{"id":2084,"date":"2017-04-17T18:10:54","date_gmt":"2017-04-17T18:10:54","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2084"},"modified":"2018-04-24T18:11:35","modified_gmt":"2018-04-24T18:11:35","slug":"columba-og-menigheten-i-skottland","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/columba-og-menigheten-i-skottland\/","title":{"rendered":"Columba og menigheten i Skottland. Del.8"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Layer 1St. Columba\u2019s Church garden, Donegal – Kay Atherton<\/figcaption><\/figure>\n

Columba behersket b\u00e5de latin, gresk, verdslig historie, den tidlige menighetens
\nhistorie, prinsippene i rettsvitenskap, internasjonale lover, generell juss, datidens
\nmedisinske vitenskap og sinnets lover. Han demonstrerte uvanlig mental styrke, og
\ngrunnla i Iona, den mest ber\u00f8mte skolen p\u00e5 de britiske \u00f8yer og sannsynligvis i hele Vest-Europa. (1) Mens middelalderens m\u00f8rke natt l\u00e5 over Europa og folk levde
\ni uvitenhet om innholdet i Guds Ord, skinte sannhetens lys over Skottland og Irland. Og det er her vi m\u00f8ter denne inn\ufb02ytelsesrike karakteren Columba.
\nHer opplevde ogs\u00e5 de bibeltro kirkene troens enhet. Irland i vest og Skottland i den nordvestlige utkanten av den kjente verden, stod som en mur for \u00e5 stanse den
\n\u00f8kende trusselen fra et religi\u00f8st tyranni. S\u00e6rlig i Skottland, i likhet med valdenserne i Nord-Italia, fant de i sitt ville fell-landskap et godt skjulested mot forf\u00f8lgelse.
\nColumba, var en ire som ble f\u00f8dt i Donegal \u00e5r 521. Begge hans foreldre var av
\nkongelig \u00e6tt. Han grunnla en ber\u00f8mt h\u00f8yskole p\u00e5 den lille \u00f8ya Iona. Den ble et
\nfyrt\u00e5rn for bibelsk sannhet i Europa i \ufb02ere hundre \u00e5r. Det var den keltiske, og ikke
\nden latinske utgaven av kristendommen som dominerte p\u00e5 de britiske \u00f8yer. Kirkene
\nhvor Patric vokste opp, hadde ikke mottatt sin tro og l\u00e6re fra Roma, men fra sine
\nbr\u00f8dre i Lilleasia, som hadde den samme bibelske tro. Her var forbindelsen mellom
\nPatric og Columbas, siden begge bygde p\u00e5 den opprinnelige urkristendommen til
\napostelmenigheten. (2) De representerte begge en levende apostolisk kristendom
\nsom ikke var forbundet med den romerske kirke.
\nRomerriket overga sin frihet til paved\u00f8mmet. Provosert av de ubibelske tilf\u00f8yingene fra middelalderens kompromisser, skilte fre store kristne bevegelser seg fra
\nvestkirkens hierarki. De fre er \u00f8st-armenerne, kopterne, jakobittene og \u00d8stkirken,
\n(ofte feilaktig kalt den nestorianske kirke.) Disse kristne tilh\u00f8rte ikke romerkirkens
\nhierarki. (3) Nyhetene om de ideologiske brytningene p\u00e5 kontinentet, ble etter
\nhvert ogs\u00e5 kjent rundt om p\u00e5 de britiske \u00f8yer. Skottland og Irland, begge med det
\nsamme behovet for frihet og uavhengighet, var klare til \u00e5 st\u00e5 imot den keiserlige
\nkatolske kristendommen og utrustet seg for \u00e5 m\u00f8te krisen.
\nDa Columba viet sitt liv til \u00e5 utbre Bibelens kristendom, ble det sagt at han, som var
\nav kongelig avstamning, ga avkall p\u00e5 sin rett til den irske trone. (4) (Oversetternes
\nanmerkning: Columba var av kongelig slekt ved \u00e5 tilh\u00f8re O\u2019Neill (Nj\u00e5l) klanen.
\nHans mor, Ethne, nedstammet fra kong Cathoair M\u00f2r i Leinster.)
\nHans far Fedilmidh var oldebarn til helten Niall No\u00ecgiallch, en irsk konge s\u00e5 mektig
\nat det blir sagt at han holdt gisler fra de ni kongerikene han hadde overvunnet.
\n(5) Columba var ogs\u00e5 i slekt med den navngjetne Riadafamilien, som erobret et
\nfyrsted\u00f8mme i nord\u00f8stlige Scotia, (oldtidens navn p\u00e5 Irland). Den nye staten var
\nDalriada, fra dal, som betyr \u00abarv\u00bb, men ogs\u00e5 kalt det riadianske konged\u00f8mme.
\n<\/span> Dette slektskapet tjente til Columbas fordel, da han bestemte seg for \u00e5 ha sitt
\nhovedkvarter i Iona. Et halvt \u00e5rhundre f\u00f8r, hadde medlemmer av den dalriadianske
\nklanen krysset over fra Irland og hadde sikret seg en god porsjon av Caledonia,
\n(det tidligere navnet p\u00e5 Skottland), og de kalte ogs\u00e5 dette nye konged\u00f8mmet for
\nDalriada. (6) Ved denne anledningen fulgte det med mange skotter fra Irland.
\nSenere erobret skottene fra det andre Dalriada, det store kongeriket i Caledonia
\n(som tilh\u00f8rte pikterne) til nord og vest, men de tok ogs\u00e5 britenes kongerike, eller
\nStrathclyde, som l\u00e5 s\u00f8r for dem. (7) Av den grunn fkk oldtidens Caledonia naturlig
\nnavnet Skottland. Disse to Dalriada-kongerikene, et i Irland og et i Skottland,
\neksisterte samtidig i mange hundre \u00e5r. P\u00e5 denne m\u00e5ten gav denne klanen, gjennom
\nColumba, ikke bare det \u00e5ndelige lederskap til Skottland, men senere vant de ogs\u00e5
\ndet politiske overherred\u00f8mme.
\nVed Guds forsyn ble Columba reist opp p\u00e5 dette tidspunkt, for \u00e5 utf\u00f8re sitt
\nrevolusjonerende arbeid. Iona var egentlig gravplassen for kongene og adelsfolket.
