{"id":2071,"date":"2017-04-18T17:40:06","date_gmt":"2017-04-18T17:40:06","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2071"},"modified":"2018-04-24T17:43:53","modified_gmt":"2018-04-24T17:43:53","slug":"patrick-grunnlegger-av-kirken-i-odemarken-i-irland","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/patrick-grunnlegger-av-kirken-i-odemarken-i-irland\/","title":{"rendered":"Patrick, grunnlegger av kirken i \u00f8demarken i Irland. Del 7."},"content":{"rendered":"

Fra alt som kan l\u00e6res om Patrick, framst\u00e5r han som den edleste av alle misjon\u00e6rer.
\nHan dro til Irland motivert av kj\u00e6rlighet til Kristus og til mennesker som enda
\nikke hadde l\u00e6rt ham \u00e5 kjenne. Hvor upassende er det ikke at et folk som ikke
\nmottok noe av verdi fra Roma som kunne lede dem til Kristus, og som lenge<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
St.Patrick – Wikimedia Commons<\/figcaption><\/figure>\n

kjempet
\nmot pavemaktens l\u00e6re, av denne falske kristendommen, n\u00e5 blir ansett som hennes
\nmest nidkj\u00e6re tilhengere. (1)
\nHeltefguren Patrick, som i sine guttedager ble fanget til slaveri, utmerker seg som
\nen sivilisasjonsbygger. Han var ikke bare en arkitekt bak det europeiske samfunnet
\nog en far for irsk kristendom, han var ogs\u00e5 et forbilde i kampen mot \u00e5ndelige \u00abulver i
\nf\u00e5rekl\u00e6r\u00bb. S\u00e5 mange legender og fksjoner er skrevet om Patrick, at en nesten er ledet
\ntil \u00e5 tro at det er snakk om to forskjellige personer, den virkelige Patrick og den konstruerte Patrick. Dette utsagnet vil\u00a0 overraske mange, likevel er det et faktum at den virkelige Patrick tilh\u00f8rte menigheten i \u00f8demarken. Han burde ikke bli plassert der visse historikere mener at han h\u00f8rer hjemme. De klare fakta som presenteres i dette kapitlet, vil uten tvil utgj\u00f8re en \u00e5penbaring for mange som kan v\u00e6re villedet av uriktige historiske fremstillinger.
\nIkke minst gjelder det sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilken kirke Patrick representerte. Som vil bli vist senere, var han en del av menigheten som kom til Irland fra Syria. (2)
\nHan var ikke assosiert med den form for kristendom som utviklet seg i Italia og som var i stadig krig med kirken som Patrick organiserte.
\nPatrick tilh\u00f8rte det keltiske folk, som britene i England, s\u00e5 vel som ogs\u00e5 skottene og irene er en del av. Det livlige temperamentet som kelterne er kjent for, f\u00f8lges av edelt mot ved farer og en dyp kj\u00e6rlighet til kunnskap. Kelterne, slik som germanerne, har en religi\u00f8s lengsel som gj\u00f8r dem hengivne til den troen de er overbeviste om. Denne folkegruppen bosatte seg i hele omr\u00e5det fra Scythia til Irland. (3) Kelterne er etterkommere av Gomer, som er barnebarnet til Noa, og derfor ble de gjennom \u00e5rhundrene gitt navnet Cimmerians. Faktisk kaller walisierne seg selv for Cymry.
