{"id":2146,"date":"2017-04-10T10:33:15","date_gmt":"2017-04-10T10:33:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2146"},"modified":"2018-04-25T10:34:46","modified_gmt":"2018-04-25T10:34:46","slug":"de-tidlige-valdensiske-heltene-del-15","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/de-tidlige-valdensiske-heltene-del-15\/","title":{"rendered":"De tidlige valdensiske heltene. Del 15."},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Valdensiske hjem<\/figcaption><\/figure>\n

Hver gang betegnelsene berengarianere, petrobrusianere, henricanere, arnoldister,
\nvaldensere, albigensere, leonister, lollarder, cathari eller de fattige fra Lyan nevnes,
\ngjelder det kristne som alle trodde p\u00e5 og fulgte visse prinsipper. De kunne v\u00e6re
\nforskjellige vedr\u00f8rende mindre viktige forhold, men pavekirken samlet dem alle
\nunder navnet valdensere. (1) Det er i det nordvestlige Italia, det s\u00f8r\u00f8stlige Frankrike og nord
\ni Spania vi fnner de \u00e5ndelige festningene som i \u00e5rhundrer var uovervinnelige for de grusomme
\nangrepene fra middelalderens katolske kirkemakt. Det er i dette omr\u00e5det de gigantiske Alpene
\nreiser seg som en mektig mur mellom Frankrike og Italia. I de fredfulle dalene i fellheimen,
\nbodde de edle og heltemodige valdenserne. Den enest\u00e5ende naturen ble bare enda
\nmer storsl\u00e5tt ved tilstedev\u00e6relsen av et folk som holdt seg trofaste og lojale til det
\nopprinnelige evangeliet.\u00a0 Valdenserne, som spredte sin bibelkunnskap til mange land, dominerte ikke i de
\nlandene hvor det fantes andre grener av menigheten i \u00f8demarken. De talte kanskje
\nikke millioner, slik en annen kirke gjorde i den m\u00f8rke middelalder, men de forble
\nden st\u00f8rste av alle kristne grupper i kampen for \u00e5 bevare Bibelens sannheter.
\nDa reformasjonen kom protesterte de fortsatt mot presteskapets tyranni. Blant
\ndem triumferte sannheten. Det er ikke vanskelig \u00e5 se hvordan inn\ufb02ytelsen fra
\nvaldenserne p\u00e5virket den \u00e5ndelige fornyelsen som ble ledet av Martin Luther
\nog John Calvin. Fra deres hender, som bar arrene fra forf\u00f8lgelse og tortur, gikk
\nevangeliets banner videre til reformatorene, og derfra gikk den sin seiersgang til
\nkongerikene i Nord-Europa og videre til den unge republikken i Nord-Amerika.
\nValdenserne hadde f\u00e5tt det store kallet om \u00e5 gi sannhetens lys videre til den
\nmoderne tids protestanter og til \u00e5 gjennomtrenge verdens m\u00f8rke med Bibelens
\nsanne l\u00e6re. Gjennom den m\u00f8rke middelalder beholdt valdenserne troen de hadde
\nmottatt fra apostlene. Om dem skriver Sir James Mackintosh: \u00abVed begynnelsen
\nav denne historien, f nner vi noen enkle kristne i dalene i Alpene, som fortsatt bar
\ndet gamle navnet Vaudois. Med lyset fra det nye testamentet, s\u00e5 de den enorme
\nkontrasten mellom renheten i det opprinnelige budskapet og ondskapen i det
\ngroteske og keiserlige hierarki som omgikk dem.\u00bb (2)
\nDer oppe i felldalene holdt de fast p\u00e5 den primitive menighetens l\u00e6re og praktiske tradisjoner, mens innbyggerne p\u00e5 Italias sletteland kastet sannheten til side.
\n(3) N\u00e5r vi ser p\u00e5 deres str\u00e5lende festningsverk, kan vi ikke annet enn \u00e5 innse at
\nher hadde Gud gitt sitt folk et trygt tilholdssted slik Bibelen forutsa i Johannes
\n\u00c5penbaring 12:6.14-16.
\nDa keiser Konstantin i \u00e5r 325 erkl\u00e6rte hvilken av de kristne kirkene han anerkjente,
\nforlangte han at hele den romerske verden m\u00e5tte anerkjenne hans beslutning.
\nDet ble derfor en strid mellom de kristne som nekte \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 akkord med det nye
\ntestamentets l\u00e6re og de som var beredt til \u00e5 akseptere menneskelige tradisjoner.
\nMosheim skriver: \u00abDe gamle britene og skottene lot seg lenge ikke kue, verken
\n<\/span> av trusler eller fagre l\u00f8fter fra pavens utsendte menn, til \u00e5 underlegge seg Romas
\ndekreter og lover, slik Beda vitner rikelig om. Gallerne og spanskmennene innr\u00f8mmet paven bare s\u00e5 mye autoritet som de selv fant fordelaktig. Heller ikke i selve Italia fkk han biskopen i Ravenna og andre steder til \u00e5 b\u00f8ye seg lydig etter hans vilje. Og blant
\nprivatpersoner var det mange som \u00e5pent viste sin avsky for pavens ondskap og hans higen etter makt. Valdenserne,
\nsom p\u00e5 dette tidspunkt (det syvende \u00e5rhundre), hadde funnet deres hjemsted i dalene
\nved Piedmont, kritiserte ogs\u00e5 Romas dominans.\u00bb (4) Robert Oliveton, en innf\u00f8dt fra valdensernes omr\u00e5de, oversatte Vaudois-Bibelen
\ntil fransk i 1635, og skrev i forordet det f\u00f8lgende om Bibelen: \u00abDet er deg alene
\n[den franske reformasjonskirken] jeg gir denne verdifulle skatt, i navnet til et<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Piedmont omr\u00e5det<\/figcaption><\/figure>\n

fattig folk, dine venner og br\u00f8dre i Jesus Kristus, som helt siden de ble velsignet og
\nstyrket av apostlene og Guds ambassad\u00f8rer, har gledet seg over denne skatten. (5)<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Valdensernes opphav er fra aposteltiden.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Forbindelsen mellom valdenserne, albigenserne, andre nytestamentlig troende
\nog de f\u00f8rste kristne i Vest-Europa, blir omtalt av Voltaire og beskrevet p\u00e5 denne
\nm\u00e5ten: \u00abSkriftem\u00e5l forekom ikke s\u00e5 sent som i det \u00e5ttende og niende \u00e5rhundre i
\nlandet omkring Loire, i Languedoc og i Alpene\u00bb. Alcuin klager over dette i brevene
\nhan skrev. Innbyggerne i disse landene synes alltid \u00e5 ha v\u00e6rt villige til \u00e5 f\u00f8lge den
\nf\u00f8rste og primitive menighetens tro og l\u00e6re. De avviste ritene og tradisjonene
\nsom den katolske kirkemakten fremmet.<\/span>
\nDe som ble kalt manicheanere og de som senere ble kalt albigensere, valdensere,
\nlollarder, og som ofte framsto under forskjellige navn, var etterkommere av de
\nf\u00f8rste galliske kristne, og holdt seg til \ufb02ere gamle skikker som romerkirken avviste.
