{"id":2097,"date":"2017-04-15T19:00:03","date_gmt":"2017-04-15T19:00:03","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2097"},"modified":"2018-04-24T19:01:26","modified_gmt":"2018-04-24T19:01:26","slug":"hvordan-menigheten-ble-drevet-ut-i-odemarken-del-10","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/hvordan-menigheten-ble-drevet-ut-i-odemarken-del-10\/","title":{"rendered":"Hvordan menigheten ble drevet ut i \u00f8demarken. Del. 10"},"content":{"rendered":"

Goterne brakte tilbake de kinesiske fangene fra Lilleasia til Dacia, hvor de slo seg
\nned, og mange av dem tok imot kristendommen gjennom goternes forkynnelse.
\nUlflas var s\u00f8nnen til en av disse kristne fangene og ble oppl\u00e6rt i samsvar med
\nkristne prinsipper. (l) Historien til goterne inng\u00e5r i beretningen om den profetiske
\ntidsperioden p\u00e5 de 1260 \u00e5rene. N\u00e5r vi \u00f8nsker \u00e5 studere goternes tilstedev\u00e6relse i
\n\ufb02 ere land, kommer vi automatisk over navnet til Ulflas.
\nDet er vanskelig \u00e5 beskrive hvor fullstendig VestEuropa ble endret p\u00e5 grunn av den teautonske (germanske) invasjonen (folkevandringen). Dette fortsatte i omkring to
\nhundre \u00e5r, og stoppet ikke opp f\u00f8r i 508, da paved\u00f8mmet til sist oppn\u00e5dde full
\nseier over inntrengerne.\u00a0 (Oversetternes anmerkning: P\u00e5 den tiden ble alle som\u00a0 bodde i<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Dacia – Wikimedia.org<\/figcaption><\/figure>\n

omr\u00e5det vi i dag kaller Tyskland, og nordover, kalt germanere. Det er
\nkjent at tre av folkegruppene som kom nordfra i folkevandringen, kom fra Norge
\n– herulene, Sverige – goterne og Danmark -vanene.) Europas innbyggere ble p\u00e5 en
\nm\u00e5te skj\u00f8vet i bakgrunnen og det samme ble det latinske spr\u00e5k. I stedet dominerte
\nfremmede tungem\u00e5l fra Danube (Donau) til Temsen.
\nOmr\u00e5det som det romerske imperiet hadde kontroll over, ble faktisk halvert og
\ndyptgripende endringer fant sted i det som fremdeles tilh\u00f8rte Romerriket, som
\nn\u00e5 var begrenset til det \u00f8stlige middelhavsomr\u00e5det. Samtidig var det mange i
\n\u00d8st-Europa som lengtet etter en enklere og mer bibelfundert kristendom, som
\nalternativ til romerkirkens tradisjoner og mystikk. B\u00e5de keltiske og gotiske kristne
\nfra vest bidro til denne evangeliske oppv\u00e5kningen.
\nStore seire ble vunnet for Kristus av Ulflas (311-383). De enest\u00e5ende resultatene fra denne misjon\u00e6ren ble oppn\u00e5dd i landene som l\u00e5 langs den nordligste
\ngrensen av Romerriket. Som Patrick i Irland, tilbrakte ogs\u00e5 Ulfla sine f\u00f8rste \u00e5r i
\nland\ufb02yktighet i et fremmed land, og han avsluttet sitt arbeid omtrent da Patrick
\nbegynte sin gjerning. Det er faktisk mange fellesnevnere hva ang\u00e5r b\u00e5de tro og
\nresultater i disse to heltenes liv. Lucian fra Antiokia n\u00e5dde h\u00f8yden p\u00e5 sin karriere
\nda Ulflas bare var en liten gutt. Lilleasia, som var hjemlandet for Ulflas forfedre,
\nvar tidlig i kristendommens historie i opposisjon til kirkens skriftliberale geistlige,
\nsom omgjorde Guds Ord til symboler og allegorier. (Oversetternes kommentar:
\nAllegorier er billedlige framstillinger som ikke n\u00f8dvendigvis forholder seg til
\nordenes reelle betydning, men hvor enhver kan legge i budskapet den mening man
\nforetrekker.) Disse teologene ble favorisert og bel\u00f8nnet av keiser Konstantin, og
\nde var forst\u00e5elig nok fender av Lucians bibeloversettelse og hans apostoliske l\u00e6re.
\nUlflas m\u00e5tte velge side i denne teologiske prioriteringen, og han valgte \u00e5 ta avstand
\nfra de katolske tolkningene og tilleggene til Bibelen. Den gotiske Bibelen, som
\nhan ga til landene hvor han evangeliserte, f\u00f8lger den s\u00e5kalte \u00abReceived Text\u00bb (den
\nmottatte tekst), som ble videref\u00f8rt av Lucian. (2) Denne bibelutgaven formet<\/span>
\nb\u00e5de Lucians tro og arbeidsmetoder. Goterne som holdt til langs bredden av
\nSvartehavet, hadde p\u00e5 et tidligere tidspunkt seilt sydover og f\u00f8rt i land\ufb02yktighet
\nUlflas forfedre, som bodde i Lilleasia.
\nKonstantin II, s\u00f8nnen til den store Konstantin, hadde en annen holdning enn
\nsin far, og ga full beskyttelse og religionsfrihet til de troende som ble stemplet
\nsom arianere. Hva var Ulflas holdning til debatten om guddommen som hadde
\nrystet kirkem\u00f8tet i Nikea? Kirkehistorikeren W.F. Adeney skriver: \u00abDet er ingen
\ntvil om at Ulf las var bunn \u00e6rlig vedr\u00f8rende sitt teologiske st\u00e5sted. Han var en
\nekte misjon\u00e6r, og var mer opptatt av praktisk evangelisk arbeid, enn av teologiske
\nstridigheter. Han s\u00f8kte etter en jordn\u00e6r og begripelig kristendom som kunne
\nforst\u00e5s av hans enkle landsmenn. Han tok avstand fra en kristendom som m\u00e5tte
\nha hjelp fra gresk mystikk og flosof for \u00e5 kunne begripes. (3)
\nGoterne nektet \u00e5 akseptere troen til romerkirken, og som et resultat ble ogs\u00e5 de
\nstemplet som arianere, men de br\u00f8d seg lite om hva pavemakten valgte \u00e5 kalle dem.
