{"id":2051,"date":"2017-04-20T14:04:37","date_gmt":"2017-04-20T14:04:37","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2051"},"modified":"2018-04-24T14:07:00","modified_gmt":"2018-04-24T14:07:00","slug":"lucian-og-menigheten-i-syria","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/lucian-og-menigheten-i-syria\/","title":{"rendered":"Lucian og menigheten i Syria. Del 5"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Origen<\/figcaption><\/figure>\n

Lucian var l\u00e6rd og behersket mange spr\u00e5k. Hans arbeid med det gamle testamentets grunntekst, som han oversatte fra originalt hebraisk, ble snart ber\u00f8mt.
\nDenne bibelutgaven ble adoptert av de \ufb02este menighetene i Syria og Lilleasia. Han arbeidet ogs\u00e5 med det nye testamentet, og hans
\nutleggelse var sv\u00e6rt annerledes enn oversettelsen som Origenes lanserte. Sistnevntes bibelutgave var sterkt dominert av flosofske
\nog allegoriske tolkninger. (1)
\nN\u00e5r vi kjenner til hvor viktig Syria var for at den opprinnelige apostoliske kristendommen ble bevart, m\u00e5 vi forholde oss til Lucian
\n(250-312). Han ble en nidkj\u00e6r og oppriktig forsker, som med sitt talent skulle p\u00e5virke kristenheten i generasjonene som fulgte ham. Han utviklet en usedvanlig god d\u00f8mmekraft, som Guds \u00c5nd tydeligvis benyttet for \u00e5 bekrefte apostlenes og den f\u00f8rste menighetens l\u00e6re.<\/span><\/p>\n

En falsk og \u00f8deleggende forkynnelse, like d\u00f8delig som en slanges gift, hadde i \ufb02ere
\n\u00e5r blitt forkynt og var blitt popul\u00e6r. Lucian ble kalt til \u00e5 m\u00f8te denne forf\u00f8relsen, og
\nselv om han ikke oppn\u00e5dde det fullt ut, synliggjorde han klart Bibelens alternativ,
\nslik at millioner av troende kunne velge hvem de skulle v\u00e6re lojale mot, menneskers
\ntradisjoner eller Guds \u00e5penbaring. P\u00e5 mange m\u00e5ter kan Lucian bli sammenlignet
\nmed personene som forfattet den amerikanske uavhengighetserkl\u00e6ringen, som
\nga nasjonen et skriftlig dokument som de kunne bygge landet p\u00e5. I en tid med
\nideologisk forvirring, som n\u00e6rmet seg kaos, forsvarte, bevarte og forkynte Lucian
\nBibelens sanne innhold. Han etterlot seg en solid teologisk plattform og underviste
\np\u00e5 en levende og engasjerende m\u00e5te, b\u00e5de prinsippene for hvordan en menighet
\nburde organiseres etter Bibelens oppskrift og metoder for evangelisering. Selv om
\nhans opponenter har s\u00f8rget for at det ikke er mye av hans litter\u00e6re arbeid som er
\nbevart, kan ingen frata ham resultatet av hans gjerning.
\nLucian ble f\u00f8dt i Antiokia, som var et senter for gresk kultur. P\u00e5 denne tiden var det
\nRoma som hersket p\u00e5 den ideologiske arena, men det fantes ikke en mer dynamisk
\nmetropol enn Antiokia. Ved utkanten av byen l\u00e5 den glamor\u00f8se helligdommen
\ntil Daphne (en gudinne.) Dette var et fristed for mennesker som s\u00f8kte luksus og
\nsensuell forn\u00f8yelse. B\u00e5de umoralske utskeielser, klassisk kunst og teater var med
\ni tilbudet. Mens han enda var ungdom, observerte Lucian dette verdslige spillet
\nog kalte det d\u00e5rskap. Han snudde ryggen til en slik livsstil, og valgte i stedet \u00e5 vie
\nsitt liv til \u00e5 tjene Herren og forkynne hans prinsipper og sannheter.
\nHvis han reiste noen f\u00e5 kilometer fra sitt hjem, kunne han se blomstrende og
\nvelst\u00e5ende byer med vakre romslige villaer. Ruinene fra disse attraktive byene
\ner omtalt i et annet kapittel. P\u00e5 Lucians tid var innbyggerne i disse byene godt
\nutdannede og ivrige kristne. De var kjente for \u00e5 holde seg til det enkle evangelium
\nsom ble overlevert fra apostlene, og de nektet \u00e5 akseptere hedensk l\u00e6re og skikker,
\nsom ble forfektet av en annen dominerende trosretning.<\/span><\/p>\n

Lucian vokste opp i en tid og i et milj\u00f8 hvor store kontraster utfordret den kristne
\ntro. Han la tidlig merke til at det var to helt ulike retninger som s\u00f8kte \u00e5 forme
\nkristentroen. En av retningene hadde et slapt og liberalt forhold til Bibelens
\nl\u00e6re, og ivret for \u00e5 bygge allianser og aksept med ideologier som hadde trukket
\n\ufb02ere hedenske ideer inn i sin tro. Den andre retningen bygde sin kristendom p\u00e5
\nSkriftens innhold og p\u00e5 de grunnleggende prinsippene som ble forkynt av Jesus
\nog disiplene.<\/p>\n

Lucians barndom og ungdom.<\/span>
\n<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Shapur I<\/figcaption><\/figure>\n

