{"id":2091,"date":"2017-04-16T18:30:53","date_gmt":"2017-04-16T18:30:53","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2091"},"modified":"2018-04-24T18:32:44","modified_gmt":"2018-04-24T18:32:44","slug":"papas-den-forste-lederen-av-menigheten-i-asia-del-9","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/papas-den-forste-lederen-av-menigheten-i-asia-del-9\/","title":{"rendered":"Papas – den f\u00f8rste lederen av menigheten i Asia. Del.9"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Nestoriansk gudstjeneste<\/figcaption><\/figure>\n

De nestorianske troende er den lille men \u00e6rbare resten av den en gang s\u00e5 store og inn\ufb02ytelsesrike kristne menigheten. De er den eldste av de kristne grupperingene og var en gang den dominerende kirken fra Palestina til Kina og var ogs\u00e5 menigheten som brakte evangeliet til Kina. (1)
\nI historiene om Vigilantius og Patrick, f\u00e5r vi et innblikk i den sanne menighetens plass og rolle i det sentral Europa og i Irland. I beretningen om Papas, bringes vi \u00f8stover til et stort og tett befolket omr\u00e5de som allerede hadde v\u00e6rt hjemstedet for utallige kristne menigheter. Ingen hadde v\u00e6rt overhode for en st\u00f8rre kristen organisasjon da Papas ble valgt til \u00e5 lede \u00d8stkirken i \u00e5r 285. Papas var samtidig med Lucian og var som han en forl\u00f8per for Patrick og Vigilantius.
\nFra informasjonen som blir nevnt i dette kapittelet, kan vi se at de to sistnevnte
\nm\u00e5 ha v\u00e6rt sterkt in\ufb02uert av erfaringene til Papas og \u00d8stmenigheten.<\/span><\/p>\n

I historien om Papas fortelles det hvor og n\u00e5r \u00d8stkirken ble organisert. Ettersom
\ndenne kirken vokste fram, ble den utfordret av en rekke inn\ufb02ytelsesrike falske
\nreligioner. \u00d8stkirken er ofte blitt kalt den assyriske kirke, fordi den ligger i omr\u00e5det
\nsom en gang het Assyria og fordi dens hovedkvarter i Seleucia, bare er ca. 65 km.
\nfra det gamle Babylon. Dette omr\u00e5det strekker seg langs elvene Eufrat og Tigris,
\nder de antikke rikene Assyria og Babylon en gang l\u00e5. Det er av den grunn den er
\nblitt kalt kirken i Babylon.
\nPapas ble valgt til \u00e5 v\u00e6re leder for denne nye organisasjonen. Hans store visjoner
\nbetydde mye for denne tidligste \u00f8demark-kirken. Da han ble utpekt for denne
\noppgaven, hadde han tidligere v\u00e6rt leder for omr\u00e5det rundt Seleucia. Opprettelsen
\nav dette nye embetet gjorde at han ble forfremmet fra \u00e5 v\u00e6re provinsleder til leder
\nfor hele \u00d8stkirken. Enheten i denne sammenslutningen var s\u00e5 sterk at lederne
\nfor provinsene helt fra Assyria til Kina, anerkjente hans utnevnelse og lot seg
\nunderordne den myndighet som Papas hadde i kraft av sin stilling. Han fkk
\ninn\ufb02ytelse p\u00e5 den syriske, eller assyriske kristenheten, n\u00e5r det ble behov for en leder
\nsom ikke bare koordinerte det voksende arbeidet i Orienten, men ogs\u00e5 involverte
\nseg i hvordan \u00d8stkirken skulle forholde seg til kristendommen i Europa. Papas
\nvar anerkjent som en l\u00e6rd mann, med dyp innsikt i persisk og syrisk litteratur. (2)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00c5 endre hedenskap uten \u00e5 bli besmittet.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Bare hundre \u00e5r etter at apostelen Johannes d\u00f8de, hadde de assyriske kristne plantet sine menigheter blant partere, mederne, baktrianerne, skyterne, tyrkerne og
\nhunerne. (3) En omstendighet som gjorde dette mulig var omvendelsen av \ufb02ere
\ntusen mennesker som lyttet til apostlene p\u00e5 pinsedagen. Disse vendte tilbake og
\nbrakte evangeliet til parterne, mederne, elamittene, araberne og de som bodde i
\nMesopotamia (Ap.gj. 2:19).
\nSannhetene i den kristne tro br\u00f8t ned den inngrodde polygamien blant parterne.
\nDeres kirked\u00f8rer var kun \u00e5pen for de partere som bare hadde \u00e9n kone. Virkningen
\nav synden i kj\u00f8det forsvant blant de konvertittene som ikke vandret etter kj\u00f8det,\u00a0 men etter \u00c5nden. Blant deres persiske konvertitter s\u00e5 de at praktisering av incest
\nvar utbredt. Fedre giftet seg med sine d\u00f8tre og s\u00f8nner tok sine m\u00f8dre til koner.
\nDenne praksisen var en del av zoroastrianismen, som var statsreligionen i Persia.
\n(4) Dersom noen talte mot denne skikken, ble de utsatt for b\u00e5de statens og
\npresteskapets vrede. Alt dette endret seg blant de kristne. Forkynnelsen av den
\nh\u00f8ye moralske standard i det nye testamentet, hadde ogs\u00e5 en positiv inn\ufb02ytelse
\np\u00e5 forretningslivet blant mederne, baktrianerne, hunerne og skyterne. M\u00f8rkets
\nmakter falt i m\u00f8tet med lysets barn!
\nBardesanes skrev rundt \u00e5r 180: \u00abVi kalles kristne og dette gjenspeiler seg ved at vi
\nved Guds kraft avst\u00e5r fra alt som strider mot v\u00e5r bekjennelse. Partianske kristne tar
\nikke to koner. J\u00f8dekristne blir ikke omsk\u00e5ret og v\u00e5re baktrianske s\u00f8stre praktiserer
\nikke usedelig omgang med fremmede. Persere tar ikke sine d\u00f8tre til koner. Mederne
\nforlater ikke deres d\u00f8ende slektninger eller begraver dem levende. Kristne i Edessa
\nmyrder ikke deres koner eller s\u00f8stre som har beg\u00e5tt hor, men holder dem adskilt
\nog overlater dem til Guds dom. Kristne i Hatra steiner ikke tyver\u00bb. (5)
\nLegg spesielt merke til det foreg\u00e5ende sitatet: \u00abJ\u00f8diske kristne blir ikke omsk\u00e5ret\u00bb.
\nDette tilbakeviser anklagen om at kristne som helligholdt sabbaten ogs\u00e5 praktiserte
\nomskj\u00e6relse. De assyriske kristnes vitnesbyrd blant skyterne, skapte en moralsk
\nrevolusjon. Det store og udefnerte landomr\u00e5det nord-\u00f8st for Svartehavet og det
\nKaspiske hav, generelt kjent som Skytia, var en vugge for \ufb02 ere nasjoner. Gjentatte
\nganger rykket aggressive krigere vestover gjennom siviliserte deler av Asia. Disse
\nbosatte seg ofte i landomr\u00e5dene de hadde okkupert og grunnla nye riker.
\nEn spesiell skytisk stamme er det verd \u00e5 legge merke til. Den okkuperte den
\nnordvestlige delen av India, som til da ble styrt av etterf\u00f8lgeren til Aleksander den
\nStore, og grunnla Kushan dynastiet. Dette riket hadde \ufb02ere konger, og en av dem
\nvar en nidkj\u00e6r tilhenger av buddhismen. Han innkalte buddhistiske prester til et
\nber\u00f8mt konsil hvor hensikten var \u00e5 fremme enhet blant de ulike munkeskolene
\nog deretter omvende hele verden til Indias nye religion. Et av form\u00e5lene med
\n<\/span> denne konferansen, var \u00e5 komme til enighet blant buddhistmunkene ang\u00e5ende
\noverholdelse av den ukentlige sabbat. Et verdenskonsil holdt i Vaisali, avsl\u00f8rer
\nhvordan det gamle testamentet hadde p\u00e5virket Buddha og hans etterf\u00f8lgere til \u00e5
\noverholde denne hellige dagen.
\nOm dette konsilet skriver Arthur Lloyd f\u00f8lgende: \u00abVi kan se hvor sterk gruppetilh\u00f8righeten var, p\u00e5 grunn av sp\u00f8rsm\u00e5let om sabbaten. De gruppene som stod
\nmot hverandre kunne til slutt ikke m\u00f8tes til de tradisjonelle h\u00f8ytidene, og<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Gammel Nestoriansk kirke Trichur-Kerala, India<\/figcaption><\/figure>\n

