{"id":2118,"date":"2017-04-13T19:41:59","date_gmt":"2017-04-13T19:41:59","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2118"},"modified":"2018-04-24T20:08:52","modified_gmt":"2018-04-24T20:08:52","slug":"aidan-og-kirken-i-england-del-12","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/aidan-og-kirken-i-england-del-12\/","title":{"rendered":"Aidan og kirken i England. Del 12"},"content":{"rendered":"

Det var ikke Augustin av Canterbury, men innvidde irske g\u00e6ler i hver en dal av
\nHeptarkiet, nemlig Aidan, Finan, Colman, Maeldubh, Diuma og andre – som
\nf\u00f8rst brakte evangeliets kristne kultur til de primitive engelske stammene. (l)
\nPatrick i Irland, Columba i Skottland og Dinooth i Wales, var apostler for et folk
\nsom brukte det keltiske spr\u00e5k. Aidan, p\u00e5 den annen side, en disippel av Columbas
\nkeltiske skole, ble kalt til \u00e5 v\u00e6re apostel for en annen folkegruppe, de hedenske
\nangelsakserne av England. Gjennom sin seks hundre \u00e5rs lange angelsaksiske
\nperiode, stod konverteringen av England som et monument for Aidans misjonsiver.
\nHedningenes seier over Britannia, ved sverdet, hadde nesten \u00f8delagt den f\u00f8rste
\nbritiske kirken. Nesten to hundre \u00e5r senere overvant denne samme evangeliske
\nkirken, ved kraften av evangeliet, praktisk talt to tredjedeler av landets hedenske
\nerobrere. Dette ble mulig p\u00e5 grunn av arbeidet til Aidan og hans etterf\u00f8lgere,
\nmenn som ikke hadde noen forbindelser med Roma. (2)
\nDe syv konged\u00f8mmene i heptarkiet, som England var delt inn i p\u00e5 Aidans tid,
\nvar sjalu p\u00e5 hverandre. Mercia i sentrum var det st\u00f8rste. Det nest st\u00f8rste, som
\nokkuperte den nord\u00f8stlige del av riket, var Northumbria, hvor Aidan begynte
\nsitt store arbeid. Etter det kom kysten s\u00f8r for Northumbria, s\u00e5 kongeriket til<\/span><\/p>\n

\u00f8st-sakserne. Kent og Sussex var kongeriket til s\u00f8r-sakserne. S\u00f8rvest for disse l\u00e5
\ndet syvende medlem av Heptarkiet, Wessex, kongeriket til vest-sakserne.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Aidans karakter og utdannelse.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Vest og nord for disse syv hedenske angelsaksiske kongerikene, l\u00e5 de keltisk kristne
\nlandene Wales, Irland og Skottland. Mot s\u00f8r\u00f8st over den engelske kanal, var
\nkongeriket til frankerne som ble styrt av pavelige herskere.
\nAidan kom fra Iona, som n\u00e5 hadde vokst til et velutstyrt universitet, (3) hvor
\nmange ber\u00f8mte akademikere tok plass i l\u00e6restolen. Dette faktum overveldet dr.
\nSamuel Johnson, en interessant skikkelse i engelsk litteratur, s\u00e5 mye at han skrev:
\n\u00abVi satte n\u00e5 v\u00e5re f\u00f8tter p\u00e5 den str\u00e5lende \u00f8ya, som en gang var det ledende lyset
\ni de kaledonske regionene, hvorfra primitive klaner og om\ufb02akkende barbarer
\noppn\u00e5dde fordelene av kunnskap og velsignelsen av religion\u00bb. (4) Mange reisende
\np\u00e5 de internasjonale farvann, fylte gjestehuset p\u00e5 Iona, mens Aidan var en student,
\nog han slukte ivrig kunnskapen som ble meddelt av sj\u00f8farerne fra Island i nord,
\nfra det hellige land i s\u00f8r, og fra andre ferne steder i verden. (5) Han m\u00e5 ogs\u00e5 ha
\nhatt en stor del kunnskap om de syv kongerikene i det hedenske England, siden
\nmange anglere kom inn til Caledonia, enten som r\u00f8mlinger eller fanger tatt av
\nde krigerske skottene.
\nTo hendelser inntra\ufb00 som skilte ut Aidans spesielle kall. Forsamlingen i Iona valgte
\nen av sine studenter til \u00e5 dra ut som evangelist, som svar p\u00e5 anmodningen fra kong
\nOswald av Northumbria. Selv om han var ber\u00f8mt for sin n\u00f8ysomme livsstil og
\nfor sin kunnskap, returnerte den utvalgte raskt hjem igjen, og klaget i likhet med
\nde ti israelske spionene fra gammelt av, over de farlige menneskene og de store
\nhindringene de m\u00e5tte overvinne. Han manglet troskap i tjenesten, hvor mye han
\nenn \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re et lys. En annen student i forsamlingen, som var i besittelse av
\nkj\u00e6rlighet, \u00f8mhet og t\u00e5lmodighet i arbeidet for \u00e5 vinne angelsakserne, ble valgt,<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Oswald of Northumbria – Wikimedia commons<\/figcaption><\/figure>\n