\nDet var ogs\u00e5 et hellig sete for den hedenske druide-religionen. Dette stedet ble
\nsenteret for culdee-kirken og Columbas h\u00f8yskole. Her lanserte denne store apostelen et nytt kapittel av bibelsk kristendom blant et krigersk og kulturelt hedensk
\nfolk.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Columbas utdanning.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Da Columba ble f\u00f8dt, sies det at han fkk to navn, Crimthann, \u00abulv\u00bb, og Colum,
\n\u00abdue\u00bb. (8) Da han senere, etter at han hadde overgitt seg helt til Kristus og Bibelens
\nsannheter, ble han mest kjent med sitt andre navn, Colum. P\u00e5 dette tidspunktet
\nvar det gode omd\u00f8mme til Irlands h\u00f8yskoler, som var en ettervirkning av Patricks
\ntidlige organisering og arbeid, kjent vidt og bredt. Columba ble visstnok f\u00f8rst l\u00e6rt
\nopp av Finnian fra Moville. Etter det \ufb02yttet han til Leinster hvor han underordnet
\nseg undervisningen til Gemman. (9)\u00a0 Mest sannsynlig var den mest fremragende av alle Columbas l\u00e6rere, den ber\u00f8mte Finnian av Clonard, ber\u00f8mt for sin solide undervisning. Han var popul\u00e6r og
\nbenyttet Bibelens innhold og prinsipper som ramme for alle studier, uansett hva
\nfaget m\u00e5tte v\u00e6re. If\u00f8lge erkebiskop Ussher, hadde hans institutt en innrullering
\np\u00e5 tre tusen elever og ble faktisk sidestilt med et universitet. (10) Mange som kom
\nder for \u00e5 f\u00e5 sin utdannelse, endte opp med \u00e5 bli evangelister. (11)
\n<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Clonard – Andreas F. Borchert CC-BY<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Det var der ved Clonard at Columba ble s\u00e6rlig dyktig i kunsten \u00e5 kopiere, belyse
\nog tolke i sin sammenheng, de bibelske manuskriptene. Han ble der i mange \u00e5r,
\ninntil han opplevde et spesielt kall til \u00e5 reise opp kirker og misjonsstasjoner.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Arbeidet i Irland.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Columba var bare 25 \u00e5r da han bygde kirken i Derry, i nord Irland, hvor han
\nsenere etablerte en skole. Dette stedet er n\u00e5 det ber\u00f8mte Londonderry. Den
\nungdommelige iveren og dyktigheten til denne misjon\u00e6ren imponerte historikeren
\nBede, som spesielt omtaler Derry. (12)\u00a0 I l\u00f8pet av de neste syv \u00e5rene etter etableringen av Derry, grunnla Columba mange kirker og \ufb02ere bibelinstitutt. Han er blitt anerkjent for i denne tiden, sammen med sitt team, \u00e5 ha bygget over tre hundre kirker. Omtrent en tredel av disse var s\u00e5kalte kirkeskoler, (av noen urettmessig kalt klostre.) Han
\nvar lykkelig i sin aktivitet for Gud og var hele tiden p\u00e5 reisefot. De syke og skr\u00f8pelige velsignet hans navn og de fattige f\u00f8lte at i ham hadde de alltid en venn. Med sin<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Londonderry<\/figcaption><\/figure>\n

kraftfulle stemme og h\u00f8ye kroppsbygning, kunne han samtidig b\u00e5de ses h\u00f8res av
\nmange. Ingen reise var for lang og ikke noe arbeid for anstrengende for han, n\u00e5r
\nhan m\u00f8tte menneskers fysiske og \u00e5ndelige behov. I Irland, hvor ulike h\u00f8vdinger
\nstadig f\u00f8rte krig mot hverandre, var det ingen som v\u00e5get \u00e5 r\u00f8re Columba. Han
\nhadde alles respekt og kunne reise fritt og trygt overalt.
\nHans biograf nevner at han brukte mye tid med \u00e5 skrive, og det var deler av
\nBibelen han kopierte. Det sies at han personlig kopiert \ufb02ere hundre eksemplarer
\nav det nye testamentet. Han var ogs\u00e5 forfatter, ikke bare av salmer, men han skrev
\nogs\u00e5 dikt p\u00e5 sitt irske morsm\u00e5l. En unders\u00f8kelse av hans skrifter viser at han ofte
\nbrukte Itala-versjonen av Bibelen. Om Columba sier Adamnan: \u00abHan klarte ikke
\n\u00e5 la en eneste time g\u00e5 uten at han var opptatt med noe, enten det var med \u00e5 lese,
\nbe, skrive, i meningsfull samtale eller med kroppsarbeid. (13)<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Reiser i Skottland.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det er sannsynligvis tre grunner til at Columba valgte Skottland som sitt misjonsfelt. For det f\u00f8rste var en stor del av \u00f8ya, spesielt landet til pikterne, fremdeles
\nhedensk. Columba lengtet etter et misjonsfelt og et liv i tjeneste. For det andre,
\nca. femti \u00e5r forut for dette, hadde hans egne landsmenn, dalriaderne, beseiret
\net kongerike i den vest-sentrale del av det som n\u00e5 kalles Skottland. Her var en d\u00f8r \u00e5pen til et m\u00f8rkt land. For det tredje s\u00e5 Columba at han der kunne etablere et senter som ville bli av stor inn\ufb02ytelse, ikke bare for Skottland, men ogs\u00e5 for England, Wales og Irland.
\nEtter at han seilte fra sitt elskede Derry, sammen med cirka to hundre av sine
\nstudenter og ledsagere, var han fristet til \u00e5 sl\u00e5 seg ned p\u00e5 en \u00f8y i n\u00e6rheten, men
\nda han fra \u00f8yas h\u00f8yeste punkt s\u00e5 vidt kunne skjelne Irlands kyst, gav han ordre
\nom \u00e5 seile videre. Til slutt valgte han den lille \u00f8ya Iona, som opprinnelig het Hy,
\nog som hadde den store \u00f8ya Mull liggende mellom seg og fastlandet. (14) Her
\ngikk han og hans kompanjonger i land i \u00e5r 563. Etter all sannsynlighet ga lorden
\nav \u00f8ya Mull, som ogs\u00e5 var en slektning av Columba, hele \u00f8ya Iona til Columba.
\nHans etterkommere holdt fast ved \u00f8ya i seks hundre og f\u00f8rtien \u00e5r, inntil de ble
\ndrevet bort fra den i 1204 av de katolske benediktermunkene. (15)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Et pionerarbeid.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Boliger m\u00e5tte bygges og avlinger m\u00e5tte s\u00e5s og plantes. I etableringen av Iona og
\nandre sentra grunnlagt av Columba og hans team, ble det tilsynelatende ikke
\nsatses p\u00e5 pomp og prakt. Disse enkle og jordn\u00e6re misjon\u00e6rene tillot seg heller
\nikke \u00e5 bli engasjerte i hverken politikk eller verdslige a\ufb00\u00e6rer, som kunne hindre
\ndem fra \u00e5 lyde det himmelske kallet. Selv om Columba var sentral for \u00e5 etablere
\nog lede disse nye prosjektene for Kristi misjon, fant han likevel tid til \u00e5 studere
\nGuds Ord med mange personer p\u00e5 den store nabo\u00f8ya Mull. Mange ble ogs\u00e5
\nomvendt p\u00e5 grunn av dette arbeidet.
\nHan grunnla en kristen skole og et utdanningsinstitutt som senere fkk den ypperste
\nomtale for sin Bibelkunnskap og vitenskap. (16) Hans arbeid ga dette senteret
\ns\u00e5 h\u00f8y anseelse at dets l\u00e6rere ble bedt om \u00e5 lede menighetene i grenseomr\u00e5dene.