spenningen mellom munkene fra \u00f8st og de fra vest ble veldig stor. (6) Av dette kan
\nvi oppdage hvordan grunnlaget ble lagt for utbredelsen av det kristne budskapet. Misjon\u00e6rene fra Assyria lot seg ikke stanse, men reiste inn i rikene grunnlagt av
\nskyterne i India og Skytia. Dette gjorde de samtidig med at de arbeidet for \u00e5
\nevangelisere de tallrike stammene i nord. De slo opp sine telt sammen med disse
\nnomadene p\u00e5 Tartarias sletter. Der opprettet de etter hvert \ufb02 ere tusen kristne
\nsentra og oppn\u00e5dde en utrolig fremgang for evangeliet. (7)
\n Seleucia \u2013 kirkens hovedkvarter.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>For \u00e5 forst\u00e5 kraften i \u00d8stkirken, som hadde f\u00e5tt Papas valgt inn som overhode,
\nm\u00e5 vi ikke glemme \u00e5 legge merke til tvillingbyene Seleucia og Ctesiphon, som var
\ndet f\u00f8rste senteret for denne sterke organisasjonen. Man m\u00e5 huske at i apostlenes
\ndager l\u00e5 det Partianske riket \u00f8st for Syria og lille-Asia. Dette riket skulle vare i\u00a0 \ufb02ere hundre \u00e5r (250 f. kr – 226 e. kr). Det varte lenge nok til \u00e5 se romerne underkaste seg de svake etterf\u00f8lgerne av Aleksander den Store. Men romerne fryktet
\nkon\ufb02ikt med parterne, p\u00e5 grunn av deres mange krigere. Hadde parterne sl\u00e5tt
\nned zoroastrianismen, en religion som hadde hatt sterk inn\ufb02ytelse p\u00e5 staten helt
\nsiden det partianske rikets dager, og hvis parterne hadde v\u00e6rt mer sultne p\u00e5 makt,
\nkunne de ha fortsatt \u00e5 v\u00e6re fryktede erobrere, (8) men det lyktes de ikke med.
\nPerserne styrtet dem og i det nye riket bygde de ogs\u00e5 sin hovedstad i Seleucia.
\nDa Papas ble valgt som \u00f8verste leder av kirken, \ufb02yttet han hovedkvarteret dit. I
\nl\u00f8pet av de \u00e5rhundrene Seleucia og Ctesiphon var hovedsteder, f\u00f8rst i det partianske riket og deretter i det persiske, betraktet de kristne som trodde p\u00e5 det nye
\ntestamentet, dette som deres jordiske \u00e5ndelige sentrum. (9) Dette var et omr\u00e5de
\nsom ga n\u00e6ring til mange assosiasjoner. Ikke langt fra kirkene, langs elven Eufrat,
\nl\u00e5 arken etter synd\ufb02oden, og i dette landet hadde Noahs s\u00f8nner lagt grunnvollen
\nfor det babylonske riket. N\u00e6r ved hadde Abraham og hans store familie stanset
\nopp for \u00e5 hvile p\u00e5 deres ferd fra Ur i Kaldea til Kanaans land. Hadde apostelen
\nJohannes i sine eldre dager bes\u00f8kt Edessa, ville han ha bevitnet en av de vakreste
\nog mest fremgangsrike byer i hans tid. (10)
\n<\/span><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Syriske kirkeledere f\u00f8r Papas.<\/span><\/p>\n


\nDe hundre og femti \u00e5rene mellom apostelen Johannes d\u00f8d og Papas tid, var en aktiv
\nog blomstrende tid for \u00d8stkirken. Begivenheter av stor betydning fant sted i den
\nkristne verden i l\u00f8pet av denne perioden. P\u00e5 grunn av Partias tolerante innstilling,
\nvar det ikke noe keiserd\u00f8mme som regjerte nasjonene i Midt\u00f8sten med jerngrep,
\nslik som Romerriket regjerte Europa. Veiene var \u00e5pne for ungdommer som tok
\nfarvel med sine foreldre for \u00e5 svare p\u00e5 kallet fra Makedonia. De veifarende stanset
\nopp ved de ber\u00f8mte byene Edessa eller Arbela p\u00e5 deres reise fra det keltiske Irland
\ntil kelterne i Turkestan eller Mongolia. Hverken h\u00f8yslettenes kalde rimfrost eller
\nIndias monsunregn kunne stanse de ivrige evangelistene fra den syriske misjonen.<\/span>
\n<\/span> I sine hender hadde de kilden til sin inspirasjon, Peshittaen, som er den syriske
\nbibeloversettelsen.
\nPeshittaen blant de syriske kirkene tilsvarte den betydning den autoriserte Bibelen
\nfkk blant engelsktalende kristne. (11) Denne versjonen hadde nesen like stort
\nopplag som den autorisert versjonen i vest. De kristne l\u00e6rte den utenat slik at de
\nkunne sitere den muntlig, men de sang ogs\u00e5 fra den. Mongol, Manchu, Tartar,
\nHindu, Malay og Fillipino, alle h\u00f8rte med forbauselse budskapet talt i deres
\neget morsm\u00e5l. Det partianske rikets tolerante holdning, s\u00f8rget for handlings og
\ntrosfrihet inntil det ble styrtet i \u00e5r 226. Staten lot seg ikke lede av noen favorisert
\nreligion til \u00e5 sette i gang forf\u00f8lgelser. Det er sant at zoroastrianismen, i sitt hjemland Persia, opptr\u00e5dte arrogant. Likevel, selv om denne trosretningen hadde stor
\ninn\ufb02ytelse, var den ikke betraktet som rikets religion.
\nAdiabene var et lydrike under det partianske riket og hadde stor grad av selvstyre.
\nTil tross for dette m\u00e5tte alle fem foreg\u00e5ende ledere f\u00f8r Papas, lide for sin tro. (12)
\nSamson m\u00e5tte d\u00f8 p\u00e5 grunn av sin motstand mot zoroasterne. Hans etterf\u00f8lger
\nIsaac ble sperret inne i et fangehull fordi han hadde gitt losji til en mann som
\nvar en konvertitt fra magianismen. Fra \u00e5r 163 begynte zoroasterne med en ny og
\nussel form for forf\u00f8lgelse. De kidnappet de kristnes d\u00f8tre og fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 dem til
\n\u00e5 uttale seg fordelaktig om deres soldyrkende religion. S\u00e5 snart dette var oppn\u00e5dd,
\nbetraktet de disse barna som konvertitter og f\u00f8rte dem til et liv i fangenskap.
\nEt kongelig dekret om toleranse var ved \u00e5 bli utstedt da den partianske kongens d\u00f8d
\nforhindret at det ble publisert. Den siste ledende pastoren i Adiabene, hadde sitt
\nvirke i de siste \u00e5rene f\u00f8r det partianske rikets fall. S\u00e5 kom den store anstrengelsen
\nmed \u00e5 f\u00e5 valgt et overhode for hele \u00d8stkirken. Det m\u00e5 ha gjort et stort inntrykk
\np\u00e5 mange da Papas ble valgt. (13) Denne handlingen samlet \u00e5ndelige ledere fra
\net stort omr\u00e5de, og p\u00e5 denne m\u00e5ten ble nytt liv og h\u00e5p brakt til de troende fra
\nSyria til Kina.<\/span>
\nMot slutten av det andre \u00e5rhundre, mens de kristne var travelt opptatt med \u00e5 n\u00e5
\nSkytia med sin evangelisering, ble de plutselig overrasket av at biskopen i Roma,
\nViktor 1, lyste dem i bann. I sin tro og l\u00e6re fulgte de Skriften og de aksepterte
\nikke de nye teoriene og skikkene som deres br\u00f8dre i Romerriket hadde introdusert.
\nFor \u00e5 forst\u00e5 hvorfor kirkemakten i Rom st\u00f8tte fra seg de \u00d8stkirken, kreves en
\nkort forklaring.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

En splittelse.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Et skisma mellom kirkene som s\u00f8kte etter verdslig makt og de som fulgte apostlenes l\u00e6re, ble mer og mer synlig i Europa. De \ufb02este skriftene av kristne forfattere
\nsom var akseptable i vest, og som har kommet til oss helt fra tiden rett etter
\napostlene, gjenspeiler blandingen mellom kristendom og hedensk flosof . Dette
\ngjelder spesielt l\u00e6rerne fra kirkeuniversitetet i Alexandria, som inkluderte \ufb02ere
\nallegoriske tolkninger av Skriften.
\nMange eminente protestantiske teologer advarer mot \u00e5 akseptere kommentarene til de s\u00e5kalte apostoliske fedrene. Augustus Neander sier at teologene fra
\nAlexandria har ledet kristenheten vekk fra det virkelige innholdet i Bibelens
\nl\u00e6re. (14) John L. Mosheim skriver at disse teologene hevder at spr\u00e5ket i Skriften
\ninneholdt to meninger, den ene \u00e5penbar og selvf\u00f8lgelig og den andre formidler et
\nskjult og \u00abegentlig\u00bb budskap. Deretter tillegger de den s\u00e5kalte skjulte meningen
\nst\u00f8rst betydning. P\u00e5 denne m\u00e5ten forvansket de Guds Ord. (15)
\nFredrik W. Farrar skriver: \u00abDet er bare et f\u00e5tall av Skriftene hvor sidene ikke er
\nfull av feil. Tolkningen til disse s\u00e5kalte skriftl\u00e6rde i Alexandria, er un\u00f8yaktige,
\npopul\u00e6re og fulle av feil.\u00bb (16) Martin Luther, som selv hadde studert skriftene
\ntil disse allegoriserende kirkefedrene, erkl\u00e6rte at Guds ord utlagt av dem var som
\n\u00e5 f\u00e5 servert melk f ltrert gjennom en kullsekk. (17) Adam Clarke skriver at det
\nmeste av den vrangl\u00e6re som van\u00e6rer den romerske kirkes teologi, er produsert av
\nteologene fra Alexandria. (18) Allerede i det andre \u00e5rhundret var ambisjonene til
\nde regjerende, soldyrkende keiserne og de Alexandrinske teologene samstemte.\u00a0<\/span><\/p>\n