\nTre land, Britannia, Irland, og Frankrike, hevdes av ulike skribenter \u00e5 v\u00e6re faderlandet til Patrick. Hovedvekten av indisier gj\u00f8r det klart at hans f\u00f8dested var kongeriket Strathclyde, som var befolket og kontrollert av de gamle britene og l\u00e5 rett nordvest for England. (4) Roma hadde delt \u00f8ya i fem provinser, og anerkjente i tillegg kongeriket Strathclyde. Det ble etter hvert vanlig \u00e5 omtale disse provinsene som Britannia. Det romerske senatet utvidet den romerske borgerretten til \u00e5 gjelde i ti av de st\u00f8rste byene i Britannia. (5) Da hans foreldre bodde i en av disse ti byene, var Patrick etter all sannsynlighet og p\u00e5 samme m\u00e5te som Paulus, f\u00f8dt som en romersk borger. Han ble f\u00f8dt omkring \u00e5r 360. (6)
\nHeldigvis har to av Patricks skrifter, \u00abBekjennelsen\u00bb og \u00abBrevet mot den britiske kong Coroticus\u00bb, overlevd og er lett tilgjengelig. I brevet forteller Patrick hvordan han oppgav sine privilegier for \u00e5 bli en slave for Kristus. Om hans tro og Det er ogs\u00e5 verd \u00e5 merke seg at Patrick ble \u00abf\u00f8rt i fangenskap sammen med mange
\ntusen menn.\u00bb Fart\u00f8yene som ble brukt i de dager langs kysten av Irland, ble kalt \u00abCoracle\u00bb og var sm\u00e5 b\u00e5ter laget ved \u00e5 kle en kurv-ramme med skinnfeller eller l\u00e6r. Vanskelighetene med \u00e5 transportere mange tusen fanger ved hjelp av slike sm\u00e5 b\u00e5ter, indikerer at raidet m\u00e5 ha blitt utf\u00f8rt p\u00e5 en n\u00e6rliggende kyst, noe som videre vitner om at hans fedreland var \u00abBritannia\u00bb.
\nPatrick m\u00e5tte p\u00e5 samme m\u00e5te som hans Mester fra Galilea, l\u00e6re lydighet gjennom lidelse. En stor oppgave ventet ham. Apostelkirken hadde vunnet en relativt lett seier i kampen mot den hedenske verden i l\u00f8pet av tre hundre \u00e5r. Men en omtrent umulig oppgave ventet den bibeltro menigheten da en kompromissvillig kristendom, som p\u00e5tvang sin l\u00e6re ved sverdets makt, hadde blitt statsreligion i Romerriket. Det var en tid da det var behov for en ny type ledere. I det kampen begynte for at de frie kirkene skulle ha selvstendige liv uten et herskende statlig presteskap over seg, forberedte og trente Gud opp Patrick.
\nN\u00e5r vi betrakter den f\u00f8rste delen av livet til denne kristne lederen, er det sv\u00e6rt interessant \u00e5 merke seg hva som skjedde i den samtidige historien. (8) Vigilantius arbeidet i Syd-Frankrike og i Nord-Italia blant de latinske folkeslagene. Like f\u00f8r Patricks epoke begynte, hadde keiserriket fra Konstantinopel blitt styrt av Konstantin II, som ikke aksepterte det ekstreme syn p\u00e5 guddommen som hadde vunnet frem under hans far, Konstantin den Store, ved det f\u00f8rste konsilet i Nicaea.
\nSom det vil gj\u00f8res rede for senere, vant lignende motstand mot disse ekstreme synspunktene fram over hele Europa. Patricks tro var lik opposisjonens standpunkt.
\nDr. Stokes skriver: \u00abDe britiske kirkene i det ferde \u00e5rhundre, tok intens interesse i kirkelige uenigheter. De motsatte seg arianismen, men var betenkelige, slik som mange andre, med bruken av ordet \u00abhomoousion,\u00bb (9) (et ord som betyr \u00abidentisk i substans\u00bb) S\u00e5ledes nektet keltisk kristendom p\u00e5 Patricks tid, \u00e5 akseptere dette som en sannhetstest for guddommen og de avviste konklusjonene som de radikale spekulasjonene ledet til.
