{"id":2028,"date":"2017-04-22T13:15:29","date_gmt":"2017-04-22T13:15:29","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2028"},"modified":"2018-04-24T14:06:30","modified_gmt":"2018-04-24T14:06:30","slug":"opphavet-til-menigheten-i-odemarken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/opphavet-til-menigheten-i-odemarken\/","title":{"rendered":"Opphavet til menigheten i \u00f8demarken. Del 3"},"content":{"rendered":"

Veksten til den kristne menigheten i Syria og dens spredning fant sted overraskende
\nhurtig. (l) Som kontrast til fre hundre \u00e5r med stillhet mellom det gamle testamentets siste bok (Malaki), og det nye testamentets f\u00f8rste (Matteus evangelium),
\nbegynte Frelserens ankomst til verden en ny og dynamisk epoke. Ingen av profetene
\nf\u00f8r Jesus ble gitt oppgaven \u00e5 endre grunnlaget for den religionsut\u00f8velsen Gud
\ninnf\u00f8rte ved Moses. Derimot ble det forutsagt i skriftene til Moses, at Jesus Kristus
\nvar den profeten som skulle introdusere en ny religi\u00f8s virkelighet.
\nHan ga til menneskeheten en ny \u00e5penbaring fra Jehova. De tolv apostlene, n\u00e5r de
\ngikk ut for \u00e5 fremme Jesu l\u00e6re, dannet den apostoliske menigheten som vokste og
\nblomstret i omkring fre hundre \u00e5r. I en gradvis prosess etter det, tok ideologiske
\nretninger over makten i \ufb02ere nasjoner. De hadde en falsk l\u00e6re om Gud og fordrev
\nden sanne menigheten ut i \u00f8demarken.
\nF\u00f8r Romerriket \u00f8dela Jerusalem i \u00e5r 70, hadde apostlene allerede spredt evangeliet
\ntil Samaria, Etiopia, Syria, Lilleasia, Hellas, Italia og India. Kristi budskap var
\ntiltalende og kraftfullt. Som et klart og skinnende lys evangeliserte de tilhengerne
\nav Zoroaster, men ogs\u00e5 buddhister, greske f losofer og etterf\u00f8lgere av Konfucius,
\nog la et fundament for den framtidige utbredelsen av det sanne evangeliet.
\n<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Pella i dagens Jordan.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Etter hvert som den apostoliske menigheten gjorde framskritt, ble evangeliet
\nikke bare plantet i ulike land, men ogs\u00e5 p\u00e5 ulike spr\u00e5k. Ofte ble samme spr\u00e5k
\nbenyttet i \ufb02ere land. I denne boka vil derfor syrisk kristendom henvise til alle de
\nmenighetene som har syrisk opphav, det vil si syriske misjon\u00e6rer og forfattere,
\nsom senere menigheter ans\u00e5 som den sanne kristendommens pionerer, og som
\nbenyttet det syriske spr\u00e5k i sine gudstjenester. Det gjelder b\u00e5de Syria, Assyria,
\nPersia, India og Kina.
\nP\u00e5 samme m\u00e5te vil betegnelsen keltisk kristendom, henvise til de menighetene
\nog nasjonene som benyttet det keltiske spr\u00e5k i sine gudstjenester, som Galatia og
\nFrankrike, men ogs\u00e5 Irland, Skottland og England, f\u00f8r England ble erobret av de
\nhedenske angelsakserne. Gresk kristendom vil referere til de menighetene rundt
\nomkring i verden der det greske spr\u00e5k ble brukt i litteratur og tilbedelse. Latinsk
\nkristendom refererer spesielt til Italia, som romernes hjemland, og til visse andre
\nnasjoner, men ingen ufravikelig regel kan fastsettes n\u00e5r det gjelder en glidende
\novergang mellom de ulike omr\u00e5dene, men gjelder som en veiledende beskrivelse.<\/span><\/p>\n


\nKristendommen blant j\u00f8dene.<\/span><\/span><\/p>\n

Evangeliet gikk f\u00f8rst til j\u00f8dene. Det er lett \u00e5 glemme at nesten hver eneste helt i
\nBibelen var en j\u00f8de og at alle b\u00f8kene i de hellige skrifter ble skrevet av hebreere.
\nJesus Kristus var selv israelitt. Det var til dem som hadde Abrahams blod i \u00e5rene,
\nJesus f\u00f8rst rettet sitt budskap. Hans apostler ble sendt \u00abtil de fortapte f\u00e5r av
\nIsraels hus.\u00bb (Matt. 10:6. 15:24.) Titusener mottok ordet med glede, og blant
\ndem var det ogs\u00e5 mange j\u00f8diske prester. (Ap.gj. 6:7.) Selv til de ferneste steder
\np\u00e5 jorden, hvor j\u00f8dene hadde blitt spredt og deres etterkommere talte\"\"<\/a>
\nmillioner, n\u00e5dde budskapet fram. I en lang tidsperiode, som vi vil se i senere kapitler, hadde de \ufb02este av den tidlige menighetens medlemmer, blitt vunnet fra Israels etterkommere. Det f\u00f8rste folket utenom j\u00f8dene til \u00e5 ta imot evangeliet var samaritanerne. Kristus hadde forutsett at hans disipler skulle vitne om ham i Judea, Samaria, og helt til jordens ende. (Ap.gj.1:8.) Filip, den nyvalgte diakonen, var den som bestemte seg for \u00e5 forkynne de gode nyhetene til samaritanerne. (Ap.gj. 8:5.)
