{"id":2107,"date":"2017-04-14T19:35:33","date_gmt":"2017-04-14T19:35:33","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2107"},"modified":"2018-04-24T19:37:52","modified_gmt":"2018-04-24T19:37:52","slug":"dinooth-og-menigheten-i-wales-del-11","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/dinooth-og-menigheten-i-wales-del-11\/","title":{"rendered":"Dinooth og menigheten i Wales. Del.11"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Bangor<\/figcaption><\/figure>\n

Abbeden i et av de mest kjente britiske klosterskolene, Neynoch ved Bangor, var en
\nmeget anerkjent person og hans synspunkter ble lagt merke til. Han ble oppfordret
\nav Augustin til i alle ting \u00e5 underordne seg den romerske kirkens tradisjon og l\u00e6re.
\n(1) Han ga f\u00f8lgende svar:
\n\u00abVi er alle beredt til \u00e5 lytte til Guds menighet, ogs\u00e5 til paven i Roma, og til enhver
\nfrom kristen, slik at vi kan demonstrere til enhver en fullkommen kj\u00e6rlighet. Vi
\nvet ikke om noen annen lydighet som kan bli krevd av oss overfor ham som du kaller paven eller far til fedrene\u00bb. (2)
\nDen heroiske personen Dinooth bringer \u00e6re til kristendommens historie i Wales.
\nMed sin personlighet har han satt sitt merke p\u00e5 historien til den walisiske nasjon, og han staket ut veien til det f\u00f8rste dramatiske m\u00f8tet mellom en leder av
\nden keltiske kirken og agenter for paved\u00f8mmet. Han ble leder for den keltiske\u00a0 menigheten i England og Wales i \u00e5ret 538, da den profetiske tidsperioden p\u00e5 de
\n1260-\u00e5r begynte. Han ledet den keltiske menigheten i sitt kritiske m\u00f8te med
\nAugustin, som p\u00e5 \ufb02ere m\u00e5ter m\u00e5 kalles grunnleggeren av pavekirken i England.
\nWaliserne regner fremdeles det sjette \u00e5rhundre som den mest brilliante perioden i sin
\nhistorie. (3) Columba gjorde ferdig sitt arbeid i Skottland da Dinooth var p\u00e5 h\u00f8yden
\nav sin karriere. Siden disse to var ledere med den samme tro gjennom seierrike \u00e5r i den keltiske kirkens utvikling p\u00e5 de britiske \u00f8yer, l\u00e6rte Dinooth av Columba
\nog fulgte hans program n\u00e5r det gjaldt evangelisering. Legger vi ogs\u00e5 Aidans navn til listen av tidlige pionerer, den ber\u00f8mte lederen for den keltiske kristendommen i England i generasjonen etter Dinooth, kan vi observere en enhet i denne menighetens forkynnelse. For \u00e5 f\u00e5 et riktig inntrykk av milj\u00f8et der Dinooth utf\u00f8rte sitt store arbeid, er det n\u00f8dvendig \u00e5 kjenne historien til de britiske \u00f8yer. Wales var den f\u00f8rste av<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Wales<\/figcaption><\/figure>\n

Storbritannias nasjoner som fkk oppleve pavekirkens sverd mot den keltiske menigheten. De tapre troende i Wales ble et eksempel for mange andre som m\u00e5tte gi sine liv for sin tro. Det walisiske folk var kjent for sitt mot, og h\u00e6r etter h\u00e6r av de romerske erobrerne m\u00e5tte til \u00e5 begynne med gi tapt i m\u00f8te med de lokale stammene de m\u00f8tte i de walisiske fellene. (4) Walisere var en del av den store keltiske folkegruppen, (5) og de hadde opprinnelige en hedensk religion. Noen praktiserte \ufb02erguderi, andre fulgte druidene. Druidenes skoler var p\u00e5 den tiden ber\u00f8mte for sin h\u00f8ye litter\u00e6re kunnskap.
\n Kristendommens ankomst.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Kristendommen kom tidlig til de britiske \u00f8yer. Selv p\u00e5 apostlenes dager kan
\nbudskapet ha n\u00e5dd dem. Mosheim skriver: \u00abOm en apostel eller noen fra den
\nf\u00f8rste menighet bes\u00f8kte Storbritannia, kan ikke fastsl\u00e5s med sikkerhet, men det
\ner mange indikasjoner p\u00e5 at det var tilfelle. (6)
\nOrigen skrev omkring \u00e5r 225 det f\u00f8lgende: \u00abN\u00e5r begynte Storbritannia tilbedelsen av \u00e8n Gud? N\u00e5 p\u00e5kaller alle mennesker Israels Gud.\u00bb (7) Gjennom de fre
\nhundre \u00e5rene som britene var underlagt det keiserlige Rom, var ikke de kristne
\noppmerksomme p\u00e5 den kirkelige dominans og de pomp\u00f8se ritualene i Roma.