\n(6) I n\u00e6rmere to hundre \u00e5r i etterkant av apostlenes d\u00f8d, vokste det fram en
\nstadig mer synlig splittelse mellom de to store kirkeretningene, inntil det \u00e5pne
\nog endelige bruddet kom. I \u00e5ret 325 ble det f\u00f8rste universelle kirkem\u00f8te holdt i
\nNikea, og p\u00e5 den tiden ble Sylvester gitt stor anerkjennelse som biskop i Roma.
\nDet er fra denne romerske biskopens tid at valdenserne daterer sin utelukkelse
\nfra pavekirkens \u00e5ndelige felleskap.
\nKirkehistorikeren Neander skriver at det ikke var uten grunn at valdenserne i
\ndenne perioden holdt fast p\u00e5 kristendommens opprinnelige l\u00e6re. De hevder selv
\nat det nettopp var da kirken ble sekularisert, ved at Konstantin gav romerbiskopen
\nSyvester (314-336) forrang og privilegier, at deres opposisjon mot Rom kom til
\nsyne. (7)
\nDisse kristne i alpene og pyrineene ble kaldt valdensere etter det italienske ordet
\nfor \u00abdal\u00bb. Der de spredde seg til Frankrike, ble de kaldt \u00abvaudois\u00bb, et fransk ord
\nsom betyr \u00abinnbygger fra dalene\u00bb i en bestemt provins. Mange skribenter kalte
\ndem konsekvent \u00abvaudois\u00bb. Fiendene til denne grenen av menigheten i \u00f8demarken,
\nhar s\u00f8kt \u00e5 endre historien deres, ved \u00e5 angi et feil opphav til navnet valdensere.
\nDe fors\u00f8ker \u00e5 knytte opphavet til Peter Waldo, en velst\u00e5ende handelsmann fra
\nLyon i Frankrike, som kom inn i bildet omkring \u00e5r 1175. Historien om denne
\nmannen er et studium verd, men det er ingen referanser til ham i de tidligste
\nvaldensiske skriftene.
\nWaldo, ble omvendt midt i livet til de sannheter som ogs\u00e5 ble holdt av valdenserne.
\nHan delte ut sin formue til de fattige og jobbet intenst for \u00e5 utbre evangeliets
\nl\u00e6re. Han og hans etterf\u00f8lgere m\u00f8tte snart grusom motstand. Til slutt \ufb02yktet de
\nfor livet til de valdenserne som tidligere hadde krysset over alpene, og der i det
\n\u00f8stlige Frankrike utgjorde de en betydelig forsamling.\u00a0 Den valdensiske dialekten ble bevart gjennom \u00e5rhundrenes gang og vitner om et
\nurgammelt opphav. Dialekten er ren og preget av det originale latinske spr\u00e5k, uten
\ninnblanding av senere spr\u00e5kutvikling i Roma. Alexis Muston skriver at dialekten
\ntil valdenserne har en oppbygging som er mye mer regelbunden enn spr\u00e5ket
\ni Piedemont. Opphavet til denne dialekten kom f\u00f8r fremveksten av italiensk
\nog fransk, ja til og mer f\u00f8r den latinske spr\u00e5kgruppen. De tidligste dokumentene som er
\nbevart, har st\u00f8rre likhet med det n\u00e5v\u00e6rende spr\u00e5ket hos folket i valdenserdalene enn<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Valdensisk College, Italia<\/figcaption><\/figure>\n

hos trubadurene i det trettende og fortende \u00e5rhundre. Det at denne dialekten eksisterer, er
\ni seg selv en dokumentasjon p\u00e5 det urgamle opphavet til dette fellfolket, og en bekreftelse p\u00e5 deres
\nbeskyttelse mot fremmedes innblanding og forandringer. Deres spr\u00e5k er et dyrebart
\nmonument. (8)
\nHvis vi skrur historiens klokke tilbake seks hundre \u00e5r f\u00f8r Peter Waldo, er det et enda
\nmer ber\u00f8mt navn som er knyttet til valdenserne. Denne lederen var Vigilantius,
\n(eller Vigilantius Leo). Han kan gjerne betraktes som en spanjol, siden folket han
\nkom fra, praktisk talt var identisk med folket i det nordlige Spania. Vigilantius
\nvar kraftig imot tilbakefallet til hedenskapen. De kristne i det nordlige Italia,
\nnordlige Spania og sydlige Frankrike, holdt seg unna dette frafallet. Historien om
\nVigilantius og hvordan han identifserte seg med valdenserregionen, er tema i et
\nannet kapittel. (9) P\u00e5 grunn av forbindelsen til denne personen, ble dette kristne
\nfolket i mange hundre \u00e5r kaldt leonister, p\u00e5 lik linje med valdensere og vaudois.
\nReinerius Sacco, som var ofser under inkvisisjonen (i \u00e5r 1250), skrev en traktat
\nmot valdenserne, som forklarer deres opphav. Han hadde tidligere v\u00e6rt pastor
\nblant dem, men hadde falt fra og senere ble han en forf\u00f8lger og pavelig sendemann.
\nHan m\u00e5 ha visst mye om dem. Etter \u00e5 ha gitt sitt eget personlige vitnesbyrd,
\nforteller han at alle de gamle kjettersektene (sett fra Roms ideologiske st\u00e5sted),
\nsom det var over sytti av, hadde blitt \u00f8delagt med unntak av fre, nemlig arianerne,
\nmanichaeans, runearian og leonistene. Han skriver bl.a. at blant alle disse sektene,
\nsom fortsatt er eller har v\u00e6rt, er det ingen som er mer giftig for kirken en den som
\nkalles leonistene.\u00bb Han oppgav tre \u00e5rsaker til at de var farlige for pavekirken. For
\ndet f\u00f8rste er de den eldste av disse trosgruppene. Noen sier faktisk at de hadde
\nsine r\u00f8tter fra tiden da Sylvester var pave, andre hevder at de kan knyttes til de
\ntroende helt tilbake til apostlenes tid.
