h\u00f8res ut som l\u00e6ren til Vigilantius i det ferde \u00e5rhundre og
\nClaude i det \u00e5ttende \u00e5rhundre.
\nAntoine Monastier viser noe av den falske l\u00e6ren de forkastet. De tok avstand fra
\ndoktriner som bygget p\u00e5 menneskelige tradisjoner, og de forkastet bruk av bilder,
\nkors og relikvier som objekter for tilbedelse. Likeledes avviste de tradisjonen med
\njomfru Marias og helgeners forb\u00f8nnstjeneste og de tok selvf\u00f8lgelig avstand fra
\nalle festdagene som \u00e6ret disse helgener og b\u00f8nner sendt til dem. Ogs\u00e5 tradisjonen
\nmed r\u00f8kelse, messeo\ufb00 eret, skriftem\u00e5let, troen p\u00e5 evig pine, hellig vann, tradisjonen
\nmed \u00e5 faste til bestemte tider, hellige prosesjoner, pilegrimsreiser, ugifte prester
\nog pavekirkens kj\u00f8p av syndstilgivelse med penger. (24)
\nReinerius Saccho hevder i sine skrifter at valdensernes fender m\u00e5tte innr\u00f8mme
\nat de var et folk som var lydige mot Guds lov. Han legger til at de levde enkle liv,
\nvar moderate i alt og holdt seg unna verdslighet. Det f\u00f8rste de l\u00e6rte sine barn,
\nvar \u00e5 ha tillit til Kristus og lydighet mot Guds bud. (25)
\nMed s\u00e5 mange mennesker involvert, m\u00e5 det regnes med at forf\u00f8lgelse, isolasjon
\nog desperate livsforhold, ville rive enkelte av dem vekk fra sin tro og at de ville
\ntilpasse seg noen av pavekirkens dogmer. N\u00e5r ogs\u00e5 enkelte reformatorer valgte
\nliberalisme p\u00e5 enkelte omr\u00e5der, og denne holdningen spredte seg i Europa, ville
\ndet p\u00e5virke de eldre kirkene som lenge hadde lidd p\u00e5 grunn av at de hele tiden
\nhadde fulgt de l\u00e6repunktene som reformatorene n\u00e5 vektla.
\nI sin glede over reformasjonsprosessen, var det noen som tilpasset seg enkelte av
\nreformatorenes mangler. Alle m\u00e5 erkjenne at selv om reformatorene hadde en
\nmeget gunstig p\u00e5virkning s\u00e5 langt de gikk, er det lett \u00e5 se at de ikke gikk hele
\nveien. (26) Andre enn pionerene i reformasjonsprosessen, m\u00e5tte i ettertid arbeide<\/span>
\nfor en videre og dypere restaurering av urmenighetens ekte kristne tro og praksis
\nblant de menighetene som virkelig \u00f8nsket \u00e5 f\u00f8lge i Mesterens fotspor.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

De f\u00f8rste valdenserne holdt sabbaten.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>F\u00f8r vi tar for oss sabbatshelligholdelsen blant de f\u00f8rste valdenserne, kan det v\u00e6re
\nnyttig at vi ser litt p\u00e5 s\u00f8ndagshelligholdelsen ved slutten av det man vanligvis
\nkaller den f\u00f8rste perioden av kristendommens historie, som ble avsluttet ved
\nNikeakonsilet i \u00e5r 325. Keiser Konstantin, som var den f\u00f8rste kristne romerske
\nkeiser p\u00e5 et tidspunkt da kirken og staten begynte \u00e5 samarbeide, vedtok den
\nber\u00f8mte s\u00f8ndagsloven i 321. En kommentar fra et ledende romersk katolsk
\ntidsskrift, forklarer godt sitasjonen. \u00abKeiser Konstantin, etter sin omvendelse til
\nkristendommen, gjorde helligholdelse av s\u00f8ndag til en borgerplikt. Vedtaket som
\nble erkl\u00e6rt, sier: \u00abLa alle dommere og folk i alle byer, hvile og all slags handel bli
\nlagt ned p\u00e5 solens \u00e6rverdige dag. De som bor p\u00e5 landet kan p\u00e5 frivillig basis v\u00e6re
\nengasjerte i sine plikter, fordi det skjer ofte at denne dagen er den beste til \u00e5 s\u00e5
\nhvete og plante vindruer, slik at en anledning av guddommelig n\u00e5de ikke mistes\u00bb.
\nVi har ingen grunn til \u00e5 tro at Konstantin ville ha akseptert landbruksarbeid p\u00e5
\nhviledagen, hvis kirken helt fra sin begynnelse hadde forbudt kristne den slags
\narbeid som den senere tillot. Det har v\u00e6rt et ufravikelig guddommelig p\u00e5bud, fra
\numinnelige tider, at hvile fra fysisk arbeid p\u00e5 Guds dag, ikke var en forskrift som
\nkunne endres av et kirkehierarki, bare fordi det var gunstig. (27)
\nDet er mye dokumentasjon som viser at sitatet fra Konstantin, ikke \u00e5penbarer
\nnoen tilfeldig situasjon eller noe uvanlig n\u00e5r det gjelder s\u00f8ndagshelligholdelse i
\ndet ferde \u00e5rhundre. Det var ikke bare en tradisjon for den katolske statskirken,
\nmen det kan dokumenteres at den samme kirken hevdet at den hadde myndighet
\ntil \u00e5 erkl\u00e6re s\u00f8ndag som hviledag og i tillegg kunne bestemme hvor mye arbeid
\nskulle eller ikke skulle bli utf\u00f8rt p\u00e5 denne dagen.<\/span>
\nSom videre indikasjon kan det henvises til \ufb02ere kilder som viser at det ikke var
\nstrenge krav om \u00e5 avst\u00e5 fra arbeid p\u00e5 s\u00f8ndag i l\u00f8pet av kirkens f\u00f8rste tidsperiode.