\nKristendommen ble praktisert i sin apostoliske enkelhet. Britene l\u00e6rte f\u00f8rst om
\nevangeliet, ikke av Rom, men av sine br\u00f8dre i Lilleasia, som hadde fortsatt \u00e5 tro
\np\u00e5 og forkynne apostlenes enkle kristendom. (8)
\nColumbanus, som hadde den samme tro som Dinooth, erkl\u00e6rte at hans kirke hadde
\nf\u00e5tt sine l\u00e6resetninger fra ingen andre enn Herren selv og apostlene. (9) Derfor,
\nsom vi senere skal se i hans kon\ufb02ikt med de pavelige lederne, m\u00e5 vi konkludere
\nmed at tidlig britisk kristendom var apostolisk og ikke kom fra paved\u00f8mmets
\np\u00e5virkning.
\nB\u00e5de goternes invasjon og okkupasjonen fra Rom, brakte store problemer til de
\nkeltiske menighetene i England og Wales. Keiserd\u00f8mmet ble av omstendigheter
\ntvunget til br\u00e5tt \u00e5 trekke sine tropper ut av England, fordi det var st\u00f8rre behov
\nfor dem p\u00e5 kontinentet. Grensen til imperiet ble redusert og dette etterlot britene
\ntil sin egen skjebne.
\nStraks romerne hadde reist, kom pikterne (Oversetternes anmerkning: Pikterne
\nvar urfolket i denne landsdelen) fra Skottland og sakserne fra Skandinavia str\u00f8mmende over landet. Da invasjonen av angelsaksere begynte, hadde hatet til disse
\nutlendingene mot britene brakt sin harme ogs\u00e5 over den britiske kirken. Til
\nsyvende og sist, ble hedenskapet den dominerende ideologi fra den engelske kanal\u00a0 til grensen av Skottland. Wales, som det eneste omr\u00e5det, ble st\u00e5ende. Steg for
\nsteg invaderte og bosatte angelsakserne seg i hele England. Det tok dem nesten
\nto hundre \u00e5r \u00e5 gj\u00f8re det som romerne klarte p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r, enda sistnevnte hele tiden
\nm\u00f8tte vedvarende motstand.
\nInvasjonene i Italia og Spania var en migrasjonsbevegelse, men England ble
\nvunnet ved kamp, meter for meter. Forsvarerne besto av b\u00f8nder og hyrder men
\nogs\u00e5 noen profesjonelle krigere, men de hedenske inntrengerne tok til slutt deres
\nland. Kristne kirker ble revet ned eller erstattet med hedenske templer. Gjennom
\ndisse kon\ufb02iktene i England, vokste derimot den keltiske kristendommen seg stadig
\nsterkere og spredte seg i Irland, Skottland og Wales.
\nMens de hedenske angelsakserne presset den keltiske kirken tilbake til Wales,
\nhadde en revolusjon funnet sted i Frankrike, som til slutt p\u00e5virket de troende i
\nhele Storbritannia. De hedenske frankerne, som \u00f8nsket seg de rike omr\u00e5dene i det
\ns\u00f8rlige Frankrike, som da tilh\u00f8rte de kristne vestgoterne (ogs\u00e5 kalt visigoterne),
\naksepterte en politisk allianse med Rom, naturlig nok sterkt st\u00f8ttet av romerbiskopen og den romerske keiseren. Frankerne tok deretter visigoterne i \u00e5r 508.
\nDette gjorde deres nye tro dominerende i Frankrike, og ga l\u00f8fter om en lignende
\nutvikling i England.
\nF\u00f8r revolusjonen i Gallia var helt gjennomf\u00f8rt, slo angelsakserne seg sammen til
\n\ufb02ere sterke enheter. Til slutt slo sju mindre riker seg sammen til en enhet, omtalt
\nsom Heptarkiet. Av disse var kongeriket Kent det f\u00f8rste som fkk oppmerksomhet,
\ndette p\u00e5 grunn av sin sterke ledelse og for sitt forhold til kirken i Roma.