dette var den unge Aidan.<\/p>\n

 <\/p>\n

Den neste uvanlige faktoren i denne saken, var den spesielle karrieren til Oswald, kongen i landet som Aidan ble kalt til. I sin tidlige ungdom kjente Oswald
\ntil det nasjonale hatet hos befolkningen mot britene, som ledet til massakren av tolv hundre studenter. (6)
\nHan hadde ogs\u00e5 v\u00e6rt vitne til at hans hedenske far ble omvendt til den over\ufb02atiske kristendommen som presten Paulinus fra Kent var talsmann for.
\nSenere, etter at Oswalds far var d\u00f8d, \ufb02yktet presten da folkene fra Northumbria igjen vendte tilbake til avgudsdyrkelse.
\nOswald selv ble tvunget til \u00e5 \ufb02 ykte fra sitt eget land og fnne til\ufb02ukt p\u00e5 Iona. Men s\u00e5 ble kj\u00e6rligheten fra hans landsmenn til hans familie gjenopplivet, og Oswald
\nble igjen innsatt p\u00e5 tronen. Paulinus, den romerske biskopen, levde fortsatt og holdt til i n\u00e6rheten, men Oswald \u00f8nsket at hans folk i Northumbria skulle g\u00e5 i Columbas fotspor. Derfor ble presten forbig\u00e5tt og han sendte bud til Iona etter en leder.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Romas misjon til kongeriket Kent.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Northumbria var ikke det eneste angelsaksiske kongeriket, etter at det hadde
\ng\u00e5tt fra romanisme til avgudsdyrkelse, som ble vunnet for Kristus av den keltiske
\nkirken. Det kan hevdes at historien om den 1260 \u00e5r lange profetiske tidsperioden, viser at det var menigheten i \u00f8demarken som holdt all kristendom
\nlevende. N\u00e5r inn\ufb02ytelsen fra den keltiske kirken ble fernet eller \u00f8delagt i visse
\nomr\u00e5det, begynte den kristne standarden \u00e5 falle. Slik var det i Essex, Mercia, \u00d8stAnglia og Kent. For \u00e5 kunne forst\u00e5 dette og kunne f\u00f8lge det store arbeidet til Aidan
\nog hans etterf\u00f8lgere, m\u00e5 vi forholde oss til Augustin og hans f\u00f8rti munker som\u00a0 kom fra Roma til Canterbury i \u00e5r 597. Den f\u00f8lgende instruksen fra pave Gregor
\ntil Augustin er verdt \u00e5 se litt n\u00e6rmere p\u00e5, for Augustin, ved hjelp av anstrengelsene
\ntil Bertha, den katolske hustruen til den hedenske kongen Ethelbert, hadde sikret
\nham og munkene hans et fotfeste i Kent.
\nF\u00f8rst var det Gregors hensikt, som han antydet til kong Ethelbert, \u00e5 f\u00e5 alle
\navgudstemplene \u00f8delagt. Etter en mer veloverveid re\ufb02eksjon, endret han imidlertid
\nmening, og sendte et brev til abbed Mellitus. I brevet erkl\u00e6rte han at avgudstemplene, hvis de var solide bygninger, ikke burde \u00f8delegges, men over\u00f8ses med
\nhellig vann og velsignes ved hellige relikvier, slik at de ble omgjort til templer for
\nden levende Gud.
\nP\u00e5 denne m\u00e5ten kunne de lettere f\u00e5 folkene til \u00e5 samles p\u00e5 sine kjente steder.
\nDessuten skulle festivalene til \u00e6re for avgudene, som folkene var blitt ber\u00f8vet, bli
\nerstattet av andre. Dette skulle fnne sted enten p\u00e5 \u00e5rsdagene til kirkenes vigsling
\neller p\u00e5 dager som var helliget til minne om de helgener som det fantes relikvier
\nav og som disse dagene symboliserte. P\u00e5 slike dager skulle folk bli oppl\u00e6rte til
\n\u00e5 sette opp lysthus rundt kirkene hvor de skulle feire festm\u00e5ltidene, og s\u00e5ledes
\ntakke giveren av alt godt for disse midlertidige gavene. N\u00e5r de p\u00e5 denne m\u00e5ten ble
\ntillatt \u00e5 hengi seg til sensuelle forn\u00f8yelser, kunne de lettere bli ledet til \u00e5 aksepter
\nde ideologiske og \u00e5ndelige ideene. (7)
\nN\u00e5r det gjaldt metodene som Augustin benyttet, kan vi lese det f\u00f8lgende, skrevet
\nav historikeren Albert Henry Newman: Ved \u00e5 vise frem en asketisk livsstil, med
\nfalske mirakler og l\u00f8fte om jordiske fordeler, lyktes de i \u00e5 omvende Ethelbert,
\nkongen til sakserne, som sammen med omkring ti tusen etterf\u00f8lgere mottok
\nd\u00e5p i en elv. Det var blitt skapt en sikker allianse mellom kongen og pavekirken.
\nDisse katolske misjon\u00e6rene m\u00f8tte en langt mer komplisert oppgave med \u00e5 f\u00e5 de
\nbritiske kristne til \u00e5 underlegge seg Roma. N\u00e5r alle andre metoder viste seg \u00e5 v\u00e6re
\ntil ingen nytte, overtalte de den saksiske kongen til \u00e5 gjennomf\u00f8re et krigstokt
\nmot dem. Tre tusen britiske kristne ble slaktet p\u00e5 en gang. Kristne av det gamle<\/span>
\n<\/span> og britiske slaget, i Wales, Skottland og Irland, s\u00e5 vel som i forskjellige deler av
\nTyskland, stod med all sin kraft imot Roms infltrasjon, og det er sannsynlig at
\nkristendom av det slaget aldri ble helt utryddet. (8)
\nAidans misjonsarbeid. I direkte kontrast til metoden som ble anvendt av Augustin
\ni Kent, st\u00e5r fremgangsm\u00e5ten til Aidan i hans arbeid for Northumbria. John Lingard,
\nen forsvarer av paved\u00f8mmet, skriver. \u00abStraks han hadde mottatt den biskoppelige
\nordinasjonen, dro han til kong Oswalds ho\ufb00 . Hans ankomst var gjenstand for
\nallmenn jubel og kongen nedlot seg til \u00e5 forklare p\u00e5 saksisk, instruksjonene som
\nmisjon\u00e6ren overleverte p\u00e5 sitt eget morsm\u00e5l. Men suksessen til Aidan skyldtes
\nlike mye hans karakter som hans forkynnelse. Hans strenge n\u00f8ysomhet i livet, hans
\ndype forakt for rikdom, og hans utrettelige utf\u00f8relse av pliktene i sitt yrke, vant
\nrespekt, samtidig som hans argumenter overbeviste tilh\u00f8rerne. Antall proselytter
\n\u00f8kte hver dag, og i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r var kirken av Northumbria etablert p\u00e5 en solid
\ngrunnvoll\u00bb. (9)
\nAidan hadde en harmonisk karakter. Det var ingen av de store kirkelederne som
\nhadde slik evangelisk gl\u00f8d som han og det sies at han aldri var uvirksom. Han
\nhadde det samme store engasjementet som preget de unge misjon\u00e6rene fra Patrick
\nog Columba. Bede sier om ham: Det faktum at han bare l\u00e6rte andre det han selv
\nog hans ledsagere levde opp til, ble den beste m\u00e5ten \u00e5 anbefale l\u00e6ren til andre.
\nAidan verken s\u00f8kte eller elsket noe som helst av denne verden, men frydet seg ved