\nDenne dagen ble uten tvil betraktet av de kristne som en gledesdag og de kom til<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Valdensisk logo<\/figcaption><\/figure>\n

kirken for \u00e5 vise sin hengivenhet for Gud, men det er ingen dokumentasjon p\u00e5 at
\nde avsto fra arbeid p\u00e5 grunn av at det var forbudt. Hadde det v\u00e6rt et lovforbud
\nmot \u00e5 arbeide p\u00e5 s\u00f8ndag, ville det v\u00e6rt en fare for assosiasjon med de j\u00f8diske
\nforskriftene, som forb\u00f8d arbeid p\u00e5 hviledagen. I perioder med forf\u00f8lgelse ville et
\nforbud mot \u00e5 arbeide p\u00e5 s\u00f8ndag ha avsl\u00f8rt de troende kristne.
\nDet ble ansett tilstrekkelig \u00e5 be p\u00e5 den j\u00f8diske sabbaten, siden
\ndenne dagen etter hvert ble helligholdt av mange kristne.
\n(28) Vi kan derfor lett se at s\u00f8ndagshelligholdelse i de tidligste kristne \u00e5rhundrene, ikke
\nvar en helligdag som Gud hadde utpekt, men var en dag og en skikk forordnet av mennesker og hvor fysisk arbeid var tillatt.
\nFra mange kirkehistorikere blir vi fortalt at i \u00d8stkirken og alle Vestkirkene, med
\nunntak av i Rom, ble sabbaten helligholdt av alle som var modige nok til \u00e5 st\u00e5
\nimot den voksende inn\ufb02 ytelsen fra dem som \u00f8nsket \u00e5 tilfredsstille en hedensk
\nverden, som hadde valgt s\u00f8ndag som hviledag.
\nSom en kontrast til s\u00f8ndagshelligholdelsens tvilsomme opprinnelse, kan vi observere hvordan historikere omtaler den sjuende-dags sabbat. De f\u00f8lgende to sitatene er nevnt tidligere i denne boka, men er verd \u00e5 gjenta i denne sammenheng. Socrates,
\nen kirkehistoriker fra det f erde \u00e5rhundre skriver: \u00abOmtrent alle verdens kirker
\nfeiret hver uke de hellige mysterier p\u00e5 sabbaten, men de kristne i Alexandria og
\ni Rom, p\u00e5 grunn av noen tradisjoner, har sluttet med det. (29)
\nEnda et sitat fra kirkehistorikeren Sozomen, som levde p\u00e5 samme tid som Socrates.
\nHan skrev: \u00abFolk i Konstantinopel, og omtrent alle andre steder, kommer sammen
\nb\u00e5de p\u00e5 sabbaten og p\u00e5 den f\u00f8rste dag i uken, en tradisjon som ikke blir fulgt i
\nRom eller i Alexandria. (30) Innholdet i disse to sitatene viser oss at den greske
\nkirken representerte en sabbatsholdende kristendom og at kristendommen i vest,
\nmed unntak av byene Roma og muligens ogs\u00e5 Alexandria, var sabbatsholdende.
\nDet er imidlertid mer informasjon \u00e5 hente om sabbatshelligholdelsene f\u00f8r \u00e5ret
\n325, n\u00e5r vi tar for oss Spanias historie. Spania var nemlig s\u00e5 heldig at landet i
\nmange hundre \u00e5r unnslapp inn\ufb02ytelsen fra Rom.
\nRomerkirkens historie kan inndeles i to hovedperioder. F\u00f8rst den som leder opp
\ntil \u00e5ret 325 og etterp\u00e5 perioden mellom \u00e5r 325 og 1200. For \u00e5 kunne studere de
\nf\u00f8rste fre \u00e5rhundrene, er det utrolig viktig at vi kjenner til de 81 resolusjonene
\nsom ble vedtatt ved konsilet i Elvira i Spania i \u00e5r 305. Disse dokumentene viser
\noss tre ting. (1) Helt opp til tiden for dette konsilet, hadde ikke den spanske
\nkirken adoptert noen troserkl\u00e6ring, og hadde ikke med vedtakene som senere ble
\nstadfestet i Nikea. (31) Videre: (2) Kirkestra\ufb00 eller tukt for medlemmer som ikke
\nfulgte kirkens l\u00e6re, var begrenset til utelukkelse. Og: (3) Det var ingen henvisning
\ntil verdslige lover (myndigheter) i Spania opp til konsilet i Elvira. Riktignok kan
\nvi spore en bevegelse eller interesse fra noen, for et n\u00e6rmere samarbeid mellom
\nkirke og stat, men denne utviklingen hadde ikke lyktes p\u00e5 dav\u00e6rende tidspunkt.