\nKongen i Kent p\u00e5 denne tiden var Ethelbert (560-616). Han giftet seg med
\nBertha, datteren til frankernes katolske konge. Dette giftem\u00e5let var en fordel
\nfor paved\u00f8mmet fordi denne nidkj\u00e6re prinsessen hadde st\u00f8tte, ikke bare fra de
\nsterke nasjonene i Gaul og Italia, men ogs\u00e5 fra det \u00f8stlige keiserd\u00f8mmet, som var
\ni allianse med paved\u00f8mmet. Bertha samtykket til dette ekteskapet p\u00e5 betingelse
\nav at hun ble ledsaget til England av sin kapellan.<\/span>
\n<\/span><\/p>\n

Augustin i Storbritannia.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
St. Augustin – Wikimedia commons<\/figcaption><\/figure>\n


\n<\/span>Da Augustin og hans munker ankom \u00f8ya (i 597), var det av politiske grunner. I
\nmer enn to hundre \u00e5r hadde paved\u00f8mmet forgjeves fors\u00f8kt \u00e5 trenge gjennom med
\nsin utgave av kristendommen i hele Storbritannia. Ved uriktige framstillinger og
\nmed sverdet, hadde de forfulgt de evangeliske dissentere i Nord-Italia. De hatet
\nogs\u00e5 den tilsvarende menigheten i Storbritannia. N\u00e5 hadde de endelig funnet en
\nalliert. Den intense motstand de keltiske britene ga de germanske angelsaksiske
\ninntrengerne, gjorde angelsakserne rasende p\u00e5 sine ofre. Det religi\u00f8se
\nhatet paved\u00f8mmet hadde demonstrert ble blandet sammen med
\nhatet fra angelsakserne.
\nEtter sin ankomst dro Augustin til Canterbury, Kents metropol. Da
\nhan og hans gruppe n\u00e6rmet seg Canterbury, bar de et kors av s\u00f8lv
\nsom sitt banner og hadde bildet av Kristus malt p\u00e5 et brett, mens de
\nsang liturgiske b\u00f8nner. (10) Det var et alvorlig slag rettet mot den sanne kristendommen, da den katolske varianten ble innf\u00f8rt blant angelsakserne. De ble invitert til \u00e5 tro at Gud selv kunne bli representert med et bilde, og ble videre forf\u00f8rt til \u00e5 tro at de kunne proklamere tro og lydighet mot Kristus mens de samtidig br\u00f8t Guds forbud mot \u00e5 tilbe bilder.\u00bb Sier ikke Guds ord: \u00abHvem vil dere da ligne meg med, s\u00e5 jeg skulle v\u00e6re ham lik?\u00bb, Jes. 40:25.<\/span><\/p>\n

Disse katolske nykommerne ble gitt tillatelse til \u00e5 undervise i all \u00e5penhet, til \u00e5
\nreparere og gjen\u00e5pne alle de kirkene som de hedenske angelsakserne hadde revet
\nned. Hvor politisk og over\ufb02adisk Augustins massed\u00e5p av tusener av innbyggerne
\ni Kent hadde v\u00e6rt, ble tydelig, for kort tid etter at kongen d\u00f8de, falt innbyggerne
\ntilbake til hedenskap igjen. (11)
\nSannsynligvis p\u00e5 grunn av Augustins p\u00e5virkning, ble det gjort endringer i noen
\ngamle lover som spesifserte stra\ufb00en for ulike forbrytelser utf\u00f8rt mot vanlige
\nborgere. Denne stra\ufb00en ble omgjort til \u00e5 bli ti ganger st\u00f8rre hvis forbrytelsen var
\nmot kongen, elleve ganger st\u00f8rre for en forbrytelse mot en biskop og tolv ganger
\nst\u00f8rre for en forbrytelse mot et kirkebygg.
\nSnart fulgte \ufb02ere strategiske giftem\u00e5l. Kanskje den st\u00f8rste seieren for pavekirken
\nvar giftem\u00e5let mellom den katolske prinsessen Aethelberg, datter av Ethelbert,
\nog den hedenske kongen Edwin, kongen av Northumbria. Men ogs\u00e5 ekteskapet
\nmellom den katolske prinsessen Ean\ufb02ed, barnebarnet til kong Ethelbert, til den
\nnorthumbriske kongen Oswy, barnebarnet til Edwin. Kong Oswy hadde p\u00e5 et
\ntidligere tidspunkt tatt imot den britiske trosretningen etter p\u00e5virkning fra sin
\nkristne far, som hadde v\u00e6rt student ved Columbas bibelskole p\u00e5 Iona.
\nDisse tre, Bertha, Aethelberg og Ean\ufb02ed, var representanter for Roms politikk,
\nsom gikk ut p\u00e5 \u00e5 gifte bort katolske prinsesser til konger i et land hvor en annen
\ntro skulle bekjempes. Den katolske prinsessen Ean\ufb02ed lyktes i \u00e5 overtale sin mann,
\nkong Oswy av Northumbria, fra \u00e5 f\u00f8lge den keltiske kirken, etter at han i ti \u00e5r
\nsom konge hadde fulgt i fotsporene til sin noble far.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Kong Arthur og tidlige walisiske helter.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Ett navn som det er skrevet mye om, er den walisiske helten, kong Arthur. Denne
\nkongen m\u00e5 ha kjempet mange slag for \u00e5 drive vekk angelsakserne. Han ble kalt
\n\u00abGuds sverd\u00bb fordi han forsvarte den britiske kirken. Han tok initiativet til \u00e5
\nbygge og reparere mange gudshus, men han hadde ogs\u00e5 suksess p\u00e5 slagmarken.\u00a0 Historikeren Gibbons sier: \u00abMen alle britiske navn blekner ved siden av det
\nber\u00f8mte navnet Arthur, arveprinsen av Silurene i Syd- Wales. (Oversetternes
\nanmerkning: Silurene var en keltisk stamme som levde i den s\u00f8rlige del av dagens
\nWales. Da romerne angrep deres rike i \u00e5r 48, gjorde de kraftig motstand.)