\n\u00e5 dele ut blant de fattige hva som helst han m\u00e5tte motta fra konger eller de rike av
\nverden. Han var vant til \u00e5 krysse byer og stater til fots, aldri p\u00e5 hesteryggen, hvis
\ndet ikke var n\u00f8dvendig p\u00e5 grunn av noe som hastet. Hvor enn han tra\ufb00 noen p\u00e5
\nsin vei, rike eller fattige, inviterte han dem, hvis de var vantro, til \u00e5 ta imot troens
\nmysterium, og hvis de var troende, pr\u00f8vde han \u00e5 styrke deres tro og vekke dem
\nopp til ved ord og handling \u00e5 gi almisser og gj\u00f8re gode gjerninger\u00bb. (10)
\nDet solide arbeidet spredte seg til andre angelsaksiske kongeriker. Dette evangeliske arbeidet m\u00e5 ha v\u00e6rt en oppmuntring for andre i de hedenske nabolandene<\/span>
\nsom hadde den samme tro og arbeidet for \u00e5 omvende hedningene. En historiker
\nfra middelalderen viser sin beundring n\u00e5r han forteller hva Gud har gjort for
\nkong Oswald. Han nevner alle nasjonene, nemlig britene, skottene, pikterne og
\nengelsmennene og britenes provinser, som l\u00e5 under Oswalds domene. (11)
\nAidan var en b\u00f8nnens mann. Han trakk seg tilbake til sitt rom og lukket d\u00f8ren. P\u00e5
\nsine kn\u00e6r \u00f8ste han ut sine brennende b\u00f8nnebegj\u00e6ringer framfor Gud. Han hadde
\nen klar oppfatning av sannhet og plikt, og han ut\u00f8vde en frelsende, forvandlende
\ninn\ufb02 ytelse p\u00e5 alle som var rundt ham.
\nHan la for dagen en stor \u00f8mhet i sitt arbeid for synderen og i sin anstrengelse
\nmed \u00e5 sette fri de som var fattige og plaget. Det blir sagt om ham at han var
\nsterkt engasjert i de fattiges velferd og skal ha ofret mye for \u00e5 kj\u00f8pe fri slaver. (12)
\nSamtidig som Bede klart og tydelig uttrykker sitt mishag mot Aidans benektelse
\nav pavelige doktriner, gleder han seg over \u00e5 si at denne misjon\u00e6ren var p\u00e5passelig
\nmed ikke \u00e5 utelate noen av det han fant i de apostoliske og profetiske skrifter,
\nmen anstrengte seg til det ytterste for \u00e5 utf\u00f8re dem alle. (13)
\nAidan var ogs\u00e5 en grunnlegger av kirkeskoler og h\u00f8yskoler. I begynnelsen av sin
\ntjeneste, tildelte kong Oswald ham \u00f8ya Lindisfarne. Denne l\u00e5 p\u00e5 \u00f8stkysten av
\nNorthumbria, i n\u00e6rheten av hovedstaden, men tilstrekkelig langt fra den sentrale
\ngjennomfartsveien til \u00e5 kunne v\u00e6re et passende sted for et utdanningssenter. Ved
\n\u00e5 ta Iona som et eksempel, gjorde Aidan for England, gjennom denne f\u00f8rste
\nh\u00f8yskolen, det samme som Columba hadde gjort for Skottland. Markene ble
\nbrukt som arbeidsted for \u00e5 hjelpe studentene, s\u00e5 vel som til \u00e5 ska\ufb00e mat til l\u00e6rere
\nog elever. Planen til den keltiske kirke var \u00e5 etablere mange sentra, ikke \u00e5 samle
\nmengden og rikdom i en eller annen geistlig hovedstad. Aidan og hans ledsagere
\nbegrenset byggingen til det som var n\u00f8dvendig for skolen.
\nN\u00e5r det gjaldt beliggenheten til Lindisfarne og dens inn\ufb02ytelse for \u00e5 skape
\nlignende institusjoner, sier John Lingard, at Aidan holdt sitt blikk festet p\u00e5 sin\"\"<\/a><\/span>
\nfavorittforkynner, Columba. (14) Som f\u00f8lge av Aidans f\u00f8rste institusjon, ble
\nlignende utdanningssentra etablert i kongerikene Bernicia, Deira, Mercia og
\n\u00d8st-Anglia. Arbeidet til Aidan var en triumf for sannheten. Hedenskapen ble
\nfeid bort og erstattet med en religion tuftet p\u00e5 nytestamentlig l\u00e6re.
\nAidan og hans umiddelbare etterf\u00f8lgere, Finan og Colman, fkk bare
\ntretti \u00e5r til r\u00e5dighet. Bede fordeler disse \u00e5rene, ved \u00e5 gi sytten \u00e5r til Aidan, ti til
\nFinan og tre til Colman. (15) Likevel, i denne korte perioden, vokste den keltiske
\nkirken og hadde stor fremgang. John Meissner sier: \u00abDen opprinnelige keltiske
\nkristendommen hadde s\u00e5ledes et veldig kraftfullt tak p\u00e5 landet p\u00e5 den tiden da
\nde f\u00f8rste romerske utsendingene kom til Kent\u00bb. (16) Edward Hulme skriver at
\n\u00abAidan uten tvil var Englands apostel\u00bb. (17)<\/span>
\n Den keltiske kirkens misjonssentere.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det viktigste redskap for Aidans suksess var l\u00e6rerskolen. Mange skribenter
\nkaller disse evangeliske h\u00f8yskolene for \u00abklostre\u00bb i den gamle betydningen. W.M.
\nHetherington skriver at \u00d8sten var hjemlandet til tidlig britisk kristendom, og
\nat benevnelsene \u00abmunk\u00bb og \u00abkloster\u00bb, slik disse ordene blir brukt av de geistlige
\nforfatterne fra den tiden, ikke betydde isolerte samlinger av ugifte menn, slik som
\nforfattere i v\u00e5r tid bruker uttrykkene. Disse ordene betydde snarere at elevene av
\nde britisk teologiske seminarene var gifte menn og ofte ble avl\u00f8st i sine embeter
\nog plikter av sine egne s\u00f8nner.
\nDenne forfatteren hevder videre at hvor enn de keltiske kristne grunnla nye
\n\"\"<\/a>bebyggelser, ble formannen i komiteen utnevnt ved frie valg, ikke ved et fremmed\u00a0 overhodes bestemmelse. Han var i virkeligheten ikke noe mer enn \u00abden f\u00f8rste
\nblant likemenn\u00bb. (l8)
\nErkebiskop James Ussher skriver: \u00abV\u00e5re klostre i gammel tid, var teologiske skoler
\nfor prestegjerningen. De fungerte som h\u00f8yskoler for l\u00e6rde teologer, og var en
\nressurs folket benyttet seg av for undervisning og instruksjon, og et sted hvor kirken
\nkunne hente kvalifserte forkynnere. (19) Den l\u00e6rde Joseph Bingham beviser ogs\u00e5
\nved hjelp av tidligere p\u00e5litelige kilder, at \u00abmunk\u00bb og \u00abkloster\u00bb opprinnelig hadde
\nhelt forskjellig betydning fra det som n\u00e5 vanligvis blir gitt til disse ordene. (20)
\nKort tid etter etableringen av Lindisfarne, grunnla Aidan Melrose, ved elven Tweed,
\nden neste teologiske skolen. Gjennom \u00e5rhundrer har skyggene daglig beveget
\nseg over de ubebodde markene hvor h\u00f8yskolen til Columba en gang sto, men det
\ner fortsatt prektige minnesmerker tilbake, som viser dens kulturelle bidrag. (21)<\/span>
\n<\/span><\/p>\n