\nSamaria var det eneste sted hvor folket var innbilske nok til \u00e5 bygge et rivaliserende
\ntempel til det i Jerusalem. Det ble hevdet at det var arvtageren til Salomos tempel.
\nDette var ogs\u00e5 det eneste sted hvor en kunne fnne en annen Moselov. (2) De sm\u00e5
\ngruppene av samaritanere som fortsatt eksisterte, s\u00e5 p\u00e5 de f\u00f8rste fem Moseb\u00f8kene,
\nsom var skrevet med gamle hebraiske bokstaver, som deres st\u00f8rste skatt. (3)
\nEtiopia var det andre fremmede landet til \u00e5 bli evangelisert av menigheten i
\nJerusalem. Historien, slik den er fortalt i apostlenes gjerninger, beskriver hvordan
\nevangelisten Filip blir ledet s\u00f8rover av Den Hellige \u00c5nd etter hans seire i Samaria.
\nDer m\u00f8ter han den kongelige ho\ufb00mannen til dronningen av Etiopia, som var p\u00e5
\nvei hjem fra Jerusalem hvor han har v\u00e6rt for \u00e5 tilbe. Ho\ufb00 mannen leste i profeten
\nJesaja, som skrev omkring \u00e5tte hundre \u00e5r f\u00f8r Kristus. Filip forklarte for denne
\nsannhetss\u00f8kende mannen hvordan denne profetien var n\u00f8yaktig oppfylt, noe som
\nfor\u00e5rsaket at evnukken tok imot Kristus og ble d\u00f8pt. P\u00e5 denne m\u00e5ten begynte
\nevangeliseringen av Etiopia. (4)
\n<\/span><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Begynnelsen p\u00e5 syrisk kristendom.<\/span><\/span><\/p>\n

Kristenheten gikk inn i en ny epoke gjennom lederskapet til Paulus og hans kraftfulle framhevelse av korset. I Antiokia, hovedstaden til den Romerske provinsen Syria, ble det grunnlagt et nytt senter for evangeliet. Da Jerusalem, det originale
\nhovedkvarteret ble \u00f8delagt, ble lederskapet \ufb02yttet til Antiokia, hvor det forble for en stund. Da evangeliet trengte inn i Syria, var hele menigheten overbegeistret. Kornelius, en romersk ofser i C\u00e6sarea, hadde opplevd en fantastisk
\nomvendelse. De troende ble tent med ny iver, og det st\u00e5r at de forkynte evangeliet til ingen unntatt j\u00f8dene. Syria
\ninkluderte p\u00e5 den tiden ogs\u00e5 Palestina, deler av Arabia, og det strakte seg til elven Eufrat. Dette begynte perioden som med rette kan kalle
\n\u00abSyrias gyllne tidsalder\u00bb. (5) I den velst\u00e5ende hovedstaden Antiokia, var administrasjonen til Romerrikets representanter
\ni \u00d8st. Mange j\u00f8der bodde der<\/span>
\n\"\"<\/a> og s\u00e5 tallrike og inn\ufb02ytelsesrike var de, at deres rettigheter og privilegier var
\ninnskrevet p\u00e5 bronsetavler. (6)
\nSom et resultat av arbeidet til Barnabas og Paulus i Antiokia, ble navnet \u00abkristen\u00bb
\ngitt til Jesu etterf\u00f8lgere. (Ap.gj. 11:26.) Dette var etter Guds ledelse med tanke
\np\u00e5 evangeliets framtid. Snart ville Jerusalem bli \u00f8delagt, og titusener av kristne
\nj\u00f8der ville bli drevet nordover, men ogs\u00e5 avvist av j\u00f8denes rabbinere. Det var n\u00e5
\ntil deres store fordel at de som fulgte Jesus Kristus ble kalt kristne. De ville ikke
\nlenger bli klassifsert som j\u00f8der, og det nye navnet ville hjelpe dem \u00e5 unnslippe
\nhatet den hedenske verdens rettet mot den hebraiske rase. Som vi skal se senere,
\nskulle disse eksilj\u00f8dene etter hvert tilby disse vakre byene og deres institusjoner,
\nen kunnskap som overgikk alt som var \u00e5 fnne i land utenfor Kanaans grenser. (7)
\nDe evnet \u00e5 forklare evangeliet p\u00e5 en slik m\u00e5te at kristendommens store og sentrale
\nsannheter ble forst\u00e5tt. Med sin bakgrunn i j\u00f8disk historie, kunne de verdsette
\nsannheten langt dypere enn de omvendte hedningene.
\nDet var fra Antiokia Paulus og Barnabas, utsendt av Den Hellige \u00c5nd, kom som
\nde f\u00f8rste misjon\u00e6rene til fremmede land. Resultatet var en revolusjon. Lite kunne
\napostlene forutse hvordan folkegrupper kom til \u00e5 forlate de hedenske templene
\ntil fordel for de kristne menighetene, p\u00e5 samme m\u00e5te som j\u00f8dene etter hvert gikk
\nfra synagogene til menighetene. Da de dro fra \u00f8ya Kypros, hvor hedningefolkene
\n(Oversetternes anmerkning: Ordet \u00abhedningefolk\u00bb p\u00e5 grunnteksten betyr bare
\n\u00abandre folkeslag\u00bb), med undring og overraskelse hadde h\u00f8rt Jesu l\u00e6re, reiste Paulus
\nog Barnabas til Lilleasia. Her, som i Syria, var byene fulle av j\u00f8der.