\nFor det andre har disse kristne st\u00f8rre utbredelse. Det f nnes knapt noe landomr\u00e5de
\nder denne \u00absekten\u00bb ikke er representert. For det tredje m\u00e5 det bemerkes at der andre
\ngrupper vekker avsky hos dem som h\u00f8rer om deres arbeid, fremst\u00e5r leonistene
\nmed en ydmyk renhet, fordi de lever rett i forhold til mennesker og de tror alt
\nrett ang\u00e5ende Gud og trosbekjennelsen. De har bare det ved seg, at de forkaster
\nromerkirken og presteskapet. (10) P\u00e5 denne m\u00e5ten viste Sakko at leonistene, alts\u00e5
\nvaldenserne, var eldre enn arianerne, ja til og med eldre en manichaenerne.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

De bodde ikke p\u00e5 romerske landomr\u00e5der.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det har lenge blitt anerkjent at det er stor forskjell mellom det nordlige Italia og
\nlandets sentrale omr\u00e5der. Blant annet ble bisped\u00f8mmene i nord-Italia, kalt Italic,
\nmen de i det sentrale Italia ble kalt romerske. Eller som Frederick Nolan skriver,
\ni det han omtaler en tidlig latinsk bibel fra dette omr\u00e5det: \u00abForfatteren skj\u00f8nte at
\nden [Italic Bibelen] fkk sitt navn fra det bispeomr\u00e5det som ble kaldt det Italske,
\nsom satte det i motsetning til det romerske\u00bb. (11)
\nByen Milano i den nordlige del av den italienske halv\u00f8ya, har alltid v\u00e6rt en av
\nde mest ber\u00f8mte byene i historien, men til tider var Roma en rival hva ang\u00e5r\u00a0 ber\u00f8mmelse. Flere romerske keisere frasa seg byen ved Tibers bredder, og hadde sin hovedstat her. Det var et ber\u00f8mt m\u00f8tested mellom \u00d8sten og Vesten. En
\nforfatter hevder at den religi\u00f8se inn\ufb02ytelsen til Milan, ble sett p\u00e5 med respekt, og
\nat denne autoriteten ble anerkjent i Gallia og i Spania. (12) Byen var hovedsetet
\nfor de kelterne som bodde p\u00e5 den italienske siden av alpene. (13) F\u00f8r hadde den
\nblitt in\ufb02uert og dominert av den romerske biskopen og ble senere invadert av
\ngotiske h\u00e6rstyrker fra b\u00e5de Italia og Frankrike. Disse nykommerne, som hadde
\nblitt omvendt til kristendommen over hundre \u00e5r tidligere, holdt fast p\u00e5 praksis
\nog tradisjoner fra den tidligste menigheten og gjorde ingen skade i Milan. (14)
\nDa goterne gav religionsfrihet til sine unders\u00e5tter, var det en stor fordel for folket.
\nHver gang nylige valgte biskoper fra alle deler av Europa, kom til Roma for \u00e5
\nbli innviet, kom det ingen fra bisped\u00f8mmene Milan og Turin. De deltok heller
\nikke i de vanlige religi\u00f8se prosesjonene. Faktisk var det i lang tid etter \u00e5ret 553,
\net markant ideologisk skille mellom hovedstaden og det nordlige Italia med
\nomliggende landomr\u00e5der. Skillet var mellom Roma og biskopene i ni provinser
\nunder lederskap av biskopen i Milano, som sa fra seg felleskapet med Roma, fordi
\nde \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re selvstyrte. De hadde blitt avvist av det ber\u00f8mte dekretet p\u00e5 \u00abTre
\nkapitler\u00bb, utstedt i 553, fra kirkem\u00f8tet i Konstantinopel, som ford\u00f8mte tre store
\nledere av kirken i \u00d8st. (15) Folket i dette omr\u00e5det kjente den enkle sannhet. De
\ntrodde ikke p\u00e5 pavens ufeilbarlighet og ans\u00e5 ikke det \u00e5 v\u00e6re utenfor felleskap med
\npaven \u00e5 bety utelukkelse fra felleskapet i den sanne menigheten. (16) De holdt
\nfast ved at deres egen ordinasjon var like virkningsfull og lovlig som den p\u00e5st\u00e5tte
\napostoliske suksesjon til biskopen i Roma.
\nMens pavekirken brakte mye av Europa under sin kontroll, forble de to bispesetene
\ni Milano og Turin uavhengige. Det var ut\u00e5lelig for pavekirken at i det landet der
\ndets trone stod, \u00abskulle det sitte en Mordekai i byporten\u00bb. Det var to \u00e5rsaker til at
\nalle pavekirkens fors\u00f8k p\u00e5 anektere Milans landomr\u00e5der ikke lyktes. For det f\u00f8rste
\nvar det tilstedev\u00e6relsen av lombard-kongene, som ikke ble overvunnet f\u00f8r omkring
\n\u00e5r 800. De sikret religionsfrihet i sine omr\u00e5der. Men det var ogs\u00e5 en annen \u00e5rsak,
\n<\/span> nemlig at lombardene avviste, p\u00e5 samme m\u00e5te som goterne f\u00f8r dem, mange av
\nde nye religi\u00f8se p\u00e5standene fra Roma, og de tillot aldri pavens biskoper fra Italia
\n\u00e5 ta sete i deres lovgivende forsamlinger. (17) Av den grunn ble de omtalt med
\nkirkens vanligste ord for \u00abkjettere\u00bb, nemlig arianere. Hva de trodde var uvesentlig,
\nfor poenget var at de ikke aksepterte alle Roms dogmer og tradisjoner og heller
\nikke anerkjente romerbiskopens overh\u00f8yhet.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Tidlige valdenserhelter.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>P\u00e5 grunn av de desperate fors\u00f8kene fra pavens skribenter p\u00e5 \u00e5 knytte opphavet
\ntil valdenserne til Peter Waldo, vil alle valdensiske helter f\u00f8r korstogene bli kalt
\n\u00abtidlige\u00bb. Denne betegnelsen gjelder de evangeliske lederne som holdt det europeiske kontinent trofast til den primitive kristendom i tiden mellom apostlenes
\ndager og albigenserkorstogene. Disse troende adskilte seg ikke fra pavekirken,
\nfor de hadde aldri tilh\u00f8rt den. Faktisk kalte de ofte den romersk katolske kirke
\nfor \u00abnykommeren\u00bb.
\n\u00c5 fortelle historien om de gode gjerningene til de tidlige heltene i alpene fra
\nVigilantius sin tid frem til Waldo, er \u00e5 gi tilsvar til den pavelige tesen om at valdenserne ikke begynte sin evangelisering f\u00f8r omkring \u00e5r 1160. Den mest anerkjente
\npavelige motstanderen til valdenserne, som har v\u00e5get \u00e5 gi dem opphav p\u00e5 dette
\nsene tidspunktet, er biskop Jacques Benigne Bossuet. Som en nidkj\u00e6r fransk
\npapist, er han anerkjent av mange som en av de syv st\u00f8rste gjenfortellere eller
\nforfalskere av historien. Med sluhet analyserte han hvert punkt i historien som
\nviste et tidlig opphav for valdenserne, og produserte deretter falske p\u00e5stander som
\nskulle avsanne det. Om denne mannen sier Mosheim: \u00abDenne skribenten gikk
\nikke til kildene, men in\ufb02uert av partiskhet, var han villig til \u00e5 forfalske.\u00bb (18) En
\nvanlig leser, som bare er delvis informert, vil lett kunne bli ledet p\u00e5 villspor av
\nBossuet. Med kjennskap til kildene, avsl\u00f8res denne biskopens skandal\u00f8se misbruk
\nav informasjon.\u00a0 Til dem som legger for mye vekt p\u00e5 Peter Waldo som grunnlegger av valdenserne,
\nkan det sies at det var mange med navn Waldo. Visse pavelige skribentene har,
\nsom alt nevnt, gitt alle religi\u00f8se samfunn i Europa, som var motstandere av Roma,
\nnavnet valdensere. (19) Grunnen til at de gj\u00f8r dette kan forst\u00e5s n\u00e5r vi gransker
\nveksten til kirkene som nektet \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 romerkirkens premisser. (20)
\nB\u00e5de l\u00e6ren og de organisatoriske evnene til Vigilantius, gav et lederskap til de
\nevangeliske etterf\u00f8lgerne av apostlene i Nord Italia, S\u00f8r Frankrike og det nordlige
\nSpania. (21) P\u00e5 den tiden var de evangeliske kirkene (de tidlige reformatorene),
\nikke i stand til \u00e5 vise en synlig enhet i disse delene av Europa. Etter som de \u00f8kte
\ni antall p\u00e5 kontinentet, og i det de fkk kontakt med kelterne p\u00e5 de britiske \u00f8yene og med \u00d8stkirken,<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Valdensisk kirke, Italia<\/figcaption><\/figure>\n

oppdaget de at de var ett i troen p\u00e5 det viktigste. Da inns\u00e5 de mer fullt oppfyllelsen av v\u00e5r Frelsers profeti om at Hans menighet skulle v\u00e6re av alle nasjoner. Selv om det ble gjort store anstrengelser for \u00e5 gi de ulike evangeliske gruppene forskjellige navn, m\u00e5tte selv deres fender innse at de alle var \u00abmenn fra dalene\u00bb eller valdensere.