Whitby som utdanningssenter.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Et annet lignende institutt, sannsynligvis det mest ber\u00f8mte av alle hovedkvarterene
\ntil Columba i England, var Whitby i kongeriket Northumbria. To ber\u00f8mte navn,
\nHilda og Caedmon, er forbundet med dette historiske senteret. Whitby blir spesielt
\nhusket for den ber\u00f8mte abbedissen Hilda. Hun var av kongelig \u00e6tt, og var kjent
\nallerede fra sin tretten\u00e5rsalder for sin gudfryktighet og innvielse til den kristne
\ntro. Da hedenskapen igjen reiste seg opp i Northumbria, etter det over\ufb02atiske
\narbeidet som ble gjort av Augustin, forlot Hilda landet og dro s\u00f8rover, antageligvis
\ntil \u00d8st-Anglia.<\/span><\/p>\n

S\u00e5 kom den store nyheten at kong Oswald hadde kommet p\u00e5 tronen i hennes hjemland.
\nEtter \u00e5 ha utmerket seg gjennom et \u00e6rbart arbeid i to utdanningssentra, returnerte hun til Northumbria og p\u00e5tok seg ansvar for enten \u00e5 planlegge eller bygge en presteskole i Whitby. Bede skriver at Aidan og andre religi\u00f8se<\/span> menn kjente henne og de hedret hennes arbeid. P\u00e5 grunn av hennes medf\u00f8dte visdom og forkj\u00e6rlighet i sin tjeneste for Gud, bes\u00f8kte de henne ofte og instruerte henne med \ufb02id i doktrinene. Til og med konger og prinser ba om og mottok hennes veiledning. (22) Hun bygde opp denne skolen til \u00e5 bli en e\ufb00ektiv og l\u00e6rd institusjon. Dette foretaket var veldig stort, med sine to avdelinger, en for hvert kj\u00f8nn. Skolen representerte noe uvanlig p\u00e5 den tiden. Hun forventet at alle som var under hennes ledelse, skulle delta i bibelstudier og l\u00e6re hvordan man kan undervise i bibelske sannheter.<\/span><\/p>\n

Det er godt dokumentert at nettopp dette var den type utdanningssentra som
\nble etablert rundt om i verden av menigheten i \u00f8demarken. \u00c5 studere og kopiere
\nde hellige skrifter ble gjort til en spesialitet. Det ble ogs\u00e5 gitt oppl\u00e6ring i landbruk, men ogs\u00e5 i andre praktiske yrker, og jentene fkk l\u00e6re ting som de trengte
\nsenere i livet. Whitby ble oppl\u00e6ringsstedet for eminente kvinner og menn. Fem av
\nelevene ble senere provinsledere, og skolen gav verden bl.a. Caedmon, den f\u00f8rste
\nstore engelske religi\u00f8se dikter. Dugdale skriver at Hilda var en tydelig fende av
\npavekirkens utvidelse i landet, og hun motsatte seg med all sin makt den katolske
\nskikken at prestene og munkene barberte seg p\u00e5 hodet. Hun var ogs\u00e5 imot feiringen
\nav p\u00e5sken i samsvar med det romerske ritualet\u00bb. (23) I krisen som kom til syne i
\nden nasjonale konferansen, n\u00e5r de konkurrerende pavelige og britiske delegatene\u00a0 m\u00f8ttes i Whitby i 664, var Hilda p\u00e5 parti med etterf\u00f8lgerne av Aidan. Mange
\nandre sentra for utdanning, i tillegg til Whitby, var ogs\u00e5 etablerte av skottene i
\nStorbritannia og Irland.
\n<\/span><\/p>\n

Caedmon.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det ble gjort bruk av en enkel metode i en av disse skolene, for \u00e5 identifsere
\ninitiativ, talent og lederevner hos studentene. Alle var samlet og en liten harpe ble
\nsendt rundt. Studentene ble bedt om \u00e5 lage et dikt og akkompagnere med \u00e5 spille
\np\u00e5 harpen. Caedmon, som var en enkel gjeter, f\u00f8lte s\u00e5 sterkt sin underlegenhet
\nat en kveld n\u00e5r harpen kom til ham, nektet han \u00e5 gj\u00f8re et fors\u00f8k, og han trakk
\nseg tilbake til stallen hvor han hadde tilsynet med dyrene. Den natten mens han
\nsov fkk han et syn. En mann viste seg for ham og sa: \u00abSyng en sang for meg,
\nCaedmon.\u00bb Han svarte at det kunne han ikke, og at det ogs\u00e5 var grunnen til at
\nhan forlot de andre den kvelden. Mannen i synet sa: \u00abVil du ikke likevel synge
\nfor meg?\u00bb Den ydmyke ungdommen svarte: \u00abHva skal jeg synge?\u00bb Mannen sa:
\nSyng om begynnelsen da alt ble skapt\u00bb.
\nStraks begynte han \u00e5 synge og komponere til Guds pris. Da dette ble kjent, spurte
\nHilda, som alltid s\u00f8kte etter evner hos sine studenter, om han ville fortelle om
\ndr\u00f8mmen og gjengi ordene han hadde h\u00f8rt. Bede skriver, \u00abAlle forsto at himmelsk
\nn\u00e5de hadde blitt tildelt den ydmyke gutten.\u00bb
\nHan tok harpen og sang om verdens skapelse, menneskets opphav, og hele den
\nkjente historien fra 1. Mosebok. Han komponerte ogs\u00e5 fritt mange vers om Israels
\nbarns utvandring fra Egypt og da de ankom l\u00f8ftelandet, i tillegg til en rekke andre
\nhistorier fra de hellige Skrifter. Videre sang han om inkarnasjonen, Jesu lidelse, v\u00e5r
\nHerres oppstandelse og himmelfart, men ogs\u00e5 om utgytelsen av den hellige \u00c5nd
\nog apostlenes forkynnelse. Sangene hans inkluderte videre Bibelens l\u00e6re om den
\nkommende dom og fortapelsen, men ogs\u00e5 om himmelens gleder. I sin spontane
\npoesi motiverte han alle til \u00e5 vende seg bort fra et lastefullt liv og han appellerte
\ntil kj\u00e6rlighet og til praktisering av gode gjerninger. (24)<\/span><\/p>\n

