{"id":2021,"date":"2017-04-23T12:54:50","date_gmt":"2017-04-23T12:54:50","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=2021"},"modified":"2018-04-24T14:06:19","modified_gmt":"2018-04-24T14:06:19","slug":"menigheten-i-odemarken-i-bibelens-profetier-del-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/menigheten-i-odemarken-i-bibelens-profetier-del-2\/","title":{"rendered":"Menigheten i \u00f8demarken i Bibelens profetier. Del 2"},"content":{"rendered":"

\u00abOg desto fastere har vi det profetiske ord, som de gj\u00f8r vel i \u00e5 akte p\u00e5. Det er som en
\nlampe som lyser p\u00e5 et m\u00f8rkt sted\u00bb, 2. Pet. 1:19.
\n\u00abMen alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de
\nsiste tider er kommet til\u00bb, 1. Kor. 10:11.
\n<\/span>Vi skal n\u00e5 ta for oss den bibelske betydningen av \u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb og
\nden beskrivelse profeten Daniel og apostelen Johannes gir under Guds inspirasjon.
\nDisse to profetiske b\u00f8kene skinner med uvanlig glans blant de sekstiseks b\u00f8kene
\nsom utgj\u00f8r de hellige Skrifter. Jesaja, Jeremia, Esekiel og andre profeter i det gamle
\ntestamentet, skriver spesielt om hendelser som fant sted i Israel. Daniels bok og
\nJohannes \u00e5penbaring gir oss derimot den profetiske bl\u00e5kopien av verdenshistorien. Profeten Daniel skriver fra sin h\u00f8ye posisjon som statsminister i Babylon,
\ndet f\u00f8rste av verdens fre universelle monarkier. Johannes, den siste gjenlevende
\nstjernen av de tolv apostlene, ble forvist av keiseren i Roma, regenten for den
\nsiste av de f re store rikene.
\nI sin undervisning henviste Frelseren til mange uttalelser i det gamle testamentets
\nb\u00f8ker, men ingen av dem ba han de troende om \u00e5 studere s\u00e5 n\u00f8ye som boken til
\nprofeten Daniel. (Matteus 24:15.) Til den elskede apostel, i eksil p\u00e5 \u00f8ya Patmos,<\/span> \u00e5penbarte
\nKristus rikdommer som den romerske keiseren ville ha bytter ut alt han
\nhadde for \u00e5 eie. Disse to b\u00f8kene skjuler ikke Guds vilje, men \u00e5penbarer den. I begge
\ndisse b\u00f8kene i Bibelen, utfolder Gud den fascinerende historien om begynnelsen,
\nveksten, kampene, og den endelige triumf for sin menighet. Han avsl\u00f8rer ogs\u00e5
\nden frekke ugudeligheten, alliansene mellom kongene p\u00e5 jorden, den langvarige
\ngrusomheten og den endelige undergang til \u00ablovl\u00f8shetens hemmelighet\u00bb, den
\nreligi\u00f8se rivalen til hans sanne menighet.
\nMed vidtrekkende syn, foruts\u00e5 disse to profetene, Daniel og Johannes, kon\ufb02iktene
\nmellom Guds sanne menighet og sannhetens fender. Ved hjelp av det kjente
\nbibelske symbolet av en\"\"<\/a> kvinne, for \u00e5 illustrere en menighet, leser vi i
\nJohannes \u00e5penbaring: \u00abOg kvinnen \ufb02yktet ut i \u00f8demarken, hvor hun
\nhadde et sted som er gjort i stand for henne av Gud, for at de der skal
\ns\u00f8rge for henne i ett tusen to hundre og seksti dager\u00bb. (Johannes \u00c5penbaring 12:6.)
\nI samme kapittel, for \u00e5 gj\u00f8re denne profetien tydelig, skriver ogs\u00e5 apostelen
\nJohannes: \u00abOg den store \u00f8rnenes vinger ble gitt til kvinnen for at hun skulle \ufb02y
\nut til sitt sted i \u00f8demarken, der hun blir s\u00f8rget for i en tid og tider og en halv tid
\nborte fra slangens ansikt\u00bb. ( Johannes \u00c5penbaring 12:14.)