\n(4) Ulf las og goterne ville ikke g\u00e5 med p\u00e5 de mange teologiske oppfnnelsene som
\nkeiserkirken lanserte. Alle som var uenige med biskopen i Rom, ble etter hvert
\nstemplet med skjellsordet \u00abarianer\u00bb, uansett hva temaet gjaldt. Uttrykket var blitt
\net synonym for kjetterordet, men bet\u00f8d egentlig bare antikatolsk.
\nVi m\u00e5 ikke glemme at goterne var et krigersk folk f\u00f8r Ulflas n\u00e5dde dem med
\ndet ekte evangeliet. Den st\u00f8rste utfordringen denne misjon\u00e6ren hadde, var ikke
\n\u00e5 hjelpe dem til \u00e5 legge vekk sin hedenske tro og praksis, men \u00e5 hjelpe dem endre
\nsin krigerske mentalitet. De gjorde imidlertid stor fremgang og byttet etter hvert
\nut sin nidkj\u00e6rhet for krigskunst med fokus p\u00e5 \u00e5 etablere et organisert samfunn
\nog berike sin sivilisasjon. Fra ca. \u00e5r 250 til \u00e5r 500, str\u00f8mmet som kjent en rekke
\nfolkegrupper fra nord over Vest-Europa, og etablerte p\u00e5 sikt ti nye nasjoner.
\nBlant dem var de to grenene av gotere (\u00f8st- og vestgotere). De andre erobrerne
\nvar frankerne, burgunderne, vandalene, angelsakserne, alemannerne, langobardene,
\nherulene og sveverne. Disse folkegruppene skulle utvikle seg til \u00e5 bli selvstendige<\/span>
\nnasjoner i Vest-Europa. Noen av dem kjenner vi i dag som bl. annet England,
\nFrankrike, Sveits, Spania og Italia. Tre andre riker var ogs\u00e5 en del av den nordlige
\ninvasjonen, og hadde de ikke blitt nedkjempet, ville herulene trolig hersket over
\nsentrale og sydlige Italia og vandalene over Nord-Afrika og \u00f8st-goterne over deler
\nav S\u00f8r-Europa. I l\u00f8pet av to hundre \u00e5r ble sp\u00f8rsm\u00e5let ubesvart. Hvilken religion
\nville disse landene g\u00e5 videre med? Ville disse nye landene ta imot den keltiske
\nkristendommen, eller ville de falle under Roms ideologiske dominans?
\nDet er en gripende beretning \u00e5 bli kjent med hvordan de ble omvendt, f\u00f8rst
\ntil den gotiske kristendommen og senere til den keltiske. Siden Ulflas tilh\u00f8rte
\nen kirke som hadde nektet \u00e5 akseptere de ekstreme spekulasjonene vedr\u00f8rende
\ntreenighetsl\u00e6ren, var det en gulf mellom dem han omvendte og de kristne som
\nfulgte Rom. Ulflas vokste opp i land\ufb02 yktighet, og hadde derfor ikke v\u00e6rt vitne
\ntil dramatikken som dominerte p\u00e5 kirkem\u00f8tet i Nikea. (i 325) Ved dette ber\u00f8mte
\nkirkem\u00f8tet, forkastet den romerske keiseren og den romerske kirken den forst\u00e5elsen
\nArius og hans gruppe forfektet, og forbannelse ble erkl\u00e6rt over dem som ikke
\naksepterte den romerske keiseren og den romerske kirkens bestemmelse.
\nOm innholdet i troen til Arius var slik hans motstandere hevdet, kan i ettertid
\nv\u00e6re vanskelig \u00e5 bed\u00f8mme. Philippus Limborch tviler p\u00e5 at Arius selv noen gang
\nhevdet at Kristus var skapt i stedet for \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt av Faderen. (5) (Oversetternes
\nanmerkning: Pavekirken arbeidet iherdig for \u00e5 \u00f8delegge alt Arius skrev, slik at
\ndet kunne lanseres \u00abkjetter-p\u00e5stander\u00bb som det ble hevdet at han kom med. Det
\ner imidlertid i dag kjent, fra brev Arius sendte til sine venner, slik at pavemakten
\nikke klarte \u00e5 beslaglegge og \u00f8delegge dem, at han aldeles ikke trodde at Kristus
\nvar skapt som englene, men han hevdet at det var ubibelsk \u00e5 l\u00e6re at han ikke var
\nf\u00f8dt av Faderen og derfor utgikk fra ham.)
\nFordi keiseren favoriserte dem som var enige med ham, dominerte romerkirken.
\nEtter Konstantins d\u00f8d, ser vi at keisere i l\u00f8pet av et halvt \u00e5rhundre, ikke motarbeidet dem som opponerte mot den katolske kirke, og \ufb02ere ganger kansellerte<\/span>
\nkeiserne kirkens bannbuller mot kritikerne. I perioder s\u00e5 det faktisk ut til at kristne
\nsom avviste treenighestl\u00e6rens spekulasjoner, ville bli den dominerende gruppen
\ni Romerriket. Men sluttresultatet var at pavekirken stemplet en mengde kirker
\nog kirkeledere som arianske kjettere. Det burde ikke overraske noen \u00e5 f\u00e5 vite at
\nUlflas havnet i denne kategorien i den katolske kirkes \u00f8yne.