\nPaulus var stolt av at han var en s\u00f8nn av Israel, for han visste at femten hundre
\n\u00e5r med hellig undervisning, hver eneste sabbat, hadde beriket Hebreerne med en
\nforst\u00e5else av guddommelige ting. Med bakgrunn som israelitter, kunne de forst\u00e5
\nsannhetene om Gud, synd, moral, og behovet for en Frelser. Han gikk derfor inn
\ni synagogene p\u00e5 sabbaten. Synagogene var for lengst etablerte i de regionene som
\nvar nye for Paulus og hans medhjelpere, og gjennom j\u00f8dene ble det mulig \u00e5 sikre en
\ninnfallsport til hedningene. En ny visjon kom til menighetene i Syria og Judea, da de
\nto apostlene etablerte kristenhetens utadrettede misjon. Rapportene om deres suksess
\nble spredt blant de troende.
\nSelv f\u00f8r Paulus hadde fullf\u00f8rt sitt arbeid, og f\u00f8r Jerusalem ble lagt i ruiner, hadde apostelen Tomas reist mot Persia
\nog India.
\n\u00d8stover, inn i de fruktbare landene omkring elvene Tigris og Eufrat, fkk den kristne religionen f\u00f8rst fotfeste ved etableringen av det andre Syriske senteret, Edessa. Denne byen som er n\u00e5v\u00e6rende Urfa i Lilleasia, var p\u00e5 den tiden hovedstaden i det lille konged\u00f8mmet Osrhoene. Denne byen l\u00e5 omkring tretti mil nord\u00f8st for Antiokia. Fra denne byen spredte kristendommen seg til Persia, India, Partia og
\nKina, og fra den og andre omkringliggende byer, kom vedvarende st\u00f8tte til arbeidet i disse ferntliggende \u00d8stlige landene. Om Edessa, skriver en velkjent forfatter fra Orienten: \u00abEdessa hadde ogs\u00e5 en anerkjent skole for medisinsk forskning, som
\n\"\"<\/a>ble \ufb02yttet til Nisibis. Mange ber\u00f8mte leger blant nestorianerne ble uteksaminert der.\u00bb (8) Spr\u00e5ket i Edessa var syrisk (arameisk). Tertullian, som skrev omkring syttifre \u00e5r etter apostelen Johannes d\u00f8d, omtaler kristendommen p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u00abHvem andre har verdens nasjoner trodd p\u00e5, enn p\u00e5 Kristus, som allerede har kommet? P\u00e5 hvem har nasjonene trodd, b\u00e5de partianere, medere, elamitter, og
\nde som bor i Mesopotamia, armenia, frygia og kappodokia. Det samme gjelder folkeslagene som bor i Pontus, Asia, Pamfylia og Egypt, men ogs\u00e5 innbyggere i de regionene av Afrika som ligger forbi Cyrene, romerne og j\u00f8dene i Jerusalem, og alle andre nasjoner, som for eksempel de ulike retningene av g\u00e6tulianere, og\u00a0 mangfoldige grupper av moorerne, tror alle p\u00e5 Kristus. Ogs\u00e5 folket innen grensene
\ntil Spania og ulike nasjoner av gallere, og britene (uoppn\u00e5elige for romerne, men underlagt Kristus). P\u00e5 alle disse stedene regjerer navnet til Kristus, han som allerede har kommet.\u00bb (9)
\nHvem var det som brakte kunnskapen om Kristus til alle disse nasjonene? Jo, de kristne som hadde \u00e5nden og budskapet til den genuine syriske l\u00e6ren. Men det var i sannhet andre som l\u00e6rte falske doktriner. Gnostisismen, et produkt av Alexandria i Egypt, Antiokias rival, representerte en sammenblanding av hedensk flosof og evangeliske sannheter. Samtidig som den grunnla kirker og bygde skoler,
\nforkastet den mye fra det gamle testamentet, fornektet bl.a. skapelsen og hadde
\nforakt for alle j\u00f8der, til og med kristne med j\u00f8disk bakgrunn. Med disse tre\ufb00ende
\nord beskriver historikeren Newman forskjellen mellom teologien i Antiokia og
\nden i Alexandria: \u00abI de store kristologiske stridighetene i det ferde og f\u00f8lgende<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
Edesa, Dagens Sanli Urfa. Foto: R.Tourniaire<\/figcaption><\/figure>\n

\u00e5rhundrer, var alltid Alexandria og Antiokia motstandere. Alexandria representerte\u00a0 forkastet den mye fra det gamle testamentet, fornektet bl.a. skapelsen og hadde forakt for alle j\u00f8der, til og med kristne med j\u00f8disk bakgrunn. Med disse tre\ufb00ende ord beskriver historikeren Newman forskjellen mellom teologien i Antiokia og den i Alexandria: \u00abI de store kristologiske stridighetene i det ferde og f\u00f8lgende \u00e5rhundrer, var alltid Alexandria og Antiokia motstandere. Alexandria representerte en mystisk transcendantalisme og fremmet den allegoriske tolkningen av Skriften.
