{"id":2138,"date":"2017-04-11T10:19:49","date_gmt":"2017-04-11T10:19:49","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2138"},"modified":"2018-04-25T10:20:00","modified_gmt":"2018-04-25T10:20:00","slug":"kirken-i-europa-etter-columbanus-sin-tid-del-14","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/kirken-i-europa-etter-columbanus-sin-tid-del-14\/","title":{"rendered":"Kirken i Europa etter Columbanus sin tid. Del 14"},"content":{"rendered":"

Det virkelige arbeidet med \u00e5 omvende de hedenske germanske stammene ble
\nutf\u00f8rt av irlendere, men det var Winfried, kjent som St. Boniface, en mann med
\nstore politiske evner, som h\u00f8stet den marken de hadde s\u00e5dd. (1)
\nForkynnelsen til Columbanus hadde stor inn\ufb02ytelse i Europa. Han og hans tilhengere brakte lys til land som var dekket av m\u00f8rke siden frankernes ankomst. (2)
\nTre revolusjoner fulgte umiddelbart etter hverandre, noe som forteller historien
\nom Europa etter bortgangen til Columbanus. F\u00f8rst var det sivilisasjonsbyggingen
\np\u00e5 kontinentet, gjennom anstrengelsene til de keltiske kirkelederne som fulgte
\netter Columbanus, og gjennom de tidlige valdensiske heltene. For det andre,
\npaved\u00f8mmets organiserte opposisjon mot dette arbeidet, og sist, de katastrofale
\n\u00e5rhundrene som fulgte pavens kroning av Karl den Store, som grunnlegger av
\nden Carolinske kongelinjen og den f\u00f8rste keiseren i det s\u00e5kalte hellige romerske
\nkeiserriket.
\nDe keltiske misjon\u00e6rene som kom fra Irland i det syvende og \u00e5ttende \u00e5rhundret, fant et Europa i uvitenhet og kaos. Kvaliteten p\u00e5 kelternes skoler og solide
\nforkynnelse, hevet det intellektuelle niv\u00e5et i de omr\u00e5dene hvor de arbeidet. Ved
\n\u00e5 evangelisere og vise en \u00e5nd av o\ufb00ervilje, vekket de motet og h\u00e5pet hos folket
\nom at sannheten til slutt ville triumfere. De gav til folket en kj\u00e6rlighet til det\u00a0 solide, hellige og gode. Resultatet av deres arbeid var lett \u00e5 observere. Forfalne bondeg\u00e5rder ble reparert. P\u00e5 markene kunne man igjen se kveget gresse. Tr\u00e6r og
\nblomster ble plantet der det tidligere var \u00f8demark. Duvende korn\u00e5krer varslet
\nfremgang og velstandens smil preget landet.
\nHva ble resultatet av de mange sentra som Columbanus og hans etterf\u00f8lgere plantet
\ni Europa? Clarence W. Bispham skriver at Columba introduserte i Gallia et varig
\nmonument over den irske religi\u00f8se \u00e5nd. I hans samtid var det ikke mindre enn
\nett tusen dyktige ledere engasjerte p\u00e5 skoler og utdanningssentra som underviste
\nBibelens sannheter. (3) Columbanus ankom kontinentet mindre enn et halvt
\n\u00e5rhundre etter begynnelsen av den 1260 \u00e5r lange bibelske perioden som begynte
\ni 538. De meroviske kongene, etterf\u00f8lgere av Clovis, var grunnleggerne av den
\nfrankiske nasjon. Historien er vel kjent om hvordan den veike etterslekten til
\nClovis, kjent som \u00abkongene som ikke gj\u00f8r noe\u00bb, ansatte Major Domus som en
\nslags statsminister. Hans etterkommere ble mektige og med tiden fortrengte de
\nden svake kongen og grunnla det Carolinske dysnasti, slik navngitt etter Karl den
\nStore. Han tok makten ved hjelp av presteskapet fra Roma, og begynte deretter
\n\u00e5 plage etterf\u00f8lgerne av Columbanus. (4)
\nOppmerksomheten rettes mot f\u00f8lgesvennene til Columbanus, som ser ut til \u00e5
\nha reist fra Irland med ham, og som han selv, ble ogs\u00e5 de grunnleggere, ikke
\nbare av oppl\u00e6ringssentra, men ogs\u00e5 av skoler, landsbyer og byer. De var oppl\u00e6rt
\ntil \u00e5 forkynne evangeliet og spre kristen litteratur. Tidlige irske manuskripter,
\nsom fremdeles fnnes i biblioteker p\u00e5 kontinentet, vitner b\u00e5de om kulturen og<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
St. Gallus<\/figcaption><\/figure>\n

den utbredte misjonen til disse irske kristne. De b\u00f8kene som enn\u00e5 fnnes p\u00e5 det
\ngammelirske spr\u00e5k, er utelukkende religi\u00f8se. Disse irske misjon\u00e6rene overg\u00e5r
\nogs\u00e5 sin europeiske samtid i hvordan de dekorerte sine manuskripter med fargede
\ninitialer, border og illustrasjoner. (5)
\nVi har allerede nevnt Gallus, (ogs\u00e5 kalt St. Gall). Benedict Fitzpatrick retter
\noppmerksomheten mot Eurcinus, som etter \u00e5 ha laget et kristent miniatyrsamfunn
\nved bredden av Bienne sj\u00f8en i Sveits, grunnla byen St. Ursanne. Sigsber, som
\ntok farvel med Columbanus ved foten av alpene, som skiller Italia fra Sveits,
\nkrysset de mektige isbreene og grunnla h\u00f8yt oppe i fellene, samfunnene
\ni Dissentis. Dicuil, som antageligvis var bror til St. Gall, la fundamentet
\nfor byen og misjonssentret i Lure. (6) Disse, sammen med mange andre
\noppl\u00e6ringsinstitusjoner for keltisk kultur, ble st\u00e5ende gjennom \u00e5rhundrer med
\nkrise. De fortsatte fra sine anerkjente hovedkvarter, \u00e5 utdanne befolkningen i
\nEuropa, slik at grunnlaget kunne legges for nye generasjoner med l\u00e6rere og l\u00e6rde.<\/span><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
St. Gallus kirken, Sveits<\/figcaption><\/figure>\n


\nDe hellige skrifter m\u00e5 ha blitt mangfoldiggjort n\u00e5r en tenker p\u00e5 de enorme
\nlandomr\u00e5dene hvor det var lokalisert keltiske kirker p\u00e5 kontinentet. Noen av disse
\nbibelskolene var overfylt med studenter. Hvis vi regner med minst en kopi av Bibelen for
\nhver tredje eller fjerde student, m\u00e5 det ha v\u00e6rt en stor utbredelse av det gamle og
\ndet nye testamentet i landene vi n\u00e5 kaller Frankrike, Belgia, Tyskland, Sveits, \u00d8sterrike og
\nItalia. Store politiske forandringer, som kom i stand da pavemakten gikk i allianse
\nmed herskerne i disse omr\u00e5dene, for \u00e5 fremme sin kirke, skj\u00f8v de skotsk-irske
\nforetakene til bakgrunnen.<\/span>
\nDet er skribenter som har fors\u00f8kt \u00e5 anklage den keltiske kirken p\u00e5 falskt grunnlag,
\nved \u00e5 hevde at den var d\u00e5rlig organisert og uten noen sentral administrasjon.
