{"id":1652,"date":"2017-02-13T18:34:52","date_gmt":"2017-02-13T18:34:52","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=1652"},"modified":"2018-09-15T13:00:14","modified_gmt":"2018-09-15T13:00:14","slug":"1260-dager","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/1260-dager\/","title":{"rendered":"1260 dager."},"content":{"rendered":"<h3 style=\"text-align: left;\" align=\"center\"><span style=\"font-size: 17pt;\">Gjenstand for strid mellom de kristne i hundrevis av \u00e5r.<\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: 17pt;\">Vi tar opp b\u00e5de den kirke-historiske striden og den historiske tolkning.<\/span><\/h3>\n<h3 align=\"left\"><span style=\"font-size: large;\"><b><span style=\"font-size: 12pt;\">Tidsprofetien er nevnt hele 7 ganger i Bibelen:<\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: 8pt;\">av J.B<\/span><br \/>\n<\/b><\/span><\/h3>\n<p><span style=\"font-size: small;\">Det er ikke til \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 nevne at tolkningen av denne tidsperioden er forskjellig i de forskjellige kirkesamfunnene. Reformatorene brukte en historisk metode. I dag blir b\u00e5de preterisme og futurisme benyttet. Det futuristiske synet er at profetiene blir oppfylt i fremtiden engang. Den historiske metoden g\u00e5r ut p\u00e5 at profetier blir oppfylt gjennom tidene frem mot fremtiden.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: small;\">Mange katolske l\u00e6rde tenker at tiden i seg selv er symbolsk eller at den representerer en udefinert tid med forf\u00f8lgelser.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: small;\">Tidsperioden er omtalt som 1260 dager i: (1) \u00c5p. 11:3 og (2) \u00c5p. 12:6. Som 42 m\u00e5neder i: (3) \u00c5p. 11:2 og (4) \u00c5p.13:5 og som tre og en halv tid i: (5) Dan. 7:25, (6) Dan. 12:7 og (7) \u00c5p. 12:14. De fleste bibler eller bibelkommentarer viser til at samtlige tre symbolske m\u00e5ter \u00e5 omtale tidsperioden p\u00e5, enten det er som profetiske dager, m\u00e5neder eller tider, tilsvarer en tidsperiode p\u00e5 1260 reelle \u00e5r. <\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: medium;\"><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">At det arameiske ordet <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">\u2019iddan<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> betyr <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">\u00e5r<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">, er det ingen tvil om blant bibelforskere. N\u00e5r Daniel 4:16,23,25,32 omtaler tiden da Nebukadnesar skulle v\u00e6re syk, st\u00e5r det at hans lidelse skulle vare i <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">syv tider<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">. Alle oversettelser skriver at det betyr 7 \u00e5r, og at uttrykket <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">delt tid<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">, (<\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">delt<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> fra ordet <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">pelag<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">) betyr <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">et halvt \u00e5r<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">. Det bibelske dag\/\u00e5r prinsippet, n\u00e5r det gjelder profetiske tidsperioder i hebraisk tenkem\u00e5te, er ogs\u00e5 godt kjent, og bl.a. anvendt i 4. Mos. 14:34 og Esek. 4:6. <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Som dere utspeidet landet i f\u00f8rti dager, slik skal dere lide for deres misgjerninger i f\u00f8rti \u00e5r, ett \u00e5r for hver dag. Og dere skal kjenne at jeg har vendt meg bort fra dere,<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">4. Mos. 14:34<\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">. <\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Profeten Esekiel ble bedt om \u00e5 b\u00e6re Juda-folkets misgjerning p\u00e5 en spesiell m\u00e5te; <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">I f\u00f8rti dager, \u00e8n dag for hvert \u00e5r, vil jeg la deg b\u00e6re den, <\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Esek. 4:6<\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">. <\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Tre og en halv tid, 42 m\u00e5neder og 1260 dager\/\u00e5r representerer alts\u00e5 n\u00f8yaktig samme profetiske tid. <\/span><\/span><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Se profetiene i sin sammenheng i artikkelen til slutt.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n<h3 align=\"left\"><span style=\"font-size: 18pt;\"><b>Fortolkningene gjennom kirkehistorien: Fra fysisk krig til undergrunnskrig.<\/b><\/span><\/h3>\n<p align=\"left\"><b>av R.T<br \/>\n<\/b><\/p>\n<p align=\"left\"><span style=\"font-size: small;\">Selv om tidsprofetien gjentar seg over b\u00e5de Daniel og \u00c5penbaringen er det mange som tolker det slik at tiden i Daniel omhandler \u00e8n makt og i \u00c5penbaringen en annen.<\/span><\/p>\n<p align=\"left\"><span style=\"font-size: small;\">Reformatorene og protestantene var lenge enige om at de 1260 dagene var \u00e5r og refererte til den katolske kirkes storhetstid hvor de undertrykke andre kristne. Etterhvert ble ideen som foreslo at hornet i Daniel, som den ene tidsprofetien var knyttet, gjaldt Antiochus Antiphanes som en tidsperiode undertrykte j\u00f8dene i Judea. Dette skjedde under det oppdelte greske rike og f\u00f8r Rom kom til makten. N\u00e5r vi da ser de 1260 \u00e5rene i fremtiden, i \u00c5penbaringen, kan det derfor umulig v\u00e6re samme makt og dette anses s\u00e5 som en ny makt.<\/span><\/p>\n<p align=\"left\"><span style=\"font-size: small;\">En av \u00e5rsakene til at denne teorien blir forkastet av enkelte er at rikene som skulle komme etter hverandre blir beskrevet som st\u00f8rre enn de forrige, og vi bruker her de engelske ordene som best er oversatt fra den arameiske teksten: \u00abbecame great\u00bb, \u00abwaxed very great\u00bb og \u00abexceeding great\u00bb. Alts\u00e5 stor, st\u00f8rre og st\u00f8rst. Antiochus Antiphanes var fra en linje herskere fra det oppdelte greske riket. Tradisjons tolkningen sier at det neste storriket etter Grekenland var Romerriket og ikke Antiphanes.<\/span><\/p>\n<p align=\"left\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\">John Napier, (1550-1617), en skotsk matematiker og protestant skriver i sitt verk &#8220;Plain Discovery of the Whole Revelation of Saint John&#8221; : &#8220;De 42 m\u00e5nedene, et tusen to hundre og seksti profetiske dagene, tre og en halv tid og tider, tid og en halv tid nevnt i Daniel og \u00c5penbaringen er alle samme tid .. den tid Kristi sanne kirke m\u00e5tte flykte i \u00f8demarken &#8230; de er alle Julianske \u00e5r &#8230; og horen, som i \u00c5penbaringen er spirituelle Babylon, er ikke egentlig Babylon, men den faktiske by Roma &#8230;Det er en spesielt frafallen rike, som er \u00f8verste og l\u00e6remester for alle Antikrister, og det er den store Antikrist som Paulus kaller syndens mann\u00bb.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\">Alle reformatorene tilskrev denne tidsperioden \u00e5 omhandle den katolske kirke, dog hadde de forskjellige tider for n\u00e5r tidsprofetien begynte og sluttet.<\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\">Edward King (1735-1807) som var utdannet ved Cambridge skrev: &#8220;Er det ikke den Pavelige makt, i Roma, som engang var s\u00e5 f\u00e6l og s\u00e5 dominerende, kommet til sin ende? La oss ta en liten pause. Var ikke denne ende, i andre steder i de hellige profetier, forutsagt \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 slutten av de 1260 \u00e5r`? Og det ble forutsagt av Daniel \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 slutten av \u00abtider, tid og en halv tid\u00bb, som utregnet blir den samme tidsperiode. La oss se og h\u00f8re og forst\u00e5. Dette er \u00e5ret 1798. For 1260 \u00e5r siden i begynnelsen av \u00e5r 538, gjorde Belisarius ende p\u00e5 riket og gotisk herred\u00f8mme i Rom. Han hadde inntatt byen den 10nde foreg\u00e5ende desember, i triumf, i Justinians navn. \u00d8stens keiser hadde gjort det for seg, etter A.D 538 var det ingen makt i Roma som kunne sies \u00e5 herske over jorden bortsett fra den kirkelige prestelige makt\u00bb (Side 768 &#8220;Remarks on the Signs of the Times&#8221; in 1798)<\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\">David Simpson (1745-1799), En metodist, teolog and religi\u00f8s skribent, utdannet ved St. Johns College i Cambridge, skrev: &#8220;Er det ikke ekstremt bemerkelsesverdig, en mektig konfirmasjon p\u00e5 Skriftens sannhet, at bare 1260 \u00e5r siden n\u00e5 i 1798, i begynnelsen av \u00e5ret 538 s\u00e5 gjorde Belisarius ende p\u00e5 det gotiske rike i Rom og etterlot ingen makt der foruten Biskopen i byen? Les om disse tingene i de profetiske skriftene; sammenlign dem med n\u00e5tidens Europa og da si, fornekt Skriftens sannhet, hvis du kan. \u00c5pne dine \u00f8yne, og se hvordan disse tingene blir oppfylt fremfor verdens \u00f8yne. Dette skjer ikke i et hj\u00f8rne.