\nAntiokia insisterte p\u00e5 den grammatisk-historiske forst\u00e5else av Skriften, og hadde
\ningen sympati med Alexandrias mystisisme og flosofske tankesett\u00bb. (10)
\nDet var omr\u00e5dene ved Antiokia og Edessa som var kilden til den ivrige evangeliseringen som s\u00e6rpreget \u00d8stkirken i tusen \u00e5r. Hvor stor forskjellen egentlig var mellom \u00d8stkirkens apostoliske kristendom og kristendommens perversjoner fra
\nAlexandria tidlig i kirkehistorien, kommer klart fram i det f\u00f8lgende sitatet fra Bigg:
\n\u00abKirken i det andre \u00e5rhundre bl\u00e5ste alarm, med den konsekvens at alle kristne i
\ndenne tidsperioden, med unntak av Justin Martyr og Clemet av Alexandria, med
\nforferdelse trakk seg vekk fra flosofen i Alexandria\u00bb. (11)
\nKort etter apostlenes d\u00f8d, ble det nye testamente oversatt til syrisk. Denne \u00e6rverdige oversettelsen, kalt Peshita, som betyr \u00abenkel\u00bb, hadde i \u00e5rhundrer vidt oml\u00f8p
\ni \u00d8sten. (12) Den er fortsatt den autorit\u00e6re Bibel i mange \u00f8stlige land.
\nBegynnelsen til keltisk kristendom.
\n<\/span>Hedningenes apostel, ble etter \u00e5 ha grunnlagt den syriske kirken, kalt til \u00e5 plante
\nevangeliet blant galaterne, i hjertet av det store keltiske omr\u00e5det. Kelterne i Galatia
\nvar alle av samme \u00e5ndelige familie og snakket det samme spr\u00e5ket som irene,
\nskottene, britene, aliserne og gallerne i Frankrike. (13) Vi kan se for oss at Guds
\n\u00c5nd p\u00e5 denne m\u00e5ten sendte en elv av kunnskap som skulle vanne disse landene
\ni vest. P\u00e5 samme m\u00e5te som India og Kina ble bunnet til Vesten gjennom den
\nsyriske kristendommen, var Irland og den vestlige del av Europa i kontakt med
\n\u00d8sten gjennom keltisk kristendom. Ved et av historiens uforklarlige hendelser,
\nhadde galaterne, som var en folkerik gren av gallerne fra Frankrike, funnet vei
\ninn i Lilleasia.
\nMed den keltiske rases oppgl\u00f8dde natur, hadde de invadert og underlagt seg Italia
\nog plyndret Roma i det ferde \u00e5rhundre f\u00f8r Kristus. (14) De var ikke forn\u00f8yd med
\nsin egen suksess, og banet seg vei inn i Lilleasia, bosatte seg der og ble grunnleggere
\nav provinsen Galatia.
\nPaulus planla \u00e5 passere dem da han reiste vestover, men den Hellige \u00c5nd ville
\ndet annerledes. En dyp n\u00f8d tvang ham til \u00e5 bli hos dem. Han vant dette folkets<\/p>\n

\"\"<\/a>
Kelterne i det 3dje \u00e5rhundre F.Kr<\/figcaption><\/figure>\n

kj\u00e6rlighet og lojalitet, noe som ledet til opprettelsen av \u00abmenighetene i Galatia\u00bb. Da
\nPatrick kom til Irland i siste halvdel av det ferde \u00e5rhundre, fant han en velorganisert og sunn keltisk kristendom der. (15) Mye tyder p\u00e5 at keltiske Irland mottok
\nevangeliet fra troende i Galatia. En skribent som har forsket spesielt p\u00e5 Orientalsk
\nhistorie, skriver: \u00abKristendommen som f\u00f8rst n\u00e5dde Frankrike og England (dvs.
\nGaul og Britannia), var av det samme slag som den apostelen Johannes forkynte
\ni Lilleasia, og var derfor av det greske, ikke det latinske slag\u00bb. (16)<\/span>
\nDet er rikelige bevis for kommunikasjon mellom Irland, Frankrike og Galatia i de
\ntre hundre \u00e5rene mellom Paulus og Patrick. (17) Det at kelterne i Frankrike ble
\nevangeliserte av kelterne i Lilleasia, kommer fram av en kjent episode i historien
\ntil den franske kirke. (18) Omkring sytti \u00e5r etter at apostelen Johannes d\u00f8de,
\nled kirken i S\u00f8r-Frankrike under en forferdelig forf\u00f8lgelse fra hedningene. De
\noppskakede troende sendte i \u00e5r 177 en detaljert beskrivelse av sine lidelser, ikke
\ntil Italia eller Afrika, men til deres br\u00f8dre i Lilleasia.
