{"id":2043,"date":"2017-04-21T13:45:15","date_gmt":"2017-04-21T13:45:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2043"},"modified":"2018-04-24T14:06:41","modified_gmt":"2018-04-24T14:06:41","slug":"syrias-tause-byer-del-4","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/syrias-tause-byer-del-4\/","title":{"rendered":"Syrias tause byer. Del 4"},"content":{"rendered":"

De protestantiske reformatorene st\u00e5r i gjeld til fortidens gudfryktige kvinner og
\nmenn, som selv i den m\u00f8rkeste tid, ved sin enkle evangeliske ydmykhet, hindret
\nilden p\u00e5 alteret i \u00e5 d\u00f8 ut. (1)
\nI kristenhetens tidlige periode, var det byene i Syria som var de f\u00f8rste til \u00e5 ta
\nlederrollen n\u00e5r det gjaldt \u00e5 bevare apostelmenighetens sanne l\u00e6re og praktisere
\ndens misjonsiver. Det er overraskende \u00e5 f\u00e5 vite at mange av disse tause og forlatte
\nbyene i Syria, fortsatt eksisterer og er i tillegg blitt sv\u00e6rt godt bevart. I mange
\nhundre \u00e5r etter at de j\u00f8dekristne reiste nordover, da de ble drevet ut av Jerusalem,
\nslo de seg sammen med medlemmene p\u00e5 de allerede eksisterende kristne omr\u00e5dene,
\nhvor den mest kjente byen var Antiokia. (2)
\nSyria er for mange lite kjent, men landet er av stor betydning i forbindelse med
\nden sanne menighetens historie. P\u00e5 grunn av hatet mot j\u00f8dene som hadde gjort
\noppr\u00f8r mot Roma og derfor ble undertrykt, forb\u00f8d keiseren dem i \u00e5r 135 \u00e5 bevege
\nseg inn i Jerusalem. Dette forbudet rammet selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 kristne av j\u00f8disk
\nherkomst, men keiserens vedtak var i tillegg medvirkende til at \ufb02ere nye kristne
\nsentra ble etablert i Syria. Selv i dag kan vi fnne restene av vakre villaer, kirker,
\ninskripsjoner og o\ufb00 entlige bygninger i dette landet, som ble bygget i de f\u00f8rste
\nkristne \u00e5rhundrene. (3)
\nP\u00e5 disse stedene ble den kristne menighetens organisasjon og misjon utformet
\nunder ledelse av apostlene og deres etterf\u00f8lgere. Fra dette nye hovedkvarteret
\nstr\u00f8mmet evangeliets lys ut til verden. Men f\u00f8r vi omtaler hva forskning har
\noppdaget i \ufb02 ere av disse byene, m\u00e5 vi merke oss den historiske og arkeologiske
\nbakgrunnen for den tidlige syriske sivilisasjonen som utgjorde fundamentet for
\ndenne menighetens misjonsarbeid.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Historisk og arkeologisk bakgrunn.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Jerusalems erobring og fall representerte en voldsom moralsk krise for millioner av
\nj\u00f8der som ikke levde i Palestina. Sjokkerte av denne hendelsen, begynte de \u00e5 lytte
\ntil evangeliet som de kristne j\u00f8dene forkynte, og resultatet var at store mengder av
\ndem aksepterte Kristus som deres Messias. Disse nye troende gjorde et fantastisk
\narbeid i den evangeliske menigheten mange steder i verden. (4) Siden de ikke
\nhadde blitt p\u00e5virket av rabbinernes fanatiske legalisme, var de \u00e5pne for \u00e5 ta imot
\nSkriftens overbevisende profetiske oppfyllelser som ble forkynt av menighetens
\npastorer og ledere.