Mens han enda var ung, fant det sted en hendelse som \u00e5pnet hans \u00f8yne for ustabiliteten til politiske systemer. Perserne, ledet av fanatisk mithraisme, hadde erobret det meste i \u00d8sten, og etablerte et rike som i fem hundre \u00e5r skulle bli Romas fryktede opponent. Da
\nLucian var ti \u00e5r gammel, stormet krigsmaskinen til den persiske kong Shapur I vestover og erobret bl.a. byen Antiokia og tok den
\nromerske keiseren til fange. (2) Som det var vanlig p\u00e5 den tiden, tok kongen med seg mange fanger, bl.a. syriske kristne, som straks
\nbegynte \u00e5 evangelisere i sitt nye hjemland, Persia. Antiokia l\u00e5 p\u00e5 grensen mellom Roma og Persia, noe som ble
\net godt utgangspunkt for Lucian, slik at hans arbeid kunne f\u00e5 inn\ufb02ytelse b\u00e5de \u00f8stover og vestover i de kommende generasjonene.
\nDen romerske keiser Aurelian satte seg fore \u00e5 reparere skadene p\u00e5f\u00f8rt keiserriket av tidligere svake keisere. P\u00e5 denne tiden var Paul, f\u00f8dt i Samosam, biskop i Antiokia og hadde ved sin forkynnelse klart \u00e5 gj\u00f8re seg uvenner med kirkens ledere b\u00e5de\u00a0 i Roma og Alexandria. Biskop Paul ble anklaget av b\u00e5de Roma og Alexandria
\nfor \u00e5 ha kjetterideer om Kristi guddommelighet. For f\u00f8rste gang f kk Lucian en
\nforsmak p\u00e5 striden om hvorvidt Jesus virkelig var Guds enb\u00e5rne S\u00f8nn, en strid
\nsom skulle rulle videre i kristenheten til kirkem\u00f8tet i Nikea i 325.
\nVi kan begynne \u00e5 forst\u00e5 den b\u00e5de vanskelige og farlige situasjonen som Lucian
\nbefant seg i. Kirkene i Roma og Alexandria hadde g\u00e5tt i allianse. Alexandria hadde
\nfra mer enn to hundre \u00e5r f\u00f8r Kristus, n\u00e6rmest blitt som en hovedstad for liberale
\nj\u00f8der som gikk i kompromiss med hedenske religioner. Dette var det ideologiske
\nmilj\u00f8et i Alexandria. I syv hundre \u00e5r hadde Roma v\u00e6rt verdens sentrum for
\nhedenskapen. Dette hedenske milj\u00f8et p\u00e5virket og formet ogs\u00e5 kirken i Roma.
\nLucian vokste imidlertid opp i atmosf\u00e6ren, troen og l\u00e6ren til menighetene i Judea,
\nsom bevarte Guds opprinnelige budskap til menneskeheten. Lucian etablerte et
\ncollege i Antiokia, for \u00e5 motvirke teologien fra den farlige alliansen mellom Roma
\nog Alexandria. Vi skal se p\u00e5 noen observasjoner vedr\u00f8rende denne bitre striden,
\nsom senere ledet til splittelsen mellom \u00d8st og Vestkirken.
\nGrunnleggerne av presteskolen i Alexandria, vektla den teologiske betydningen
\nav kirkens tradisjoner. Justin Martyr hadde ogs\u00e5 framholdt det samme budskapet
\ns\u00e5 tidig som i \u00e5r 150. (3) Sistnevnte var Titians \u00ab\u00e5ndelige far\u00bb, en person som
\nsannsynligvis var en av Clemets l\u00e6rere ogs\u00e5. Vi vet ogs\u00e5 at Clement, som uten tvil
\nvar den mest ber\u00f8mte av teologene fra Alexandria, men ogs\u00e5 l\u00e6reren til Origenes,
\nskr\u00f8t av at han ikke hadde til hensikt \u00e5 undervise kristendom hvis den ikke var
\nblandet med hedensk flosof . (4)
\nFor det tredje. Biskopen i Rom, Victor I, gikk i allianse med Clement, for \u00e5
\nunders\u00f8ke og p\u00e5virke omr\u00e5dene rundt Middelhavet, med den hensikt \u00e5 ska\ufb00e
\nst\u00f8tte for at s\u00f8ndag (soldagen) skulle bli Vest-kirkens ofsielle hviledag. (5) S\u00f8ndag
\nvar allerede den opph\u00f8yede og hellige hviledagen blant hedningene, dagen da de
\ntilba solguden. B\u00e5de Roma og Alexandria visste selvf\u00f8lgelig meget godt at de<\/span>
\n<\/span> \ufb02este kristne i menighetene rundt om i verden, helligholdt l\u00f8rdag, sabbaten i det
\nf erde bud. (6)
\nFor det f erde. Victor I, erkl\u00e6rte at alle menighetene av kirken i \u00d8st, som ikke
\naksepterte at p\u00e5sken alltid skulle feires p\u00e5 en s\u00f8ndag, skulle ekskommuniseres.
\nDen teologiske eliten i Alexandria gikk raskt ut med en st\u00f8tte for dette vedtaket,
\nmen Lucian avviste det og ble hatet og s\u00f8kt \u00f8delagt av den grunn.
\nI kirken ble det ogs\u00e5 full strid vedr\u00f8rende Paul fra Samosam, men Lucian tok
\nikke del i debatten og fristilte seg fra begge partiene som diskuterte. Da ingen
\nav de to stridende gruppene syntes \u00e5 vinne, ble en appell sendt til den hedenske
\nkeiseren Aurelia. Biskopen i Rom burde egentlig ha b\u00f8yet sitt hode i skam for
\n\u00e5 ha bedt om assistanse fra en hedensk keiser, vedr\u00f8rende en kon\ufb02ikt om Guds
\nS\u00f8nns identitet. Enda mer overraskende er det at keiseren nekte \u00e5 mekle i denne
\nsaken, for han mente at det bare var biskopen i Rom som hadde myndighet til \u00e5
\navgj\u00f8re sp\u00f8rsm\u00e5let. (7)
\nVed \u00e5 videresende problemet til hovedstaden, og hevde at det var biskopen i
\nRom, og hans team med geistlige, som m\u00e5tte avgj\u00f8re striden, er det tydelig at den
\nhedenske statsmakten anerkjente pave Felix som overhode for hele kristenheten.
\nUten tvil kunne denne gesten senere bli benyttet for \u00e5 hevde at romerbiskopen
\nvar apostelen Peters arvtager.
\nLucian var p\u00e5 dette tidspunktet 25 \u00e5r gammel, og han var fortvilet over alle de
\nflosofske spekulasjonene som ble benyttet for \u00e5 fnne st\u00f8tte for Romerkirkens
\nl\u00e6re om guddommen. Om kristenheten etter det katolske kirkem\u00f8tet i Nikea, hvor
\nromerkirkens synspunkter dominerte, skriver historikeren Edward Gibbon: \u00abDe
\n(prelatene) var mer opptatt av \u00e5 defnere guddommens natur enn \u00e5 leve i samsvar
\nmed prinsippene og lovene til kristendommens grunnlegger. (8)<\/span>
\nSom alt nevnt, fnnes det ingen indikasjon p\u00e5 at Lucian deltok i denne guddomsdebatten. Det er heller ingen rapporter om at hans motstandere kunne anklage
\nham for noe vedr\u00f8rende dette temaet. Ved \u00e5 lese Georg Bishop Bull\u2019s forsvar for
\nLucian, f\u00e5r vi kjennskap til b\u00e5de hva denne tidlige evangeliske reformatoren var
\nimot og de solide og skriftlojale doktrinene han forfektet. (9) Vi kan ogs\u00e5 merke oss
\nat det aldri ble reist anklager om kjetterl\u00e6re mot Lucian fra noen kristen autoritet
\nfra hans egen tid. Allerede som ungdom, opplevde Lucian et kall til \u00e5 advare mot
\nto falske utgaver av kristentroen, det gjelder Manikeismen og Gnostisismen.<\/span><\/p>\n

Lucians kamp mot en farlig l\u00e6re.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Manikeismen forkastet det f\u00f8rste kapitlet i 1. Mosebok, ved \u00e5 benekte skapelsen og
\ntroen p\u00e5 en Gud som kan gj\u00f8re mirakler og er allmektig. (Overetternes anmerkning:\u00a0 Manikeismen var en dualistisk religion med gnostiske trekk, grunnlagt av den iranske Mani, ca. 216-276. Helt til 1900-tallet, var l\u00e6ren og historien til denne
\nreligionen bare kjent stykkevis, hovedsakelig gjennom kirkefedrenes skrifter.
\nI senere \u00e5r har imidlertid funn av dokumenter, f\u00f8rst og fremst i Egypt og Kina,
\nf\u00f8rt til at vi n\u00e5 kjenner mye originallitteratur. Ogs\u00e5 taoismens religi\u00f8se b\u00f8ker har
\nvist seg \u00e5 inneholde manikeiske tekster.)
\nDenne religionen forb\u00f8d sine ledere \u00e5 gifte seg, og de tilba solen og l\u00e6rte at den
\nvar bostedet for guddommen. (10) De var p\u00e5virket av hatet som mange hadde mot
\ndet gamle testamentet. De h\u00e5net sabbaten og hedret s\u00f8ndagshelligholdelse. (11)
\nMed sin egenproduserte l\u00e6re, fosset denne teologien inn i Syria. Lucian dempet
\nvirkningen av denne ideologiske okkupasjonen, ved \u00e5 forkynne et uangripelig
\nforsvar for Guds Ord. Han s\u00e5 ogs\u00e5 at det var n\u00f8dvendig \u00e5 advare mot tendensen
\ntil \u00e5 tilbe religi\u00f8se helter.
\nGnostisismen fkk et stadig st\u00f8rre grep p\u00e5 den grenen av kristentroen som gikk
\np\u00e5 kompromiss med hedenskapen. Pavekirkens vrede ble ogs\u00e5 rettet mot Lucian,
\nfordi han nektet \u00e5 bli en del av kirkemakten, som p\u00e5 falskt grunnlag opph\u00f8yet
\nromerbiskopen til \u00e5 v\u00e6re noe mer enn andre kirkeledere.<\/span> I over hundre \u00e5r hadde det dukket opp mye falsk litteratur som hevdet at Jesus ga
\napostelen Peter en opph\u00f8yet rolle. I denne litteraturen inkluderes ogs\u00e5 historiene
\nom Peter og trollmannen Simon, som Peter refset. (Oversetternes anmerkning:
\nSimon Magus eller Simon Mager, \u00abtrollmannen Simon\u00bb, p\u00e5 gresk<\/span>\u03a3\u03af\u03bc\u03c9\u03bd \u1f41 \u03bc\u03ac\u03b3\u03bf\u03c2,
\nvar en angivelig religi\u00f8s leder fra Samaria og er nevnt i Apostlenes gjerninger
\n8:9-24 i Bibelen). Han skal ha latt seg d\u00f8pe, men ble forbannet av apostelen Peter
\nda han ville kj\u00f8pe makten til \u00e5 meddele Den Hellige \u00c5nd. Denne beretningen ga
\nopphav til begrepet simoni, det vil si den kirkerettslige forbrytelsen \u00e5 kj\u00f8pe eller
\nselge kirkelige embeter eller stillinger.
\nIf\u00f8lge \ufb02ere forfattere fra oldkirken var Simon den f\u00f8rste gnostikeren og ledet en
\negen sekt hvor han selv hadde en sentral, muligens en guddommelig rolle. Hans
\nangivelige magiske evner er en del av bildet. De faktiske omstendighetene rundt
\nSimons liv og gjerning er f\u00e5, og er preget av at kirkefedrene utviklet historien
\nom ham til en arketypisk kjetterrolle. I henhold til apokryfene, m\u00f8ttes apostelen
\nPeter og Simon p\u00e5 Forum Romanum i Roma, hvor de arrangerte en konkurranse
\nom hvem som kunne utf\u00f8re de \ufb02este og st\u00f8rste miraklene og magiske handlinger.
\nPeter vant, sier tradisjonen, og Simon omkom da han \ufb02yktet. Mytesto\ufb00et om
\nSimon levde lenge, og bidro blant annet til myten om Faust.
\nDe apokryfske beretningene om Peters mange mirakul\u00f8se gjerninger i Roma,
\neskalerte etter hvert i antall og dramatikk og det meste er lite troverdig. At noen
\nhistorier kunne v\u00e6re ankret i virkeligheten kan vi ikke se bort fra, men fksjonene
\nvar tydeligvis langt \ufb02ere enn eventuelle sanne historier. Det er i hvert fall h\u00e5pl\u00f8st
\ni ettertid \u00e5 fnne ut hva som er ekte og hva som er falskt. Det er imidlertid viktig
\nikke \u00e5 overse de konstruerte historiene, siden de er ledd i utviklingen med \u00e5 gi
\npavekirken prestisje. Disse fantasifortellingene ble grunnlaget for mange myter
\nsom de \ufb02este inn\ufb02ytelsesrike personer innen katolisismen trodde p\u00e5, selv om
\nmange ogs\u00e5 var oppmerksomme p\u00e5 at de var falske, blant dem var b\u00e5de Eusebius
\nog Jerome.<\/span><\/span><\/p>\n