\nB\u00e5de sannsynlighetene og fakta i saken er begge imot en slik konklusjon. De
\nirske kolonistene studerte og l\u00f8d Bibelens r\u00e5d: \u00abLa alle ting ble gjort ordentlig
\nog i rekkef\u00f8lge.\u00bb (1. Korinterne 14:40.)
\nDe ble ikke tvunget til medlemskap i en kirke som samarbeidet med de politiske
\nstatsmaktene. De ble heller ikke presset til \u00e5 adlyde under sverdets trussel. De
\nble i stedet holdt sammen av sannhetens usynlige b\u00e5nd, ledet av Guds \u00c5nd. De
\ns\u00f8kte \u00e5 unng\u00e5 hierarkiske systemer, og derfor brukte de andre navn enn de som
\nble brukt av Roma. P\u00e5 den andre siden, var \u00d8stkirken, helt fra Assyria til Kina,
\nen motpart til den keltiske kirken i vest. Denne kirken anerkjente som sin leder,
\nhan som var katholikos i Seleucia i S\u00f8r-Mesopotamia, hovedkvarteret for denne
\nkirken. (7) Dette var en e\ufb00 ektiv organisering. Etter at muslimene erobret Persia,
\nfortsatte organisasjonen, men patriarkhovedkvarteret ble \ufb02yttet til Bagdad, og
\nfre hundre \u00e5r senere ble det \ufb02yttet til Mosul (n\u00e6r Ninive), ved Tigris-elven i
\nnordvestre Mesopotamia. (8)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Pavens opposisjon mot den keltiske kirke.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Pavekirken s\u00e5 med frykt og sinne p\u00e5 resultatet av det store arbeid som den keltiske
\nkirken utf\u00f8rte. Pave Zachary innr\u00f8mmet i et brev til sin lokale leder at i dette
\nomr\u00e5det av Europa, var tallet p\u00e5 pastorer i den keltiske kirken, \ufb02 ere enn i hans egen
\nkirke. (9) Neander siterer en kunngj\u00f8ring fra pave Gregory den tredje, til biskopene
\ni Germania, hvor han formante dem til \u00e5 st\u00e5 fast ved doktrinene og praksisen
\ntil den romersk katolske kirken, og til \u00e5 v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 doktrinene til
\nbritene og til \u00abfalske kjetterprester blant dem\u00bb. (10) Denne samme historikeren
\nsiterer i andre brev fra denne samme paven, rettet til biskoper og adelige, hvor
\nde informeres om at en grunn til at han sendte Bonivace til dem, var for \u00e5 vinne
\ntilbake dem som hadde blitt ofre for \u00abfrafall gjennom djevelsk kraft.\u00bb<\/span>
\nDette leder oss til \u00e5 dr\u00f8fte Boniface (Winfried), som ofte presenteres som grunnleggeren til kristendommen i Tyskland. Sitatet p\u00e5 begynnelsen av dette kapitlet
\nviser at enhver \u00e6rlig historiestudent, vil f nne ut at det er Columbanus og hans
\netterf\u00f8lgere som burde bli gitt anerkjennelse for \u00e5 ha lagt grunnlaget for den kristne
\ntro i de landene hvor anerkjennelse ofte tilfaller Boniface. N\u00e5r det gjelder motivene
\ntil Boniface, skriver Dr. A. Ebrard f\u00f8lgende: \u00abHans livsm\u00e5l var \u00e5 underlegge de
\nkristne kirkene i \u00d8sterrike og Neustria, alle pavelige dekreter og lover. Spesielt var
\nhensikten \u00e5 \u00f8delegge kirkesamfunnet som nektet \u00e5 anerkjenne pavens overh\u00f8yhet
\nover andre kirker, men som fulgte sine egne vedtekter og ordninger.\u00bb (11)
\nBenedict Fitzpatrick, en romersk katolsk l\u00e6rd med et vidt forskerfelt, gir et bilde
\nav hvor innbitt Boniface var i sin motstand mod de irske misjon\u00e6rene p\u00e5 grunn
\nav deres l\u00e6re. (12) Han arrangerte konsiler og s\u00f8rget for at denne kirkens ledere
\nog medlemmer ble ford\u00f8mt som kjettere. Paven fryktet en stund for at Boniface
\nselv skulle blir p\u00e5virket av misjon\u00e6rene som han var sendt for \u00e5 \u00f8delegge. Derfor
\nkrevde han at Boniface, ved begynnelsen av sitt arbeid, avga en ed om troskap til
\npaved\u00f8mmet. Denne eden ble avgitt ved den antatte graven til apostelen Peter i
\nRoma, og hadde f\u00f8lgende innhold:
\n\u00abJeg lover deg, den f\u00f8rste av alle apostler, og din representant pave Gregory, og
\nhans etterf\u00f8lgere, at jeg, ved Guds hjelp, vil forbli i enheten av den katolske tro,
\nat jeg p\u00e5 ingen m\u00e5te vil v\u00e6re enig med noen som motsetter seg enheten i den
\nkatolske kirke. Jeg lover at jeg skal opprettholde min rene tro og mitt samarbeid
\nmed deg, til det gode for din kirke, til hvem Gud har gitt makten til \u00e5 binde og
\n\u00e5 l\u00f8se, og for dine representanter f\u00f8r deg og hans etterf\u00f8lgere. Hver gang jeg
\nfnner at ordrene fra lederne i kirkene motsier de gamle dekreter og ordninger til
\nkirkefedrene, vil jeg intet felleskap ha med dem, jeg vil hindre dem, og hvis ikke,
\nrapportere dem trofast til paven.\u00bb (13)\u00a0 Neander g\u00e5r videre og sier at selv om misjon\u00e6rene som Boniface hadde sverget \u00e5
\nmotarbeide, var ham langt overlegne i kunnskap og i sjelevinning, betydde hans ed
\ntil paven at den germanske kristendommen skulle bli en del av det gamle systemet
\ntil romerkirken, og skapte dermed en barriere mot en fri kristen utvikling, ved \u00e5
\nundertrykke de britiske og irske misjon\u00e6rene. (14)
\nHistorikeren Archibald Bower skriver: \u00abDa Boniface hadde sverget denne eden,
\n(den er det f\u00f8rste kjente eksempel p\u00e5 en slik en lydighetsed, eller allianseed til
\npaven som vi kjenner til), plasserte han et eksemplar av dokumentet, skrevet med
\nhans egen h\u00e5nd, p\u00e5 den antatte St. Peters etterlevninger og sa: Dette er eden som
\njeg har sverget, og som jeg lover \u00e5 holde. Hvor strikt han overholdt den, og hvilke
\nanstrengelser han gikk til for \u00e5 etablere, ikke bare i Tyskland, men i Frankrike,
\nviser historien. Han ledet alle andre biskoper til en lovp\u00e5lagt avhengighet, slik at
\nde m\u00e5tte underkaste seg pavemaktens slaveri. (15)
\nHeinrich Zimmer skriver at angelsakseren Boniface dukket opp i konged\u00f8mmet
\nFrankrike i \u00e5ret 723, som en pavens utsending, for \u00e5 romanisere kirkene som allerede var der. P\u00e5 det tidspunktet kunne ikke en eneste av de germanske stammene,
\ndvs, frankerne, thurigianerne, alamanerne eller bavarierne, regnes som hedenske.