\u00bb (Side 166 &#8220;A Plea for Religion and the Sacred Writings)<\/span><\/span><\/span><\/p>\n<h2><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\"><b>Flere kirkesamfunn linket makten som tidsprofetiene omhandlet med Pavemakten:<\/b><\/span><\/span><\/span><\/h2>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\">\u00abHan (Biskopen i Rom) b\u00f8r derfor heller kalles Antikrist\u00bb (Cambridge: Corrie, 1850 p.114)<\/span><\/span><\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-family: times\\ new\\ roman, times, serif;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-size: small;\">Den Skotske kirkes trosbekjennelse: \u00ab..heller ikke kan Paven i Rom v\u00e6re p\u00e5 noen m\u00e5te overhodet, men han er antikrist, syndens mann og fortapelsens s\u00f8nn som opph\u00f8yer <\/span><\/span>seg selv&#8230;.\u00bb (Ch, xxv.s6)<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\">Lutheranske trosbekjennelse i 1603: \u00abPaven er Antikrist, han som opph\u00f8yer seg selv over og i opposisjon med Kristus\u00bb (The Smalcald Articles)<\/span><\/span><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\">\u00abVe tror og fastholder at de er Antikrist, fortapelsens s\u00f8nn som er forutsagt i Guds ord&#8230;\u00bb (Artikkel 31 av trosbekjennelsen adoptert i 1603 i kirkem\u00f8tet som ble holdt i Gap under Henry IV av Frankrike.)<\/span><\/span><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\">Irske tros artikler fra 1615 \u00abBiskopen i Roma &#8230;doktrinene avsl\u00f8rer at han er syndens mann som det er forutsagt om i de hellige skrifter&#8230;.\u00bb (Artikkel 80 av de Irske \u00abArticles of Religion of 1615\u00bb Sitert i Froom, PFF, Volume 2,553.)<\/span><\/span><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\">Westminsters trosbekjennelse, stadfestet av parlamentet i 1649: \u00abHeller ikke kan Paven i Rom v\u00e6re overhodet, men han er antikrist, syndens mann som opph\u00f8yer seg.\u00bb<\/span><\/span><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\">Blant de andre som indentifiserte Paven som denne makten var Arnulf, Biskop i Orleans (i 991), Gherbert av Rheims (f\u00f8r \u00e5r 1000), Eberhard II (1240) som var erkebiskopen i Salzburg sa det var vanlig \u00e5 se p\u00e5 Paven som antikrist p\u00e5 hans tid. De kristne Abligenserne ble hardt forfulgt av kirken og kalte Pavemakten for Babylons skj\u00f8ge som er beskrevet i \u00c5penbaringen. De ble forfulgt lenge og det ble gjort et s\u00e6rskilt korstog mot dem mellom 1209-1229 hvor over 32 000 ble henrettet. Valdenserne identifiserte ogs\u00e5 Pavemakten med skj\u00f8gen i \u00c5penbaringen og ble i flere perioder torturert og drept.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Michael of Cesene (1270-1342) sa at Paven var Antikrist og at kirken i Rom var skj\u00f8gen som var drukken av de helliges blod. (Foxes Book of Martyrs, op cit.,p.445).<br \/>\nJohn Wycliffe (1320-1384) utalte det samme. Den katolske kirke gravde opp liket hans og brente det f\u00f8r de kastet det i en elv. Walter Brute ble i 1391 anklaget for \u00e5 si at Den romerske kirken var antikrist og ble ble henrettet.<\/span><span lang=\"nb-NO\">(http:\/\/www.exclassics.com\/foxe\/foxe84.htm)<\/span><span lang=\"nb-NO\"> John Purvey (1354 \u2013 1414) sa at de ikke var de f\u00f8rste som tolket at Pavemakten var antikrist. (Martin Luther, Commentarius in Apocalypsin reprint). William Tyndale som oversatte, trykte og i sk<\/span><span lang=\"nb-NO\">j<\/span><span lang=\"nb-NO\">ul spredte Bibelen sa: \u00abPavene &#8230; er med rette antikrist og hans doktrine <\/span><span lang=\"nb-NO\">har <\/span><span lang=\"nb-NO\">sin kilde hos djevelen\u00bb (Tyndale, An answer to Sir Thomas More\u2019s Dialogue, in Works, vol 3) <\/span><span lang=\"nb-NO\">Tyndale ble kvalt og s\u00e5 brent.<\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\">Marin Luther (1483-1546), Inspirasjonen bak den Lutherske kirke, sa: \u00abJeg vet og er sikker p\u00e5 at Pavemakten er det Babylonske rike\u00bb (Martin Luther, First Principles, pp.196-197)<br \/>\nAndre kjente som uttalte seg var Nicolaus von Amsdorf (1483-1565), Philipp Melanchthon (1497-1560), Ulricus Zuinglius i bekjennelsen i Glastonbury, John \u00e0 Lasco (London, 1551)og John Hooper, biskop i Gloucester fra 1551-1554. Master John Bradford som ble henrettet i 1555 skrev i et brev til Lady Vane: \u00abbiskopen i rom er utvilsomt den store antikrist\u00bb. Hugh Latimer (1555) sa det samme f\u00f8r han ble brent p\u00e5 b\u00e5let. Nicholas Ridlet (biskop i England) ga samme vitnesbyrd f\u00f8r han og ble henrettet ved b\u00e5lbrenning. Thomas Cranmer (1489-1556), Erkebiskop i Canterbury sa han kunne ikke se noen andre som passet profetiene.<\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">J<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">ohn Maundrel, William Coberly, John Spicer , Robert Drakes, William Tyms, Richard Spurge, Thomas Spurge, John Cavel, George Ambrose, <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Henry Adlington, Laurence Pernam, Henry Wye, William Halliwel, Thomas Bowyer, George Searles, Edmund Hurst, Lyon Cawch, Ralph Jackson, John Derifall, John Routh, Elisabeth Pepper, Agnes George, Agnes Prest, Ralph Allerton, JamesAustoo, Margery Austoo og Richard Roth<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> ble alle henrettet for \u00e5 kommet frem til samme <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">slutning<\/span><\/span> <span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">og uttale den offentlig<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">.<br \/>\nJohn Hullie (1520-1556) var<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">l\u00e6rd og hadde posisjon <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">p\u00e5<\/span><\/span> <span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Kings<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> college <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">i<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> Cambridge kom frem til det samme og ble ogs\u00e5 henrettet. <\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> John Jewel (1522-1571) biskop i Salisbury sa at Pavemakten var hornet med <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">den tilh\u00f8rende <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">tidsprofetien.<\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Matthias Flacius Illyricus (1520-1575) fra Istria, dagens Croatia sa: \u00abDet er grundig blitt bevist at paven med sine <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">unders\u00e5tter<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> er den sanne virkelige antikrist\u00bb <\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: small;\"><span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Andre kjente navn i kirkehistorien som forfektet det samme var John Knox (1505-1572), Henrich Bullinger, \u00d8verste<\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">pastor for den Sveitsiske katedral (1504-1575), William Fulke (1538-1589), Georg Nigrinus (1530-1602) <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">en<\/span><\/span> <span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">e<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">vangelis<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">tis<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">k teolog og l\u00e6rer sa: \u00ab<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Jesuittene<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> p\u00e5st\u00e5r \u00e5 v\u00e6re forn\u00e6rmet og har tatt mine deklarasjoner som en forn\u00e6rmelse og blasfemi n\u00e5r jeg har l\u00e6rt at Pavemakten er den antikrist som Daniel, Paulus, Johannes og selv Kristus profeterte om. Dette er like sant som at Jesus er Messias og jeg er beredt p\u00e5 \u00e5 vise det ved \u00e5 bruke selv deres egen definisjon av begrepet \u2019antikrist\u2019. (Antichrists Grundliche Offenbarung, fol. 6v)<\/span><\/span><\/span><\/p>\n<table style=\"height: 163px; width: 450px;\">\n<tbody>\n<tr style=\"height: 71px;\">\n<td style=\"width: 69px; height: 71px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Lyman_Beecher_-_Brady-Handy.