\nN\u00e5r vi aksepterer Bibelens tolkningskode, om at \u00e9n dag i profetien st\u00e5r for et
\nbokstavelig \u00e5r p\u00e5 360 dager, kan vi forst\u00e5 Skriftens profetiske tidsperioder. Dette
\ner en tolkningsregel spesifsert av Gud selv. (4. Mosebok 14:34 og Esekiel 4:6.)
\nVidere vet vi at uttrykket \u00aben tid\u00bb representerer et profetisk \u00e5r. Av disse uttalelsene
\nom den profetiske tidsperioden, vet vi at den sanne menigheten skulle oppholde
\nseg i \u00f8demarken i 1260 \u00e5r.
\nSynet fortsetter og viser at \u00ablevningen\u00bb eller det som er igjen, alts\u00e5 den siste
\nmenigheten, ville bli en etterf\u00f8lger av menigheten i \u00f8demarken. Det profetiske
\nbruk av ordet \u00abresten\u00bb er signif kant. P\u00e5 samme m\u00e5te som resten av et t\u00f8ystykke
\nvil identifsere t\u00f8yrullen den er klippet fra, vil den siste menigheten v\u00e6re en
\nvideref\u00f8ring av \u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb, for \u00e5 identifsere den. I synet som ble
\nvist apostelen Johannes, blir fokus straks \ufb02yttet fra beskrivelsen av \u00abmenigheten i
\n\u00f8demarken\u00bb, til det fremragende arbeidet som blir utf\u00f8rt av \u00ablevningen\u00bb eller den
\nsiste menigheten. \u00abDragen ble vred p\u00e5 kvinnen, og dro av sted for \u00e5 f\u00f8re krig mot
\nde andre av henne \u00e6tt, mot dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd\u00bb,
\n(\u00c5p.12:17.)
\nDisse skriftstedene viser Guds invitasjon til alle mennesker om \u00e5 gjenkjenne Guds
\nsanne menighet i alle tider. Menneskeheten burde forst\u00e5 at menighetens historie
\ni \u00f8demarken er knyttet til en bestemt tidsperiode. Ikke bare er disse 1260 \u00e5rene
\nomtalt p\u00e5 en detaljert m\u00e5te syv ulike steder i Bibelen, men tidsperioden beskrives
\nogs\u00e5 en rekke ganger i den hellige Skrift, uten at det nevnes hvor mange \u00e5r det
\ngjelder. (Se Daniel 11: 32-35. Matteus 2:21-29 og 2. Tess. 2:1-7). Er historien om
\ndenne menigheten i l\u00f8pet av disse lange \u00e5rhundrene blitt helt borte, slik kirkehistorien vanligvis indikerer? Hvorfor blir denne menighetens store prestasjoner
\nignorert? Har den hellige Skrift profetert forgjeves om disse trofaste? Betyr ikke
\nden guddommelige \u00e5penbaringen om de 1260 \u00e5rene noe for forskere som studerer
\nkirkehistorien?
\nEnhver organisasjon eller bevegelse som kunne fungere og v\u00e6re aktiv i 1260 \u00e5r,
\nburde v\u00e6re gjenstand for et fokus. Hvilke andre fremtredende politiske riker eller
\nhvilket imperium hadde en like lang historie? Lengre enn Englands historie, langt
\n\ufb02ere \u00e5r enn det romerske keiserriket, ja lengre enn tiden da det j\u00f8diske systemet
\nvar \u00e5 identif sere som Guds utvalgte, er beskrivelsen av \u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb.
\nIngen studier av de nitten \u00e5rhundrene av den kristne tidsperioden, kan forst\u00e5s
\ni lys av Guds \u00e5penbarte hensikt, med mindre vi gjenkjenner den dominerende
\nplassen til denne menigheten.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

En forfalskning av profetiene.<\/span>
\n<\/span>Apostolisk kristendom, en religion helt overlegen de hedenske trossystemene,
\nfor\u00e5rsaket omfattende omveltninger i verden. S\u00e5 sterk var denne menighetens
\nutsikter til suksess, at Jesus og hans apostler fryktet for og advarte mot den store
\nforf\u00f8relsen som ville komme gjennom imitasjoner og forfalskninger. For \u00e5 kunne<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nse den klare forskjellen mellom disse forfalskningene og ekte kristendom, var nytt
\nlys fra himmelen n\u00f8dvendig. Nettopp slike \u00e5penbaringer ble gitt i Bibelens siste
\nbok. Alle bitene som var n\u00f8dvendige for \u00e5 kartlegge den framtidige utviklingen
\nfor de troende av det sanne evangelium, ble \u00e5penbart i budskapene fra apostlene.