\nDe hedenske folkeslagene ble naturlig nok et misjonsfelt for de to rivaliserende
\ntrosretningene, romerkirken og \u00abmenigheten i \u00d8demarken\u00bb. Utad virket det som
\nom pavekirken dominerte, p\u00e5 grunn av sine egne kirkelover, sitt eget sverd og
\npolitiske allianser, men de evangeliske kirkene \u00f8kte derimot i kraft.
\nDet \u00e5ttende \u00e5rhundre \u00e5pner med at et sterkt lederskap fremst\u00e5r i begge disse
\ntrosretningene. Etterf\u00f8lgerne av Columbanus, i tillegg til mektige evangelistene fra nord-Italia og blant kelterne, gjorde uimotst\u00e5elige appeller til folkemassene.
\nVed kirkem\u00f8tet i Frankfurt (\u00e5r 794), deltok biskoper fra Frankrike, Tyskland og
\nLombardia, og viste sin uavhengighet fra Romas vilje. I tilstedev\u00e6relse av pavens
\nutsendinger, avviste de det andre kirkem\u00f8tet i Nicea (787), som hadde godkjent
\ntilbedelse av bilder. (22) I Orienten, i dette samme \u00e5rhundre, hadde den uavhengige
\nkirken i \u00d8st, akkurat reist et monument i hovedstaden i det kinesiske riket, som
\nforteller om de omfattende seirene til misjon\u00e6rer i det sentrale og ferne Asia. (23)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Claude fra Turin.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Valdensisk kapell, Italia<\/figcaption><\/figure>\n


\n<\/span>En kan ikke forst\u00e5 det niende \u00e5rhundre rett uten \u00e5 anerkjenne enda en ber\u00f8mt
\napostel p\u00e5 denne tiden, Claude, ofte kalt \u00ablyset fra det nordlige Italia\u00bb. Selv om
\nhan var spansk av f\u00f8dsel, vakte hans utmerkede talenter og kunnskap, keiserens
\noppmerksomhet. Claude ble f\u00f8rst kalt til hans hovedstad i det nordlige Europa,
\nog ble etter dette forfremmet til biskop i Turin i Italia, en by midt i de valdensiske
\nregionene. Da han ankom sitt nye tjenestested, fant han den statlige kirken i en elendig forfatning. Ondskap, overtro, avlat, billedtilbedelse og annen demoraliserende
\npraksis dominerte. Det er nesten utallige historiske kilder som bekrefter denne
\nobservasjonen. Pavekirken var p\u00e5 vei tilbake til hedenskapet. Claude tok p\u00e5 seg
\nden nesten umulige oppgaven \u00e5 demme opp mot dette tidevannet. Han fant at selv
\nevangeliske kirker hadde blitt n\u00f8dt til \u00e5 kjempe hard mot de r\u00e5dende tilstandene.
\nDen modige og \u00e6rlige katolske biskop Claude, forkastet til slutt pavekirken og
\nkalte folket tilbake til det nye testamentets tro og praksis.
\nTilsynelatende holdt Claude fast ved at Kristus var av guddommelig natur, men
\nhan aksepterte ikke de ekstreme spekulasjonene ang\u00e5ende guddommen som
\nkirkem\u00f8tet i Nikea vedtok. Dette var ogs\u00e5 tilfellet for de \ufb02este av de evangeliske
\nkirkesamfunnene som skilte seg fra romerkirken. (24) Ikke noe som denne ber\u00f8mte
\nreformatoren skrev, har noen gang blitt vist frem for \u00e5 anklage ham for frafall,
\nselv om en velkjent motstander beskylte han etter hans d\u00f8d. (25) Tvert imot viser
\nb\u00e5de hans bibelkommentarer og hans andre skrifter, at han var en nytestamentlig
\nevangelisk kristen. I et av sine brev skriver Claude bestemt at han benekter at han\u00a0 har dannet en ny sekt, og han viser til Jesus som ogs\u00e5 ble ansett som sekterisk og demonisk. Han hevder han fant alle kirkene i Turin fulle av avskyelige og
\nforbannede statuer, og at han med engang begynte \u00e5 ferne det som ble tilbedt. (26)
\nFra en annen motstander av denne reformatoren, forst\u00e5r vi det interessante faktum
\nat Claudes bisped\u00f8mme var delt i to deler. P\u00e5 den ene siden var dem som fulgte
\novertroen p\u00e5 den tiden og som ble hans bitre motstandere. P\u00e5 den annen siden
\nfantes de troende som var enige med ham i l\u00e6re og praksis. De sistnevnte var
\n\u00e5penbart valdenserne fra alpene i denne regionen. En av Claudes motstanderne het
\nDungal, han blir av moderne katolske skribenter beskrevet som en fremragende
\nkirkens mann, og han anklaget Claude for \u00e5 gjenta kjetteriene til Vigilantius. Det
\nfaktum at disse katolske motstanderne aldri sluttet \u00e5 anklage Claude og valdensere
\nfor at de trodde og l\u00e6rte det samme som Vigilantius, denne enest\u00e5ende reformatoren som levde fre \u00e5rhundrer tidligere, beviser en kontinuerlig kjede av sannhet
\nblant innbyggerne i det nordlige Italia gjennom alle disse fre hundre \u00e5rene. (27)
\nClaude raste mot tilbedelse av bilder og statuer. Han sa bl.a: \u00abHvis en man ikke
\nskal tilbe det Gud har skapt, hvor mye mindre skal han tilbe og anerkjenne det
\nmennesker har skapt. Den som forventer at frelsen, som bare kan komme fra Gud,
\nskal komme fra bilder, m\u00e5 sammenlignes med dem som er nevnt i Romerbrevets
\nf\u00f8rste kapittel, slike som tjener skapningen mer en Skaperen\u00bb.