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1658 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Lyman_Beecher_-_Brady-Handy-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"89\" height=\"89\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 67px; height: 71px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Ulrich-Zwingli-Swiss-nationalist-Reformation-and-Race-Second-Kappel-War-nationalism-Germany-Switzerland-Alpine-Israel-kingdom-of-God.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1656 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Ulrich-Zwingli-Swiss-nationalist-Reformation-and-Race-Second-Kappel-War-nationalism-Germany-Switzerland-Alpine-Israel-kingdom-of-God-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"89\" height=\"89\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 67px; height: 71px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/EDII_ROE_PCF5.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1671 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/EDII_ROE_PCF5-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"84\" height=\"84\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 68px; height: 71px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/William_Tyndale.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1654 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/William_Tyndale-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"92\" height=\"92\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 68px; height: 71px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Jan_\u0141aski_1499-1560.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1675 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Jan_\u0141aski_1499-1560-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"88\" height=\"88\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 71px; height: 71px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/1200px-John_Jewel_from_NPG.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1667 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/1200px-John_Jewel_from_NPG-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"94\" height=\"94\" \/><\/a><\/td>\n<\/tr>\n<tr style=\"height: 57px;\">\n<td style=\"width: 69px; height: 57px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/flacius01.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1672 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/flacius01-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"90\" height=\"90\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 67px; height: 57px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/1200px-Hugh_Latimer_from_NPG.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1668 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/1200px-Hugh_Latimer_from_NPG-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"91\" height=\"91\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 67px; height: 57px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Jan_Hus1370-1415.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1674 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/Jan_Hus1370-1415-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"88\" height=\"88\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 68px; height: 57px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/BRADFORD-John-1.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1670 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/BRADFORD-John-1-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"87\" height=\"87\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 68px; height: 57px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/John_Calvin_by_Holbein.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1661 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/John_Calvin_by_Holbein-150x150.png\" alt=\"\" width=\"88\" height=\"88\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 71px; height: 57px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/KNOX-John1.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1660 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/KNOX-John1-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"88\" height=\"88\" \/><\/a><\/td>\n<\/tr>\n<tr style=\"height: 3.6875px;\">\n<td style=\"width: 69px; height: 3.6875px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/sirjohnoldcastle.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1676 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/sirjohnoldcastle-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"90\" height=\"90\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 67px; height: 3.6875px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/john-wesley-9528077-1-402.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1659 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/john-wesley-9528077-1-402-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"91\" height=\"91\" srcset=\"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/john-wesley-9528077-1-402-150x150.jpg 150w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/john-wesley-9528077-1-402-300x300.jpg 300w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/john-wesley-9528077-1-402-1024x1024.jpg 1024w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/john-wesley-9528077-1-402-768x768.jpg 768w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/john-wesley-9528077-1-402-696x696.jpg 696w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/john-wesley-9528077-1-402-1068x1068.jpg 1068w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/john-wesley-9528077-1-402-420x420.jpg 420w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/john-wesley-9528077-1-402.jpg 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 91px) 100vw, 91px\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 67px; height: 3.6875px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/1200px-Nicholas_Ridley_from_NPG.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1666 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/1200px-Nicholas_Ridley_from_NPG-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"93\" height=\"93\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 68px; height: 3.6875px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/hooper.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1673 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/hooper-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"88\" height=\"88\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 68px; height: 3.6875px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/wylie.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1677 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/wylie-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"88\" height=\"88\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 71px; height: 3.6875px;\"><\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p><span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><b>I USA:<\/b><\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><br \/>\nSamuel Lee (1625-1691) pastor fra New Bristol, Rhode Island sa: \u00abDet er enighet mellom alle<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">som vedlikeholder<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> den <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">evangeliske<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> k<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">ir<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">ke at den romerske biskop er Antikrist.\u00bb (Samuel Lee, The Cutting off of Antichrist, p.1)<\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Roger William (1603-1683) var f\u00f8rste <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">B<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">aptist pastor i Amerika. Han jobbet iherdig for \u00e5 skille kirke og stat, <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">spesielt p\u00e5 grunn av m\u00e5ten pavemakten hadde brukt statsmakt i Europa til \u00e5 gj\u00f8re jobb for seg: <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">\u00abAntikrist (ved hjelp av statsmakt) hadde sine fengsler som de holdt Kristus og hans etterf\u00f8lgere fange i. Disse fengslene kan godt kalles <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">b<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">iskop fengsler, Pavens, <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">d<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">jevelens fengsler: Disse inkvisisjons husene har v\u00e6rt <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">verre<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> enn <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">dommerens.