{"id":2063,"date":"2017-04-19T16:41:38","date_gmt":"2017-04-19T16:41:38","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2063"},"modified":"2018-04-24T17:41:22","modified_gmt":"2018-04-24T17:41:22","slug":"vigilantius-valdensernes-leder-del-6","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/vigilantius-valdensernes-leder-del-6\/","title":{"rendered":"Vigilantius – valdensernes leder. Del 6."},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Vigilantius<\/figcaption><\/figure>\n

Den hedenske l\u00e6ren som i en gradvis prosess begynte \u00e5 krype inn i doktriner og
\npraksis i den tidlige kirken, har aldri blitt helt utryddet, og har alltid v\u00e6rt rede
\ntil \u00e5 overta med kjetteri eller korrupsjon n\u00e5r troen avtok og iveren kj\u00f8lnet. (1)
\nDen tidligste lederen av betydning blant de edle valdenserne i Nord-Italia og
\nS\u00f8r-Frankrike, var Vigilatius (364-408). Noen regner med at han p\u00e5 en m\u00e5te var valdensernes
\nf\u00f8rste leder. (2) P\u00e5 denne tiden vokste protestene mot all den hedenske l\u00e6ren som ble trukket inn
\nog utfordret den opprinnelige og sanne kristendommen. Det skjedde da alle som \u00f8nsket
\n\u00e5 beholde den tro som engang var overlevert til de hellige, b\u00e5de i Nord-Italia og Sydvest
\nFrankrike, ble sveiset sammen til en organisert bevegelse. Troende som \u00f8nsket sannhet bygget
\np\u00e5 Bibelen alene og nektet \u00e5 f\u00f8lge overtro, myter og tradisjoner som ble trukket inn i kirkene, var
\nin\ufb02uert av den klare bibelske undervisningen til Vigilantius. Uten tvil var Patrick i Irland, som
\np\u00e5 samme tid var \u00e5rsak til at menigheten der vokste, begeistret over reformene
\nsom fant sted i det sydlig sentrale Europa.
\nVigilantius ble f\u00f8dt i Syd-Frankrike n\u00e6r Pyreneene. (3) Hans far var innehaveren
\nav en \u00abmansio\u00bb, som var en slags skyss-stasjon hvor reisende kunne overnatte,
\nmen ogs\u00e5 skifte utslitte hester med uthvilte. Det tidligste hjemmet til denne
\nreformatoren var derfor et m\u00f8tested for handelsmenn, ambassad\u00f8rer, biskoper,
\nvanlige turister eller keiserlige sendemenn. Det var dette livlige sosiale milj\u00f8et
\nsom ble tilbudt denne ungdommen og som ga ham rikelige anledninger til \u00e5 bli
\nkjent med alle slags nyheter.
\nN\u00e5r Vigilantius i ensomhet vandret h\u00f8yt og lavt i fellomr\u00e5det hvor han bodde,
\nmens han passet sm\u00e5feet, jaktet p\u00e5 vilt eller guidet reisende gjennom et vanskelig
\nterreng, vokste han i visdom. En gang han over lengre tid var i kontakt med
\nkristne reisende, l\u00e6rte han om evangeliet og tok imot Jesus som sin Frelser. N\u00e6r
\nved hvor han bodde, var eiendommene til den ber\u00f8mte historikeren Sulpicius
\nSeverus. Denne kjente forfatteren var ansett for \u00e5 v\u00e6re en av de beste blant de
\nl\u00e6rde. I sin bolig var han ofte vertskap for mange av den tids fornemme borgere.
\nHan inviterte Vigilantius til \u00e5 v\u00e6re en av hans ansatte, f\u00f8rst i vanlig tjeneste, men
\nsenere som regnskapsf\u00f8rer, innkrever av hans leieinntekter, men ogs\u00e5 som forvalter
\nav hans mange eiendommer.
\nMens Vigilantius var ansatt i tjeneste hos denne historikeren, skjedde det en
\nstor forandring med den l\u00e6rde Sulpicius Severus. Han ble kraftig in\ufb02uert av en
\naskese og klosterideologi som spredte seg over landet. Vigilantius satte stor pris
\np\u00e5 sin ber\u00f8mte arbeidsgiver, og beundret denne mannens str\u00e5lende intellekt og
\nbarmhjertighet, og ikke minst hvordan han ga mat til de sultne, kl\u00e6r til de fattige
\nog hvordan han bes\u00f8ke de syke, mens han samtidig var travelt opptatt med mye
\nlitter\u00e6rt arbeid.
\n<\/span><\/p>\n

Kampen mot munkevesenet.<\/span><\/strong><\/p>\n


\n<\/span>Litt nord for hvor Vigilantius bodde, var senteret til Martin, biskopen i Tours.