\nDet som de irske misjon\u00e6rene og deres utenlandske studenter hadde etablert og
\nutviklet, helt uavhengig av Roma, i mer enn et \u00e5rhundre, tok Boniface over og
\nunderla den romerske autoritet, delvis ved hjelp av milit\u00e6rmakt. (16)
\nAv dette kan vi slutte at da Boniface begynte \u00e5 romanisere Columbas misjonsprosjekter, var de bavariske provinsene knyttet til Columbas kirkesystem. (17) Da
\nBoniface ankom, ford\u00f8mte han med en gang Ehrenwolf, som var en fremragende
\npastor. (18) Etter at Charles Martel hadde vunnet seieren over muslimene i det
\nkjente slaget ved Tours (732), kunne ikke lederen i Turingia, som tidligere hadde
\nblitt presset til \u00e5 drive det skotske presteskapet ut fra sitt land, lengre motsi denne
\nkommandoen fra den seiersrike Karl den Store. Derfor, i \u00e5rene 733-34, ble det
\nkeltiske presteskapet utvist. (19)\u00a0 Imidlertid var mangelen p\u00e5 pastorer s\u00e5 stor, at Boniface, p\u00e5 grunn av frykt for
\nat store landomr\u00e5der skulle havne tilbake i hedenskapet, likevel tillot noen av
\nColumbas pastorer \u00e5 fortsette sitt arbeid. (20) I 743 kastet Boniface to skotsk-irske
\npastorer i fengsel fordi de forb\u00f8d kirkene \u00e5 opph\u00f8ye noen apostler til helgener,
\nmen ogs\u00e5 fordi de erkl\u00e6rte at pilegrimsreiser til Roma var unyttige, og at de avviste
\nskriftene til Jerome, Augustin og Gregory. (21) Denne handlingen ledet til et s\u00e5
\nstort oppr\u00f8r blant folk \ufb02est, at selv lederen i palasset, Pepin, foreslo at det var best
\n\u00e5 sette begge de arresterte mennene fri.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Charles Martel.<\/span><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Charles Martel<\/figcaption><\/figure>\n


\n<\/span>P\u00e5 samme m\u00e5te som med Boniface, har betydningen av Charles Martel blitt overdrevet. Det
\ner skribenter som ser at betydningen av hans seier over Islam er blitt hauset opp. Walter
\nF. Adney forteller oss at alt Charles Martel gjorde, var \u00e5 stanse deres fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta over
\nmakten p\u00e5 et sv\u00e6rt begrenset omr\u00e5de. Fienden hadde allerede brukt opp sine ressurser og sin energi, og det var aldri noen fare
\nfor at de kunne ha underlagt seg Europa. (22) Mange vet ikke hvor svak den muslimske invasjonen var som Martel blokkerte, p\u00e5 grunn
\nav at historien har blitt endret for \u00e5 opph\u00f8ye pavelige helter. Alan Butler avsl\u00f8rer videre inn\ufb02ytelsen av eden som Bonifaces m\u00e5tte avsi: \u00abPave
\nGregory gav ham (Boniface) en bok med utvalgte doktriner fra kirken, for at den skulle v\u00e6re et regelverk for hans oppdrag, (23) og som han videreformidlet til Martel. Charles Martel fortsatte etter sin overdrevne seier over muslimene, \u00e5 bygge opp paved\u00f8mmet. Italia var fortsatt under den \u00d8st-Romerske keiser i Konstantinopel. Det hellige romerske keiserriket skulle snart se dagens lys. John
\nDowling gir oss et presist bilde av forholdene p\u00e5 den tiden n\u00e5r han skriver:
\n\u00abI \u00e5ret 740 invaderte den krigerske lombardkongen Luiprandi Romas territorier,
\np\u00e5 grunn av at paven nektet \u00e5 utlever to oppr\u00f8rske land-herrer. I deres n\u00f8d og
\nfrykt for keiserens vrede, som hindret dem i \u00e5 s\u00f8ke den hjelpen de s\u00e5rt trengte,
\nappellerte de heller st\u00f8tte hos den anerkjente Charles Martel.\u00bb
\nNoe senere d\u00f8de Charles Martel og ble etterfulgt av sin s\u00f8nn Pepin. Denne nye
\nMajor Domus, kom opp med planen \u00e5 avsette den svake kongen. Han \u00f8nsket \u00e5
\nska\ufb00e seg anerkjennelse fra folket, ved \u00e5 argumentere at siden han hadde makten
\nuten en tittel, hadde han rett til \u00e5 ska\ufb00 e seg en tittel. Pave Zachary, som p\u00e5
\nden tiden hadde et anstrengt forhold til keiseren i Konstantinopel, hadde ogs\u00e5
\nproblemer med krigerske Lombarder i Nord-Italia. Derfor f\u00f8lte han seg tvunget
\ntil \u00e5 sikre vennskapet med den mektige Pepin og hans frankere. En avtale ble
\ninng\u00e5tt og den svake kongen ble avsatt. Kort tid etterp\u00e5 ble Pepin kronet og
\nsalvet av Boniface, som fungerte som pavens utsending. Denne konspirasjonen
\ner et eksempel p\u00e5 hvordan paved\u00f8mmet bygde seg selv opp ved hjelp av allianser
\nmed kongene p\u00e5 jorden.