\nMot tilbedelsen av korset skrev han; \u00abGud har bedt oss om \u00e5 b\u00e6re korset, ikke
\nbe til det. De som er villige til \u00e5 be til det er uvillige til \u00e5 b\u00e6re det, b\u00e5de i \u00e5ndelig
\nog i bokstavelig betydning. \u00c5 tilbe Gud p\u00e5 denne m\u00e5ten betyr \u00e5 ferne seg fra
\nHam\u00bb. Da han ble anklaget for ikke \u00e5 holde seg til pavens autoritet, skrev han:
\n\u00abIngen kan kalles apostolisk ved \u00e5 hevde at de sitter i apostlenes stol, uten \u00e5 gj\u00f8re
\npliktene til en apostel og tro som dem. For om de som har denne posisjonen, men
\nikke f\u00f8lger opp pliktene sier Herren: \u00abDe sitter i Moses sitt sete\u00bb, Matt. 23:1.
\n(Oversetternes anmerkning: Det nevnte verset fortsetter bl.a. med \u00abGj\u00f8r ikke etter
\nderes gjerninger\u00bb.) (28) Claude \u00f8nsket en bibelsk forklaring p\u00e5 hvorfor de skulle tilbe korset og andre gjenstander som det ble hevdet at Jesus kom i kontakt med, som krybber, fskeb\u00e5ter, tre, torner og lanser. Han forsvarte seg ogs\u00e5 mot de som
\nh\u00e5nte ham fordi han avviste pilegrimsreiser.
\nBegynnelsen til en ny strid. <\/span>Det ble stadig et st\u00f8rre skille mellom de forsamlingene som nedstammet fra
\napostlene og de som var knyttet til pavekirken. Omkring denne tiden (\u00e5r 831)
\nble det skrevet en bok som gjorde splittelsen enda st\u00f8rre. (29) Den omhandlet p\u00e5 en revolusjon\u00e6r m\u00e5te temaet om br\u00f8det og vinen i nattverdsm\u00e5ltidet. Kanskje kom dette modige utspillet fordi forfatteren visste at han i denne nye l\u00e6ren fkk st\u00f8tte
\nfra pavekirken. Biskopen i Roma hadde akkurat, med hjelp fra Karl den Store, lyktes i \u00e5 organisere det \u00abhellige romerske keiserriket\u00bb, og han hadde derfor stor inn\ufb02ytelse. Forfatteren, som fkk st\u00f8tte fra teologisk hold, skrev ned en l\u00e6re som
\nhan hadde tenkt p\u00e5 en stund. Det hadde allerede fremst\u00e5tt dem som st\u00f8ttet den
\npavelige tesen om at prestene hadde makt til \u00e5 forandre br\u00f8det og vinen til det
\nfaktiske legeme og blodet til Jesus Kristus, men n\u00e5 ble denne bemerkelsesverdige
\nteorien presentert for folket.
\nBibeltro kristne advarte og sa at denne nye l\u00e6ren forminsket Kristi o\ufb00er p\u00e5 korset.
\nKristne som var under apostolisk inn\ufb02ytelse, tok det standpunkt at frelsen ble
\ntilveiebrakt en gang for alle ved Frelserens d\u00f8d. Hvis denne nye l\u00e6ren ble akseptert,
\ns\u00e5 de at Guds ti bud, som Frelseren d\u00f8de p\u00e5 korset for \u00e5 opprettholde, ville bli
\nneglisjert. Fra den tid av sluttet aldri evangeliske ledere \u00e5 motsette seg disse
\nkatolske oppfnnelsene. Den omtalte revolusjonerende boken ble skrevet om lag
\nseks \u00e5r f\u00f8r den edle Claude d\u00f8de i \u00e5r 839.
\nHver gang en ny reformator framsto fra menigheten i \u00f8demarken, som synliggjorde Bibelens l\u00e6re, stemplet pavekirken automatisk denne personen og hans
\netterf\u00f8lgere for \u00e5 v\u00e6re \u00aben ny sekt\u00bb. For det f\u00f8rste ble det derfor gitt inntrykk av at
\ndisse kristne og deres tro ikke hadde eksistert tidligere Sannheten er selvf\u00f8lgelig
\nat de tilh\u00f8rte de mange bibeltro kristne som eksistere i Europa og Asia fra den
\ntidlige menighetens tid. For det andre virket det som om disse ulike evangeliske
\nmenighetene var adskilte fra hverandre. Sannheten er at de var samstemte om
\nden viktigste l\u00e6ren. Disse forskjellige gruppene utgjorde \u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb. De ulike navnene som de ble gitt, var ikke noe de selv fant opp, men
\ndet var uttrykk som deres motstandere skapte. Som Philippus Limborch skriver:
\n\u00abFordi de bodde i ulike byer og hadde forskjellige instrukt\u00f8rer og ledere, ble de
\nav pavekirken framstilt som ulike sekter med ulik tro og l\u00e6re. Det er imidlertid
\nmye dokumentasjon som viser at de hadde den samme tro og derfor tilh\u00f8rte den
\nsamme menighet. (30)
\nP\u00e5 denne tiden i historien ble John Scot, en kjent irsk l\u00e6rd, kalt til Karl den Stores
\nbarnebarn, Charele de Bald. Hans egentlige navn var Joannes Scotus Erigena.