\nIf\u00f8lge de mest realistiske opptegnelser, beseiret han, i tolv p\u00e5f\u00f8lgende kamper,
\nfender i b\u00e5de nord og vest. Men etter hvert er det tydelig at helten ble bitter over
\nutakknemligheten og u\ufb02aksen han hadde i hjemlandet.\u00bb (12) Den fantastiske
\nfremgangen til den keltiske menigheten i perioden som gikk mellom tidspunktet
\nfor kong Arthur og ankomsten til Augustin, brakte alvorlige betenkeligheter for
\npavekirken.
\nDr. A. Ebrard sier om pave Gregor I: \u00abEn Roma-fri britisk-irsk kirke, eksisterte
\nallerede p\u00e5 de britiske \u00f8yer. Paven utstyrte Augustin med jurisdiksjon over alle biskopene i den britiske kirken.\u00bb (13) Det faktum at pave Gregor utnevnte Augustin
\ntil erkebiskop over et annet kirkesamfunns biskoper, s\u00e5 vel som over katolske
\nbiskoper, er en god indikasjon p\u00e5 at paven planla \u00e5 utrydde den keltiske kirken.
\nAugustin in\ufb02uerte kong Ethelbert av Kent til \u00e5 innkalle keltiske l\u00e6rere fra de
\nn\u00e6rmeste britiske provinsene til Augustins Oak, et sted som sannsynligvis ligger
\np\u00e5 bredden av Severn. Innkallingen ble sendt til det ber\u00f8mte keltiske l\u00e6restedet i
\nBangor i Wales. Bede forteller at den store tilstr\u00f8mningen av prestestudenter ved
\ndenne h\u00f8gskolen, gjorde det n\u00f8dvendig at de ble delt inn i sju divisjoner med en
\ndekanus over hvert omr\u00e5de. Ingen av de ulike divisjonene besto av mindre enn
\ntre hundre mann, som alle levde av det de kunne utf\u00f8re med egne hender. (14)
\nDinooth, som var president p\u00e5 dette college, ville if\u00f8lge organiseringen av den
\nkeltiske kirken i denne perioden, v\u00e6re \u00f8verste leder ogs\u00e5 over kirkene i Wales. Hvis
\nDinooth ville delta p\u00e5 den foresl\u00e5tte konferansen, ville Augustin ha mulighet til
\n\u00e5 m\u00f8te en l\u00e6rd representant for den tidlige britiske kristendommen.
\n<\/span> Til Augustins Oak, kom derfor en delegasjon best\u00e5ende av akademikere, leger og\"\"<\/a>
\nl\u00e6rere fra Bangor, Wales, og fra h\u00f8gskolen som mange betraktet \u00e5 v\u00e6re britenes
\nkristne senter. (15) Katolikkene \u00e5pnet samlingen med \u00e5 anklage de keltiske prestene
\nfor \u00e5 gj\u00f8re mange ting som hindret enhet i kirken.\u00a0 Augustin krevde av dem at de skulle slutte \u00e5 holde p\u00e5ske p\u00e5 sin s\u00e6regne m\u00e5te, og i stedet samles om \u00e5 bevare katolsk enhet, slik at de kunne st\u00e5 sammen om \u00e5 forkynne evangeliet til hedningene.
\nEn lang debatt fulgte. Disse pastorene tilh\u00f8rte en kirke som alltid hadde v\u00e6rt uavhengig fra pavemakten og aldri hadde hatt noen forbindelse med Roma. De forsto at den enhet som ble krevd av dem, betydde tap av deres ideologiske identitet, derfor nektet de \u00e5 la seg rokke av Augustins formaninger og irettesettelser. Deres svar var at de
\nvalgte \u00e5 f\u00f8lge sin egen kristne praksis. De gjorde det klart at de ikke kunne forlate sin tro og sine gamle skikker, uten samtykke fra medlemmene og landets befolkning. (16) Det ble vedtatt at et nytt m\u00f8te skulle arrangeres senere.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Den andre konferansen.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Til dette nye m\u00f8tet kom syv biskoper, som Bede kaller dem, i tillegg til mange
\nl\u00e6rde menn blant britene. F\u00f8r delegatene dro til denne konferansen, bes\u00f8kte de
\nen av sine eldste menn, som var kjent for sin rettferdighet og visdom. Han r\u00e5det
\ndem til \u00e5 la Augustin og hans parti ankomme m\u00f8testedet f\u00f8rst. Dersom Augustin
\nreiste seg og tok imot britene med Kristi saktmodighet og ydmykhet, skulle de
\nse p\u00e5 ham som en budbringer fra himmelen. Hvis han derimot viste hovmod<\/span>
\nog arroganse, var det et tegn p\u00e5 at de skulle nekte \u00e5 ha fellesskap med ham eller
\ngodta hans autoritet.