\nN\u00e5r det kommer til holdningen kirken i Spania hadde til sabbatshelligholdelse, er
\nsaken veldig klar. Punkt 26 fra konsilet i Elvira viser at kirken i Spania helligholdt
\nden sjuende-dags sabbat. En s\u00e6rskilt kommentar under konsilets punkt 26, er
\nat kirken m\u00e5tte informere sine medlemmer om den misforst\u00e5tte og feilaktige
\ntradisjonen med \u00e5 faste hver sabbat. (32) Dette vedtaket er selvf\u00f8lgelig i direkte
\nopposisjon til tradisjonen som var h\u00e5ndhevet i Rom, der alle ble p\u00e5budt \u00e5 faste p\u00e5
\nsabbatsdagen, for \u00e5 kunne gj\u00f8re dagen s\u00e5 nedverdigende, avskyelig og lite attraktiv
\nsom mulig for folket. (33)<\/span><\/p>\n

Hva er forbindelsen mellom denne informasjonen og de tidlige valdenserne? Jo,
\nkirken i Spania fungerte som en trosmessig enhet, men n\u00e5r kravene og tradisjonene
\nfra Rom begynte \u00e5 p\u00e5virke disse kristne, valgte de troende fra Pyrenes seg ut av
\nfellesskapet p\u00e5 grunn av de falske dogmene som pavekirken introduserte. Robert
\nRobinson skriver at folket som levde i dalene (felldalene) i forskjellige land, ble
\nkjent som \u00abdal-beboere\u00bb (valley dwellers) eller vallenses. Denne forfatteren hevder
\nfaktisk at innbyggerne i Pyrineerne, var de sanne og opprinnelige valdenserne. (34)
\nOrdet p\u00e5 latin er \u00abvallis\u00bb og fra det kom \u00abvalleys\u00bb p\u00e5 engelsk, valdesi p\u00e5 italiensk,
\nvaudois p\u00e5 fransk og valdenses p\u00e5 spansk. (35)
\nResolusjon 26 fra konsilet i Elvira \u00e5penbarte alts\u00e5 at kirken i Spania, p\u00e5 den
\ntiden helligholdt sabbaten. Samtidig viser kirkehistorien at valdenserne i NordSpania eksisterte p\u00e5 samme tid. Disse forbindelsene indikerer klart at de tidlige
\nvaldenserne i Spania helligholdt sabbaten. Vi kan ogs\u00e5 merke oss at nord\u00f8st i
\nSpania, n\u00e6r byen Barcelona, ligger byen Sabadell, i et omr\u00e5de som opprinnelig
\nvar et tilholdssted for et folk som spanske tradisjoner kalte b\u00e5de valdenses og
\nsabbatati. (36) Det er kjent at navnet \u00abSabbatati\u00bb kommer fra beskrivelsen at de
\nholdt sabbaten. I omr\u00e5det rundt sabadell er det mange arkeologiske funn fra dette
\nfolket. (37) Flere hundre \u00e5r senere, da pavemakten begynte \u00e5 dominere i Spania
\nog forf\u00f8lgelse rammet disse dalene, \ufb02yktet mange av dem nordover i Italia, hvor
\nde ble tatt imot og gitt et hjem blant valdenserne i alpene. (38)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Valdenserne som Bibelfolket.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Jo sterkere romerkirken ble, jo mer vekt ble det lagt p\u00e5 s\u00f8ndagshelligholdelse.
\nSamtidig var det slik at kirkene som ivaretok apostlenes kristendom, klynget
\nseg s\u00e5 lenge som mulig til dagen som Jesus Kristus og apostlene holdt hellig.
\nValdenserne var et s\u00e5 gjennomf\u00f8rt bibelfolk, at de holdt den sjuende-dags sabbat i
\n\ufb02ere hundre \u00e5r. Omtrent to hundre \u00e5r etter at pave Gregor I (\u00e5r 602) hadde utstedt
\nen bannbulle mot sabbatsholdere i byen Roma, ble det innkalt til et kirkekonsil i
\nFriaul i nord Italia i \u00e5r 791. Denne byen representerte et av tre store omr\u00e5der hvor<\/span>
\nLombard-konged\u00f8mmet opprinnelig var etablert. I sin appell til kristenheten, p\u00e5la
\ndette konsilet alle troende om \u00e5 helligholde \u00abHerrens dag\u00bb, men i forklaringen til
\nappellen, omtales ogs\u00e5 den alternative sabbatsdagen, som j\u00f8dene helligholder, den
\nsiste dag i uken, som ogs\u00e5 alle landets landarbeidere helligholder. (39) Omtrent
\nhundre \u00e5r senere (865-867), ble det en skarp kon\ufb02ikt mellom kirken i Roma og
\nden greske kirken, p\u00e5 grunn av mange nyomvendte kristne fra Bulgaria, som
\nalle helligholdt sabbaten. Den bulgarske kongen sendte et dokument med 106
\nsp\u00f8rsm\u00e5l til pave Nicolas I. (40)
\nKongen insisterte p\u00e5 at de ti bud og omskj\u00e6relse m\u00e5tte n\u00f8yaktig overholdes og
\nat sabbaten selvf\u00f8lgelig var gyldig. (41) Senere har det vist seg at p\u00e5budet om
\nomskj\u00e6relse var en falsk tilf\u00f8yelse. N\u00e5r han skriver om noen kristne som ble
\nantatt \u00e5 v\u00e6re en gren av valdenserne, hevder David Benedict, at historien om at
\nde praktiserte omskj\u00e6relse, uten tvil er en anklage som var skapt av deres fender.
\nFordi de helligholdt den sjuende-dags sabbat, ble de p\u00e5 en h\u00e5nlig m\u00e5te kalt j\u00f8der,
\nsom sabbatsholdere noen steder blir kalt selv i v\u00e5r tid, og hvis de var ansett som
\nj\u00f8der, er det selvf\u00f8lgelig naturlig at de skulle eller burde praktiserte omskj\u00e6relse.
\nDette var sannsynligvis resonneringen til deres fender, men at de faktisk praktiserte omskj\u00e6relse, er lite trolig. (42) Adam Blair skriver: \u00abBlant dokumentene
\nsom er bevart fra disse menneskene, fnner vi en grundig forklaring til de ti bud.
\nDenne kilden inkluderer en presisering av kristen moral, kj\u00e6rlighet og lydighet
\ntil Gud og en advarsel mot \u00e5 tro p\u00e5 planetenes inn\ufb02ytelse p\u00e5 mennesker. All
\ntrolldom er forbudt, det samme er tilbedelsesritualer som inkluderer bilder og
\nidoler. All banning er ogs\u00e5 advart mot. Videre er det i denne forklaringen skrevet
\nom betydningen av \u00e5 avst\u00e5 fra alt som er syndig, og at verdslig arbeid m\u00e5 legges
\nbort p\u00e5 sabbatsdagen. Skrivet vektlegger videre verdien av gode og barmhjertige
\ngjerninger, b\u00f8nn og kristen forkynnelse. (43)
\nTil tross for all motstand og forf\u00f8lgelse, er det tydelig at Guds beskyttende h\u00e5nd
\nhvilte over hans lovlydige folk. De vokste i antall, men det var ikke f\u00f8r i det<\/span>
\ntolvte \u00e5rhundre at paven for alvor ble forskrekket over valdensernes vekst og
\ninn\ufb02ytelse. De s\u00e5kalte kjetterne i Syd-Frankrike, var faktisk den vestlige grenen
\nav valdensermenigheten, og de ble vanligvis kalt albigensere, siden det var veldig
\nmange av dem i byen Albi. Provinsen hvor denne byen l\u00e5, fkk mye oppmerksomhet
\nfordi den var i allianse med den franske kongen, selv om den ikke var innlemmet
\nunder kongens styre.