<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">\u00bb (Froom, PFF, colume 1, p.51)<\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Cotton Mather (1663-1728) <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">og<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> Samuel Cooper (1725 &#8211; 1783) la frem samme synspunkt p\u00e5 pavemakten.<br \/>\n<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Metodist kirkens grunnlegger, John Wesley (1703-1791), varslet det samme. (Antichrist and His Ten kingdoms, by John Wesley, pg.110)<\/span><\/span><\/span><br \/>\n&lt;<span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Jonathan Edwards var en Amerikansk predikant og teolog som er mest kjent for sin rolle i en bevegelse som ble kalt \u2019den store oppv\u00e5kningen\u2019 i midten av 1700-tallet. <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Etter \u00e5 ha studert skriftene for \u00e5 finne ut av hvem denne makten, sa han at den uten tvil<\/span><\/span> <span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">refererte til<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> den Romerske kirke. (History of Redemption, Jonathan Edwards, 1793, pp.452,460)<\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Den kjente <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Presbyterianske<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> presten Lyman Beecher skrev det samme syn<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">spunktet<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">. Faktisk hadde flertallet av protestant pastorer <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">i U.S.A <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">samme forst\u00e5else av profetiene. Beecher skrev: \u00ab&#8230;det er fra pavemakten, uten tvil, at evangeliet <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">vil<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> erfare den siste og mest bestemte motstand <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">som profetert<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">, &#8211; <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">pavemakten som er opprettholdt av og opprettholder <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">despotiske<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> regjeringer. <\/span><\/span> <\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Da <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">den verdens<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">kjente <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">forskeren <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Sir Isaac Newton (1643-1727) bestemte seg for \u00e5 studere Bibelen og tidsprofetiene der var han ikke i tvil <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">om <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">hvem profetien omhandlet. Han linket hornet <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">i Daniel <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">med<\/span><\/span> <span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">den tilh\u00f8rende <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">tidsprofetien direkte med den romerske kirke. (<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Sir Isaac Newton, Observations Upon the Prophecies, <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">London: 1831 Edition, p.75) <\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">James Aitken Wylie <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">var en skotsk<\/span><\/span> <span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">religionshistoriker og en<\/span><\/span> <span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Presbyteriansk<\/span><\/span> <span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">pastor og<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> forklarte at den romerske kirkes system var det forutsagte frafallet og at <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">det <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Romersk<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">e<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> paved\u00f8mme var Antikrist.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n<table style=\"height: 390px;\" width=\"600\">\n<tbody>\n<tr>\n<td style=\"width: 192.667px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/thomasjefferseon.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-1657 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/thomasjefferseon-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"152\" height=\"152\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 192.667px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/800px-Jonathan_Edwards_engraving.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-thumbnail wp-image-1669 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/800px-Jonathan_Edwards_engraving-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"150\" height=\"150\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 192.667px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/1200px-Gilbert_du_Motier_Marquis_de_Lafayette.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-thumbnail wp-image-1664 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/1200px-Gilbert_du_Motier_Marquis_de_Lafayette-150x150.png\" alt=\"\" width=\"150\" height=\"150\" \/><\/a><\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td style=\"width: 192.667px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/GodfreyKneller-IsaacNewton-1689.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-thumbnail wp-image-1662 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/GodfreyKneller-IsaacNewton-1689-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"150\" height=\"150\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 192.667px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/000px-Samuel_Morse_1840.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-thumbnail wp-image-1665 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/000px-Samuel_Morse_1840-150x150.png\" alt=\"\" width=\"150\" height=\"150\" \/><\/a><\/td>\n<td style=\"width: 192.667px;\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/480px-Abraham_Lincoln_O-77_matte_collodion_print.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-thumbnail wp-image-1663 aligncenter\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/480px-Abraham_Lincoln_O-77_matte_collodion_print-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"150\" height=\"150\" \/><\/a><\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p><span style=\"font-size: large;\"><b><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">D<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">en katolske kirkes mot-tiltak.<\/span><\/span><\/b><\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Den profetiske finger pekte s\u00e5 direkte p\u00e5 Pavemakten at Kirken besluttet \u00e5 lage en mot-reformasjon. <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Jesu<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">itten <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Ribera<\/span><\/span> <span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">fra<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> Sp<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">ania<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">,(1537-1591) <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">og<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> Bellarmine <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">fra<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> Rom<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">a<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">, (1542-1621) <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">la frem en futuristisk versjon av profetiene.