Disse prekenene, som ble gjort om til vers av Caedmon, erobret Englands hjerte.
\nCaedmon elsket hellige emner og forfattet p\u00e5 folkets eget spr\u00e5k. Hans opph\u00f8yde
\nsanger ble sunget i alle kretser. For f\u00f8rste gang kunne vanlige folk glede seg over
\nlivets ord i salmer som de kunne forst\u00e5. P\u00e5 en tid da det ikke fantes noe trykkeri,
\ngav Caedmon, gjennom sin sang, budskapet som Aidan og hans disipler forkynte.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Finan.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Etter at Aidan d\u00f8de ble Finan valgt i hans sted. Han fortsatte arbeidet som hans
\nforgjenger s\u00e5 dyktig hadde begynt. Da Finan evangeliserte i kongeriket Mercia,
\nhadde dette kongeriket en dominant stilling i Heptarkiet, for det var lokalisert i
\nsentrum av England og befolket av et modig og krigersk folk. Gjennom inn\ufb02ytelsen
\nav rikets krigerske hersker, Penda, ble kongeriket overgitt til avgudsdyrking. N\u00e5
\nvar imidlertid Pendas s\u00f8nn, Peada, en meget eksemplarisk og ressurssterk ung
\nmann, med et \u00e5pent sinn. Han forelsket seg i El\ufb02eda, som var datteren til kong
\nOswy av Northumbria, som igjen var broren til Oswald.
\nDa han fridde til jenta, avslo faren p\u00e5 det grunnlag at han ikke var en kristen,
\nmen han anmodet Peada om \u00e5 ta imot Krist l\u00e6re og \u00e5 arbeide for \u00e5 omvende den
\ns\u00f8rlige delen av Mercia, som hans far hadde satt ham som hersker over. Han tok
\nimot utfordringen og l\u00e6rte om evangeliet og frydet seg over guddommelig lys.
\nHan informerte El\ufb02edas far om at han hadde valgt \u00e5 v\u00e6re kristen, enten han fkk
\nhans datter eller ikke.
\nDerp\u00e5 ble Finan sendt til Peada med et stort f\u00f8lge av jarler, soldater og tjenere.
\nEtter at Finan hadde d\u00f8pt den unge prinsen, etterlot han fre pastorer fra den
\nkeltiske kirke, Cedd, Adda, Betti og Diuma, for at de skulle fortsette \u00e5 instruere
\nham og hans folk. Den sistnevnte pastoren hadde skotsk blod, mens de andre var
\nengelske. Da disse pastorene ankom til prinsens omr\u00e5de, forkynte de Guds Ord,
\nog det ble mottatt med glede av mange blant adelen s\u00e5 vel som blant vanlige folk.
\nMange ga avkall p\u00e5 avgudsdyrkelsen og ble d\u00f8pt.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00d8stsakserne.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Fra kongeriket Mercia vender vi oss n\u00e5 til Essex. Et studium av religionen til \u00f8stsakserne avsl\u00f8rer igjen det over\ufb02adiske arbeidet til de pavelige misjon\u00e6rene. Etter
\nsin f\u00f8rste suksess i Kent, ordinerte Augustin Mellitus som biskop for Sabert. Mange
\nble d\u00f8pt, og det s\u00e5 ut som om Mellitus hadde gjort et godt arbeid. Ved Saberts d\u00f8d,
\naksepterte hans tre hedenske s\u00f8nner, med en gang den avgudsdyrkelsen som de
\ntidligere tilsynelatende hadde gitt avkall p\u00e5. De gav folket frihet til \u00e5 tilbe avguder.
\nTil slutt tvang de biskopen og hans ledsagere til \u00e5 forlate kongeriket Kent. Alle
\nde tre s\u00f8nnene var enige om at det ville v\u00e6re det beste for de katolske prestene \u00e5
\nforlate England, og de reiste tilbake til Frankrike.
\nUnder Finan ble den kristne tro igjen etablert blant \u00d8st-Sakserne, og denne gang
\nvar det den keltiske kirken som brakte evangeliet. Ogs\u00e5 kongen av Essex, Sigebert,
\nble d\u00f8pt. Etter d\u00e5pen sendte han bud etter keltiske misjon\u00e6rer til sitt kongerike. P\u00e5
\nden m\u00e5ten var den keltiske kirke redskapet i Guds h\u00e5nd for \u00e5 f\u00e5 kristendommen
\ntil \u00e5 seire over avgudsdyrkelsen i konged\u00f8mmet Essex. Finan kjente igjen hvordan
\nGud arbeidet med kirkens misjon\u00e6rer i Essex. Ved \u00e5 f\u00f8lge eksemplet til Columba
\nog Aidan f\u00f8r ham, etablerte han et teologisk utdanningssenter i Tillbery.
\nVi har sett hvordan de tre kongerikene Northumbria, Mercia og Essex ble brakt
\ntilbake fra sin avgudsdyrkelse til troen som ble forkynt i den keltiske kirke, gjennom skottenes hellige arbeid. N\u00e5r vi snakker om den storartede virksomheten
\nsom ble utf\u00f8rt av den keltiske kirken i disse kongerikene, skriver historikeren
\nRapin de Toyras det f\u00f8lgende: \u00abAustin (Augustin) fkk \u00e6ren av \u00e5 ha omvendt
\nengelskmennene, skj\u00f8nt i det store og hele var ikke fremgangen han gjorde s\u00e6rlig
\nimponerende. Det er sant at han forkynte til sakserne av Kent, som Mellitus gjorde
\ntil folkene i Essex, og det med godt resultat\u00bb
\nMens Augustin var p\u00e5 h\u00f8yden av sin suksess, som han ogs\u00e5 er blitt h\u00f8yt \u00e6ret for,
\ninnsatte han kun to biskoper, Justus i Rochester (i sitt eget Kent), og Mellitus i<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
St. Augustin<\/figcaption><\/figure>\n

London, selv om paven uttrykkelig hadde beordret ham \u00e5 opprette biskoper hvor\u00a0 enn det skulle v\u00e6re mulig. Det fnnes klare bevis p\u00e5 at fremgangen som ble tilskrevet
\nham, ikke var s\u00e5 viktig som Gregor forestilte seg. Det er derfor merkelig at
\nomvendelsen av engelskmennene skulle bli tilskrevet Augustin heller enn Aidan,
\nFinan, Colman, Cedd, Diuma og de andre skotske arbeiderne, som uten tvil strevde i
\nmye st\u00f8rre grad enn han gjorde. Men i dette ligger hele saken. De sistnevnte var ikke p\u00e5
\noppdrag fra Roma, og derfor skulle de ikke ha noen del i \u00e6ren for arbeidet. (25)
\nHistorikeren Henry Soames skriver det f\u00f8lgende om samme tema: \u00abDerfor var det
\nkun to grevskap nord for Temsen, som noen gang var under romersk overoppsyn i tiden
\nmed overgang fra avguderi til kristendom. Disse to hadde i stor grad hjemlandet
\n(Skottland) \u00e5 takke for evangeliets forkynnelse og folkets omvendelse. Hvert
\neneste grevskap kan med takknemlighet vise til den gamle engelske kirken som
\n\u00e5rsaken til at de ble ledet til tro p\u00e5 Kristus. (26)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Kirkene i Kent, Wessex, \u00d8st-Anglia og Sussex.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Hva kan vi si om de f re andre kongerikene, Kent, \u00d8st-Anglia, Sussex og Wessex?
\nKent, som var kongeriket i den s\u00f8r\u00f8stlige delen av \u00f8ya og som l\u00e5 lengst borte
\nfra misjonsfremrykningen til skottene, var tidlig blitt invadert av Augustin.
\nKristendommen som derfor fkk overtaket i denne provinsen, var av det pavelige
\nslaget. Wessex, kongeriket til vestsakserne, var lengst borte fra b\u00e5de den skotske<\/span>
\n<\/span> og den pavelige fremrykningen, derfor motsatte de seg lenge noen som helst
\nbekjennelse av kristendom.
\nN\u00e5r det gjelder landet til \u00d8st-Anglerne, var det igjen inn\ufb02ytelsen til de skotske
\nmisjon\u00e6rene som reformerte dette omr\u00e5det til kristendommen da det, etter at
\nde romerske munkene hadde reist, hadde falt i avgudsdyrkelse. Noen f\u00e5 \u00e5r etter
\ndenne tilbakevendingen til hedenskapen, arbeidet en skotsk pastor s\u00e5 \ufb02ittig blant
\ndem, at et stort antall av de frafalne ble ledet til \u00e5 gi avkall p\u00e5 sine villfarelser og
\ng\u00e5 tilbake til troen. (27)
\nMed hensyn til Sussex, kongeriket til S\u00f8r-Sakserne, stod de i stor gjeld til den
\nkeltiske kirke for sin kunnskap om Kristus. Kongen deres hadde blitt d\u00f8pt i
\nprovinsen Mercia, av de evangeliske skottene. Til og med i den romersk-katolske
\nprovinsen til vest-sakserne, m\u00e5 det harde arbeidet til de skotske misjon\u00e6rene
\ngis kredit, siden de p\u00e5 en e\ufb00ektiv m\u00e5te hjalp angelsakserne der til \u00e5 avlegge sin
\nhedenskap for \u00e5 ta imot evangeliet.
\nDet er ingen overdrivelse \u00e5 si, at med unntak av Kent og Sussex, mottok det
\nengelske folk grunnlaget for sin tro fra keltiske misjon\u00e6rer, og til og med i Sussex er
\ndet en kjensgjerning at irske misjon\u00e6rer virket der f\u00f8r Wilfrid ankom. (28) Som den
\nber\u00f8mte Count de Montalembert, en fransk katolsk l\u00e6rer skrev: \u00abNorthumbriansk
\nkristendom spredde seg over de sydlige kongeriker\u00bb. (29)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Colman.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Colman<\/figcaption><\/figure>\n


