{"id":2127,"date":"2017-04-12T09:23:33","date_gmt":"2017-04-12T09:23:33","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2127"},"modified":"2018-04-25T09:25:18","modified_gmt":"2018-04-25T09:25:18","slug":"columbanus-og-kirken-i-europa-del-13","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/columbanus-og-kirken-i-europa-del-13\/","title":{"rendered":"Columbanus og kirken i Europa. Del.13"},"content":{"rendered":"

Columbanus (543-615) framsto som en forl\u00f8per for den moralske oppv\u00e5kningen
\nav sivilisasjonen i Europa. I l\u00f8pet av de fem hundre \u00e5rene som fulgte arbeidet til
\ndenne pioneren, var det neppe en eneste generasjon som ikke s\u00e5 en rekke irske
\nmisjon\u00e6rer engasjerte i evangeliets tjeneste. Disse trofaste ventet ikke p\u00e5 ordre
\nfra autorit\u00e6re keisere eller prinser, men var lydige mot Jesu misjonsbefaling. (1)
\nI dette keltiske misjonsmilj\u00f8et, dukket det opp en leder som gjorde mer for Europas
\n\u00e5ndelige fornyelse enn noen andre som kom etter ham. Columbanus (noen skriver
\nhans navn som Columban), ble en apostel til et Europa som var sterkt in\ufb02uert
\nav hedningene fra nord. Patrick omdannet Irlands hedenske sivilisasjon til en
\nbrennende evangelisk drivkraft. Gjennom sitt misjonscollege i Iona, l\u00f8ftet Columba
\nogs\u00e5 Skottland fra hedensk m\u00f8rke til evangeliets lys. Han ble videre kalt til \u00e5
\nforkynne Kristi sanne l\u00e6re til Frankrike, Tyskland, Sveits og Italia.
\nDen Hellige \u00c5nd ga Columbanus mange \u00e5ndelige gaver, n\u00e5r han overga seg helt
\ntil sin Frelser. Med den grundige oppl\u00e6ringen han fkk, kom den uunng\u00e5elige
\noppgaven \u00e5 bringe det sanne evangelium til kontinentet i en tid da tilstanden i
\nEuropa var kaotisk. Milj\u00f8et hvor Columbanus vokste opp, representerte det beste
\nsom eksisterte i denne delen av verden. Folkevandringen hvor nordboere str\u00f8mmet
\nmot s\u00f8r, hadde revet ned strukturen til den romerske sivilisasjonen p\u00e5 kontinentet,<\/span><\/p>\n

men hadde ikke p\u00e5virket Irland og Skottland. I disse to landene hadde gl\u00f8den
\ni den keltiske kristendommen blitt bevart, og b\u00e5de Patrick og Columba hadde
\nlykkes i \u00e5 engasjere en hel generasjon.
\nColumbanus vokste opp p\u00e5virket av denne inn\ufb02ytelsen, og som Moses i Faraos
\npalass, f kk han \u00aboppl\u00e6ring i all visdom, og han var mektig i ord og gjerninger\u00bb,
\nAp.gj. 7:22. Som et apropos kan det ogs\u00e5 siteres fra en rapport som hevder at
\nColumbanus var h\u00f8yreist, muskul\u00f8s og vakker. (2) Denne tidlige reformatoren
\ntilbrakte \ufb02ere \u00e5r som student p\u00e5 senteret i Bangor. Her viet han sitt liv til studium
\nav Guds Ord og til forkynnelsen. Han dyktiggjorde seg ogs\u00e5 i musikk og sang og
\nble regnet som en fremragende poet. Fra Bangor hadde han utsikt til England
\np\u00e5 den andre siden av irske-kanalen, landet hvor de hedenske angelsakserne
\ndominerte. Til nord kunne han betrakte den enest\u00e5ende forvandlingen av Skottland
\netter forkynnelsen til Columba. Lenger mot \u00f8st l\u00e5 Frankrike i en elendig moralsk
\ntilstand. En apostolisk \u00e5nd brant i Columbanus n\u00e5r han ble fortalt om det \u00e5ndelige
\nm\u00f8rket som lammet Gaul, og han bestemte seg for \u00e5 evangelisere Frankrike med
\nbudskapet og \u00e5nden til den keltiske kristendommen.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Misjonsframst\u00f8t i Frankrike.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Da Columbanus ankom Gaul, begynte en ny tid og mulighet for Europa. I alle de
\nsivilisasjonsfremmede evangeliske sentra som han og hans team etablerte, ble det
\nsanne apostoliske evangeliet plantet i folks hjerter. (3) Det opprinnelige evangeliets
\nkraft fortsatte \u00e5 endre mennesker til tross for romerkirkens overherred\u00f8mme. (4)
\nRom var n\u00f8dt til \u00e5 kjempe for sin ideologis prestisje ved \u00e5 angripe undervisningen
\ntil Columbanus. Det er ingen tvil om at Europa st\u00e5r i gjeld til de irske misjon\u00e6rene
\nfor hvordan de var sentrale akt\u00f8rer i \u00e5 bygge et sterkt og moralsk samfunn. (5)
\nI \ufb02ere \u00e5r f\u00f8r Columbanus ankom, hadde det p\u00e5g\u00e5tt en grusom krig mellom etterkommerne til Clovis. Befolkningen hadde en slags politisk religion, men den var
\nuten ydmykhet og framviste ingen av Bergprekenens moralske prinsipper. P\u00e5
\nmange m\u00e5ter var denne s\u00e5kalte kristendommen sv\u00e6rt lik de hedenske religionene<\/span><\/p>\n