\nVed breddene av Loireelven hadde denne prelaten grunnlagt det f\u00f8rste klosteret
\ni Frankrike. Den ekstremt n\u00f8ysomme askesen som han hadde underlagt seg,
\nsammen med \ufb02ammende rapporter om hans p\u00e5st\u00e5tte mirakler, gjorde han til en
\npopul\u00e6r \u00e5ndelig leder. Sulpicius Severus, ledsaget av Vigilantius, som n\u00e5 var blitt
\nhans betrodde f nansmann, dro derfor p\u00e5 bes\u00f8k til biskop Martin. Dette m\u00f8tet
\ngjorde dyptgripende endringer i livet til b\u00e5de Sulpicius og Vigilantius, men med
\nmotsatt resultat. Biskop Martins fanatisme forf\u00f8rte Sulpicius Severus og drev
\nhan inn i klosterlivet.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Marmoutier<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
St. Martin av Tours<\/figcaption><\/figure>\n

Vigilatius oppdaget snart at hans l\u00e6rde beskytter ikke ble et verken lykkeligere
\neller et bedre menneske etter sitt bes\u00f8k hos biskopen av Tours. Etter at han kom
\ntilbake, hjems\u00f8kte inntrykkene fra bes\u00f8ket den f\u00f8lsomme historikeren. Han ble
\nforfulgt av minnet om den asketiske prelaten som sov p\u00e5 den kalde jorden, med
\ningenting annet enn aske str\u00f8dd under seg og med en sekk som teppe. Han\u00a0 observerte at biskopen nektet seg
\nen myk seng og varme kl\u00e6r, selv n\u00e5r han var syk, og han forkynte at en kristen burde d\u00f8 over aske, spise den
\nmest usunne mat og nekte seg enhver nytelse. Han gikk til og med s\u00e5 langt i sin fanatisme, at han mente en troende m\u00e5tte be til Gud i den mest smertefulle kroppsstilling, burde tvinge s\u00f8vnen ut av \u00f8ynene, utsette seg for ekstrem varme og kulde, sult
\nog t\u00f8rst. Sulpicius var tydeligvis lett \u00e5 p\u00e5virke, og hans tanker dvelte ved det han hadde sett og h\u00f8rt hos biskop
\nMartin. Til slutt ble han forf\u00f8rt og trodde at himmelen ville v\u00e6re stengt for ham om han ikke praktiserte den
\nsamme ekstreme askesen. (4)
\n<\/span><\/p>\n

Kj\u00e6rligheten til det fanatiske, trangen til \u00e5 dvele ved historier om undere og
\nmirakler og praktisering av askese, hadde n\u00e5 fullstendig besatt Sulpicius. Vigilantius
\ns\u00e5 fort at dette religi\u00f8se systemet var et formvesen uten ektheten og enkelheten
\ni Kristi evangelium.
\nHan forsto ogs\u00e5 at denne religionsut\u00f8velsen var preget av en kamu\ufb02 ert og innbilsk selvopph\u00f8yelse, \u00e5ndelig stolthet og falsk ydmykhet. Det var et system som
\nundergravde l\u00e6ren om Kristus og Hans fullstendige og tilstrekkelige o\ufb00er. Han
\ns\u00e5 forf\u00f8relsen i all denne selvpiningen og han foruts\u00e5 at mennesker som Martin
\nav Tours, sannsynligvis til slutt ville bli opph\u00f8yet i tankene til svake og ustabile
\nkristne. De ville defnere slike ekstreme asketer til \u00e5 v\u00e6re \u00abhellige\u00bb mellommenn og gj\u00f8re dem til objekter for guddommelig tilbedelse. Det er lett \u00e5 se at\u00a0 erfaringene Vigilantius fkk i m\u00f8te med Sulpicius, er en \u00e5rsak til at han senere
\narbeidet systematisk med \u00e5 avsl\u00f8re askesens forf\u00f8relse og advare mot utviklingen
\nav helgendyrkelsen\u00bb. (5)
\nDet ideologiske skillet mellom Vigilantius og Sulpicius, som utviklet seg etter
\nbes\u00f8ket hos biskop Martin, ble enda st\u00f8rre da Sulpicius ansatte ham som budb\u00e6rer til Paulinus av Nola, i Italia. Denne mannen hadde v\u00e6rt p\u00e5 et senter hvor
\nhan l\u00e6rte en forf\u00f8rende tradisjon som senere ble innf\u00f8rt i den latinske kirken.
\nDet innebar \u00e5 trekke tradisjoner fra hedenskapet inn i kristendommen, og gj\u00f8re
\ndem guddommelige ved at de ble knyttet til minnet om en avd\u00f8d helgen. Dette
\nfrafallet inkluderte ogs\u00e5 tradisjonen \u00e5 b\u00f8nnfalle Gud via en d\u00f8d martyr og derved
\nignorere Skriftens klare undervisning om at det \u00abbare er \u00e8n mellommann mellom
\nGud og mennesker\u00bb. (6) Videre blir vi informert om at pave Gelasius, i det femte
\n\u00e5rhundre, introduserte en \u00abrenselsesfestival\u00bb med prosesjoner og lys for \u00e5 kopiere
\nden hedenske festen kalt \u00abLupercalia\u00bb. (7)
\nDet m\u00e5 ha gjort sterkt inntrykk p\u00e5 den enkle og bibeltro Vigilantius, \u00e5 se p\u00e5kostede
\ntempler og kirker som var reist til \u00e6re for en eller annen ekstrem og forf\u00f8rt eremitt.
\nP\u00e5virket av kjennskap til Ordet og av Guds n\u00e5de, \ufb02 yktet den unge Vigilantius
\nfra p\u00e5virkningen til dem som gir seg hen til tradisjoner som er ment \u00e5 erstatte
\nevangeliets sanne innhold. Sp\u00f8rsm\u00e5let var om man \u00f8nsket \u00e5 f\u00f8lge l\u00e6ren til apostlene
\neller kirkefedrene.
\n<\/span><\/p>\n

Oppr\u00f8r mot askese og klosterliv.<\/span><\/span><\/strong><\/p>\n


\n<\/span>Som om v\u00e5r Forl\u00f8sers l\u00f8sepenger ikke var tilstrekkelig uten egne p\u00e5f\u00f8rte lidelser,
\np\u00e5la de som praktiserte askese seg selv forferdelige kvaler. De undergravde l\u00e6ren
\nom Kristi fulle og tilstrekkelige forsoning for synd. Prosesjoner ble arrangert,
\nrelikvier ble vist fram og r\u00f8kelse brent foran graven til en asketisk ekstremist som
\nvar blitt opph\u00f8yet. Klosterlivet fulgte i askesens fotspor. Justin Martyr (150 AD)
\nvar prominent blant de tidligste frafalne, p\u00e5 grunn av sin perverse forkynnelse.