\n<\/span>Ved Finans d\u00f8d ble Colman utvalgt til \u00e5 v\u00e6re hans etterf\u00f8lger for \u00e5 lede den keltiske
\nkirken. Bede sier at han var sendt fra Skottland. (30) Colman kom for \u00e5 forkynne
\nGuds ord til den engelske nasjon. (31) Skottene sendte ham til Lindisfarne, derfor
\nvar hans innvielse og arbeidsmark identisk med Aidans og Finans i kongeriket
\nNorthumbria. Siden Oswy, kongen av Northumbria, p\u00e5 den tiden var en leder<\/span>
\nblant de andre kongerikene i England, ville Colman naturlig bli en leder over lederne.
\nHan var i besittelse av Kristi ydmykhet. Steg for steg m\u00f8tte britisk kristendom suksessfullt befestet hedenskap og romanisme i forfall, og rykket fram i provins etter provins. Situasjonen tok imidlertid en br\u00e5 vending, p\u00e5 grunn av intrigene til den romersk katolske dronningen av Oswy. Da Colman hadde v\u00e6rt i embetet kun tre \u00e5r, p\u00e5skyndet handlingene til dronningen r\u00e5det i Whitby. Det var tre ting som ikke var til Colmans fordel. For det f\u00f8rste, den korte tiden han hadde v\u00e6rt i tjenesten, og for det andre, kjensgjerningen at hans motstander, Wilfrid, var blitt indoktrinert i paved\u00f8mmets skikker. Men sist, og ikke minst, de manipulerende intrigene til
\nden romersk katolske dronningen.<\/span>
\nHovedsp\u00f8rsm\u00e5let i disputten var det samme som var mellom Augustin og Dinooth,
\nsom hadde ledet Victor I, den romerske biskopen, til \u00e5 bannlyse presteskapet i
\n\u00d8sten for datoen de feiret p\u00e5sken. I andre land ble sverdet brukt p\u00e5 dem som
\nnektet \u00e5 akseptere Romas skikker. (32) Ean\ufb02ed, den romersk katolske dronningen
\nav Oswy, var bestemt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 kongen til \u00e5 b\u00f8ye seg for de romerske skikkene.
\nDronningens kapellan, Wilfrid, var en av de mest besluttsomme motstandere til
\nden keltiske kirke. Han var blitt sendt til Roma, hvor han i fre \u00e5r hadde v\u00e6rt vitne
\ntil de storslagne seremoniene og templene til paved\u00f8mmet. I l\u00f8pet av denne tiden
\nhadde han blitt indoktrinert i argumentene og tradisjonene som var introdusert<\/span> for \u00e5 spre Romas autoritet, og han returnerte til Northumbria med den hensikt
\n\u00e5 tvinge den keltiske kirke til \u00e5 komme p\u00e5 linje med den pavelige praksis. (33)
\nO\ufb00entlig debatt var akkurat det Wilfrid \u00f8nsket for at en avgj\u00f8relse kunne bli
\nkunngjort til fordel for paved\u00f8mmet. Kongens svakhet garanterte denne seieren
\np\u00e5 forskudd. Oswy sendte ut p\u00e5bud om at begge partiene skulle m\u00f8tes i et \u00e5pent
\nforum. Stedet som ble valgt var Whitby og Oswy ledet m\u00f8tet. Colman, hans
\nskotske skriver, abbedissen Hilda og hennes ledsagere og biskop Cedd var p\u00e5
\nskottenes side. Kongen, hans s\u00f8nn, prins Alchfrid, dronningen og to dyktige
\nromerske prester foruten Wilfrid, var p\u00e5 Romas side. (34)
\nIngen kan lese rapporten fra diskusjonen, uten \u00e5 erkjenne hvor kyndig Colman
\nbesvarte argumentene i denne saken. Imidlertid, brakte Wilfrid, p\u00e5 en listig m\u00e5te,
\ndebatten videre til sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00abPeters overh\u00f8yhet\u00bb. Det er godt dokumentert
\nat selv om dette sp\u00f8rsm\u00e5let ikke p\u00e5 noen m\u00e5te var inkludert i samlingens agenda,
\nbegynte de romerske geistlige \u00e5 h\u00e5ne den store Columba.
\nDe ropte til ham: \u00abN\u00e5r det gjelder deg og dine ledsagere, s\u00e5 synder dere helt klart
\nidet dere, etter \u00e5 ha h\u00f8rt forordningene av det apostoliske sete og av den universale
\nkirke, nekter \u00e5 f\u00f8lge dem. Selv om deres fedre var hellige, tror du at deres lille
\ngruppe i et lite hj\u00f8rne av en \u00f8de \u00f8y, er \u00e5 foretrekke fremfor den universale Kristi
\nkirke? Og hvis denne, deres Columba, var en hellig mann og mektig i \u00e5 utf\u00f8re
\nmirakler, foretrekker dere alts\u00e5 ham framfor den h\u00f8yest velsignede prins blant
\napostlene. Til han som v\u00e5r Herre sa, \u2018Du er Peter, og p\u00e5 denne klippe vil jeg bygge
\nmin menighet, og helvetes porter skal ikke f\u00e5 makt over den, og til deg vil jeg gi
\nn\u00f8klene til himlenes rike?\u00bb (35)
\nStraks br\u00f8t kongen inn: \u00abEr det sant, Colman, at disse ord ble talt til Peter av v\u00e5r
\nHerre?\u00bb Da Colman svarte bekreftede, men p\u00e5 samme tid viste feilslutningen
\nog svakheten i det \u00e5 bruke eksemplet med n\u00f8klene som et grunnlag for kirkens
\noverh\u00f8yhet, ble hans bemerkninger betraktet som utenfor temaet. Kongen ledet<\/span>\u00a0 forsamlingen til voksende overbevisning, inntil de endelig gav avkall p\u00e5 sine
\ntidligere skikker og bestemte seg for \u00e5 rette seg etter den dominerende pavelige
\np\u00e5sken. (36)
\nDet er ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvorfor kong Oswy ga etter for presset til dronningen
\nog hennes kapellan. Gjennom alliansen med kongene i Europa, hadde Roma lagt
\net bredt og dypt fundament for sitt teokrati. Den nye kongerekken, etterkommere
\nav Karl den Store, stod opp for \u00e5 dominere p\u00e5 kontinentet og b\u00e6re paved\u00f8mmet
\nmed seg. P\u00e5budene til paved\u00f8mmets r\u00e5d stod h\u00f8yest. Konger med enda st\u00f8rre
\nbesluttsomhet enn Oswy, ville ogs\u00e5 blitt svekket av dette presset.\u00a0 <\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