\nDen romerske h\u00e6rmaktens seire, motiverte de kristne j\u00f8dene i Palestina til \u00e5
\nadlyde Jesu befaling om \u00e5 \ufb02ykte fra Judea like f\u00f8r Jerusalem ble \u00f8delagt. Det
\nf\u00f8rste omr\u00e5det som dro nytte av denne migrasjonen, var den delen av Palestina
\nsom l\u00e5 \u00f8st for Jordan, i Bibelen kalt Decapolis (5), som betyr \u00abti byer\u00bb. I disse
\nbyene hadde keiserriket bevilget innbyggerne spesielle rettigheter og hadde frigjort
\nstore pengesummer til byfornying, for \u00e5 gj\u00f8re byen vakker. Keiserrikets hensikt
\nmed denne prioriteringen, var \u00e5 fokusere p\u00e5 den greske kultur og sivilisasjon, i
\nh\u00e5pet om \u00e5 kunne p\u00e5virke den store delegasjonen av j\u00f8der til \u00e5 akseptere denne
\nideologiens flosof, kunst og tradisjoner. (6)
\nP\u00e5 apostlenes tid var denne delen av trans-Jordan omr\u00e5det et fruktbart land som
\nga befolkningen varierte og gode avlinger. Det var hit de kristne j\u00f8dene \ufb02yktet for
\n\u00e5 unnslippe keiserens terror under \u00abDen romerske krig\u00bb i \u00e5r 66. Boken \u00abAposlenes
\ngjerninger\u00bb i Bibelen, gir inntrykk av at det var mange tusen kristne j\u00f8der p\u00e5 denne
\n<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Syrias tause byer ligger \ufb02ere steder i en klynge nord for Idlib, n\u00e6r den tyrkiske grensen<\/figcaption><\/figure>\n

tiden (Ap. gj. 21:20.) Historikere
\nansl\u00e5r at mellom 70.000 til 90.000
\nkristne j\u00f8der \ufb02yktet \u00f8stover fra
\nPalestina. Eusebius forteller at
\ndisse \ufb02 yktningene f\u00f8rst slo seg
\nned i byen Pella. (7) Den same
\nforfatteren nevner igjen Pella i
\nforbindelse med j\u00f8denes oppr\u00f8r
\ni \u00e5r 135. Som straff ble ikke
\nJerusalem bare revet, men den ble
\npl\u00f8yd ned og i tillegg ble navnet
\nendret fra Jerusalem til Aelia, og
\nkristne som ikke var av j\u00f8disk
\nfamilie, fkk heller ikke lov til \u00e5
\nvelge en leder som hadde j\u00f8diske
\nr\u00f8tter. (8)
\nPella var p\u00e5 denne tiden en av
\nde nevnte ber\u00f8mte ti byene. N\u00e5r
\nde ankom dette stedet, som var
\npreget av kultur, velstand og
\ntankefrihet, representerte det en enorm forandring for de \ufb02yktende j\u00f8dekristne,
\nsiden de nettopp hadde v\u00e6rt vitne til oppfyllelsen av Kristi profeti vedr\u00f8rende
\nJerusalems \u00f8deleggelse. Disse troendes erfaringer, opplevelser og vitnesbyrd, m\u00e5
\nha gjort et stort innrykk p\u00e5 deres nye naboer. Disse \ufb02 ykningene \u00f8kte i antall
\nde f\u00f8lgende \u00e5rene. De som var omvendt til den kristne tro, og deres etterkommere, etablerte store kristne samfunn. Disse ti opprinnelig hedenske byene, eller
\nDecapolis, og landomr\u00e5dene mellom dem, fkk snart en sterk kristen inn\ufb02ytelse.
\nEtterp\u00e5 begynte en ny utvandring fra Decapolis til omr\u00e5dene rundt Antiokia.
\nFlere ti\u00e5r hadde g\u00e5tt siden Paulus og Barnabas hadde reist opp menigheter i den<\/span>
\ndel av Syria som ligger direkte nord for Decapolis. I dette omr\u00e5det ble mange
\nkristne vunnet blant b\u00e5de hedningene (annerledes troende) og j\u00f8dene. De \ufb02este
\nav de nyomvendte fra nordre del av Syria, tilh\u00f8rte Israels barn, og de anmodet
\nde j\u00f8dekristne i Decapolis, som hadde \ufb02yktet fra Jerusalem til Pella og omr\u00e5det
\nomkring, til \u00e5 komme nordover til de kristne omr\u00e5dene n\u00e6rmere Eufratelven. (9)
\nSyria hadde p\u00e5 et tidlig tidspunkt vakt oppmerksomhet blant de utdannede og
\nkulturelle, ved \u00e5 produsere en enest\u00e5ende arkitektur. Dette var den rikeste og best
\nutviklede provinsen i det romerske riket. (10) Omr\u00e5det var ogs\u00e5 ber\u00f8mt for sine
\nskoler og st\u00f8rre l\u00e6resentra. Ogs\u00e5 de st\u00f8rste av keiserrikets templer, bygget for
\ntilbedelse av solguden, befant seg i dette distriktet, og midt i landet l\u00e5 hovedstaden
\nAntiokia.
\nP\u00e5 denne tiden overgikk skolen i Antiokia omtrent hvert eneste annet vitenskapelige
\nsenter, og skolens metoder og dynamiske pedagogiske bragder, dominerte i \u00d8st.