<\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\">Robert Ballermine s\u00e5dde tvil om \u00e5r for dag prinsippet og de profetiske symbolene ble enten plassert i fortiden eller fjern fremtid som da f\u00f8lgelig utelukket den lange Pavelige storhetstiden under Middelalderen. Bellermine fant ogs\u00e5 noen i fortiden som hadde trodd at de 3,5 \u00e5rene var akkurat det, og brukte han som referanse. Han la oss frem teorien om at Antikrist var en enkelt person og ikke et system. Selv mange katolikker endte og i debatt med han og hevdet at Antikrist m\u00e5tte v\u00e6re et system, organisasjon eller et frafall. <\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\">Etterhvert ble det ogs\u00e5 forvirring blant protestanter og mange tok imot det futuristiske synet. De fleste protestantiske kirkesamfunn har i dag g\u00e5tt bort fra Pavelige Rom som antikrist makten og l\u00e6rer forskjellige teorier. Mange har valgt \u00e5 ikke sette seg inn i disse tids-profetiene. <\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\">Jesuitt prestene brukte ogs\u00e5 infiltrasjons metoder for \u00e5 endre l\u00e6resetningene til de forskjellige protestantiske kirkene. Dette ble ikke alltid tatt s\u00e5 godt imot n\u00e5r det ble avsl\u00f8rt. Og da flere prester i den norske kirke ble oppdaget \u00e5 egentlig v\u00e6re katolske jesuitt prester, ble jesuitter nektet adgang til rike. Jesuittparagrafen i den norske lov var paragraf 2 og var gjeldende fra 1814 til 1956.<\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\">Jesuitt-ordenen var s\u00e5 sammensatt og mektig at store statsledere s\u00e5 p\u00e5 den med b\u00e5de beundring og skrekk. Adolf Hitler sa at han hadde l\u00e6rt mest av Jesuitt ordenen og at han hadde tatt store deler av organisasjons-strukturen deres og overf\u00f8rt det p\u00e5 eget parti. Napoleon (1769-1821) kalte det en milit\u00e6r organisasjon. Han sa at dens leder burde ses p\u00e5 som en general fremfor en from far for en kloster. <\/span><\/span><\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\"><b>Ogs\u00e5 i Usa <\/b><b>fryktet de Roms nye<\/b><b> metode<\/b><b>r<\/b><b>. <\/b><br \/>\nMarquis de LaFayette (1757-1834) som kjempet i USAs frigj\u00f8ringskriger sa: \u00abDet er min mening at hvis friheten i dette landet \u2013 Amerikas forente stater \u2013 blir \u00f8delagt, s\u00e5 vil det v\u00e6re gjort diskret av de Romerske katolske Jesuitt prestene, for de er de mest dyktige, farlige fiender av sivil og religi\u00f8s frihet. De har igangsatt de fleste krigene i Europa.\u00bb (Romanism: A Menece to the Nation, Jeremiah J.Crowley p.140)<\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\">Kampen mot infiltrasjonen opptok ogs\u00e5 presidentene. John Adams, den andre presidenten i U.S.A skrev: Jeg har lenge hatt den mening at en fri stat og den romersk katolske religion ikke kan eksistere sammen i noen nasjoner eller land. Frihet og Pavemakt kan ikke bo sammen.\u00bb<\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Thomas Jefferson, <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">den <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">3dje <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">presidenten<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> i USA <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">sa:<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> \u00abJeg liker ikke den siste oppstandelsen til <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Jesuittene.<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> De har en general, n\u00e5 i Russland, n\u00e5 i korrespondanse med jesuitter i USA, som er flere enn noen kan telle. Skal vi ha en svermer av dem her? I s\u00e5 mange former og forkledninger som noensinne ..I form av trykkere, forleggere, skribenter, rektorer, etc.\u00bb<\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Samuel F.B.Morse (1791-1872), en amerikansk oppfinner som fant opp telegrafen og som ogs\u00e5 dokumenterte <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">utenlandsk<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">e<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> konspirasjoner sa: \u00abJesuittene &#8230; er en hemmelig organisasjon \u2013 en slags frimurer losje \u2013 med masse <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">tilleggsfunksjoner<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> &#8230;og tusen ganger mer farlig\u00bb <\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Samuel Adams (1722-1803) var en amerikansk leder av revolusjonen og en statsmann. \u00abJeg trodde, som jeg fortsatt gj\u00f8r, at det er mye \u00e5 frykte av veksten av Pave<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">makten<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> (religionen til den romerske kirke) i Amerika enn det er fra den engelske skatteloven eller noen annen lov som er destruerende for borgerrettigheter\u00bb. (1768)<\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Abraham Lincoln (1809-1865), <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">den<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">16nde president i <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">U.S.A<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> sa: \u00abJeg ser en veldig m\u00f8rk sky p\u00e5 Amerikas horisont, og den m\u00f8rke skyen kommer fra Rom\u00bb. Han sa ogs\u00e5 at det var Jesuittene som hadde influert borgerkrigen <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">i USA<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">: \u00abKrigen (Borgerkrigen i 1861-1865) kunne aldri ha blitt mulig uten den skumle <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">innflytelsen<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> fra Jesuittene.\u00bb Videre sa han: \u00abOm det amerikanske folket kunne l\u00e6re hva jeg vet og det voldsomme hatet fra prestene i Rom mot v\u00e5re <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">institusjoner<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">, v\u00e5re skoler, v\u00e5re mest dyrebare rettigheter og v\u00e5r<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">e<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"> dyrt kj\u00f8pte friheter, s\u00e5 ville dem drevet dem ut som <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">forr\u00e6dere<\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">\u00bb.<\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: small;\"><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">Det er til denne dag hevdet <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">av mange <\/span><\/span><span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\">at det var jesuittene som sto bak drapet p\u00e5 Lincoln, noe den katolske kirke nekter for.<\/span><\/span><\/span><br \/>\n<span style=\"color: #000000;\"><span style=\"font-family: Times\\ New\\ Roman, serif;\"><span style=\"font-size: small;\">Alt dette har betydning for denne tidsprofetien fordi endringen av dens betydning, som jesuitter i sin tid p\u00e5virket, er blitt tolkningene mange protestanter bruker i dag. Ironien er kanskje at Den katolske kirke i ettertid brukte de mange forskjellige tolkninger og uoverensstemmelsene blant protestantene som bevis p\u00e5 at de ikke var ledet av Gud og at den katolske kirkes systematiske orden viser at de virkelig er Guds utvalgte stemme p\u00e5 jorden.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n<p align=\"left\"><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Det er <\/span><\/span><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">interessant<\/span><\/span><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> \u00e5 merke seg at <\/span><\/span><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">h\u00f8yt st\u00e5ende<\/span><\/span><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> i den katolske kirke selv har ogs\u00e5 sagt at de regner sin storhetstid til \u00e5 ha v<\/span><\/span><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">a<\/span><\/span><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">rt i over 1200 \u00e5r. \u00abRom<\/span><\/span><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">a<\/span><\/span><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> har v\u00e6rt under Pavens myndighet for rundt tolv hundre \u00e5r\u00bb <\/span><\/span><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Source: <\/span><\/span><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"><i>Complete Works of the Most Rev. John Hughes,<\/i><\/span><\/span><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> Archbishop of New York, 1866, Volume 2. <a href=\"http:\/\/books.google.com\/books?id=xKGlavGc4DIC&amp;pg=PA778&amp;dq=%22twelve+hundred+years%22+pope+sovereign&amp;hl=en&amp;ei=8rxsTPmbOY2WsgO2rI22Cw&amp;sa=X&amp;oi=book_result&amp;ct=result&amp;resnum=3&amp;ved=0CC0Q6AEwAjhQ#v=onepage&amp;q=%22twelve%20hundred%20years%22%20pope%20sovereign&amp;f=false\">pg. 778<\/a><\/span><\/span><\/p>\n<p align=\"left\"><span style=\"font-size: small;\">Den gamle forst\u00e5elsen som strakte seg over mange hundre \u00e5r var likevel at denne tidsperioden pekte mot den katolske kirkes storhetstid, selv om det var noe forskjellige oppfattinger om n\u00e5r tidsprofetien begynte og sluttet. Det er historisk kjent at kirken i mange hundre \u00e5r undertrykte og fordrev anderledes troende. Mange kristne som ikke aksepterte paven og hans doktriner trakk seg vekk fra befolkede omr\u00e5der og levde i skjul. Her kommer begrepet \u00abkirken i \u00f8demarken\u00bb fra. Noen grupper ble hardt forfulgt, blant dem i Nord Italia og Frankrike. Ogs\u00e5 kirken i Skottland og Irland sto lenge imot kirken i Rom f\u00f8r de ga etter. Da kirkens egne l\u00e6rere begynte \u00e5 klage p\u00e5 det de ans\u00e5 som ubibelske doktriner kunne de ble straffet med b\u00f8ter, fengsel og d\u00f8d. Dette inspirerte til reformasjonen som igjen ble til et blodbad i flere land. Konger og herskere i Europa samarbeidet lenge med Paven i Rom for \u00e5 kvitte seg med oppr\u00f8rerne.