\nDet er interessant \u00e5 vite at p\u00e5 Patricks tid, slik et senere vitnesbyrd fra Alphonse Mingana vil vise, bodde det store grupper av kristne hele veien fra Eufrat til de nordvestlige delene av India. I \u00e5r 411, da Patrick var p\u00e5 h\u00f8yden av sitt arbeide, vigslet den anerkjente lederen for \u00d8stkirken i Seleucia i Persia, en erkebiskop og administrator for Kina, som ogs\u00e5 m\u00e5tte ha distriktsledere under seg. Dette indikerer at det var mange kristne kirker i Kina p\u00e5 denne tiden. Ambrose skriver i \u00e5r 396, at Musaeus, en abyssinsk kirkeleder, hadde reist omtrent overalt i landet til Seres-folket. Seres var navnet p\u00e5 kineserne. (10)
\nB\u00e5de Isaac, den \u00f8verste lederen og Teodore fra Mopsuestia, forfatter og teolog, var kraftfulle ledere av den store \u00d8stkirken gjennom perioden til Patricks tjeneste.
\nInn\ufb02ytelsen fra skriftene til T eodore formet orientalsk kristendom i \u00e5rhundrer. Han arbeidet aktivt med \u00e5 opponere mot l\u00e6ren til mithraistene i \u00d8st, mens Patrick vant seire i Vest. (11)<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Kristendommen i Irland f\u00f8r Patrick.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Den keltiske kristendommen omfattet mer enn irsk og britisk kristenhet. Det var en gallisk (fransk) keltisk kristendom og en galatisk keltisk kristendom, p\u00e5 samme m\u00e5te som det var en britisk keltisk kristendom. S\u00e5 stor var folkevandringene, at ikke bare grekerne, men ogs\u00e5 mengder av assyrere slo seg ned i landet som n\u00e5 kalles Frankrike. Dermed eksisterte det i nesten tusen \u00e5r etter Kristus, en sterk gresk og orientalsk befolkning i s\u00f8rlige deler av Frankrike. S\u00e5 sent som i \u00e5r 600, var det mennesker i Frankrike som snakket det assyriske spr\u00e5k. (12)
\nIngen kan med rette hevde at grenen med keltisk kristenhet i Lilleasia, hvis
\nkirkene der ble til som resultat av arbeidet til apostelen Paulus, skulle ha mottatt sitt evangelium fra biskopen i Roma. Samtidig er det innlysende at Gaul mottok kjennskap til evangeliet fra misjon\u00e6rer som reiste fra Lilleasia. Storbritannia ble evangelisert av den keltiske eller gallatiske nytestamentlige kristendommen. (13) Et stort antall av denne keltiske folkegruppen, kolonister fra Lilleasia, \ufb02yttet til Irland (Erin) og la grunnlaget for den pre-Patriske kirken. (14) Den romersk katolske kirken klarte gjennom \u00e5rhundrene \u00e5 sikre seg en stor tilhengerskare i Frankrike, men etter den franske revolusjon, klarte den aldri \u00e5 ferne selvstendighets\u00e5nden i det franske hierarkiet. Dette skyldes i stor grad deres bakgrunn i den keltiske rase.
\nSom H. J. Warner skriver: \u00abSelvstendigheten som Frankrike demonstrerte, kan ikke bare skyldes rasemessig motvilje mellom Gaul og Palagian, men kan ogs\u00e5 v\u00e6re for\u00e5rsaket av at vestlige Gaul aldri hadde tapt kontakten med sin \u00f8stlige motpart.\u00bb (15)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Patricks arbeid i Irland.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>To hundre \u00e5r gikk etter Patricks d\u00f8d, f\u00f8r noen skribent fors\u00f8kte seg p\u00e5 \u00e5 knytte Patricks arbeide til et pavelig oppdrag. Ingen pave nevnte noen gang Patricks navn, det f nnes heller ikke noen omtale i geistlige rapporter i Roma ang\u00e5ende ham.