\nP\u00e5 den tiden ville ordet \u00abskotte\u00bb defnitivt bety en mann fra Irland. \u00abErigena\u00bb
\ner den greske varianten av ordet skotte. Denne mannen, som var rektor ved den
\nkongelige skolen i Paris, var ogs\u00e5 forfatter av mange ber\u00f8mte verker og leder blant
\nde skolerte p\u00e5 denne tiden. Han var sjokkert over den forferdelige mottagelsen
\ntraktaten om br\u00f8det og vinen i nattverden fkk. Han skrev en bok som med suksess
\nmotsto denne nye fenden av evangeliet og engasjerte de troende som holdt seg til
\nKristi l\u00e6re. To \u00e5rhundrer senere ble hans verker ford\u00f8mt p\u00e5 et pavelig kirkem\u00f8te,
\nn\u00e5r prelatene forsto at disse b\u00f8kene lenge hadde hatt stor inn\ufb02ytelse p\u00e5 folket.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Pavelige forfalskninger.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Dette \u00e5rhundret fkk ogs\u00e5 oppleve andre nye og \u00f8deleggende p\u00e5stander som ble
\nutarbeidet av pavekirken. Den m\u00f8rke middelalder hadde allerede begynt \u00e5 kaste
\nsin skygge over folkemassene i Europa. Kristendommen ble forgiftet av arbeidet
\ntil kirkens representanter, som produserte en serie forfalskede dokumenter. (31)
\nDenne samlingen, som vanligvis kalles de pseudo-isidorianske dekreter, s\u00f8kte \u00e5
\nkonstruere tidlige \u00abautentiske\u00bb nedtegnelser som kunne bekrefte pavenes p\u00e5stand
\nom sin kirkes \u00e5ndelige og verdslig makt. Disse dokumentene hadde stor virkning
\np\u00e5 folk de f\u00f8lgende \u00e5tte \u00e5rhundrene (800-1520) og forf\u00f8rte b\u00e5de regenter og deres
\nunders\u00e5tter. Selv om falskneriene ble avsl\u00f8rt om lag syv hundre \u00e5r senere, fortsatte
\ntyranniet og dominansen som pavekirken hadde oppn\u00e5dd ved dem. I tid med
\nnedgang ble disse forfalskede dekretene, forkledd med oldtidens autoritet, brukt
\nmot \u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb. Hadde det ikke v\u00e6rt for disse menighetenes
\nguddommelige livskraft, ved \u00e5 v\u00e6re ledet av Guds \u00c5nd, ville den opprinnelige
\napostoliske kristendommen med sikkerhet g\u00e5tt under p\u00e5 grunn av forfalskningenes
\nd\u00f8delige inn\ufb02ytelse. Roma m\u00e5tte selv \u00e5rhundrer senere motvillig innr\u00f8mme dette
\nfalskneriet.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Valdensiske helter i det ellevte \u00e5rhundre.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>N\u00e5r vi ser p\u00e5 kirkene i det s\u00f8rlige sentrale-Europa, som bevarte mye av den f\u00f8rste
\nmenighetens l\u00e6re, gis vanligvis st\u00f8rst \u00e6re til dem som bodde langs begge sider
\nav alpene og pyrineene. Disse dype, vakre og skjulte dalene fkk ofte navn som
\nbeskrev deres beliggenhet. Derfor skrev Ebrard fra Bethune, en pavelig forfatter
\ni ca. \u00e5r 1200, i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskrive navnet \u00abvallenses\u00bb: \u00abDe er noen som kalles
\nvallensere, fordi de bor i dalen av t\u00e5rer. (32) Pilchdorfus, en skribent Roma
\nanerkjenner, skrev omkring \u00e5r 1250 dette: \u00abValdenserne … er de som hevder \u00e5 ha
\neksistert fra den tid Sylvester var pave.\u00bb (33) Siden Sylvester var biskop i Roma i
\nden tidlige delen av det ferde \u00e5rhundre, er dette enda et vitnesbyrd om at \u00abmennene
\ni dalene\u00bb eksisterte s\u00e5 tidlig som \u00e5r 325.<\/span>
\nKardinal Peter Damian, en av pavens store st\u00f8ttespillere, kalte dem subalpini i
\nsin kampanje mot disse enkle kristne i det nordlige Italia omkring \u00e5r 1059. (34)
\nDen vanlige betegnelsen for disse grenseomr\u00e5dene til alpene, var \u00abvallenses\u00bb,
\nog de har siden det tolvte \u00e5rhundre generelt blitt kaldt valdensere. Den ekte og
\nopprinnelige kristendommen vokste i inn\ufb02 ytelse og ble en slik trussel mot de
\npavelige maktstrukturene at mange synoder og kirkem\u00f8ter ble kalt sammen for
\n\u00e5 bekjempe dem.
\nDen evangeliske uenigheten med det \u00f8kende hedenskapet i pavekirken, var s\u00e5
\nkraftig at til og med Romas egne tilhengere ble tvunget til \u00e5 defnere denne
\nsplittelsen for \u00e5 v\u00e6re \u00abdypt rotfestet.\u00bb (35) Pavekirken besluttet \u00e5 nedkjempe denne
\nmektige bevegelsen med hensynsl\u00f8se midler. Ved det ene synode og kirkem\u00f8te
\netter det andre, ble det besluttet tiltak mot dem. Et eksempel p\u00e5 urettferdigheten
\nsom fant sted, er saken om \u00abL\u00e6ren fra Orleans\u00bb i \u00e5r 1017. Det s\u00e5kalte frafallet
\nm\u00e5 ha p\u00e5virket mange provinser, fordi dommerne hevdet at dette antikatolske
\nfrafallet, var kommet til Gaul fra Italia, via misjon\u00e6rer \u00absom forf\u00f8rte mange i \ufb02ere
\nomr\u00e5der\u00bb. Pavelige autoriteter var skrekkslagne over \u00e5 h\u00f8re at Stephen, en tidligere
\nprest hos dronningen, som hadde v\u00e6rt en av herskapets ambassad\u00f8rer, var medlem
\nav den forhatte alternative kirken. Som fanger anklaget for en forbrytelse ble de
\nstilt opp foran kirkens menn.
\nDet fnnes fre til dels motstridende kilder ang\u00e5ende kirkem\u00f8tet i Orleans. (36)
\nPavelige skribenter, slik som Bossuet, plukker fra disse kildene det materialet som
\nde \u00f8nsker, og pr\u00f8ver p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 rettferdiggj\u00f8re deres ubegrunnede anklager
\nom manicheisme som ble rettet mot disse tidlige protestantene. Forskere som
\nstuderer disse rapportene, kan ikke unng\u00e5 \u00e5 merke seg at anklagene ikke ble bevist
\nog at fakta ble forvridd p\u00e5 en helt \u00e5penbar og latterlig m\u00e5te. (37)
\nDet er \ufb02 ere observasjoner i forbindelse med kirkem\u00f8tet i Orleans, som avsl\u00f8rte
\nden \u00e5nd de pavelige dommerne hadde, n\u00e5r de d\u00f8mte tretten enkle kristne til \u00e5
\nbli brent p\u00e5 b\u00e5let. For det f\u00f8rste ble dronning Constantia stasjonert ved d\u00f8ren,<\/span><\/p>\n

og da de d\u00f8mte martyrene \ufb02yktet ut, stakk hun en pinne inn i \u00f8ye p\u00e5 Stephen,
\nsom tidligere hadde v\u00e6rt hennes private prest, og som hadde irettesatt henne for
\nhennes manglende respekt. P\u00e5 grunn av denne handlingen er hun beundret av
\nmange papister.
\nDet er ogs\u00e5 kjent at en av de franske adelsmennene forkledde seg som en enkel
\nevangelisk protestant, og opps\u00f8kte deres menigheter for \u00e5 ska\ufb00e bevis mot dem.
\nVed hjelp av dette falske spillet fkk han tak i enkelte ord og uttrykk som kunne
\nvris og vendes p\u00e5 og brukes mot dem i retten. Etter at de protestantiske martyrene
\nble myrdet p\u00e5 b\u00e5let av kirkemakten, ble det kjent at en adelsmann, som hadde
\nd\u00f8dd like f\u00f8r rettsaken, hadde v\u00e6rt medlem av den forhatte menigheten i tre \u00e5r.
\nKirken krevde at hans levninger skulle graves opp og h\u00e5nes i o\ufb00entlighet.