hvor umoral og verdslighet dominerte. Columbanus og hans medhjelpere satset
\nikke p\u00e5 \u00e5 ha politisk makt, men med kraften av Guds kj\u00e6rlighet i sine hjerter,
\ns\u00f8kte de \u00e5 overbevise folket. De vitnet med sine rene og oppriktige liv og Guds
\n\u00c5nd ledet mange til \u00e5 hungre og t\u00f8rste etter Guds rettferdighet.
\nB\u00e5de kunnskapen og visdommen som kom til syne i livet og forkynnelsen til
\nColumbanus, ble lagt merke til av etterkommerne av Clovis. Kong Guntram
\nvar henrykt da Columbanus kom til landet. Clarence W. Bispham skriver: \u00abHer
\nm\u00f8ter vi irske misjon\u00e6rer i et helt nytt milj\u00f8. F\u00f8r de kom, var de i sitt hjemland konfrontert av hedenske religioner. P\u00e5 kontinentet m\u00f8tte de en korrupt
\nog degradert kristendom. (6) Eller som Jonas senere skrev i sin beretning om
\nlivet til Columbanus: \u00abFor Europas kristne, bygget deres tro kun p\u00e5 en teoretisk
\ntroserkl\u00e6ring, men ingen sann kj\u00e6rlighet. \u00c5ndens kraft til et oppgj\u00f8r med kj\u00f8dets
\nlyst, var fremmed for de \ufb02este. (7)
\nKong Guntram ba om at Columbanus m\u00e5tte begynne sitt arbeid i hans omr\u00e5de,
\nog sa: \u00abHvis du \u00f8nsker \u00e5 b\u00e6re Kristi kors og f\u00f8lge Frelseren, burde du etablere et
\nevangelisk senter. Men for \u00e5 kunne se resultater m\u00e5 du arbeide m\u00e5lrettet over lengre
\ntid p\u00e5 ett sted og forbli i dette konged\u00f8mmet, men ikke spre dine anstrengelser til
\nv\u00e5re naboland. Kongen ga dem deretter et halvferdig fort ved Anagrates (n\u00e5v\u00e6rende
\nAnegray), som var fra den tidlige romertiden. Der kunne de begynne sin f\u00f8rste
\nmisjon. De keltiske misjon\u00e6rene aksepterte kongens tilbud.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

De f\u00f8rste tre hundre \u00e5r i Frankrike.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det var til \u00e5 begynne med noen vanskelige \u00e5r p\u00e5 Anagrates, i \u00f8demarken ved
\nVosges, mens noen bygninger ble reparert og andre bygget. F\u00f8r den f\u00f8rste gr\u00f8den
\nfra deres jordbruk var modent, opplevde de irske misjon\u00e6rene hva lidelse bet\u00f8d. Til
\ntider hadde de s\u00e5 lite mat at de overlevde p\u00e5 b\u00e6r de plukket, bark fra tr\u00e6rne og hva
\nde enn kunne fnne ved \u00e5 grave i jorden. Ved et tilfelle fkk kong Guntram h\u00f8re
\nom deres situasjon og han beordret at mat skulle sendes misjon\u00e6rene. Gjennom<\/span>
\nalt dette, arbeidet de m\u00e5lrettet for \u00e5 gj\u00f8re senteret ferdig. B\u00f8nn, studium av Guds
\nOrd og mye fysisk arbeid var deres oppskrift.
\nDisse h\u00f8ye og kraftige mennene, i sine lange grove kapper med b\u00f8ker i en l\u00e6rsekk
\nover skulderen og med en stav i h\u00e5nden, gjorde inntrykk p\u00e5 befolkningen. Om
\nderes eksemplariske liv og enest\u00e5ende eksempler, skriver Jonas: \u00abN\u00f8ysomhet, ekthet,
\nh\u00f8\ufb02ighet og mildhet preget dem. De demonstrerte ingen ondskap eller sinne og
\nde t\u00e5lte ikke stolthet eller misunnelse i sin midte. S\u00e5 synlig var styrken i deres
\nt\u00e5lmodighet og kj\u00e6rlighet at ingen tvilte p\u00e5 at Guds n\u00e5de preget deres liv.\u00bb (8)
\nTil tider ville Columbanus trekke seg tilbake og v\u00e6re alene noen dager. Han hadde
\ningen f\u00f8lgesvenn, men Bibelen, som han utvilsomt hadde kopiert med sin egen h\u00e5nd i Bangor.
\nHan hadde tillit til Gud for mat og beskyttelse mot v\u00e6r og vind. Mange betraktet han som<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
F\u00f8rste Keltiske misjonsskole in Anagrates i Frankrike<\/figcaption><\/figure>\n