\nHan bygde i Iona et solid evangelisk senter som har gjort \u00f8ya ber\u00f8mt for all tid.
\nHer er ikke bare Skottlands konger begravd men ogs\u00e5 konger fra Irland, Frankrike
\nog Skandinavia. Inntil denne dag kommer tusenvis av bes\u00f8kende hvert \u00e5r til dette
\nber\u00f8mte stedet. (17)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Misjonssenteret p\u00e5 Iona.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Guds \u00c5nd virket mektig gjennom Columba. Til tross for sin ber\u00f8mmelse, valgte
\nhan selv, i all beskjedenhet, \u00e5 bo i en enkel nybyggerbolig. De til dels primitive
\nboligene til alle p\u00e5 Iona, var et bevis p\u00e5 at de i sine hjerter hadde undertrykt den
\nrastl\u00f8se tids\u00e5nden. Bare en generasjon senere, n\u00e5r en av de ber\u00f8mte apostlene fra
\nIona reiste opp en annen misjonsstasjon i nordvest England, er det blitt fortalt
\nat han \u00abbygde en kirke p\u00e5 den skotske m\u00e5ten, ikke av stein, men av tilhugget
\neik, og dekte den med siv. (18) Disse misjon\u00e6renes livsstil passet ikke dem som
\nhiget etter \u00e5 omg\u00e5s konger, keisere og fyrster. De valgte i stedet \u00e5 arbeide p\u00e5 \u00f8de
\nomr\u00e5der for \u00e5 n\u00e5 vanlige mennesker for Kristus.
\nDet trengtes store omr\u00e5der med jord for \u00e5 forsyne den voksende Iona misjonen.
\nMange m\u00e5l med \u00e5ker og eng ble kultivert av studentene og l\u00e6rerstaben, som
\nkombinerte kroppsarbeid med teoretiske studier. En del av dagen ble brukt til \u00e5
\nhugge t\u00f8mmer, samle og rense kornet, mate lammene og kalvene, arbeide i hagene,
\ni bakeriet og med mekaniske oppgaver. Det ble vekslet mellom disse pliktene og
\nstudier med fagutdannede l\u00e6rere. B\u00e5de l\u00e6rere og studenter bruke ogs\u00e5 mye tid
\ni b\u00f8nn og salmesang. Undervisningen var preget av n\u00f8yaktighet og omsorg og
\ndet ble forventet at de nye teologene m\u00e5tte studere og praktisere i atten \u00e5r f\u00f8r de
\nble ordinerte. (19) Iona var ikke et kloster, men et misjonsuniversitet. Det kan
\nsammenlignes med profetskolene i det gamle testamentet, eller med de e\ufb00ektive
\nutdanningssentrene som ble etablert av \u00d8stkirken.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

L\u00e6ren til kirken i Skottland.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det faktum at Irland p\u00e5 dette tidspunkt l\u00e5 utenfor grensene til det romerske riket,
\nbeskyttet landet fra tilbedelse av helgener, bilder, statuer og relikvier, en tradisjon
\nsom dominerte i den keiserlige statskirken p\u00e5 den tiden. P\u00e5 Iona er det ingen opptegnelser av teologistudenter som l\u00f8p rundt og gravde etter relikvier, eller som
\nsendte til Roma relikvier som ble antatt \u00e5 ha tilh\u00f8rt en eller annen kristen martyr.
\nPrestene fra Iona arrangerte ingen prosesjoner og de brant ikke r\u00f8kelse eller tente
\n\u00ab\u00e5ndelige lys\u00bb. P\u00e5 den tiden da disse apostlene hadde reist opp sitt ideologiske
\nfyrt\u00e5rn i det skotske Dalriada, hadde England unng\u00e5tt \u00e5 m\u00e5tte forholde seg til de
\npavelige munke- og nonneklostrene, som det etter hvert myldret av p\u00e5 kontinentet.
\nHeldigvis hadde Columba hatt over en generasjon \u00e5 p\u00e5virke, f\u00f8r inn\ufb02ytelsen fra
\nkontinentale ledere brakte en annen type kristendom til Englands kyst. Han bygde
\nsin kirke p\u00e5 Bibelen og Bibelen alene. Daglig kunne han lese den autentiske kopien
\ntil Patricks trosbekjennelse, hans store forbilde, som i denne korte troserkl\u00e6ringen
\nsiterte 25 p\u00e5stander fra Guds Ord. (20) Columba l\u00e6rte sine studenter om aldri \u00e5
\nakseptere som religi\u00f8s tro, noen doktrine som ikke kunne bevises fra de Hellige
\nSkrifter. Bede erkl\u00e6rer uttrykkelig at Columba seilte fra Irland til Skottland, av
\nden bestemte grunn \u00e5 omvende hedninger til Guds Ord. (21) Det er blitt sagt
\nav Baithen, som var en etterf\u00f8lger av Columba fra Iona, at han ikke hadde noen
\nlikemann p\u00e5 denne siden av alpene n\u00e5r det gjaldt kunnskap i de hellige Skrifter
\nog forst\u00e5else av vitenskap. (22)
\nDet Columbanske institusjonssystemet var et forbund av \u00e5ndelige sentra som
\nble holdt sammen av sannhetens og n\u00e5dens usynlige b\u00e5nd. De betraktet Bibelen
\nsom kilde til \u00e5ndelig autoritet, og det kristne brorskapet som kilde til gode sosiale
\nrelasjoner. De hadde ingen pave og heller ingen hierarkiske autoritetstrinn som
\nerkebiskop, biskop og prest. Koordinatoren for hver lokalitet var vanligvis misjonsinstituttets abbed. (23) Disse sentrene for \u00e5ndelig liv og utdannelse, vokste til
\nvelorganiserte institusjoner som p\u00e5 en storslagen m\u00e5te var tilpasset utbredelsen
\nav Bibelsk sannhet.
\nI mange hundre \u00e5r var Iona kjent som det ledende misjonssenteret. Abbeden
\nsom ledet hver enhet, var ogs\u00e5 kjent som coarb, eller \u00e5ndelig etterf\u00f8lger av den
\nopprinnelige bibeltro, som Columba ogs\u00e5 bekjente seg til. (24) De hadde et uttrykk
\nfor sine teologer som lignet p\u00e5 \u00abbiskop\u00bb, som noen ganger ble brukt for \u00e5 benevne
\npresteskapet. Men dette ordet betydde ikke \u00abbiskop\u00bb med den betydning dette
\nordet etter hvert f kk. (25) Ordet var \u00abCuldee\u00bb som bare betyr \u00abGuds mann\u00bb. Dette
\nbegrepet ble ogs\u00e5 senere benyttet for \u00e5 benevne hele den Columbanske kirken.