\nVi f\u00e5r vite noe om troen til disse d\u00f8mte i denne urettferdige rettsaken, fra hva
\nde sa til dommerne etter \u00e5tte timers forh\u00f8r med h\u00e5n og spott. En gruppe p\u00e5 13
\nreformatorer ble brent p\u00e5 b\u00e5let. Deres talsperson i rettssaken ga f\u00f8lgende vitnesbyrd:
\n\u00abDere m\u00e5 gjerne forkynne deres l\u00e6re til andre, alle dem som er kunnskapsrike
\nmed verdens visdom og som tror p\u00e5 ideene til d\u00f8delige mennesker. Men til oss
\ner det helt forgjeves at dere framlegger overtro og et budskap fremmed for Guds
\nOrd. Vi har Guds lov skrevet av den Hellige \u00c5nd i v\u00e5rt indre, og vi aksepterer
\nkun det vi har l\u00e6rt fra Herren. Ti derfor stille og gj\u00f8r med oss det dere \u00f8nsker. Vi
\nvil v\u00e6re trofaste mot v\u00e5r konge som regjerer i himmelen, og som med sin egen
\nh\u00f8yre h\u00e5nd skal reise oss opp igjen til ud\u00f8delig seier\u00bb.
\nEnhver m\u00e5 stille seg selv sp\u00f8rsm\u00e5let. Er dette et vitnesbyrd fra kjettere og gudsbespottere slik de ble framstilt av pavekirken? Eller m\u00f8ter vi her trofaste, bibeltro kristne som valgte martyrd\u00f8den framfor \u00e5 benekte sin Frelser og hans undervisning?\u00a0 \u00c5tte \u00e5r senere, i 1025, ble det arrangert enda en farse av en rettsak i Arras i det nordlige Frankrike. De anklagede ble beskylt for manicheisme, som ogs\u00e5 var en
\nav de vanlige falske anklagene fra pavekirken, mot dem som holdt fast p\u00e5 det
\nsanne evangeliet.
\n<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
\u2018Kjettere\u2019 p\u00e5 vei til \u00e5 bli henrettet ved brenning under inkvisisjonen. – Wikimedia commoms.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

_______________________________________________________________<\/p>\n

Kilder og\u00a0 henvisninger:<\/p>\n

(1) Benedict, A General History of the Baptist Denomination, vol. 1, pp. 112, 113. (2)
\nMackintosh, History of England, vol. 1, p. 321, found in Lardner\u2019s Cabinet Encyclopedia. (3) Bompiani, A Short History of the Italian Waldenses, p. 9. (4) Mosheim, Institutes of Ecclesiastical History, b. 2, cent. 7, pt. 2, ch. 2, par. 2. (5) Morland, Te Church
\nof the Piedmont, pp. 16, 17. (6) Voltaire, Additions to Ancient and Modern History, vol.
\n29, pp. 227, 242. (7) Neander, General History of the Christian Religion and Church,
\n5th Period, sec. 4, p. 605. (8) Muston, Te Israel of the Alps, vol. 2, p. 406. (9) See the
\nauthor\u2019s discussion in Chapter 6, entitled, \u201cVigilantius, Leader of the Waldenses.\u201d (10)
\nSaccho, Contra Waldenses, found in Maxima Bibliotheca Veterum Patrum, vol. 25,
\np. 264. (11) Nolan, T e Integrity of the Greek Vulgate, Preface, p. 17 (12) Gordon,
\n\u201cWorld Healers,\u201d pp. 237, 238. (13) Te Catholic Encyclopedia, art. \u201cMilan.\u201d (14) See
\nthe author\u2019s discussion in Chapter 10, entitled, \u201cHow the Church was Driven into the
\nWilderness.\u201d (15) Ayer, A Source Book for Ancient Church History, pp. 596, 597. (16)
\nAllix, Te Ancient Churches of Piedmont, p. 33. (17) Gibbon, Decline and Fall of the
\nRoman Empire, ch. 45, par. 18. (18) Mosheim, Institutes of Ecclesiastical History, b.
\n3, cent. 9, pt. 2, ch. 5, par. 4, note 5. (19) Pilchdorfus, Contra Pauperes de Lugduno,
\nfound in Maxima Bibliotheca Veterum Patrum, vol. 25, p. 300; also, Robinson, Ecclesiastical Researches, p. 303. (20) Bossuet, Variations of the Protestant Churches, vol. 2, p.
\n67. \u201cT e fact is, in Gretser\u2019s time, the general name of the Vaudois was given to all sects
\nseparate from Rome ever since the eleventh or twelfh century down to Luther\u2019s days.\u201d
\nSee also Robinson, Ecclesiastical Researches, p. 56.
\n(21) See the author\u2019s discussion in Chapter 6, entitled, \u201cVigilantius, Leader of the
\nWaldenses.\u201d (22) Mezeray, Abrege Chronologique de L\u2019Histoire de France, vol. 1, p. 244,
\nalso Mosheim, Institutes of Ecclesiastical History, b. 3, cent. 8, pt. 2, ch. 3, par. 14; also
\nnote 29. (23) See the author\u2019s discussion in Chapter 21, entitled, \u201cAdam and the Church
\nin China.\u201d (24) Robinson, Ecclesiastical Researches, pp. 99, 106, 440, 441, 445, 446;
\nAdeney, Te Greek and Eastern Churches, p. 218. (25) Tis accuser was Jonas, bishop of
\nOrleans. (26) Claude, Epistle to Abbot Teodimir, found in Maxima Bibliotheca Veterum Patrum, vol. 14, p. 197. (27) Dungali Responsa, found in Maxima Bibliotheca Veterum Patrum, vol. 14, pp. 201-216. (28) Mosheim, Institutes of Ecclesiastical History, b. 3,
\ncent. 9, pt. 2, ch. 3, par. 17, note 24.
\n(29) Tis book was De Corpore et Sanguine Domini (On the Body and Blood of
\nChrist), by Paschasius Radbertus. (30) Limborch, Te History of the Inquisition, vol. 1,
\np. 42. (31) Usually attributed to Isidore Mercator, a fctitious person formerly erroneously identifed with Isidore of Seville, Spain. (32) Bethuensis, Liber Antihaeresis,
\nfound in Maxima Bibliotheca Veterum Patrum, vol. 24, p. 1572. (33) Pilchdorfus,<\/span>
\n458
\n<\/span>Contra Haerisin Waldensium Tractatus, ch. 1, found in Maxima Bibliotheca Veterurn
\nPatrum, vol. 25, p. 278. (34) Damian, Opuscula, Opusculum 18, found in Migne, Patrologia Latina, vol. 145, p. 416. (35) Such as Bishop Otto (d\u2019Achery, Spicilegium, vol. 1, pp.