en prins over skogens dyr. Fra disse ut\ufb02uktene kom han tilbake med nye krefter for sitt arbeid.
\nSenteret til Columbanus ble snart ber\u00f8mt. Landets ungdom, ogs\u00e5 mange fra landets adel, str\u00f8mmet til skolen.
\nDet var ikke lenger n\u00f8dvendig for dem \u00e5 reise til utlandet, til skolene p\u00e5 Emerald
\n\u00f8ya. N\u00e5 hadde de en fagstab p\u00e5 tretten irske l\u00e6rere i sitt eget land som kunne
\nformidle solid kunnskap. Hundre \u00e5r tidligere hadde Clovis arrangert en politisk union med pavekirken for
\n\u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8tte fra keiseren, men dette arrangementet hadde ikke gitt noe godt
\nresultat. Det burde ikke overraske noen at det ble slik, for p\u00e5 den tiden styrte pave
\nGregory I, som ble kalt Gregory den store, og han var kjent for \u00e5 v\u00e6re en fende av klassisk kunnskap. (9) Mange autoriteter refset paven da han jagde matematikere
\nut av Roma, ford\u00f8mte det greske spr\u00e5k og forbannet skolegang og utdanning. (10)
\nSkolen i Anagrates ble snart for liten. Antall studenter som s\u00f8kte om \u00e5 f\u00e5 plass, \u00f8kte
\nvoldsomt. Dybden, bredden og soliditeten som preget den irske skolen, overgikk
\nalt som fantes p\u00e5 kontinentet, og \u00e5penbaringen av apostelmenighetens l\u00e6re var
\nsom en ny religion for mange. Innbyggerne av et utarmet og kon\ufb02iktfylt Europa,
\nfestet blikket p\u00e5 et sted hvor praktisk kristendom fungerte. Dette \u00e5pnet nye d\u00f8rer
\nfor Columbanus, og sammen med sitt team bestemte de seg for \u00e5 etablere enda
\net nytt senter for \u00e5 spre Bibelens budskap og utdanne evangelister.
\nFor denne ideen fkk han full st\u00f8tte av kong Guntram. Herskeren i Burgundy ga
\nham straks et omr\u00e5de i Luxeuil, hvor skogene i \u00e5sene omkring hadde spredt seg
\nutover slettene. Her var det mange ruiner etter en gammel romersk landsby, som
\nvar helt gjengrodd av tr\u00e6r, busker og kratt. I villmarken omkring var det mengder
\nav hjort, bj\u00f8rn, ulv, rev og annet vilt. Etter at de irske misjon\u00e6rene slo seg ned
\nder, begynte landskapet \u00e5 endres. Mye av den n\u00e6re store skogen ble felt. Busker
\nog kratt ble fernet og plogen gjorde slettene til dyrket mark og snart svaiet det
\nmodne kornet s\u00e5 langt \u00f8ye kunne se.
\nHus ble bygd og snart str\u00f8mmet landets ungdom ogs\u00e5 til denne skolen. P\u00e5 sikt
\nble Luxeuil et nytt utgangspunkt for mange andre sentra ulike steder i Europa.
\n(11) Ikke lenge etter m\u00e5tte et tredje senter bygges, denne gang ved Fontaines, et
\nnavn som kommer fra de helsebringende naturlige kildene i dette omr\u00e5det. De
\nnevnte tre sentrene l\u00e5 bare15-20 kilometer fra hverandre og til sammen ble de et
\nhovedkvarter for \u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb i Frankrike. Den f\u00f8rste menighetens
\nenkle og ekte evangelium spredte seg som en vind over kontinentet og solide
\nevangeliske ledere og pastorer ble utdannet. Etter hvert kom det ogs\u00e5 mange godt
\nutdannede ledere og teologer fra Irland til de Europeiske skolene (12), men snart
\ndukket en farlig fende opp, som s\u00f8kte \u00e5 true og stanse arbeidet til Columbanus
\nog hans evangelister.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Striden med biskopen i Rom.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Statue av Colubanus i Luxeuil, Frankrike<\/figcaption><\/figure>\n


\n<\/span>B\u00e5de i Skottland og England m\u00e5tte de irske misjon\u00e6rene forholde seg til hedenskapet. P\u00e5 kontinentet m\u00f8tte de en enda vanskeligere situasjon. Avstanden mellom den keltiske menigheten og romerkirken, var mye st\u00f8rre enn mellom den
\nirske kristendommen og hedenskapet. Faktisk var avstanden st\u00f8rre enn mellom protestantismen og romanismen p\u00e5 Luthers tid. De hedenske nasjonene
\nhadde ikke tilgang til verken kulturen eller l\u00e6ren til pavemakten. Hedenskapet var heller ikke
\nst\u00f8ttet, som pavesystemet ble, av det romerske keiserrikets milit\u00e6re ressurser. Unionen og samarbeidet mellom kristendommen og staten
\nhar alltid v\u00e6rt farligere for friheten og den sanne kristendommen, enn unionen mellom hedenskapet og
\nstaten. Romerbiskopens opposisjon mot arbeidet til Columbanus, var en strid mellom frihet og despotisme.
\nTilstanden i pavekirken i denne regionen var ille. Mange kirker var i hendene p\u00e5 legfolk. Det var ingen disiplin og ingen kontroll med presteskapet. <\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Misjonsskolen i Luxeuil, Frankrike<\/figcaption><\/figure>\n