\nP\u00e5 et senere tidspunkt, da keiser Justinian, midt i det sjette \u00e5rhundre, bestemte
\nseg for \u00e5 bygge verdens st\u00f8rste kirkebygg, s\u00f8kte han lenge uten hell gjennom de
\ngreske og latinske sivilisasjonene etter begavede arkitekter og bygningseksperter.
\nHan m\u00e5tte til slutt hente dem fra fagskolene i Antiokia og han engasjerte de
\ndyktige arkitektene Anthemius fra Trallers og Isidore fra Miletus. (11)
\nVedr\u00f8rende Syrias meget varierte og h\u00f8ye kompetanse, skriver en historiker: \u00abDe
\ns\u00e6regne trekkene til den byzantinske arkitekturen, er dens metode med enorme
\nkupler, hvor det mest ber\u00f8mte eksemplet er Sofa-kirken i Konstantinopel\u00bb. En
\nannen historiker omtaler Syrias meget avanserte arkitektoniske niv\u00e5: \u00abTo tidligere
\nkirker hadde brent ned, det var Konstantins kirke i \u00e5r 404 og dens etterf\u00f8lger i
\n\u00e5r 532. Sofa-kirken til Justinian st\u00e5r enda, og blir brukt som moske, men dette
\nbyggverket representerer egentlig ikke en typisk Bysantinsk arkitektur. Kirken er
\nmeget spesiell og ikke noen konstruksjon lik den har tidligere v\u00e6rt bygget og ingen<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Hagia Sophia, Istanbul – Wikimedia Commons<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

har heller kunnet reprodusere den. Kirkens ber\u00f8mte arkitekter har konstruert et
\nmirakel, og har den stolte \u00e6re av \u00e5 ha produsert et bygg som ikke har noen like.
\n\u00abSt. Sophia,\u00bb sier M. Bayer, lanserte b\u00e5de en ny stil og samtidig en dimensjon som
\naldri er blitt forbig\u00e5tt i \u00d8sten. (12) Ved \u00e5 granske den keltiske kirken i Irland, er
\nforskere imponerte over hvordan stilen som ble introdusert av de syriske arkitektene, har p\u00e5virket arkitektur i hele den vestlige verden. Disse nye prinsippene
\nfor arkitektur, ble adopter i Irland. Fra Konstantinopel har bysantinsk arkitektur
\nhurtig beveget seg vestover. Gresk og romersk kunst var d\u00f8d. I det sjette \u00e5rhundre
\nvar den eneste levende og kraftfulle kunst, bysantinsk arkitektur. Det er to ting
\nvi m\u00e5 v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5. F\u00f8rst \ufb02yttet bysantinsk arkitektur og kunst seg
\ntil Gaul og derfra videre til Irland. Tidspunktet for denne utviklingen er godt
\ndokumentert. (13)
\nDet enest\u00e5ende ved Syrias sivilisasjon kan fremdeles bli sett. Ruinene og restene
\netter disse byene, blir beskrevet p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te i Howard Crosby\u2019 artikkel:
\n\u00abEt land med fra\ufb02yttede byer\u00bb. Han skriver: \u00abF\u00e5 mennesker er kjent med at ved
\navslutningen av det tjuende \u00e5rhundre, er det fremdeles omr\u00e5der av det romerske
\nriket hvor ingen reisende i moderne tid har v\u00e6rt. Der er det gamle byer som ingen
\nturist har sett og templer og t\u00e5rn som ingen elsker av klassisk arkitektur har kunnet
\nbeundre, men ogs\u00e5 innskripsjoner p\u00e5 gammelt gresk som ingen enda har tolket.
\nSom leser kan du fors\u00f8ke \u00e5 tenke deg vekk fra det fruktbare landskapet og de
\nskogkledde \u00e5sene og gr\u00f8nne beitemarkene og som ganske mange er famili\u00e6re
\nmed, og i stedet se for deg store og gr\u00e5 \u00f8demarker og en mengde rester av de
\nforlatte byene.
\nVi kan pr\u00f8ve \u00e5 se for oss de mange og massive ruinene etter disse klassiske
\nstedene, og vi kan videre forestille oss hvordan restene av denne byen eksisterte
\nf\u00f8r Konstantins tid, mens Roma var sentret for den romerske keiseren. Her ble det
\nbygd store kirkebygg mens stokk og stein ble tilbedt mange steder i Europa. Se
\nfor deg romslige villaer, mens angelsakserne var forn\u00f8yd med hytter av grener og
\ndyreskinn. Denne velst\u00e5ende og travle byen has st\u00e5tt ubebodd tretten hundre \u00e5r.