\nPaved\u00f8mmet hadde hjulpet Pepin til \u00e5 bli konge. Det var n\u00e5 Pepins tur til \u00e5
\nhjelpe paved\u00f8mmet. Lombarderkongen hadde beleiret byen Ravenna og truet
\nmed \u00e5 marsjere mot Roma, med mindre hans rettmessige autoritet ble anerkjent.
\nPaven appellerte umiddelbart til keiseren i Konstantinopel. Da han imidlertid
\nikke var i stand til \u00e5 f\u00e5 noen assistanse derifra, antok paven at makten til keiseren
\ni Konstantinopel var p\u00e5 et lavm\u00e5l, og han kom personlig og m\u00f8tte kong Pepin av
\nFrankrike for \u00e5 be om hjelp. Etter kort tid krysset Pepin og pavens menn alpene,
\nmed en seierrik h\u00e6r og vant over lombardene. Kongen oppfylte s\u00e5 et l\u00f8fte til paven,
\nog gav ham alle byer, borger og omr\u00e5der som f\u00f8r hadde tilh\u00f8rt keiseren i vest.
\nDisse omr\u00e5dene ble da overtatt og eid for all tid av paven og hans etterf\u00f8lgere. (25)<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Karl den store og det romerske keiserriket.<\/span><\/span><\/p>\n


\nP\u00e5 julaften i Roma i \u00e5r 800, da paven plasserte en keiserkrone p\u00e5 hodet til Karl den
\nStore, Pepins s\u00f8nn, og kalte ham leder over hele det romerske keiserriket, markerte
\ndet en stor Europeisk revolusjon. Det betydde at keiseren i Konstantinopel ble
\nfernet som maktfaktor i Europa. Det innledet ogs\u00e5 slutten for mange prinser,
\nhertuger og hertuginner, og underleggelsen av Aquitaine, Alamannia, Saxony og
\nBavaria, fordi Karl den Store n\u00e5 var for mektig til \u00e5 tillate sterke rivaler. Videre
\nindikerte det begynnelsen p\u00e5 en tusen \u00e5r lang forening mellom kirken og staten,
\nog at Karl den store kunne svinge sin mektige strids\u00f8ks for \u00e5 spre herred\u00f8mmet
\ntil pavekirken gjennom Europa.
\nHenry Hart Milman skriver: \u00abSakserkrigene til Karl den store, som gav ham
\nherred\u00f8mme over nesten hele Tyskland, var helt klart religionskriger. Hans erkl\u00e6rte
\nm\u00e5l var \u00e5 tilby alle et klart og utvetydelig valg: \u00abUnderkastelse til den kristne tro,
\neller utryddelse\u00bb. (26) Gjennom sine kriger lyktes Karl den store i \u00e5 underlegge
\nseg en rekke folkegrupper ved hjelp av sin fryktede arme. Og fryktinngytende
\nvar virkelig hans h\u00e6r. Ved en anledning, ved Verdun-ved-Aller, massakrerte han
\nfre tusen modige krigere som hadde overgitt seg. (27)
\nSlike handlinger fra Karl den store, ble hyllet av de ledende papistene som gudfryktige handlinger fra en sann kirkens mann. Til barbarene, som ble antatt \u00e5
\nv\u00e6re nyomvendte, introduserte kirken sin overtro og sitt hat mot vrangl\u00e6re og
\nikke-troende. Polygamiet til Karl den Store lignet det hos en Orientalsk sultan.
\nDen beryktede seksuelle umoralen i hans palass var uten grenser, og ble heller ikke
\nkorrigert av den religionen han var den verdslige leder for. Islam hadde i sitt raseri
\nmot avguder og bilder, hevdet at Gud hadde reist dem opp for \u00e5 \u00f8delegge avguderi,
\nmen paved\u00f8mmet tillot sine ledere \u00e5 sette opp statuer av helgener i kirkene.
\nDet er mange som regner med at det var p\u00e5 grunn av Karl den stores bruk av
\nmakt, at innbyggerne i Europa ble drevet inn i den pavelige tro. Ikke f\u00e5 forskere<\/span> tror at danene (og andre skandinaver), forlot sine hjemland og seilte av sted for \u00e5 \u00f8delegge de kristne (katolisismen) og deres kirker, hvor hen de kunne fnne dem.
\nKort tid senere beseiret de England og Irland etter \u00e5 ha invadert disse landene med
\nstore styrker. De tok en fryktelig hevn i disse konged\u00f8mmene p\u00e5 den kristendom
\nKarl den store representerte. To hundre \u00e5r passerte f\u00f8r Irland, under den ber\u00f8mte
\nBrian Boru, (28) overvant det danske konged\u00f8mmet og reetablerte et irsk styre.
\nN\u00e5r det gjelder England, var det ikke f\u00f8r normanner-seieren at den n\u00e5v\u00e6rende
\nkongslinjen erstattet danene og overtok tronen til Storbritannia.
\nFra den dagen det \u00abhellige\u00bb romerske keiserrike ble grunnlagt, kan vi ikke si at
\nlederskapet til \u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb i Europa var begrenset til de \u00e5ndelige
\netterf\u00f8lgerne til Columbanus. Hendelser fant sted som synliggjorde styrken i alle
\nde evangeliske grenene. Synlig enhet av evangelisk tro gjennom de forskjellige
\nforf\u00f8lgende konged\u00f8mmene i keiserriket, var ikke mulig. Men ledere sto opp p\u00e5
\nforskjellige steder p\u00e5 kontinentet, og grupper av \u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb var
\nforent i essensielle l\u00e6resetninger, selv om de var atskilte.