Hver prest gjorde det som var rett i egne \u00f8yne og mange av dem underkuet folket. P\u00e5 denne tiden var det mange omstreifende prester og munker (vagabondprester) som tjente til livets opphold ved \u00e5 manipulere, (13) og kirkens medlemmer levde stort sett som alle andre, fanget i laster og synder.
\nVedr\u00f8rende kirken i Justinians omr\u00e5de, skriver en historiker at kristendommen p\u00e5 den tiden var fullstendig fornedret og \u00f8delagt og de troende levde verdslige liv som alle andre. Mange ser p\u00e5 muhammedanismens vekst som en reaksjon p\u00e5 den kristne kirkens falitt. (14) De katolske prestene var sjalu p\u00e5 inn\ufb02ytelsen og veksten\u00a0 til de keltiske misjonsprosjektene. De var ogs\u00e5 bitre fordi Columbanus irettesatte
\nderes tvilsomme livsf\u00f8rsel. Av denne grunn innkalte de i \u00e5r 602 Columbanus til \u00e5 m\u00f8te for en synode av biskoper. Han hadde ingen interesse av \u00e5 m\u00f8te dem, men sendte et brev der han i klare ordelag ba dem avst\u00e5 fra \u00e5 blande seg. Den romersk katolske historikeren John Healy skriver det f\u00f8lgende:
\n\u00abKirkens innsigelsene var nyttel\u00f8se. De irske evangelistene holdt urokkelig fast p\u00e5 sitt budskap og sin praksis. Ingenting kunne overbevise dem om at
\nl\u00e6ren til Patrick og hans etterf\u00f8lgere i Irland, var feilaktig. De ville bare \u00e5 fortsette sin gjerning i fred. De \u00f8nsket ikke \u00e5 p\u00e5tvinge sine tradisjoner p\u00e5 andre, hvorfor skulle andre p\u00e5tvinge dem deres tradisjoner? De ba om \u00e5 f\u00e5 leve i fred p\u00e5 dette \u00f8de stedet og bemerket at de skadet
\ningen mennesker og ba for alle\u00bb. Det var p\u00e5 denne m\u00e5ten Columbanus argumenterte, eller rettere sagt protesterte overfor en synode av franske biskoper som opponerte mot hans arbeid. Hans brev til dem og til pave Gregor den store om p\u00e5skesp\u00f8rsm\u00e5let, eksisterer fortsatt
\nog inneholder uten tvil uttrykk som kunne oppleves utfordrende. Han forteller biskopene at de heller burde bruke sin inn\ufb02ytelse p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re opp sine egne prester enn \u00e5 diskutere p\u00e5skekon\ufb02ikten med de velutdannede irske evangelistene. I sitt brev skriver Columbanus med frihet, ydmykhet og eleganse, og han b\u00f8nnfaller prelatene om \u00e5 la ham selv og hans l\u00e6rerstab leve i fred ute i villmarken, ved siden av den lille gravlunden hvor 17 av hans medarbeidere var lagt til hvile. (15)<\/span>
\nN\u00e5r han omtaler brevet til Columbanus, skriver Clarence W. Bisham: \u00abSvaret
\nColumbanus ga er en glimrende kontrast til Augustins beklagelige m\u00e5te \u00e5 uttale
\nseg p\u00e5, og som har gjort denne kirkefaderen personlig ansvarlig for manges d\u00f8d.
\nVi m\u00e5 bare se i \u00f8ynene at prinsippene som styrte Bangor-senteret, selv om de nok
\nvar krevende og utfordrende, var med til \u00e5 utvikle i studentene en sterk og mild
\nkarakter, til tross for det r\u00f8\ufb00e irske temperamentet. Forskjellen mellom fruktene av
\ndisse evangelistenes arbeid og benediktinerordenens regime, som bl.a. produserte
\nAugustins arroganse, er for alle \u00e5 kjenne til. (16)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Columbanus og dronning Brunhilda.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Hvis det noen gang var en annen Jezebel, s\u00e5 var det Brunhilda, konen til kong
\nSigebert av \u00d8sterrike, som var bror til Guntram og aktiv forf\u00f8lger av Columbanus.
\nEtter \u00e5 ha myrdet sin mann i \u00e5r 575, sjarmerte hun broren til sitt drapso\ufb00er,
\nChilperic, kongen i Neustria og de giftet seg. Senere ledet hun sitt barnebarn,
\nTeuderich II av Burgundy til et umoralskt liv. Kong Teuderich hadde fra f\u00f8r en
\ndyp respekt for Columbanus, og for noen \u00e5r beskyttet og forsvarte han den irske
\nmisjon\u00e6ren, selv etter at han hadde kritisert b\u00e5de kongen og hans bestemor p\u00e5
\ngrunn av deres onde liv. Av frykt for at Teuderich skulle avsl\u00f8re dronningen, la
\nhun ting til rette slik at han fant det lett \u00e5 fortsette sitt selviske og umoralske liv.
\nN\u00e5r den keltiske apostelen refset henne for sin utsvevende livsstil, rettet hun sitt
\nraseri mot ham og fra den tiden begynte en vedvarende forf\u00f8lgelse av skolene
\ntil Columbanus. Omkring 10 \u00e5r f\u00f8r dette, hadde Augustin, munken som paven
\nsendte for \u00e5 omvende England, hatt med et introduksjonsbrev til Brunhilda fra
\npaven. (17) N\u00e5r det gjelder Brunhildas forhold til fender av den keltiske kirken,
\nskriver en historiker: \u00abBrunhilda ser ut til \u00e5 ha ansett seg selv som en religi\u00f8s
\nkvinne. Hun st\u00f8ttet bygging av kirker, klostre og sykehus, og var p\u00e5 talefot med
\ndem som hadde lederposisjoner i kiren. (18) Siden b\u00e5de hun og den romersk
\nkatolske biskopen var imot Columbanus, presset hun kirkens menn til \u00e5 angripe
\nde keltiske misjon\u00e6rene for \u00e5 og f\u00e5 slutt p\u00e5 deres utdanningssystem.\u00a0 <\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Columbanus i eksil.<\/span><\/p>\n