\nDet har liten hensikt \u00e5 hevde at en bestemt menighet eller doktrine stammer
\nfra apostlenes tid. Synden var til stede ogs\u00e5 da de arbeidet og djevelen var aktiv
\nb\u00e5de da og f\u00f8r. Poenget er ikke hva som kan p\u00e5vises \u00e5 ha sin begynnelse p\u00e5 den
\ntiden. Det viktige er hva apostlene selv forkynte. Paulus omtalte sin egen tid da
\nhan skrev: \u00abLovl\u00f8shetens hemmelighet er alt virksom\u00bb, 2. Tes. 2:7. B\u00e5de veksten
\nog den endelige strukturen p\u00e5 \u00ablovl\u00f8shetens hemmelighet\u00bb, var allerede synlig
\nf\u00f8r apostelens d\u00f8d, og kan sees klart i utfordringene som m\u00f8tte \u00abmenigheten i
\n\u00f8demarken\u00bb. Det er omtrent trettiseks \u00e5r mellom nedtegnelsen av de tre f\u00f8rste
\nevangeliene, Matteus, Markus og Lukas og det siste, Johannes evangelium. Det
\ngir mange \u00e5r for \u00ablovl\u00f8shetens hemmelighet\u00bb, som allerede var i arbeid da Paulus
\nskrev, til \u00e5 utvikle seg mer kraftfullt. Den \u00e5penbare forskjellen mellom Johannes
\nevangelium og de tre f\u00f8rste evangeliene, er kjent av de \ufb02este bibellesere. (l)
\nOppgaven gitt Johannes, var \u00e5 understreke hendelsene og l\u00e6ren til den guddommelige Guds S\u00f8nn, som ville gj\u00f8re dem i stand til \u00e5 m\u00f8te den \u00f8deleggende
\nveksten av den organiserte \u00ablovl\u00f8shetens hemmelighet\u00bb. Denne \u00f8deleggende
\nkraften ble beskrevet i symboler i \u00c5penbaringsboken, og den hadde allerede
\nvokst til \u00e5 bli en truende faktor da Johannes skrev. (2) For riktig \u00e5 forst\u00e5 denne
\nviktige bakgrunnen, er det n\u00f8dvendig \u00e5 ta et kort tilbakeblikk p\u00e5 de bevegelsene
\nsom feide over nasjonene i \u00e5rhundrene f\u00f8r Kristi f\u00f8dsel. Dette vil forklare hvorfor
\nmektige bevegelser, som riktig nok bar kristennavnet, men demonstrerte en \u00e5nd
\nsom opponerte mot dem som trodde p\u00e5 Bibelens l\u00e6re, dukket opp like etter at
\nevangeliet f\u00f8rst ble forkynt.
\nDa de f\u00f8rste kristne med frimodighet begynte \u00e5 spre evangeliet, m\u00f8tte de snart en
\nvoksende b\u00f8lge av religioner som allerede hadde forfalsket budskapet. For \u00e5 kunne
\nkjempe mot denne forf\u00f8relsen, hadde Gud gitt sitt Ord en kraft og en ufravikelig
\nsannhet. Guds \u00c5nds gjerning er samstemt med Bibelens innhold og uten Guds
\n\u00c5nds p\u00e5virkning, er Bibelen en d\u00f8d bok. Hvis vi forkaster Bibelen som rettesnor,
\nvil Den Hellige \u00c5nds veiledning og budskap bli forfalsket og omskrevet.