\nPavekirken var i allianse med den franske kongen. En synode hvor kjetteri ble
\ndiskutert, ble arrangert i \u00e5r 1167, i distriktet Toulouse. Katarer fra b\u00e5de Lombardy,
\nItalia og Frankrike var blant delegatene. Nicetas, som var leder for paulikanerne
\nvar der, men ogs\u00e5 biskopen i Konstantinopel var til stede og ledet synoden. (44)
\nPaulikanerne, if\u00f8lge Adeney, forkastet s\u00f8ndag og holdt l\u00f8rdag hellig. (45) For mer
\ne\ufb00ektivt \u00e5 kunne kjempe mot det voksende kjetteriet, ble to nye munkeordener
\netablert, fransiskanere og dominikanere. Som en forfatter skriver: \u00abDet er godt
\nbekreftet at begge disse ble lansert prim\u00e6rt for \u00e5 nedkjempe valdenserne\u00bb. (46)
\nN\u00e5r det gjelder forf\u00f8lgelsene som valdenserne led for sin sabbatshelligholdelse,
\nfnner vi den f\u00f8lgende erkl\u00e6ringen fra Alphonso, publisert i \u00e5r 1194: \u00abAlphonso,
\nkongen av Aragon, til alle erkebiskoper, biskoper og alle andre. Vi befaler dere
\n\u00e5 kopiere v\u00e5re forfedre, i lydighet mot kirkens regler, slik at alle kjettere, som
\nvaldenserne, insabbathi og folket som kaller seg \u00abde fattige i Lyons\u00bb og alle andre
\nkjettere, m\u00e5 bli fernet fra Guds ansikt og fra alle katolikker, og skal drives ut av
\nv\u00e5rt land\u00bb. (47)
\nBruken av uttrykket \u00abinsabbathi\u00bb i denne uttalelsen, henviser til dem som skulle
\nutvises fra Spania, og det forteller oss igjen om sabbatsholdere i Spania i middelalderen. At insabbathi var valdensere er dokumentert av Bernard Gui, en ber\u00f8mt
\nleder for inkvisisjonen. (48) Han hevder at \u00abensavates\u00bb (insabbatati) var navnet
\nsom ble gitt til valdenserne. (49)
\nDet er to interessante observasjoner som kaster lys over uttrykket \u00abinsabbathi\u00bb
\nbenyttet i kong Alphonsos erkl\u00e6ring. Den f\u00f8rste er at det eksisterer et gotisk<\/span>
\ntolvte \u00e5rhundre at paven for alvor ble forskrekket over valdensernes vekst og
\ninn\ufb02ytelse. De s\u00e5kalte kjetterne i Syd-Frankrike, var faktisk den vestlige grenen
\nav valdensermenigheten, og de ble vanligvis kalt albigensere, siden det var veldig
\nmange av dem i byen Albi. Provinsen hvor denne byen l\u00e5, fkk mye oppmerksomhet
\nfordi den var i allianse med den franske kongen, selv om den ikke var innlemmet
\nunder kongens styre.
\nPavekirken var i allianse med den franske kongen. En synode hvor kjetteri ble
\ndiskutert, ble arrangert i \u00e5r 1167, i distriktet Toulouse. Katarer fra b\u00e5de Lombardy,
\nItalia og Frankrike var blant delegatene. Nicetas, som var leder for paulikanerne
\nvar der, men ogs\u00e5 biskopen i Konstantinopel var til stede og ledet synoden. (44)
\nPaulikanerne, if\u00f8lge Adeney, forkastet s\u00f8ndag og holdt l\u00f8rdag hellig. (45) For mer
\ne\ufb00ektivt \u00e5 kunne kjempe mot det voksende kjetteriet, ble to nye munkeordener
\netablert, fransiskanere og dominikanere. Som en forfatter skriver: \u00abDet er godt
\nbekreftet at begge disse ble lansert prim\u00e6rt for \u00e5 nedkjempe valdenserne\u00bb. (46)
\nN\u00e5r det gjelder forf\u00f8lgelsene som valdenserne led for sin sabbatshelligholdelse,
\nfnner vi den f\u00f8lgende erkl\u00e6ringen fra Alphonso, publisert i \u00e5r 1194: \u00abAlphonso,
\nkongen av Aragon, til alle erkebiskoper, biskoper og alle andre. Vi befaler dere
\n\u00e5 kopiere v\u00e5re forfedre, i lydighet mot kirkens regler, slik at alle kjettere, som
\nvaldenserne, insabbathi og folket som kaller seg \u00abde fattige i Lyons\u00bb og alle andre
\nkjettere, m\u00e5 bli fernet fra Guds ansikt og fra alle katolikker, og skal drives ut av
\nv\u00e5rt land\u00bb. (47)
\nBruken av uttrykket \u00abinsabbathi\u00bb i denne uttalelsen, henviser til dem som skulle
\nutvises fra Spania, og det forteller oss igjen om sabbatsholdere i Spania i middelalderen. At insabbathi var valdensere er dokumentert av Bernard Gui, en ber\u00f8mt
\nleder for inkvisisjonen. (48) Han hevder at \u00abensavates\u00bb (insabbatati) var navnet
\nsom ble gitt til valdenserne. (49)
\nDet er to interessante observasjoner som kaster lys over uttrykket \u00abinsabbathi\u00bb
\nbenyttet i kong Alphonsos erkl\u00e6ring. Den f\u00f8rste er at det eksisterer et gotisk<\/span>
\nved dette navn, ikke fordi de ble omsk\u00e5ret, men fordi de helligholdt sabbaten i
\nsamsvar med Bibelens innhold og j\u00f8disk lov, (54)
\nLike etter at kong Alphonsos dekret mot insabbatati ble skrevet, dukket det opp en pavelig skribent i Spania, som
\netter hvert ble kjent og ber\u00f8mt. Hans navn var Lucas fra byen Tuy, ofte kalt Lucas Tudensis.