Det var s\u00e6rlig historien om Simon Magus som syntes \u00e5 overleve, og ideen om at
\ndet var apostelen Peter som var den f\u00f8rste og mektige seierherren over kjetteriet
\nuttrykt i Simons person. Omtrent alle de s\u00e5kalte kirkefedrene, etter det tredje
\n\u00e5rhundre, nevner noen av disse mytene i sin litteratur. Det gjelder b\u00e5de Ambrose,
\nJerome, Augustin og andre. De r\u00f8per alle at fablene knyttet til Peter gjorde inntrykk
\np\u00e5 dem. (12) Lucian aksepterte aldri disse tvilsomme p\u00e5standene. Han protesterte
\nmot dem som forkynte falsk l\u00e6re. Etter hvert som Romerkirken ble mer dristig
\ni \u00e5 spre teologien fra Alexandria, for \u00e5 kunne opph\u00f8ye biskopen i Rom til \u00abGuds
\nS\u00f8nns Vikar\u00bb, jo mer aggressiv ble denne kirkemakten mot Lucian.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Lucians gave til kristenheten.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Protestantiske kirkesamfunn holder seg vanligvis til de greske grunntekstene,
\nkalt \u00abTextus Receptus\u00bb, ogs\u00e5 kalt \u00abden mottatte tekst\u00bb. Disse tekstene var skrevet
\nav apostlene p\u00e5 gresk, og senere oversatt til en rekke spr\u00e5k. Under den m\u00f8rke
\nmiddelalder var denne utgaven av Bibelen omtrent ukjent utenfor den greske
\nkirken. Denne teksten ble tilbakef\u00f8rt til kristenheten av arbeidet til Erasmus, men
\ndet er ikke mange som vet at det var Lucian som var den egentlige forfatteren
\ntil \u00abTextus Receptus.\u00bb Selv ingen av Lucians fender unnlater \u00e5 gi ham kredit for
\ndette arbeidet, men det var selvf\u00f8lgelig ikke verken Lucian eller Erasmus som
\nskrev det greske nye testamentet, det gjorde Jesu apostler.
\nP\u00e5 Lucians tid dukket det opp mye falsk l\u00e6re som s\u00f8kte \u00e5 \u00f8delegge b\u00e5de de
\nekte manuskriptene og disse skriftenes sanne l\u00e6re. Origenes fra Alexandria,
\n(Oversetternes anmerkning: F\u00f8dt i Alexandria i Egypt i \u00e5r 185 og d\u00f8de i \u00e5r 254)
\npubliserte utgaver av Skriften sammen med kommentarer som beviselig inkluderte
\nmange feiltolkninger og introduserte flosofske spekulasjoner og usanne p\u00e5stander.
\n(13) Lucian avsl\u00f8rte denne forf\u00f8relsen og hadde en enest\u00e5ende evne til \u00e5 forst\u00e5,
\nbekrefte, beskytte, dokumentere og videreformidle budskapet i de hellige Skriftene,
\nog overlater oss derfor en arv som alle generasjoner burde v\u00e6re takknemlige for.
\nDet var mange kristne retninger som lemlestet de hellige Skrifter p\u00e5 denne tiden. (14) Ikke mindre enn
\n80 s\u00e5kalte kristne sekter kjempet om st\u00f8rst inn\ufb02ytelse, (15) og de tok seg den frihet \u00e5 endre, legge til og
\ntrekke fra bibeltekster, slik at resultatet skulle passe med den ideologi de allerede hadde. (16) Vi m\u00e5 derfor
\nsette pris p\u00e5 det solide og inspirerte arbeidet til Lucian, n\u00e5r vi ser hvordan han samlet bevis som identifserte og
\n<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Textus Receptus<\/figcaption><\/figure>\n

bevarte Skriftene som apostlene ga Jesu etterf\u00f8lgere. Fra Lucians egen tid til i dag, er \u00abTe Received Text\u00bb
\nog det nye testamentet som er oversatt fra denne utgaven, de Biblene som er mest benyttet innen den protestantiske grenen av kristenheten.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Forkastelse av de falske Skriftene.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Lucian ga ikke bare kristenheten det ekte nye testamentet, han brukte ogs\u00e5 mange
\n\u00e5r med \u00e5 oversette det gamle testamentet. (17) Siden s\u00e5 godt som alle betydningsfulle personer som publiserte i den siviliserte verden, skrev p\u00e5 det greske spr\u00e5k,
\noversatte Lucian det hebraiske gamle testamentet til gresk. Denne oversettelsen
\nvar s\u00e5 dyktig utf\u00f8rt at selv hans bitre opponent, Jerome, m\u00e5tte innr\u00f8mme at denne
\nsolide oversettelsen ble foretrukket i hovedstaten Konstantinopel og i det meste
\nav den n\u00e6re \u00d8sten. (18)
\nOgs\u00e5 Jerome oversatte det gamle testamentet, til b\u00e5de gresk og latin. N\u00e5r de
\nto oversettelsene fra hebraisk til gresk ble sammenlignet, ser man fort at det er
\ntydelig forskjell p\u00e5 Lucians og Jeromes arbeid. Inkludert i Jeromes utgave, var blant
\nannet de syv tvilsomme apokryfske b\u00f8kene, som de \ufb02este protestanter forkaster.\u00a0 Ansvaret for \u00e5 ha inkludert apokryfene er ikke bare Jeromes feil, for han hevder
\nfaktisk at han ikke trodde disse b\u00f8kene var inspirerte. \u00c5rsaken til at de likevel
\ner med i hans Bibelutgave, skyldes Augustins p\u00e5virkning, siden denne ber\u00f8mte
\nkirkelederen, hadde langt st\u00f8rre status og var mer ber\u00f8mt. (19)
\nSiden Jerome var blitt engasjert av biskopen i Rom for \u00e5 utarbeide sin oversettelse
\nog i tillegg hadde mottatt rikelig med penger for \u00e5 gj\u00f8re det, forlangte faktisk paven
\nselv at de syv apokryfske b\u00f8kene skulle inkluderes i Jeromes latinske oversettelse.
\nP\u00e5 et senere tidspunkt erkl\u00e6rte pavemakten at denne oversettelsen skulle v\u00e6re
\nden godkjente katolske Bibelen.
\nLucians Bibel ble en stor velsignelse for alle menigheter som ned gjennom historien
\nbetraktet romerkirken \u00e5 v\u00e6re en \u00abnykommer\u00bb innen kristenheten. P\u00e5 \u00absannhetens
\nvegne\u00bb, fant de det helt n\u00f8dvendig \u00e5 opponere mot mange av denne kirkens falske
\ndogmer, mens de selv forkynte apostlenes opprinnelige tro og l\u00e6re.<\/span>
\n<\/span><\/p>\n