\nGuds \u00c5nd eide p\u00e5 forh\u00e5nd sannheten, men det gamle testamentets \u00e5penbaringer,
\ngitt av Gud for \u00e5 advare mot onde krefter, ble omtolket og benyttet av sannhetens
\nfender. I synene som Herren viste profetene, ga han p\u00e5 forh\u00e5nd b\u00e5de advarsler og
\nbeskrivelser, spesielt gjennom profeten Daniel. Han \u00e5penbarte at falske religioner
\nskulle st\u00e5 fram, og at de ville s\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 overherred\u00f8mme over nasjonene. Det er
\nb\u00e5de overraskende og betydningsfullt \u00e5 registrere, at innen et hundre \u00e5r etter
\nprofeten Daniels bortgang, blomstret zoroastrianismen i Persia, buddhismen
\noppsto i India, konfusianismen tok over i Kina, og litt senere dukket den greske
\nflosofen Sokrates opp, en anerkjent tenker som p\u00e5virket mange med ideer som
\nvar fremmede for Guds Ord.
\nDette var tiden da innholdet i synene som ble gitt profeten Daniel, oversv\u00f8mte
\nverden med ideer og framstillinger som fascinerte mange, men ogs\u00e5 ble advart
\nmot av noen. Vi skal senere se at \u00e5penbaringene i Daniels syner, hadde en direkte
\ninn\ufb02ytelse p\u00e5 statsreligionen i Persia. (3)
\nStore profetiske tidsperioder.
\n<\/span>Oppfyllelsen av forutsigelsene om dommen over Tyrus og j\u00f8denes bortf\u00f8relse, har
\nblitt gjenstand for universell oppmerksomhet. Hendelser som er like vesentlige,
\ner den n\u00f8yaktige oppfyllelsen av profetiene om \u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb, slik
\nden er beskrevet i Daniels bok og Johannes \u00c5penbaring.
\nHvilken betydning gir Bibelen de profetiske tidsperiodene generelt, og spesielt
\nde omtalte 1260-\u00e5rene? For et menneske \u00e5 kunne beregne, i generelle vendinger,
\nmed en viss n\u00f8yaktighet, noen framtidige hendelser, er en sjelden foreteelse. Til
\nden grad det lykkes, ut fra menneskelige beregninger, s\u00e5 representerer det ikke en
\nprofeti. Bibelens forutsigelser om framtidige hendelser, gitt \u00e5rtusener p\u00e5 forh\u00e5nd,
\ner noe helt annet. Med n\u00f8yaktige beskrivelser av folkeslag som ville oppst\u00e5, og
\nepisoder som vil fnne sted, som da profetien ble gitt, ikke hadde noen samtidige
\nhendelser som kunne gi inspirasjon, r\u00f8per en guddommelig forutviten.
\nI Daniels bok og Johannes \u00c5penbaring er det \ufb02ere profetier som angir spesifkke
\ntidsperioder. De viktigste fra Daniels bok er de f\u00f8lgende: 1260-\u00e5rs profetien i
\nkapittel 7. Deretter profetien om de 2300 \u00e5r i kapittel 8. Vi fnner ogs\u00e5 perioden p\u00e5
\n490 \u00e5r, som inkluderer underavdelinger p\u00e5 483 \u00e5r og 486 \u00e5r i kapittel 9, men ogs\u00e5
\nmindre tidsperioder i kapittel 11, og periodene p\u00e5 1290 \u00e5r og 1335 \u00e5r i kapittel 12.
\nDet f nnes ogs\u00e5 \ufb02ere lignende tidsprofetier i Johannes \u00c5penbaring. Oppriktige og
\nydmyke troende, som allerede har oppdaget de evige verdiene i Bibelens sannheter,
\nvil ha tillit til at Guds Ords forutsigelser vil m\u00f8te sin oppfyllelse.
\n\"\"<\/a>
\n<\/span> Jesus selv underviste i harmoni med tidsprofetiene i det gamle testamentet, og
\nspesielt forutsigelsene i Daniels bok. N\u00e5r Frelseren selv, i et profetisk spr\u00e5k, tre
\nganger i Matt. 24:22.29, talte om \u00abde dager\u00bb, beskrev han de 1260 \u00e5rene som var
\nen vesentlig del av tiden mellom hans tid og v\u00e5r.