De fire \u00e5rhundrene etter Whitby.<\/span><\/p>\n


\nNoen har spurt hvorfor Colman og hans medarbeidere straks reist fra \u00f8ya Iona.
\nHvordan kunne han gj\u00f8re noe annet? Hvis han hadde samlet alle sine krefter for \u00e5
\nkjempe mot kongen og de utenlandske prestene, ville en slik plan sannsynligvis ha
\nrevet ned kirkeorganisasjonen, som med stor dyktighet var blitt bygd opp av Aidan
\nog Finan. Han kom til \u00e5 huske p\u00e5 at da den f\u00f8rste fendtlige forf\u00f8lgelsen av den
\nf\u00f8rste menigheten i Jerusalem begynte, forlot apostlene byen, slik at opposisjonen
\nble vendt bort fra dem. Dermed kan vi se Colmans visdom i straks \u00e5 dra bort
\nsammen med sine medarbeidere.
\nI l\u00f8pet av de f re m\u00f8rke \u00e5rhundrene som fulgte etter r\u00e5det i Whitby, ble den
\nromerske kirkes utvidelse mot nord holdt i sjakk av forskjellige krigf\u00f8rende folkegrupper og hedensk invasjon, noe som bygget opp ytterligere barrierer mellom
\nnord og s\u00f8r. (37)
\nColmans utreise kunne ikke ha funnet sted p\u00e5 et bedre tidspunkt, og det skjedde
\nutvilsomt ved Guds forsyn. Paved\u00f8mmet f kk ingen fordel av sin tvilsomme seier
\nved r\u00e5det i Whitby, slik som mange historikere har konstatert. F\u00f8r Wilfrid og
\nhans etterkommere kunne fullf\u00f8re \u00f8deleggelsen av den keltiske kirke, en gjerning<\/span>
\n<\/span> han hadde blitt opptrent til i Roma, kom danskene inn over England og brakte
\nmed seg en ny b\u00f8lge av hedenskap.
\nDa lederne av den britiske kirken hadde reist, var de katolske representantene
\nraske med \u00e5 ta over det \u00e5ndelige overherred\u00f8mme i riket. \u00c5ret etter Whitby, skrev
\npave Vitalian et brev til kong Oswy ang\u00e5ende ansettelsen av en erkebiskop for
\nCanterbury, og han skrev: \u00abVed Guds beskyttende h\u00e5nd har du blitt omvendt til
\nden sanne og apostoliske tro\u00bb. Pave Vitalian fortalte kongen at han ville utrydde
\nfendens ugress. (38) Videre lovte han \u00e5 sende relikviene av apostlene Peter og
\nPaulus sammen med brevet. Det var ikke lenge etter det at kongens s\u00f8nn, Alchfrid,
\nforviste den skotske sekten. (39) Denne uretten ble p\u00e5f\u00f8rt de skotske troende med
\nkongens bifall. Begrunnelsen var at skottene nektet \u00e5 tilpasse seg en kirke som
\ngodkjente tilbedelse av relikvier.
\nSelv om paved\u00f8mmet hadde sikret seg den dominerende makten i England, tillot
\nikke Gud at den sanne troen skulle d\u00f8 ut. Fr\u00f8et som ble s\u00e5dd av Aidan, Finan og
\nColman l\u00e5 visstnok i dvale, men var ikke livl\u00f8st. Troen som de keltiske lederne
\nrepresenterte, forble mektig i Skottland, Irland og Wales og den s\u00f8rvestlige del av
\nEngland. Tilhengere av troen fortsatte iherdig ned gjennom \u00e5rhundrene, slik at
\nn\u00e5r Wyclifs forkynnelse begynte vekkelsen \ufb02ere hundre \u00e5r senere, er det enkelte
\nsom tror at fundamentet som Aidan, Finan og Coleman hadde lagt, gjorde seg
\ngjeldende.
\nI l\u00f8pet av de fre hundre \u00e5rene fra Whitby til normannernes erobring, var paved\u00f8mmet i England aldri i stand til \u00e5 oppn\u00e5 seier over danskenes hedenskap, men
\nheller ikke over motet til de keltiske troende. Derfor forstod den romerske kirke at
\nhvis den skulle vinne, m\u00e5tte den klekke ut en ny strategi. Tiden og omstendighetene
\ns\u00f8rget for at det kom en ny leder, som var forutbestemt til \u00e5 skape forandring i
\nde britiske \u00f8yer. Denne lederen var William av Normandie.<\/span>
\nPaved\u00f8mmet og William erobreren.<\/span><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Slaget ved Hastings – maleri av Francois Debon<\/figcaption><\/figure>\n