\nMacLauchlan uttaler at generelt sett, var de \ufb02este s\u00e6rpreg som karakteriserte den
\nskotske kirken, selv p\u00e5 et senere tidspunkt, slik at ingen sann protestant hadde noen
\ngrunn til \u00e5 kritisere dem. (26) Suksess og fremgang fulgte disse innvidde evangelistene idet de bante vei for forkynnelsen av Bibelens sannheter i de nordlige og
\nvestlige deler av Skottland. Det var Ionas menn som kristnet de sentrale omr\u00e5dene
\nav Skottland og den \u00f8stlige del av England. Rester av kirker og tilbedelsessteder
\nsom fortsatt st\u00e5r i nord, n\u00e5r helt til den ytre del av Hebridene og vitner om den
\nstore inn\ufb02 ytelsen fra Culdee-kirken. (27) Det var ogs\u00e5 en vedvarende str\u00f8m av
\nmisjon\u00e6rer fra kirkene i Irland og Skottland som sluttet seg til den kontinentale
\nkirken. (28)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Bibelmanuskripter og bibelstudier.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Hvis det er riktig at Columba, med sin egen h\u00e5nd, kopierte \ufb02ere hundre eksemplarer
\nav det nye testamentet, sammen med deler av det gamle testamentet, kan vi undres
\nover hvor stor produksjonen til Iona m\u00e5 ha v\u00e6rt, n\u00e5r alle arbeiderne og studentene
\nfkk i oppdrag \u00e5 kopiere manuskripter. Man m\u00e5 ikke glemme at Columba, samtidig
\nsom han hadde tilsyn med institusjonene i Skottland, aldri \ufb02yktet fra ansvaret
\nfor de mange utdanningssentrene han hadde etablert i Irland i l\u00f8pet av de f\u00f8rste
\nf\u00f8rti \u00e5r av sitt liv. Det er ikke s\u00e5 underlig at de irske og skotske kirkene, i l\u00f8pet av
\noverraskende kort tid, dekket de britiske \u00f8yer og det europeiske kontinent med
\nsine mange misjonssentra.
\nLucy Menzies, i sitt omfattende studium av Columbas liv, gir f\u00f8lgende beskrivelse
\nav bibelkopieringen som ble gjort av de skotske kristne: \u00abI dette, som med alt annet
\nsom har \u00e5 gj\u00f8re med utbredelsen av kristendommen i Skottland, m\u00e5 vi forholde
\noss til Irlands historie og utvikling av kunsten. Bokstaver var kjent i Irland f\u00f8r
\nPatricks tid. Han pleide \u00e5 instruere sine disipler i skrivekunsten. Skrifttegnene og
\nformgivningen som ble brukt av disse skriftl\u00e6rde fra gammel tid, var sannsynligvis
\nav bysantinsk opprinnelse og kom til Irland fra Ravenna gjennom Gaul.
\nIrene adopterte denne skrivekunsten. Mens de tidlige irske manuskriptene har
\ns\u00e6rpreg som er spesielle for Irland, er en lignende skrivem\u00e5te ogs\u00e5 funnet i noen
\neldre italienske kirker, spesielt de i Ravenna. Sammen\ufb02ettede m\u00f8nstre med remser,
\nsiv, b\u00e5nd, snorer og knuter er vanlige i den tidlige kunsten hos ulike folkegrupper,
\nog da de f\u00f8rste misjon\u00e6rene kom til Irland med kopier av evangeliene, brakte
\nde denne kunsten med seg. Hensikten med skrivingen var selvf\u00f8lgelig \u00e5 mangfoldiggj\u00f8re kopier av Skriftene. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt et spesielt bibliotek p\u00e5 Iona, en
\nhytte eller et rom, hvor det skriftlige materialet ble oppbevart. De m\u00e5tte ogs\u00e5 ha
\nhatt et sted hvor de ferdige manuskriptene ble oppbevart p\u00e5 en trygg m\u00e5te. (29)
\nDe unge studentene i Culdee-skolene, holdt seg til de grunnleggende kristne
\nsannhetene som Kristi guddommelighet, d\u00e5pen,forsoningen, Bibelens inspirasjon
\nog profetiene forbundet med de siste dager. De aksepterte ikke l\u00e6ren om pavens
\nufeilbarlighet, s\u00f8libat, transsubstansiasjon, skriftestolen, messen, relikvie- og bildetilbedelse eller ideen om Peters overh\u00f8yhet.
\nSom Killen skriver: \u00abDeres s\u00e5kalte klostre var faktisk h\u00f8yskoler, hvor alle grener
\nav datidens kjente l\u00e6rdom ble kultivert. De studerte astronomi, men ogs\u00e5 gresk
\nog latinsk litteratur var en del av deres pensum. S\u00f8nner av konger og adelsmenn
\nfkk sin oppl\u00e6ring i disse skolene, og fromme og lovende ungdommer ble oppl\u00e6rt
\ntil \u00e5 tjene b\u00e5de Gud og mennesker. Men det var teologi som var faget l\u00e6rerne
\nved klosteret f\u00f8rst og fremst var opptatt av. Bibelen var deres daglige l\u00e6rebok og
\nelevene var forpliktet til \u00e5 l\u00e6re mye av den utenat. (30)
\n\u00abEtter \u00e5 ha arbeidet i Skottland i trettif re \u00e5r, foruts\u00e5 Columba sin egen d\u00f8d. L\u00f8rdag
\nden 9. juni, det \u00e5ret han d\u00f8de, sa han til sin medarbeider Diermit: \u00abDagen i dag
\nkalles sabbat, det vil si hviledagen, og nettopp det vil den i sannhet bli for meg,
\nfor den vil gj\u00f8re slutt p\u00e5 mitt strev.\u00bb (31)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00c5rhundret etter Columbas d\u00f8d.<\/span> <\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det er skrevet om Saul i Guds Ord, at \u00abdet gikk med ham en gruppe
\nmenn med hjerter som Gud hadde r\u00f8rt ved.\u00bb P\u00e5 samme m\u00e5te var noen
\nmedlemmer av den edle forsamlingen som var rundt Columba,
\nfylt med \u00ablevende ild\u00bb. Baithen stod fremst blant Columbas samtidige. Han ble oppmuntret til \u00e5 seile vestover til \u00f8ya Tiree, hvor han bygde et underordnet \"\"<\/a>utdanningssenter for de lokale innbyggerne. Deretter, etter \u00e5 ha spredd inn\ufb02ytelsen fra Iona over nordvest Skottland, returnerte han til hovedsenteret for \u00e5 bli dets leder etter Columbas d\u00f8d. Selv om han bare satt som leder i f re \u00e5r f\u00f8r han d\u00f8de, oppn\u00e5dde han vidstrakt ber\u00f8mmelse for fremragende undervisning og tappert arbeid.
\nDet er spennende \u00e5 lese om hvordan mange av Ionas studenter arbeidet videre.