\n(14) De arkeologiske restene som er funnet i disse tause byene i Syria, er p\u00e5 mange
\nm\u00e5ter forskjellige fra de ruinene man fnner andre steder i verden. Monumentene
\ner ikke arbeidet til fremmede innvandrere, men er produktet av nasjonens egen
\nkompetanse. Det er ogs\u00e5 bemerkelsesverdig \u00e5 se at steinene i byggverkene er s\u00e5
\nn\u00f8yaktig hugget ut at de er satt sammen uten sement eller annet bindemiddel.
\nDe sanit\u00e6re konstruksjonene vi fnner i ruinene, vitner om en meget avansert
\nsivilisasjon. Noen forfattere hevder at de tekniske oppfnnelsene og l\u00f8sningene
\ndette folket har benyttet, overg\u00e5r hva man selv i dag fnner noen steder i Europa
\nog Amerika. Fra ruinene tyder det p\u00e5 at folket som bodde i de mange byene i
\nnordlige og sydlige deler av Syria, var en middel-klasse med romslig \u00f8konomi.
\nFra ruinene tyder det p\u00e5 at landet ble styrt av to guvern\u00f8rer, siden det bare er
\nfunnet ruiner av to meget store herskapsboliger, en lokalisert nord i Syria og den
\nandre i syd. (15)
\n<\/span> Apostlene foruts\u00e5 at det i framtiden ville komme mange personer inn i menighetene som var likeglade. Paulus skrev at selv p\u00e5 hans tid hadde falske br\u00f8dre
\nsneket seg inn blant Guds folk. Kirkene i Syria hadde valgt \u00e5 tro og bevare kun de
\nsannheter de kunne verifsere fra Guds Ord. Disse bibeltro kristne var forskrekket
\nover hvor liberalt bibelsyn noen s\u00e5kalte kristne demonstrerte. Derfor protesterte
\nde mot hvordan gnostisismen gjennomsyret den korrupte kristendommen som
\nble utarbeidet i Alexandria og adoptert av Roma.
\nSkolen i Antiokia ledet et oppr\u00f8r mot hvordan Alexandria utla og tolket Skriftene,
\nog de etablerte en langt mer kritisk tolkningsmetode. (16) Den ber\u00f8mte evangelisten og lederen, Lucian, var forpliktet til \u00e5 advare mot denne kristendomsformens
\ngnostisisme og manichaisme. Det var Lucians skole som f\u00f8rst tok initiativet til
\n\u00e5 opponere mot Alexandrias allegoriserende trend, og denne opposisjonen ble
\nvideref\u00f8rt av \u00d8stkirken. (17) Den bibeltro syriske teologien fkk stor inn\ufb02ytelse og
\nble trodd og bevart av mange ulike kristne grupper, helt opp til reformasjonen. Alle
\ninskripsjonene som er funnet p\u00e5 og i bygninger, viser at den syriske kristendommen
\ndominerte store omr\u00e5der av de tause byene i dette landet.
\nWm. Kelley Prentice nevner at alle inskripsjonene som er funnet, og som tidsmessig
\ndekker mer enn tre hundre \u00e5r, viser at den enkle syriske kristendommen hadde et
\nfokus p\u00e5 \u00abGud og hans S\u00f8nn\u00bb og at den Hellige \u00c5nd ogs\u00e5 er nevnt noen ganger.
\nDenne syriske kristendommen st\u00f8ttet ikke noen av de sentrale dogmene som
\npreget romerkirken, verken guddommeliggj\u00f8ring av Maria eller b\u00f8nn til helgener.
\nVelstanden i disse omr\u00e5dene synes \u00e5 ha opph\u00f8rt med den Islamske erobringen. (18)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

El-bara og andre byer.<\/span>
\n<\/span>Mellom Aleppo og Lattaquia ligger byen El-bara, en av de mange tause byene i
\nSyria. Fremdeles kan vi se ruinene av villaer, kirker, gravsteiner og mange andre
\nrester etter denne byens kultur og utdanningsinstitusjoner. Tekst som er inngravert<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Al-Bara, Syria – Wikimedia Commons<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

p\u00e5 ulike steinmonumenter, viser at i denne byen bodde mennesker som bekjente
\nJesus Kristus som Alfa og Omega. (19)
\nVed Djebel Barisha kan vi lese inskripsjoner fra det andre \u00e5rhundre etter Kristus.
\nNoen av disse inskripsjonene er p\u00e5 gresk, noen p\u00e5 latinsk og enkelte ogs\u00e5 p\u00e5 syrisk.