<\/span><\/p>\n<p align=\"left\"><span style=\"font-size: small;\">N\u00f8yaktig 1260 \u00e5r etter Paven fikk setet i Rom i 538 ble Paven tatt til fange av franskmennene. Til denne tid hadde pavene kronet kongene i Europa, men Napoleon valgte \u00e5 krone seg selv. Det ble klart at det oppr\u00f8rske franskmennene under Revolusjonen ikke hadde noen hensikt \u00e5 rette seg etter en Romersk Pontiff. N\u00e5r paven ikke godtok dere betingelser dro de inn i Rom og avsatte paven der og da. Romerkirken skulle senere aldri f\u00e5 den type makt som de hadde under Middelalderen<\/span><\/p>\n<h2 align=\"left\"><span style=\"font-size: 14pt;\"><b>Hvorfor pave-maktens storhetstid skulle <\/b><\/span><span style=\"font-size: 14pt;\"><b>befinne seg i de Bibelske skriftene.<\/b><\/span><\/h2>\n<p align=\"left\"><span style=\"font-size: small;\">Jesus som gir synene i \u00c5penbaringen sier at boken handler f\u00f8rst og fremst om hva som skal skje med menighetene og ikke verdenssamfunnet i sin helhet: \u00abJeg, Jesus, har sendt min engel for \u00e5 <span style=\"color: #000000;\">vidne dette for eder om menighetene; jeg er Davids rotskudd og \u00e6tt, den klare morgenstjerne.\u00bb <\/span><span style=\"color: #000000;\">(<\/span><span style=\"color: #000000;\">Rev 22:16)<\/span><\/span><\/p>\n<p align=\"left\"><span style=\"font-size: small;\">Ideen bak reformatorenes forst\u00e5elsen av de 1260 \u00e5rene er at Kristus aldri har inn-satt Paven eller gitt Han myndighet til \u00e5 herske i Hans sted. Pavens p\u00e5stand er dermed et bedrag og hans doktriner villedende. P\u00e5 grunn av hans store makt i verdensbildet, og at det han gj\u00f8r blir gjort i Jesu navn, er det en stor bespottelse i Guds \u00f8yne. En slik fremtredende makt som hevder \u00e5 bringe Guds sannhet til verden vil ogs\u00e5 naturlig usynliggj\u00f8re de Gud egentlig har utvalgt og som forkynner det sanne evangelium. <\/span><\/p>\n<p align=\"left\"><span style=\"font-size: small;\">Dette gj\u00f8r da Pavemakten til en st\u00f8rre fiende enn en som er leder for en falsk religion eller en som forkaster ideen om Gud. Flere ganger i Bibel historien, og spesielt under \u00f8rkenvandringen, kom det mennesker som gjorde seg til ledere og som \u00f8nsket \u00e5 lede folket under seg i Guds navn. Gud slo hardt ned p\u00e5 ogs\u00e5 disse. <\/span><\/p>\n<p align=\"left\"><span style=\"font-size: small;\">I dag forkynnes det ikke lenger at disse profetiene omhandler pavemakten av flere grunner. Nye teorier har oppst\u00e5tt og kirkene har inng\u00e5tt et felleskirkelig sammarbeid med Den katolske kirke. Blant de ting som er vedtatt er \u00e5 ikke snakke \u00abnegativt\u00bb om hverandre. Det betyr at mange protestantiske kirker har forpliktet seg til \u00e5 ikke lenger snakke om den katolske kirke i forbindelse med profetiene. Nye generasjoner evangeliske vet heller ikke historikken bak sine egne kirkesamfunn og det de engang sto for. I dag forklares det at det eneste store de har v\u00e6rt uenige om var rettferdiggj\u00f8relse av tro, selv om dette ikke er historisk riktig.<\/span><\/p>\n<p align=\"left\"><span style=\"font-size: small;\">Fordi denne tolkningen har eksistert lengst og har engang v\u00e6rt et fundament for veldige mange kirkesamfunn i dag, presenterer vi en artikkel under som oppsummerer hvordan tolkningen fungerer og hva den er basert p\u00e5 for \u00e5 gi et dypere innblikk. Selv om om mange ikke lenger vil nevne denne tidsprofetien med Den katolske kirke for \u00e5 ikke st\u00f8te katolikker, mener vi dette er en viktig del av kirkehistorie og fortolknings-historie og derfor ogs\u00e5 en viktig del av kirkehistorie.<\/span><\/p>\n<p align=\"left\"><span style=\"font-size: small;\">________________________________________________________________________________<\/span><\/p>\n<h1 align=\"left\"><span style=\"font-size: large;\"><b><span style=\"font-size: 18pt;\">\u00a0Syv ganger i Bibelen er en profetisk tidsperiode p\u00e5 1260 \u00e5r nevnt.<\/span> <\/b><\/span><\/h1>\n<p align=\"left\"><span style=\"font-size: small;\">Artikkel av J.B.<\/span><\/p>\n<p align=\"left\">\u00a0<strong><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">1. Dan 7:25.<\/span><\/span><\/strong><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"><br \/>\n<\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Han skal tale ord mot Den H\u00f8yeste og undertrykke Den H\u00f8yestes hellige, og tenke p\u00e5 \u00e5 forandre tider og lov. Og de skal overgis i hans h\u00e5nd for \u00e8n tid og tider og en halv tid. <\/span><\/span><\/em><\/p>\n<p><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">I det syvende kapittel i Daniels bok, forklarer en engel et av synene Gud viste profeten. Synet er en parallell til synet i Dan. kap. 2, hvor en statue symboliserte de fire etterf\u00f8lgende verdensrikene Babylon, Medo-Persia, Grekenland og Rom. I kapittel 7 blir de samme rikene illustrert med frie dyr, og Daniel er opptatt av det fjerde og mektige romerdyret, og hvordan en religi\u00f8s makt skulle vokse ut av dette politiske systemet. Alle reformatorene mente at det her er snakk om pavemakten, for historien tilbyr ingen andre logiske l\u00f8sninger. I s\u00e5 fall er det dette kirkesystemet som skulle tenke p\u00e5 \u00e5 forandre (hellig) tid og (hellig) lov, vers 25. I tillegg m\u00e5 denne kirkemakten gj\u00f8re seg skyldig i \u00e5 tale ord mot den h\u00f8yeste og underkue Guds folk, i <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">\u00e8n tid,<\/span><\/span><\/em> <em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">(to) tider og en halv tid<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">, alts\u00e5 <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">tre og et halvt \u00e5r<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">, som representerer <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">1260 profetiske dager <\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">som igjen betyr vanlige \u00e5r. <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Tenke p\u00e5<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> \u00e5 forandre, kommer fra det arameiske ordet <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">sebar<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">, som betyr <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">\u00e5 strebe etter, sette seg fore, ha som m\u00e5l og arbeide mot. <\/span><\/span><\/em><\/p>\n<p><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Om tolkningen er rett, m\u00e5 pavemakten ha endret Guds hellige lov (de ti bud) og Guds hellige tid (hviledagen, <\/span><\/span><\/em><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">h\u00f8ytider o.l<\/span><\/span><\/em><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">). Ordet lov, fra det arameiske dath, kan bety b\u00e5de verdslig og guddommelig lov. At det her er snakk om guddommelig lov er inneforst\u00e5tt, siden enhver nasjon har rett til \u00e5 endre sine egne vedtatte verdslige lover, uten at det beh\u00f8ver \u00e5 ha noe med en bibelsk profeti \u00e5 gj\u00f8re. I tillegg er det kjent at denne kirkemakten myrdet millioner av troende, (underkue Guds folk), som ikke aksepterte det de opplevde \u00e5 v\u00e6re pavemaktens falske l\u00e6re. Keiser Justinian ga romerbiskopen sin \u00e5ndelige og politiske overh\u00f8yhet over alle andre biskoper i 533, men vedtaket kunne ikke tre i kraft f\u00f8r fem \u00e5r senere, i 538, da den siste av de ariske stammene som beleiret Rom ble nedkjempet. Derfor regner historien med at pavemakten fikk sin politisk makt dette \u00e5ret, noe som ogs\u00e5 ledet til de forf\u00f8lgelser og overgrep historien skildrer. <\/span><\/span><\/em><\/p>\n<p><span style=\"font-size: small;\">Siden profetien sier at denne kirkemakten skulle underkue Guds folk i l\u00f8pet av en tidsperiode p\u00e5 1260 \u00e5r, m\u00e5 n\u00f8dvendigvis noe ha skjedd som kunne hindre videre forf\u00f8lgelse 1260 \u00e5r etter \u00e5r 538, hvis reformatorenes p\u00e5stander er korrekte. Vi kommer da til \u00e5ret 1798. N\u00f8yaktig dette \u00e5ret, ikke \u00e5ret f\u00f8r eller etter, tok Napoleons general Berthier, ved hjelp av en fransk h\u00e6r, paven til fange og f\u00f8rte ham til Frankrike hvor han d\u00f8de. Katolske kirker over hele Europa ble stengt, kirkens eiendommer beslaglagt og solgt og hele verdensdelen feiret at den katolske og m\u00f8rke middelalderen var slutt. Alt passer til fullkommenhet med teksten i Dan. 7:25. Hvis denne tolkningen derfor er rett, m\u00e5 jo n\u00f8dvendigvis alle de andre beskrivelsene av de samme 1260 \u00e5rene, ogs\u00e5 gjelde pavekirken og den samme tidsperioden, alts\u00e5 fra 538-1798. La oss se om det passer.