Allegorisk teologi avsl\u00f8rt.<\/span><\/p>\n

(Oversetternes anmerkning: Som innledning til dette avsnittet kan det v\u00e6re p\u00e5
\nsin plass \u00e5 forklare hvordan en allegori defneres. Selve uttrykket kommer fra de
\nto greske ordene allos\u00bb og \u00abagorein\u00bb. Betydningen er \u00ab\u00e5 si noe ved \u00e5 si noe annet\u00bb.
\nDet er en billedlig framstilling av en abstrakt ide som formidles via symboler. Det
\ner alts\u00e5 snakk om tale, skrift eller billedframstilling som ikke skal tolkes bokstavelig,
\nmen symbolsk, p\u00e5 samme m\u00e5te som en lignelse. Allegorien kan betraktes som
\nen kjede av symboler som tilsammen danner en liten fortelling. Hvis man f\u00f8rst
\nvelger \u00e5 allegorisere (gj\u00f8re til symbolikk) en spesiell bibelsk hendelse, blir man
\ntvunget til \u00e5 gj\u00f8re det samme med en rekke andre hendelser som er knyttet opp
\nmot den f\u00f8rste. Dyrefabler er et eksempel p\u00e5 allegoriske fortellinger, det samme
\ner skikkelsene i gresk-romersk mytelogi.)
\nClement (ca. \u00e5r 194) og Origenes (ca. \u00e5r 230), tilh\u00f8rte begge den metafysiske skolen
\ni Alexandria. I tiden like f\u00f8r Lucian begynte sin gjerning, hadde disse teologene
\nlansert ideen om at allegorisering var den beste m\u00e5ten \u00e5 tolke Skriftene p\u00e5. De
\nl\u00e6rte ogs\u00e5 at biskopen i Rom sto over alle andre kirkeledere og at det ikke var
\nfrelse for noen utenfor medlemskap i denne kirken. Clement ble applaudert av
\nsin samtid, da han hevdet at det var et n\u00e6rt slektskap og en naturlig tiltrekning
\nmellom hedenskap og kristendom, og at f. eks. soltilbedelse bare var forkledd
\ntilbedelse av \u00abRettferdighetens sol\u00bb. John Mosheim skriver: \u00abHan\u00bb (Clement), \u00abi
\nsin popul\u00e6re \u2018Stromata\u2019, forteller sine lesere rett ut at han ikke vil f\u00f8re videre en
\nren og ublandet kristendom, slik den er \u00e5penbart i Skriftene, men at han \u00f8nsker
\n\u00e5 kle det kristne budskapet i en flosofsk kappe, og det er lett \u00e5 se at det var fra
\nde hedenske religionene han hentet flosof delen. (20)
\nMens Clement og Pantaenus i Alexandria blandet kristendom og hedenskap,
\netablerte Lucian en syrisk teologiskole i Antiokia. Det var en grunnleggende
\nforskjell mellom Lucians kristendom og den allegoriserende teologien som ble
\nden popul\u00e6re i Nord Afrika. Dr. Williston Walker skriver: Lucian underviste i
\nAntiokia fra \u00e5r 275 til \u00e5r 303. Han mislikte sterkt den allegoriserende metoden
\ntil Alexandria, og fulgte selv den enklere grammatiske og historisk metoden ved
\nbehandling av grunnskriftene. B\u00e5de tekstinnhold og teologi styres av hvilken
\ntolkningsmetode man har som premiss. (21)
\nDet representerer en kritisk periode i kirkehistorien n\u00e5r Clement, Origenes og
\nTertullian, fra Nord Afrika, presset gjennom mystisismen og den allegoriske
\ntolkningen av Guds Ord. Ved denne symbolske m\u00e5ten \u00e5 tolke p\u00e5, la de fundamentet
\nfor en ny og annerledes kristen teologi. (Oversetternes anmerkning: Ordet teologi
\nbetyr bare \u00abkunnskap om Gud\u00bb.)
\nDet var p\u00e5 denne tiden Gud reiste opp Lucian, som en fryktl\u00f8s sannhetens forkjemper. Alle de flosofske ideene som Alexandria hadde dratt inn i kristentroen,
\ngjorde at de bibelske sannhetene som var en del av den f\u00f8rste menighetens tro og
\nl\u00e6re, omtrent ble revet i stykker. Det var selve fundamentet for Jesu evangelium
\nsom sto p\u00e5 spill i denne kon\ufb02ikten. P\u00e5 grunn av det enorme arbeidet som ble utf\u00f8rt<\/span>
\n<\/span> av menighetene i Syria, kan senere generasjoner v\u00e6re takknemlig for Lucians
\ngjerning. I denne situasjonen kan det passe \u00e5 sitere et vers fra Salmenes bok: \u00abDe
\noppriktiges rettsinn leder dem, men de trol\u00f8ses forvente sinn \u00f8delegger dem\u00bb,
\nSal. 11:3 Det var p\u00e5 dette tidspunkt, if\u00f8lge en historiker som levde p\u00e5 samme tid
\nsom Lucian, at denne reformatoren etablerte en troserkl\u00e6ring. (22)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Benektelse av at tradisjonen st\u00e5r over Bibelen.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>P\u00e5virket av Guds \u00c5nd hadde Paulus profetert om framtidens frafall: \u00abJeg vet
\nat etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke
\nsk\u00e5ner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremst\u00e5 menn som f\u00f8rer falsk tale for \u00e5
\nlokke disiplene etter seg\u00bb, Ap.gj. 20:29.30. Apostelen sa at det ville skje og Lucian
\nkunne bevitne at p\u00e5 hans tid skjedde det. Innen hundre \u00e5r etter apostelens d\u00f8d, ble
\ndet sirkulert dokumenter som var skrevet av personer h\u00f8yt oppe i romerkirkens
\nhierarki, som l\u00e6rte at kirkens tradisjoner sto over Bibelen.
\nTertullian levde i det samme \u00e5rhundre som Lucian. Han beskrev \ufb02ere av den
\nkatolske kirkes dogmer og nevnte b\u00e5de avlatsl\u00e6ren, korstegnet p\u00e5 pannen og
\nskikken med \u00e5 dyppe d\u00e5pskandidaten tre ganger i vannet, og skriver: \u00abHvis du
\nleter i Bibelen for \u00e5 fnne bekreftelse for disse handlingene, vi du aldri fnne det\u00bb.
\nDeretter fortsetter Tertullian: \u00abV\u00e5re tradisjoner er kilden til disse ritualene\u00bb. (23)
\nMenigheten i \u00f8demarken trodde at Bibelen var og er Guds ord, og derfor st\u00e5r over
\nalt skrevet av mennesker. Disse kristne trodde at den Hellige \u00c5nd og Guds Ord var
\nsamstemte og de husket at Jesus m\u00f8tte hver fristelse med: \u00abDet er skrevet.\u00bb Ved \u00e5
\nakseptere at Guds Ord er en ufeilbarlig kilde for kunnskap om frelse, kan vi utelate
\nenhver annen kilde som har mennesker og ikke \u00e5penbaring som utgangspunkt.
\nVed \u00e5 opph\u00f8ye menneskelige tradisjoner og gi dem guddommelig autoritet, gis
\nalle troende oppgaven selv \u00e5 fnne dokumentasjon p\u00e5 hva som er sant og usant.
\nB\u00e5de protestanter og katolikker l\u00e6rer at Bibelen er Guds Ord, men det er likevel
\nen vesentlig forskjell. Protestanter aksepterer Bibelen og Bibelen alene, mens
\npavekirken l\u00e6rer at kirkens tradisjoner er likeverdige med Bibelens innhold.
\nVedtakene som ble erkl\u00e6rt ved Trent konsilet (1545), blir av pavekirken regnet
\nsom kirkens autoriserte og uforanderlige dogmer. Dette kirkem\u00f8tet spesifserer
\ndet f\u00f8lgende om tradisjonenes gyldighet.
\n\u00abDet hellige \u00f8kumeniske kirkem\u00f8tet i Trent, f\u00f8lger eksemplet fra de ortodokse
\nfedre og mottar og akter med like stor nidkj\u00e6rhet, alle b\u00f8kene inkludert b\u00e5de i det
\ngamle- og nye testamentet, siden Gud er begges forfatter\u00bb. Vedtakene fra Trent
\nkonsilet fortsetter med \u00e5 hevde at kirkens tradisjoner ble diktert, enten av Jesus
\nselv eller av den Hellige \u00c5nd\u00bb. (24) Argumentet er at Gud er kilden til kirkens
\ntradisjoner og at romerbiskopen (paven) ble gitt oppgaven \u00e5 videreformidle disse
\ntradisjonene.
\nAt dette er en holdning som fremdeles er en del av denne kirkens tro, blir blant
\nannet dokumentert av den ber\u00f8mte kardinal Gibbons, som i mange \u00e5r var en
\nledende talsperson for kirken i USA. Han skriver: \u00abEn trosregel m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 solid at
\nden leder de troende til frelse\u00bb. Han fortsetter: \u00abBibelen alene inneholder ikke all
\nden sannhet som kristne er forpliktet til \u00e5 tro og inkluderer heller ikke alle plikter
\nsom man er n\u00f8dt til \u00e5 praktisere. \u00abFor \u00e5 nevne enda et eksempel\u00bb, skriver Gibbons:
\n<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Kirkem\u00f8tet i Trent<\/figcaption><\/figure>\n