\nEnkelte av minnesmerkene fra fortiden, er oversatt av en amerikansk arkeologisk
\nekspedisjon. P\u00e5 et av minnesmerkene fra fortiden kan vi lese. \u00abHvis Gud er for
\noss, hvem kan da v\u00e6re imot oss\u00bb? \u00abV\u00e5r Herre Jesus Kristus, Guds S\u00f8nn og Ord,
\nbor her. La ikke noe ondt komme inn i v\u00e5rt hjem. Herren skal bevare din utgang
\nog din inngang\u00bb, Sal. 121:8. \u00abP\u00e5 denne klippe vil jeg bygge min menighet, og
\nd\u00f8dsrikets porter skal ikke f\u00e5 makt over den\u00bb, Matt. 16:18. (20)
\nBaouda inneholder blant annet ruinene av en stor markedsby. For \u00e5 n\u00e5 disse
\narkeologiske restene, m\u00e5 vi g\u00e5 mot byen p\u00e5 en romersk vei bygget f\u00f8r Jesu tid.
\nRuinene r\u00f8per at dette var et f nanssenter preget av handel og transport. Restene
\netter mange av byens hus, viser at det var en butikk i f\u00f8rste etasje og at eieren
\nbodde i annen etasje. Like ved Baouda ligger ogs\u00e5 byen Babiska. Her fnner vi
\nto kirker og \ufb02ere o\ufb00entlige bad. Like ved dem l\u00e5 romslige herberger\/hoteller.
\nBygningene viser at dyktige arkitekter har tegnet dem, siden konstruksjonene er
\nulike og gjennomtenkt utformet med en rekke arkitektoniske fnesser. Det er ogs\u00e5
\nfunnet rester av store bygninger, sannsynligvis inkludert et tempel. (21)<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>
Bauda, Syria – Wikimedia Commons<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Hvorfor byene ble tause og forlatte.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>For \u00e5 forst\u00e5 hvorfor disse byene er tause og avfolket, m\u00e5 vi forholde oss til keiserrikets kristendom gjennom \u00e5rhundrene f\u00f8r islam gikk l\u00f8s p\u00e5 det. Like etter
\nkirkem\u00f8tet i Nicea, i 325, var det goternes invasjon som utfordret keiseren. Disse
\nnordboerne erobret s\u00e5 store omr\u00e5der i vest Europa, at bare en tredel av keiserriket
\nvar igjen. For \u00e5 kunne overleve, m\u00e5tte keiseren skape en tett enhet av det som
\nenda var tilbake av riket. Nettopp for \u00e5 skape denne enheten, valgte den keiserlige
\nutgaven av kristendommen \u00e5 forf\u00f8lge og stra\ufb00 e alle som nektet \u00e5 akseptere kirkens
\ntro og l\u00e6re. Mange ble stemplet som kjettere og grusom forf\u00f8lgelse rammet de
\nevangeliske dissenterne.
\nDette angrepet p\u00e5 bibeltro kristne, for\u00e5rsaket at mange som bodde i den romerske delen av landet, \ufb02yktet til de \u00f8stlige omr\u00e5dene som allerede hadde forkastet
\nromerkirkens teologiske oppf nnelser. Snart var kjetterstemplet satt p\u00e5 alle de
\n\u00f8stlige provinsene. Den store kristne befolkningen reiste fra sine byer og fra den
\ndelen av Assyria som var n\u00e6r Eufrat og Tigris, siden dette var distrikter under
\nkeiserrikets kontroll.<\/span><\/p>\n

Da keiser Justinian i \u00e5r 532 begynte sin religionspolitikk, hvor han la omtrent
\nalt i riket inn under kirkens domene, hadde de \ufb02 este bibeltro kristne, de best
\nutdannede og dyktigste i befolkningen, allerede reist for \u00e5 etablere et nytt liv
\ninnenfor grensene av det gjenbygde persiske riket. (22)
\nDen keiserlige kristendommen var helt uforberedt p\u00e5 de islamske hordene som
\nuventet kom fra Arabia omtrent et hundre \u00e5r etter Justinian. Islam sprang ut fra
\nArabia i \u00e5r 622, med en tornados hurtighet og kraft. N\u00e5r Islam hadde avsluttet
\nsitt angrep mot Lilleasia og de \u00f8stlige omr\u00e5dene, hadde denne religionen frar\u00f8ver
\ndet romerske keiserrikets eiendommer i Asia, Spania og i nordre del av Afrika.