Det var en ambisi\u00f8s plan p\u00e5 gang for \u00e5 blande sammen alle religioner til bare \u00e8n,
\nhvor solen skulle v\u00e6re det sentrale tilbedelsesobjektet. (19) Scha\ufb00 omtaler den
\ninn\ufb02ytelsen hedensk flosof hadde p\u00e5 de tidlige kirkefedrene, n\u00e5r han sier at vi
\nkan oppdage denne inn\ufb02 ytelsen ogs\u00e5 i Augustins l\u00e6re. (20)
\nVed \u00e5 utnytte de hedenske keisernes eklektiske holdning og Alexandrias metoder
\nfor masseevangelisering, bestemte de romerske biskopene seg for \u00e5 overg\u00e5 enhver
\nhedensk festival i o\ufb00entlig oppmerksomhet. Fra rikets hovedstad, som var en
\ninn\ufb02ytelsesrik pidestall, bestemte de seg for a smelte sammen en hedensk p\u00e5skefeiring, en \u00e5rlig h\u00f8ytid, og s\u00f8ndagen, en ukentlig helligdag for soltilbedelse, til
\n\u00e5 bli den st\u00f8rste kirkelige h\u00f8ytid i \u00e5ret. Denne beslutningen begynte den store
\nkontroversen over p\u00e5sken, som varte i \u00e5rhundrer.
\nGud hadde forordnet det slik at p\u00e5sken, slik den er omtalt i det gamle testamentet, skulle feires om v\u00e5ren p\u00e5 den fortende dag i den f\u00f8rste bibelske m\u00e5neden.
\nHedenskapet i \u00e5rhundrene f\u00f8r Kristus, hadde en falsk \u00e5rlig helligdag hvor v\u00e5rjevnd\u00f8gnet til solen ble feiret. Den ble kalt \u00abEostre\u00bb utledet fra det gamle ordet
\nfor v\u00e5rgudinnen, som ogs\u00e5 er roten til det engelske ordet \u00abEaster\u00bb. P\u00e5 grunn av
\nat Kristi oppstandelse hadde skjedd i den gammeltestamentlige p\u00e5sken, ble det
\netablert en tradisjon med \u00e5 feire denne p\u00e5 \u00e5rlig basis, selv om hverken Kristus eller
\nSkriftene i det Nye Testamentet autoriserte denne skikken. (21)
\nDenne rivaliserte den hedenske v\u00e5rh\u00f8ytiden, likevel kunne den fortende dag av
\np\u00e5skem\u00e5neden falle p\u00e5 hvilken som helst ukedag. \u00d8stkirken feiret Kristi oppstandelse to dager etter p\u00e5sken. De minnet oppstandelsen p\u00e5 den ukedagen som
\nble den sekstende dagen i m\u00e5neden. Dette var i harmoni med m\u00e5ten Bibelen
\nbestemte at den gammeltestamentlige p\u00e5skeh\u00f8ytiden skulle feires. I tillegg til
\nderes \u00e5rlige h\u00f8ytid rundt sin p\u00e5ske (Easter), hadde soldyrkerne ogs\u00e5 en ukentlig
\nh\u00f8ytid. Som tidligere poengtert, var den f\u00f8rste dagen i uken ansett \u00e5 v\u00e6re hellig
\nfor solguden. Biskopen i Rom, som gjorde store anstrengelser for \u00e5 overg\u00e5 den
\nhedenske solmarkeringen i pomp og prakt, gikk til angrep p\u00e5 de kirkene som
\nfeiret p\u00e5skeh\u00f8ytiden i samsvar med Bibelens forordning, som en bevegelig h\u00f8ytid.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Klemens<\/figcaption><\/figure>\n

Han var bestemt p\u00e5 tvinge alle til \u00e5 feire p\u00e5skeh\u00f8ytiden p\u00e5 samme ukedag hvert
\n\u00e5r, nemlig s\u00f8ndag. (22)
\nMed dette ville han statuere en praksis som bare kunnskapsrike og bibeltro kristne
\nkunne avsl\u00f8re. Han appellerte til de popul\u00e6re fordommene i tiden, om de var
\naldri s\u00e5 feilaktige. Han ville ogs\u00e5 poengtere at den romerske biskopen var herre
\nover kalenderen. I tillegg ville han p\u00e5berope seg retten til \u00e5 fastsette kirkeh\u00f8ytider
\nog helligdager. Kun kristne som har studert historien om hvordan den pavelige
\nmakt vokste frem, kan oppdage i hvor stor grad kontroversen om p\u00e5sken tjente
\nden romerske biskopens sak.
\nRomerbiskopen Viktor den f\u00f8rste, arrangerte en rekke provinsielle kirkem\u00f8ter langs middelhavskysten, for \u00e5 skape enighet i sp\u00f8rsm\u00e5let om datoen for p\u00e5skeh\u00f8ytiden. Klemens, overhodet for skolen i Alexandria, s\u00f8rget for at den endelige avgj\u00f8relsen falt i fav\u00f8r av Roms interesser. Det oppn\u00e5dde han ved \u00e5 publisere en oppsummering av tradisjoner han hadde samlet som favoriserte s\u00f8ndagshelligholdelse.
\n(23)<\/span><\/p>\n

Men Klemens gikk lenger enn som s\u00e5. Det eksisterer ingen nedtegnelse fra forfattere som v\u00e5get \u00e5 kalle s\u00f8ndag for Herrens dag f\u00f8r han gjorde det. Samtidig
\nproklamerte Viktor denne beslutningen til alle nasjoner rundt Middelhavet. Han
\nvisste at hedningene ville st\u00f8tte ham i \u00e5 fastsette en bestemt dato for v\u00e5rh\u00f8ytid,
\nog at de kristne som var i ferd med \u00e5 bli verdsliggjorte og lett overs\u00e5 Skriftens
\nl\u00e6re, ville gj\u00f8re det samme.
\nDerfor utstedte han en befaling som beordret alle geistlige til \u00e5 overholde p\u00e5skeh\u00f8ytiden p\u00e5 s\u00f8ndag etter den f\u00f8rste fullm\u00e5nen etter v\u00e5rjevnd\u00f8gn. En hovmodig\u00a0 befaling fra en biskop som v\u00e5get \u00e5 plassere sin posisjon, betydning og tradisjon over
\nalle andre kirkeledere, var b\u00e5de nytt og arrogant. Frem til n\u00e5 hadde prestestanden
\nhatt sine lokale kirkem\u00f8ter og regionale samlinger, og de hadde generelt sett
\nforholdt seg til det som ble vedtatt ved majoritetsvotering. Aldri f\u00f8r Viktor den
\nf\u00f8rste, hadde noen biskop v\u00e5get \u00e5 bestemme over lokale og provinsielle kirkem\u00f8ter,
\nved \u00e5 befale at andre geistlige m\u00e5tte adlyde hans forordninger. Rystelsen som dette
\nfor\u00e5rsaket var s\u00e5 overaskende og motstanden mot det s\u00e5 markant, at historikeren
\nArchibald Bower beskriver romerbiskopens tilraning av makt, som et f\u00f8rste fors\u00f8k
\np\u00e5 \u00e5 etablere en paveposisjon. (24)
\n\u00d8stkirken svarte p\u00e5 dette hovmodige kravet med en sterk erkl\u00e6ring, om at de ikke
\nunder noen omstendighet ville avvike fra den tro som de hadde f\u00e5tt overlevert.
\nDa begynte bannbullenes torden \u00e5 runge. Full av raseri avbr\u00f8t biskop Viktor all
\nkontakt med de \u00aboppr\u00f8rske\u00bb lokale biskopene, og erkl\u00e6rte lederne for \u00d8stkirken
\nuverdig til \u00e5 kalles br\u00f8dre og han ekskluderte dem fra alt samv\u00e6r med romerkirken.
\n(25) P\u00e5 denne m\u00e5ten ble det skapt en avgrunn mellom Rom og \u00d8stkirken. Dette
\nskisma ble tydeligere etter som biskopen i Roma tok til seg stadig st\u00f8rre makt.
\nDa Papas ble valgt til overhode for det assyriske samfunnet, var b\u00e5de han selv og
\nhans store kirkeorganisasjon ekskludert og bannlyst.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Zoroastianismen angriper kirken.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>\u00d8stkirken, som n\u00e5 var bannlyst av Vestkirken, var overlatt til seg selv til \u00e5 stake ut
\nsin framtid. I tillegg til \u00e5 ligge under Romas bannbulle, m\u00f8tte den stadig motstand
\nfra zoroastrianismen, som var statsreligionen i Persia. Zoroaster var grunnleggeren
\nav denne religionen, som i sin senere utvikling ble kalt Mitraisme. Enhver som
\nreiste til Persia og opplevde \ufb02ammetemplene som preget landet, fkk inntrykk av
\nhvor stor inn\ufb02ytelse denne religionen hadde.
\nMange ruiner av disse \ufb02ammetemplene fnnes p\u00e5 de iranske slettene. (26) En
\nreisende kan p\u00e5 samme m\u00e5te bes\u00f8ke Malabar Hill i Bombay i India, det velkjente
\nomr\u00e5det hvor parseerne, som var persernes etterkommere, begravde sine d\u00f8de.
\n<\/span> Han kan observere disse stillhetens betongt\u00e5rn hvor gribbene setter seg for \u00e5 spise
\nav de d\u00f8de kroppene. Han vil ogs\u00e5 bli minnet om templet hvor presten, kledd i
\nsin kappe, sitter og holder den hellige \ufb02ammen i live med sandeltre. Parseerne
\n\ufb02yktet til India, etter at den nylig opprettede og hurtig fremrykkende muslimske
\nh\u00e6ren hadde styrtet det persiske riket. De hevder at de tok med seg den hellige
\nilden. Fram til deres utvandring hadde Persia blitt holdt sammen av den omtrent
\nuovervinnelige Mithra-religionen.
\nMed dens besn\u00e6rende flosof og ulike guddommer knyttet til interessante forestillinger om stjernene og planetenes gang, dens hellige skrifter, musikk, fengslende
\nmysterier, helligdager og dens hierarki, holdt mithraismen sitt grep over det partianske og persiske riket i mange \u00e5rhundrer, inntil disse ble erobret av muslimene
\ni \u00e5r 636.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Zoroaster\u2019s etterligning av bibelsk l\u00e6re.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Historikere har undret seg over den lett synlige likheten mellom den bibelske
\nreligionen og mysteriene fra den iranske h\u00f8ysletta. Mens disse forfatterne er delte
\nang\u00e5ende fakta om personen Zoroaster, vil vi presentere dokumentasjon p\u00e5 at han
\nkopierte og forfalsket \ufb02ere ideer fra Bibelens gamle testamente. Det gjelder bl.a.
\nsynene Herren ga profeten Daniel.
\nDen l\u00e6rde Prideaux uttaler seg klart om Zoroasters aktiviteter som medarbeider
\nunder profeten Daniel, som var statsminister b\u00e5de i det babylonske og det persiske
\nriket. Etter \u00e5 ha dr\u00f8ftet de forskjellige over\ufb02atiske forfatternes teorier om denne
\npersiske religi\u00f8se mystikeren, skriver han: \u00ab\u00d8stens forfattere, de som burde vite
\nbest, er alle helt enige om at det bare fantes en Zerdusht eller Zoroaster, og at
\nhan hadde sitt virke samtidig som Darius Hystaspes var konge av Persia. Det m\u00e5
\nderfor v\u00e6re under Daniel denne falskneren tjente, og uten tvil fkk han oppleve at
\nDaniel, den store, gode og vise mannen, fkk en meget h\u00f8y stilling og \u00e6re i riket,
\nved \u00e5 v\u00e6re en sann Guds profet. Det kan v\u00e6re motivet som ga denne slu uslingen
\ntanken p\u00e5 \u00e5 bli en falsk profet.<\/span><\/p>\n