\nHans skrifter viser klart hvor mange sabbatsholdere det var i Spania i 1260.
\nLucas d\u00f8de omkring 75 \u00e5r f\u00f8r Wycli\ufb00e begynte sitt arbeid, han som ofte er kalt
\n\u00abReformasjonens morgenstjerne\u00bb. De som \u00f8nsker \u00e5 lese noe av det Lucas skrev,
\nvil legge merke til hvordan han satte pris p\u00e5 arbeidet til den spanske helgenen<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Minnestein satt opp for \u00e5 minnes massakren av Albigenserne (Valdenserne)<\/figcaption><\/figure>\n

Isidore, og hvordan han beklaget at den spanske begeistringen var avtagende,
\nog at f\u00e5 var villige til \u00e5 g\u00e5 til krig mot fender av kirkens tro. Han uttrykte avsky
\nfor \u00abkjetternes\u00bb samlinger og deres o\ufb00 entlige forkynnelse. Han raste ogs\u00e5 mot
\nverdsligheten i de lokale katolske kirkene. (55)
\nDet f\u00f8lgende er utdrag fra et vitnesbyrd om sabbaten, gitt av en kvinnelig valdensisk fange som ble dratt foran en av inkvisisjonens domstoler. Hendelsen fant
\nsannsynligvis sted i Freiburg i Tyskland. Fange Barbara Von T ies erkl\u00e6rte at hun
\nikke ville ha noe \u00e5 gj\u00f8re med skriftem\u00e5let til prestene. Hun gjorde det klart at
\njomfru Maria ikke inngikk i hennes kristentro. Vedr\u00f8rende s\u00f8ndag som helligdag,
\nsa hun: \u00abGud har bedt oss om \u00e5 hvile p\u00e5 den sjuende-dags sabbat, og det er nok
\nfor meg. Ved Guds hjelp og av hans n\u00e5de, skal vi alle st\u00e5 ved sannheten og d\u00f8 i
\nv\u00e5r bibelske tro, for det er den rette tro og den eneste m\u00e5te \u00e5 leve i Kristus\u00bb. (56)
\nKristi velsignelse p\u00e5 disse forfulgte Guds barn var s\u00e5 stor at de fkk inn\ufb02ytelse
\ni mange land. Mosheim skrev at f\u00f8r Luthers tid, fantes det i nesten hvert land
\ni Europa, spesielt i Bohemia, Moravia, Sveits og Tyskland, mange som hadde
\nsine sinn dypt ankret i prinsippene som ble synliggjort av valdenserne, Wycli\ufb00es
\netterf\u00f8lgere og dem som hadde l\u00e6rt av Huss. (57)
\nDet ferde buds sabbat ble helligholdt av dette folket, i lydighet mot den moralske
\nlov. Det f\u00f8lgende sitatet fra Lamy viser hvor h\u00f8yt sabbatsholdere var ansett blant
\nlorder og prinser: \u00abAlle r\u00e5dsherrer og fyrster var enige med l\u00e6ren som kom fra
\nWittenburg, Augsburg, Geneva og Zurich\u00bb. Blant dem var Petrowitz, Jasper
\nCornis, Christopher Famigall og John Gerendi, som var leder for sabbaterianerne.
\nDe var kristne som ikke helligholdt s\u00f8ndag som religi\u00f8s hviledag, men sabbaten,
\nog de tok navnet genoldister. (58)
\nDet er en harmonisk kjede av sannheter fra apostlenes tid til reformatorene – og
\nvidere. Det inkluderer sannhetene som ble trodd av de kristne i Nord-Italia, nemlig
\nhva albigenserne forkynte, hva Wycli\ufb00e l\u00e6rte og undervisningen til Huss. Andr\u00e9
\nFavyn, en kjent romersk katolsk historieskriver, som skrev p\u00e5 fransk, viser en r\u00f8d
\ntr\u00e5d fra Luther, bakover gjennom l\u00e6ren til Vigilantius og videre til Jovinianus, og
\nhan hevder at Vigilantius ga doktrinene til albigenserne, som ble kalt valdenserne
\nog at de igjen overf\u00f8rte dem til Wycli\ufb00e og til etterf\u00f8lgerne av Huss og Jerome
\ni Bohemia. (59)
\nInspirert av Kristi budskap, fortsatte valdenserne sitt misjonsarbeid. Noen steder
\nble de kalt passaginians. I dokumentet \u00abWaldensian Research\u00bb, skriver forskeren
\nGilby: \u00abPassaginians, Passagini eller \u00abinnbyggerne i fellpassene\u00bb, fra det latinske
\nordet passagium, er navnene gitt dette folket. Sv\u00e6rt mange av valdenserne, uansett<\/span>
\nhvilket navn de fkk, helligholdt Guds sabbat i det ferde bud og forkynte at denne
\nlydigheten til Guds Ord var alles plikt.
\nDet var nettopp p\u00e5 grunn av denne lojaliteten til Skriften at navnene insabbati eller
\ninsabbatati ble gitt dem. B\u00f8nder og innbyggerne i landsbyene, som selv arbeidet
\np\u00e5 l\u00f8rdag, observerte at disse kristne kom sammen for \u00e5 studere Skriften og tilbe
\nGud p\u00e5 sabbatsdagen, og kalte dem av den grunn Insabbatati. Vi kan merke oss
\nat ordet sabbat, aldri ble benyttet for \u00e5 beskrive s\u00f8ndag.