\nP\u00e5 den tiden forf\u00f8lgelsen tiltok, hadde Columbanus blitt ber\u00f8mt og var anerkjent
\ni alle byer og provinser i Frankrike og Tyskland. Til og med kongens soldater
\nsaboterte ved \ufb02ere anledninger kongens utvisningsordre, slik at Columbanus kunne
\n\ufb02ykte tilbake til Luxeuil, men fordi han forventet hevn mot sine medhjelpere,
\nbestemte den gamle l\u00e6rde seg for \u00e5 reise vekk.
\nF\u00f8rst reiset han til venner ved Loireelven og hans planer var \u00e5 seile til Irland fra
\nhavnen i Nantes. Hans avreise s\u00e5 absolutt ikke ut til \u00e5 v\u00e6re til eksil, men representerte snarere en seiersmarsj. Han reise likevel ikke fra Nantes, men ble anmodet
\nom \u00e5 dra til Soissons, hovedstaden til Clotaire II, som var konge i Neustria. Der
\nfkk han straks en stilling som lignet den til en statsminister, men noen opplevde
\nhans rolle som nesten kongelig. Clotaire ba om hans r\u00e5d og hjelp vedr\u00f8rende alle
\nviktige sp\u00f8rsm\u00e5l og fulgte som regel hans vise anbefalinger. Men Columbanus
\nhadde viktigere oppgaver i livet og han h\u00e5pet \u00e5 kunne etablere nye sentra i b\u00e5de <\/span><\/span>Tyskland, Sveits og Italia.<\/span><\/span><\/p>\n


\nP\u00e5 samme m\u00e5te som Columbanus ble \u00e6ret av Clotaire II, kongen av Neustria,
\nlandet som senere ble utvidet og ble Frankrike, ble han ogs\u00e5 behandlet kongelig
\nav Teodebert, kongen i Austrasia. Dette var landet som p\u00e5 et senere tidspunkt
\nville dekke omr\u00e5det som i dag kalles Tyskland. P\u00e5 vei til T eodebert, stanset han
\nved Meaus, hvor han ble tatt vare p\u00e5 av en prominent person som var venn av
\nTeodebert. Columbanus vitnesbyrd og gudfryktige liv, in\ufb02uerte herskapets datter
\nslik at hun bestemte seg for \u00e5 vie sitt liv til Columbanus misjon. Disse f\u00f8rste irske
\nmisjonsstasjonene p\u00e5 kontinentet ble begynnelsen til mange sentra etter som \ufb02ere
\ngodt utdannede l\u00e6rere etablerte nye skoler, bl.a. det nye senteret i Metz.
\nKong Teodebert var lykkelig fordi Columbanus valgte \u00e5 samarbeide med ham. Han
\nfors\u00f8kte \u00e5 overtale denne pioneren til \u00e5 sl\u00e5 seg ned for godt i hans konged\u00f8mme.
\nColumbanus \u00f8nsket imidlertid \u00e5 gj\u00f8re mer for Europa, et kontinent som enda var<\/span>
\n<\/span> i en barbarisk tilstand. (19) Som Benedict Fitzpatrick skriver: \u00abIrene var de f\u00f8rste
\nmisjon\u00e6rer i Tyskland og dette landet ble faktisk kristnet av irene da Boniface, som
\nofsielt er kalt Tysklands apostel, for f\u00f8rste gang kom dit.\u00bb (20) Det er absolutt
\nberettiget \u00e5 protestere mot ideen at det var benediktinermunkene som gjorde det
\nevangeliske grunnarbeidet som de irske evangelistene faktisk utf\u00f8rte ved Guds hjelp
\nog beskyttelse. Vi siterer igjen Fitzpatrick: \u00abDen vanlige oppfatningen om at de
\nkatolske munkene p\u00e5 den tiden var l\u00e6rde og godt utdannede menn, er fullstendig
\nfeil. Ikke i noen gren av benediktinerordenen ble studier og kunnskap prioritert.
\nDet skjedde ikke f\u00f8r etableringen av mausistene i det syttende \u00e5rhundre. (21)
\nI mange \u00e5r arbeidet Columbanus i Tyskland og Sveits og etterlot seg en rekke
\nmisjon\u00e6rer som ville fortsette arbeidet han begynte. Men igjen tvang pavemaktens angrep ham til \u00e5 \ufb02ytte til andre land. Han overlot senteret i Bregenz, i det
\nn\u00e5v\u00e6rende \u00d8sterrike, til Gallus, en av sine f\u00f8lgesvenner. (22)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Columbanus til Italia.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Til tross for sin alder, p\u00e5 over sytti \u00e5r, kom Columbanus seg over de mektige alpene
\ntil hovedkvarteret til Agiluf, kongen av Lombardene. I denne regionen eksisterte
\nfremdeles den opprinnelige kristne l\u00e6ren etter Jovinianus i det ferde \u00e5rhundre,
\nog Claude i det niende \u00e5rhundre. (23) Her ble Columbanus tatt imot med glede.
\nVi kan si det slik at kelterne og valdenserne forente seg i oppgaven med \u00e5 spre
\nevangeliet. Lombardene og etterkommerne av goterne, hadde f\u00e5tt med seg den
\nenklere og Bibelske kristendom til den syriske \u00d8stkirken, og hadde aldri begitt
\nseg inn p\u00e5 pavemaktens ideologi. (24) Den mektige lombardkongen var tilfreds
\nmed \u00e5 ha denne store \u00e5ndelige lederen fra Irland i sitt n\u00e6rv\u00e6r. I middelalderen
\nvar disse nord-italienske dalene sv\u00e6rt tett befolket.
\nColumbanus \u00f8nsket ikke \u00e5 bli p\u00e5 slottet til den mektige lombardkongen, og spurte
\nom et nytt sted hvor han kunne bygge enda en skole. Agiluf husket at p\u00e5 det \u00f8de\u00a0 stedet Bobbio, var det en nedlagt gruvekirke. Lombardene
\nhadde p\u00e5 denne tiden ingen relasjoner med pavemakten og var av den grunn stemplet
\nsom arianere, navnet Rom ga alle som opponerte mot katolisismens tro og l\u00e6re.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Agiluf, konge over lombardene, Italia<\/figcaption><\/figure>\n