\nOgs\u00e5 apostelen Peter skriver: \u00abIdet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi
\n\u00c5nd, som var i dem viste fram til n\u00e5r han forut vitnet om Kristi lidelser (hans
\nf\u00f8rste komme), og herligheten deretter\u00bb (hans annet komme), 1. Pet. 1:11.<\/span>
\nPaulus advarte tessalonikerne mot \u00e5 forvente Kristi annet komme, f\u00f8r Daniels
\nprofetier om den lange regjeringstiden til \u00absyndens menneske\u00bb var avsluttet,
\n2. Tess. 2:3. Det er rett \u00e5 hevde at de profetiske tidsperiodene i Johannes
\n\u00c5penbaring, danner rammeverket rundt det nye testamentets hendelser.
\nKristus kom som oppfyllelsen av fre tusen \u00e5r gamle profetier. Det gamle
\ntestamentets profetier ble bekreftet i det nye testamentet. P\u00e5 samme m\u00e5te
\nog like tydelig, er alle de store og viktige hendelsene som ang\u00e5r framtiden
\ntil Kristi sanne menighet, ogs\u00e5 guddommelig profetert. Gud ville i forveien
\ninformere og advare sitt folk om kommende politiske, \u00f8konomiske og
\nreligi\u00f8se bevegelsers hensikter og planer. Herren \u00f8nsket \u00e5 inspirere sine og
\ngi dem tillit til Guds ledelse, slik at de kunne velge \u00e5 st\u00e5 imot all usannhet og
\nendog risikere d\u00f8den for \u00e5 kunne forkynne frelsesbudskapet til hele verden.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Tidsperioden p\u00e5 1260 \u00e5r.<\/a><\/span>
\n<\/span>En av de viktige tidsperiodene i Bibelens kjede med profetier, er nettopp
\nomtalte periode p\u00e5 1260 \u00e5r vedr\u00f8rende \u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb. Som
\nnevnt blir denne tidsperioden omtalt syv ganger i Bibelen. (Dan. 7:25, 12:7.
\n\u00c5p. 11:2.3. 12:6.14. 13:5.) Herren presiserte ikke denne viktige profetiske
\nperioden bare \u00e8n gang, men syv ganger, for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at alle som
\nmed oppriktighet studerte Guds Ord, ville oppdage budskapet. Hvilken
\nunnskyldning kan kristne mennesker komme med, for ikke \u00e5 ha respektert
\nGuds egen informasjon?
\nBetydningen av denne spesielle tidsperioden vil bli oppdaget n\u00e5r vi ser p\u00e5
\nden kristne menighetens arbeid i l\u00f8pet av denne 1260 \u00e5r lange perioden,
\nb\u00e5de i Storbritannia, Frankrike, Italia, Syria, Assyria, Persia, India, dav\u00e6rende
\nTurkestan, Kina, p\u00e5 Filippinene og i Japan. Mange b\u00f8ker kunne v\u00e6rt skrevet
\nom denne bibeltro menighetens liv i omtrent alle verdens land. Med tanke
\np\u00e5 de mange tusen b\u00f8ker som er skrevet om menneskets historie, er utrolig
\nlite publisert om et tema som tydeligvis er s\u00e5 viktig i Guds egen bok.
\nDet gjenst\u00e5r imidlertid en enda viktigere side ved denne saken. Hva var
\nhensikten med at Jesus tillot at \u00abmenigheten i \u00f8demarken\u00bb m\u00e5tte lide i
\nl\u00f8pet av disse 1260 \u00e5rene? Selvf\u00f8lgelig m\u00e5 det v\u00e6re en \u00e5rsak til det. Var
\ndet ikke for \u00e5 besegle de evige verdiene av den sanne kristendommen, med
\nvitnesbyrdet fra martyrenes blod? Har ikke disse \u00e5rhundrene med alvorlige
\nlidelser og pr\u00f8velser, bidratt til \u00e5 underbygge hvilke b\u00f8ker som utgj\u00f8r den
\nekte og genuine Bibelen, og til \u00e5 avsl\u00f8re de forfalskede manuskriptene? Ved
\n\u00e5 oppfylle sin unike oppgave som voktere av sannhetens skatter, kjempet,
\nled og forkynte denne sanne Guds menighet igjen og igjen, mange steder i
\nverden, i l\u00f8pet av denne 1260 \u00e5rs tidsperioden. (4)
\n<\/span>
\n\"\"<\/a>
\nDet er i en meget betydningsfull ramme at denne saken blir presentert. Det
\ntolvte kapittel i Johannes \u00c5penbaring, beskriver i tre faser den fullstendige
\nhistorien om denne sanne menigheten. Beretningen benytter det velkjente
\nsymbolet med at en kvinne som representerer den ekte og sanne menigheten.