\nDekretet fra pave Gregory IX (1236), som nevner disse forskjellige grenene ved de
\nnavnene de hadde f\u00e5tt, anerkjenner deres enhet i evangeliske l\u00e6re. Dekretet sier:
\n\u00abVi ford\u00f8mmer og ekskommuniserer alle vrangl\u00e6rere som puritanere, patefnes,
\nmedlemmene av \u2018de fattige i Lyon\u2019, pasagines, josephines, amoldists, seperonists
\nog alle andre uansett navn. Deres ansikter kan kanskje v\u00e6re forskjellige, men deres
\nhaler er knyttet sammen i en knute.\u00bb (29) Ved uttrykket \u00abderes haler er knyttet
\nsammen i en knute\u00bb, anerkjenner pavekirken enheten blant de evangeliske gruppene. Tidligere (i \u00e5r 1183) hadde pave Lucius o\ufb00entliggjort en bulle mot vrangl\u00e6re
\nog kjettere som fantes i de forskjellige Europeiske statene og som bar forskjellige
\nnavn. Han skrev: \u00abAlle cathad, paterini og de som kaller seg selv \u2018de ydmyke og
\nfattige menn i Lyon\u2019 og passagini, skal alle ligge under en evig ford\u00f8mmelse.\u00bb (30)
\nDen m\u00f8rke middelalderen, slik mange autoriteter skriver, senket seg dypt over
\ndet Europeiske kontinentet. John Dowling skriver: \u00abDen perioden vi n\u00e5 g\u00e5r inn
\ni, best\u00e5ende av det niende og tiende \u00e5rhundre, samt storparten av det ellevte, er
\nden m\u00f8rkeste i kristenhetens historie. Det var en lang natt med nesten universelt
\nm\u00f8rke, uvitenhet og overtro, med knapt nok et lysglimt til \u00e5 fordrive m\u00f8rket.
\nDenne perioden har passende blitt, av ulike historikere, betegnet som \u2018den m\u00f8rke
\nalder\u2019 og \u2018verdens midnattstime.\u2019 I l\u00f8pet av disse \u00e5rhundrene, var det sjelden at
\nen menigmann, uansett rang, visste hvordan han skulle skrive sitt eget navn. (31)
\nOgs\u00e5, J.L. Mosheim skriver: \u00abDet er universelt innr\u00f8mmet at uvitenheten i dette
\n\u00e5rhundret var ekstrem, og at utdannelse ble helt neglisjert. De latinske nasjonene
\ns\u00e5 aldri en tid s\u00e5 m\u00f8rk og deprimerende.\u00bb (32) Uvitenhet og fattigdom gjorde
\nfolket et lett bytte for overtro. Tallet p\u00e5 nonner, munker og ordener, og de religi\u00f8se
\nsoldatene i Vatikanet, \u00f8kte dramatisk. Paved\u00f8mmet hadde ved \ufb02ere anledninger
\ninstruert keisere, prinser og lokale ledere, om \u00e5 jakte p\u00e5 dem som nektet \u00e5 f\u00f8lge
\nkeiserrikets kirkesystem, og ford\u00f8mme dem som kjettere. Massene hadde blitt s\u00e5
\nkuet av det politiske sverdet og av religi\u00f8s terror og overtro, at etter hvert var det
\nslik at selv om keiseren nektet \u00e5 b\u00f8ye seg for pavekirkens krav, erkl\u00e6rte kirken
\nseg l\u00f8st fra deres lojalitet til ham. Slik ble pavens makt betydelig styrket. Kristne
\nsom eide en enkel evangelisk tro og som elsket Guds Ord og var villige til \u00e5 lide
\nfor sannheten, m\u00e5tte erfare fengsel, fratagelse av eiendom, og ofte d\u00f8den. Bibelen
\nvar forbudt b\u00e5de \u00e5 eie og lese.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Albigenserne og paulikanerne.<\/span><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Albigenserne holdt til i Syd Frankrike<\/figcaption><\/figure>\n


\n<\/span>Omkring den tiden da det s\u00e5kalte \u00abhellige\u00bb romerske keiserriket ble etablert, eller
\nlitt f\u00f8r, var en stor gruppe evangeliske kristne kommet til Europa fra Lilleasia.
\nDette var paulikanerne, som i \u00e5rhundrer hadde m\u00f8tt falske anklager, men senere ble
\nfrikjent. Det var p\u00e5 grunn av deres oppriktige vilje til \u00e5 leve etter brevene til Paulus
\nat de ble kalt paulikanere. De spredte seg hurtig over hele Europa, og selv om ingen
\nhistoriebok skriver om deres utbredelse, kan det dokumenteres at deres l\u00e6re dukket
\nopp i mange land i Vesten. J.A. Wylie skriver, \u00abFra denne tiden kan vi se en ny livskraft som styrker arbeidet til valdenserne i Piedemont, albigenserne i Syd-Frankrike. Det same gjelder for de andre kristne, som i ulike deler av Europa gjorde oppr\u00f8r mot
\nkirkemaktens \u00f8kende overtro og hadde begynt \u00e5 fnne tilbake til de opprinnelige kildene til
\nsannhet.\u00bb (33) Det gode arbeidet som tidligere hadde blitt gjort av Vigilantius i Nord-Italia, skulle
\nbli styrket ved ankomsten av paulikanerne. Den nytestamentlige l\u00e6ren som hadde blitt innprentet Vest-Europa
\nved Columbanus, og den frihetselskende kristendommen som karakteriserte de
\nvisigotiske kristne, ble igjen vektlagt. Historikerne holder fast ved at selv om
\npaulikanerne har v\u00e6rt den mest utskjelte av alle evangeliske sekter, s\u00e5 har det klart
\nblitt bevist at de representerte videref\u00f8ringen og overlevelsen av en mer enkel og
\nbibelsk fundert kristendom. Menn som skulle ha visst bedre har s\u00f8kt \u00e5 stemple
\ndem som manicheere.
\nW.F. Adeney skriver om dem: De avviste Mariatilbedelse og b\u00f8nn til helgener.
\nOgs\u00e5 billedtilbedelse, skikken \u00e5 bruke \u2018hellige kors\u2019, relikvier, r\u00f8kelse, sjelelys, og
\nreiser til hellige kilder, ble av paulikanerne avvist som avgudspraksis. L\u00e6ren om
\nskj\u00e6rsilden ble ogs\u00e5 forkastet. Det hellige \u00e5ret begynte for dem med festen for
\nJohannes d\u00f8peren. Den sjette januar holdes som festivalen for d\u00e5pen og den \u00e5ndelige gjenf\u00f8dselen for Jesus. Zatic, eller easter (p\u00e5ske), holdes p\u00e5 den fortende Nisan.