\n(8) Han ble etterfulgt av sin elev Tatian, som videre underviste Clement (190\u00a0 AD) og som grunnla den teologiske skolen i Alexandria. Clement ga seg selv
\noppgaven \u00e5 bringe videre evangeliet godt blandet med hedensk flosof . Men
\ndet ble Origen, Clements elev, som b\u00e5de lemlestet seg selv, og som begynte en
\nforherligelse av s\u00f8libatet.
\nKlosterlivet var aldeles ikke kristendommens oppfnnelse. Denne skikken var
\nimportert fra hedenske religioner, og kristendommen fkk den for f\u00f8rste gang
\nintrodusert i Egypt, som en inn\ufb02ytelse fra buddhismen. Det var to klasser av
\nmunker. Den f\u00f8rste, de s\u00e5kalte eremittene, valgte \u00e5 leve alene p\u00e5 de mest dystre
\nog villeste stedene i \u00f8demarken. Den andre klassen forkastet det ensomme livet
\nog samlet seg i fellesskap kalt klostre. De hadde en mentalitet som gjorde at de
\nunderkastet seg p\u00e5 en ekstrem m\u00e5te kirkens \u00f8verste hierarkiske leder og ignorerte
\nalle andre myndigheter.
\nDette utviklet seg til \u00e5 bli en enorm mobil h\u00e6r av fanatiske menn direkte under
\npaved\u00f8mmet, som ikke var tilknyttet noen menighets ansvar. La oss huske at
\noppl\u00e6ringsskolene til de keltiske og syriske kristne, ikke var klostre p\u00e5 en slik
\nm\u00e5te, selv om noen katolske skribenter har pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 se slik ut. De som
\nbodde p\u00e5 pavekirkens klostre, hadde et helt annet program enn studentene som
\ngikk p\u00e5 bibelskolene. P\u00e5 de keltiske og syriske skolene, oppholdt ikke elevene
\nseg et helt liv, som i klostrene, men bare for en periode med oppl\u00e6ring, slik unge
\nmennesker i dag drar hjemmefra for \u00e5 g\u00e5 noen \u00e5r p\u00e5 et college.
\nMunkene derimot, hadde p\u00e5 spesielle tider av d\u00f8gnet, seremonier som p\u00e5b\u00f8d dem
\n\u00e5 ligge \ufb02ate p\u00e5 gulvet eller p\u00e5 kne i timer av gangen. Alle disse eksterne ritualene
\nvar symptomer p\u00e5 tilh\u00f8righet til et statskirkelig system, som var med p\u00e5 \u00e5 forberede
\nunionen av pavekirken med den sekul\u00e6re staten. Som alternativ gjorde den sanne
\nkristendommen et stort inntrykk i alle land p\u00e5 dem som valgte \u00e5 advare mot det
\nfalske og invitere mennesker til \u00e5 holde seg \u00abtil Ordet og til vitnesbyrdet\u00bb, Jes. 8:20.<\/span>
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Forl\u00f8perne til Vigilantius.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Den fantastiske byen Milano i Nord-Italia, var bindeleddet mellom den keltiske
\nkristendommen i vest og den syriske kristendommen i \u00f8st. (9) Misjon\u00e6rene fra de
\ntidlige menighetene i Judea og Syria hadde satt sitt stempel, som var den enkle og
\napostoliske kristendommen, p\u00e5 omr\u00e5det rundt Milano. Denne byen var m\u00f8tested
\nfor mange geistlige fra \u00d8stkirken, slik at den tidlige liturgien fra Antiokia, Milano
\nog Gallia var praktisk talt identisk. (10) I l\u00f8pet av alle \u00e5rhundrene var det umulig
\n\u00e5 fnne en tid da det ikke var opposisjon i Nord-Italia mot det romerske \u00e5ndelige
\nhierarkiet.
\nDr. Allix forteller hvordan bisped\u00f8mmet Milano fkk fortsette uavhengig til midt
\ni det ellevte \u00e5rhundre, da valdenserne p\u00e5 en mer \u00e5pen m\u00e5te begynte \u00e5 forkynne
\nsin avsky for kirken i Roma. F\u00f8r kirkem\u00f8tet i Nikea, var ideologien til omr\u00e5dene i
\nNord-Italia sv\u00e6rt forskjellig fra Roma.\u00bb (11) Dr. Faber forteller om gapet mellom
\nkirkene i Milanodistriktet og Roma. Dette distriktet, p\u00e5 \u00f8stsiden av Cottian
\nAlpene, var landet til valdenserne. Hit kom deres forfedre og fant hvile under
\nforf\u00f8lgelsene i det andre, tredje og ferde \u00e5rhundre. I dette landskapet, tilbaketrukket fra verden, kunne de bevare sannheter og praksis fra apostelmenigheten. (12)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Motstanderne av hedenske skikker.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>F\u00f8rst blant dem som protesterte mot hedensk praksis i kirken var Helvidius. Det
\ner interessant \u00e5 merke seg at tre av de mest fremst\u00e5ende motstandere av de pavelige
\ntilf\u00f8ringene i latinsk kristendom, var fra Nord-Italia. Disse var Helvidius, Jovinian,
\nog Vigilantius. Vedr\u00f8rende Helvidius, er det meste som er skrevet av ham og for
\nham blitt \u00f8delagt. Selv om han levde et og et halvt \u00e5rhundre etter Justin Martyr
\nog mer enn et \u00e5rhundre etter Tertullian, Cyprian, Origenes, og Clement, er deres
\nskrifter bevart, mens hans skrifter ble \u00f8delagt.