\nFor \u00e5 spre evangeliet, var Ulflas n\u00f8dt til \u00e5 lage et alfabet. Han overf\u00f8rte det gotiske
\nspr\u00e5kets lyder til skrift. Den f\u00f8rste litteratur folket i disse store nasjonene kunne
\nholde i sine hender, var Bibelen. Denne boken ble b\u00e5ndet som forente det gotiske
\nfolk. Det ble kilden til all litteratur for de ti folkeslagene som erobret denne delen
\nav Europa. Denne Bibelen ble fundamentet som b\u00e5de Luther, Shakespeare og
\nG\u00f8the kunne bygge videre p\u00e5. Og som Massmann skriver, er det ikke noe spor
\nav det som kirken kalte arianismen, i den litteratur som er bevart fra den gotiske
\noversettelsen av det nye testamentet. (6)
\nS i d e n U l f i l a s forfedre kom fra lille-Asia, (omr\u00e5det hvor apostelen
\nPeter hadde blitt instruert av Gud om \u00e5 forkynne), var han uten tvil in\ufb02uert av l\u00e6ren denne apostelen tilb\u00f8d j\u00f8defolket, og han forkastet av den grunn den liberale teologien som oversv\u00f8mte mange vestlige kirker.
\nUlflas trodde p\u00e5 den guddommelige \u00e5penbaringen av b\u00e5de det gamle og nye
\ntestamentet, og presenterte for de gotiske kristne en enkel og solid kristendom.<\/span>
\nP\u00e5 samme m\u00e5te som Patrick og Columba, tyder alt p\u00e5 at han helligholdt den
\nsyvende-dags sabbat. Denne p\u00e5standen blir blant annet bekreftet av noe historikeren Sidonius Apollinaris skriver, vedr\u00f8rende den store Teodoric, en av goternes
\nkonger (454-526.)
\nSidonius var ikke bare biskop i den franske kirken, men ogs\u00e5 svigers\u00f8nn til den romerske keiseren. Han oppholdt seg i Frankrike under den gotiske invasjonen, og av den grunn var han godt informert om goternes liv. Han skriver: \u00abDet er et faktum at<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Sidonius Apollinaris – Wikipedia<\/figcaption><\/figure>\n

tidligere pleide alle som bodde i \u00f8st, \u00e5 helligholde sabbaten, men ogs\u00e5 Herrens dag, da
\nde holdt \u00e5ndelige samlinger. Asterius, som var biskop i Pontus, hevdet i en tale at sabbat og s\u00f8ndag var et vakkert par, og Gregory fra Nyssa kalte disse to dagene for br\u00f8dre, men han la til at i vest holdt de seg til Herrens dag og fors\u00f8mte \u00e5 helligholde sabbaten, som de mente kun tilh\u00f8rte j\u00f8dene.
\nTertullian hevder at mange (av hans egne) ser p\u00e5 sabbaten som kun en dag for
\nhvile og adspredelse, derfor mente han at goterne muligens valgte \u00e5 helligholde
\nsabbaten p\u00e5 samme m\u00e5te som grekerne. (7) Fra en forfatter og reisende som beskrev
\nden russiske kirke (kristne som levde i omr\u00e5dene hvor mange var blitt p\u00e5virket av
\nUlflas forkynnelse), ser vi at de benyttet det greske spr\u00e5k og hevdet at de troende
\nikke skulle faste p\u00e5 sabbatsdagen. (8) Den samme forfatteren beskriver noen av
\ndoktrinene til den greske kirken og skriver: De tillot sine prester \u00e5 gifte seg og de
\navviste den katolske messen og bruk av bilder og statuer i sine gudstjenester. De
\nholdt ogs\u00e5 fast p\u00e5 den gamle sabbaten. (9) Pavekirken krevde at alle m\u00e5tte faste
\np\u00e5 l\u00f8rdag (sabbaten) og dette kravet for\u00e5rsaket at mange mislikte denne dagen
\nog ikke \u00f8nsket \u00e5 helligholde den. (10)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Ulflas omvender goterne.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det er umulig \u00e5 f\u00e5 et riktig bilde av hendelsene som drev den sanntroende menigheten ut i \u00f8demarken, uten \u00e5 kjenne til goternes rolle i denne prosessen. Stamme
\netter stamme av disse nesten ukjente folkegruppene, som holdt til nord for Danube,
\nhadde styrke og kl\u00f8kt til \u00e5 ramme \ufb02ere nasjoner. Store h\u00e6rtog nordfra gikk l\u00f8s
\np\u00e5 Romerriket. Denne seierrike invasjonen for\u00e5rsaket en revolusjon. Til manges
\nforundring, ble goterne vunnet for evangeliet p\u00e5 utrolig kort tid. Det skjedde ikke
\np\u00e5 grunn av pavekirkens engasjement, men ved Ulflas forkynnelse.
\nMens romerkirken strevde med \u00e5 sikre seg verdslig makt og inn\ufb02 ytelse, var de
\nomvendte fra Ulflas evangelisering, opptatt med \u00e5 spre Bibelens sannheter. Ned
\ngjennom Romerriket str\u00f8mmet disse mektige h\u00e6rene fra Nord-Europa. H\u00f8yreiste
\nmenn, ofte kalt kjemper, red f\u00f8rst p\u00e5 sine stolte hester. Bak dem kom vogner med
\nkvinner og barn og alle deres eiendeler. Provins etter provins m\u00e5tte kapitulere i
\nm\u00f8te med disse uredde kjempene med sine gigantiske strids\u00f8kser. Den romerske
\nbefolkningen ble enten nedkjempet eller de \ufb02yktet opp i fellene. Til slutt, i \u00e5r 409,
\nn\u00e5dde erobrerne Roma. Etter \u00e5 ha f\u00e5tt kontroll p\u00e5 denne byen, som i \u00e5rhundrer
\nhadde terrorisert verden, trakk de seg tilbake. Mange \u00e5r senere kom de igjen for
\nden endelige erobringen av Italia. Folkegruppene goterne og vandalene, kjempet
\nikke p\u00e5 grunn av sin blodt\u00f8rstige legning, men fordi romerne hadde blokkert og
\nhindret dem ved en tidligere anledning.
\nHistorikeren Walter F. Adeney har omtalt fremgangsm\u00e5ten som goterne benyttet
\nn\u00e5r de erobret Roma i \u00e5r 410. For det f\u00f8rste er det viktig \u00e5 kjenne til at da goterne
\noverstr\u00f8mmet Italia og erobret Roma, hadde de i forveien en slags kristen ideologi.
\nDet var romerkirken de opponerte imot, og av den grunn beskyttet de kirkene<\/span>
\nog demonstrerte ikke den barbariske holdningen som fulgte de hedenske saxerne
\nsom invaderte England.