<\/span><\/p>\n<p><strong><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">2. \u00c5p. 12:6. <\/span><\/span><\/strong><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"><br \/>\n<\/span><\/span><\/em><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Og kvinnen flyktet ut i \u00f8rkenen, hvor hun hadde et sted som er gjort i stand for henne i ett tusen to hundre og seksti dager. Innledningen til dette verset beskriver en kvinne som er med barn. En ren kvinne er Bibelens symbol p\u00e5 en ren og sanntro menighet, mens en skj\u00f8ge symboliserer en frafallen menighet. Vi fortelles at kvinnen f\u00f8der et guttebarn som senere blir rykket opp til Gud og dragen (djevelen), som ble kastet ut av himmelen, pr\u00f8ver \u00e5 drepe barnet som den sanne menigheten f\u00f8der. Deretter m\u00e5 menigheten flykte for dragens forf\u00f8lgelse, og Gud tar den ut i \u00f8demarken i 1260 \u00e5r. Selv om det hedenske rom en tid ogs\u00e5 forfulgte de troende, gjorde den ikke det i 1260 \u00e5r. Denne profetien er relatert til tidsperioden 538-1798. I disse versene blir satan selv faktisk knyttet til den romersk katolske kirkens forf\u00f8lgelse av annerledes troende, og det burde ikke overraske noen. Sanne kristne f\u00e5r kraft til \u00e5 elske sine fiender, de dreper dem ikke.<\/span><\/span><\/em><\/p>\n<p><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">For \u00e5 slippe unna romerkirkens forf\u00f8lgelse i Europa, flyktet mange annerledes troende til Amerika. I Europa s\u00f8kte mange tilflukt i alpene, og bl.a. mange valdensere klarte \u00e5 holde seg skjult der i lange tider, mens kirken forfulgte og drepte alle de klarte \u00e5 fange. Deres forbrytelse var at de forkastet katolsk hedenskap, og bl.a. praktiserte troende bibelsk d\u00e5p og holdt Guds sabbat. Til tross for forf\u00f8lgelse, fengsel, tortur og henrettelser, bevarte Herren ti-tusener av sine trofaste i \u00f8demarken i l\u00f8pet av de 1260 \u00e5rene. Dette verset ser alts\u00e5 den samme tidsperioden fra den sanne menighetens st\u00e5sted. Samtidig dokumenterer teksten at <\/span><\/span><\/em><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">satan selv sto bak forf\u00f8lgelsene<\/span><\/span><\/em><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">. Vi ser ogs\u00e5 at de som respekterte Guds lov, og derfor selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 helligholdt Guds sabbat, (det 4 bud), og avviste pavemaktens hedenske dogmer og kirkesystem, ved i stedet \u00e5 f\u00f8lge Jesu l\u00e6re, blir i denne profetien definert som Guds trofaste barn.\u00a0 <\/span><\/span><\/em><\/p>\n<p><strong><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">3. \u00c5p. 12:14. <\/span><\/span><\/strong><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"><br \/>\n<\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Og den store \u00f8rnens to vinger ble gitt til kvinnen for at hun skulle fly ut til sitt sted i \u00f8rkenen, der hun blir s\u00f8rget for i \u00e8n tid og tider og en halv tid borte fra slangens ansikt.<\/span><\/span><\/em><\/p>\n<p><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Dette verset st\u00e5r i det samme kapitlet som vers 6 i Bibelens siste bok, Jesu Kristi \u00e5penbaring, og her fortsetter beskrivelsen av hvordan de sanntroende blir bevart fra djevelens og pavemaktens forf\u00f8lgelse i l\u00f8pet av de 1260 \u00e5rene. Det beskrives hvordan dragen, satan, den gamle slange (vers 9), blir kastet ned til jorden og hvordan han forf\u00f8lger kvinnen (den sanntroende menigheten), men Gud bevarer sitt folk. \u00d8rnevinger er ogs\u00e5 andre steder i Bibelen benyttet som en beskrivelse av hvordan Gud beskytter. Et eksempel er: <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Dere har sett&#8230; hvordan jeg l\u00f8ftet dere p\u00e5 \u00f8rnevinger, <\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">2. Mos. 19:4. <\/span><\/span><\/p>\n<p><strong><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">4 og 5: \u00c5p. 11:2-4. <\/span><\/span><\/strong><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"><br \/>\nDen sentrale del av dette verset sier: &#8230;<\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">St\u00e5 opp og m\u00e5l Guds tempel og alteret og dem som tilber der!&#8230; Men forg\u00e5rden utenfor templet&#8230; er gitt til hedningefolkene, og de skal tr\u00e5kke ned den hellige stad i f\u00f8rtito m\u00e5neder. Og jeg vil gi mine to vitner \u00e5 profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekk. Dette er de to oljetr\u00e6r og de to lysestaker som st\u00e5r for jordens Herre.<\/span><\/span><\/em><\/p>\n<p><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">I disse versene er b\u00e5de <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">f\u00f8rtito m\u00e5neder<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> og <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">ett<\/span><\/span><\/em> <em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">tusen to hundre og seksti dager<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> nevnt. Det er som om Herren gj\u00f8r alt han kan for at ingen skal beh\u00f8ve \u00e5 ta feil av hva profetien gjelder. Useri\u00f8s skrifttolkning river som regel et vers ut av sin totale sammenheng, og spinner videre med assosiasjoner som har sitt utgangspunkt i enkelte ord i teksten. Seri\u00f8s tolkning tar alltid hensyn til helheten. Siden tidsperioden vi studerer, allerede i flere bibeltekster er dokumentert \u00e5 v\u00e6re pavemaktens storhetstid, fra 538 og til 1798, da denne kirken\u00a0 mottok sitt profeterte d\u00f8dss\u00e5r, omtalt i \u00c5p. 13:3, kan vi ikke lete etter oppfyllelsen av \u00c5p. 11:2-4 i en annen tid enn denne. Og da m\u00e5 vi forholde oss til det faktum at templet som sto p\u00e5 Jesu tid var \u00f8delagt b\u00e5de n\u00e5r Johannes mottok \u00e5penbaringen og i tidsperioden 538-1798, som profetien gjelder. Den hellige stad (byen Jerusalem) ble heller ikke tr\u00e5kket ned i l\u00f8pet av disse 42 m\u00e5nedene, alts\u00e5 mellom fra 538-1798. Ordvalget Jesus bruker n\u00e5r han sier <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">tr\u00e5kket ned<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">, er imidlertid tema-messig hentet fra parallellen i Dan. 7:7. 23, hvor romermakten sies \u00e5 <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">tr\u00e5kke ned <\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">og <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">undertrykke<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> sine fiender.<\/span><\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Det eneste templet som eksisterte i l\u00f8pet av denne tidsperioden, var det opprinnelige og egentlige templet i himmelen, som det jordiske kun var en kopi av. Da Moses ble bedt om \u00e5 bygge tabernaklet, ba Gud ham om \u00e5 bygge det n\u00f8yaktig etter det <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">bildet <\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">eller den <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">modellen<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> Herren viste ham, for det jordiske skulle v\u00e6re et <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">avbilde<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> eller en <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">skygge<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> av det hellige himmelske, Heb. 8:5. At <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">den hellige stad<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> her er brukt som et symbolord p\u00e5 <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Guds folk<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">, er ikke overraskende. Det er en hellig Gud og et hellig folk som gj\u00f8r staden hellig.