\nFor \u00e5 kunne forst\u00e5 den politiske og kirkelige situasjonen i S\u00f8r-Frankrike, m\u00e5 vi
\nforst\u00e5 at gallerne i vest og galaterne i \u00f8st var av samme folkeslag, og at hver gren
\nopprettholdt rasens trekk, selv om \ufb02ere nasjoner etter hvert var blandet inn. (19)
\nP\u00e5 denne m\u00e5ten mottok Irland evangeliet fra Lilleasia, via sj\u00f8veien, og via de
\nkeltiske troende i S\u00f8r-Frankrike, de som i sin tid mottok lyset fra galaterne, som
\nPaulus selv hadde forkynt for. Opplysningene som Douglas Hyde presenterer,
\nviser hvor mektig og spredt ut over hele Europa den keltiske rase var, \ufb02ere hundre
\n\u00e5r f\u00f8r Kristus. Aleksander den store ville ikke gi seg ut p\u00e5 sine erobringstokter i
\nAsia, uten f\u00f8rst \u00e5 ha sikret seg vennskapet med kelterne. (20)
\nInnen den generasjonen som etterfulgte apostlene, kanskje ogs\u00e5 f\u00f8r Johannes
\nd\u00f8de, hadde det nye testamentet blitt oversatt til den vakreste av alle latinske
\ntekster, den italienske versjonen, ofte kalt Itala. I \u00e5rhundrer siterte de l\u00e6rde i den
\nkeltiske kirken fra Itala. (21)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Begynnelsen til gresk kristendom.<\/span><\/span><\/p>\n

Etter at Paulus hadde arbeidet i Galatia, ble han instruert av Herren, i en nattlig
\nvisjon, om \u00e5 reise til Hellas. Han kunne ha tilbrakt resten av sin tid, med godt
\nresultat, i Lilleasia, men den Hellig \u00c5nd ville det annerledes. P\u00e5 grunn av hans
\nanerkjente arbeid i de greske sentrene Filippi, Tessaloniki, Ber\u00f8a, Aten og Korint,
\nmen ogs\u00e5 i Efesus, grunnla apostelen den greske kristendommen. I Aten inntok
\nhan den hedenske verdens intellektuelle senter. Hellas hadde fremdeles friskt i
\nminne sine mektige seire over Persias millioner, og landet solte seg i glansen av de
\nrike litteraturskattene som ble erobret. Paulus plantet evangeliet midt blant folket
\nsom snakket det greske spr\u00e5ket, det mediet som det behaget Gud \u00e5 benytte for \u00e5
\nspre den mest opph\u00f8yede av all litteratur, det greske nye testamentet. De f\u00f8rste
\n\u00e5penbaringene som ble gitt til de evangeliske kristne ble skrevet p\u00e5 gresk. (22)
\nSenere oppstod et dypt hat mellom de greske og latinske kirkene, og greske og
\nlatinske geistlige omtalte hverandre med bitre ord. Disse teologiske motsetningene
\noppstod fordi begge kirker hadde blitt \u00e6rgjerrige og allierte seg med konger og
\nkeisere. Til slutt, i 1054, ble den greske og latinske kirken splittet fra hverandre.
\nLenge f\u00f8r dette skjedde, hadde den latinske statskirken fryktet e\ufb00ekten av oppsamlede lagre av gresk litteratur. Latinsk ble gjort til det geistlige spr\u00e5ket i Vest-Europa.
\n(23) Det greske spr\u00e5k med sin litteratur, ble ford\u00f8mt av den romerske kirke, det ble
\nforbudt \u00e5 studere det og dets litteratur ble kjetterstemplet. Irlands keltiske kirke
\nble i middelalderen et l\u00e6rested for gresk, lenge etter at spr\u00e5ket omtrent hadde
\nforsvunnet i vestlig kristendom. (24) Greskkunnskap ble i det latinske hierarkiets
\nuniversiteter erkl\u00e6rt fullt av \u00abkniver og gift\u00bb. (25) I over ett tusen \u00e5r, var dette
\nspr\u00e5ket som ikke-eksisterende i de germanske kongerikene i Europa, men ikke
\ninnen gresk og keltisk kristendom og hos de evangeliske retningene som aksepterte
\nSkriften som sin eneste autoritet. (26) Det latinske hierarkiets forkastelse av den
\ngreske kirken, ga en beskyttelse for \u00d8stkirkens enest\u00e5ende evangelisering mot det
\nseirende sverd til de pavelige kongeriker i Vest-Europa.
\n<\/span><\/p>\n

Begynnelsen til latinsk kristendom.<\/span><\/span><\/p>\n

Noen ganger leder Herren sine tjenere fra ett opprinnelig kall til st\u00f8rre oppgaver,
\nikke fordi de var ulydige mot det f\u00f8rste kallet, men fordi deres engasjement kan
\nha gjort dem blinde for muligheter i andre omr\u00e5der. Paulus ble i et syn fra Gud
\nledet til Hellas, men han endte opp som fange til Roma. Fast bestemt p\u00e5 \u00e5 styrke
\nsitt arbeid blant hedningene til j\u00f8disk kristendom, gikk han med p\u00e5 et farlig
\noppdrag fra lederne i Jerusalem. De andre apostlene \u00f8nsket \u00e5 avv\u00e6pne fordommene til de j\u00f8diske autoritetene mot Paulus, ved \u00e5 la ham, uklokt nok, tre fram\u00a0 i tempelet i Jerusalem for \u00e5 oppfylle et l\u00f8fte. Paulus var villig til \u00e5 risikere sitt liv
\nved \u00e5 utf\u00f8re de p\u00e5krevde seremoniene i helligdommen i Israel, hvis han ved det
\nkunne hindre et brudd mellom de kristne som hadde hedensk bakgrunn og den
\nj\u00f8diske kristendommen.
\nHan visste at de hedningkristne hadde begrenset kunnskap om evangeliets dype
\nsannheter. Det er av denne grunn at praktisk talt alle brevene hans ble skrevet
\ntil unge, uerfarne hedningkristne menigheter. I synene Gud ga ham, kunne han
\nforutse den knusende motstanden som ville komme fra en frafallen kirke, og som
\nville forf\u00f8lge Guds sanne menighet i 1260 \u00e5r. Av den grunn ivret apostelen etter \u00e5
\nlage b\u00e5nd mellom de nye menighetene hos de tidligere hedningene, til en erfaren
\nj\u00f8dedom som hadde forst\u00e5tt Kristi misjon og budskap.