\nIkke desto mindre er det mulig, ved \u00e5 studere de to skriftene han etterlot seg, \u00e5 fnne historiske utsagn som ganske presist lokaliserer tidsperioden n\u00e5r han virket. N\u00e5r Patrick snakker om \u00f8ya som han ble bortf\u00f8rt fra, kaller han den \u00abBritannia.\u00bb
\nDette var tittelen som ble gitt \u00f8ya av romerne mange \u00e5r f\u00f8r de forlot den. Etter at goterne plyndret byen Roma i \u00e5r 410, ble de keiserlige legionene tilbakekalt fra England for \u00e5 beskytte territorier n\u00e6rmere hovedstaden. Da de reiste, str\u00f8mmet barbariske inn\ufb02yttere fra nord og fra kontinentet over \u00f8yene. De plyndret det og utslettet dets forskjellige kjennetegn, slik at det ikke lenger kunne kalles \u00abBritannia.\u00bb Etter at de romerske legionene var trukket tilbake i \u00e5r 410, ble det slutt p\u00e5 bruken av tittelen \u00abBritannia.\u00bb Derfor er det ut fra disse forholdene logisk \u00e5 trekke den slutning at Patrick skrev sine brev og dokumenter f\u00f8r den tid. Dette tidspunktet stemmer ogs\u00e5 overens med tiden da Columba, den velkjente akademikeren fra Patricks skole, som brakte kristendommen til Skottland, begynte sin tjeneste. Columba ble uteksaminert da skolene som Patrick hadde grunnlagt,
\nhadde vokst til en betraktelig st\u00f8rrelse. Tiden som gikk mellom grunnleggelsen av Patricks skoler og deres vekst i Columbas dager, vil indikere at Patrick begynte sin tjeneste i Irland omkring \u00e5r 390.
\nHva Patrick gjorde i tiden mellom hans \ufb02ukt fra slaveriet i Irland og hans retur som misjon\u00e6r til landet, er ikke kjent. Alle mulige anstrengelser har blitt gjort av skribenter som st\u00f8tter paved\u00f8mmet, \u00e5 plassere Patrick i Roma. Ved et slikt fngert bes\u00f8k, er det sagt at Patrick, ved hjelp av en engel, utf\u00f8rte det diskutable kunststykke \u00e5 stjele mange relikvier fra paven, deriblant skulle det v\u00e6re en blodstenkt h\u00e5ndduk fra v\u00e5r Frelser og noen h\u00e5r fra jomfru Maria. En datidens forfatter hyller denne plyndretokten og kaller det en<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Columba<\/figcaption><\/figure>\n

hellig handling. (16) Patricks egne ord avsl\u00f8rer hvor bekymret han var etter hans \ufb02ukt fra slaveriet, inntil han gav etter for Guds kall om \u00e5 forkynne nyhetene om frelsen til det irske folk. Han hadde stadig h\u00f8rt stemmer fra skogene i Hibernia, som ba ham slik som mannen i den nattlige visjonen til Paulus, \u00abKom over… og hjelp oss.\u00bb Verken t\u00e5rene til hans foreldre eller argumentene til hans venner kunne stoppe ham. Han bestemte seg for, uansett kostnad, \u00e5 snu ryggen til b\u00e5de sitt hjem og sine venner,
\nfor \u00e5 vie sitt liv til Emerald \u00f8ya.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Hans autoritet var Bibelen.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Patrick forkynte Bibelen. Han appellerte til den som sin eneste autoritet for
\ngrunnleggelsen av den irske kirken. Han gav ikke sin anerkjennelse til noen verdslig autoritet og han siterte ingen trosbekjennelse. Mange ofsielle trosbekjennelser fra romerkirken hadde p\u00e5 den tid blitt ratifsert og p\u00e5budt, men Patrick nevner ingen av dem. I hans bekjennelse gj\u00f8r han kort rede for det han tror p\u00e5, men han henviser ikke til noe kirkem\u00f8te som autoritet. Treningssentrene han grunnla, som senere vokste til skoler og store universiteter, var alle bibelskoler. Ber\u00f8mte studenter ved disse