\nDa de ankom m\u00f8testedet, var Augustin allerede kommet, men han ble sittende
\nog ignorerte dem. Han ville ikke engang reise seg for \u00e5 hilse p\u00e5 dem. Britene
\nkonfronterte ham \u00e5pent og direkte med hans stolthet og arroganse, men svarte
\nh\u00f8\ufb02ig p\u00e5 alle hans sp\u00f8rsm\u00e5l og argumenter. Augustin ga dem ordre om \u00e5 feire
\np\u00e5ske p\u00e5 samme m\u00e5te som romerkirken, og til \u00e5 avslutte sitt evangeliske arbeid
\nog bli romersk katolske kristne. Britene avviste bestemt tilbudet og motbeviste
\nfra Skriften alle Augustins p\u00e5stander om at hans kirke hadde noen overordnet
\nmyndighet og at paven, som hadde sendt han, var deres overh\u00f8yhet. De informerte
\nhan om at de ikke ville tro eller gj\u00f8re noe av det han forlangte, og heller ikke ville
\nta imot ham som sin erkebiskop.\u00bb (17) Derfor sp\u00e5dde Augustin deres ruin, og
\nsa: \u00abHvis dere ikke vil bli med oss i enhet, skal dere fra deres fender lide d\u00f8dens
\nhevn.\u00bb (18)
\nJames Ussher skriver om dette m\u00f8tet: \u00abDen walisiske kr\u00f8nike forteller videre
\nat Dinooth, abbeden i Bangor, la fram dype og solide argumenter for \u00e5 vise at
\nde ikke skyldte pavekirken noen underdanighet. Fra den samme kilden l\u00e6rer vi
\nvidere at de walisiske delegatene svarte opponenten, at de ville holde seg til det
\nderes fedre hadde trodd f\u00f8r dem, de som hadde v\u00e6rt Guds venner og apostlenes
\netterf\u00f8lgere. Derfor ville de ikke erstatte denne troen med eventuelle nye dogmer,
\nskikker og tradisjoner. (19)
\nEtter denne motsetningen mellom Dinooth og Augustin, levde den walisiske
\nevangelisten lenge nok til \u00e5 se den fryktelige nedslaktningen av deres unge
\nprestekandidater i krigen mot britene og den britiske kirken i Wales. Aethelfrith,
\nkongen av Northumbria, reiste opp en stor h\u00e6r for \u00e5 krige mot dem. Da han
\nforberedte seg til angrep, fkk han h\u00f8re om en stor gruppe p\u00e5 rundt 1200 menn<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Bede skriver om Augustin av Canterbury<\/figcaption><\/figure>\n

som var i b\u00f8nn p\u00e5 den ber\u00f8mte evangeliske treningsskolen i Bangor, i Wales.\u00a0 Selv om disse unge kristne var motstandere av \u00e5 b\u00e6re v\u00e5pen, var de blitt enige om
\n\u00e5 be for dem som kjempet for fedrelandets frihet og eksistens. Da kongen forsto
\nhvem disse 1200 unge mennene var, ropte han at deres b\u00f8nner viste p\u00e5 hvilken
\nside de sto, og selv om de ikke bar v\u00e5pen, ga han ordre om \u00e5 drepe dem f\u00f8rst. Ved
\ndenne djevelske kommandoen, ble praktisk talt alle myrdet. S\u00e5 stor var denne
\nnedslaktningen, at pavehistorikeren Bede kaller det \u00abAugustins forbannelse\u00bb.
\nAlle m\u00e5 beundre de walisiske kirkeledernes \u00e5nd. Deres gjerning var vanskelig
\nnok med de voldsomme angelsaksiske h\u00e6rene som stadig trakassere dem. I tillegg
\nkom alle kravene fra de pavelige utsendingene og organisasjonen som var st\u00f8ttet
\nav kongen av Frankrike og den romerske keiseren. Kl\u00f8ften mellom de to kristne
\nretningene var dyp og bred.