\nN\u00e5r han omtaler s\u00f8ndagsloven til keiser Konstantin, fra 321, skriver Robert Cox:
\n\u00abDet er ingen indikasjon p\u00e5 at f\u00f8r denne loven ble vedtatt noen steder i kristenheten, ble helligholdelse av sabbaten knyttet til begrepet \u00abHerrens dag\u00bb. (60)
\nAt valdenserne var forpliktet til \u00e5 overholde l\u00f8rdag som sabbat blir synliggjort i
\ndette sitatet: \u00abDe (valdenserne) hevder at ingen av tradisjonene som kirken har
\nintrodusert etter Kristi oppstandelse, burde bli etterfulgt, enten det er festdager,
\nfaster, posisjoner eller embeter i kirken. (61) Erasmus skriver om de troende i
\nBohemia, at s\u00e5 sent som p\u00e5 1500-tallet, helligholdt de sabbaten n\u00f8ye og de ble
\nkalt sabbaterianere\u00bb. Konklusjonen er at det fnnes massiv dokumentasjon p\u00e5 at
\nvaldenserne, uansett hvilket navn som ble benyttet om dem, helligholdt sabbaten.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Valdenserne og reformasjonen.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Selv om det er sant at de reformerte kirkene endret Europas ideologiske profl,
\nmislykkes de i \u00e5 forkaste visse latinske tradisjoner, noe som skulle bli et problem for
\ndem p\u00e5 et senere tidspunkt. Pastor Robinson holdt en avskjedstale til pilgrimmene
\nsom reise fra Holland for \u00e5 fnne lykken i en ny verden. Han advarte dem og sa at
\ndet var n\u00e6r umulig for en kirke (han henviste til reformatorene), som nettopp hadde
\nkommet ut fra m\u00f8rket som preget et anti-kristent milj\u00f8 (han mente katolisismen),
\n\u00e5 ha mottatt alt lyset som er \u00e5 fnne i Guds Ord. (62)<\/span>
\nAlt kunne blitt annerledes hvis menighetene i Piemonte (oversetternes anmerkning:
\nPiemonte betyr \u00abved foten av berget\u00bb og henviser til omr\u00e5det ved Lago Maggiore og
\nLanghe i Italia, hvor de \ufb02 este av de f\u00f8rste pilgrimmene kom fra), hadde v\u00e6rt i stand
\ntil \u00e5 holde fast p\u00e5 valdensernes rene l\u00e6re. Da ville ikke de moderne valdenserne s\u00e5
\nlett ha kommet i kon\ufb02ikt med bibeltroen til sine forgjengere. Allerede i \u00e5r 1630
\nkan vi se hva som skjedde. P\u00e5 grunn av geografsk n\u00e6rhet til de kristne i Frankrike
\nog Sveits, ble valdenserne som var isolerte i dalene i Piemonte, i en prosess ledet
\ntil \u00e5 akseptere \ufb02ere av l\u00e6resetningene til datidens generelle kristenhet. Likevel
\nholdt de fast p\u00e5 mye av den opprinnelige teologien og moralen. Men nettopp i \u00e5r
\n1630, d\u00f8de utrolig mange valdensere av en pest, og deres nye l\u00e6rere, som kom fra
\nFrankrike, innf\u00f8rte en tro som var tilpasset den franske reformerte kirken. (63)
\nSelv om valdenserne hadde mye til felles med de reformerte kirkene, mistet de ikke
\nsin egen organisasjon. De reformerte kirkene vokste hurtig og f kk etter hvert s\u00e5
\nstor makt og inn\ufb02 ytelse, at de i Tyskland og England var fri fra Roms forf\u00f8lgelse.
\nDenne friheten var ikke et privilegium for valdenserne som levde under italiensk
\nstyre. Etter en konferanse hvor en delegasjon fra de reformerte kirkene m\u00f8tte
\nmed valdenserne, vedtok de at de skulle v\u00e6re mer \u00e5pne og modige i sitt arbeid
\nog sine vitnesbyrd enn de hadde v\u00e6rt tidligere. Den 21 januar i \u00e5r 1561, dagen
\netter at denne konferansen var avsluttet, i de vakre f ellene i alpene, og delegatene
\nfra de reformerte kirkene hadde erkl\u00e6rt evig vennskap med dem og reist hjem,
\npubliserte fenden (den katolske kirke) et dekret som tvang alle valdensere til \u00e5
\nm\u00f8te til messe i sin n\u00e6rmeste katolske kirke.
\nKirken erkl\u00e6rte krig mot folket i fellene, og alle som kirkens menn fkk tak i,
\nble fengslet, pint, hengt, brent p\u00e5 b\u00e5let eller drept p\u00e5 de mest grusomme m\u00e5ter.