\nHelvidius tilh\u00f8rte en kirke som strebet etter \u00e5 overlevere Bibelens rene l\u00e6re. Han
\ner kjent for sin opposisjon mot Jerome, p\u00e5 grunn av at denne tidlige kirkefaren\u00a0 brukte forfalskede greske manuskripter til \u00e5 produsere Vulgata, den latinske Bibelen
\ntil paved\u00f8mmet. Hvis ikke Jerome hadde tordnet imot Helvidius, ville vi ikke
\nvisst mye om ham. P\u00e5standen var at Helvidius var en farlig kjetter som gikk
\nimot kirkens l\u00e6re, men det er lett \u00e5 dokumentere at det var all den overtro som
\nble trukket inn i kirkens l\u00e6re han opponerte imot. Han var elev av Auxentius,
\nsom var biskop i Milano, og forl\u00f8peren til Jovinian.\u00bb (13) Duchesne p\u00e5peker at
\ni 20 \u00e5r, hadde Auxentius stor inn\ufb02ytelse p\u00e5 bisped\u00f8mmet i Milano. Han var selv
\nfra Lilleasia og satte preg p\u00e5 disse regionene med et solid syrisk lederskap. Han
\nanklaget ogs\u00e5 \u00e5pent og freidig Jerome for \u00e5 bruke korrupte greske manuskripter
\nfor \u00e5 sette sammen den katolske Bibelen. (14)
\nDen del av kirkesystemet i det ferde \u00e5rhundre, som var dominert av askese og
\nklosterliv, ble p\u00e5 en m\u00e5te personif sert i Jerome, en mann som viste sine verste og<\/span><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Jovinianus<\/figcaption><\/figure>\n

mest frast\u00f8tende trekk i b\u00e5de liv og samtale. Han kommuniserte surhet, bitterhet,
\nmisunnelse, intoleranse og misn\u00f8ye over enhver manifestasjon av \u00e5ndelig standard
\nsom han selv ikke levde opp til. Bruk av skjellsord var blant hans sterkeste svakheter,
\nog selv de beste menn i hans tidsalder, som opponerte mot ham, slapp ikke unna
\nhans kritikk.\u00bb (15)
\nDen andre kjente reformatoren i nord-Italia og forl\u00f8peren til Vigilantius, var
\nJovinianus (330-390). Han var sine ideologiske motstandere s\u00e5 overlegen i
\nkunnskap, at et samlet fors\u00f8k av l\u00e6rde talsmenn for paved\u00f8mmet, som Jerome, Augustin og Ambrose,
\nikke hadde noen mulighet til \u00e5 motbevise hans skrifter og historiske argumenter. (16) Om ham sier
\nAlbert H. Newman: \u00abAt protestene til Jovinianus vakte stor interesse, kan vi tydelig se fra Jerome sin
\nopphissede polemikk, og fra den o\ufb00entlige saksbehandlingen som ble satt i gang imot ham b\u00e5de i
\nRoma og Milano.\u00bb<\/p>\n

Den utholdenhet som preget Jovinianus, kan ses i den bevegelsen som ble ledet
\nav Vigilantius. Det er ikke usannsynlig at tilhengere av Jovinianus til slutt m\u00e5tte
\ns\u00f8ke til\ufb02ukt i de alpinske daler, noe som holdt liv i den evangeliske undervisningen
\nog forkynnelsen som skulle dukke opp igjen med kraft og kvalitet i det tolvte
\n\u00e5rhundre.\u00bb (17)
\nBeuzart forteller hvordan en l\u00e6rt fransk historiker skriver om den n\u00e5del\u00f8se forf\u00f8lgelsen som munker gjennomf\u00f8rte s\u00e5 sent som 1215, mot s\u00e5kalte kjettere, b\u00e5de
\njovinianister, patarianere og albigensere. (18) Jovinianus tiltrakk seg Jeromes vrede,
\nbl.a. fordi han l\u00e6rte at livet til gifte pastorer, er like akseptable for Gud som de
\nsom ikke er gift. Jovinianus angrep askesen n\u00e5r han skrev at \u00e5 spise god mat med
\ntakknemlighet er like akseptabelt for Gud som \u00e5 avst\u00e5 fra god mat. Han avviste
\nogs\u00e5 at geistlige og munker ble favorisert av Herren ved \u00e5 hevde at alle som er
\novergitte til Gud, er trofaste og lydige mot d\u00e5pens l\u00f8fter, vil bli likt bel\u00f8nnet p\u00e5
\ndommens dag. P\u00e5 grunn av dette, sa Jerome, med sin skarpe tunge, at Jovinianus
\n\u00abhveste som den gamle slange\u00bb, forkynte \u00abkvalmende s\u00f8ppel\u00bb og \u00abdjevelens giftige
\noppkok.\u00bb (19)
\nVigilantius var overbevist om at tradisjonen med askese, prosesjoner, og sakramenter, ikke kunne gj\u00f8re mennesker verken lykkelige eller \u00e5ndelige. Da Damasus
\nble valgt til pave i 366, var splittelsen i Roma s\u00e5 voldelig at portene til kirken hvor
\nhans rival ble innviet, ble brutt opp, taket ble revet av og bygningen satt i brann
\nslik at 137 personer ble drept. (20)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\u00c5rsaken til splittelsen mellom Vigilantius og Rom.<\/span><\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a>
Paulinus av Nola<\/figcaption><\/figure>\n


\n<\/span>Det Vigilantius opplevde i sin kontakt med Sulpicius, sin arbeidsgiver, ledet ham
\ntil en skillevei. Han ble som alt nevnt introdusert til biskop Martin, som levde i en
\ncelle og skr\u00f8t av sine p\u00e5st\u00e5tte mirakler. Han observerte hvordan den l\u00e6rde Sulpicius
\nvendte seg bort fra sunn kunnskap til fabler og syner. Han ble ogs\u00e5 konfrontert med
\nPaulinus fra Nola, en mann som kravlet rundt foran bildet av en favoritthelgen.
\nVigilantius s\u00e5 bedraget i dette spillet. Han kjente videre til hvordan Helvidius\u00a0 utfordret de korrupte manuskriptene
\ni hendene p\u00e5 Jerome, og hvordan den
\nstore lederen Jovinianus forsvarte evangeliets enkelhet og l\u00e6rte at prestene
\nselvf\u00f8lgelig kunne v\u00e6re gifte menn, slik \ufb02ere av Jesu apostler var. Men det som
\navgjorde alt for Vigilantius, i tillegg til det nevnte, var hans bes\u00f8k hos Jerome.