\u00abEr ikke alle kristne forpliktet til \u00e5 helligholde s\u00f8ndag som hviledag og til \u00e5 avst\u00e5 fra
\nvanlig arbeid p\u00e5 denne dagen? Er ikke vilje til \u00e5 adlyde denne loven
\nblant de viktigste plikter for en kristen? Men du kan lese din Bibel fra 1. Mosebok til Johannes \u00c5penbaring, og du vil ikke fnne noe som krever at s\u00f8ndag skal
\nhelligholdes. Bibelen spesifserer at det er l\u00f8rdag, sabbaten, som er hviledag, men det er en dag vi ikke helligholder. (25)
\nLucian f\u00f8lte seg derfor forpliktet til \u00e5 advare mot b\u00f8lgen av teologisk frafall
\nsom preget hans tid. Han sto i direkte opposisjon til Alexandrias teologi, som
\nopph\u00f8yet tradisjonen over Bibelen. Tertullian valgte \u00e5 innta samme holdning
\nsom andre geistlige fra Nord Afrika, og st\u00f8ttet pavekirkens teologi. (26) Lucian
\nkonfronterte de motsettende ideen knyttet til sp\u00f8rsm\u00e5let om Guds hellige lov
\nfremdeles var bindende for de troende. Pavekirkens standpunkt er den samme i
\ndag som p\u00e5 Lucians tid. Den katolske Encyclopedia skriver: \u00abKirken, som etter \u00e5
\nha endret hviledagen fra den j\u00f8diske sjuende ukedagen til den f\u00f8rste, endret ogs\u00e5
\nbetydningen av et annet bud i Guds lov, som omtaler sabbaten, og tolket dette
\nbudet til i stedet \u00e5 gjelde s\u00f8ndag, som Herrens dag.\u00bb
\nTrent konsilet ford\u00f8mmer dem som benekter at de ti bud er bindende for kristne\u00bb.
\n(27) Samtidig motsier dette vedtaket l\u00e6ren til Tomas Aquinas vedr\u00f8rende det
\nferde bud. (28) Denne observasjonen er vesentlig, siden denne kirkefaderen regnes
\nsom den fremste i \u00e5 hevde pavekirkens dogmer.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Kampen mot en lovl\u00f8s teori.<\/span><\/p>\n


\n<\/span>Hvis et eneste av de ti bud bare har en midlertidig og seremoniell betydning,
\nsom Tomas Aquinas hevder, da faller p\u00e5standen om at budene er fullkomne,
\nuforanderlige og evige i sin gyldighet for alle mennesker. Reformatoren Calvin er
\nen av mange som avviste p\u00e5standene til Tomas Aquinas. (29) Denne reformatoren
\nhevdet at hvis en spesiell dag i uken er seremoniell, ville ogs\u00e5 s\u00f8ndag som hviledag
\nv\u00e6re seremoniell. Siden det nye testamentet l\u00e6rer at den seremonielle loven ble
\nnaglet til korset, blir anstrengelsen med \u00e5 gj\u00f8re det ferde bud seremonielt, som
\nden kristne menigheten kan gj\u00f8re hva den vil med, det samme som \u00e5 kansellere de
\nmoralske lov. Dette eksemplet viser hvor diametral motsatt p\u00e5standen i \u00abCatholic
\nEncyclopedia\u00bb er, med uttalelsen til Tomas Aquinas. Kirkens Encyclopedia
\nhevder at de ti bud er moralsk bindene og Aquinas l\u00e6rer at loven kun tilh\u00f8rer de
\nj\u00f8diske seremonielle vedtektene.
\nKardinal Newman opph\u00f8yer Alexandria, hovedkvarteret til gnostisismen, som var
\nen inn\ufb02ytelsesrik retning, som avviste det gamle testamentet og derved ogs\u00e5 de ti
\nbud. Som forventet stilte Lucian seg i opposisjon til grenen av kristenheten som
\nannullerte Guds lovs gyldighet og av den grunn ble han stemplet for \u00e5 v\u00e6re \u00abjudaist\u00bb
\nav John Henry Cardinal Newman. (30) Denne katolske teologen var til tider
\n<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Cardinal John H. Newman<\/figcaption><\/figure>\n