\nVi tenker p\u00e5 forkynnere som Kenneth, Ciaran, Colmonnel, Donnan, Molaise og
\nmange andre, som trengte seg fram s\u00f8rover til oddene av Kintyre og til \u00f8yene i vest
\neller til Hebridene. De reise til de vakre provinsene Fife, Forfarshire, Aberdeen,
\nsom vender mot Norskehavet, og mest av alt, til Skottland, spesielt provinsene
\nCaithness, Sutherland og Ross. Her omvendte medlemmene av den keltiske
\nkirken hedningene og bygde kirker. De grunnla institusjoner som var kopier av
\nIona. De distribuerte Bibler, l\u00e6rte folket \u00e5 lese, og inspirerte sine omvendte til
\n\u00e5 begynne sitt eget misjonsarbeid. Hvis Iona var senteret p\u00e5 den nordlige del av
\n<\/span>pikterlandet, s\u00e5 ble Abemethy det samme s\u00f8r. De reiste ogs\u00e5 inn i det angelsaksiske
\nkongeriket Northumbria.
\nS\u00e5 tidlig som p\u00e5 midten av den syvende \u00e5rhundre, eller omtrent hundre \u00e5r etter at
\nIona ble grunnlagt, hadde mange store og inn\ufb02ytelsesrike misjonsskoler oppst\u00e5tt
\np\u00e5 de britiske \u00f8yer. (32) Lindisfarne p\u00e5 den nord\u00f8stlige kysten av England er
\nsannsynligvis den mest ber\u00f8mte nest etter Iona. Dette \u00e5ndelige senteret er forbundet med Aidan og dets arbeid vil f\u00e5 oppmerksomhet i bokas tolvte kapittel.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Kamp mot vikinger og paved\u00f8mmet.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>De fre hundre \u00e5rene som fulgte etter etableringen av Iona, har f\u00e5tt betydning p\u00e5
\ngrunn av tre begivenheter i England og Skottland. For det f\u00f8rste var det intens
\nrivalisering og krig mellom de syv konged\u00f8mmene, kjent som \u00abheptarkiet\u00bb, og de tre
\nkonged\u00f8mmene i Skottland. For det andre ble b\u00e5de England, Irland og Skottland
\ninvadert, og n\u00e5r det gjaldt England og Irland, ble de beseiret av vikingene. Og for
\ndet tredje, og muligens den mest avgj\u00f8rende hendelsen, var den intense kampen
\nsom ble f\u00f8rt mellom paved\u00f8mmet og den keltiske kirken.
\nI Skottland ble kongeriket til pikterne og britene omsider absorbert av skottene.
\nN\u00e5r England ble invadert av normannerne og Irland av danskene, kan vi forst\u00e5
\nhvor vanskelig det m\u00e5 ha v\u00e6rt for den keltiske kirken \u00e5 kjempe p\u00e5 egen h\u00e5nd imot
\npaved\u00f8mmet, som fkk st\u00f8tte fra de mektige stormaktene i Europa. I l\u00f8pet av de
\n125 \u00e5rene etter Columbas d\u00f8d, hadde pikterne v\u00e6rt lenge nok under inn\ufb02ytelse
\nfra Roma til \u00e5 adoptere den romerske p\u00e5sken. Men til tross for forandringen med
\nhensyn til p\u00e5sken, representerte ikke denne tilpasningen en fullstendig overgivelse
\ntil pavemakten. Omtrent p\u00e5 samme tid utviste Nechtan, som var kongen over
\npikterne, det kolumbanske presteskapet.
\nN\u00e5r erobreren Kenneth MacAlpine, kongen til skottene, forente skottene og
\npikterne under den ene kongemakten i \u00e5r 846, brakte han det kolumbanske presteskapet tilbake til den posisjon og oppgave det hadde tidligere. Han var kongen<\/span> som \ufb02yttet regjeringens hovedsete fra Iona til Forteviot, oldtidens hovedstad i det
\npiktiske kongeriket. P\u00e5 hans tid opplevde landet til stadighet at fender angrep
\nkyststr\u00f8kene og etter hvert erobret disse inntrengerne b\u00e5de Irland og England.
\nFryktede krigere som disse angriperne var, forstod de snart at de ikke kunne m\u00e5le
\nseg med skottene. Skottland m\u00e5 ha v\u00e6rt et velst\u00e5ende land p\u00e5 den tiden, fordi landet
\nvar et kj\u00e6rkomment o\ufb00er for vikingenes invasjoner. Det er interessant \u00e5 tilf\u00f8ye at
\nmidt i dette oppstyret ble Andreas, Skottlands skytshelgen, og tistelen valgt som
\ndet nasjonale emblem. Det sistnevnte ble valgt p\u00e5 grunn av en historisk hendelse.
\nDa danskene var i ferd med \u00e5 gj\u00f8re et snikangrep, tr\u00e5kket en kriger p\u00e5 en tistel
\nog ropte i sterk smerte, h\u00f8yt nok til \u00e5 bli h\u00f8rt av de skotske speiderne. Selv om
\ndanskene rett som det var brente og herjet Iona, var \u00e6rb\u00f8digheten for stedet og
\nde troende der, s\u00e5 stor at det overraskende hurtig ble bygd opp igjen. Det var et
\nkunnskapsrikt og rettferdig presteskap som ledet Culdee-kirken, og de var s\u00e5
\navholdt av folket at dette trossamfunnet hadde alles hengivenhet. Vi m\u00e5 huske at
\nmens vikingene gjennom disse to hundre \u00e5rene sloss for \u00e5 f\u00e5 fotfeste i Skottland,
\nvar de fremdeles hedninger.
\nDet er gjentatte ganger beskrevet hvordan konger, soldater eller kristne lekfolk,
\n\u00f8nsket \u00e5 ta levninger av Columba og frakte dem til et trygt sted, enten til Irland
\neller lenger \u00f8st i Skottland. For en tid stod biskopen av Armagh i Irland fram
\nsom en etterf\u00f8lger av b\u00e5de Columba og Patrick, slik at de to embetene ofte ble
\nforenet i den samme personen. Gjennom disse \u00e5rene, da ett kongerike pr\u00f8vde \u00e5
\novervinne et annet, var det naturlig at de ville sende bud p\u00e5 allierte. Ettersom
\n\u00e5rhundrene passerte, ville den keltiske kirken og de sivile styresmaktene, som var
\npro-keltiske, pr\u00f8ve \u00e5 fnne allierte p\u00e5 kontinentet, men de kunne ikke fnne noen
\nsom ikke hadde alliert seg med Roma.
\n\u00c5rstallene 1058 og 1066 representerer historiske forandringer. Det var bare
\n\u00e5tte \u00e5r mellom tiden da Malcolm III ble konge i Skottland og \u00e5ret da William<\/span>\u00a0 normanneren beseiret England. P\u00e5 tiden da Malcolm III var p\u00e5 tronen, hadde de
\naggressive skottene lyktes i \u00e5 ta over Strathclyde, det nordvestlige konged\u00f8mmet til
\nbritene. De hadde utvidet sitt territorium s\u00f8rover til elven Tweed. Mens vikingene
\nfremdeles eide Western Isles, hadde de \u00f8delagt det gode forholdet mellom Irland og
\nSkottland. Siden det var paved\u00f8mmet som oppmuntret og st\u00f8ttet den normanniske
\ninvasjonen av England, ble den kolumbanske kirken i Skottland st\u00e5ende alene,
\nuten noen sterk politisk oppbakking fra Irland, England eller fra kontinentet.