\nskolene var mange, bl.a. Aidan, som vant hedenske England for evangeliet og Columbanus med hans etterf\u00f8lgere, som brakte den bibelske kristendommen til Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia. De hadde alle Bibelen som deres eneste autoritet, og etablerte bibelske treningssentra for kristne troende. En autoritet sier det f\u00f8lgende i det han omtaler de h\u00e5ndskrevne biblene som ble produsert ved disse skolene: \u00abB\u00e5de hva ang\u00e5r h\u00e5ndtering og feilfri utf\u00f8relse, overg\u00e5r disse tidlige irske manuskriptene alle andre kilder\u00bb. (17)\u00a0 Til slutt i sitt brev, skriver Patrick: \u00abJeg vitner framfor Gud og hans engler, at det skal bli slik som han har \u00e5penbart. Dette er ikke mine ord, men (ordene) fra Gud og apostlene og profetene som aldri har talt l\u00f8gn, og som jeg har skrevet i Latin\u00bb. Patrick satte p\u00e5 samme m\u00e5te som sitt forbilde, Jesus, Skriftens ord over menneskelig l\u00e6re. Han trodde noe helt annet enn paved\u00f8mmet som setter kirkelig tradisjon over Bibelen. I hans skrifter appellerer han ikke til kirken i Roma for autorisasjon. Hver gang han skriver for \u00e5 forsvare sitt oppdrag, refererer han til Gud alene, og erkl\u00e6rer at han mottok kallet direkte fra himmelen. Sir Willliam Betham uttaler at den nyere latinske bibelversjonen produsert av Jerome ikke ble brukt o\ufb00entlig p\u00e5 Patricks tid. Tydeligvis var det en tidligere latinsk utgave av Bibelen, kjent under navnet Itala, som ble brukt av allmennheten. Det er interessant
\n\u00e5 merke seg at det tok omkring ni hundre \u00e5r f\u00f8r Jeromes Vulgata gjorde fremskritti Vesten i forhold til Itala-Bibelen. (18)
\nAlle steder denne kristne lederen s\u00e5dde, h\u00f8stet han ogs\u00e5. Patricks \ufb02ittige misjon\u00e6rholdning satte Irland i brann for Gud. I f\u00f8lge skildringen i \u00abBook of Armagh\u00bb, forlot han England igjen sammen med noen f\u00e5 f\u00f8lgesvenner og<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Wicklow<\/figcaption><\/figure>\n

gikk i land ved Wicklow Head p\u00e5 s\u00f8r\u00f8stkysten av Irland. Boken \u00abTe Tripartite Life of Patrick\u00bb er preget av myter og legender. Den kan vi ikke ha tiltro til, men uten tvil er den bygget rundt visse virkelige hendelser i hans liv. Ut fra disse nedtegnelsene kan man spore Patricks reiser over \u00f8ya gjennom et kvart \u00e5rhundre. Patrick mente at kristendommen m\u00e5tte grunnlegges med hjemmet og familien som sin styrke. Altfor ofte var kristne organisasjoner p\u00e5 den tiden fokusert p\u00e5 presteskapet. Slik var det ikke for den irske kirken og dens keltiske datterkirker i Storbritannia, Skottland og p\u00e5 kontinentet. Den keltiske kirken, slik den ble organisert og utviklet av Patrick, tillot presteskapet \u00e5 gifte seg. (19) Nettopp frav\u00e6ret av s\u00f8libat i den keltiske kirken, er en god dokumentasjon p\u00e5 at disse troende ikke hadde noen forbindelse til kirken i Roma. F\u00f8lgelig skriver Dr. J.H.