\nDenne samme pave Gregor, som sendte Augustin til Storbritannia, hadde utstedt
\nen erkl\u00e6ring om at avgj\u00f8relsene fra de f\u00f8rste fre kirkem\u00f8tene var av samme inspirasjon og gyldighet som evangeliene. Dette var en helt uakseptabel menneskelaget
\nutvidelse av Skriften. Den keltiske kirken avviste disse p\u00e5standene og holdt seg
\ntil Bibelen og Bibelen alene.
\nDen walisiske kirken ville ikke godta hva Augustin gjorde i Kent. Etter r\u00e5d fra
\npaven, fortsatte han \u00e5 \u00abhelliggj\u00f8re\u00bb, (gj\u00f8re kristne i stedet for \u00e5 avska\ufb00e), avgudsfestivalene. Som kontrast var det apostlenes og de f\u00f8rste kristnes praksis, \u00e5 s\u00f8rge
\nfor at elementer fra avgudsreligionene ikke ble tillatt i deres gudshus. Bibelen
\nhevder at avgudso\ufb00 er er o\ufb00er til onde \u00e5nder. (20) Ingen bilder var tillatt i noen
\nav de evangeliske menighetene i l\u00f8pet av kristenhetens f\u00f8rste tre hundre \u00e5r.
\nDeretter ble de presset til \u00e5 akseptere at en utenlandsk italiensk biskops overlegenhet skulle v\u00e6re innstiftet av Gud og skulle v\u00e6re en universell kirkes overhode
\ni kraft av apostolisk suksesjon. Dette var st\u00f8tende for den walisiske kirke, som
\nhadde f\u00e5tt sin tro fra Jesus og apostlene. Enda et punkt var introduseringen av
\nen ny oppfatning av oppgavene til en biskop. Den keltiske kirke beholdt den
\nopprinnelige forst\u00e5elsen i det nye testamentet, at en biskop var en pastor over en
\nkirke, en presbyter, og ikke en \u00e5ndelig herre som hadde sin autoritet fra en som
\nvar enda h\u00f8yere oppe i det romersk-katolske hierarkiet.
\nEn videre \u00e5rsak til forskjellen mellom den walisiske kirken og paved\u00f8mmet, var det<\/span><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Walesisk kirke<\/figcaption><\/figure>\n

voksende kravet fra Roma om at presteskapet skulle leve i s\u00f8libat. Menigheten i \u00f8demarken opprettholdt alltid den opprinnelige gudgitte frihet for sine prester
\ntil \u00e5 kunne gifte seg. Til tider n\u00e5r farer, eksponering og reiser var misjon\u00e6renes hverdag, valgte noen \u00e5 forbli ugifte. Disse var unntaket og s\u00f8libat ble aldri brukt som en betingelse for \u00e5 tre inn i
\nprestegjerningen. Paved\u00f8mmet, selv i de dager det hadde st\u00f8rst makt, var aldri
\ni stand til \u00e5 tvinge s\u00f8libat p\u00e5 det walisiske presteskapet, selv om kirken gjorde
\nmange fors\u00f8k p\u00e5 det. (21)<\/span>
\nS\u00e5 kom striden om sabbaten. Historikeren A. C. Flick sier at den keltiske kirken
\nholdt den sjuende dag som sabbat. (22) De troende mislikte anstrengelsene for \u00e5
\nstigmatisere dem som \u00abjudaizers\u00bb, fordi de samvittighetsfullt mente den sjuende
\ndagen i det ferde bud fortsatt var bindende. Dessuten hadde denne samme pave
\nGregor utstedt en ofsiell uttalelse mot en bydel i Roma, fordi mange av de kristne
\nder, hvilte og tilba Gud p\u00e5 sabbaten. (23)
\nGode kilder viser at p\u00e5 dette tidspunktet, i det syvende \u00e5rhundre, var det fortsatt
\n\ufb02ere kristne kirker over hele verden som helligholdt den sjuende dagen, en dag
\nsom Gud helliget i det ferde av de ti bud. Ogs\u00e5 p\u00e5 den bakgrunn kan vi forst\u00e5 at
\nde apostoliske kirkene nektet \u00e5 helligholde s\u00f8ndag som sabbat.
\nDet er mye som tyder p\u00e5 at sabbaten overlevde i Wales helt til \u00e5r 1115, da ble den
\nf\u00f8rste romerske biskopen plassert ved St. David`s. (Oversetternes anmerkning:
\nEn katedral ved elven Alum, p\u00e5 St. David\u2019s halv\u00f8y i Pembrokeshire, Wales.) De
\ngamle walisiske sabbatsholdende kirkene b\u00f8yde likevel ikke kne for Roma, men
\nm\u00e5tte s\u00f8ke beskyttelse p\u00e5 steder hvor de kunne tilbe if\u00f8lge sin samvittighet, uten
\n\u00e5 bli p\u00e5virket eller p\u00e5tvunget l\u00e6ren til den korrupte romerkirken. (24) Waliserne
\n\"\"<\/a>
\nog pavens representanter, ledet av Augustin, var uenige. Den walisiske kirken\u00a0 fortsatte som uavhengig, og de visste godt at ikke noe ville tilfredsstille Roma,
\nuten den totale utslettelsen av den konkurrerende keltiske kirken.