\nI hans forkynnelse til j\u00f8dene, ble Jesus ofret i Jerusalem. I hans virke til hedningene,
\nkan vi nesten si at Paulus ble ofret i Jerusalem. Det er bare ett o\ufb00er som kan \u00e5pne
\n\u00f8ynene til sl\u00f8ve troende, slik at de kan gj\u00f8re store \u00e5ndelige framskritt. Ingenting
\nutenom Jesu o\ufb00er kan bryte ned harde hjerter og inspirere til et hellig liv. Selv
\nom Paulus kjente godt til det brennende hatet som rabbinerne hadde til ham,
\nfulgte han planen til de andre apostlene, og gikk inn i tempelet. Folkemassene
\ni tempelet l\u00f8p p\u00e5 ham i raseri. Hvis tumultene ikke hadde kommet en romersk
\nvakt for \u00f8re, slik at soldatene s\u00e5 vidt lyktes i \u00e5 redde Paulus fra fendens hender,
\nville de ha revet ham fra hverandre, lem for lem. Da han sto framfor den romerske
\ndommeren, f\u00f8lte Paulus at han ikke ville f\u00e5 en rettferdig dom, derfor sa han, \u00abJeg
\nanker til keiseren\u00bb. Den romerske dommeren svarte: \u00abFor keiseren har du innanket
\ndin sak, til keiseren skal du fare\u00bb, Ap.gj. 25:12.
\nPaulus ble brakt som fange til Roma, hovedstaden til de latinsktalende land og den
\ndav\u00e6rende verdens senter. Kristendommen kom ikke f\u00f8rst til Roma med Paulus,
\nhan fant den der da han ankom. Om dette var takket v\u00e6re handelsmenn, omvendte
\nsoldater eller edle misjon\u00e6rer, er ikke kjent. (27) Uansett, fra den spede begynnelsen
\nvokste den i styrke gjennom den store apostelens gjerning. Han utfordret med<\/span> en gang de ledende personene innen j\u00f8dedom og hedenskap. Etter at Herren
\nordnet det slik at han ble anerkjent som en meget spesiell og ufarlig fange, ble
\nhan bevilget friheten til \u00e5 ha et eget hus, og til \u00e5 komme og g\u00e5 slik han ville. P\u00e5
\nden m\u00e5ten kunne han arbeide o\ufb00 entlig de to \u00e5rene det tok f\u00f8r hans sak kom for
\nretten. (28) Brevet vi kjenner som det andre brev til Timoteus, ble skrevet i tiden
\nmellom frif nnelsen ved f\u00f8rste h\u00f8ring og d\u00f8dsdommen ved hans andre h\u00f8ring.
\nHellas var det intellektuelle og Roma det milit\u00e6re hovedsete for hedenskapen.
\nEnhver som leser en skolert autoritet som Auguste Arthur Beugnot, som skrev
\nhistorien om \u00f8deleggelsen av hedenskapen i vest, m\u00e5tte innse hvor enorm og
\nnesten uovervinnelig motstanden var fra italiensk hedenskap. Latinsk kristendom
\nkunne ikke smykke seg med de samme resultatene som den keltiske og syriske
\nkristendommen. Av de tre hundre og atten biskopene som undertegnet erkl\u00e6ringen
\nfra det store kirkem\u00f8tet i Nikea i 325, det f\u00f8rste universelle kirkem\u00f8tet, var bare
\nsyv fra det latinske vest. (29)
\nFor \u00e5 forst\u00e5 det apostoliske opphavet til den sanne menigheten, er det n\u00f8dvendig \u00e5 studere triumfen til de andre apostlene. I de f\u00f8rste syv eller \u00e5tte \u00e5r av
\nevangeliets historie, var apostelen Peter en dominerende representant. Paulus var
\nscenens midtpunkt de neste tretti \u00e5rene. Peters siste \u00e5r var fylt med omfattende
\nog betydningsfullt arbeid som strakte seg fra Babylon (30) i \u00f8st til Roma i vest.
\nI mange \u00e5r opprettholdt han arbeidet i Jerusalem. Det er grunn til \u00e5 tro at han i
\nRoma etterfulgte Paulus som martyr. (31) Den betydningsfulle virkningen av hans
\narbeide i mange land, kan vi oppdage ved et n\u00f8ye studium av Peters f\u00f8rste brev.
\n<\/span><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Peters f\u00f8rste brev til menighetene.<\/span><\/span><\/p>\n

Dette brevet begynner med hilsninger fra apostelen til de troende \u00abspredt omkring i
\nPontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia,\u00bb og slutter med en hilsen fra Babylon.
\nAlle disse fem provinsene ligger i Lilleasia. De betydelige resultatene av Peters
\narbeid i Bitynia er verd et n\u00e6rmere studium. Paulus skulle evangelisere Galatia,
\nmen Gud forb\u00f8d ham \u00e5 g\u00e5 inn i Bitynia. I Galatia plantet Paulus, men det var<\/span>
\nPeter som vannet. (1. Pet. 1:1. Gal. 1:2.21.) I Bitynia b\u00e5de plantet og vannet Peter.
\nMange l\u00e6rde skribenter har brukt verdifull tid p\u00e5 \u00e5 analysere arbeidet i Bitynia.