\nTodd: \u00abHan (Patrick) sier ikke noe om Roma, eller om \u00e5 ha blitt utsendt av pave Celestine. Han begrunnet sin irske apostelgjerning fullt og helt med et indre kall som han regnet som en guddommelig befaling\u00bb. (20)
\nEt av de sterkeste bevis p\u00e5 at Patrick ikke tilh\u00f8rte pavelig kristendom, fnnes i det historiske faktum at i mange \u00e5rhundrer gjorde Roma seg alle mulige anstrengelser for \u00e5 \u00f8delegge den kirken som Patrick grunnla. Jules Michelet skriver om Boniface, som var pavens apostel til tyskerne omkring to hundre \u00e5r etter Patrick: \u00abHans hat er rettet mot skottene (navnet som ble likeverdig brukt om skotter og irer), og han ford\u00f8mmer spesielt at de tillater prester \u00e5 gifte seg.\u00bb (21)
\nPatrick s\u00f8kte to m\u00e5l i sin streben etter sannhetens seier. F\u00f8rst s\u00f8kte han omvendelse for dem som han hadde v\u00e6rt slave hos, og dernest lengtet han etter \u00e5 erobre Tara, den sentrale hovedstaden i Irland, for Kristus. Derfor fortsatte han straks til landsdelen Antrim i nordvest, hvor han hadde lidd som slave. Til tross for at han mislyktes i \u00e5 vinne sin tidligere slavemester, hadde han suksess med \u00e5 omvende slavemesterens husholdning. Dette \u00e5pnet en d\u00f8r for videre misjonsarbeid ikke bare i denne regionen men ogs\u00e5 tvers over det n\u00e6rliggende havet og inn i nabolandet Skottland.
\nHistorien elsker \u00e5 dvele ved legenden om Patricks angrep p\u00e5 hovedstaden Tara.
\nIrene hadde p\u00e5 samme m\u00e5te som andre grener av det keltiske folk, lokale overhoder som praktisk talt var uavhengige. De hadde ogs\u00e5 etter deres eget valg, en leder som gjerne kan kalles en konge, og som kunne samle hele folket n\u00e5r det trengtes til forsvar for nasjonen. I mange \u00e5r hadde Tara v\u00e6rt ansett som hovedstad i Irland og dit ble de irske landsh\u00f8vdingene innkalt for \u00e5 motta instrukser og for \u00e5 gi rapporter. Disse stevnene ble ikke bare preget av forretninger men ga ogs\u00e5 tid til festivaler, utsmykket med str\u00e5lende opptrinn og fengslende begivenheter. Tomas Moore skrev et dikt om disse samlingene. (22) Det var ved en slik samling det sies at Patrick selv m\u00f8tte opp og forkynte budskapet om Kristus. Hendelsen er omspunnet av legender, mange av dem er for eventyrlige til \u00e5 bli tatt alvorlig, slik at \ufb02 ere av detaljene ikke kan aksepteres som fakta. Responsen svarte ikke til hans forventinger, men ved sine t\u00e5lmodige anstrengelser plasserte han kristendommens banner i det politiske sentret i nasjonen. Han gikk
\nikke inn i hovedstaden fordi han trodde Guds arbeid trengte hjelp fra staten. Patrick forkastet samarbeidet mellom kirke og stat. Mer enn hundre \u00e5r hadde passert siden det f\u00f8rste kirkem\u00f8tet i Nikea forente kirken med keiserriket. Patrick avviste en slik modell. Han fulgte l\u00e6rdommen som forkynnes i Johannes evangelium n\u00e5r Kristus nektet \u00e5 bli gjort til konge. Jesus sa: \u00abMitt rike er ikke av denne verden.\u00bb (Joh. 18:36)
\nIkke bare denne irske apostelen men ogs\u00e5 hans ber\u00f8mte etterf\u00f8lgere, Columba i Skottland og Columbanus p\u00e5 kontinentet, ignorerte overh\u00f8yheten til paven. De ville aldri g\u00e5tt med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re paven til konge. Selv om keiserriket etter det ferde \u00e5rhundre hadde underst\u00f8ttet denne overh\u00f8yheten, var det fortsatt stor misn\u00f8ye mange steder i Europa mot dette overgrepet.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Columba mark\u00f8r p\u00e5 Iona<\/figcaption><\/figure>\n