\nEndringen kom da William Erobreren landet i England med sine normannerkrigere og styrtet den angelsaksiske makten. Her er i sannhet en interessant
\nobservasjon. Da Frankerne, mens de enn\u00e5 var hedninger, krysset Rhinen for
\n\u00e5 styrte Gallia, samarbeidet pavemakten med de nye hedenske stammene. P\u00e5
\nsamme m\u00e5te som pavemaktens store allianse med den \u00f8stlige keiseren, p\u00e5virket
\ninntrengere som ville \u00f8delegge Gallia, ville de ogs\u00e5 \u00f8delegge den keltiske kirken.
\nP\u00e5 denne m\u00e5ten stoppet, som vi skal se i senere kapitler, det utbredte arbeidet i
\nEuropa av de keltiske misjon\u00e6rene fra Irland og Skottland. P\u00e5 samme m\u00e5te hadde
\nWilliam Erobreren mottatt full forsikring om hjelp fra paven, og at han ogs\u00e5 ville
\nf\u00e5 framtidig st\u00f8tte, p\u00e5 betingelse av at den keltiske kirken ble \u00f8delagt. (25)
\nDinooth er et eksempel p\u00e5 det fantastiske lederskap gitt den innf\u00f8dte og lokale
\nkirken. Hadde hele kon\ufb02ikten kommer umiddelbart etter at William Erobrer
\ndukket opp, ville utvilsomt den tidlige keltiske kirken fortsatt fungert. Det er
\ntrist \u00e5 observere den politikk som ble fulgt for \u00e5 fortrenge den keltiske kirken i
\nWales. Man blir begeistret av uavhengighets\u00e5nden og troskapen som ble vist av
\nde keltiske medlemmene i de f\u00f8lgende \u00e5rhundrene. Litt etter litt, ved intriger,
\nsmiger, trusler og vold, st\u00f8ttet av Englands v\u00e5penmakt og oppmuntret av den
\nsterke pavelige st\u00f8tten fra Italia og Frankrike, lyktes det pavekirken, etter sju
\n\u00e5rhundrer, \u00e5 f\u00e5 kontroll.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Trinnene mot underkastelse.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>N\u00e5r vi skal analysere de ulike trinnene som ble tatt for \u00e5 sikre underkastelsen,
\nkan vi observere det f\u00f8lgende: F\u00f8rst ble noen av de keltiske prestene overtalt til
\nog bel\u00f8nnet for \u00e5 s\u00f8ke ordinasjon fra den pavelige primat i England, som var
\nerkebiskopen av Canterbury. Dernest, som neste trinn, tok biskopen i England
\nover oppgaven med \u00e5 nominere og autorisere prestene i Wales. For det tredje, ved
\n<\/span> \u00e5 ha vunnet noen kriger i England, krevde pavemakten \u00e5 ha kontroll over visse
\nomr\u00e5der i Wales, hvor kirken i etterkant bygde et katolsk kloster og utnevne en
\nkatolsk biskop.
\nEt ferde punkt er at n\u00e5r en katolsk biskop ble utnevnt i Wales, fulgte han alltid
\ntradisjonen at han gjorde krav p\u00e5 st\u00f8rre eiendommer og gods i n\u00e6rheten, som
\nikke hadde betalt alle sine utgifter og derfor hadde gjeld. For det femte ble det
\ngjort innsats av det pavelige presteskapet i England, for \u00e5 skape et skille mellom
\nde keltiske prestene og de walisiske prinsene. N\u00e5r de lyktes med denne manipuleringen, s\u00f8kte de \u00e5 overtale de walisiske prinsene til \u00e5 tro at det var til deres fordel
\nikke \u00e5 ha kontakt med de lokale kirkene.
\nUnder Henry VIII ble alt dette feid til side. Denne monarken, som hadde opprettet
\nden engelske kirke, krevde at b\u00e5de Englands sivile og religi\u00f8se lover burde v\u00e6re
\ngjeldende i hele Wales. Dette brakte det walisiske presteskapet i en sv\u00e6rt vanskelig
\nsituasjon. Enten m\u00e5tte de g\u00e5 p\u00e5 akkord med Guds Ord, sin samvittighet og gi
\navkall p\u00e5 en \u00e5rhundrelang praksis, eller \u00e5 havne i kon\ufb02ikt med landets \u00f8verste lover.