\nMen da goterne s\u00f8kte fellesskap med troende i den ortodokse kirken, ble de av
\nromerkirken beskylt for \u00e5 v\u00e6re kjettere. (11) Tomas Hodgkin omtaler den store
\nforskjellen mellom de kristne vandalene og den korrupte katolske kristendommen
\nsom dominerte i Tertullians og Cyprians hjemland. Han skriver at det var gledeshus
\n(bordeller) i omtrent hver gate i byen Kartago, og at disse tilbudene ogs\u00e5 ble \ufb02ittig
\nbenyttet av byens adelige og velst\u00e5ende borgere. Han omtaler tilstanden i Kartago,
\ndenne katolske h\u00f8yborgen i Nord Afrika, at de var fullstendig gjennomsyret av
\nsyndene til Sodoma og Gomorra. Inn i denne syndens bule marsjerte vandalene
\nmed en kristendom som var langt mer puritansk enn den vanlige og forfalskede
\nkatolske kirkehistorien forteller. Den moralske kontrasten mellom vandalene og
\ntilstanden i denne katolske byen var enorm.
\nSelv om vandalene uten tvil m\u00e5 beskrives som dyktige krigere, er det bemerkelsesverdig at de avviste den utbredte umoralen som preget denne oppskrytte byen.
\nDet f\u00f8rste de gjorde var \u00e5 ferne dem som tjente penger p\u00e5 byens umoral og
\nstenge alle bordellene. Under vandalenes kontroll ble Kartago forvandlet fra en by
\ndominert av begj\u00e6r til moral. (12) (Oversetternes kommentar: Ordet vandalisme
\ner utledet fra denne folkegruppen, men de f\u00e6rreste vet hva de vandaliserte. Det
\nvar avgudsbildene og statuene som ble tilbedt i de katolske kirkene vandalene
\nrev ned og \u00f8dela. Ryktet som romerkirken har lansert og som blir tilbudt i dette
\nkirkesamfunnets utgave av kirkehistorien, er imidlertid at vandalene var ville og
\numoralske hedenske hulemenn fra nord, som \u00f8dela den avanserte kulturen som
\nromerkirken hadde bygd opp.)
\nDet m\u00e5 imidlertid poengteres at vandalene ikke kan ansees som en videref\u00f8ring
\nav menigheten i \u00f8demarken, men vi m\u00e5 registrere dette folkets opposisjon mot
\nkatolsk teologi og kirkesystem. De hadde uten tvil mere \u00e5 l\u00e6re fra innholdet i<\/span>
\nSkriften, men de var trolig kommet betydelig lengre i sin \u00e5ndelige s\u00f8ken og vekst
\nenn kirkemakten de med god grunn opponerte imot.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

1260-\u00e5rs profetien og \u00abdet lille horn\u00bb.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>\u00abDet ferde dyret vil bli et f erde rike p\u00e5 jorden, et som er annerledes enn alle de
\nandre rikene. Det skal sluke hele jorden, tr\u00e5kke den ned og sluke den. De ti horn
\nbetyr at det av dette riket skal oppst\u00e5 ti konger. Og etter dem skal det oppst\u00e5 en
\nannen konge, som skal v\u00e6re annerledes enn de foreg\u00e5ende. Han skal underkue
\ntre konger. Han skal tale ord mot Den H\u00f8yeste og undertrykke Den H\u00f8yestes
\nhellige, og tenke p\u00e5 \u00e5 forandre tider og lov. Og de skal overgis i hans h\u00e5nd for \u00e8n
\ntid og tider og en halv tid. S\u00e5 blir retten satt, og herred\u00f8mmet blir tatt fra ham
\nfor \u00e5 bli ganske aldeles tilintetgjort og \u00f8delagt\u00bb, Dan. 7:23-26.
\nFramtidens verdensriker, fra profeten Daniels tid til Jesu gjenkomst, blir i det
\nsyvende kapittel i Daniels bok, illustrert med f re dyr. P\u00e5 hodet til det ferde dyret i
\nprofetien, som illustrerer det kommende Romerriket, var det ti horn. Bibeltolkere
\nantar at disse ti hornene er en passende beskrivelse p\u00e5 de ti rikene i det vestlige
\nRomerriket som ble resultatet av folkevandringen, da det mektige ferde riket gikk
\ntil grunne og ble delt opp. Profetien spesifserer at \u00abdet lille hornet\u00bb som kom
\nfra denne oppdelingen, vokste seg stort og mektig og fernet tre av de ti hornene
\n(eller rikene). Videre st\u00e5r det at dette spesielle hornet talte store (frekke) ord mot
\nGud, og er knyttet til profetien om 1260 \u00e5rs forf\u00f8lgelse av Guds folk.
\nClovis var frankernes konge. Dette var en av de hedenske folkegruppene som
\ntidligere hadde sl\u00e5tt seg ned i provinsen Gaul. Clovis far hadde v\u00e6rt en nidkj\u00e6r
\nst\u00f8ttespiller til biskopen i Rom. Hans neste m\u00e5l var det hedenske \u00abalamanni\u00bb, som
\nsenere skulle bli kalt Tyskland. (13) Det ble en lang og blodig krig, men til slutt
\nklarte Clovis \u00e5 hindre deres invasjon. P\u00e5 et tidligere tidspunkt hadde han giftet
\nseg med den nidkj\u00e6re katolikken Clotilda, som var datteren til Burgundernes
\nkonge. Da Clovis oppdaget pavekirkens styrke og inn\ufb02 ytelse, s\u00f8kte han pavens<\/span>
\nst\u00f8tte. Han hevdet at han var blitt katolikk, og i \u00e5r 496 ble han og tre tusen av
\nhans menn d\u00f8pt.
\nSom forventet fkk han st\u00f8tte av kirken, og snart ble han ansett som den f\u00f8rste katolske prins og h\u00e6rf\u00f8rer. (14) N\u00e5 hadde paven endelig f\u00e5tt en krigsmaskin han kunne benytte til sin fordel.