Mens Patrick arbeidet i Irland, ble den geistlige Apiarius, i \u00e5r 418, bannlyst av en biskop i Nord Afrika. Anklagen var grove lovovertredelser. Apiarius appellerte til paven, som frikjente ham over hodet p\u00e5 hans biskop. Det resulterte i at biskopen svarte med \u00e5 arrangere et kirkem\u00f8te og vedta et forbud mot at underordnede geistlige kunne protestere mot deres biskoper eller appellere til autoriteter p\u00e5 den andre siden av havet. Paven svarte med resolusjoner som han hevdet hadde blitt utstedt ved kirkem\u00f8tet i Nicea. Disse s\u00e5kalte resolusjonene ble senere avsl\u00f8rt som falske av de afrikanske geistlige. Noen skribenter, som er kritiske til den keltiske kirken, hevder at Patrick og hans etterf\u00f8lgere ikke hadde en organisert kirkestruktur. Dr. Benedict Fitzpatrick, en katolsk l\u00e6rd, forkastet en slik p\u00e5stand, og nevner god dokumentasjon p\u00e5 at de irske grunnleggerne av keltisk kristendom skapte en glimrende organisasjon. (24)
\nDen oppdiktede Patrick.<\/span><\/span><\/p>\n


\nI de tradisjonelle historiene som vokste fram, blir mange mirakler tilskrevet Patrick. \u00c5 se p\u00e5 to eller tre av disse vil v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 vise forskjellen mellom den mirakul\u00f8se helten i de konstruerte historiene, og den virkelige Patrick. Den keltiske Patrick reiste til Irland p\u00e5 normalt vis. Den oppdiktede Patrick kastet sitt b\u00e6rbare steinalter p\u00e5 sj\u00f8en slik at det kunne v\u00e6re en b\u00e5t for en spedalsk person i den overfylte b\u00e5ten. Steinalteret sank ikke, heller ikke seilte b\u00e5ten fra den, men alteret med den spedalske \ufb02\u00f8t rundt b\u00e5ten til de n\u00e5dde Irland. (25)
\nFor \u00e5 knytte denne store mannen til pavemakten, blir det fortalt at en mirakul\u00f8s s\u00f8vn kom over alle innbyggerne i Roma,slik at Patrick kunne ta med seg s\u00e5 mange relikvier han \u00f8nsket. Videre hevdes det at disse relikviene, etter Guds veiledning, ble brakt til Armagh. Det som ble fraktet inn var tre hundre og sekstifem relikvier, sammen med etterlevningene av Paulus, Peter, Lawrence og Stefanus, og fra mange andre d\u00f8de kristne. Et t\u00f8ystykke var medbrakt med Kristi blod p\u00e5 og med Jomfru Marias h\u00e5r. (26)
\nDr. Killen im\u00f8teg\u00e5r denne oppdiktede historien ved \u00e5 erkl\u00e6re at Patrick aldri
\nnevner verken Roma eller paven, eller gir indikasjoner p\u00e5 at han var knyttet til den geistlige hovedstaden i Italia. Han anerkjenner ingen annen autoritet enn Guds Ord. Da Palladius ankom landet, var det ikke forventet at han skulle f\u00e5 en hjertelig velkomst av den irske apostelen. Hvis han var sendt ut av pave Celestine til de innf\u00f8dte kristne for \u00e5 bli deres leder eller erkebiskop, er det ikke \u00e5 regne med at den djerve Patrick ville underkaste seg et slikt \u00e5k og slaveri.\u00bb (27)
\nOmtrent to hundre \u00e5r etter Patrick, begynte noen pavelige forfattere \u00e5 fortelle at en viss Palladius, i \u00e5r 430, ble sendt som biskop til irene, av denne samme pave Celestine. De innr\u00f8mmer likevel alle at han kun oppholdt seg en kort tid i Irland og ble tvunget til \u00e5 trekke seg tilbake p\u00e5 grunn av den mangel p\u00e5 respekt som ble vist ham. Mange av de p\u00e5st\u00e5tte miraklene knyttet til Patrick, kan vi trygt defnere<\/span> som fantasi og eventyr, siden hendelsene som regel er opponerende til bibelske prinsipper. (28)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Krig mot den keltiske kirken.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Den \u00f8kende kulden mellom den keltiske og romerske kirken, hadde ikke sitt
\nopphav i en fendtlig holdning hos det keltiske presteskapet. Skillet vokste opp fordi de tok i betraktning at pavemakten beveget seg lengre og lengre vekk fra det apostoliske systemet i det nye testamentet. Ingen pave brakte videre til de ledende biskopene i kirken, nyheten om den store forvandlingen fra hedenskap til kristendommen som Patrick kunne framvise. Det er underlig at det ikke fnnes noen henvisning til Patrick i det store bokverket \u00abEcclesiastical History of England\u00bb (Englands kirkehistorie), som ble skrevet av den nidkj\u00e6re tilhengeren av Vatikanet, engelskmannen Bede, som levde omkring to hundre \u00e5r etter at Irlands apostel d\u00f8de.