\nP\u00e5 dette tidspunkt hadde goterne, kelterne og frankerne glemt dagene
\nmed invasjon og religi\u00f8se ulikheter, og var blitt forent med usynlige b\u00e5nd
\ni det vanlige samfunnslivet. De satte stor pris p\u00e5 sine latinske bibler, (ikke \u00e5
\nforveksle med Jeromes latinske bibel). Deres Bibel ble kalt Itala, og den ble lest
\no\ufb00entlig i alle kirker i Italia, Spania, Afrika og i Tyskland hvor latin ble forst\u00e5tt.
\nDen var eldre enn noen av de andre bibelutgavene. (21) For \u00e5 fortrenge denne noble bibelversjonen, hadde Jerome p\u00e5 foresp\u00f8rsel fra
\npaven og med penger derfra, produsert en ny latinsk Bibel. Han ble sett p\u00e5 av
\nden keiserlige (dominerende) menigheten p\u00e5 sin tid, som et orakel. Vigilantius
\nbestemte seg for \u00e5 opps\u00f8ke Jerome p\u00e5 hans klostercelle i Betlehem. Han dro via
\nItalia og bes\u00f8kte ogs\u00e5 for andre gang Paulinus. Mens han var der ble det arrangert
\nprosesjoner til de helliges graver, ledsaget av svingende r\u00f8kelseskar og tente lys.
\nVigilantius observerte dette fasadespillet, men holdt seg taus. De fne manerene
\nsom b\u00e5de Sulpicius og Paulinus hadde, koblet med deres ydmyke hengivenhet,
\ngjorde deres vrangforestillinger litt mykere. Men da han m\u00f8tte den voldsomme
\npolemikken til Jerome i 396, ble \u00f8ynene til denne galliske reformatoren \u00e5pnet.
\n<\/span> Vigilantius hadde med seg et brev fra Paulinus til Jerome, og dette var introduksjonen
\nsom gjorde ham personlig kjent med den mest ekstraordin\u00e6re mannen p\u00e5 denne
\ntiden. Jerome var en plage blant sine samtidige og i tillegg en mann som ble
\nopph\u00f8yet over alle andre. I et misforst\u00e5tt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re sin plikt overfor Gud,
\nsviktet han i sin plikt overfor mennesker og han var totalt uvitende om apostelens
\negne ord: \u00abHvis en mann sier han elsker Gud, men hater sin bror, er han en l\u00f8gner\u00bb.
\nYdmykelse av kj\u00f8det hadde en tendens til \u00e5 gj\u00f8re denne mannen \u00e5ndelig oppbl\u00e5st,
\nog av alle polemiske forfattere i det ferde \u00e5rhundre, var han den mest bitre.\u00bb (22)
\nDet f\u00f8rste m\u00f8te mellom Vigilantius og Jerome i Bethlehem er beskrevet p\u00e5 denne
\nm\u00e5ten. En smal bygate ledet vekk fra hovedgaten p\u00e5 stedet der graven til kong
\nArchelaus tidligere sto, og ledet den reisende til Jeromes klostercelle. Her fant han
\nden ber\u00f8mte asketiske mannen kledd i en prestedrakt s\u00e5 grov og simpel, at den
\nbar preg av \u00e5ndelig stolthet. Det var som om den sa: \u00abDenne slitte kledningen
\ngj\u00f8r meg mer hellig enn deg.\u00bb Ansiktet til munken var blekt og magert. Han var
\nlangsomt i ferd med \u00e5 bli bedre etter en alvorlig sykdom, og var en skygge av hva
\nhan engang hadde v\u00e6rt. Hyppige t\u00e5rer hadde pl\u00f8yd kinnene hans til dype furer.
\n\u00d8ynene hans var sunket i sine huler og alle bein i ansiktet var skarpe og utst\u00e5ende.
\nFaste og irritasjon fra stadige og skarpe debatter, hadde gitt et preg av dysterhet til
\nhans ansikt. Likevel sa han at selv om han ble syk av sin livsstil, var cellen som et
\nlysthus i Edens hage. (23) Vigilantius ble f\u00f8rst varmt mottatt av Jerome. Kulissene
\ni Betlehem var det samme som han hadde v\u00e6rt vitne til p\u00e5 eiendommene til sine
\nvenner som hadde blitt trukket inn i askesen. Det syrlige temperamentet og de
\nvoldsomme skjellsordene til denne redakt\u00f8ren av Vulgata, s\u00e5dde tvil hos Vigilantius
\nom den \u00e5ndelige verdien av dette systemet. Det var da Jerome slo voldsomt ned
\np\u00e5 Rufnus, hans tidligere venn, at det virkelige bruddet mellom Vigilantius og
\nJerome fant sted.
\nVigilantius forlot Betlehem for \u00e5 bes\u00f8ke Rufnus i Jerusalem. Han l\u00e6rte nok
\nfra dette bes\u00f8ket, til ikke \u00e5 fnne noen attraksjon i Jeromes teologiske lederskap,<\/span>
\nog han kjente protesten som reiste seg i hans hjerte mot dette nye systemet av
\naskese og klosterliv. Han dro tilbake til Betlehem fra Jerusalem fullt bestemt p\u00e5
\n\u00e5 protestere mot de ukristelige ideene til munken han n\u00e5 v\u00e5get \u00e5 opponere imot.
\nSom et resultat av dette m\u00f8tet, bestemte Vigilantius seg for \u00e5 kutte kontakten
\nmed etterf\u00f8lgerne av den Alexandrinske skole, b\u00e5de p\u00e5 grunn av deres ubibelske
\nteologi og fordi de assosierte seg med svermeriet til de egyptiske munkene. Han
\nbestemte seg for \u00e5 reise sin stemme til forsvar for evangeliets primitive enkelhet.