\nVi m\u00f8ter ingen spesiell s\u00f8ndagshelligholdelse, men det er mange indikasjoner p\u00e5
\nat de helligholdt sabbaten. De feiret ingen julefest eller fest i forbindelse med Jesu
\nunnfangelse. N\u00e5r vi skal vurdere deres l\u00e6re, kan vi legge merke til at verken ordet
\neller teologien knyttet til treenigheten er \u00e5 f nne der. (34) Edward Gibbon, som skriver et helt kapittel om paulikanerne, har fridd dem
\nfra anklagen om manicheisme. (35) Likeledes, den l\u00e6rde George Faber, i sin
\nbok dedikert til forsvar for albigenserne og valdenserne, skriver det f\u00f8lgende om
\nConstantine, grunnleggeren av paulikanerne: \u00abDet er sant at han var fordypet i
\nJesu undervisning og at han i sine taler vektla skriftene til Paulus og \u00e5pent avviste
\nb\u00f8kene til de gamle manikeerne.\u00bb Faber skriver videre om renheten i deres Bibel og
\nhevder: \u00abDette forholdet alene, uavhengig av all annen bevisf\u00f8rsel, er tilstrekkelig
\ntil \u00e5 vise at anklagene om at de fulgte manikeisme, er usanne\u00bb. (36)
\nDet sier seg selv at paved\u00f8mmets overmakt ble konfrontert av den voksende
\npopulariteten til de bibeltro evangeliske gruppene. Deres kamp for Bibelens
\nsannheter kom ikke til \u00e5 opph\u00f8re f\u00f8r reformasjonen hadde vunnet tilbake det
\nviktigste i Jesu l\u00e6re. Mye forskning har blitt viet forholde mellom paulikanerne
\nog albigenserne. Det vi vet med sikkerheter, er at deres tro og historie er lik,
\nom ikke identisk. Albigenserne var mange i S\u00f8r-Frankrike, hvor de vant store
\nmenneskemengder for sin tro. De opprettholdt en uavhengighet fra paved\u00f8mmet
\nog avviste den katolske transsubstansiasjonen. (37)
\nKirkemakten ble b\u00e5de overrasket og skremt av dissenternes fremgang, og m\u00f8tte
\nsom vanlig denne utfordringen med forf\u00f8lgelse og vold. I \u00e5r 1198 sendte Roma
\nrepresentanter til S\u00f8r-Frankrike, og et stort antall albigensere ble sendt til \ufb02ammene. Da disse drapene ikke ledet til det \u00f8nskede resultat, ble Raymond, en jurist
\nfra Touluse, beordret \u00e5 begynne en aksjon for \u00e5 utrydde paved\u00f8mmets evangeliske
\nfender. Dette ledet til et regul\u00e6rt korstog mot S\u00f8r-Frankrike. Paven lovet alle
\nsom ville delta i myrderiene, tilgivelse for alle synder utf\u00f8rt i l\u00f8pet av hele livet.
\nMange voldelige personer og eventyrlystne psykopater ble rekruttert i denne
\n\u00abinvasjonsh\u00e6ren\u00bb og de fkk tillatelse til \u00e5 myrde for fote. Resultatet ble da ogs\u00e5
\nen blodig massakre hvor tusenvis av bibeltro kristne ble drept.
\nPavens drapsteam samlet seg og slo i juli 1209 leir omkring festningsbyen Beziers.
\nStorparten av innbyggerne i denne beleirede byen var trofaste katolikker. Pavens
\nkorsfarere krevde \u00e5 f\u00e5 vite fra pavens representanter hvordan de skulle skille katolikkene fra
\nkjetterne. Han svarte, \u00abDrep dem alle, Gud kjenner sine.\u00bb (38) En forferdelig massakre fulgte. I \ufb02ere
\n\u00e5r p\u00e5gikk et ubeskrivelig slakteri fra by til by, inntil et skrik av redsel og protest reiste seg, ikke bare
\ni de romersk katolske nasjonene, men gjennom hele Europa. <\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Fransiskanerne og dominikanerne.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det er en annen side av dette korstoget som nok vil v\u00e6re overraskende for mange. I
\nsporene av disse hysteriske religi\u00f8se myrderiene, fulgte munkene til fransiskanerne
\nog dominikanerne, som oppildnet de fanatiske drapsmennene. (39) Disse to<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Beziers<\/figcaption><\/figure>\n

ordenene ble prim\u00e6rt opprettet med hensikt \u00e5 utrydde de bibeltro kristne p\u00e5
\nhele kontinentet, og spesielt i S\u00f8r-Frankrike. Fransiskanerne ble formelt godkjent
\nav paven i 1223. Dominikanerne kort tid f\u00f8r. Omkring \u00e5r 1200 etablerte pave
\nInnocent III inkvisisjonen. Paven mente at kirkens egne biskoper og prester, ikke
\nvar tilstrekkelig m\u00e5lrettet n\u00e5r det gjaldt \u00e5 utrydde de plagsomme \u00abkjetterne\u00bb som
\nikke aksepterte de katolske l\u00e6resetningene. Det var alts\u00e5 nettopp derfor de to nye
\nordener, St. Dominic og St. Francis ble opprettet. (40)
\nDet er litt skremmende \u00e5 lese all den moderne litteraturen som hyller og opph\u00f8yer
\nSt. Fransis, grunnleggeren av Fransiskanerne, for det de kaller hans hellige, ydmyke
\nliv og mektige forkynnelse. Han er ogs\u00e5 blitt knyttet til \ufb02ere \u00abs\u00e5kalte\u00bb mirakler, og
\ntil fantasihendelser som beviselig aldri skjedde. Alt tyder imidlertid p\u00e5 at denne
\n\u00abhelgenens\u00bb eneste rett til en plass i historieb\u00f8kene, er at han sendte bibeltro
\nevangeliske troende i fengsel, i eksil og til b\u00e5let, ene og alene fordi de nektet \u00e5 tro p\u00e5 pavekirkens falske og hedenske l\u00e6re. Vi vet ogs\u00e5 at dominikanerne var langt
\nmer aktive under inkvisisjonen, enn tilfellet er for fransiskanerne. Det er ogs\u00e5
\n\ufb02ere gode autoriteter som hevder at b\u00e5de fransiskanerne og dominikanerne, i sin
\nmystiske ideologi, hadde mange likhetstrekk med manecheismen og panteistisk
\norientalsk l\u00e6re. (41)<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Reformasjonens kraft.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Den grunnleggende l\u00e6ren til menigheten i \u00f8demarken, som if\u00f8lge Bibelens siste
\nbok, Johannes \u00c5penbaring kapittel 12, var etterf\u00f8lgeren til den apostoliske og f\u00f8rste
\nmenigheten, vant et \u00f8kende antall tilhengere over hele Storbritannia og p\u00e5 kontinentet. Omtrent p\u00e5 samme tid, da pavemakten s\u00f8kte \u00e5 utrydde albigenserne, sendte
\npavekirken, gjennom etterf\u00f8lgeren av William Erobreren, en h\u00e6r som marsjerte
\ninn i Irland for \u00e5 fullf\u00f8re underleggelsen av den tidlige keltiske kristendommen.