\nGud viser oss tre perioder i denne menighetens erfaring, fra Jesu f\u00f8rste til
\nhans annet komme. N\u00e5r Herren skildrer den apostoliske kirken, b\u00e6rer kvinnen
\np\u00e5 sitt hode en krone med tolv stjerner. I tiden med trengsel og forf\u00f8lgelse, \ufb02yktet
\nhun ut i \u00f8demarken. Den siste skildring som er nevnt i kapittel 12, \u00e5penbarer
\nendetidsmenigheten, levningen eller resten som er igjen helt til slutt. Siden kvinnen
\nikke er et fantasiprodukt eller en illusjon, kan vi hevde at hun m\u00e5 representere, ikke
\nbare en usynlig bevegelse, men en synlig, organisert og h\u00e5ndgripelig bevegelse,
\nen reell menighet. Siden denne menigheten fortsatte sitt arbeid i \u00f8demarken i
\nlangt over tusen \u00e5r, til tross for motstand og forf\u00f8lgelse, indikeres det at hun vil
\nfortsette helt til slutt med \u00e5 bringe det sanne og evige evangeliet ut til verden.
\n\u00abMenigheten i \u00f8demarken\u00bb ville utf\u00f8re sin store gjerning i stillhet. Ved \u00e5 overlate
\npomp\u00f8se show til sine hierarkiske motstandere, og selv demonstrere vekst i sin
\nforholdsvis reduserte tilstand, kunne hun p\u00e5virke mennesker med evangeliets
\nkvalitet. Hennes rivaler var kledd i purpur og skarlagen, og levde i velstand sammen
\nmed prinser og konger (\u00c5p. 17: 2-4), og ville i l\u00f8pet av de samme 1260 \u00e5r, tilby
\nhenne de svake, fattige og forfulgte, som lengtet etter \u00e5 bli satt fri av det sanne
\nevangeliet.
\nDet beste perspektiv vi kan ha i v\u00e5r tid, er \u00e5 kjenne til Bibelens profetiske tidsperioder, som bl.a. viser den sanne menighetens fortid. Nettopp denne bakgrunnen er
\ns\u00e5 n\u00f8dvendig for muligheten til \u00e5 forst\u00e5 den sanne menighetens n\u00e5tid og framtid.<\/span><\/p>\n

____________________________________________________<\/p>\n

Kapittel 2.
\n(1) Goddard, Was Jesus In\ufb02uenced by Buddha? p. 9. (2) Home, Introduction to the
\nCritical Study and Knowledge of the Holy Scriptures, vol. 2, pt. 6, ch. 2, p. 316. (3) See
\nthe author\u2019s discussion in the chapters, \u201cPapas, First Head of the Church in Asia\u201d and
\n\u201cAdam and the Church in China.\u201d (4) How much we owe to these heroes, the world will
\nnever know. Te Reformation was an outgrowth of the Church in the Wilderness. We
\nowe indirectly, at least, the Constitution of the United States to this noble army. Te
\nlight, liberty, education, and civilization we possess today carne because of the frm
\nfoundations laid in the convictions and courage of the heroes of the wilderness church.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00abOg desto fastere har vi det profetiske ord, som de gj\u00f8r vel i \u00e5 akte p\u00e5. Det er som en lampe som lyser p\u00e5 et m\u00f8rkt sted\u00bb, 2. Pet. 1:19. \u00abMen alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til\u00bb, 1. Kor. 10:11. […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2022,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[441],"tags":[443,145,178,146,445,446,442,447,444],"class_list":["post-2021","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-den-forfulgte-kirke","tag-443","tag-1260-ar","tag-apenbaringen","tag-apenbaringsboken","tag-budskapet-til-menighetene","tag-de-forste-menighetene","tag-de-syv-menighetene","tag-forfulgte-kristne","tag-kirken-i-odemarken"],"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2021","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2021"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2021\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2060,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2021\/revisions\/2060"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2022"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2021"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2021"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2021"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}