\nDessuten var Malcolm III, eller Malcolm Canmore (som betyr \u00abstore hode\u00bb), blitt
\nutdannet i England, st\u00f8ttet av den romersk katolske kongen, Edward bekjenneren.
\nDa han kom p\u00e5 tronen i Skottland, var han lite opptatt av de keltiske ideene til
\nalle sine forgjengere. Enda s\u00e5 sent som i 1058, var den skotske kirken fortsatt slik
\nden hadde blitt formet av sine tidlige l\u00e6rere. Men kroningen av Malcolm brakte
\ndisse troende inn i en voldsom kamp. Malcolm III tok Margaret som sin andre
\nkone, en kvinne som egentlig var bestemt p\u00e5 \u00e5 bli nonne. Hun var medlem av et
\nav de tidligere kongehusene i England. Mens hun var i eksil i Ungarn, ble hun
\nog hennes bror oppdratt i et strengt katolsk milj\u00f8. Malcolm III var lykkelig over
\nat hun hadde gitt opp planen om \u00e5 bli nonne for \u00e5 kunne gifte seg med ham.
\nImidlertid insisterte hun p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re ansvarlig for landets religi\u00f8se a\ufb00\u00e6rer, og hun
\nvalgte \u00e5 bli veiledet av noen kvalifserte menn fra pavekirken i England og fra
\nkontinentet. Ved denne beslutningen satte hun i gang krefter som kunne parkere
\ntre hundre \u00e5r med arbeid utf\u00f8rt av kirken til Columba.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Dronning Margaret og den skotske kirken.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Margaret fant at den skotske kirken var en enkel folkekirke og hun bestemte seg
\nfor \u00e5 gj\u00f8re den til et \u00e5ndelig monarki. Hennes livs lidenskap kan oppsummeres i
\nett ord: Roma! Som Dr. Barnett skriver: \u00abUngarn var et sterkt og strengt romersk
\nkatolsk land, og hennes oppvekst i dette milj\u00f8et la grunnlaget for hennes intense
\nopptatthet av denne kirkens interesser.\u00bb (33) Han skriver ogs\u00e5: \u00abIver for kirken
\noppslukte henne.\u00bb (34) Vedr\u00f8rende hennes hensikt med gifterm\u00e5let til Malcolm<\/span>
\nII, kongen av Skottland, konstaterer den samme forfatteren videre: \u00abRett etter
\nsitt gifterm\u00e5l med kongen, lanserte Margaret sin store plan, som var \u00e5 gj\u00f8re oldtidens keltiske kirke i Skottland til en katolsk kirkemakt.\u00bb (35) Ogs\u00e5 \ufb02ere andre
\nsitater fra den samme forfatteren er til hjelp for \u00e5 klargj\u00f8re hensikten til denne
\ndronningen. \u00abDerfor er det ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at denne fromme dronningen,
\nsom var oppdratt i den monastiske religionen, f\u00f8rst i Ungarn og s\u00e5 i England,
\nhvor bygninger som Westminster Abbey ble bygd, var ivrig etter \u00e5 gj\u00f8re kirken
\ni landet hvor hun var adoptert, til en liten kopi av det allmektige Roma.\u00bb (36)
\nKampen som n\u00e5 begynte var en strid mellom tronen og folket. Dronningen var
\nutrustet med et h\u00f8yt intellekt og god hukommelse, og var kjent for sine skarpsindige
\nuttrykk. Hun hadde ogs\u00e5 mottatt oppl\u00e6ring i polemikk til forsvar av pavelige
\ndoktriner. Hun brakte ogs\u00e5 inn i kampen en gruppe l\u00e6rde munker som kunne
\nassistere og beskytte henne i hennes angrep p\u00e5 den keltiske kirken. Da Margaret
\nkom i land ved kysten av Fife med sitt f\u00f8lge, kunne folk fortelle at skipet hun
\nkom med, var det st\u00f8rste fart\u00f8yet som noen sinne hadde seilt de kaledonske
\nkyster. Innbyggerne i disse landene beundret nok skj\u00f8nnheten til denne saksiske
\nprinsessen, men de satte st\u00f8rre pris p\u00e5 Guds Ord og n\u00e5de enn p\u00e5 dronningens
\nrubiner og diamanter. B\u00e5de Skriften og Columbas liv og gjerninger hadde l\u00e6rt
\ndem \u00e5 elske den enkle sannhet.
\nDet var en umulig oppgave \u00e5 \u00f8delegge fruktene av Columbas arbeid. Margaret
\nkunne like gjerne ha pr\u00f8vd \u00e5 degradere apostelen Paulus. I disse fem hundre \u00e5rene
\nhadde ikke Skottlands kj\u00e6rlighet til Columba falmet. En langt bedre plan ville
\nv\u00e6rt \u00e5 lage lover imot troen og skikkene til den keltiske kirken. Margarets store
\n\u00f8nske var en fullstendig forening mellom kirke og stat. Lik Konstantin, f\u00f8yde hun
\nsammen det som Kristus hadde atskilt. Hun begynte med en s\u00f8ndagslov, og gikk
\nvidere i sin plan med \u00e5 rasere den keltiske kirken.
\nIkke mange kristne forst\u00e5r hvordan religi\u00f8se lover, for eksempel som p\u00e5tvinger en
\nubibelsk p\u00e5ske- og s\u00f8ndagshelligholdelse, tar det \u00e5ndelige livet av en frihetselskende<\/span>
\nkirke. Denne fremgangsm\u00e5ten ble benyttet av Margaret. Dronningen arrangerte en kirkekongress, og i tre dager satt hun i sjefsstolen. Hun argumenterte,
\nsmigret og befalte. Under en myk hanske, manipulerte hun med jernh\u00e5nd. Den
\nsl\u00f8ve, ut\u00e5lmodige og krigerske kongen, stod ved hennes side med h\u00e5nden p\u00e5
\nsverdh\u00e5ndtaket.
\nKeiser Konstantin st\u00f8ttet den episkopale stol ved det store kirkem\u00f8tet i Nikea i 325,
\nda en pomp\u00f8s og maktsyk kirke ble ektefellen til det romerske keiserriket. Kong
\nOswy i Nord-England, ved r\u00e5det i Whitby, (\u00e5r 664) angrep den keltiske kirken
\nunder angelsakserne. P\u00e5 samme m\u00e5te for\u00e5rsaket kong Malcolms hengivenhet for
\nsin dronning, at han la statsmakten under dronningen og katolisismen.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Problemer i r\u00e5det.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Selv om vi ikke kjenner alle detaljene, er det ikke vanskelig \u00e5 se for seg hvordan
\nlederne i Columbas kirke i Skottland m\u00e5tte oppleve de tre dagene de ble tvunget
\ntil \u00e5 lytte til rettergangen fra Margarets kirkem\u00f8te. Det var mye urovekkende i
\ndronningens krav, skrevet ned av hennes skriftefar Turgot. (37) Hun tok f\u00f8rst opp
\nden \u00e5relange striden om p\u00e5sken. Det var alt sammen et sp\u00f8rsm\u00e5l om religi\u00f8se
\nmeninger, som en politisk regjering ikke hadde noen rett til \u00e5 beskjeftige seg med.