\nDette historiske verket er fortsatt en hovedkilde mange forholder seg til n\u00e5r de skriver om angelsaksiske England. Bede hadde tilgang til arkivene i Roma. Han var godt informert om de anerkjente keltiske misjon\u00e6rene som var utsendt fra skolene Patrick hadde grunnlagt. Han legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 de store forskjellene mellom de keltiske og de romerske kirkene, som medf\u00f8rte bitter strid mellom konger og biskoper. Enda han er en stor samler av fakta, nevner han ikke Patrick. \u00c5rsaken til dette synes \u00e5 v\u00e6re at da denne historikeren skrev, hadde ikke pavemakten bestemt seg for \u00e5 gj\u00f8re krav p\u00e5 protestanten Patrick.
\nDa paven hadde sendt Augustin, med hans f\u00f8rti munker, for \u00e5 omvende de
\nhedenske angel-sakserne, begynte Augustin umiddelbart, med hjelp fra Bertha, den katolske konen til kong Ethelbert av Kent, krig mot den keltiske kirken i Wales. Han forlangte underkastelse av et kristent samfunn med n\u00e6r tre tusen medlemmer ved Bangor i Nord-Wales. (29) Augustin henvendte seg til lederen for dette samfunnet med disse ord: \u00abAnerkjenn autoriteten i Roma.\u00bb Han fikk straks svaret at paven ikke hadde rett til \u00e5 bli kalt \u00abFedrenes far\u00bb og at den eneste underkastelse de ville gi ham var den de skylte alle kristne. Augustin truet dem med sverdet, og slik det vil bli skildret senere, ble tolv hundre av disse britiske kristne massakrert av en hedensk h\u00e6r. (30)<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Iona<\/figcaption><\/figure>\n

Som et videre bevis p\u00e5 det store skille mellom den romerske og den
\nkeltiske kirken, skjedde det en episode i England i \u00e5r 664, da pavekirken,
\nved hjelp av statlig makt, p\u00e5f\u00f8rte kirkem\u00f8tet i Whitby i Nord-England
\nen alvorlig skade. Kongen i den regionen hadde giftet seg med en romersk
\nkatolsk prinsesse, som ved hjelp av sin geistlige skriftefar, la en felle for pastorene som var utdannet ved Patricks skoler. Kongen, som var trett av striden mellom de to fellesskapene, ble et verkt\u00f8y i denne planen. Denne sammenslutningen drev lederne av den keltiske kirken ut av Nord-England. (31) Omtrent femti \u00e5r etter dette, i \u00e5r 715, for\u00e5rsaket \u00f8kende inn\ufb02 ytelse fra den romersk katolske kirke og de pavelige konged\u00f8mmene i Europa, at Skottlands senter for keltisk kristendom, Iona, ble angrepet. Dette stedet som Columba hadde grunnlagt og som har blitt lovprist i sanger og historier ble kapret, og den irske kirkens presteskap ble fordrevet fra stedet.<\/p>\n