\nI den f\u00f8rste angrepsb\u00f8lgen av den islamske religionen, ble Palestina erobret.
\nDeretter ble keiseren og hans h\u00e6r overvunnet p\u00e5 en slagmark i Syria. Muhammeds
\netterf\u00f8lgere fortsatte sine drap, \u00f8deleggelser, erobringer og forvisning. Den kristne
\nbefolkningen som enda var i Syria, dro lenger \u00f8st, og etterlot seg sine tomme,
\ntause og forlatte byer.
\nOmtrent all tilgjengelig litteratur viser at \u00d8stkirken i l\u00f8pet av de 650 f\u00f8rste kristne
\nhundre\u00e5rene, grunnla menigheter b\u00e5de i \u00d8sten og i Vesten. Store grupper av b\u00e5de
\nhedningkristne og troende med j\u00f8disk bakgrunn, forenet seg og alle ble undervist
\ni harmoni med de j\u00f8disk troendes rike bakgrunn, til \u00e5 forst\u00e5 det guddommelige
\nog innholdet i apostlenes l\u00e6re.
\nDette ga god grobunn for \u00e5 spre evangeliet. Til slutt rammet tragedie disse ekte
\nog bibeltro nytestamentlige menighetene. Den katolske keiserreligionen forfulgte
\ndisse tidlige reformatorene og etterp\u00e5 knuste Islam det som var igjen. Resultatet
\nvar at hele omr\u00e5det ble ranet for alle verdier, og menigheten i Syria var s\u00e5 godt
\nsom utryddet. Men Gud hadde ikke gitt opp sine evige sannheter. Mennesker skal
\nst\u00e5 ansvarlige for sine valg, men Guds h\u00e5nd beskyttet Bibelens sanne budskap, og
\nmenighetene i den vestlige del av Europa, men ogs\u00e5 i \u00d8st-Asia, var sterke nok til
\n\u00e5 fortsette arbeidet med \u00e5 forkynne det ekte evangeliet.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Ikke et paved\u00f8mme – men en evangelisk menighet.<\/span><\/span><\/p>\n


\n<\/span>Det faktum at \u00d8sten var full av j\u00f8der, og at de \ufb02este som var omvendte til kristendommen i den tidlige menigheten, ogs\u00e5 var j\u00f8der, (23), skulle indikere at
\n\u00d8stkirkens karakter og forkynnelse ble formet etter menighetene i Judea og ikke
\netter den i Roma. Mange av de troende kalte seg lenge for nasareere, en tittel
\nbenyttet av Lukas, som skrev at de som anklaget apostelen Paulus sa: \u00abFor vi har
\nfunnet ut at denne mannen er en pest og en oppvigler blant alle j\u00f8dene rundt om
\ni verden. Han er en leder for nasareernes sekt\u00bb. Ap.gj. 24:5.
\nDe f\u00f8rste kristne (de \ufb02este av dem hadde j\u00f8disk herkomst), defnerte seg ogs\u00e5
\nsom Ben-Israel (Israels s\u00f8nner). De snakket om v\u00e5r Herre som Messias, og ble
\nderfor ogs\u00e5 kalt \u00abmessianere\u00bb. Mange av deres riter og seremonier ble utf\u00f8rt
\np\u00e5 en slik m\u00e5te at deres forbindelse til det j\u00f8diske folk var godt synlig. Ogs\u00e5
\nlitteratur og historiske kilder som er oppbevart av Rom, bekrefter at keiserkirken
\nopponerte mot l\u00e6ren til de f\u00f8rste kristne. Dette forklarer hvorfor romerkirken
\nogs\u00e5 motarbeidet dem som f\u00f8rte denne l\u00e6ren videre. Mye informasjon blir gitt om
\nden faktiske troen til de tidlige kristne, n\u00e5r vi studerer instruksjonen som Paulus
\ngir om menighetens organisasjon. Den store hedningenes apostel, gj\u00f8r det meget
\nklart at de menighetene han etablerte p\u00e5 sine misjonsreiser, ble formet etter de
\nkristne menighetene i Judea.