Alt dette viser at forfatteren av denne l\u00e6ren (Zoroastrianismen), m\u00e5tte hatt god
\nkjennskap til de hellige skriftene til den j\u00f8diske religion, hvor alt ble hentet fra. Han
\ns\u00f8rget bare for at det f kk en slik innpakning at det i st\u00f8rst mulig grad samstemte
\nmed medernes og persernes religion, som han tuftet sine ideer p\u00e5\u00bb. (27) Hypotesen
\nnevnt ovenfor, st\u00f8ttes av f\u00f8lgende utsagn fra E. A. Gordon, en ber\u00f8mt kjenner av
\norientalsk spr\u00e5k og kultur. N\u00e5r vi leser dette m\u00e5 vi huske at b\u00e5de Daniel, Esekiel
\nog Jeremia vokste opp samtidig og profeterte i samme tidsperiode. Slik kan vi
\ntydeligere se den mulige kontakten Zoroaster hadde med Daniel.
\nDet er sagt at den persiske vismannen Zoroaster, skal ha konferert med Jeremia, en
\nannen profet som virket under den hebraiske land\ufb02yktighet. I det femte \u00e5rhundret
\nf\u00f8r Kristus, gir Esekiel en beretning om karavanetrafkken til Tyrus p\u00e5 hans tid,
\nsom ogs\u00e5 samstemmer med den beskrevet av b\u00e5de Confusius, Lao-tzi, Gautama
\nBuddha og Pytagoras.\u00bb (28)
\nSom svar til historikerne som hevder at den persiske falskneren var en legendarisk
\nperson, sier det katolske leksikon f\u00f8lgende om Zoroaster: \u00abDet kan ikke lenger v\u00e6re
\nnoen tvil om at Zoroaster var en virkelig historisk person. Fors\u00f8kene til enkelte
\nl\u00e6rde n\u00e5r de fremstiller han som en mytisk f gur har feilet, selv om mye av det
\nsom er fortalt om hans liv er legendarisk, som ogs\u00e5 er tilfelle med Buddha.\u00bb (29)
\nLikheten mellom Daniels visjoner og Zoroasters dr\u00f8mmer, gj\u00f8r at enkelte kommentatorer, som heller mot en liberal og modernistisk tenkning, har antydet at
\nDaniel hentet sine visjoner fra den persiske profetens skrifter. Andre har rett og slett
\nforvekslet Zoroaster med profeten Daniel. Noen mener ogs\u00e5 at begge hadde felles
\nopphav og at sannhetene fra det gamle testamente, s\u00e6rlig Daniels profetier, enten
\nkom fra zoroasterne eller var hentet fra det gamle testamente av Zoroaster. (30)
\nMange \u00abl\u00e6resetninger\u00bb fra profeten Daniel er tilstede i Zoroasters l\u00e6re: \u00c9n h\u00f8yeste
\nGud, i motsetningen til alle de samtidige religionene med \ufb02ere guder. Messias som
\nskulle komme. Englenes eksistens og deres \u00e5penbaringer til menneskeheten. (31)<\/span><\/p>\n

De d\u00f8des oppstandelse. Guds endelige dom. Adam og Eva som menneskehetens
\nf\u00f8rste foreldre. Det fnnes en samling av \u00abhellige\u00bb b\u00f8ker forfattet av Zoroaster,
\nsom til sammen blir kalt Abrahams bok. De samme p\u00e5bud om rene og urene dyr
\nfnnes ogs\u00e5 der, slik denne informasjonen ble gitt til Moses. Det er videre nevnt
\np\u00e5budet om \u00e5 betale tiende, ordinasjon av en yppersteprest over alle. I hans skrifter
\ner ogs\u00e5 referanser til Josef, Moses og Salomo, p\u00e5 samme m\u00e5te som i det gamle
\ntestamentet. Zoroaster skriver ogs\u00e5 imot ideen \u00e5 tilbe avguder.
\nSlik j\u00f8dene erfarte Guds tilstedev\u00e6relse i en synlig sky- og ildst\u00f8tte, l\u00e6rte Zoroaster
\nsine prester \u00e5 iaktta solen og den hellige ild i \ufb02ammetemplene, som stedet hvor
\nden h\u00f8yeste gud hadde sin bolig. Zoroaster opprettet ogs\u00e5 et presteskap lignende
\ndet j\u00f8diske presteskapet. I de st\u00f8rste \ufb02 ammetemplene for denne religionen, v\u00e5ket
\nprestene i turnuser og holdt liv i den hellige ild 24 timer i d\u00f8gnet. Prestinnene
\nfra det hedenske Irland og de kyske jomfruene fra det hedenske Rom, som begge
\nsverget evig jomfruelighet, holdt den hellige tempelilden brennende i \u00e5rhundrer.
\n(32)
\nZoroaster s\u00f8rget for at hans religion ble uttrykt med pomp\u00f8sitet og farger. Prestene
\nvar kledd i lange hvite kapper og hadde h\u00f8ye, spisse hatter p\u00e5 hodet. De marsjerte
\ni opptog p\u00e5 angitte dager for h\u00f8ytidelig samling. Alt ble gjort for \u00e5 gj\u00f8re deres
\ngudstjenester spektakul\u00e6re. Ved disse anledningene ble drikko\ufb00er t\u00f8mt p\u00e5 bakken,
\ndet ble sunget sakrale salmer, og deler av Zoroasters skrifter ble lest. For fnansiell
\nst\u00f8tte mottok de o\ufb00er og de eide ogs\u00e5 betydelige testamenterte verdier. (33)
\n\u00c5penbaringene fra det gamle testamentet synliggjorde guddommen. Som en
\nforvrengt og besynderlig etterligning, proklamert Zoroaster sin versjon. (34) P\u00e5
\ntoppen av hans himmelske hierarki, plasserte han Ormazd (eller Ahura-Mazda),
\nden store vise \u00e5nd og Ahriman, den \u00f8verste onde \u00e5nd, som var den samtidige og
\nrivaliserende m\u00f8rkets gud boende i nattens avgrunn. Sammen med dem plasserte
\nhan ogs\u00e5 Mithra, lysets gud som var sola. Siden sola hverken var i himlene eller
\np\u00e5 jorda, men beveget seg i en mellomposisjon mellom himmel og jord, slik ble\u00a0 Mithra den store mellommannen. Da Mitradyrkelsen spredte seg til Romerriket,
\nble Mitra fremstilt som syndernes forkjemper, ledsageren etter d\u00f8den og veilederen
\nfor sjelen til himlene.
\nEsra, Nehemja og Ester hadde bevitnet hvordan zoroasterkulten dominerte det
\npersiske riket. Den samme religionen grep provins etter provins i Romerriket, ved
\n\u00e5 skape st\u00f8tte for dens solgud Mithra, inntil den truet med \u00e5 kvele kristendommen. Mitradyrkelsen var overraskende vidt utbredt. En lang rekke mitratempler
\nstrakte seg fra syd i Frankrike langs elva Rhinen, helt til de germanske stammenes
\nterritorium. Kanskje ingen provins gjorde mer for \u00e5 bringe \u00e6re til denne orientalske guddommen enn de germanske provinsene i riket. Selv i Roma vrimlet
\ndet av mithra-monumenter. (35) At det hedenske Rom, men senere ogs\u00e5 det
\npavelige Rom, tok til seg persernes religion er bevis p\u00e5 den sterke inn\ufb02ytelsen
\nmithradyrkelsen hadde.
\nDet var vanskelig for kristendommen, i dens f\u00f8rste tid, \u00e5 m\u00f8te en religion som
\ni seks hundre \u00e5r hadde v\u00e6rt en dominerende kult for de persiske og partianske
\nrikene. Men de tidlige kristne evangelistene m\u00f8tte en alvorligere \u00e5ndelig motstand
\nenn forf\u00f8lgelse, fordi mange ytre trekk og trospunkter i zoroastrianismen, s\u00e5 ut til
\n\u00e5 v\u00e6re identisk med det som den apostoliske kirke trodde. Denne antikristelige
\nzoroaster-religionen, begynte \u00e5 fremstille Mithra som mellommannen og at hans
\njordiske misjon var \u00e5 forsvare de trofaste. Videre inkluderer den hans himmelfart,
\nd\u00e5pen han innstiftet, hans annet komme samt den p\u00e5f\u00f8lgende gjenopprettelsen
\nav alle ting og de rettferdiges evige rike. Likhetene mellom kristendommen og
\nzoroastrianismen var s\u00e5 store, at n\u00e5r de tidlige kristne hadde blitt mange nok
\ntil \u00e5 m\u00f8te deres motpart, s\u00e5 var hver av dem fristet til \u00e5 se p\u00e5 den andre som en
\nforfalskning.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