Siden pavemakten, st\u00f8ttet av Romerrikets milit\u00e6re styrker, hadde vist en truende holdning
\ntil b\u00e5de de keltiske kristne og til alle som de ga navnet arianere, opplevde Columbanus og kong Agilulf at de var i samme b\u00e5s.
\nJohn Healy skriver at stedet Bobbio l\u00e5 n\u00e6r Trebbia, et sted som var knyttet til den
\nlegendarisk Hannibal (ca. 200 f.Kr.) (25) Enhver burde bli imponert over hvordan
\nde irske misjon\u00e6rene klarte \u00e5 rydde skogen og bygge en rekke hus, klargj\u00f8re og
\ndyrke jorden og h\u00f8ste en avling ved Bobbio. Det ser ut til at Columbanus hadde
\nen unik evne til \u00e5 motivere sin stab. Han \ufb02yttet store steiner og brukte bj\u00f8rneskinn
\ntil \u00e5 lage solide sandaler for alle og var en dyktig lege for sine folk.
\nI tillegg til \u00e5 v\u00e6re usedvanlig dyktig til \u00e5 temme ville dyr, laget han veier, gravde
\nbr\u00f8nner, satte opp kirker og fkk samtidig tid til sine studier. En forsker skriver:
\n\u00abDe irske skolene i Tyskland og Italia, ble ogs\u00e5 de mest kjente sentrene for utgivelse av kristen litteratur. (26) N\u00e5r senere forskere begynte sin s\u00f8ken etter irske
\nmanuskripter, ble sentrene i Gaul og Bobbio litter\u00e6re gullgruver.
\nOm Bobbio er det skrevet: \u00abDette stedet ble selve kjernen til det mest ber\u00f8mte
\nbiblioteket i Italia. Utgangspunktet var alle manuskriptene som Columbanus
\nfkk oversendt fra Irland, men ogs\u00e5 alt han selv og hans medl\u00e6rere hadde<\/span><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Bobbio i Italia<\/figcaption><\/figure>\n


\nforfattet. Bobbio\u2019s anerkjennelse ble ber\u00f8mt i Irland og beretningene om Columbanus og hans arbeid var kjent av alle. En rapport av Muratori, fra det tiende \u00e5rhundre, viser at p\u00e5 den tiden inneholdt biblioteket i Bobbio litteratur om en rekke samtidsaktuelle temaer, b\u00e5de vedr\u00f8rende
\nbibelkunnskap men ogs\u00e5 om mange praktiske ferdigheter. (27) S\u00e5 viktig ble Bobbio som et evangelisk senter, at p\u00e5 et senere tidspunkt gjorde
\nden katolske kirke det same med Columbanus som den gjorde med Patrick og Columba. De stjal disse reformatorene fra \u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb, og regnet med at ettertiden ikke var interessert eller kompetent til \u00e5 unders\u00f8ke fakta og derved avsl\u00f8re l\u00f8gnen. De tre tidlige protestantene kjempet hele sine liv mot romerkirkens falske l\u00e6re, og de forkynte i stedet Bibelens sannheter. Men pavemakten gjorde dem til katolske helgener, og hevder i sin falske kirkehistorie at de all tre var nidkj\u00e6re katolikker som fremmet romerkirkens tro og l\u00e6re\u00a0<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Columbanus d\u00f8d.<\/span><\/p>\n


\nColumbanus levde bare noen m\u00e5neder til, etter at han avsluttet sitt arbeid ved Bobbio. Selv om det var mye sorg da de n\u00e6rmeste inns\u00e5 at han snart ville g\u00e5 bort, var det ingen fortvilelse i hans eget hjerte. Han kunne se tilbake p\u00e5 mer enn tretti \u00e5rs nidkj\u00e6rt og fruktbart arbeid og visste at hans misjon hadde p\u00e5virket b\u00e5de sivilisasjonene og den kristne forkynnelsen for mange i Frankrike, Tyskland, Sveits og i de dav\u00e6rende kongerikene Suevi, Swabians og Lombard. \u00abMett av dage\u00bb og trygg p\u00e5 evigheten, la Columbanus ned sin ber\u00f8mte vandringsstav som han alltid hadde med seg. Han d\u00f8de i \u00e5r 615, nesten 72 \u00e5r gammel og ble begravd ved kirken i Bobbio, hvor hans grav fremdeles er. <\/span><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00c5rsakene til katolske biskopers opposisjon.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Columbanus grav i Bobbio<\/figcaption><\/figure>\n