\nEn annen hendelse styrket ogs\u00e5 hans valg. Han bes\u00f8kte igjen Nola, da han dro
\ntilbake via Egypt. Man kan forestille seg hans indignasjon da han fkk vite at
\nJerome ikke var forn\u00f8yd med all den ydmykelse og lidelse som Paulinus hadde
\ngitt seg selv i overenstemmelse med asketismen, men hadde p\u00e5 en spottende m\u00e5te
\nkrevd at han umiddelbart m\u00e5tte gi fra seg alle sine eiendeler.
\nDa bestemte Vigilantius seg for \u00e5 bryte tausheten. Hvordan, hvor og imot hva,
\nforst\u00e5r vi ut i fra Jeromes svar til Reparius, en prest i sydlige Frankrike. I \u00e5r 404
\nskrev Jerome om Vigilantius: \u00abJeg har n\u00e5 selv sett dette monsteret, og jeg har gjort
\nmitt beste til \u00e5 binde denne galningen med tekster fra Skriften, slik Hippocrates
\nbant sine pasienter med lenker. Likevel dro han sin vei. Han reiste, han r\u00f8mte, han
\nbr\u00f8t seg l\u00f8s og har s\u00f8kt til\ufb02ukt mellom Adriaterhavet og alpene til kong Cotius,
\nog der forkynner han imot meg.\u00bb (24)
\nI de Cottiske alpene, i den regionen som ligger mellom alpene og Adriaterhavet,
\nbegynte Vigilantius sin f\u00f8rste o\ufb00entlige innsats for \u00e5 stoppe de hedenske
\nseremoniene som var blitt brakt inn i kirken. Hvorfor valgte han denne regionen?
\nFordi der fant han mennesker som levde etter Skriftens l\u00e6re. De hadde \ufb02yttet
\ntil disse dalstr\u00f8kene for \u00e5 slippe unna Roms forf\u00f8lgelse. Han var kjent med at
\nhan i de Cottiske alpene ville fnne troende som holdt seg til Skriften, og bl.a.
\nvar imot l\u00e6ren om s\u00f8libatet og forbudet mot \u00e5 nyte det som var vakkert og godt.
\nBegge ideer var blant favorittdoktrinene til Jerome og trolig et fundament for
\nhans ekstreme askese.\u00bb (25)<\/span><\/p>\n

Hvor fruktbare bestrebelsene til Vigilatius var, kan vi se av f\u00f8lgene brev
\nfra Jerome til Reparius: \u00abDet er skammelig \u00e5 forholde seg til, men det er
\nbiskoper som assosierer seg med hans galskap, hvis man i det hele tatt kan
\nkalle dem biskoper, n\u00e5r de ikke ordinerer diakoner, men slike som nettopp
\nhar giftet seg.\u00bb (26)
\nDet er ikke kjent om de biskopene som var enige med Vigilatius i hans korstog
\nmot den halvt hedenske kristendommen p\u00e5 den tid, var p\u00e5 den italienske eller den franske siden av alpene. Det
\nbet\u00f8d lite for Jeromes bekymringer,<\/span> siden forkynnelsen til Vigilantus, p\u00e5 begge sidene av disse fellene, resulterte
\ni at de troende forkastet Jerome. Denne utviklingen ga gjenklang hele veien
\nover Middelhavet til Betlehem. Vigilantius sin nye misjon hadde skapt en kl\u00f8ft
\nmellom de kristne som valgte \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 den apostoliske vei, og dem som mente at
\nkirken burde utvikle og modernisere seg og derfor m\u00e5tte inkludere de hedenske
\nseremoniene for \u00e5 glorifsere staten.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Den nye organisasjonen av frie menigheter.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>De alpinske kirkene i Frankrike og Italia ble ikke feid overende av den nye
\nutviklingen. De tok imot Vigilantius med \u00e5pne armer, og hans forkynnelse var
\nkraftig. \u00abHan gj\u00f8r sitt inntog i kirkene i Gallia,\u00bb skrek Jerome i raseri. Kirkene
\ni S\u00f8r-Frankrike, som elsket de nye hedenske l\u00e6resetningene til kirkemakten,
\nappellerte til Jerome om \u00e5 forsvare den romerske utgaven av kristendommen
\nmot angrepene fra Vigilantius. Jeromes svar, adressert til Reparius, avsl\u00f8rer noen<\/span>
\nav doktrinene og praksisen den galliske reformatoren ford\u00f8mte: Blant dem er
\ns\u00f8libatet, tilbedelse av relikvier, tenning av lys som en \u00e5ndelig aktivitet, v\u00e5kenetter,
\nr\u00f8kelse og b\u00f8nner til de d\u00f8de.
\nIgjen og igjen ba Jerome om \u00e5 f\u00e5 tilsendt boken som Vigilantius skrev. Historikeren
\nMilner beretter: \u00abJeg ville heller hatt en eneste side av litteraturen til Jovinianus
\neller Vigilantius, enn alle skjellsordene til Jerome.\u00bb (27) Den nye lederen av kirkene
\nsom ikke hadde g\u00e5tt i kompaniskap med staten, brukte alle sine midler til innsamling og sirkulasjon av manuskripter og han ansatte l\u00e6rde assistenter til \u00e5 skrive
\nbrosjyrer, traktater og b\u00f8ker.
\nJerome krevde at Jovinianus m\u00e5tte fanges og overleveres til staten for forvisning
\neller d\u00f8d, og som historikere og paveforordninger p\u00e5pekte: N\u00e5r statskirken \u00f8nsket \u00e5
\ndrepe sine motstandere, skulle de overleveres til en verdslig domstol for avstra\ufb00else.
\n(28) Dette vedtaket ble erkl\u00e6rt for at kirken selv skulle skjule sin egen forbrytelse.