ganske ekstrem i sin ford\u00f8mmelse av Lucian, og med sin h\u00f8ye kompetanse i bruk
\nav det engelske spr\u00e5k og sin anseelse ved \u00e5 ha lansert Oxfordbevegelsen, s\u00f8kte han \u00e5 reversere protestantismen
\ni Vesten. Alle som h\u00f8rte ham, m\u00e5tte innr\u00f8mme at Oxfordprofessoren var en mester til \u00e5 debattere. Han hadde
\nforlatt den engelske kirke for i stedet \u00e5 bli romersk katolsk prest og han ga seg selv oppgaven \u00e5 forsvare teologene fra
\nAlexandria. (31) Han pr\u00f8vde s\u00e5 godt han kunne \u00e5 fnne metoder for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 m\u00e5tte forholde seg til sannheten.
\nNewman og hans \u00abOxfordbevegelse\u00bb arbeidet m\u00e5lrettet for \u00e5 stemple \u00abTe Authoized Version\u00bb av Bibelen for \u00e5
\nv\u00e6re u\u00e6rlig. (32) Kardinal Newman skrev en bok om arianismen, en bok som i teologisk betydning
\nforkynner ateisme med en evangelisk maske, men han kunne ikke unng\u00e5 \u00e5 erkjenne Lucians store egenskap som leder og teolog. Han skrev: \u00abLa oss forholde oss til denne Lucian, en l\u00e6rd mann og en martyr\u00bb. Newman unnlot imidlertid \u00e5 erkjenne
\nat for \ufb02ere hundre \u00e5r ble Lucians ortodokse kristendom forsvart av l\u00e6rde menn som Caesar kardinal Baronius, George Bishop Bull og Henry Melville Gwatkin. Newman gjentok de gamle beskyldningene om at Lucian var judaist. (33) Slik har det v\u00e6rt gjennom hele den kristne periode, n\u00e5r bibelliberale kristne ikke har
\nholdbare argumenter \u00e5 komme med for \u00e5 annullere budene, blir troende som
\nholder fast ved Guds hellige lov stemplet som judaister.
\nKardinal Newman innr\u00f8mmet at j\u00f8dene mange steder fkk stor politisk inn\ufb02ytelse,
\nbl. annet i de syriske provinsene, men vi kan merke oss at Newman ikke inkluderer fakta som \u00abCatholic Encyclopedia\u00bb innr\u00f8mmet, nemlig at j\u00f8dene faktisk
\nrepresenterte hoveddelen av den tidlige kristendommen. (34)
\nSiden mesteparten av de troende i \u00d8st, var j\u00f8der, er det lett \u00e5 forst\u00e5 at det var helt
\nvanlig at de helligholdt l\u00f8rdag som sabbat. (35) Flere hundre \u00e5r med profetenes
\nundervisning og Guds \u00e5penbaring, hadde gitt j\u00f8dene som aksepterte Kristus, en
\nenest\u00e5ende mulighet til \u00e5 forst\u00e5 Skriftene. P\u00e5 grunn av denne solide bakgrunnen,
\nkunne de, i motsetning til dem som ikke hadde j\u00f8disk herkomst, forst\u00e5 dybden i
\nbegreper som Gud, synd, rettferdiggj\u00f8relse og forsoning.
\nHvorfor stemplet kardinal Newman Lucian som judaist? Alle som helligholdt
\nBibelens sabbat, l\u00f8rdagen, ble av pavemakten kalt judaister. Omkring hundre \u00e5r
\netter Lucian, skriver kirkehistorikeren Sokrates: \u00abS\u00e5 godt som alle kristne kirker
\ni verden helligholder sabbaten hver uke, men de kristne i Alexandria og Roma,
\np\u00e5 grunn av noen tradisjoner, har sluttet med \u00e5 helligholde sabbaten\u00bb. (36) I dette
\nsitatet ser vi unionen mellom romerkirken og Alexandria og begges antagonisme
\nmot den sjuende-dags sabbat. Sozomen, en kirkehistoriker som levde p\u00e5 same tid
\nsom Sokrates, skriver: \u00abMennesker i Konstantinopel og omtrent over alt, kommer
\nsammen b\u00e5de p\u00e5 sabbatsdagen og p\u00e5 den f\u00f8rste dag i uken, en skikk som er ukjent
\ni Roma og i Alexandria\u00bb. (37)
\nVed kirkem\u00f8tet i Laodikea (\u00e5r 365) vedtok den katolske kirke, at: \u00abKristne har
\nikke lov til \u00e5 judaisere, ved \u00e5 holde sabbaten som hviledag, men er forpliktet til \u00e5
\narbeide p\u00e5 denne dagen, Hvis noen blir avsl\u00f8rt som judaister, la dem bli bannlyst
\nog skilt fra Kristus\u00bb. (38) P\u00e5 denne m\u00e5ten forb\u00f8d kirkens egen lov troende \u00e5
\nhelligholde sabbaten og stigmatiserte som judaister dem som adl\u00f8d Guds bud.
\nMange tidlige kristne skribenter bekrefter at i \ufb02ere hundre \u00e5r var det vanlig at
\nmenighetene helligholdt l\u00f8rdag som sabbat og hvilte fra sitt vanlige arbeid p\u00e5
\ndenne dagen. Mange kirker feiret ogs\u00e5 Jesu oppstandelsesdag, ved \u00e5 arrangere
\nreligi\u00f8se m\u00f8ter p\u00e5 s\u00f8ndag, men de betraktet aldri denne dagen som det ferde
\nbuds hviledag. (39) De bibeltro kristne menighetene rundt om i verden, kopierte
\nmenigheten i Jerusalem, og betraktet den som \u00abmoderkirken\u00bb til alle andre sanne
\nmenigheter. (40) Paulus skrev: \u00abFor dere, br\u00f8dre, er blitt etterf\u00f8lgere av de Guds
\nmenigheter som er i Kristus Jesus i Judea. For dere har f\u00e5tt lide det samme av
\nderes egne landsmenn som de har f\u00e5tt lide av j\u00f8dene\u00bb, 1. Tess. 2:14. Det er apostelen Paulus som er forfatteren til den judeiske modellen for b\u00e5de forkynnelse og
\nmenighetsorganisasjon. Den katolske kirkes Encyklopedia skriver at \u00abde \ufb02este
\nkristne, ikke bare noen f\u00e5 som er bosatt enkelte steder, var kristne j\u00f8der, slik at
\nden j\u00f8diske kristendommen omtrent var universell, og at det meget lenge var slik.
\nI Syria, som var Lucians land, dominerte den judeiske kristendommen, ikke den
\nlatinske. (41). Den judeiske formen for kristendom, spredte seg i mange land, ogs\u00e5
\nlangt inn i Afrika, ja til og med til Abyssinia. Kristendommen i dette sistnevnte
\nlandet, var en meget aktiv misjonskirke og vokste voldsomt i det ferde \u00e5rhundre.
\nI siste halvdel av dette \u00e5rhundre, uttalte Ambrose fra Milan, at den abyssinske
\nbiskop Museus, \u00abhadde reist og forkynt omtrent alle steder i landet Seres\u00bb. (Kina.)
\n(42) I over sytten hundre \u00e5r fortsatte den abyssinske kirken \u00e5 helligholde l\u00f8rdag
\nsom hviledag, i harmoni med det ferde av Guds hellige bud.
\nS\u00e5 tidlig som i det andre \u00e5rhundre, hadde den judeiske formen for kristendommen
\ni Syria, utdannet l\u00e6rde som var ber\u00f8mte for sin kunnskap i Skriftene. I historien
\ner ofte arbeidet til Malchion ansett \u00e5 v\u00e6re begynnelsen til den tidligste skolen i
\nAntiokia, men den egentlige lederen for dette arbeidet var Lucian, som kom fra
\nEdessa og var Malchion\u2019s elev. Resultatet var, som alt indikert, en revidert gresk
\ntekst for b\u00e5de det nye og gamle testamentet. (43)
\nB\u00e5de Lucian og Origenes arbeidet begge med \u00e5 revidere bibelmanuskriptene,
\nmen Lucian benyttet andre grunntekster enn Origenes. B\u00e5de Erasmus og Lucian
\navviste manuskriptene som Origenes bygget p\u00e5. (44) Lucian vant over Origenes i
\nhele \u00d8sten. Bibelen som ble produsert av den syriske skolen, \u00abTextus Receptus\u00bb,
\nskj\u00f8v vekk alle andre oversettelser i \u00d8stkirkene. Det er denne kilden som er
\nfundamentet for \u00abTe Authorized Version\u00bb. (45)
\nF\u00f8r sin d\u00f8d ble Lucian anerkjent av alle kristne for \u00e5 v\u00e6re ortodoks hva ang\u00e5r
\nholdning til Bibelen. Han var en fundamentalist i ordets egentlige betydning, ved
\nat han lot Skriften v\u00e6re fundamentet for tro og l\u00e6re. Femten hundre \u00e5r senere
\nble han alts\u00e5 anklaget av den katolske kardinal Newman for \u00e5 v\u00e6re judaist, fordi
\nhan aksepterte innholdet i Guds hellige lov.
\nVi skal n\u00e5 se p\u00e5 det teologiske fundamentet som preget kristenheten p\u00e5 Lucians
\ntid, og samtidig gi en oppsummering av denne teologens bidrag til det sanne
\nevangeliets forkynnelse.<\/p>\n