\nMen valdenserne slo hardt tilbake og krigen ble s\u00e5 voldsom at guvern\u00f8ren i Savoy
\n(in\ufb02uert av sin protestantiske kone), ga valdenserne midlertidig amnesti for \u00e5
\nstoppe kirkens forf\u00f8lgelse.<\/span>
\nMen striden fortsatte fra \u00e5r 1655 til 1689, og ord kan ikke beskrive alle grusomhetene. De trofaste valdenserne ble omtrent utryddet av den politiske katolske
\nkirkemakten. Det var grusomme massakre. Hele landsbyer ble brent ned, gamle
\nmennesker ble gjennomboret med spyd eller druknet, spebarn ble revet fra sine
\nm\u00f8dre og f kk hodene knust mot f ellveggen. Store \ufb02okker av valdensere ble
\ndrevet gjennom fellpassene. Omtrent halvparten av alle valdensere ble tvunget
\ni eksil. Om denne forf\u00f8lgelsen skrev en geistlig: \u00abHvis de protestantiske kirkene
\ni Europa til slutt ikke hadde grepet inn, ville vi sett en fullstendig utryddelse av
\nvaldenserne som et folk. (64) Da den 1260 \u00e5r lange profetien var avsluttet, hadde
\ndenne trofaste grenen av \u00abkirken i \u00f8demarken\u00bb oppn\u00e5dd religi\u00f8s frihet. Det var
\nforf\u00f8lgelsen av valdenserne som motiverte John Milton til \u00e5 skrive sitt ber\u00f8mte
\ndikt: (Vi gjengir her diktet p\u00e5 originalspr\u00e5ket, siden en oversettelse ville miste
\nmye av dybden i de gamle engelske ordene.)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00abOn the Late Massacre in Piedmont.\u00bb<\/span><\/p>\n


\n<\/span>\u201cAvenge, O Lord, Ty slaughtered saints, whose bones Lie scattered on the Alpine
\nmountains cold, Ev\u2019n them who kept Ty truth so pure of old When all our
\nfathers worshiped stocks and stones. Forget not: in T y book record their groans
\nWho were T y sheep and in their ancient fold Slain by the bloody Piedmontese
\nthat rolled Mother with infant down the rocks. Teir moans Te vaies redoubled
\nto the hills, and they To heaven. Teir martyred blood and ashes sow 0\u2019er all the
\nItalian felds where still doth sway. Te triple tyrant: that from these may grow
\nA hundredfold, who having learned Ty way, Early may \ufb02y the Babylonian woe\u201d.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

En global oppv\u00e5kning til Bibelens profetier.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
I dette omr\u00e5det ble mange Valdensere drept for sin tro<\/figcaption><\/figure>\n


\n<\/span>Protestantismen var for det meste en frukt av \u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb. Den tok
\navstand fra den katolske ideen at apostlenes og Bibelens evangelium skulle fortsette
\n\u00e5 utvikle seg og modnes gjennom kirkehierarkiet, (the development theori). De
\navviste at nytt lys kunne avska\ufb00e det lyset som skinte fra Jesu undervisning gitt
\ntil disiplene. Ved og gjennom denne teorien krever pavemakten rett til \u00e5 legge til
\nsannheten det som kirken til enhver tid s\u00e5 fordelaktig.<\/span>
\nDet var denne ideen som drev kirken til \u00e5 utvikle en rekke dogmer som var
\nfremmede for Guds Ord. Kardinal Gibbon skriver rett ut: \u00abSkriften alene inneholder
\nikke all den sannhet som de kristne er forpliktet til \u00e5 tro.\u00bb (65) Protestantismen
\nrepresenterer en tilbakevending til Bibelen og vektla en vekst ved \u00e5 gjenoppdage
\nog leve etter det lyset Bibelen tilbyr. Protestantismen vokste fort og etter hvert
\nsom den utdypet Bibelens l\u00e6re, v\u00e5knet mange av dens menigheter i det attende
\n\u00e5rhundre til behovet for \u00e5 forst\u00e5 advarslene inkludert i de Bibelske profetiene.
\nMange studerte derfor profetiene som hadde \u00e5 gj\u00f8re med endetiden.
\nDet var ogs\u00e5 \u00e5rsaken til at John Wesley, i \u00e5r 1756, skrev og forkynte det f\u00f8lgende
\nom dyret med de to horn omtalt i Johannes \u00c5penbaring kapittel 13. \u00abHan (dyret,
\nmakten) har enda ikke dukket opp, men han kan ikke v\u00e6re langt borte, for han
\nvil komme til syne ved avslutningen av de 42 m\u00e5nedene til det f\u00f8rste dyret\u00bb. (66)<\/span><\/p>\n

Profetien om de 1260 \u00e5rene var noe omtrent alle kristne var opptatt av p\u00e5 den
\ntiden. Det ledet ogs\u00e5 til et dypere studium av de 70 \u00e5r\/ukene i profetien fra det 9.
\nkapittel i Daniels bok, som har datoen for Krist korsfestelse som en dokumentasjon.
\nTiden var kommet da Guds sanne og rene menighet kunne komme tilbake fra
\n\u00ab\u00f8demarken\u00bb hvor den skjulte seg fra \u00abdyrets\u00bb forf\u00f8lgelse.
\nDenne innsikten ledet ogs\u00e5 til manges studium av den lange 2300 dagers profetien
\ni Daniels bok, kapittel 8. Bibelselskaper ble etablert og misjonsforeninger startet.
\nNidkj\u00e6re misjon\u00e6rer reiste til mange land for \u00e5 forkynne at endetiden var n\u00e6r.
\nMenigheten i \u00f8demarken hadde bevart og trofast forkynt Bibelens sannheter og
\nble n\u00e5 etterfulgt av tiden for Guds siste menighet, \u00ablevningen\u00bb, som \u00abholder fast
\nved Guds bud og har Jesu tro\u00bb, \u00c5p. 14:12.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

__________________________________________________________<\/p>\n

Kilder og henvisninger:<\/p>\n

(1) Arnaud, Te Glorious Recovery by the Vaudois, Preface by the author, p. xiv. (2)
\nBenedict, A General History of the Baptist Denomination, vol. 1, p. 112. (3) Gilly,
\nWaldensian Researches, p. 39; Jones, Te History of the Christian Church, vol. 2, p. 6;
\nRobinson, Ecclesiastical Researches, p. 178. (4) Muston, T e Israel of the Alps, vol. 2,
\np. 448. (5) Bompiani, A Short History of the Italian Waldenses, pp. 56, 57. (6) Muston,
\nT e Israel of the Alps, vol. 1, p. 36. (7) McCabe, Cross and Crown, p. 32, also Perrin,
\nHistory of the Ancient Christians, pp. 47, 48. (8) Mornay, Te Mysterie of Iniquitie, p.
\n354. (9) Wylie, Te History of Protestantism, vol. 1, pp. 29, 30. (10) Nolan, Te Integ<\/span>
\n460
\n<\/span>rity of the Greek Vulgate, pp. 88, 89. (11) Allix, Te Ancient Churches of Piedmont, p.
\n37. (12) Warner, T e Albigensian Heresy, vol. 1, p. 12. (13) Henderson, Te Vaudois,
\npp. 248,249. (14) In a famous library in Dublin, Ireland, the writer saw one of the four
\nextant copies of this Waldensian Bible.