En soldyrkende trosbekjennelse.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Ved \u00e5 knytte kultens \u00e5rlige h\u00f8ytider til planeter og stjerner, har zoroastrianismen
\n\u00e5pnet for ideer som ga rom for spekulasjoner og legender fra andre mytologier. Men det verste hinder den tidlige kirken m\u00f8tte, var den opph\u00f8yde plassen s\u00f8ndagen
\nhadde blant de religi\u00f8se perserne. Den store mangelen til mange antikke religioner,
\nvar at de ikke hadde noen fast dag for samling, for \u00e5 h\u00f8re lovene til grunnleggeren
\nopplest. Moses hadde p\u00e5budt hans folk til \u00e5 gj\u00f8re det. (36) Zoroastrianismen
\ninnlemmet ogs\u00e5 denne ideen og la vekt p\u00e5 \u00e5 helligholde en dag av sju. Siden den i
\nstor grad var en soldyrkende religion, var det naturlig \u00e5 velge s\u00f8ndag, solens dag som
\nhelligdag. (37) For \u00e5 fremme s\u00f8ndagshelligholdelse, l\u00e6rte de persiske vise menn at
\nde fem planetene som da var kjent, sammen med m\u00e5nen og sola, var guddommer.
\nEn spesiell ukedag var dedikert til hver av disse syv himmellegemene. Slik ble
\ns\u00f8ndagen hengitt til Mithra, eller solen, den st\u00f8rste av alle zoroastrianismens guder.
\nDeres d\u00e5psrituale ble kalt \u00abtauribolium\u00bb og var et eksempel p\u00e5 de mithraistiske
\nritualene som var s\u00e5 avskyelige for Jesu etterf\u00f8lgere. D\u00e5pskandidaten m\u00e5tte legge
\nseg naken p\u00e5 gulvet i et nedre kammer der taket var et gitter. I det \u00f8vre kammeret
\nble en okse slaktet og blodet dryppet gjennom gitteret og ned p\u00e5 kandidaten. Vi
\nhar allerede nevnt praksisen med incest (blodskam). Siden det var blitt fortalt at
\nMithra ble f\u00f8dt p\u00e5 denne m\u00e5ten, fortsatte denne avskyelige praksisen gjennom
\n\u00e5rhundrene. I tillegg til de persiske ofringene, praktiserte denne religionen mat
\nog drikko\ufb00er, som for eksempel \u00e5 t\u00f8mme melk eller honning p\u00e5 jorden. Ettersom
\ntilhengerne arbeidet seg gjennom de syv stegene eller gradene i mithrakulten,
\nble det ofte krevd at de m\u00e5tte gjennomg\u00e5 mange renselsesritualer og omganger
\nmed pisking.
\nVi har nevnt hvordan Mithraismen p\u00e5 en hurtig m\u00e5te erobret provinsene i Romerriket. Det var i hjemlandet Persia, senteret for denne falske religionen, at kristendommens f\u00f8rste misjon\u00e6rer utfordret dens l\u00e6re. Derfor utgjorde b\u00e5de motstanden
\nfra kirkemakten i Europa (Romerkirken) og den mektige motstanden fra zoroastrianismen i \u00f8st, en nesten uovervinnelig barriere for \u00d8stkirken. Det var en styrelse
\nat kirken i denne kritiske tiden, mens den var i gang med sin store virksomhet
\n\u00f8stover, fkk forent sine krefter med hjelp av Papas handlekraftige ledelse.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Kirken m\u00f8ter Buddhas etterligning.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>I \u00e5rhundrene f\u00f8r Kristus og rett etter, ble de siviliserte nasjonene kjent med hverandre gjennom skipsfart, allianser, handel og generell reisevirksomhet. (38) Roma,
\nGrekenland, Persia og Kina, hadde alle interesse av \u00e5 bygge og opprettholde gode
\nveier. P\u00e5 Pompeiis tid, rundt \u00e5r 50 f\u00f8r Kristus, hadde det romerske herred\u00f8mmet
\nstrakt seg helt til vestkysten av det Kaspiske hav, hvor ogs\u00e5 grensen til Kina var.
\n(39) Fra tiden da Alexander erobret nord-India, rundt \u00e5r 325 f\u00f8r Kristus, var
\ndet betydelig samkvem mellom Egypt og India. (40) Et annet moment som
\nfor\u00e5rsaket kontakt mellom de \u00f8stlige nasjonene i den gammeltestamentlige tid,
\nvar israelfolkets land\ufb02yktighet og hvordan de ble spredt blant folkeslagene. Det
\ngjelder b\u00e5de de to stammene i s\u00f8r, som ble bortf\u00f8rt \u00e5r 606 f. Kr. og de andre ti
\nstammene i nord som ble bortf\u00f8rt i \u00e5r 800 f. Kr.
\nKr. M. L. Hue, har poengtert at j\u00f8dene vandret i tallrike karavaner til Persia,
\nIndia, Tibet og til og med til Kina, og at dette for\u00e5rsaket at deres litteratur, l\u00e6re og
\nprofetier ble spredt blant Asias innbyggere. Det ble hevdet at det ikke var mulig \u00e5
\nfnne et sted p\u00e5 jorden som ikke hadde tatt imot dem og hvor de ikke hadde bosatt
\nseg. (41) Dette samkvemmet mellom de \u00f8stlige nasjonene er uttrykt av en annen
\nskribent: Gjennom hele \u00abHan dynastiets\u00bb tid, var det handelsrelasjoner mellom
\nRoma og Kina, de to st\u00f8rste og mektigste rikene i antikken. I det f\u00f8rste \u00e5rhundret
\nobserverte Strabo 120 skip i havnen ved R\u00f8dehavet, som var klare for \u00e5 seile til
\nIndia. Opp til begynnelsen av det tredje \u00e5rhundre, reiste maritime ekspedisjoner
\nfra egyptiske og persiske havner via R\u00f8dehavet og det Indiske hav mot Kanton
\nog andre havnebyer s\u00f8r i Kina. (42)
\nKhotan en stor by i Turkestan, et godt stykke vest for Kina, var grunnlagt av den
\nkinesiske keiseren som bygde Kinas store mur rundt \u00e5r 214 f. Kr. Den var hovedstad
\ni Turkestan, et land av samme st\u00f8rrelse som Frankrike og som var meget rikt p\u00e5
\nressurser. Dette var ogs\u00e5 byen hvor kineserne og arierne m\u00f8ttes. Turkestan hadde\u00a0 hovedveier, vertshus og transportmidler som muliggjorde handel og samkvem
\nmellom Kina, Persia og India.
\nDen f\u00f8lgende historien er uhyre interessant. Historikere poengterer at Dareios den
\nstore, s\u00f8nn av Hystaspes, erobret nordvest India omtrent samtidig som Buddha
\navla sin ber\u00f8mte visitt hos kong Ajatasatru, hvis fyrsted\u00f8mme hersket over store
\ndeler av nord\u00f8st India. (43) Her var det en anledning for blanding av Zoroasters
\nog Buddhas l\u00e6re. Den delen av India som var erobret av Persia, var styrt som det
\ntjuende satrapi eller provins, og var betraktet som det rikeste distriktet i det persiske
\nriket. Det leverte den st\u00f8rste inntekt i form av edelmetaller sammenlignet med alle
\nde andre asiatiske provinsene i riket. En gruppe av Indias bueskyttere kjempet i
\nden persiske armeen som marsjerte mot Grekenland. (44) Dette samspillet mellom
\nPersia og India gjorde zoroastrianismen tilgjengelig for hindufolket.
\nBuddhas egentlige navn var Gautama. Ordet Buddha betyr \u2018den opplyste\u2019. Ernest de
\nBunsen forteller: \u00abZoroasternes l\u00e6re var like kjent av Gautama som av de innvidde
\nhinduene, selv om de skjulte denne kunnskapen mere eller mindre for folket.\u00bb (45)
\nErnest de Bunsen forteller videre: \u00abDen buddhistiske reformasjonen var basert
\np\u00e5 zoroastriske l\u00e6resetninger\u00bb. (46) Ogs\u00e5 Pytagoras fra Hellas fulgte Zoroaster.
\nSiden konfusianismen i Kina, i sitt n\u00e6re slektskap til buddhismen, tilsynelatende
\nfulgte gammeltestamentlig l\u00e6re og lignet pytagoreisk flosof, kan enighet mellom
\ndisse tre religionene fnne berettigelse. (47) Deres ulikheter ligger hovedsakelig i
\nhva de vektlegger. Buddha fra India la vekt p\u00e5 den kommende verden. Konfucius
\nfra Kina p\u00e5 en religion for staten og hjemmet, mens Pytagoras var opptatt av
\nsinnet og sjelen. Den f\u00f8rste var panteistisk, den andre nasjonalistisk og den tredje
\nspiritistisk. P\u00e5 denne m\u00e5ten in\ufb02uerte disse religi\u00f8se lederne nasjoner og f\u00f8rte dem
\nvill i deres falske bruk av guddommelig \u00e5penbaring.<\/span> <\/span><\/p>\n