\n(29) Den \u00ab\u00e5ndelige\u00bb Jerome skrev: \u00abKjetternes tunger burde skj\u00e6res ut eller de
\nburde bli satt under behandling for sinnssykdom\u00bb. Slik forlot kirkens ledere Jesu
\nl\u00e6re om at det er med kj\u00e6rlighet vi m\u00e5 vitne for sannheten, og de byttet ut Bibelen
\nmetode for evangelisering med brutal makt.
\nTil tross for alt dette, var de som tilh\u00f8rte disse regionene, fast bestemt p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge
\nbare Bibelen. De vokste i styrke, og kom n\u00e6rmere hverandre. Under drivkraften
\nfra kampanjene til Vigilantius, ble en ny organisasjon opprettet, forutbestemt
\ntil \u00e5 vedvare gjennom de kommende \u00e5rhundrer. Vigilantius hadde forberedt seg
\nfor dette i mange \u00e5r ved \u00e5 gi dager og netter til studier og forskning. Det er et
\nbeklagelig faktum at f\u00e5 av hans skrifter er bevart.
\nHvor demoraliserende p\u00e5virkningen fra klosterhysteriet ble, kan sees i den forandringen som skjedde med Augustin (AD 354-430). Denne ber\u00f8mte kirkeforfatteren
\n(som sannsynligvis av alle katolske kirkefedre, er den som er mest beundret av
\npaved\u00f8mmet), ble drevet av det popul\u00e6re presset til \u00e5 st\u00f8tte Jeromes synspunkter,\u00a0 og han var ogs\u00e5 i korrespondanse med ham. Han aksepterte til slutt forf\u00f8lgelsens politikk. (30) Augustin ga til paved\u00f8mmet, fra sin bispetrone i Nord-Afrika, et
\nd\u00f8delig v\u00e5pen. Han oppfant den uhyrlige doktrinen som het: \u00abtving dem til \u00e5
\nkomme inn,\u00bb (31)Augustin var beruset av gresk flosof og denne besettelsen styrte
\nhans teologi. Han la fundamentet for inkvisisjonen som sendte millioner i d\u00f8den
\nfordi de nektet \u00e5 tro p\u00e5 hedenske dogmer og en form for kirkelig tilbedelse som
\nble h\u00e5ndhevet av staten. Slik var milj\u00f8et p\u00e5 den tiden Vigilantius arbeidet for Gud.
\nAugustin oppholdt seg i ni lange \u00e5r i manikeismen, som l\u00e6rte foreningen mellom
\nkirke og stat, og opph\u00f8yde helligholdelse av den f\u00f8rste dag i uken. (32) Milano,
\nmidt i Nord-Italia, samt alle de \u00f8stlige kirkene, holdt den sjuende-dag sabbat
\nhellig, mens Roma krevde av sine etterf\u00f8lgere at de m\u00e5tte \u00e5 faste p\u00e5 denne dagen
\ni et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 diskreditere den. (33) Interessante bilder av denne kon\ufb02ikten er
\ngitt av en eminent l\u00e6rd og skribent, dr. Heylyn. (34) Han beskriver en interessant
\nsituasjon. Ambrose sa at n\u00e5r han var i Milano, helligholdt han l\u00f8rdagen, men n\u00e5r
\nhan var i Roma, fastet han p\u00e5 l\u00f8rdag og holdt s\u00f8ndagen hellig. Dette ga opphav
\ntil ordtaket: \u00abN\u00e5r du er i Roma, gj\u00f8r som romerne\u00bb. Augustin beklaget det faktum
\nat i to nabokirker i Afrika, helligholdt den ene den sjuende dag som sabbat, mens
\nden andre fastet p\u00e5 denne dagen for \u00e5 gj\u00f8re den lite attraktiv. (35)
\nVigilantius har blitt kalt \u00abforl\u00f8peren til reformasjonen\u00bb og \u00abden tidligste av v\u00e5re
\nprotestantiske forfedre\u00bb. (36) Selv om l\u00e6ren han protesterte s\u00e5 kraftig imot,
\ndessverre fortsatte i hundrevis av \u00e5r, er det klart at inn\ufb02ytelsen av hans forkynnelse
\nog lederskapet han ga valdenserne (37), banet vei gjennom \u00e5rhundrene, til den ble
\nforent med de heroiske reformene til Luther og de andre senere reformatorene.
\nN\u00e5r paved\u00f8mmet forfulgte og drepte valdenserne, ble \u00abkjetteriet\u00bb i disse regionene
\nproklamert \u00e5 ha samme kjennetegn som forkynnelsen til Vigilantius. To \u00e5rhundrer
\nsenere rettet middelalderens katolske forfattere sine intense angrep mot Claude,
\nbiskopen av Milano og hans etterf\u00f8lgere, p\u00e5 grunn av at han var \u00absmittet med
\nVigilantius sin gift\u00bb. (38) Anklagen blir st\u00e5ende som en hedersbevisning for alle
\nsom elsker Bibelens sannheter.
\n<\/span><\/p>\n

Fra tiden da den galliske reformatoren arbeidet og forkynte det sanne evangeliet,
\nble menighetene i Nord-Italia og S\u00f8r Frankrike preget av en helt annen kvalitet
\nenn det som var \u00e5 se i den lovlige og politiske statskirken. Som bibeltro kristne,
\nkan vi trygt hevde at Vigilantius i S\u00f8r-Europa, som sin samtidige Patrick av
\nIrland, m\u00e5 bli regnet som to av de tidlige sannhetslys i menigheten i \u00f8demarken.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

_____________________________________________________
\nHenvisninger:<\/p>\n

(1) Muir, Te Arrested Reformation, p. 13. (2) Faber, Te Ancient Vallenses and Albigenses, pp. 275-279. (3) Jerome, Against Vigilantius, found in Nicene and Post-Nicene
\nFathers, 2d Series, vol. 6, p. 418. Jerome here states that Vigilantins was born in Convenae, southern Gaul. Tis city bore also the name Lyons, whose pronunciation is like
\nthe English word Leo. Obviously, therefore, he would be called Vigilantius the Leonist.