\n<\/span>Paved\u00f8mmet s\u00e5 med velvilje p\u00e5 at William av Normandie erobret England. (40) Det var tre grunner for det. For det f\u00f8rste, da danskene seiret over det angelsaksiske England (ca. i \u00e5r 820), var riket s\u00e5 gjennomsyret av hedenskapen at Roma aldri kunne forventet noen framgang gjennom dem, selv om de senere var tilb\u00f8yelige til \u00e5 helle mot den
\nkatolske troen. Dette kunne til og med ha betydd en seier for oldtidens keltiske kirke, som allerede hadde vist seg \u00e5 v\u00e6re \u00e5ndelig kvalifsert til \u00e5 n\u00e5 fram til b\u00e5de angelsakserne og dansker. Derfor var det til glede for paved\u00f8mmet
\nat en sterk normannisk leder i Frankrike hadde et tilsynelatende krav p\u00e5 den
\nengelske trone. For det andre, m\u00e5tte noe gj\u00f8res for \u00e5 bryte makten til den keltiske
\nkirken, s\u00e6rlig i Skottland og Irland. Og for det tredje, var det n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 en
\nny folkegruppe \u00e5 in\ufb02 uere. Normannerne som var hjemmeh\u00f8rende i Frankrike,
\nlevde under ledelse av det folket som paven hadde gitt tittelen \u00abden katolske kirkes
\neldste datter\u00bb. De var entusiastiske til den politiske kombinasjonen av fargerik
\novertro, et tyrannisk kastesystem og kongelig pomp og prakt. Hvis normannerne
\nkunne ha lagt en jernh\u00e5nd p\u00e5 det saksiske og danske England, kunne hele den
\nbritiske \u00f8ygruppen bli brakt under det pavelige \ufb02agg.
\nDa William av Normandie kom til England i 1066 med sine krigere, var den
\ndanske kongen, Harold, akkurat blitt utkalt til \u00e5 kjempe i nord, en fryktelig kamp
\nmot en oppr\u00f8rsk rival. Tvunget til \u00e5 bevege seg s\u00f8rover (den ber\u00f8mte d\u00f8dsmarsjen)
\nfor \u00e5 m\u00f8te de normanniske inntrengerne, dro den utmattede h\u00e6ren hans opp\u00a0 til h\u00f8ylandet ved Hastings. Men den kunne ikke motsette seg inntrengerne, og
\nnormannerne vant kampen.
\nSeieren ved Hastings f\u00f8rte til nytt lederskap for den romerske kirken i England.
\nEn mektig reorganisering av det engelske liv, skikker og utnevnelser fulgte. Likevel
\ntok det tre hundre \u00e5r f\u00f8r de samlede kreftene av kontinental romersk katolisisme
\nog normannisk ekspertise, kunne bringe Irland og Skottland under paved\u00f8mmets herred\u00f8mme, men Wales ble ikke overvunnet. Den \u00e5ndelige erobringen
\nble basert p\u00e5 makt og ikke p\u00e5 rettferdighet. Folket som svingte mellom redsel
\nog \u00e6refrykt for autoriteten, aksepterte skikkene til normannerne og gjorde en
\nover\ufb02adisk erkjennelse av \u00e5 godta de pavelige doktrinene. En dypere bekjennelse
\nav sannhet og frihet, som seiret i tiden til den keltiske kirke, ble kvalt under
\nvekten av inntrengerne. Det store arbeidet til Aidan var tilsynelatende begravd i
\ndet ytterste m\u00f8rke. Likevel, \u00e5rhundrer senere da reformasjonen utfordret Romas
\noverherred\u00f8mme, spirte fr\u00f8et som ble s\u00e5dd av Aidan, Finan og Colman fram til
\nnytt liv. Menigheten i \u00f8demarken vokste igjen fram, og en ny dag grydde, ikke
\nbare for England men for hele verden.<\/span>
\n<\/span>
\n___________________________________________________<\/p>\n

(1) Fitzpatrick, Ireland and the Foundations of Europe, p. 14. (2) Soames, Te Anglo-Saxon Church, pp. 57, 58. (3) Lloyd, \u201cHistorical Account of Church Government,\u201d
\nquoted in Stilling\ufb02eet, Te Antiquities of the British Churches, vol. 2, pp. 157, 158. (4)
\nBoswell, Te Life of Samuel Johnson, vol. 3, p. 147, note. (5) Fitzpatrick, Ireland and the
\nFoundations of Europe, pp. 26, 154.
\n438 (6) See the author\u2019s discussion in Chapter 6, entitled, \u201cDinooth and the Church in
\nWales.\u201d (7) Neander, General History of the Christian Religion and Church, vol. 3, p.
\n15. (8) Newman, A Manual of Church History, vol. 1, p. 411. (9) Lingard, Te Antiquities of the Anglo-Saxon Church, vol. 1, pp. 27, 28. (10) Bede, Ecclesiastical History of
\nEngland, b. 3, ch. 5. (11) Ibid., b. 3, ch. 6. (12) Latourette, Te Tousand Years of Uncertainty, p. 57. (13) Bede, Ecclesiastical History of England, b. 3, ch. 17. (14) Lingard, Te<\/span>
\nSannheten Seirer <\/span>455
\n<\/span>Antiquities of the Anglo-Saxon Church, vol. 1, p. 155. (15) Bede, Ecclesiastical History
\nof England, b. 3, ch. 26. (16) Meissner, Te Celtic Church in England, p. 4. (17) Hulme,
\nA History of the British People, p. 33. (18) Hetherington, History of the Church of Scotland, vol. 1, pp. 11, 12.
\n(19) Ussher, Te Whole Works, vol. 4, p. 297. (20) Bingham, Te Antiquities of the
\nChristian Church, b. 7, ch. 2, sec. 6. (21) Bede, Ecclesiastical History of England, b. 4,
\nch. 27. (22) Ibid., b. 4, ch. 23. (23) Quoted in M\u2019Clintock and Strong, Cyclopedia, art.
\n\u201cHilda.\u201d (24) Bede, Ecclesiastical History of England, b. 4, ch. 24. (25) Toyras, History
\nof England, vol. 1, p. 69. (26) Soames, Te Anglo-Saxon Church, pp. 58, 59. (27) Bede,
\nEcclesiastical History of England, b. 3, ch. 19. (28) Meissner, Te Celtic Church in
\nEngland, p. 4. (29) Montalembert, Monks of the West, vol. 4, p. 88. (30) Bede, Ecclesiastical History of England, b. 3, ch. 25. (31) Ibid., b. 4, ch. 4. (32) Green, A Handbook of
\nChurch History, p. 433.
\n(33) Terry, A History of England, p. 44. (34) Bede, Ecclesiastical History of England, b.
\n3, ch. 25. (35) Stokes, Ireland and the Celtic Church, pp. 163, 164. (36) Bede, Ecclesiastical History of England, b. 3, ch. 25. (37) Barnett, Margaret of Scotland: Queen and
\nSaint, p. 75. (38) Bede, Ecclesiastical History of England, b. 3, ch. 29. (39) Ibid., b. 5, ch.
\n19. (40) Tatcher and Schwill, Europe in the Middle Ages, p. 206.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det var ikke Augustin av Canterbury, men innvidde irske g\u00e6ler i hver en dal av Heptarkiet, nemlig Aidan, Finan, Colman, Maeldubh, Diuma og andre – som f\u00f8rst brakte evangeliets kristne kultur til de primitive engelske stammene. (l) Patrick i Irland, Columba i Skottland og Dinooth i Wales, var apostler for et folk som brukte det […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2125,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[134],"class_list":{"0":"post-2118","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-den-forfulgte-kirke","8":"tag-kirke-historie"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2118","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2118"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2118\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2126,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2118\/revisions\/2126"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2125"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2118"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2118"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2118"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}