\nTil toss for disse anstrengelsene med \u00e5 utrydde bibeltro kristne, reiste Gud opp
\nmange \u00e5ndelige ledere som heller valgte d\u00f8den framfor \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 akkord med
\nSkriften. De hadde st\u00f8rre troskap til Gud enn til et religi\u00f8st system. De tilh\u00f8rte
\nulike grupper og hadde forskjellige navn, men de bar alle videre de bibelske
\nsannhetene fra kelterne og albigenserne.
\nWycli\ufb00e, ofte kalt \u00abreformasjonens morgenstjerne\u00bb, fylte hele England i det fortende \u00e5rhundre med sin motstand mot Roma og med sin mesterlige oversettelse
\nav Bibelen. I Bohemia ble han etterfulgt av Huss og Jerome, som begge ble brent
\np\u00e5 b\u00e5let av pavekirken. F\u00f8r den epokegj\u00f8rende protesten til reformatoren Martin
\nLuther br\u00f8t l\u00f8s i Tyskland, hadde pavemakten slaktet valdenserne i det nordlige
\nItalia, p\u00e5 samme m\u00e5te som den tidligere hadde forfulgt albigenserne. John Calvins
\nsuksessrike kamp mot pavekirken i Frankrike og Skottland, kan betraktes som
\nen direkte etterf\u00f8lger av valdenserne. (42) Lollardene, som Wycli\ufb00es etterf\u00f8lgere
\nofte ble kalt, ble oppl\u00e6rt av albigenserne og valdenserne. (43) I tidligere kapitler har vi sett hvordan Roma raste mot dem som fortsatte \u00e5
\ntro at l\u00f8rdag, den sjuende dagen i uken, sabbaten i det f erde av Guds bud, var
\net like gyldig bud i nytestamentlig tid som de andre ni budene. A.C Flick og
\nandre autoriteter, hevder alle at den keltiske kirke holdt l\u00f8rdag som hviledag,
\nog anerkjente l\u00e6rde har dokumentert at de walisiske menighetene helligholdt
\nsabbaten inntil det tolvte \u00e5rhundre. Den samme bibelske hviledagen ble helligholdt
\nav petrobrusianerne og henricanerne. Adeney, og mange med ham, hevder ogs\u00e5
\nat paulikanerne holdt l\u00f8rdagen. Det er troverdige kilder som p\u00e5viser at b\u00e5de
\nvaldenserne og albigenserne ogs\u00e5 ans\u00e5 sabbaten som deres hellige hviledag.
\nReformasjonen kom med full tyngde, og innen tretti \u00e5r hadde \ufb02ere Europeiske
\nnasjoner revet seg l\u00f8s fra pavekirkens skrekkvelde. Man kunne v\u00e6re fristet til \u00e5 si
\nat dette var tiden da menigheten kom ut fra \u00f8demarken? Slik var det nok ikke.
\nReformasjonen gjorde mye for menigheten i \u00f8demarken, og representerer en
\nviktig del av dens 1260 \u00e5rs historie. Det tolvte kapitlet i Johannes \u00c5penbaring
\nfremholder ikke reformasjonskirkene som tydelige etterf\u00f8lgere av menigheten i
\n\u00f8demarken. Fremdeles manglet den siste endetidsmenigheten i denne dramatiske
\nutviklingen. Med det menes menigheten som skal forkynne Jesu snare komme
\nog som i Bibelen b\u00e5de er identifsert og defnert ved at de holder (alle) Guds bud
\nog har Jesu tro (den samme tro Jesus hadde), \u00c5p. 14:12.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Avslutningen p\u00e5 det romerske keiserriket.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Reformasjonen ga Guds Ord tilbake til Europa og den franske krigsmaskinen satte
\nnasjonene p\u00e5 kontinentet fri fra grepet til det gamle religi\u00f8se regimet. Mennesker
\ni denne delen av verden skulle f\u00e5 en ny mulighet til \u00e5 eie ideologisk frihet, b\u00e5de til
\nutdanning og vitenskap, men ogs\u00e5 til \u00e5 forst\u00e5 Bibelens profetier slik at de kunne
\nleve i samsvar med Guds \u00e5penbarte vilje.
\nAmerikas forente stater var den f\u00f8rste nasjonen som skrev fullstendig religi\u00f8s frihet
\ninn i sin grunnlov. Britene lovfestet en toleranse som i praksis tilsvarte religi\u00f8s
\nfrihet, men de hadde fremdeles en statskirke, noe som rent juridisk likevel ikke
\nga full samvittighetsfrihet til folket.
\nErfaringen med den amerikanske revolusjon, ble en inspirasjon og modell for
\nFrankrike. Det vanlige folket reiste seg og br\u00f8t l\u00f8s fra det tyranniske styre til adelen
\nog presteskapet. Da de kopierte den amerikanske frihetserkl\u00e6ringen, garanterte
\nde ikke bare religi\u00f8s frihet til Frankrike, men ogs\u00e5 til nasjoner som den franske
\nrevolusjonsh\u00e6ren p\u00e5virket. Kronen p\u00e5 verket skjedde i mai 1798, da den franske
\nh\u00e6r marsjerte inn i Roma, tok paven til fange, avsatte kardinalene og presteskapet,
\nog forkynte religi\u00f8s frihet for Roma. Det er rimelig \u00e5 anta at den 1260 \u00e5r lange
\nprofetien fra \u00c5penbaringsboken slutter ved denne historiske hendelsen.
\n\u00d8deleggelsen av det gamle religi\u00f8se regimet fortsatte. Det milit\u00e6re geniet som
\nNapoleon uten tvil var, gjorde at han engasjerte revolusjonsh\u00e6ren til \u00e5 kvitte seg
\nmed det som var igjen av styresettet som ble etablert ved samarbeidet mellom
\nKarl den store og paven. If\u00f8lge mange historikere, trakk det \u00abhellige\u00bb romerske
\nkeiserriket sitt siste \u00e5ndedrag i 1804, da det fkk sitt d\u00f8delige slag av Napoleon.