\n(15) Bompiani, A Short History of the Italian Waldenses, pp. 2, 3. (16) Muston, Te
\nIsrael of the Alps, vol. 1, p. 52. (17) Ibid., vol. 2, p. 448. (18) Tompson, Te Papacy
\nand the Civil Power, p. 416. (19) Gilly, Waldensian Researches, p. 76. (20) Edgar, Te
\nVariations of Popery, pp. 51, 52. (21) Perrin, Luther\u2019s Forerunners, pt. 2, pp. 1, 2. (22)
\nMornay, Te Mysterie of Iniquitie, p. 392. (23) McCabe, Cross and Crown, p. 37. (24)
\nMonastier, A History of the Vaudois Church, pp. 83, 84. (25) Mornay, Te Mysterie
\nof Iniquitie, p. 449. (26) Muir, Te Arrested Reformation, p. 3. (27) Te United States
\nCatholic Magazine, Index to vol. 4, 1845, pp. 233, 234. (28) Te United States Catholic
\nMagazine, Index to vol. 4, 1845, p. 233.
\n(29) Socrates, Ecclesiastical History, b. 5, ch. 22, found in Nicene and PostNicene
\nFathers, 2d Series, vol. 2. (30) Sozomen, Ecclesiastical History, b. 7, ch. 19, found in
\nNicene and PostNicene Fathers, 2d Series, vol. 2. (31) Robinson, Ecclesiastical Researches, p. 180. It should be noted that some church historians place the date of the
\nCouncil of Elvira at A.D. 324; among these is Michael Geddes, an eminent authority on
\nSpanish church history. (32) \u201cErrorum placuit corrigi, ut omni Sabbati die superpositiones celebremus.\u201d Mansi, Sacrorum Conciliorum Nova et Amplissima Collectio, vol.
\n2, p. 10. (33) See the author\u2019s discussion in Chapter 20, entitled, \u201cTe Great Struggle
\nin India,\u201d pp. 311-314. (34) Robinson, Ecclesiastical Researches, p. 299. (35) Ibid., p.
\n302. (36) Ibid., p. 310. (37) Te writer had the privilege of visiting Sabadell many years
\nago, and assisting in the baptism of Christian converts. (38) Robinson, Ecclesiastical
\nResearches, pp. 319-321. (39) Mansi, Sacrorum Conciliorum Nova et Amplissima Collectio, vol. 13, p. 852. (40) Responsa Nicolai Papae I ad Consulta Bulgarorum, Responsum 10, found in Mansi, Sacrorum Conciliorum Nova et Amplissima Collectio, vol. 15,
\np. 406. (41) Allix, Te Ancient Churches of Piedmont, p 154. (42) Benedict, A General
\nHistory of the Baptist Denomination, vol. 2, p. 414. (43) Blair, History of the Waldenses, vol. 1, p. 220. (44) Warner, T e Albigensian Heresy, vol. 1, p. 15. (45) Adeney, Te
\nGreek and Eastern Churches, p. 218. (46) Gilly, Waldensian Researches, p 98, note 2.
\n(47) Marianae, Praefatio in Lucam Tudensem, found in Maxima Bibliotheca Veterum
\nPatrum, vol. 25, p. 190.
\n(48) Gui, Manuel d\u2019 Inquisiteur, vol. 2, p. 158. (49) Du Cange, Glossarium Mediae et
\nEnfmae Latinitatis, art. \u201cSabatati.\u201d (50) Geddes, Miscellaneous Tracts, vol. 2, p. 26. (51)
\nWhishaw, Arabic Spain, pp. 19, 20, also Mosheim, Institutes of Ecclesiastical History,
\nb. 3, cent. 11, pt. 2, ch. 4, par. 1. (52) Geddes, Miscellaneous Tracts, vol. 2, p. 71. (53)
\nRobinson, Ecclesiastical Researches, pp. 271,272. (54) Quoted by Dr. Jacob Gretzer,
\nOpera Omnia, vol. 12, pt. 2, p. 11. 55. (55) Gilly, Waldensian Researches, pp. 102, 103.<\/span>
\nSannheten Seirer <\/span>461
\n<\/span>(56) Der Blutige Schau-Platz, Oder Martyrer Spiegel der Taufs Gesinnten, b. 2, pp.
\n30,31. (57) Mosheim, Institutes of Ecclesiastical History, b. 4, cent. 16, sec. 3, pt. 2, ch.
\n3, par. 2. (58) Lamy, Te History of Socianism, p. 60. (59) Favyn, Histoire de Navarre,
\npp. 713-715. (60) Cox, Te Literature of the Sabbath Question, vol. 1, p. 257. (61) See
\nLewis, A Critical History of Sabbath and Sunday, pp. 211,212. (62) Cox, Te Literature
\nof the Sabbath Question, vol. 2, pp. 201,202. (63) Mosheim, Institutes of Ecclesiastical
\nHistory, b. 4, cent. 16, sec. 3, pt. 2, ch. 2, par. 25. (64) M\u2019Clintock and Strong, Cyclopedia, art. \u201cWaldenses.\u201d (65) Gibbons, Te Faith of Our Fathers, p. 111, 63d ed.; p. 86, 76th
\ned. (66) Notes on Revelation 14.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Valdenserne er etterkommerne til \ufb02yktningene fra Italia, som etter at apostelen Paulus hadde forkynt evangeliet der, forlot sitt vakre land og dro opp i fellene, slik \u00c5penbaringsboken beskriver. \u00abKvinnen\u00bb (som den rene og sanntroende menigheten), \ufb02yktet til \u00f8demarken, \u00c5p. 12:6.14, hvor Gud beskyttet den, og disse trofaste overleverte det sanne evangelium fra far til s\u00f8nn, […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2166,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[],"class_list":{"0":"post-2156","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-den-forfulgte-kirke"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2156","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2156"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2156\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2167,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2156\/revisions\/2167"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2166"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2156"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2156"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2156"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}