\nFolkegruppene som invaderte Romerriket fra Nord, men ogs\u00e5 beboerne i Frankrike,<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Clovis – Wikipedia<\/figcaption><\/figure>\n

ville enten fortsette med sin hedenske religion eller bli omvendt til den kristendomsform som Ulflas forkynte. Disse folkegruppene blir, som alt nevnt, vanligvis kalt arianere.
\nEtter sin politiske omvendelse til katolisismen, nedkjempet Clovis Burgunderne, som p\u00e5dette tidspunkt var splittet i en kristen og en hedensk gren. Det ser ut til at Clovis satte seg som m\u00e5l \u00e5 utbre den katolske tro ved n\u00e5del\u00f8st \u00e5 nedkjempe de nasjonene som bekjente seg til en kristendom som opponerte mot paved\u00f8mmet.
\nBarbariet og ondskapen som kom til syne i hans aksjon mot andre kristne, beviser godt
\nnok at hans s\u00e5kalte omvendelse bare var politisk motivert og ikke for\u00e5rsaket en endret mentalitet. Det er faktisk stor enighet blant historikere om at Clovis omvendelse fra
\nhedenskap til katolisisme, m\u00e5 ha v\u00e6rt motivert av \u00f8nsket om \u00e5 utvide sin egen
\npolitiske makt. (15) Et avgj\u00f8rende punkt ble n\u00e5dd da han satte seg fore \u00e5 erobre
\ndet vakre Syd-franske omr\u00e5det fra visigoterne. Trinn for trinn, med st\u00f8tte fra
\nRom og fra keiseren i Konstantinopel, drev Clovis visigoterne tilbake inntil den
\navgj\u00f8rende slaget i 507-8.
\nDette slaget var absolutt avgj\u00f8rende, siden \ufb02ere av de hedenske nabolandene sto
\nklare til \u00e5 angripe ham hvis han tapte. Krigen ble fulgt med spenning i Roma, for
\npaven visste at om han mistet sin eneste h\u00e6rmakt som ville kjempe for kirken,
\nville han miste muligheten til \u00e5 \u00f8ke sin inn\ufb02ytelse. Ogs\u00e5 keiseren i Konstantinopel
\nhadde sine agenter p\u00e5 plass for \u00e5 f\u00f8lge med i slaget mellom Clovis og visigoterne.
\nKeiseren var allerede presset av mektige f ender fra b\u00e5de \u00f8st og nord, og kunne
\nikke se noe framtid for den form for kristendom som han st\u00f8ttet, hvis Clovis ikke
\nhadde vunnet denne delen av Frankrike.
\nVisigoterne ble hindret videre ekspansjon ved slaget i 507, men Clovis visste at han
\nm\u00e5tte knuse denne folkegruppen, ellers ville de komme igjen i framtiden. Han forfulgte dem sydover og i \u00e5ret 508 ble de nedkjempet. Etter denne bragden utnevnte
\nkeiseren Clovis til Consul. (16) Ogs\u00e5 paven i Rom hyllet Clovis, og han ble kalt
\n\u00abkirkens eldste s\u00f8nn.\u00bb Situasjonen er n\u00e5 den at \u00abdet lille horn\u00bb (pavemakten) var
\ni stand til \u00e5 ferne noen av de andre rikene (hornene) i Bibelens profeti. Det er
\ntydelig at kirkemakten, etter Clovis seier i \u00e5r 508, kunne etablere det f\u00f8rste katolske
\npolitiske konged\u00f8mmet. R.W. Church skriver det f\u00f8lgende: \u00abFrankerkongen gikk
\ninn med sverdet mot arianismen, og ble av den grunn kirkens h\u00e5p i kampen mot
\nGaul. Erobrerne hadde endelig ankommet og det ble bestemt at frankerne, ikke
\ngoterne, skulle avgj\u00f8re framtiden for Gaul og Tyskland, og at katolsk tro og ikke
\narianismen, skulle v\u00e6re religionene for dette omr\u00e5det av Europa. (17)
\nDr. David J. Hill, tidligere amerikansk ambassad\u00f8r til Tyskland skriver: \u00abF\u00f8r Clovis
\ntid hadde de invaderende folkegruppene fra \u00f8st stadig beveget seg mot vest, men
\nn\u00e5 snudde denne trenden seg og okkupasjonen gikk i motsatt retning. Det var
\nfrankerne som ikke bare stanset barbarene, men som ogs\u00e5 ble kristendommens
\nforsvarere\u00bb. (18) George Adams skriver: \u00abClovis begynte sin nye tilv\u00e6relse da
\nhan sluttet seg til katolisismen og han kunne derved v\u00e6re med \u00e5 in\ufb02uere Europas
\nframtiden. Han forenet Rom og Tyskland p\u00e5 en slik m\u00e5te at begges styrke ble
\nivaretatt for \u00e5 skape en sivilisasjon. Han skapte en politisk kraft som ville forene
\nhele kontinentet og derved avslutte invasjonsperioden fra nord\u00bb. (19)<\/span>
\nDet var derfor Clovis, frankernes konge, som i 508 s\u00f8rget for \u00e5 stanse hedenskapet.
\nHan hadde gang p\u00e5 gang framst\u00e5tt som en hjertel\u00f8s og grisk erobrer og en blodig<\/span><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Justinian I<\/figcaption><\/figure>\n

tyrann. Men etter sin s\u00e5kalte omvendelse, s\u00f8rget han for at katolisismen ble fremmet. Med Clovis begynte en ny \u00e6ra. Han hadde reddet romerkirken fra hedenskapen til Scylla og Charybdis. (20) Vi tar med et sitat av Lewis Sergeant: \u00abEtter alle forandringene, var det frankerne som vokste i styrke, som vedtok lover, etablerte en kirke og et grunnla et rike.