Inntil Buddhas tid, rundt \u00e5r 400 f.Kr. hadde India v\u00e6rt i brahmanismens grep,
\nbelemret med kastesystemet og overgitt til avgudsdyrkelse. Buddhas nye religion
\nfeide seirende over dette underkontinentet. Buddhismen endret avgudsdyrkelse av
\nen rekke guder til tilbedelse av Buddha selv. (48) Buddhismens l\u00e6re var gjennomsyret av l\u00e6resetninger og seremonier som etterlignet det gamle testamentes religion.
\nI buddhismen kan man fnne visjoner, mirakler, et presteskap, en versjon av de ti
\nbud, opptog, templer, bilder og h\u00f8ytidsdager. (49) Den store Buddhah\u00f8ytiden p\u00e5
\nden femtende dagen i den sjuende m\u00e5neden, var n\u00f8yaktig p\u00e5 den samme dagen
\nsom den bibelske l\u00f8vhyttefesten. (50) I dette fulgte Buddha sannsynligvis Zoroaster.
\n(51) Senere vil dokumentasjon bli gitt for hvordan buddhismen senere klarte \u00e5
\nbevare sin eksistens ved \u00e5 etterligne Kristi historie og l\u00e6re. (52)
\nForholdet mellom Buddha og den sjuende dags sabbat er uttrykt av Arthur Lloyd
\nmed disse ord: \u00abDet er lett \u00e5 se hvor Buddha fkk ideene om den ukentlige sabbaten
\nfra. Denne religionens munker helligholdt p\u00e5 sin m\u00e5te sabbaten i \u00e5rhundrer. De
\nl\u00e6rte at frelsen var tilveiebrakt for dem av en annen Buddha, som er full av lys og
\nmedynk, en Frelser og som i Japan bar navnet Amitabha. (53)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00d8stkirkens kamp mot Hinduismen.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Hinduismen, som allerede hadde gjort et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te utfordringen fra det
\ngamle testamentet og fra buddhistreformen, s\u00f8kte igjen \u00e5 opponere mot \u00d8stkirken.
\nI profeten Daniels dager, br\u00f8t lyset fra Guds sannhet fram over gangesfolket. De
\nvar beskjeftiget med sanselig tilbedelse av sine avguder. Umoral og fordervelse
\npreget dem og de var d\u00f8mt til \u00e5 g\u00e5 fortapt i sin ideologi om ikke frelsen kunne
\nn\u00e5 dem fra en annen kant.
\nJ\u00f8dene fra de ti stammene hadde over ett \u00e5rhundre f\u00f8r Daniels tid, blitt tatt til
\nfange. Guds forsyn hadde s\u00f8rget for at de hadde blitt spredt til mange land, og de
\nvar fremdeles Guds folk. Motivert av \u00e5penbaringene som ble gitt profeten Daniel,
\nble deres forkynnelse en utfordring til de animistiske indiske gudene. Hebraisk
\nlitteratur ble spredt utover himalayafellene og innholdet var sannheten om Gud\u00a0 v\u00e5r Far og Hans \u00c5nd. J\u00f8dene bosatte seg i India. (54) En orientalsk forsker fnner
\noverbevisende indikasjoner p\u00e5 at afghanerne kom fra de ti stammer. I afghanernes
\nland, blant de utallige etterkommerne av de j\u00f8diske fangene, regjerte Buddhas
\nslekt. I dette landet skjedde viktige begivenheter i Buddhas virksomhet. (55)
\nBrahmanene var travelt opptatt med \u00e5 utvikle en ny flosof om guddommen.
\nHistorikere viser at p\u00e5 den tiden (omtrent \u00e5r 500 f\u00f8r Kristus), endret hindu
\nprestene sin l\u00e6re og innlemmet i den begrepet om en kj\u00e6rlig himmelsk far. (56)
\nNy litteratur s\u00e5 dagens lys og utallige skriv som ble publisert for \u00e5 sette Brahma
\n(skaperen), Vishnu (frelseren) og Siva (\u00f8deleggeren), en slags hinduistisk treenighet,
\np\u00e5 linje med Jehova. Disse abstrakte og lite konkrete begrepene var troen til
\nbrahmanene og de dannede klassene, mens de store folkemassene var overlatt til
\nderes primitive avgudsdyrkelse.
\nIkke noe hadde vakt opp j\u00f8dene i diaspora med s\u00e5 mye entusiasme som Daniels
\nvisjoner, som \u00e5penbarte l\u00f8ftene om Messias. Den hebraiske profeten gjorde det
\nklart at den Salvede skulle v\u00e6re en lidende mellommann, som i sin d\u00f8d ville v\u00e6re en
\nstedfortreder for syndere (Dan 9:24: 7:27). Selv om brahmanene ikke fattet denne
\ndelen av messiasmisjonen bedre enn det fariseerne gjorde, var de oppgl\u00f8dde av den
\nbetydelige appellen som en guddommelig mellommann ville ha til folkemassene.
\nDerfor fant de opp en l\u00e6re uten \u00e5 vedkjenne seg kilden til denne \u00e5penbaringen. De
\nbegynte \u00e5 forkynne en hinduistisk treenighet, en rival til det gamle testamentets
\nguddom. En illustrasjon p\u00e5 dette kan ses utenfor Bombay i et steinhuletempel p\u00e5
\nElefant\u00f8ya, som \u00e5rlig blir bes\u00f8kt av mange tusen pilgrimer. (57)
\nI tillegg til \u00e5 gi tilbederne en treenighet illustrert av en fgur med tre hoder
\np\u00e5 \u00e8n kropp, forfektet ogs\u00e5 prestene l\u00e6resetningen om panteisme, nirvana og
\nsjelevandring. I panteismen l\u00e6rte de at guddommen var totalsummen av universet.
\nMaterielle ting, slik man s\u00e5 dem, eksisterte egentlig ikke. Ethvert synlig objekt var
\nen illusjon og alle ting var kun \ufb02yktige manifestasjoner av guddommen som ikke
\n<\/span> hadde noen essensiell virkelighet. Kun en ting var virkelig, Brahma, den absolutte,
\nden uendelige og den ubeskrivelige.
\nL\u00e6ren om sjelevandring skapte frykt hos det indiske folk. De ble forespeilet et
\nendel\u00f8st kretsl\u00f8p med begravelser, etterfulgt av gjenf\u00f8delse til en lavere eksistens som et dyr eller en plante. Eksistens i det n\u00e5v\u00e6rende liv, betydde for de
\nhinduistiske folkemassene, i beste fall, kun den ene elendighet etter den andre.
\nD\u00f8den representerte ikke noen befrielse for dem. I stedet for \u00e5 bli fri fra livets
\nlidelser, m\u00e5 sjelen stige ned til jorden igjen for \u00e5 bli en slange, en hund eller en
\nskitten gris. Dersom det var noe h\u00e5p om \u00e5 velge det minste av de to onder i den
\nkommende verden, m\u00e5tte de adlyde prestene i dette livet. Med denne ideologien
\nfkk Brahmanene stor makt over folket.
\nDen tredje l\u00e6resetningen, nirvana, var troen p\u00e5 det endelige opph\u00f8r av eksistens
\nved d\u00f8den. Dette betydde tilintetgj\u00f8relse av mennesket og selvet, ved fullstendig
\n\u00e5 bli ett med Brahma. Den l\u00e6rte at alle bevisste individer forsvinner inn i den
\nlidenskapsl\u00f8se fred for \u00e5 bli en del av guddommens livl\u00f8se tanke. Den mest
\nvelsignede eksistens var det endelige opph\u00f8r av all eksistens. Deres treenighet
\nville i l\u00f8pet av utallige \u00e5r samle opp til seg selv alle personligheter i universet.
\nHimmelen var ikke et sted, men en sinnstilstand. Det var vrangl\u00e6re for hinduer \u00e5
\nsi at evigheten ville v\u00e6re fylt av hellige, lykkelige vesener slik som Bibelen beskrev.
\nI f\u00f8lge hinduismen skal troner, makter, engler, demoner og mellommenn, alle bli
\ntilintetgjort. Alle disse ble ansett kun \u00e5 v\u00e6re forestillinger som ikke eksisterte.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Den nye revolusjonen i Hinduismen.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Slik var India \ufb02 ere hundre \u00e5r etter Daniels tid, da \u00d8stkirken gjorde sin entre i
\ndette landet. Av alle vanskelige situasjoner de kristne noen gang m\u00f8tte i \u00d8sten,
\nvar den i India uten sidestykke. Fryktl\u00f8s i kraft av den Hellige \u00c5nd, utfordret
\napostolisk gl\u00f8d et forstokket hedenskap. Forent under organisasjonen Papas hadde
\nutviklet, marsjerte kirken fremad for \u00e5 seire for Kristus. Gud lot dem lykkes p\u00e5
\nvidunderlig m\u00e5te. Med sannhetens sigd samlet Jesu vitner gyllent korn for den<\/span>
\nhimmelske l\u00e5ve. \u00c5r etter \u00e5r, ti\u00e5r etter ti\u00e5r viste kristendommen seg \u00e5 v\u00e6re en
\nerobrende kraft i India.
\nDa oppstod det en forunderlig revolusjon. Brahmanene v\u00e5knet opp for hva som
\nvar i ferd med \u00e5 skje. De s\u00e5 at nye sannheter holdt p\u00e5 \u00e5 frata dem deres makt.