\nPaulus organiserte ikke de lokale menighetene etter skikken til de hedenske
\ntemplene som han hadde sett p\u00e5 sine reiser. Modellen ble gitt ham av Gud, og
\nden var lik den de benyttet i den f\u00f8rste kristne menigheten i Jerusalem og i alle
\nde lignende menighetene i Judea. Derfor skriver apostelen: \u00abFor dere br\u00f8dre, er
\nblitt etterf\u00f8lgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea. For dere
\nhar f\u00e5tt lide det samme av deres egne landsmenn som de har f\u00e5tt lide av j\u00f8dene\u00bb,
\n1. Tess. 2:14.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Bangor-on-Dee. P\u00e5 ordre fra den katolske \u00c6thelfrith of Northumbria ble 1200 ubev\u00e6pnede studenter ved den Walesiske misjonsskolen her massakrert i \u00e5r 613<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Det er vanskelig \u00e5 tro at Paulus, i sitt evangeliske arbeid, fra Babylon til vestgrensen
\nmot Lilleasia, ville organisere menighetene p\u00e5 noen andre m\u00e5ter enn \u00e5 v\u00e6re kopier
\nav de originale kristne forsamlingene i Judea-provinsen, spesielt menigheten i
\nJerusalem. Ganske lenge fortsatte de kristne \u00e5 m\u00f8tes i synagogene p\u00e5 sabbaten,
\nsammen med j\u00f8dene. (24) Denne observasjonen indikerer at apostelmenigheten,
\nslik det var opprinnelig, ikke forkastet alt som hadde med synagogen \u00e5 gj\u00f8re. En
\nbekreftelse p\u00e5 at det var slik, fnner vi i bestemmelsen fra apostelm\u00f8tet i Jerusalem,
\nhvor delegatene vedtok at de ikke ville kreve noe mer av medlemmene, enn de fre
\nr\u00e5dene allerede vedtatt, fordi \u00abMoses har fra gammel tid av noen som forkynner
\nham i hver by, og han blir opplest i synagogene hver sabbat\u00bb, Ap.gj. 15:21.
\nDen gnostiske og dualistiske teologien fra Alexandria, som ble fulgt av romerkirken,
\nvar ikke bare i opposisjon til alt j\u00f8disk, men ogs\u00e5 til de j\u00f8dekristne. Derfor er det
\ntrygt \u00e5 konkludere fra disse historiske utviklingene, at den tidlige syriske kristendommen ikke var formet etter m\u00f8nster fra kirken i Roma, men de organiserte
\nmenighetene i samsvar med den evangeliske modellen fra Judea.<\/span><\/p>\n

Kristne som virkelig gransker det enest\u00e5ende arbeidet til misjonskirkene som
\nvar arvtagere etter den syriske moderkirken, kan ikke unng\u00e5 \u00e5 bli imponerte. Det
\ner her vi fnner det \u00e5ndelige lederskapet til Lucian fra Antiokia og Vigilantius,
\nsom ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt den f\u00f8rste samlende lederen til valdenserne, og indirekte
\nogs\u00e5 Patrick, som organiserte den keltiske kristendommen i Irland. Disse dyktige
\nkristne lederne vil bli omtalt mer detaljert i de f\u00f8lgende kapitlene.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

__________________________________________________________<\/p>\n

(1) Muir, Te Arrested Reformation, p. 49. (2) O\u2019Leary, Te Syriac Church and Fathers,
\np.29. (3) Afer having long contemplated a visit to these silent cities of Syria, the author
\nseveral years ago, was happily able to personally study their magnifcent sites. Afer
\nvisiting the district on the other side of the Jordan River and in the area about Damascus, the party came to Beyrouth in Syria. Here the author secured the assistance of Dr.
\nWilliam Lesovsky, a linguist scholar in Arabic, English, French, and German. Arrangements were made to contact the leading American and Syrian scholars of Beyrouth.
\nSince Syria was then a French mandate, contact was frst made with the French Director
\nof Antiquities. He was well informed concerning these silent cities, and from him it
\nwas learned that there were about one hundred of them, which would require much
\nstudy to investigate thoroughly. We arranged to examine those most representatively
\nChristian and most important from the standpoint of architecture and sanitation. Te
\ndirector advised that we start with El-Bara, and, although he gave us good highway directions, we su\ufb00ered the usual transportation difculties experienced by travellers with
\nnative automobile drivers.
\nWhen we reached Oroum-ElDjoz, the sun was setting; and, as it was the month of
\nFebruary, the weather was cold in the Syrian mountains. Here we found the signboard
\npointing out across the country to El-Bara, but our problem was how to reach it. As it
\nwas late, we spent the night with a native, now a Protestant teacher of English, returning about eight o\u2019clock the following morning to the sign pointing into the forest toward
\nEl-Bara. Afer driving through mudholes, out of which we were obliged to push the
\ncar, and over rocky roads, we emerged at last into a valley. Upon the hill to our right
\nwe could see the Mohammedan mud village, and in the valley lays the remains of the
\nancient city of El-Bara. We were anxious to inspect the ruins immediately, but prudence
\nadvised us to see the local leader frst. As we visited with this chief ofcial of the village
\na crowd gathered. Finally, we received permission to inspect the ruins of El-Bara. (4)
\nFoakes-Jackson, Te History of the Christian Church, p. 33. (5) Matthew 4:25; Mark
\n5:20; 7:31; Burgon and Miller, Te Traditional Text of the Holy Gospels, p. 123, and
\nnote 1.