\nDeretter gjaldt det feiringen av messen. Mange opplevde at dette var en b\u00e5de
\nupassende og krenkende trussel, siden befolkningen helt fra Columbas tid, hadde
\nfeiret nattverden p\u00e5 Bibelsk vis og ikke p\u00e5 den latinske m\u00e5ten.
\nSp\u00f8rsm\u00e5let om sabbat og s\u00f8ndag var selvf\u00f8lgelig med p\u00e5 dronningens agenda. Som
\nvist tidligere, i et sitat fra Flick og Barnett, (38) helligholdt den keltiske kirken
\nBibelens sabbat som helligdag i stedet for s\u00f8ndag. Denne observasjonen er st\u00f8ttet
\nav en rekke forfattere og kirkehistorikere. Den romersk katolske historikeren
\nBellesheim, skriver det f\u00f8lgende om denne saken: \u00abDronningen protesterte mot
\nfolkets tradisjon ved \u00e5 vanhellige s\u00f8ndagen. \u00abLa oss,\u00bb sa hun \u00ab\u00e6re Herrens dag,
\nettersom Frelseren stod opp fra de d\u00f8de p\u00e5 den dagen. La oss ikke gj\u00f8re noe
\nsimpelt arbeid p\u00e5 den hellige dagen.\u00bb (39)\u00a0 Andrew Lang som skrev om den generelle praksis i den keltiske kirken, skriver:
\n\u00abDe arbeidet p\u00e5 s\u00f8ndagen, men holdt l\u00f8rdag hellig som sabbat.\u00bb (40) En annen
\nforfatter skriver: \u00abDet synes \u00e5 ha v\u00e6rt vanlig i den keltiske kirken fra tidligere
\ntider, i Irland s\u00e5 vel som i Skottland, \u00e5 holde l\u00f8rdag, den j\u00f8diske sabbat, som en
\ndag med hvile fra arbeid. De adl\u00f8d det ferde bud i Gud lov p\u00e5 en bokstavelig
\nm\u00e5te, p\u00e5 den sjuende dagen i uken.\u00bb (41)
\nHistorikeren Skene, idet han kommenterer dronning Margarets livsverk, omtaler
\nbetydningen av sabbatssp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u00abHennes store argument
\nvar at de ikke viste den rette \u00e6rb\u00f8dighet for Herrens dag, men det ser ut til at de
\nhadde fulgt en sedvane som vi fnner spor av i de tidlige kirkene i Irland, hvor
\nde holdt l\u00f8rdag for \u00e5 v\u00e6re sabbat som de skulle hvile p\u00e5 fra alt sitt arbeid, og p\u00e5
\ns\u00f8ndag, p\u00e5 Herrens dag, feiret de oppstandelsen.\u00bb (42)
\nSom det kommer fram i historien om Patrick, mislyktes opposisjonen mot de ti bud
\n\u00e5 forst\u00e5 at hovedgrunnen til Kristi d\u00f8d p\u00e5 korset, var at han ved \u00e5 bli menneskenes
\nstedfortreder, skulle opprettholde moralloven. Pavekirken benekter at Kristus
\nd\u00f8de p\u00e5 korset som menneskets stedfortreder. (43) Columba, imidlertid, erkjente
\ndenne sannheten. Ett vers fra et dikt skrevet av ham til Frelseren, bekrefter denne
\nobservasjonen: (\u00abSlik du led p\u00e5 korsets tre -for \u00e5 frelse en skyldig slekt \u2013 \u00e5penbar
\nfor meg b\u00e5de din kj\u00e6rlighet og kraft – og gi meg herlighet med n\u00e5de. (44)
\nDet er ingen ting som s\u00e5 raskt f\u00f8rer til forf\u00f8lgelse som s\u00f8ndagslover. I et land
\nsom Skottland kunne det v\u00e6re den angelsaksiske sekten som holdt s\u00f8ndag og den
\nkeltiske kirken som helliget l\u00f8rdag slik de gjorde p\u00e5 apostlenes tid. En politisk lov
\nsom skilte ut en bestemt dag i uken og ga p\u00e5bud om at den skulle holdes religi\u00f8st
\nhellig av alle, ville v\u00e6re sekterisk lovgivning. Snart ville den gruppen som var i et
\n\ufb02ertall, f\u00f8le overlegenhet og h\u00e5ne dem som samvittighetsfullt holdt en annen dag.
\nDet ville kunne utvikle seg til bitterhet etterfulgt av forf\u00f8lgelse. P\u00e5 denne m\u00e5ten
\nble Culdee-kirken beordret om \u00e5 tilpasse seg eller forsvinne. Da kong David,
\nMargarets s\u00f8nn, hadde konfskert Loch Leven landene, ga han dem ordre om \u00e5
\n<\/span> tilpasse seg tradisjonene og ritualene til de katolske s\u00f8ndagsholdende munkene,
\neller \u00e5 bli utst\u00f8tt. (45) Un\u00f8dvendig \u00e5 si, de ble utst\u00f8tt. Dette var i \u00e5ret 1130.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Skottland etter den pavelige invasjonen.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>En falsk kirkehistorie har laget et uriktig bilde av den keltiske kirken. (46) Kl\u00f8ften
\nmellom denne kirken og paved\u00f8mmet var stor, ogs\u00e5 s\u00e5 sent som i 1120. En alvorlig
\nuenighet oppstod mellom kong Alexander, en annen s\u00f8nn av Margaret og Eadmer,
\nen nylig oppnevnt leder for bisped\u00f8mmet til den \u00abhellige\u00bb Andreas. Da han ba
\nom r\u00e5d fra to Canterbury munker, kom de med en bemerkelsesverdig p\u00e5stand:
\n\u00abDe sa at Eadmer ikke kunne tilpasse seg skikkene til den skotske kirken uten \u00e5
\nvan\u00e6re sin karakter og risikere sin frelse.\u00bb (47) Roma innr\u00f8mmet, s\u00e5 sent som i
\n1120, at skikkene i Culdee-kirken var s\u00e5 forskjellige fra den romerske, at en biskop
\nville miste sitt evige liv ved \u00e5 f\u00f8lge dem. Likevel gjorde pavekirken det samme
\nmed Skottlands helt som den hadde gjort med Patrick. Den katolske kirken \u00abstjal
\nham\u00bb, og utnevnte Columba til romersk katolsk helgen, enda han gjennom hele
\nsitt liv kjempet mot katolsk teologi og kirkemakt.