\nVisse historieskrivere pr\u00f8ver \u00e5 nedtone forskjellene mellom den keltiske og den romersk katolske kirken. Det skyldes kanskje \u00f8nsketenkning fra
\npavemaktens side, p\u00e5 grunn av at dette kirkesystemet foretrekker \u00e5 tro at den keltiske kirken etter hvert tilpasset seg keiserkirkens tro, og at den derfor
\naldri ville dukke opp igjen i sin opprinnelige tilstand. En slik antakelse er ikke i harmoni med konklusjonene til sv\u00e6rt mange eksperter innen
\nkirkehistorien. P\u00e5standen blir ogs\u00e5 uriktig n\u00e5r vi unders\u00f8ker forskjellen mellom begge kirkesystemenes tro og l\u00e6re. George T. Stokes, skriver det f\u00f8lgende om den keltiske kirkens senere bestemmelse om \u00e5 akseptere den popul\u00e6re tiden for p\u00e5skefeiringen. \u00abVed begynnelsen av det<\/span> \u00e5ttende \u00e5rhundre, valgte kelterne \u00e5 justere sin p\u00e5skefeiring til \u00e5 v\u00e6re samstemt
\nmed den praksis som ble fulgt av b\u00e5de \u00f8st- og vestkirkene. Denne tilpasningen
\ninkluderte tydeligvis ikke en aksept av romerkirkens \u00e5ndelige dominans. Som
\nhistorien bekrefter, var den keltiske kirken 400 \u00e5r senere, i det tolvte \u00e5rhundre,
\ni klar opposisjon mot pavekirkens l\u00e6re p\u00e5 omtrent alle vesentlige omr\u00e5der, noe
\nsom faktisk var en av \u00e5rsakene til normannernes erobring. (28)
\nHva var noen av grunnene til at den keltiske kirken, i mange hundre \u00e5r, l\u00e5 i
\nideologisk strid med den katolske kirken? \u00c5rsaken var en rekke vitale teologiske
\nuenigheter. Det gjaldt bl.a. sp\u00f8rsm\u00e5lene om Skriftens absolutte autoritet, pavens
\nposisjon, rolle og selvvalgte overherred\u00f8mme, den ubibelske tradisjonen med ugifte
\nprester, syndsbekjennelse til en prest, det katolske messeo\ufb00 eret, treenigheten og
\nikke minst pavekirkens benektelse av Guds buds evige gyldighet. George T. Strokes
\nkunne selvf\u00f8lgelig ha nevnt mange \ufb02ere ulikheter.
\nRedusert kunnskap og oppl\u00e6ring i pavekirken, og det h\u00f8ye niv\u00e5et av undervisningen i de keltiske menighetene i tiden etter keiserrikets fall, blir beskrevet i
\nf\u00f8lgende uttalelse fra den katolske Benedict Filzpatrick: \u00abI landene som var en del
\nav det vestlige Romerriket, hvor latin var spr\u00e5ket for kristendom og utdannelse,
\nvar det omtrent ingen skoler som fungerte, med unntak av sentrene som direkte
\neller indirekte var etablerte av den irske kirken. (29) Filzpatrick, skriver ogs\u00e5:
\n\u00abPave Eugenius II utstedte en ofsiell erkl\u00e6ring i \u00e5r 826, hvor han ga til kjenne
\nbehovet for \u00e5 forene, gjennom hele Gaul og resten av kristenheten, skolesystemet
\nsom for mange hundre \u00e5r eksisterte i Irland og i de irske misjonstiltakene ulike
\nstedet i Europa\u00bb. (30)
\nColumbanus og Dinooth fra Wales, hadde utvist h\u00f8\ufb02 ighet i m\u00f8te med de katolske
\nlederne, men de nektet \u00e5 la seg underkaste pavesystemet. (31) De s\u00f8kte \u00e5 vise
\nrespekt for den ideologiske ulikheten, uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kompromiss med troen som
\nhadde sitt fundament i Jesu og apostlenes l\u00e6re.<\/span><\/p>\n

Som vi har omtalt tidligere, var helligholdelse av sabbaten som Bibelens hviledag,
\nen av de store kon\ufb02iktene mellom den romersk katolske dronning Margaret fra
\nSkottland og etterkommerne av Columba. Pave Gregory I, som p\u00e5 Columbanus tid
\nopponerte mot all klassisk kunnskap, var mektig irritert fordi mange i byen Roma
\nhelligholdt l\u00f8rdag som sabbat i \u00e5r 602. Han erkl\u00e6rte at n\u00e5r antikrist kommer, vil
\nhan holde sabbaten i stedet for s\u00f8ndag. (32)
\nVi kan stille sp\u00f8rsm\u00e5let om den store opposisjonen som mange paver hadde til
\nden irske kirken, hovedsakelig var nettopp fordi denne kirken helligholdt den
\nbibelske sabbaten. Vi vet i hvert fall at mens den keltiske kirken arbeidet p\u00e5
\nkontinentet, ford\u00f8mte pavekirken dem nettopp fordi de helligholdt sabbaten og
\nkalte dem judaister. Pave Gregory I, i sitt epistel 45, som han sendte til biskopene<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Itala bibelen<\/figcaption><\/figure>\n