\nDenne situasjonen har fortsatt. Det for\u00e5rsaket misn\u00f8ye og kon\ufb02ikt hos et folk
\nsom aldri hadde v\u00e6rt s\u00e6rlig tilfreds med en angelsaksisk nabo. Disse endringene
\nble tvunget p\u00e5 dem og var aldri hjertelig akseptert. N\u00e5r metodistvekkelsen feide
\nover Wales i det attende \u00e5rhundre, fant den en nasjon som var lei av stive katolske
\nritualer og formalisme, og beredt til \u00e5 fnne tilbake til det evangeliet de engang
\ntrodde p\u00e5.
\nDen keltiske kirken i Wales, ikke den pavelige, er bindeleddet i dette landet mellom
\napostolisk kristendom og de siste dagers protestantisme. Selv om \u00e5rhundrene har
\ng\u00e5tt, kan vi fremdeles oppdage de gamle religi\u00f8se kjennetegnene. Teologien som
\nble tvunget p\u00e5 dem var ikke solid og dokumenterbar. J.W. Willis Bund skriver om
\nden d\u00f8delige kampen mellom den keltiske og romerske kirken, og hevder at hele<\/span>
\nproblematikken ble \ufb02 yttet fra \u00e5 v\u00e6re en strid mellom kristendom og hedenskap,
\ntil en kamp mellom den latinske og de keltiske kirkene.
\nI det nordlige England var den latinske kirken seierherren, og tvang de keltiske
\nmisjon\u00e6rene til \u00e5 trekke seg tilbake til Skottland eller Irland, og brakte England
\nunder Romas kontroll. Men i Wales ble resultatet annerledes. Her ble den latinske
\nkirken avvist og n\u00e6r beseiret. I dette omr\u00e5det hevdet keltisk kristendom lenge sin
\nposisjon, med sine s\u00e6regne ideer og eksepsjonelle tro.\u00bb (26)<\/span>
\n\"\"<\/a><\/p>\n

__________________________________________________<\/p>\n

 <\/p>\n

(1) Variously spelled Dinooth, Dinodh, and Dinuth. (2) Neander, General History of
\nthe Christian Religion and Church, vol. 3, p. 17. (3) Killen, Te Old Catholic Church, p.
\n272. (4) Green, A Short History of the English People, vol. 1, pp. 28-30. (5) Fitzpatrick,
\nIreland and the Making of Britain, p. 160. (6) Mosheim, Institutes of Ecclesiastical History, b. 1, cent. 2, pt. 1, ch. 1, par. 4, note 8. (7) Origen, In Ezechielem, Homilia 4, found
\nin Migne, Patrologia Graeca, vol. 13, p. 698. (8) Yeates, East Indian Church History, p.
\n226 and note 1. (9) Fitzpatrick, Ireland and the Foundations of Europe, pp. 58, 59. (10)
\nBede, Ecclesiastical History of England, b. 1, ch. 25. (11) Fitzpatrick, Ireland and the
\nMaking of Britain, p. 9.
\n(12) Gibbon, Decline and Fall of the Roman Empire, ch. 38, par. 38. (13) Ebrard, Bonifatius, der Zerstorer des Columbanischen Kitchentums auf dem Festlande, p. 16. (14)
\nBede, Ecclesiastical History of England, b. 2, ch. 2. (15) Te writer, while traveling in
\nWales, saw ancient church buildings still standing in the neighborhood of Bangor. (16)
\nBede, Ecclesiastical History of England, b. 2, ch. 2. (17) Ibid., b. 2, ch. 2. (18) Killen, Te
\nOld Catholic Church, p. 276. (19) Ussher, Discourse on the Religion Anciently Professed by the Irish and British, p. 106, also Lane, Illustrated Notes on English Church
\nHistory, vol. 1, pp. 54, 55. (20) Bower, T e History of the Popes, vol. 1, pp. 416, 417. (21)
\nBund, Te Celtic Church of Wales, p. 297. (22) Flick, Te Rise of the Medieval Church,
\np. 237. (23) Epistles of Pope Gregory I, coll. 13, ep. 1, found in Nicene and PostNicene
\nFathers, 2d Series, vol. 13. (24) Lewis, Seventh Day Baptists in Europe and America, vol.
\n1, p. 29. (25) Stokes, Celtic Church in Ireland, p. 165. (26) Bund, Te Celtic Church of
\nWales, p. 5.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Abbeden i et av de mest kjente britiske klosterskolene, Neynoch ved Bangor, var en meget anerkjent person og hans synspunkter ble lagt merke til. Han ble oppfordret av Augustin til i alle ting \u00e5 underordne seg den romerske kirkens tradisjon og l\u00e6re. (1) Han ga f\u00f8lgende svar: \u00abVi er alle beredt til \u00e5 lytte til […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2114,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[],"class_list":{"0":"post-2107","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-den-forfulgte-kirke"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2107","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2107"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2107\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2117,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2107\/revisions\/2117"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2114"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2107"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2107"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2107"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}