\nT e Waldenses are ofen also called Leonists. It has been concluded, therefore, that the
\nappellation \u201cLeonists\u201d is derived from Vigilantius. (4) Gilly, Vigilantius and His Times,
\npp. 161, 162. (5) Ibid., pp. 163, 164. (6) Ibid., pp. 169, 170. (7) Gordon, \u201cWorld Healers,
\np. 469, note 3. (8) Scha\ufb00, History of the Christian Church, vol. 2, 2d Period, par. 173,
\npp. 719-723. (9) Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d pp. 237, 238. (10) Ibid. pp. 210, 211. (11)
\nAllix, Te Ancient Churches of Piedmont, p. 109. (12) Faber, Te Ancient Vallenses and
\nAlbigenses, pp. 293, 294.
\n(13) M\u2019Clintock and Strong, Cyclopedia, art. \u201cHelvidius.\u201d Te statement that Helvidius
\nwas the pupil of Auxentius opens up wide considerations, when we remember that
\nAmbrose was the successor of Auxentius in the bishopric of Milan. Ambrose sanctifed
\nthe seventh day as the Sabbath (as he himself says). Ambrose had great in\ufb02uence in
\nSpain, which was also observing the Saturday Sabbath, as we show later. It was Ambrose
\nwho recorded with rejoicing the supervising trip of the illustrious leader of Abyssinia,
\nBishop Musaen (and Abyssinia observed the Sabbath for seventeen hundred years) who
\ntoured the churches of India and China. Since Helvidius and Vigilantius were practically contemporaneous and preachers of the same message, it is safe to conclude that<\/span>
\nSannheten Seirer <\/span>449
\n<\/span>Auxentius, Ambrose, Helvidius, and Vigilantius were Sabbathkeepers. Tese facts link
\ntogether Spain, northern Italy, Abyssinia, India, central Asia, and China in Sabbathkeeping. All the foregoing events occurred close to A. D. 400. It is interesting to note
\nthat Pope Innocent I, within ffeen years afer this date, passed a law which required
\nfasting on Saturday in order to brand its sacredness with austerity instead of joy. (14)
\nJerome, Against Helvidius, found in Nicene and Post-Nicene Fathers, 2d Series, vol. 6,
\np. 338. (15) Gilly, Vigilantius and His Times, p. 246.
\n(16) M\u2019Clintock and Strong, Cyclopedia, art. \u201cJovinian.\u201d (17) Newman, A Manual of
\nChurch History, vol. l, p. 376. (18) Beuzart, Les Heresies, p. 470. (19) Jerome, Against
\nJovinian, found in Nicene and Post-Nicene Fathers, 2d Series, vol. 6, p. 348. (20) Gilly,
\nVigilantius and His Times, p. 99. (21) Gilly, Vigilantius and His Times, p. 116. (22)
\nIbid., p. 231. When the writer visited the reputed cell of Jerome at Bethlehem it was
\nthronged with monks who were devoting their lives to tending that shrine. (23) Gilly,
\nVigilantius and His Times, pp. 236, 237. (24) Jerome, Select Works and Letters, Letter
\n109, found in Nicene and PostNicene Fathers, 2d Series, vol. 6, p. 213.
\n(25) Gilly, Vigilantius and His Times, p. 323. (26) Jerome, Against Vigilantius, Introduction, found in Nicene and PostNicene Fathers, 2d Series, vol. 6, p. 417. (27) Milner,
\nHistory of the Church of Christ, vol. 1, p. 456, ed. 1835. (28) Mansi, Sacrorum Conciliorum Nova et Amplissima Collectio, vol. 23, p. 73. (29) Tillemont, le Nain de, Memoires, vol. 10, p. 326. (30) Limborch, Te History of the Inquisition, vol. 1, ch. 6, pp.
\n30-33. (31) Scha\ufb00, History of the Christian Church, 2d Period, vol. 2, par. 173, pp. 724,
\n725. (32) Milman, Te History of Christianity, vol. 2, pp. 270-275. (33) Rufni, Religious Liberty, pp. 26, 27. (34) Heylyn who, in 1612, wrote Te History of the Sabbath to
\nexpose the Puritans\u2019 false claims for Sunday. (35) Heylyn, Te History of the Sabbath, in
\nHistorical and Miscellaneous Tracts, p. (36) Gilly, Vigilantius and His Times, p. 12. (37)
\nFaber, Te Ancient Vallenses and Albigenses, pp. 275-279. (38) Maxima Bibliotheca
\nVeterum Patrum, vol. 14, pp. 201-216.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den hedenske l\u00e6ren som i en gradvis prosess begynte \u00e5 krype inn i doktriner og praksis i den tidlige kirken, har aldri blitt helt utryddet, og har alltid v\u00e6rt rede til \u00e5 overta med kjetteri eller korrupsjon n\u00e5r troen avtok og iveren kj\u00f8lnet. (1) Den tidligste lederen av betydning blant de edle valdenserne i Nord-Italia […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2068,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[482,471,472,478,479,476,480,481,483,484,196,473,475,474,477],"class_list":{"0":"post-2063","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-den-forfulgte-kirke","8":"tag-botsovelser","9":"tag-frie-menigheter","10":"tag-frikirke","11":"tag-hedensk-kristendom","12":"tag-hedenske-skikker","13":"tag-katolikker","14":"tag-kloster","15":"tag-klosterliv","16":"tag-munker","17":"tag-nonner","18":"tag-rom","19":"tag-rome","20":"tag-romersk-katolsk","21":"tag-romerske-kristendom","22":"tag-vigilantius"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2063","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2063"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2063\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2069,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2063\/revisions\/2069"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2068"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2063"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2063"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2063"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}