\nDe tenkte uten tvil slik: \u00abHvorfor sitte her som noen tufser? Har vi ikke sett at
\nromerkirken i vest etablerte en vellykket rival til den nytestamentlige kirken? La
\noss overg\u00e5 b\u00e5de Roma og de enklere delene av kristendommen. La oss fabrikkere
\nen blendende plan og konstruere en etterligning som vil utfordre alle andre religioner, og sette selv v\u00e5r egen tidligere l\u00e6re i skyggen.\u00bb Rundt \u00e5r 600 diktet de opp
\nKrishnalegenden, og for \u00e5 st\u00f8tte denne forfalsket de ogs\u00e5 deres egen tidsregning.
\nEvangeliets kraft til \u00e5 utfordre vrangl\u00e6re er \u00e5penbart i det kaoset som oppstod
\nblant de hinduistiske lederne. De hedenske prestene inns\u00e5 at det betydde slutten for
\nderes makt, dersom de ikke klarte \u00e5 fabrikkere et nytt v\u00e5pen. Utfallet var avhengig
\nav deres evne til \u00e5 etterligne det som allerede var popul\u00e6rt og akseptert. Deres
\nideologi m\u00e5tte ha den samme mektige appell til menneskelige f\u00f8lelser som den
\nsom ble brakt til verden gjennom Jesus Kristus. De m\u00e5tte revidere deres religi\u00f8se
\nritualer og kopiere eller forfalske den sanne kirkes l\u00e6re og gudstjenester.
\nFor \u00e5 bygge opp et forsvar mot evangeliet, forpliktet de seg til \u00e5 gj\u00f8re tre ting. For
\ndet f\u00f8rste m\u00e5tte de fnne opp en ny gud som tok p\u00e5 seg et menneskelig legeme.
\nDa kunne de ta opp konkurransen med historien om Jesu f\u00f8dsel i kj\u00f8det, som vant
\nhjerter overalt. For det andre m\u00e5tte de gi den falske messias et navn som lignet
\nKristus, med en lignende livshistorie og l\u00e6re. For det tredje m\u00e5tte de omgj\u00f8re
\nderes tidsregning ved hjelp av hinduistisk astronomi, for \u00e5 f\u00e5 plassert datoen for
\nden fabrikkerte inkarnasjonen \u00e5rhundrer f\u00f8r Jesu f\u00f8dsel, slik at det ser ut som
\nom kristenheten har kopiert dette fra hinduismen. Ny litteratur ble gitt ut for \u00e5
\nf\u00e5 dette til \u00e5 lykkes.<\/span>
\nGuddommen de valgte \u00e5 inkarnere var Krishna, et navn som lignet p\u00e5 Kristus.
\nB\u00f8ker skrevet av hedninger f\u00f8r kristendommen kom, har berettet om gudenes
\nnedstigning til menneskene. Men disse hadde ganske enkelt bare v\u00e6rt begrensede
\nmanifestasjoner av guddommen. Den nye l\u00e6ren som n\u00e5 ble konstruert, produserte
\nen ny type litteratur og teologi som omtalte den underfulle f\u00f8dselen til Vishnu, den
\n\u00f8verste guddom, som ble inkarnert i menneskelig legeme under navnet Krishna.
\n(58)
\nHan kom til jorden i hele guddommens fylde i s\u00e5 stor grad at Vishnu enkelte
\nganger er forvekslet med Brahma, den siste som blir inkarnert i Krishna som \u00abden
\nabsolutt \u00f8verste Brahma\u00bb. (59) Mange dikt ble skrevet for \u00e5 lovprise gjerningene
\ntil denne guden som har steget ned for \u00e5 ta del i menneskenes gleder og sorger.
\nHos millioner, har Krishna kommet for \u00e5 ta selveste Vishnus plass i deres hjerter.
\nP\u00e5 samme m\u00e5te som noen kristne retter sin b\u00f8nn til Kristus istedenfor til Gud,
\nretter Hinduenes sinn b\u00f8nn til Krishna heller enn til Vishnu den h\u00f8yeste guden.
\nStor anerkjennelse kommer John Bentley til del, som i 1825 avsl\u00f8rte Brahmanenes
\nfalskneri etter at forf\u00f8relsen hadde blitt godtatt i tolv hundre \u00e5r. Likhetene mellom navnene til Kristus og Krishna hadde lenge blitt lagt merke til. Forfattere
\nhadde ramset opp de mange parallellene i hendelsene rundt Kristi f\u00f8dsel og liv
\nog Krishnas. (60) Da nyere oversettelser av hinduistisk litteratur ble publisert, ble
\nmange tenkere forundret av de mange likhetene i l\u00e6ren til disse to religionene.
\nIndias prester, som hevdet at Krishnas inkarnasjon skjedde seks hundre \u00e5r f\u00f8r
\nKristus, elsket \u00e5 skryte av at det nye testamente var bygd p\u00e5 hinduistiske dikt.
\nBentley l\u00f8ste dette mysteriet. Han fkk fra brahmanene horoskopet til Krishna,
\nsom de sa var f\u00f8dt ved midnatt 25. mars, samt posisjonen til solen, m\u00e5nen og de
\nfem planetene blant de himmelske konstellasjonene. Denne skarpe briten som
\nvar l\u00e6rd i matematikk og astronomi, beviste ettertrykkelig at den tidligste datoen
\nsom kunne hevdes \u00e5 v\u00e6re Krishnas f\u00f8dselsdag, var syvende august i \u00e5r 600 etter<\/span>
\nKristus. (61) Senere forfattere i hinduisme har tilkjennegitt at Bentleys funn er
\nverd \u00e5 merke seg.
\nF\u00f8lgende interessante detaljer om Krishna er gitt av M\u2019Clintock og Strong:
\n\u00abKrishnaisme, med alle dens ufullkommenheter, kan tolkes som det menneskelige
\nhjertets protest mot den gudl\u00f8se flosofen som brahmanismen og buddhismen
\nhadde degenerert til. Spekulasjonene fra de seks flosofske skolene, slik de er omtalt
\nav datidens skribenter, gjorde ikke noe annet enn \u00e5 forvirre mennesker, inntil ordet
\n\u00abmaya\u00bb (illusjon) ble utviklet som forklaring p\u00e5 alt som tilh\u00f8rte det kommende liv.
\nMenneskets natur er slik at vi s\u00f8ker etter kunnskap om de kompliserte sp\u00f8rsm\u00e5lene
\nom moral og rett og galt i tillegg til \u00e5 ha et fast holdepunkt for dette livet.
\nPuranaene avsl\u00f8rer ang\u00e5ende Krishna, et menneske som, hvis betraktet fra den
\nmest gunstige synsvinkel, bare fremst\u00e5r som van\u00e6rende for menneskets natur
\nog navn. Det er en historie fylt av barnslighet og t\u00f8ylesl\u00f8shet. Krishnas mirakul\u00f8se handlinger var sjelden i samsvar med guddommelig inngripen. Hans
\nomgang som kveghyrde (gopala) med gopiene (kvinner som passet kyr), gj\u00f8r han
\ntil et popul\u00e6rt beundringsobjekt for noen, men har ikke st\u00f8rre kvalitet enn en
\nkj\u00e6rlighetshistoriene fra klassisk mytologi. (62)
\nP\u00e5 den tiden brahmanene diktet opp historien om Krishna, var det ingen opponerende makt i India som var sterk nok til \u00e5 forhindre dem i \u00e5 lansere dette
\nbedraget. Den m\u00f8rke middelalder hadde satt seg i Europa. I vesten var det hverken
\ninteresse for eller evne til \u00e5 avsl\u00f8re bedraget. Det er en stor hyllest til \u00d8stkirkens
\nmisjonsinnsats, at hinduismen fryktet for \u00e5 miste sin makt, og var drevet til \u00e5 skape
\nen etterligning av Kristus og hans evangelium. Det beviser at den evangeliske
\nkirken hvor Papas hadde blitt valgt til overhode i \u00e5r 285, hadde blitt en kraft \u00e5
\nregne med i \u00e5r 600.
\nI det han skriver om Cosmas, den ber\u00f8mte nestorianske reisende pastoren, beskriver
\nen kjent orientalsk forfatter \u00d8stkirkens enorme misjon: \u00abLa oss stoppe et \u00f8yeblikk<\/span>
\nog forholde oss til hvordan Cosma, (som f\u00f8r han ble forkynner, var en handelsmann
\nfra Alexandria, som reiste p\u00e5 Middelhavet, R\u00f8dehavet, den Persiske gulf, men ogs\u00e5
\nbes\u00f8kte India, Ceylon og Japan). I \u00e5r 535 beskriver han den enorme utbredelsen
\nav \u00d8stkirkens kristendom i disse omr\u00e5dene.
\nHan skriver at menigheter med en bibelsk troserkl\u00e6ring var \u00e5 f nne i Ceylon,
\nMalbar, Socotra og India, (sannsynligvis identisk med de \u00abTomas-kristne\u00bb),
\nog den hadde biskoper og prester som var sendt fra patriarken i Seleucia. Disse
\nmenighetene var ogs\u00e5 \u00e5 f nne i Bactria og blant hunerne, i Mesopotamia og
\nSkytia (63)
\nI historien om Papas har vi sett kreftene som \u00d8stkirken kjempet imot. Likevel
\nseiret menighetene under organisasjonen opprettet i Papas dager, over mektige
\nfender. Hver en av de falske religionene m\u00e5tte ty til drastiske virkemidler for \u00e5
\nmotvirke denne kirkens fremgang. Den var en beskyttelse for apostolisk kristendom
\nog Gud velsignet \u00d8stkirken og bevarte den i \u00e5rhundrer inntil den hadde utf\u00f8rt
\nsin misjon.<\/span><\/p>\n