i Bavaria, anmodet dem om \u00e5 holde fast p\u00e5 Romas dogmer og ta avstand fra de
\n\u00abfalske kjetterprestene fra England\u00bb. (33)
\nMisjon\u00e6rene som arbeidet uten pavens godkjennelse, ble forbannet av Boniface,
\nog kalt folkeforf\u00f8rere og mennesker som lever i hor (fordi de var gifte og hadde
\nfamilie.) Med hensyn til anklagen om at de keltiske troende var \u00abjudaister\u00bb, er m\u00f8tereferatet fra synoden i Liftinae, i Belgia i \u00e5r 743
\nblitt oppbevart. I dette dokumentet blir det advart mot de troende som helligholder sabbaten, (34)
\nog det henvises ogs\u00e5 til konsilet i Laodikea, (34) ved slutten av det ferde \u00e5rhundre, hvor det ble vedtatt at alle som hvilte fra sitt arbeid p\u00e5 sabbaten
\n(l\u00f8rdag) skulle utelukkes fra kirken.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Luxeuil, Gaul og Bobbio.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det er allerede blitt skrevet om alle skolene som ble etablerte av Columbanus og
\nhans medarbeidere. Vi s\u00e5 at Luxeuil var det ledende senteret i Frankrike, Gaul
\ni Tyskland og Sveits og Bobbio i Italia. Men det var ogs\u00e5 andre sentra hvor den
\nkeltiske menigheten forkynte, utdannet ungdom og ledet mange til Kristus.
\nOm Luxeuil skriver Benedict Fitzpatrick: \u00abLuxeuil ble den st\u00f8rste og mest inn\ufb02ytelsesrike skolen etablert av Columbanus utenfor Irland\u00bb. (35) Faktisk ble skolen
\ni Gaul def nert som det intellektuelle sentret i Tyskland og Bobbio, ble lenge kalt
\n\u00ablyset i nord.\u00bb (36)
\nEt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 evaluere arbeidet til Columbanus, m\u00e5 n\u00f8dvendigvis bli fattig p\u00e5 ord.
\nDet er ikke noens oppgave \u00e5 gi adekvat ros for det Gud utf\u00f8rer for at sannheten
\nskal seire. Columbanus bygde sin \u00e5ndelige triumf p\u00e5 ruinene av det romerske
\nriket. Hans misjonssentra ble vuggen for sivilisasjoner og et fundament for sann
\nevangelisering. Denne pionerens edle karakter, sammen med hans mange unike
\nevner og hans dyktighet til \u00e5 lede og motivere, og ikke minst hans eksempel p\u00e5 full
\novergivelse til Gud, gjorde ham til Herrens redskap gjennom den keltiske kirken.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

__________________________________________________________<\/p>\n

(1) Fitzpatrick, Ireland and the Foundations of Europe, p. 15. (2) Jonas, Vita Columbani, found in Migne, Patrologia Latina, vol. 87, p. 1015. (3) Bispham, Columban \u2014 Saint,
\nMonk, Missionary, p. 44. (4) Newman, A Manual of Church History, vol. 1, p. 414. (5)
\nSmith and Wace, A Dictionary of Christian Biography, art. \u201cColumbanus.\u201d (6) Bispham,
\nColumban \u2014 Saint, Monk, Missionary, p. 19. (7) Jonas, Vita Columbani, found in Migne, Patrologia Latina, vol. 87, pp. 1017, 1018. (8) Ibid., vol. 87, p. 1018. (9) M\u2019Clintock
\nand Strong, Cyclopedia, art. \u201cGregory.\u201d (10) Draper, History of the Intellectual Development of Europe, p. 264. (11) Smith and Wace, A Dictionary of Christian Biography,
\nart. \u201cColumbanus.\u201d (12) Fitzpatrick, Ireland and the Making of Britain, pp. 7-14. (13)
\nTatcher and Schwill, Europe in the Middle Ages, p. 242. (14) Ibid., p. 338. (15) Healy,
\nInsula Sanctorum et Doctorum, pp. 374, 375.
\n(16) Bispham, Columban \u2014 Saint, Monk, Missionary, p. 57. (17) Fitzpatrick, Ireland
\nand the Making of Britain, p. 196. (18) Tatcher and Schwill, Europe in the Middle
\nAges, p. 93. (19) Fitzpatrick, Ireland and the Making of Britain, p. 12. (20) Ibid., p. 10.
\n(21) Fitzpatrick, Ireland and the Making of Britain, p. 47. (22) Te writer took particular pains to visit the celebrated library at St. Gall, named in honor of Gallus, in order to
\ninspect the Irish manuscripts still remaining there. Te life and literary labors of St. Gall
\nare worthy of the study of any student. (23) Beuzart, Les Heresies, pp. 6, 470. See the author\u2019s discussion in Chapters 6 and 15, entitled, \u201cVigilantius, Leader of the Waldenses,\u201d<\/span>
\n456
\n<\/span>and \u201cEarly Waldensian Heroes,\u201d respectively. (24) Robinson, Ecclesiastical Researches,
\npp. 157, 158, 164, 165, 167. 26. (25) Healy, Insula Sanctorum et Doctorum, p. 377.
\n(26) Fitzpatrick, Ireland and the Foundations of Europe, p. 24. (27) Te Catholic
\nEncyclopedia, art., \u201cBobbio.\u201d (28) Stokes, Celtic Church in Ireland, p. 165. (29) Fitzpatrick, Ireland and the Making of Britain, p. 5. (30) Ibid., p. 80. (31) Edgar, Te Variations of Popery, pp. 181, 182. (32) Epistles, of Pope Gregory I, coil. 13, ep. 1, found in
\nNicene and PostNicene Fathers, 2d Series, vol. 13. (33) Neander, General History of the
\nChristian Religion and Church, vol. 3, p. 49, note. (34) Hefele, Concilliengeschicte, vol.
\n3, p. 512, sec. 362. (35) Fitzpatrick, Ireland and the Foundations of Europe, p. 68. (36)
\nFitzpatrick, Ireland and the Making of Britain, p. 21<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Columbanus (543-615) framsto som en forl\u00f8per for den moralske oppv\u00e5kningen av sivilisasjonen i Europa. I l\u00f8pet av de fem hundre \u00e5rene som fulgte arbeidet til denne pioneren, var det neppe en eneste generasjon som ikke s\u00e5 en rekke irske misjon\u00e6rer engasjerte i evangeliets tjeneste. Disse trofaste ventet ikke p\u00e5 ordre fra autorit\u00e6re keisere eller prinser, […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2134,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[490,489,491],"class_list":{"0":"post-2127","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-den-forfulgte-kirke","8":"tag-bobbio","9":"tag-gaul","10":"tag-luxeuil"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2127","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2127"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2127\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2137,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2127\/revisions\/2137"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2134"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2127"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2127"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2127"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}