\nI \u00e5r 109, omkring ni \u00e5r etter apostelen Johannes\u2019 d\u00f8d, sendte den romerske keiseren
\nen foresp\u00f8rsel til den l\u00e6rde Pliny, som var guvern\u00f8r i Bitynia, om \u00e5 unders\u00f8ke
\nkristendommens utbredelse der. Guvern\u00f8ren i Bitynia avsl\u00f8rte da han gav sin
\nrapport til keiseren, den uimotst\u00e5elige framgangen til evangeliet. Han klaget over
\nat salget av hedenske o\ufb00ergaver, hadde avtatt sterkt. I det han beskriver de kristnes
\nkarakter og levem\u00e5te, forteller han hvordan de m\u00f8tes regelmessig en gang i uken
\np\u00e5 \u00aben bestemt dag\u00bb for \u00e5 tilbe, som utvilsomt var den sjuende-dags sabbat.
\nMens Peter levde, sprang menigheter opp i Kaldea, Assyria, Syria og Lilleasia. Som
\nde neste to kapitlene vil vise, vokste det fram i dette omr\u00e5det edle, heltemodige
\nog oppofrende ledere i den kristne menigheten, som i mange \u00e5rhundrer utgjorde
\nden best utdannede og stabiliserende kraft i verden, for \u00e5 styrke og hjelpe den
\nsanne menigheten, b\u00e5de i Vest og i den ferne \u00d8sten.
\nI f\u00f8lge skriftene til Origen (185-254), ble apostelen Andreas gitt Skytia, mens
\napostelen Tomas ble bestemt for Persia. (32) Fra dokumentasjon som vil bli
\nomtalt i et senere kapittel, dro T omas lenger enn til Persia. P\u00e5litelig syrisk historie,
\nindikerer at evangeliet ble plantet tidlig i Mosul i Mesopotamia, i \u00e5r 170. (33)
\nCa. femti \u00e5r etter apostelen Johannes sin d\u00f8d, hadde evangeliet blitt forkynt og
\nmenigheter reist opp i Persia, Media, Partia og Bactria. (34) Rawlinson omtaler
\nkristendommens spredning i keiserriket Parthia innen \u00e5r 150. (35) Det er \u00e5penbart at apostelen Tomas, f\u00f8r han ble drept i India i \u00e5r 72, hadde stiftet mange
\nmenigheter. (36)
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Evangeliet til India
\n.<\/span>
\nPantaenus, en av grunnleggerne av den teologiske skolen i Alexandria, dro sytti
\n\u00e5r etter at apostelen Johannes d\u00f8de, til India, og dokumenterte at apostelen
\nBartolomeus hadde arbeidet der. (37) Evangeliet m\u00e5 ha gjort stor framgang blant
\nde syrisk og latinsk-talende folkeslagene innen et halvt \u00e5rhundre etter apostelen<\/span>
\nJohannes d\u00f8d, for innen den tid hadde det ber\u00f8mte syriske nye testamentet, Peshita,
\ndukket opp. (38) Det indikeres at kristendommen var spredt i alle samfunnsklasser
\ni Persia, Parthia, Media, og Bactria under keiser Marcus Aurelius sin regjeringstid
\n(161-180.) (39)
\nHvilken makt og motivasjon var det som fkk disse tidlige troende til \u00e5 g\u00e5 inn i den
\nintellektuelle h\u00f8yborgen til europeisk hedenskap, til \u00e5 v\u00e5ge seg inn blant fanatiske
\npantheister i Lilleasia og til \u00e5 t\u00e5le temperaturen i Arabia? Hva var drivkraften
\nn\u00e5r de valgte \u00e5 tilbringe sine liv i Tartary, og som fremmede \u00e5 kjempe under den
\nbrennende solen i India? Denne kraften var Guds Ord, som brant som en ild i
\nderes hjerter. De tenkte som apostelen Paulus, \u00abVe meg, om jeg ikke forkynner
\nevangeliet!\u00bb (1. Kor. 9:16.)
\nDisse tidlige misjon\u00e6rene holdt seg til Bibelen som sin l\u00e6rebok, en kilde som ville
\nbeskytte dem fra \u00e5 bli forf\u00f8rte av frafall, falske etterligninger og ulver i f\u00e5rekl\u00e6r,
\nmen denne lydigheten til Guds Ord, gjorde dem til m\u00e5l for hedenske keiseres
\nvrede. De forsvarte sannheten mot lureriet fra Vestens falske \u00abkristuser\u00bb og den
\nhedenske flosofen til \u00d8stens religioner. Likevel, som Paulus skrev, \u00abFor Guds
\nOrd er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd.\u00bb (Heb. 4:12.),
\nog ved Skriften seiret de.
\nDette kapitlet har oppsummert begynnelsen til kristendommen i dens ulike grener
\n(syrisk, keltisk, gresk, latinsk) og har vist hvordan apostlene og deres umiddelbare
\netterf\u00f8lgere, overleverte disse sannhetene til disse forskjellige folkeslagene. I de
\netterf\u00f8lgende kapitlene, skal vi f\u00f8lge den videre historien fra denne begynnelsen
\ni ulike land, og vise hvor og hvordan den enkle og opprinnelige nytestamentlige
\nkristendommen, som bygget p\u00e5 den apostoliske troen, overlevde. Da vil leseren
\nv\u00e6re bedre i stand til \u00e5 se hvordan innholdet i dagens kristendom st\u00e5r i forhold
\ntil den primitive og ekte ur-kristendommen.<\/span><\/span><\/p>\n

_____________________________________________________<\/p>\n

Kilder. Kapittel 3.
\n<\/span>(1) Burgon and Miller, Te Traditional Text of the Holy Gospel, p. 123. (2) Edersheim,
\nTe Life and Times of Jesus the Messiah, vol. 1, p. 396. (3) Te writer, in examining this
\nSamaritan manuscript when he visited Samaria, was surprised to fnd it in so good a
\ncondition, considering its great age. (4) Geddes, Te Church History of Ethiopia, p. 9.