\n(6) Schurer, A History of the Jewish People in the Time of Christ, 2 div. vol. 1, pp.
\n29-56. Although he had read much regarding Decapolis, the writer was surprised on
\nvisiting these places to behold the grandeur and the magnifcence of the remains which
\nstill stand. Even now the traveller who goes eastward from the Jordan River is deeply
\nimpressed by the magnifcent scenery of the area. (7) Eusebius, Ecclesiastical History, b.
\n3, ch. 5, p. 138, found in Nicene and Post-Nicene Fathers. (8) Ibid., b. 4, ch. 6; b. 5, ch.
\n12. (9) O\u2019Leary, Te Syriac Church and Fathers, pp. 28, 29. (10) Ibid., p. 34. (11) Stokes,
\nIreland and the Celtic Church, p. 242. (12) Adeney, Te Greek and Eastern Churches, p.
\n181. (13) Stokes, Ireland and the Celtic Church, p. 243. (14) Century Magazine, vol. 66,
\nN. S. 44, pp. 217, 220. (15) Butler, Early Churches in Syria, pt. 1, p. 10. (16) Hastings,
\nEncyclopedia of Religion and Ethics, art. \u201cAlexandrian Teology.\u201d (17) In speaking of
\nSyrian theology, we are following the lead of the majority of the church historians, in
\nusing the term to designate that communion which we call the Church of the East. We
\nconstantly use the term Church of the East to designate that great communion which,
\nfor centuries, extended from the Euphrates River to Persia, India, central Asia, and the
\nOrient. Many writers call it the Nestorian Church, which is incorrect and is a misnomer. It is ofen called the Assyrian Church. To use the term Church of the East to apply
\nto the Greek Orthodox Church is confusing. (18) Te Nation, vol. 95, p. 260.
\n422 (19) Te author spent some time at El-Bara taking many photographs. From
\nhere the party visited Dalozza, where we saw a large ruin of what is said to have been
\nthe most beautiful private house in Syria. It seems to have been a commodious villa
\nplanned for the use of a single household. Here it was possible to visualize the suburban
\nvillas of those frst Christian Syrians with their beautiful landscapes and their magnifcent views. (20) Prentice, Publication of an American Archeological Expedition to Syria, part 3. Te last inscription is on a church building in Syria. (21) Te author visited
\nand inspected nine of these deserted cities. At ElBara he found himself in a dangerous\u00a0 situation. For more than an hour he was in the middle of an intertribal war. Te fact
\nthat these silent cities lie far from the main lines of travel, and are located in a Mohammedan population, undoubtedly accounts for the fact that for centuries they have been
\npractically unvisited and unknown. (22) See the author\u2019s discussion in Chapter 10,
\n\u201cHow the Church Was Driven into the Wilderness.\u201d (23) Te Catholic Encyclopedia,
\nart. \u201cCalendar.\u201d (24) Te Catholic Encyclopedia, art. \u201cCalendar.\u201d<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De protestantiske reformatorene st\u00e5r i gjeld til fortidens gudfryktige kvinner og menn, som selv i den m\u00f8rkeste tid, ved sin enkle evangeliske ydmykhet, hindret ilden p\u00e5 alteret i \u00e5 d\u00f8 ut. (1) I kristenhetens tidlige periode, var det byene i Syria som var de f\u00f8rste til \u00e5 ta lederrollen n\u00e5r det gjaldt \u00e5 bevare apostelmenighetens […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2045,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[457,458,454,461,459,460,78,453,134,462,455,456],"class_list":{"0":"post-2043","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-den-forfulgte-kirke","8":"tag-arabia","9":"tag-bibel-arkeologi","10":"tag-evangelisk-menighet","11":"tag-forfolgelse-mot-kristne","12":"tag-forlatte-byer","13":"tag-forlatte-kirker","14":"tag-historie","15":"tag-istanbul","16":"tag-kirke-historie","17":"tag-kristendomshistorie","18":"tag-pavedommet","19":"tag-paven"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2043","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2043"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2043\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2050,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2043\/revisions\/2050"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2045"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2043"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2043"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2043"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}