 <\/p>\n

(1) Teologi.<\/strong>
\n<\/span>Skolen i Antiokia, etablert av Lucian, utviklet en teologi om var s\u00e5 solid og
\nbibeltro, at den overlevde selv om pavekirken brukte all sin makt for \u00e5 \u00f8delegge
\nden. Romerkirken utviklet ogs\u00e5 et teologisk system som b\u00e5de \u00abmenigheten i
\n\u00f8demarken\u00bb og reformasjonen utfordret og dokumenterte ubibelsk.
\n<\/span><\/p>\n

(2) Kvalitet i stedet for kvantitet.<\/strong>
\n<\/span>Antiokias teologiske system spredte seg fra England til Kina og fra datidens
\nTurkestand til Etiopia, men pavekirkens teologi var ogs\u00e5 dominerende. Det burde
\nv\u00e6re un\u00f8dvendig \u00e5 nevne at ogs\u00e5 denne teologien ble spedt i verden, men det
\ner aldri slik, verken da eller n\u00e5, at \ufb02 ertallet i seg selv bekrefter objektiv sannhet.
\n<\/span><\/p>\n

(3) En ekte Bibel.<\/strong>
\n<\/span>Lucian og hans skole produserte en komplett Bibel, fra 1. Mosebok til Johannes
\n\u00c5penbaring. Kjente forfattere som Jerome, Erasmus og Luther, og i det nittende
\n<\/span>\u00e5rhundre personer som John Willian Burgon og Fenton John Anthony Hort,
\nenten de var venner eller opponenter, er alle enige om at Lucian var personen som
\nga verden \u00abTe Received Text\u00bb, som ble reformasjonens Bibel. Alle menighetene
\nsom ble resultatet av reformasjonen, b\u00e5de lutheranere, baptister, presbyterianere
\nog adventistene, adopterte Lucians nye testamente.
\n<\/span><\/p>\n

(4) Pavekirkens Bibel.<\/strong>
\n<\/span>Pavemakten ga verden en ufullstendig Bibel. Selv om denne kirken inkluderte
\nb\u00f8ken fra 1. Mosebok til \u00c5penbaringsboken, inkluderte den syv andre b\u00f8ker som
\nikke ble akseptert av de \ufb02 este Bibelforskere som Guds \u00e5penbaring.
\nI pavekirkens latinske Vulgata ble det inkludert en tolkning av det nye testamentet
\nhvor \ufb02ere vers i Bibelen var blitt radikalt endret fra samme tekst i Lucians Bibel.
\nVulgata likestilte vedtakene fra den katolske kirkes konsiler, kirkem\u00f8ter og pavens
\nmange bulletiner med innholdet i den originale Bibelen. Denne kirkemakten
\nplasserer sin egen kirke over Guds Ord, som kardinal Gibbon hevder: \u00abSkriften
\nalene inneholder ikke all den sannhet som en kristen er forpliktet til \u00e5 tro\u00bb. (46)
\n<\/span><\/p>\n

(5) Sanne eller falske manuskripter.<\/strong>
\n<\/span>Bibelteksten som Lucian ga verden var ren og korrekt. (47) Selv hans opponenter
\ninnr\u00f8mmet at det ikke er noe gresk nye testamente eldre enn Lucians, og at
\nhans oversettelse harmonerer med alle de kjente greske manuskriptene. (48) Den
\nkatolske utgaven derimot, som Jerome er opphavet til, er full av feil. En rekke
\nfeil er dokumentert av b\u00e5de katolske og ikke-katolske forskere. Mange \u00e6rlige
\nkatolikker innr\u00f8mmer da ogs\u00e5 at Jerome var en argumenterende teolog og at han
\nhelt klart tillot fordommer \u00e5 styre sin oversettelse. (49)
\n<\/span><\/p>\n

(6) Holdning til Guds lov.<\/strong>
\n<\/span>Antiokias teologi hevdet at vi mennesker er bundet av innholdet i Guds hellige
\nbud. Pavemaktens teologi tillater kirken \u00e5 endre budene.<\/span>
\n(7) Kristi stedfortredende gjerning.
\n<\/strong><\/span>Lucians og Antiokias teologi l\u00e6rer frelse fra synd ved Kristi stedfortredende d\u00f8d
\np\u00e5 korset. Pavekirken l\u00e6rer ikke, verken f\u00f8r eller n\u00e5, at frelsen er fra synd gjennom
\nKristi stedfortredende d\u00f8d p\u00e5 korset. Den katolske Encyclopedia l\u00e6rer at det
\nstedfortredende elementet i Kristi gjerning, ikke er et begrep som h\u00f8rer hjemme
\ni kirkens l\u00e6re og heller ikke er en adekvat beskrivelse av Kristi midlertjeneste. (50)
\n<\/span><\/p>\n

(8) Sabbaten.<\/strong>
\n<\/span>De \ufb02 este menighetene b\u00e5de i Syria og i \u00d8sten generelt, fortsatte \u00e5 helligholde
\nl\u00f8rdag, sabbaten i det ferde bud, slik Jesus og disiplene gjorde. Derfor ble medlemmene i disse menighetene stigmatiserte og kalt judaister. Pavemakten har alltid
\narbeidet for \u00e5 fremme s\u00f8ndagshelligholdelse som alternativ til Guds sabbat. I \u00e5r
\n603 erkl\u00e6rte pave Gregory: \u00abN\u00e5r antikrist kommer vil han helligholde l\u00f8rdag
\nsom sabbat\u00bb. (51)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Ingen union mellom kirken og staten.<\/span><\/strong><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Menighetsorganisasjonen som ble utviklet av apostlene og stort sett videref\u00f8rt
\nav den syriske kirken, var enkel og evangelisk. Den forkastet enhver form for
\nsamarbeid mellom stat og kirke. Kirkeorganisasjonen som pavemakten utviklet,
\ner hierarkisk, og gjennom hele den kristne tidsperioden har den st\u00f8ttet en union
\nmellom kirken og statsmakten.
\nLucian d\u00f8de f\u00f8r keiser Konstantin hadde rukket \u00e5 gjennomf\u00f8re en forening
\nmellom kirken og staten. Lucians teologi og undervisning fortsatte \u00e5 plage den
\nkristendommen keiserriket hadde favorisert, men arven etter hans arbeid ble
\nakseptert av menigheten i \u00f8demarken. S\u00e5 sent som i det femtende \u00e5rhundre,
\nutviste katolske geistlige et hat mot gresk kunnskap, (52) men informasjon om
\ndet greske spr\u00e5ket ble videref\u00f8rt av menigheten i \u00f8demarken, enten det var i
\nNord-Italia, i Syria, blant kelterne eller i Orienten. Alle steder hvor den sanne
\napostelmenighetens tro dominerte, ble det nye testamentets l\u00e6re formidlet gjennom
\nLucians bibeloversettelse.\u00a0 Situasjonen som er beskrevet, fortsatte inntil reformasjonen og Luther satte
\nfokus p\u00e5 alternativet til katolsk l\u00e6re. Pavekirken fkk stadig st\u00f8rre makt og ble
\nmer dominerende. Menighetene som valgte \u00e5 ha en l\u00e6re som var sann til det
\nnye testamentets kristendom, ble trygg p\u00e5 sitt fundament ved \u00e5 f\u00f8lge Lucians
\nledelse. Til slutt, n\u00e5r den store reformasjonen begynte, var det igjen det syriske
\nnye testamente som ble fundamentet for den reformerte kirken.
\nSom motpol til denne situasjonen, vet vi at Trentkonsilet, det f\u00f8rste verdensomspennende katolske kirkem\u00f8tet etter at reformasjonen hadde begynt, forbannet
\nLucians tekst og insisterte p\u00e5 Jeromes Vulgata. Det er sant at reformasjonen
\nikke avviste alle de ubibelske dogmene som pavemakten forfektet. Det gjelder
\nblant annet den katolske kirkens fokus p\u00e5 foreningen mellom stat og kirke,
\nfrelse ved etterf\u00f8lgelse av riter og seremonier, og den hierarkiske organisasjonen.
\nProtestantismens reformer skulle ha fortsatt inntil den doktrin\u00e6re renheten til
\nmenigheten i \u00f8demarken var gjenopprettet.
\nVed sitt liv og opposisjon mot Alexandrias falske teologi, viste Lucian at han aldri
\naksepterte noe treenighetsdogme som \u00f8delegger de kristnes moralske forpliktelse
\ntil \u00e5 lyde de ti bud, og han forkastet enhver l\u00e6re som opph\u00f8yet kirkemaktens
\ntradisjoner over Bibelens inspirasjon. Han avviste ogs\u00e5 alle autoriteter som fors\u00f8kte
\n\u00e5 dele de ti bud inn i noen moralske bud og noen seremonielle. (Oversetternes
\nanmerkning: Denne fktive inndelingen er ene og alene konstruert for \u00e5 kunne
\nforkaste gyldigheten av det ferde bud som l\u00e6rer at l\u00f8rdag er Herrens sabbat.)
\nLucian er en person som ikke trenger at en skulptur hedrer hans minne. Hans
\nBibelutgave, \u00abDen mottatte tekst\u00bb, som har endret liv gjennom mange hundre \u00e5r,
\ner det beste monument noen kan f\u00e5. Et annet minnesmerke er den enest\u00e5ende inn\ufb02ytelsen som \u00d8stkirken har hatt p\u00e5 menneskers tanker og liv. I denne menighetens
\nhistorie, kan vi se Guds h\u00e5nd, som bygger et sikkert fundament som ogs\u00e5 skal
\nv\u00e6re innholdet i forkynnelsen til endetidens levning av menigheten i \u00f8demarken.<\/span>
\n<\/span><\/p>\n