\nSant nok hadde Napoleon laget et konkordat (en tosidig overenskomst) mellom
\nFrankrike og paven i 1801, men den seirende generalen nektet \u00e5 gi pavekirken
\nde privilegier kirken hadde under tidligere konger. Napoleon aksepterte ikke at
\nkatolisismen skulle v\u00e6re religionen for de \ufb02este franskmenn. Selv om Napoleon
\nsenere tilb\u00f8d pavemakten noen privilegier, var de ikke verd mere enn det som
\noppn\u00e5s ved vanlig diplomati.
\nHvem skal ha mye av \u00e6ren for at den vestlige verden ble satt fri fra det katolske
\ntyranniet? Det var ikke prim\u00e6rt sverdet til en erobrer, men frihetsideologien til
\nmenigheten i \u00f8demarken. Honn\u00f8r m\u00e5 g\u00e5 til de trofaste og utholdende kristne som
\nbl\u00f8dde og d\u00f8de gjennom \u00e5rhundrene, og som holdt levende for folket Skriftens
\nsannheter og Guds prinsipper. Det var eksemplet til martyrene som sto imot det
\nreligi\u00f8se tyranniet, inntil frihet igjen kunne oppn\u00e5s, som ga massene styrke til \u00e5
\nopponere mot \u00e5ndelig tvang. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi p\u00e5st\u00e5 at \u00e5nden og kraften fra
\nColumbanus og hans etterf\u00f8lgere, som kelterne, goterne og lombardene, ble en
\ndynamisk kraft i folkesjelen. Europas historie er heller ikke komplett, hvis vi unng\u00e5r
\n\u00e5 forst\u00e5 hvor viktig valdensernes kamp var for at dette kontinentet kunne riste av
\nseg middelalderens religi\u00f8se m\u00f8rke og \u00e5pne d\u00f8ren for sann bibelsk kristendom.
\nMen det er mye mer \u00e5 fortelle om menigheten i \u00f8demarken i det n\u00e6re \u00d8sten, i
\nIndia og i det sentrale Asia og i Kina<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

___________________________________________________________________<\/p>\n

(1) Te Historians\u2019 History of the World, vol. 21, p. 342. (2) Smith and Wace, A Dictionary of Christian Biography, art. \u201cColumbanus.\u201d (3) Bispham, Columban \u2014 Saint,
\nMonk, Missionary, p. 44. (4) Newman, A Manual of Church History, vol. 1, pp. 411,413.
\n(5) Torndike, History of Medieval Europe, pp. 165, 166. (6) Fitzpatrick, Ireland and
\nthe Foundations of Europe, pp. 69, 70. (7) Rae, Te Syrian Church in India, pp. 35-
\n38. (8) Purchas, His Pilgrimes, vol. 1, p. 359. (9) Monastier, A History of the Vaudois Church, pp. 11, 12. (10) Neander, General History of the Christian Religion and
\nChurch, vol. 3, p. 49, note 1. (11) Ebrard, Bonifatius, der Zerstorer des Columbanischen
\nKitchentums auf dem Festlande, p. 213. (12) Fitzpatrick, Ireland and the Foundations
\nof Europe, pp. 18, 162-164. (13) Neander, General History of the Christian Religion and
\nChurch, vol. 3, p. 48. (14) Ibid., vol. 3, p. 49. (15) Bower, Te History of the Popes, vol.
\n2, pp. 23, 24. (16) Zimmer, Te Irish Element in Medieval Culture, p. 35. (17) Ebrard,
\nBonifatius, der Zerstorer des Columbanischen Kirchentums auf dem Festlande, p. 127.
\n(18) Ibid., pp. 127, 128 (19) Ibid., pp. 130. (20) Ibid., pp. 130-133. (21) Ibid., pp. 197,
\n199. (22) Adeney, Te Greek and Eastern Churches, pp. 188, 189. (23) Butler, Lives of
\nthe Saints, vol. 6, p. 77.
\n(24) Dowling, Te History of Romanism, pp. 166, 167. (25) Ibid., pp. 168, 169. (26)
\nMilman, History of Latin Christianity, vol. 2, pp. 215, 216. (27) Ibid., vol. 2, p. 220. (28)
\nSee the author\u2019s discussion in Chapter 7, entitled, \u201cPatrick, Organizer of the Church in
\nthe Wilderness in Ireland.\u201d (29) Mansi, Sacrorum Conciliorum Nova et Amplissima
\nCollectio, vol. 23, p. 73. (30) Gilly, Waldensian Researches, pp. 95, 96. (31) Dowling,
\nTe History of Romanism, p. 181. (32) Mosheim, Institutes of Ecclesiastical History, b.
\n3, cent. 10, pt. 2, ch. 1, pars. 1, 4. (33) Wylie, Te History of Protestantism, vol. 1, p. 34.
\n(34) Adeney, Te Greek and Eastern Churches, p. 218. (35) Gibbon, Decline and Fall
\nof the Roman Empire, ch. 54, pars. 2, 7. (36) Faber, Te Ancient Vallenses and Albigenses, pp. 37, 56. (37) Ibid., p. 65. (38) Green, A Handbook of Church History, p. 508.
\n(39) Mosheim, Institutes of Ecclesiastical History, b. 3, cent. 13, p. 2, ch. 2, par. 26. (40)
\nJones, Te History of the Christian Church, vol. 2, p. 93. (41) Neander, General History<\/span>
\nSannheten Seirer <\/span>457
\n<\/span>of the Christian Religion and Church, vol. 4, pp. 275, 276. (42) Leger, Historie Generale
\ndes Eglises Vaudoises, bk. 1, p. 167. (43) McCabe, Cross and Crown, p. 32.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det virkelige arbeidet med \u00e5 omvende de hedenske germanske stammene ble utf\u00f8rt av irlendere, men det var Winfried, kjent som St. Boniface, en mann med store politiske evner, som h\u00f8stet den marken de hadde s\u00e5dd. (1) Forkynnelsen til Columbanus hadde stor inn\ufb02ytelse i Europa. Han og hans tilhengere brakte lys til land som var dekket […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2141,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[],"class_list":["post-2138","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-den-forfulgte-kirke"],"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2138","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2138"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2138\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2145,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2138\/revisions\/2145"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2141"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2138"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2138"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2138"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}