\nClovis d\u00e5p, var signalet om at frankerne hadde blitt kristne, og som innledet en langvarig og overraskende fremgang for den katolske vestkirken. (21)<\/span>
\n Keiser Justinian beseirer goterne.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Tretti \u00e5r etter seieren i \u00e5r 508, ble paveriket opph\u00f8yet til en global supermakt av
\nkeiser Justinian. Scenen var allerede satt. Clovis seier over visigoterne, som br\u00f8t
\n\u00e5rhundrer med hedensk dominans, klarte likevel ikke \u00e5 hinder at hedenskapen
\nblomstret andre steder. I 538 m\u00f8ter vi en situasjon hvor pavekirken, med vold og
\ntortur, forfulgte mennesker i langt st\u00f8rre grad enn hva de hedenske rikene hadde
\ngjort, som de erobret. Det er lett \u00e5 se at en union mellom kirke og stat, framviser
\nlangt mindre toleranse enn noen politisk makt alene. Oppmuntret av seirene til
\nClovis, s\u00f8kte Rom \u00e5ndelig herred\u00f8mme ogs\u00e5 andre steder. I Nord-Afrika lagde
\nkirken vanskeligheter for det kristne riket til vandalene, og i Spania pr\u00f8vde den \u00e5
\nnedkjempe visigoterne. Milman rapporterer at kirkens geistlige styrket sin makt
\nsom politiske r\u00e5dgivere og de oppn\u00e5dde n\u00f8kkelposisjoner innen diplomatiet og
\nvar med p\u00e5 \u00e5 utarbeide fredsavtaler til kirkens beste. (22)<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Menigheten blir tvunget inn i \u00f8demarken.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Justinian satte seg som m\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re den katolske kirke til en global maktfaktor.
\nI 532 vedtok han erkl\u00e6ringen som gjorde det mulig for den katolske kirke \u00e5
\nbestemme hva mennesker hadde lov til \u00e5 tro og mene innen temaet religion.
\nDenne erkl\u00e6ringen \u00e5pnet for at kirken kunne forf\u00f8lge og stra\ufb00 e menigheter og
\nenkelte troende, som valgte \u00e5 holdt fast p\u00e5 apostlenes opprinnelige l\u00e6re i l\u00f8pet
\nav de kommende profeterte 1260 \u00e5r.
\nVi m\u00e5 n\u00e5 forholde oss til betydningen av de viktige \u00e5rstallene 532, 533 og 538. Om
\nerkl\u00e6ringen til Justinian skriver Archibald Bower: Ved en geistlig erkl\u00e6ring var det
\nhans hensikt \u00e5 forene alle mennesker i \u00e8n tro, enten de var j\u00f8der, hedninger eller
\nkristne. Erkl\u00e6ringen spesifserte at alle som i l\u00f8pet av tre m\u00e5neder ikke aksepterte
\nden katolske tro, ville bli erkl\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re kjettere og ville derfor bli utelukket fra
\nalt betalt arbeid, sivilt eller milit\u00e6rt og alle deres verdier og eiendommer ville
\nbli konfskert. Dette var sv\u00e6rt overbevisende konsekvenser, men mange nektet
\nlikevel \u00e5 la seg konvertere, og av den grunn utsatte de seg for keiserens og kirkens
\nrepresalier. Menn, kvinner og barn ble jagd fra sine hjem. Andre \ufb02yktet f\u00f8r vedtaket
\nble h\u00e5ndhevet, og de bar med seg alt de kunne skjule for \u00e5 overleve. Men \ufb02ere ble
\nplyndret og fratatt det lille de hadde f\u00e5tt med seg. Mange ble ogs\u00e5 brutalt myrdet
\nav pavekirkens medlemmer eller av soldatene som sto p\u00e5 vakt ved alle veier som
\nf\u00f8rte ut av byene. (23) Keiseren spesifserte den tro alle m\u00e5tte ha, og den var diktert
\nav kirken. Paven kom ikke med noen protester mot dette grusomme overgrepet.
\nHedenskapet var overvunnet, men en erobring langt mer primitiv og farlig for
\nden sanne kristendommen hadde kommet i stedet. Ediktet til Justinian fra 532
\nble h\u00e5ndhevet over hele keiserriket.
\nDa Nord-Afrika og Italia var overvunnet, ble v\u00e5penmakt benyttet for \u00e5 knuse
\nmotstand andre steder. Justinians erkl\u00e6ring ble ikke begrenset til de tre m\u00e5nedene
\nsom f\u00f8rst indikert, men la fundamentet for en grusom forf\u00f8lgelse av sanntroende<\/span><\/p>\n

kristne i den 1260 \u00e5r lange tidsperioden forutsagt b\u00e5de i Daniels bok i det gamle
\ntestamentet, men ogs\u00e5 i det nye testamentet.
\nVed erkl\u00e6ringen i \u00e5r 532, lovet Justinian forf\u00f8lgelse eller d\u00f8d for alle kristne
\nsom avviste katolsk tro. Ved erkl\u00e6ringen i 533, opph\u00f8yet han pavemakten til den
\nh\u00f8yest tenkelige posisjon, b\u00e5de p\u00e5 det politiske og religi\u00f8se omr\u00e5det. Disse f\u00f8rste
\nto vedtakene var bare teoretiske erkl\u00e6ringer, inntil de ble h\u00e5ndhevet. Begge disse
\nkeiserlige bestemmelsene ble satt ut i livet i \u00e5ret 538, da Ostrogoterne i Italia ble
\nerobret og all makt ble gitt paveriket. I \u00e5ret 533 skrev keiser Julian det f\u00f8lgende
\ntil paven: \u00abVi har ikke utsatt \u00e5 samle til en enhet under din hellige person, alle
\nprester i hele \u00d8sten\u00bb. I det samme brevet fortsatte han: \u00abVi kan ikke tillate at
\nnoe som ber\u00f8rer kirken, uansett hva det m\u00e5tte v\u00e6re, blir holdt skjult for Deres
\nhellighet, du som visselig er hodet til alle hellige kirker\u00bb. (24)
\nDa nyhetene om at hans general hadde knust vandalene i Nord-Afrika i 534,
\nble Justinian henrykt. Som historikeren Gibbon skriver: \u00abIvrig etter \u00e5 bli kvitt
\ndet politiske og \u00e5ndelige tyranniet til vandalene, var Justinian rask med \u00e5 gi
\npavekirken ubetinget inn\ufb02ytelse. (25) Da en mulighet b\u00f8d seg for Justinian til \u00e5
\nerkl\u00e6re krig mot ostrogoterne, sendte han sin general Belisarius mot dem. Etter
\nen serie med seire, n\u00e5dde generalen Rom med sin h\u00e6r. Ostrogoterne m\u00f8tte ham
\nmed 150.000 mann, men ble likevel til slutt overvunnet. \u00abOstrogoterne hadde
\nsamlet hele folket til dette slaget\u00bb, skriver Tomas Hodgkin, \u00abog de ble omtrent
\ntilintetgjort.\u00bb Om tilstanden ett \u00e5r og ni dager etter at beleiringen begynte, skriver
\nhan. \u00abDen store armeen som f\u00f8r var s\u00e5 sterk og triumferende, satte fyr p\u00e5 sine telt
\nog trakk seg tilbake over Milvian broen\u00bb. Med tunge hjerter dro de overlevende
\nnordover, over alle gravene til sine modige menn. Det gotiske monarkiet i Italia
\nvar over. (26) P\u00e5 grunn av hendelsene i \u00e5r 538, hadde pavemakten oppn\u00e5dd en
\nenest\u00e5ende inn\ufb02ytelse.