______________________________________________________<\/p>\n

 <\/p>\n

(1) Perkins, A Residence of Eight Years in Persia, p. 1. (2) Bar Hebraeus, Chronicon
\nEcclesiasticum, vol. 3, p. 27. (3) Recognitions of Clement, book 9, and Tertullian, An
\nAnswer to the Jews, ch. 7, found in Ante-Nicene Fathers, vols. 8, 3. (4) Prideaux, Te
\nOld and New Testament Connected, vol. 1, p. 203. (5) Stewart, Nestorian Missionary
\nEnterprise, p. 78. (6) Lloyd, Te Creed of Half Japan, p. 23. (7) See the author\u2019s discussion in Chapters 17 to 23. (8) Rawlinson, Te Seven Great Monarchies of the Ancient
\nEastern World, vol. 3, (\u201cTe Sixth Monarchy\u201d), pp. 207-211. (9) While the writer was at<\/span>
\n452
\n<\/span>Bagdad, he visited what remained of Seleucia and Ctesiphon. Tese ruins are only a few
\nmiles from Bagdad. (10) Wigram and Wigram, Te Cradle of Mankind, p. 17.
\n(11) Burkitt, Early Eastern Christianity, p. 41. (12) Wigram, Introduction to the History
\nof the Assyrian Church, pp. 27-34. (13) Bar Hebraeus, Chronicum Ecclesiasticum, vol.
\n3, p. 27. (14) Neander, General History of the Christian Religion and Church, vol. 1, p.
\n657. (15) Mosheim, Institutes of Ecclesiastical History, b. 1, cent. 3, pt. 2, ch. 3, par. 5.
\n(16) Farrar, History of Interpretation, pp. 162, 165. (17) Luther, Table Talk, p. 228. (18)
\nClarke, Commentary, on Proverbs 8. (19) Milman, Te History of Christianity, vol. 2,
\npp. 175, 176. (20) Scha\ufb00, History of the Christian Church, 2d Period, vol. 2, par. 173.
\n(21) Killen, Te Old Catholic Church, p. 275. (22) Bower, Te History of the Popes, vol.
\n1, p. 18; also, Hefele, History of the Christian Councils, vol. 1, pp. 300-313.
\n(23) Shotwell and Loomis, Te See of Peter, p. 276. (24) Bower, Te History of the
\nPopes, vol. 1, p. 18. (25) Mosheim, Institutes of Ecclesiastical History, b. 1, cent. 2, pt.
\n2, ch. 4, par 11. (26) Jackson, Persia, Past and Present, pp. 135, 153, 253, 281, 336, 366.
\nWhen the writer visited Malabar Hill, he was told that each whiterobed priest serves six
\nhours, thus dividing the twenty-four-hour watch among four priests. (27) Prideaux, Te
\nOld and New Testament Connected, vol. 1, pp. 194-197. (28) Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d pp. 41, 450. (29) Te Catholic Encyclopedia, art. \u201cAvesta.\u201d (30) Hopkins, History
\nof Religions, pp. 408, 409. (31) Rawlinson, Te Seven Great Monarchies of the Ancient
\nEastern World, vol. 3, p. 586.
\n(32) Killen, Ecclesiastical History of Ireland, vol. 1, p. 29. (33) Rawlinson, Te Seven
\nGreat Monarchies of the Ancient Eastern World, vol. 3, p. 588. (34) Edgar, Te Variations of Popery, p. 296. (35) Cumont, Te Mysteries of Mithra, pp. 79-81. (36) Josephus,
\nAntiquities of the Jews, b. 1, ch. 1, par. 1. (37) Cumont, Te Mysteries of Mithra, pp.
\n167, 191, also Tertullian, Apology, ch. 16, found in Ante-Nicene Fathers, vol. 3. (38)
\nHowells, T e Soul of India, pp. 534, 535. (39) Huc, Christianity in China, Tartary, and
\nTibet, vol. 1, p. 9. (40) Howells, Te Soul of India, p 535. (41) Huc, Christianity in
\nChina, Tartary, and Tibet, vol. 1, pp. 2, 3. (42) Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d p. 40. (43)
\nSmith, Early History of India, pp. 34, 40. (44) Smith, Early History of India, pp. 39, 40.
\n(45) Bunsen, Te Angel-Messiah of Buddhists, Essenes and Christians, p. 10. (46) Ibid.,
\np. 80.
\n(47) See the author\u2019s discussion in Chapter 21, entitled, \u201cAdam and the Church in
\nChina.\u201d On agreement between Pythagorism and Confucianism see Te Encyclopedia
\nBrittanica, 9th ed., art. \u201cConfucius.\u201d (48) Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d pp. 10, 31, 66, 138,
\n151, 165. (49) Beal, Buddhists\u2019 Records of the Western World, vol. 1, pp. i-l (Introduction) (50) Reichelt, Truth and Tradition in Chinese Buddhism, p. 97. (51) Fluegel, Te
\nZend-Avesta and Eastern Religions, p. 101. (52) See the author\u2019s discussion in Chapter
\n23, entitled, \u201cTe Church in Japan and the Philippines.\u201d (53) Lloyd, Te Creed of Half
\nJapan, p. 16. * Psalm 110:1. (54) Edersheim, Te Life and Times of Jesus the Messi<\/span>
\nSannheten Seirer <\/span>453
\n<\/span>ah, vol. 1, pp. 12-14, also Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d p. 229. (55) T e writer visited the
\nsynagogue in Cochin, India, whose leaders believe that their ancestors started eastward
\nfrom Palestine long before Christ. (56) Hunter, Te Indian Empire, pp. 99, 113, also
\nSmith, Te Oxford History of India, pp. 56, 57. * Daniel 9:24-26; 7:27. (57) Te writer
\nmade a special trip to the island of Elephanta, and ascended the hill amid many votaries
\non their way to worship Hinduism\u2019s triune god. He took photographs of the immense
\nstone representing the heathen trinity, or three heads on one body, three persons in one
\nsubstance. (58) M\u2019Clintock and Strong, Cyclopedia, art. \u201cAvatar.\u201d (59) Ibid., art. \u201cKrishna.\u201d (60) Milman, Te History of Christianity, vol. 1, p. 94, note. (61) Bentley, Historical View of Hindu Astronomy, p. 111. (62) See M\u2019Clintock and Strong, Cyclopedia,
\nart. \u201cKrishna\u201d, also Kaye, A Guide to the Old Observatories, pp. 68, 69. (63) Gordon,
\n\u201cWorld Healers,\u201d p. 77.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De nestorianske troende er den lille men \u00e6rbare resten av den en gang s\u00e5 store og inn\ufb02ytelsesrike kristne menigheten. De er den eldste av de kristne grupperingene og var en gang den dominerende kirken fra Palestina til Kina og var ogs\u00e5 menigheten som brakte evangeliet til Kina. (1) I historiene om Vigilantius og Patrick, f\u00e5r […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2093,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[],"class_list":{"0":"post-2091","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-den-forfulgte-kirke"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2091","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2091"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2091\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2098,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2091\/revisions\/2098"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2093"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2091"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2091"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2091"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}