\nDet er et faktum at akkurat i de regionene hvor det irsk-skotske misjonsarbeidet
\nhadde st\u00f8rst suksess, i det sjette og sjuende \u00e5rhundre, var n\u00f8yaktig de omr\u00e5dene
\nhvor de evangeliske menighetene p\u00e5 et senere tidspunkt hadde den st\u00f8rste fremgang. (48) Den forvandlingen i karakter og praksis som oppstod p\u00e5 grunn av
\nColumba og hans etterf\u00f8lgere, bedret kvinnenes k\u00e5r, brakte kj\u00e6rlig oppmerksomhet
\ntil barna, produserte bibelelskende troende og etablerte et korrekt forhold mellom
\nkirke og stat. I Skottland ble sannhetens fr\u00f8 s\u00e5dd rikelig og dypt og en fruktbar
\nevangelisk jordbunn ga vekst.
\nDenne fruktbarheten varte lenge i Skottland, selv om veksten senere fant sted
\nutenfor rammen av pavelig tro og tradisjon. Da reformasjonen endelig kom til
\ndette rike, var endringen i stor grad en reversering fra den kongelig etablerte
\npapismen, til landets opprinnelige evangeliske kristendom. Paved\u00f8mmet hadde
\nikke v\u00e6rt i stand til \u00e5 utslette den opprinnelige troen og den enkle og bibelske<\/span>
\nkristendommen til oldtidens Culdee-folk. P\u00e5standen: \u00abIngen religion har noen
\ngang blitt \u00f8delagt ved forf\u00f8lgelse, hvis ikke folket som bekjente denne religionen
\nf\u00f8rst var blitt \u00f8delagte,\u00bb inneholder mye sannhet. Den gamle troen til Columba
\nble gitt videre fra far til s\u00f8nn, rammet inn av kj\u00e6rlighet og hengivenhet. Lidelsene
\nsom skottene gjennomgikk under herred\u00f8mmet til den statsreligionen som tilranet
\nseg makt over folket, tjente ogs\u00e5 til \u00e5 styrke deres tro.
\nDen katolske inntrengningen fkk stor motstand. Som det fremkommer senere,
\neksisterte det troende fra valdensersamfunnet, s\u00e5 vel som etterf\u00f8lgere av Wyclif i
\nSkottland, under hele tiden med pavelig overherred\u00f8mme. Det siste og permanente
\noppr\u00f8ret og oppgj\u00f8ret mot religi\u00f8st tyranni, kom da reformasjonen sikret dette
\nlandet som et av sine st\u00f8rste allierte.
\nDet blir ikke gjort noen urett mot historien ved \u00e5 si at Skottland to ganger reddet
\nverden for reformasjonen. Endelig seiret menigheten i \u00f8demarken, i stor grad
\ntakket v\u00e6re drivkraften som ble gitt den av den fantastiske organiseringen og det
\ngudfryktige livet til Columba.<\/span><\/p>\n

____________________________________________________<\/p>\n

(1) Cathcart, Te Ancient British and Irish Churches, p. 185. (2) Moore, Te Culdee
\nChurch, pp. 23-29. (3) Innes, Church and State, pp. 52, 53. (4) Menzies, Saint Columba<\/span>
\nSannheten Seirer <\/span>451
\n<\/span>of Iona, p. 1. (5) Jamieson, Historical Account of the Ancient Culdees of Iona, p. 21.
\n(6) Menzies, Saint Columba of Iona, Introduction, pp. 31, 1. (7) Maclauchlan, Early
\nScottish Church, pp. 10, 135, 136. (8) Dowden, Te Celtic Church in Scotland, p. 86.
\n(9) Adamnan, Life of St. Columba, Summary, p. 15. (10) Stokes, Ireland and the Celtic
\nChurch, p. 101. (11) Cathcart, Te Ancient British and Irish Churches, p. 183 (12)
\nBede, Ecclesiastical History of England, b. 3, ch. 4. (13) Adamnan, Life of St. Columba,
\nSummary, p. li. (14) Bede, Ecclesiastical History of England, b. 3, chs. 3, 4.
\n(15) Menzies, Saint Columba of Iona, Appendix, p. 215. (16) Neander, General History of the Christian Religion and Church, vol. 3, p. 10. (17) On my visit to Iona, I was
\nmoved not so much by the sight of the broken remnants of papal edifces which marked
\nthe later domination of Rome, nor by the tombs of kings and nobles, but by the holy
\nground where Columba and his successors prayed and sacrifced to save a heathen
\nworld. (18) Bede, Ecclesiastical History of England, b. 3, ch. 25. (19) Moore, Te Culdee
\nChurch, p. 48. (20) DeVinne, History of the Irish Primitive Church, p. 47. (21) Bede,
\nEcclesiastical History of England, b. 3, ch. 4. (22) Fitzpatrick, Ireland and the Making of
\nBritain, p. 21.
\n(23) Killen, Te Old Catholic Church, p. 294. (24) Maclauchlan, Early Scottish Church,
\np. 428. (25) Jamieson, Historical Account of the Ancient Culdees of Iona, p. 36. (26)
\nMaclauchlan, Early Scottish Church, p. 327. (27) Maclauchlan, Early Scottish Church,
\np. 336. (28) Ibid., p. 380. (29) Menzies, Saint Columba of Iona, pp. 68, 70. (30) Killen,
\nTe Old Catholic Church, p. 292. (31) Butler, Lives of the Saints, vol. 6, p. 139. (32)
\nMaclauchlan, Early Scottish Church, p. 226. (33) Barnett, Margaret of Scotland: Queen
\nand Saint, p. 7. (34) Ibid., p. 87. (35) Barnett, Margaret of Scotland: Queen and Saint,
\np. 41. (36) Ibid., p. 87. (37) Barnett, Margaret of Scotland: Queen and Saint, p. 89. (38)
\nSee Chapter 7, entitled, \u201cPatrick, Organizer of the Church in the Wilderness in Ireland.\u201d
\n(39) Bellesheim, History of the Catholic Church of Scotland, vol. 1, pp. 249, 250. (40)
\nLang, A History of Scotland, vol. 1, p. 96. (41) Mo\ufb00at, Te Church in Scotland, p. 140.
\n(42) Skene, Celtic Scotland, vol. 2, p. 349. (43) See note 53 of Chapter 7, of this book.
\n(44) Smith, Te Life of Columba, p. 142. (45) Maclauchlan, Early Scottish Church, pp.
\n400-403. (46) Ibid., p. 390. (47) Ibid., p. 395. (48) Newman, A Manual of Church History, vol. 1, p. 414.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Columba behersket b\u00e5de latin, gresk, verdslig historie, den tidlige menighetens historie, prinsippene i rettsvitenskap, internasjonale lover, generell juss, datidens medisinske vitenskap og sinnets lover. Han demonstrerte uvanlig mental styrke, og grunnla i Iona, den mest ber\u00f8mte skolen p\u00e5 de britiske \u00f8yer og sannsynligvis i hele Vest-Europa. (1) Mens middelalderens m\u00f8rke natt l\u00e5 over Europa og […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2088,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[],"class_list":{"0":"post-2084","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-den-forfulgte-kirke"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2084","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2084"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2084\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2090,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2084\/revisions\/2090"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2088"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2084"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2084"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2084"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}