\nKirken kunne n\u00e5 vokse i selvstendighet og var i stand til \u00e5 ska\ufb00e seg omtrent all
\nverdslig makt. Ved at paved\u00f8mmets hierarki ble gitt en slik posisjon i Italia, ble<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Belisarius, Justinians genera<\/figcaption><\/figure>\n

det etablert to politiske maktsentra i landet, og dette systemet ble en modell ogs\u00e5
\nfor andre nasjoner, som valgte \u00e5 ha en statskirke med b\u00e5de politisk og religi\u00f8s
\ndominans. Da ostrogoterne ble overvunnet, satte det en stopper for at Italia noen
\ngang kunne ha en egen konge. Historikeren Milman re\ufb02ekterer over ostrogoternes
\nnederlag. Erobringen av Italia var egentlig resultatet av arbeidet til det katolske
\npresteskapet. Erobringen av det gotiske riket, framst\u00e5r som en rendyrket tragedie
\nfor Italia. Da denne folkegruppen ble overvunnet, begynte pavemaktens politiske
\nagenda, noe om resulterte i at det i l\u00f8pet av mange hundre \u00e5r, ikke var mulig for
\ndette landet \u00e5 utvikle en samlet nasjonal identitet. I tillegg til \u00e5 ha v\u00e6rt en fende
\ntil all sann kristendom, ble ogs\u00e5 denne kirkemakten en vedvarende hindring for
\nat Italia kunne samles og oppleve en nasjonal enhet. (27)
\nDet gj\u00f8r prinsipielt ingen forskjell om den selverkl\u00e6rte Peters etterf\u00f8lger regjerer over ti kvadratkilometer eller ti millioner kvadratkilometer. Hvis denne
\nkirkelederen regjerer i sin egen stat, er han like mye en konge eller president som
\nenhver annen statsleder. I dag er han keiseren i Vatikanstaten. Han utnevner<\/span> ambassad\u00f8rer, har sin egen pengeenhet og postservice. Men hvorfor er han utnevnt
\ntil konge? Hans posisjon er ikke verken mer eller mindre enn oppgaven p\u00e5lagt
\nenhver leder for et av de store protestantisk kirkesamfunnene. Pavens kongestatus
\ninneb\u00e6rer en union mellom kirke og stat. Et slikt konged\u00f8mme ble ford\u00f8mt av
\nJesus. Justinian erkl\u00e6rte at paven var \u00abhodet for alle hellige kirker\u00bb. Pavene har
\ntydeligvis oversett at denne tittelen ble gitt av et feilende og syndig menneske,
\nikke av Gud. Det var en tragisk urett som Justinian p\u00e5f\u00f8rte det italienske folk,
\nved \u00e5 plassere paveriket i landet, et selvstendig rike innenfor et selvstendig rike.
\nDenne handlingen gjenspeiler p\u00e5 mange m\u00e5ter keiserens mentalitet og karakter.
\nHva slags menneske var Justinian? Gibbon foresl\u00e5r et svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let. Han
\nskriver at Justinians regjeringstid var preget av vold og henrettelser, og at det
\nikke var tvil om at han overgikk sine maktsyke forgjengere, b\u00e5de n\u00e5r det gjaldt
\ntvangslover og hvordan disse lovene ble h\u00e5ndhevet.
\nHan ga alle som beviselig ikke var katolikker, bare tre m\u00e5neder p\u00e5 \u00e5 konvertere,
\neller bli fratatt alle rettigheter og eiendeler. (28) Pavekirken har alltid hevdet at
\nkirkens tradisjoner b\u00e6rer like mye autoritet som Skriften, slik at ulike tradisjoner
\nog kirkelige vaner som utviklet seg, uansett motivasjon, var \u00e5 betrakte som Guds
\neget ord. Kirken rettet sin vrede mot alle som \ufb02yktet fra Justinians erkl\u00e6ring,
\nfor \u00e5 fnne trygghet hos den tolerante Teodoric, ostrogoternes konge. Disse
\ntroende hadde den samme bibelforst\u00e5elsen som valdenserne, og var fra Skriftens
\nforklaring, overbeviste om at pavemakten var \u00abdet lille horn\u00bb i Daniels profeti og
\n\u00absyndens menneske\u00bb i brevene til Paulus. (29)
\nRomerkirken aksepterte keiser Justinians politikk, som gjorde det legalt \u00e5 forf\u00f8lge
\nalle som hadde en annen religi\u00f8s overbevisning enn romerkirken. Til den sanne
\nmenigheten, som bibelen forteller, ble det gitt en \u00f8rns vinger, \u00c5p. 12:14, slik at den
\nkunne \ufb02y fra: \u00aben trengsel s\u00e5 stor som det ikke har v\u00e6rt fra verdens begynnelse
\ntil n\u00e5, og heller ikke mer skal bli\u00bb, Matt. 24:21. Den m\u00f8rke middelalder hadde
\nbegynt. Grusom og vedvarende forf\u00f8lgelse av ikke-katolikker ble resultatet av
\nsamarbeidet mellom et frafallent kirkesamfunn og den politiske statsmakten. Ved \u00e5<\/span><\/p>\n

gi seg selv en autoritet st\u00f8rre enn noen keiser, forfulgte romerkirken Guds trofaste
\nfolk ut i \u00f8demarken, med lidelse og pr\u00f8velser. Deretter grep Gud inn n\u00e5r de 1260
\nforutsagte \u00e5rene var g\u00e5tt, og p\u00e5f\u00f8rte forf\u00f8lgeren det profeterte \u00abd\u00f8delige s\u00e5r\u00bb. (30)
\nUlflas gjerning var over. Gjennom hele sitt liv hadde han nektet \u00e5 akseptere og dele
\nvidere l\u00e6ren som romerkirken og keiseren st\u00f8ttet. Senere \u00f8dela keiserkirken selvstendigheten til nasjonene som tidligere hadde lyttet til og fulgt Ulflas forkynnelse.