\n434, 435, 1723 ed.) of Vercelli of northern Italy, who in 945 complained of Separatists in
\nhis own province, also Bishop Rudolphus (Spicilegium, vol. 2, p. 702) of Trom, Belgium,
\nabout 1125, who called the Dissenters \u201cinveterate.\u201d \u201cInveterata haeresi de corpore et
\nsanguine Deo.\u201d
\n(36) (a) Adolphus Glaber; (b) John of Fleury; (c) T e Acts of the Council; (d) An
\nHistory of Aquitaine. (37) Says George S. Faber: \u201cTrough a space of eight hours the examination was prolonged. And the same men, we are assured, in the course of the same
\nscrutiny, confessed: that T ey believed in one God, that Tey believed in two Gods, and
\nyet that Tey believed in no God; that T ey asserted one God in heaven to be the Creator of all things, that Tey asserted the material world and the spiritual world to have
\nbeen severally created by two Gods, and yet that Tey asserted the entire world both
\nmaterial and spiritual to have never been created at all but to have existed without any
\nCreator from all eternity: that Tey totally denied a future state of rewards and punishments, and yet that Teir assured confdence in an everlasting state of future glory and
\njoy celestial was such as to make them face without shrinking the most terrible of all
\ndeaths!\u201d \u2014 Te Ancient Vallenses and Albigenses, page 146.
\n(38) d\u2019Achery, Spicilegium, vol. 1, pp. 604-606. (39) Ibid., vol. 1, pp. 607,608. (40) Te
\nCatholic Encyclopedia, art. \u201cToulouse.\u201d (41) De Vaux Cemay, Historia Albigensium, ch.
\n1, found in Migne, Patrologia Latina, vol. 213, pp. 545, 546. (42) Benedict, A General
\nHistory of the Baptist Denomination, vol. 1, pp. 112, 121. (43) Matthew of Westminster,
\nTe Flowers of History, vol. 2, p. 15. (44) Quoted in Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d p. 470.
\n(45) Bower, Te History of the Popes, vol. 2, p. 258; also, note 2, 1845 ed. (46) Responsa
\nNicolai Papae I ad Consulta Bulgarorum, Responsum 10, found in Mansi, Sacrorum
\nConciliorum Nova et Amplissima Collectio, vol. 15, p. 406, also to be found in Hefele,
\nConciliengeschicte, vol. 4, sec. 478. (47) Migne, Patrologia Latina, vol. 145, p. 506; also,
\nHergenroether, Photius, vol. 3, p. 746. Te Nazarenes were a Christian denomination.
\n(48) Neale, A History of the Holy Eastern Church, General Introduction, vol. 1, p. 731.
\n(49) Damian, Opuscula, Opusculum 5, found in Migne, Patrologia Latina, vol. 145, p.
\n90. (50) M\u2019Clintock and Strong, Cyclopedia, art. \u201cPatarenes.\u201d (51) Allix, Te Ancient
\nChurches of Piedmont, pp. 121, 122. (52) \u201cNearly the whole form of the Latin church
\ntherefore, was changed by this ponti\ufb00; and the most valuable rights of councils, of
\nbishops, and of religious societies, were subverted, and transferred over to the Roman
\nponti\ufb00. Te evil however was not equally grievous in all the countries of Europe; for
\nin several of them, through the in\ufb02uence of di\ufb00erent causes, some shadow of pristine
\nliberty and customs was preserved. As Hildebrand introduced a new code of ecclesiastical law, he would have introduced also a new code of civil law, if he could have<\/span>
\nSannheten Seirer <\/span>459
\n<\/span>accomplished fully his designs. For he wished to reduce all kingdoms into fefs of St.
\nPeter, i.e., of the Roman ponti\ufb00s; and to subject all causes of kings and princes, and the
\ninterests of the whole world, to the arbitrament of an assembly of bishops, who should
\nmeet annually at Rome.\u201d Mosheim, Institutes of Ecclesiastical History, b. 3, cent. 11, pt.
\n2, ch. 2, par. 10.
\n(53) Muston, Te Israel of the Alps, vol. 1, pp. 3, 14, note 1. (54) See Peter of Cluny,
\nTractatus Contra Petrobrussianos, found in Migne, Patrologia Latina, vol. 189, pp.
\n720-850. (55) White, Bishop of Eli, A Treatise on the Sabbath Day, p. 8, found in Fisher,
\nTracts on the Sabbath. (56) Gui, Manuel d\u2019 Inquisiteur, vol. 1, p. 57. Pope Innocent
\nIII was the inspiring force in legalizing the Inquisition; Dominic became its founder;
\nFrancis dragged the uno\ufb00ending evangelicals to its prisons; but Bernard Gui drew up
\nthe processes of condemning and of aficting the victims. (57) \u201cDicti sunt et Insabbatati: non \u2018quod nullum festum colerent\u2019 ut opinatus est Johannes Massonus, nec quod in
\nSabbato Colendo Judaizarent, ut multi putabant,\u201d wrote Ussher, Gravissimae Quaestionis de Christianarum Ecclesiarum Successlone, ch. 8, par. 4.
\n(58) Gretzer, Praeloquia in Triadem Scriptorum Contra Valdensium Sectam, found in
\nMaxima Bibliotheca Vetcrum Patrum, vol. 24, pp. 1521, 1522. (59) Robinson, Ecclesiastical Researches, p. 304. (60) Ibid., pp. 322, 323. (61) Peter of Cluny, Tractatus Contra
\nPetrobrussianos, found in Migne, Patrologia Latina, vol. 189, pp. 720-850. (62) Ibid.,
\nvol. 189, p. 723. (63) Bernard of Clairvaux, Epistle 241 (A.D. 1147) to Hildefonsus,
\nCount of St. Eloy, found in Eales, Te Works of St. Bernard, vol. 2, pp. 707, 708. (64)
\nBernard of Clairvaux, Sermon 66, on the Canticles, found in Eales, Te Works of St.
\nBernard, vol. 4, pp. 388,400 \u2014 403. (65) Mezeray, Abrege Chronologique de L\u2019Histoire
\nde France, vol. 2, pp. 654-657. (66) Genebrard, Sacred Chronology. See Allix, Remarks
\nUpon the Ecclesiastical History of the Ancient Church of the Albigenses, p. (67) Bower,
\nTe History of the Popes, vol. 2, p. 456. (68) Ibid., vol. 2, p. (69) Ibid., vol. 2, pp. 470,
\n471. (70) Bower, Te History of the Popes, vol. 2, p. 471. (71) Milman, History of Latin
\nChristianity, vol. 3, p. 281. (72) Allix, Remarks Upon the Ecclesiastical History of the
\nAncient Church of the Albigenses, p. 117. (73) T e Annals of Roger de Hoveden, translated from the Latin by Riley, vol. 1, p. 502.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hver gang betegnelsene berengarianere, petrobrusianere, henricanere, arnoldister, valdensere, albigensere, leonister, lollarder, cathari eller de fattige fra Lyan nevnes, gjelder det kristne som alle trodde p\u00e5 og fulgte visse prinsipper. De kunne v\u00e6re forskjellige vedr\u00f8rende mindre viktige forhold, men pavekirken samlet dem alle under navnet valdensere. (1) Det er i det nordvestlige Italia, det s\u00f8r\u00f8stlige Frankrike […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2152,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[],"class_list":{"0":"post-2146","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-den-forfulgte-kirke"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2146","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2146"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2146\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2155,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2146\/revisions\/2155"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2152"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2146"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2146"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2146"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}