____________________________________________________<\/p>\n

Kilder:
\n(1) Duchesne, Early History of the Christian Church, vol. 1, p. 362. (2) Rawlinson, Te
\nSeven Great Monarchies of the Ancient Eastern World vol. 3, ch. 4, p. 283. (3) Scha\ufb00,
\nHistory of the Christian Church, vol. 2, p. 720. (4) Mosheim, Commentaries, cent. 2,
\nvol. 1, p. 341. (5) See the author\u2019s discussion in Chapter 9. (6) See later on this same
\nchapter. (7) Ayer, A Source Book for Ancient Church History, p. 227. (8) Gibbon, Decline and Fall of the Roman Empire, ch. 47, par. 1. (9) Bull, Defence of the Nicene Faith,
\nvol. 1, pp. 344-351.
\n(10) M\u2019Clintock and Strong, Cyclopedia, also Te New International Encyclopedia,
\nart. \u201cManichaeism\u201d (11) Milman, Te History of Christianity, vol. 2, p. 270. See also
\nM\u2019Clintock and Strong, Cyclopedia, and Te New International Encyclopedia, art.
\n\u201cManichaeism\u201d (12) Shotwell and Loomis, Te See of Peter, p. 122. (13) Mosheim, Institutes of Ecclesiastical History, b. 1, cent. 3, pt. 2, ch. 3, pars. 5-10. (14) Gilly, Vigilantius
\nand His Times, p. 116. (15) Fisher, History of Christian Doctrines, p. 19. (16) Eusebius,
\nEcclesiastical History, b. 5, ch. 28, found in Nicene and PostNicene Fathers. (17) Te
\nCatholic Encyclopedia, art. \u201cLucian.\u201d (18) Nolan, Te Integrity of the Greek Vulgate, p.
\n72. (19) Killen, Te Old Catholic Church, p. 153; Jacobus, Roman Catholic and Protestant Bibles Compared, p. 4. (20) Mosheim, Commentaries, cent. 2, vol. 1, p. 341.
\n(21) Walker, A History of the Christian Church, p. 106. (22) Sozomen, Ecclesiastical
\nHistory, b. 3, ch. 5, found in Nicene and PostNicene Fathers. (23) Tertullian, Te Chaplet or De Corona, chapter 4. (24) Buckley, Canons and Decrees of the Council of Trent,
\npp. 17, 18. (25) Gibbons, Te Faith of Our Fathers, pp. 111, 112, 63d ed.; p. 86, 76th
\ned. (26) Scha\ufb00 , History of the Christian Church, vol. 2, Second Period, par. 196, pp.
\n822-824. (27) Te Catholic Encyclopedia, art. \u201cCommandments of God.\u201d (28) Cox, Te
\nLiterature of the Sabbath Question, vol. 1, pp. 370, 371. (29) Ibid. vol. 1, pp. 128, 129.
\n(30) Newman, Te Arians of the Fourth Century, pp. 10, 11, 14, 27. (31) Cadman, Te
\nT ree Religious Leaders of Oxford, pp. 479, 481.
\n(32) Jacobus, Roman Catholic and Protestant Bibles Compared, p. 280. (33) Newman,
\nT e Arians of the Fourth Century, pp. 7-11. (34) Te Catholic Encyclopedia, art. \u201cCalendar.\u201d (35) Cox, T e Literature of the Sabbath Question, vol. 1, p. 334. (36) Socrates,
\nEcclesiastical History, b. 5, ch. 22, found in Nicene and PostNicene Fathers. (379
\nSozomen, Ecclesiastical History, b. 7, ch. 19, found in Nicene and PostNicene Fathers.<\/span>
\n448
\n<\/span>(38) Council of Laodicea, Canon 29, Scribner\u2019s Nicene and Post-Nicene Fathers, 2d
\nSeries, vol. 14, p. 148. (39) See Augustine, Ambrose, Chrysostom, Gregory of Nyssa,
\nAsterius, Gregory of Caesarea, Origen, Cassian, etc. (40) O\u2019Leary, Te Syriac Church
\nand Fathers, p. 27. (41) O\u2019Leary, Te Syriac Church and Fathers, p. 28. (42) Ambrose,
\nDe Moribus, Brachmanorium Opera Omnia, found in Migne, Patrologia Latina, vol.
\n17, pp. 1131, 1132. (43) O\u2019Leary, Te Syriac Church and Fathers, p. 44. (44) Nolan,
\nTe Integrity of the Greek Vulgate, pp. 413-416. (45) O\u2019Leary, Te Syriac Church and
\nFathers, p. 49 (46) Gibbons, Te Faith of our Fathers, p. 111, 63d ed.; p. 86, 76th ed. (47)
\nNolan, Te Integrity of the Greek Vulgate, pp. 125, 126. (48) On the Revisers and the
\nGreek Text, pp. 11, 12. (49) Jacobus, Roman Catholic and Protestant Bibles Compared,
\np. 42. (50) Te Catholic Encyclopedia, art. \u201cMediator.\u201d J. E. Canavan, in Te Mystery of
\nthe Incarnation, p. 19, says: \u201cTe common Catholic theory is that Christ redeemed us,
\nnot by standing in our place, not by substituting Himself for us, but by o\ufb00ering to God
\na work which pleased Him far more than sin displeased Him.\u201d See also M\u2019Clintock and
\nStrong, Cyclopedia, art. \u201cChristology.\u201d (51) Epistles of Gregory I, b. 13, epistle 1, found
\nin Nicene and Post-Nicene Fathers. (52) Fitzpatrick, Ireland and the Foundations of
\nEurope, p. 161; Draper, History of the Intellectual Development of Europe, p. 469.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Lucian var l\u00e6rd og behersket mange spr\u00e5k. Hans arbeid med det gamle testamentets grunntekst, som han oversatte fra originalt hebraisk, ble snart ber\u00f8mt. Denne bibelutgaven ble adoptert av de \ufb02este menighetene i Syria og Lilleasia. Han arbeidet ogs\u00e5 med det nye testamentet, og hans utleggelse var sv\u00e6rt annerledes enn oversettelsen som Origenes lanserte. Sistnevntes bibelutgave […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2052,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[469,466,468,464,134,467,463,465,470],"class_list":{"0":"post-2051","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-den-forfulgte-kirke","8":"tag-bibelske-skrifter","9":"tag-de-ti-bud","10":"tag-er-loven-opphevet","11":"tag-forfulgte-kirke","12":"tag-kirke-historie","13":"tag-loven-opphevet","14":"tag-lucian","15":"tag-sabbaten","16":"tag-ostkirken"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2051","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2051"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2051\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2062,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2051\/revisions\/2062"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2052"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2051"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2051"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2051"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}