\n(5) O\u2019Leary, Te Syriac Church and Fathers, p. 21.
\n(6) Edersheim, T e Life and Times of Jesus the Messiah, vol. 1, p. 74. Also Schurer, A
\nHistory of the Jewish People in the Time of Christ, 2d div., vol. 2, p. 271. (7) See the
\nauthor\u2019s discussion in Chapter 4, entitled, \u201cTe Silent Cities of Syria.\u201d (8) Gordon,
\n\u201cWorld Healers,\u201d p. 450, note 2. (9) Tertullian, An Answer to the Jews, ch. 7, found in
\nAnte-Nicene Fathers, vol. 3, pp. 157, 158. (10) Newman, A Manual of Church History,
\nvol. 1, p. 297. (11) Bigg, Te Origins of Christianity, pp. 143, 144.
\n(12) Burgon, Te Revision Revised, p. 9; Burkitt, Early Eastern Christianity, p. 41. (13)
\nMenzies, Saint Columba of Iona, pp 11-13, see ch. 11, note 5; Fitzpatrick, Ireland and
\nthe Making of Britain, p. 160. (14) Ridgeway, Te Early Age of Greece, vol. 1, p. 356.
\n(15) Fitzpatrick, Ireland and the Making of Britain, p. 30. (16) Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d p. 78. (17) O\u2019Leary, Te Syriac Church and Fathers, p. 32. 20. (18) Stokes, Ireland
\nand the Celtic Church, p. 3. (19) Warner, Te Albigensian Heresy, vol. 1, p. 19. (20)
\nHyde, A Literary History of Ireland, pp. 6, 7. (21) Stokes, Ireland and the Celtic Church,
\npp. 27, 28; Gilly, Vigilantius and His Times, p. 116; Smith and Wace, A Dictionary of
\nChristian Biography, art. Patricius\u201d; Nolan, Te Integrity of the Greek Vulgate, p. 17;
\nWarner, Te Albigensian Heresy, vol. 1, p. 12; Betham, Irish Antiquarian Researches.
\n(22) Milman, History of Latin Christianity, vol. 1, p. 1, Introduction. (23) Westcott and<\/span>
\nSannheten Seirer <\/span>445
\n<\/span>Hort, Te New Testament in the Original Greek, vol. 2, p. 142. (24) Cubberley, Te History of Education, p. 138. (25) Jones, T e History of the Christian Church, vol. 2, p. 294.
\n(26) Westcott and Hort, Te New Testament in the Original Greek, vol. 2, p. 142. (27)
\nBurgon and Miller, Te Traditional Text of the Holy Gospels, p. 145. (28) Tis can be
\nread in the last chapter of Acts and in the second epistle to Timothy. (29) Michael the
\nSyrian, Chronique de Michel le Syrien, vol. 1, pp. 247-253. (30) To sum it up, Dr. Adam
\nClarke says: \u201cAfer considering all that has been said by learned men and critics on
\nthis place, I am quite of the opinion that the apostle does not mean Babylon in Egypt,
\nnor Jerusalem, nor Rome as fgurative Babylon, but the ancient celebrated Babylon in
\nAssyria, which was, as Dr. Benson observes, the metropolis of the eastern dispersion of
\nthe Jews; but as I have said so much on this subject in the preface, I beg leave to refer
\nthe reader to that place.\u201d \u2014 Commentary, on 1 Peter 5:13. (31) Abul Faraj, Chronography, vol. 1, p. 50.
\n(32) Eusebius, Ecclesiastical History, b. 3, ch. 1, found in Nicene and PostNicene Fathers. (33) Adeney, T e Greek and Eastern Churches, pp. 297, 298. (34) Fisher, History
\nof the Christian Church, p. 45; Gordon, \u201cWorld Healers,\u201d p. 243. (35) Rawlinson, Te
\nSeven Great Monarchies of the Ancient Eastern World (Sixth Monarchy), vol. 3, p. 225.
\n(36) Tis conclusion has its opponents, but many scholarly and dependable writers have
\nceased to be in doubt about this and have settled it to their own satisfaction that the
\napostle Tomas laid the foundation of Christianity in India. See the author\u2019s discussion
\nin Chapter 14, \u201cTe St. Tomas Christians of India.\u201d (37) Adeney, Te Greek and Eastern Churches, p. 296. (38) Burgon, Te Revision Revised, p. 27. Yohannan, Te Death
\nof a Nation, p. 39.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Veksten til den kristne menigheten i Syria og dens spredning fant sted overraskende hurtig. (l) Som kontrast til fre hundre \u00e5r med stillhet mellom det gamle testamentets siste bok (Malaki), og det nye testamentets f\u00f8rste (Matteus evangelium), begynte Frelserens ankomst til verden en ny og dynamisk epoke. Ingen av profetene f\u00f8r Jesus ble gitt oppgaven […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2032,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[307,452,449,111,450,451,448],"class_list":{"0":"post-2028","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-den-forfulgte-kirke","8":"tag-apostoliske-kirke","9":"tag-den-apostoliske-tro","10":"tag-greske-kirke","11":"tag-kirkehistorie","12":"tag-kirken-i-india","13":"tag-kristendommens-begynnelse","14":"tag-latinske-kirke"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2028","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2028"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2028\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2061,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2028\/revisions\/2061"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2032"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2028"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2028"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2028"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}