\nDe ble ikke erobret verken av l\u00e6ren i det nye testamentet eller av misjon\u00e6rers
\nforkynnelse, men av sverdet. Selv om goterne mistet sin selvstendighet, s\u00e5 levde
\nfolket videre. De ble tvunget til \u00e5 f\u00f8lge kirkemakten, men de utviklet aldri noen
\nkj\u00e6rlighet for mystikken i teologien de ble presset til \u00e5 leve under.
\nUten v\u00e5pen \u00e5 forsvare seg med, ble de et lett bytte for de fremadstormende
\nfrankerne. Likevel forteller historien at goternes etterf\u00f8lgere opplevde en \u00e5ndelig
\nfornyelse, n\u00e5r de senere lyttet til forkynnelse som utla betydningen av Jesu profetier.
\nTiden kom da andre vitner forkynte Ulflas budskap med den samme \u00e5nd og kraft
\nhan hadde. P\u00e5 denne m\u00e5ten ble dette folket en sentral faktor n\u00e5r Bibelen igjen
\nble opph\u00f8yet og ble kilden for kristnes tro og liv. (31)<\/span><\/p>\n

_____________________________________________________<\/p>\n

(1) Smith and Wace, A Dictionary of Christian Biography, art. \u201cUlflas.\u201d (2) Cheetham, A History of the Christian Church, p. 423. (3) Adeney, Te Greek and Eastern
\nChurches, pp. 305, 306. (4) Bradley, Te Goths, p. 59. (5) Limborch, Te History of
\nthe Inquisition, p. 95. (6) Milman, Te History of Christianity, vol. 3, p. 58, note. (7)
\nApollinaris, Espitolae, lib. 1, epistola 2, found in Migne, Patrologia Latina, vol. 58, p.
\n448. (8) Purchas, His Pilgrimes, vol. 1, pp. 355, 356. (9) Ibid., vol. 1, p. 350. (10) See the
\nauthor\u2019s discussion in Chapter 15, entitled, \u201cEarly Waldensian Heroes,\u201d p. 220, also in
\nChapter 16, entitled, \u201cTe Church of the Waldenses,\u201d, p. 245. (11) Adeney, Te Greek
\nand Eastern Churches, p. 306.
\n(12) Hodgkin, Italy and Her Invaders, vol. 1, pt. 2 pp. 931, 932. (13) Gibbon, Decline
\nand Fall of the Roman Empire, ch. 38, par. 5. (14) Newman, A Manual of Church History, vol. 1, p. 404. (15) Mosheim, Institutes of Ecclesiastical History, b. 2, cent. 5, pt. 1, ch.
\n1, pars. 4, 5. (16) Ayer, A Source Book for Ancient Church History, p. 575. (17) Church,
\nTe Beginning of the Middle Ages, pp. 38, 39. (18) Hill, History of Diplomacy in the
\nInternational Development of Europe, vol. 1, p. 55. (19) Adams, Civilization During the
\nMiddle Ages, pp. 141, 142. (20) Te Historian\u2019s History of the World, vol. 7, p. 477. (21)
\nSergeant, Te Franks, p. 120. (22) Milman, History of Latin Christianity, vol. 1, b. 3, ch.
\n3, par. 2. (23) Bower, Te History of the Popes, vol. 1, p. 334.
\n(24) Croly, Te Apocalypse of St. John, pp. 167, 168. (25) Gibbon, Decline and Fall of
\nthe Roman Empire, ch. 41, par. 11. (26) Hodgkin, Italy and Her Invaders, vol. 4, ch. 9,
\npp. 251, 252. (27) Milman, History of Latin Christianity, vol. 1, b. 3, ch. 4, par. 20. (28)
\nGibbon, Decline and Fall of the Roman Empire, ch 47, par. 24. (29) Daniel 7:8, 20; 2
\nTessalonians 2:3. See the author\u2019s discussion on the Waldenses in Chapters 15 and
\n16. (30) Revelation 13:3, 5. Since 1260 years added to 538 brings us to 1798, one is led
\nto ask, What were the events clustering about 1798? In that year, the pope was taken
\nprisoner by the armies of the French Revolution, the college of cardinals was abolished,<\/span>
\n454
\n<\/span>and religious liberty was proclaimed in the city of Rome. See the author\u2019s discussion in
\nChapter 24, entitled, \u201cTe Remnant Church Succeeds the Church in the Wilderness.\u201d
\n(31) Favyn, Histoire de Navarre, pp. 713-715.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Goterne brakte tilbake de kinesiske fangene fra Lilleasia til Dacia, hvor de slo seg ned, og mange av dem tok imot kristendommen gjennom goternes forkynnelse. Ulflas var s\u00f8nnen til en av disse kristne fangene og ble oppl\u00e6rt i samsvar med kristne prinsipper. (l) Historien til goterne inng\u00e5r i beretningen om den profetiske tidsperioden p\u00e5 de […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2103,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[],"class_list":["post-2097","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-den-forfulgte-kirke"],"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2097","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2097"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2097\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2106,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2097\/revisions\/2106"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2103"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2097"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2097"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2097"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}