<\/span><\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Hva de to vitnene betyr, som skulle forkynne eller profetere i l\u00f8pet av de 1260 \u00e5rene, alts\u00e5 fra 538 \u2013 1798, mens pavemakten forfulgte og tr\u00e5kket under fot de hellige (sanntroende), kan vi forst\u00e5 n\u00e5r vi tar med forklaringen Bibelen selv gir i vers 4. Der er de to vitnene forklart \u00e5 v\u00e6re <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">to oljetr\u00e6r og de to lysestakene som st\u00e5r for jordens Herre<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">. Det sies ogs\u00e5 om de to vitnene, at de har makt til \u00e5 utf\u00f8re de undre bare Gud kan st\u00e5 bak. Noen bibeltolkere assosierer dette verset, p\u00e5 grunn av forklaringen i vers 6, med Elias og Moses, som Gud brukte til \u00e5 for\u00e5rsake t\u00f8rke og sende plager. Men vi m\u00e5 igjen vise tolkningsdisiplin, og forholde oss til Bibelens egen gitte tidsramme.<\/span><\/span><\/p>\n<p><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Verken Moses eller Elias var i virksomhet i tidsperioden 538-1798, da pavemakten tr\u00e5kket de sanntroende under fot. Til alle tider, ogs\u00e5 under den m\u00f8rke middelalder, har det v\u00e6rt et lys fra Gud som ledet oppriktige mennesker til sannheten. Salmisten skriver: Ditt ord er en lykt for min fot og et lys p\u00e5 min sti, Sal. 119:105. Selv om kirkens ledere hadde forlatt sannheten, kunne Guds \u00c5nd lede mennesker til Ordet. N\u00e5r dine ord \u00e5pner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand, Sal. 119:130. Under det \u00e5ndelige m\u00f8rke som r\u00e5dde, n\u00e5r pavekirken h\u00e5ndhevet fengsel, tortur og endog d\u00f8dsstraff for \u00e5 lese i Bibelen, ble deler av Guds Ord h\u00e5ndkopiert av Valdenserne og andre trofaste, og smuglet til mennesker som lengtet etter Guds lys. De to vitnene, det gamle og det nye testamentet, n\u00e5dde ut med Guds sannheter til tusener av mennesker som hadde flyktet ut i \u00f8demarken, hvor de ble bevart av Gud. For budet er en lykt og l\u00e6ren et lys, leser vi i Ordspr\u00e5kene 6:23. <\/span><\/span><\/em><\/p>\n<p><span style=\"font-size: small;\">Bildet med de to oljetr\u00e6rne og de to lysestakene, er hentet fra Sak. 4:1-6 og 11-14. I disse versene f\u00e5r vi vite at oljen er Guds \u00c5nd, vers 6. \u00c5nden var virksom selv om pavemakten lenket Bibelen til alteret og truet alle som leste Skriften. \u00c5nden ledet reformatorer til \u00e5 oversette Bibelen fra latin til folks vanlige spr\u00e5k og Guds sannheter ble spredt til tross for motstand og forf\u00f8lgelse. Da sitter vi igjen med beskrivelsen av: (1) Guds himmelske tempel skal m\u00e5les slik at verdien og hensikten med Jesu tjeneste for sine barn der, skal synliggj\u00f8res og utpr\u00f8ves, vers 1. (2) Guds sanne barn, som tilber Gud i lys av og i samsvar med hans tjeneste i den himmelske helligdommen, skal ogs\u00e5 m\u00e5les, testes og pr\u00f8ves, vers 1. Under forf\u00f8lgelse og motstand vil de sanntroende b\u00e5de bli synlige og renset, vers 1. (3) Romerkirken, som er fortsettelsen av det hedenske rom, bare if\u00f8rt en kristen forkledning, men full av ubibelsk l\u00e6re, forfulgte og tr\u00e5kket Guds barn under fot i l\u00f8pet av denne tidsperioden p\u00e5 1260 \u00e5r, vers 2. (4) Men Guds \u00c5nd fortsatte \u00e5 lede de trofaste, og innholdet i Ordet, b\u00e5de i det gamle og det nye testamentet, Guds to sannhetsvitner, ble spredt til mange til tross for motstanden, vers 3 og 4. (5) Ordet vitnet kledd i sekk og aske, for det var under n\u00f8d og med stor sorg over forf\u00f8lgelsene at dette reformatoriske pionerarbeidet ble utf\u00f8rt, vers 3. <\/span><\/p>\n<p><strong><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">6 Dan. 12:7 <\/span><\/span><\/strong><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"><br \/>\nI siste del av dette verset leser vi:<\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">\u00c8n tid og tider og en halv tid. Og n\u00e5r det hellige folks makt er fullstendig knust, skal alle disse ting fullendes.<\/span><\/span><\/em><\/p>\n<p><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Dette verset st\u00e5r i siste del av det siste kapitlet i Daniels bok. Profeten blir i vers 4 bedt om \u00e5 forsegle boken, og i vers 8 st\u00e5r det at han ikke forsto det som ble vist ham. Mange kristne har ikke forst\u00e5tt at Bibelens siste bok er kalt en \u00e5penbaring, fordi den bl.a. <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">\u00e5penbarer<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> og gj\u00f8r synlig det som var forseglet i Daniels bok. Under de 1260 \u00e5rene vi studerer her, eller \u00e8n tid og tider og en halv tid, fra 538 til 1798, ble Guds folks makt undertrykt og knust. Samtidig forteller dette verset oss at de tidsprofetiske budskapene i Daniels bok og Johannes \u00c5penbaring, som gir n\u00f8kkelen til mange av profetiene som leder opp til endetiden, hvor alle disse profetiene skal fullendes.<\/span><\/span><\/p>\n<p><strong><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">7 \u00c5p. 13:5 <\/span><\/span><\/strong><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"><br \/>\n<\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">Det ble gitt det en munn som talte store og bespottelige ord. Og det ble gitt det makt til \u00e5 holde p\u00e5 i f\u00f8rtito m\u00e5neder.<\/span><\/span><\/em><\/p>\n<p><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">I det siste verset vi skal se p\u00e5, hvor denne tidsperioden er nevnt, omtales <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">dyret<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> som alle reformatorene tolket \u00e5 v\u00e6re pavemakten. I det foreg\u00e5ende vers, fortelles vi at denne makten skulle motta et d\u00f8delig s\u00e5r, men at s\u00e5ret skulle helbredes igjen. Som alt vist, ble s\u00e5ret gitt i 1798 da paven ble tatt til fange og alle katolske kirker stengt. Merk deg ordlyden i vers 3, hvor det st\u00e5r at etter at pavemaktens d\u00f8dss\u00e5r ble legt, skal en dramatisk helbredelse finne sted, noe som leder til at: <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">all jorden undrer seg og f\u00f8lger etter dyret,<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> alts\u00e5 pavemakten. Videre st\u00e5r det at <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">de<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> (det store troende flertallet, all jorden) <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">tilber dragen<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\"> (djevelen) for det er han som har gitt det katolske kirkesystemet <\/span><\/span><em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">makt<\/span><\/span><\/em><span style=\"font-size: small;\"><span lang=\"nb-NO\">, vers 4.<\/span><\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Gjenstand for strid mellom de kristne i hundrevis av \u00e5r. Vi tar opp b\u00e5de den kirke-historiske striden og den historiske tolkning. Tidsprofetien er nevnt hele 7 ganger i Bibelen: av J.B Det er ikke til \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 nevne at tolkningen av denne tidsperioden er forskjellig i de forskjellige kirkesamfunnene. Reformatorene brukte en historisk metode. [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1681,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10,143],"tags":[145,248,249,250,147,255,254,257,251,252,259,253,144,237,258,256],"class_list":{"0":"post-1652","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-profetier","8":"category-tids-profetier","9":"tag-1260-ar","10":"tag-1260-dager","11":"tag-bibel-profeti","12":"tag-bibelske-tidsprofetier","13":"tag-daniels-bok","14":"tag-de-to-vitnene","15":"tag-dyret-i-apenbaringen","16":"tag-forfolgelser","17":"tag-historisk-tolkning","18":"tag-historisk-tolkning-daniels-bok","19":"tag-kirkens-undertrykkelse","20":"tag-lille-horn","21":"tag-profetier","22":"tag-tidsprofeti","23":"tag-undertrykkelse","24":"tag-vitner"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1652","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1652"}],"version-history":[{"count":36,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1652\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2381,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1652\/revisions\/2381"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1681"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1652"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1652"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1652"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}