{"id":1618,"date":"2017-02-13T07:04:50","date_gmt":"2017-02-13T07:04:50","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=1618"},"modified":"2018-02-17T18:37:11","modified_gmt":"2018-02-17T18:37:11","slug":"bibelens-storste-profeti-om-jesus-daniels-bok-kapittel-9","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/bibelens-storste-profeti-om-jesus-daniels-bok-kapittel-9\/","title":{"rendered":"To artikler om tidsprofetien i Daniels bok kapittel 9"},"content":{"rendered":"<p>ARTIKKEL 1:<\/p>\n<p><span style=\"font-size: 24pt;\">Den st\u00f8rste tidsprofetien om Jesus<\/span><br \/>\nav pastor J.A.<em><span style=\"font-size: 8pt;\"> (Utgitt av bladet Obadja)<\/span><\/em><\/p>\n<div id=\"obadjatekst\">\n<p><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/C11-013.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-1619\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/C11-013-300x225.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"225\" srcset=\"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/C11-013-300x225.jpg 300w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/C11-013-150x113.jpg 150w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/C11-013-560x420.jpg 560w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/C11-013-80x60.jpg 80w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/C11-013-265x198.jpg 265w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/C11-013.jpg 640w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><\/p>\n<p>I Daniel kapittel 9,24-27 finner vi uten tvil Bibelens st\u00f8rste profeti om Jesus. Selv om den ved f\u00f8rste \u00f8yekast kan se litt vrien ut, er den slett ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n<p>Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 ha med seg litt bakgrunn f\u00f8r vi g\u00e5r l\u00f8s p\u00e5 oppgaven. Profeten Daniel var en av de mange israelittene som var blitt bortf\u00f8rt fra Jerusalem til Babylon nesten 70 \u00e5r tidligere. Det foreg\u00e5ende kapittelet avslutter med at Daniel ble syk i mange dager p\u00e5 grunn av et syn som forferdet ham (Dan 8,27).<\/p>\n<p>Synet som gjorde Daniel s\u00e5 uvel, var en uttalelse om at Helligdommen skulle komme til sin rett etter en tidsperiode p\u00e5 2300 aftener og morgener (Dan 8,14). Daniel fikk ogs\u00e5 vite at dette synet siktet til en fjern fremtid. (Dan 8,26).<\/p>\n<p>I Daniel kapittel 9 finner vi den aldrende profeten i s\u00f8kende bibelstudium. Han studerer Jeremias profeti om at Jerusalem ville ligge i ruiner i 70 \u00e5r (Dan 9,2; Jer 25,11). Tiden var snart utl\u00f8pt. Ville Gud virkelig vente til \u201den fjern fremtid\u201d f\u00f8r Helligdommen kunne komme til sin rett? Kanskje hadde Herren ombestemt seg? Kanskje hadde Israels barn enn\u00e5 ikke omvendt seg til Gud slik at de kunne reise hjem?<\/p>\n<p>Daniel ber en ydmyk b\u00f8nn. Han ber om tilgivelse for sin egen og Israels synd. Han roper til Gud om at han m\u00e5 vende sitt ansikt mot sin <em>\u201d\u00f8delagte helligdom\u201d<\/em> (vers 17). Han ber: <em>\u201dDryg ikke\u201d<\/em> (vers 19).<\/p>\n<p>En engel avbryter Daniels b\u00f8nn. Gabriel var kommet for \u00e5 gi Daniel et svar (vers 21-23). Og dette svaret vi skal studere i Daniel kapittel 9,24-27.<\/p>\n<p><strong> \u201d<em>Sytti uker er tilm\u00e5lt ditt folk og din hellige stad til \u00e5 innelukke frafallet og til \u00e5 forsegle synder og til \u00e5 dekke over misgjerning og til \u00e5 f\u00f8re fram en evig rettferdighet og til \u00e5 besegle syn og profet og til \u00e5 salve et Aller helligste.\u201d <\/em><\/strong> Vers 24.<\/p>\n<p>Innelukke frafall, forsegle synd, dekke over misgjerning \u2013 hovedinnholdet i dette verset er at Gud gir Israels barn 70 uker p\u00e5 \u00e5 omvende seg. Men, enn\u00e5 vet vi ikke noe om n\u00e5r denne tidsepoken begynner og derfor heller n\u00e5r den slutter. Kanskje neste vers kan hjelpe oss videre?<\/p>\n<p><strong><em> \u201dDu skal vite og forst\u00e5: Fra den tid et ord g\u00e5r ut om \u00e5 gjenreise og bygge Jerusalem, inntil en Salvet, en Fyrste, st\u00e5r fram, skal det g\u00e5 sju uker og sekstito uker. Det skal settes i stand og oppbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel.\u201d<\/em><\/strong> Vers 25.<\/p>\n<p>Dette verset rommer et svar til den bekymrede Daniel, og svaret var gledelig. Jerusalem skulle gjenreises og gjenoppbygges og settes i stand. Det er ingenting her som tydet p\u00e5 at dette gjaldt en fjern fremtid. Men Gabriel har mer \u00e5 fortelle. Vi f\u00e5r et startpunkt for perioden p\u00e5 de 70 uker: <strong><em>\u201dFra den tid et ord g\u00e5r ut om \u00e5 gjenreise og bygge Jerusalem.\u201d <\/em><\/strong><\/p>\n<p>H\u00f8sten 457 fikk j\u00f8defolket selvstendighet av Medo-Persias konge Artaxerxes (Esra 7,11-26), og arbeidet med \u00e5 gjenoppbygge Jerusalem settes igang. Derfor m\u00e5 vi begynne de 70 uker fra h\u00f8sten 457 f. Kr.<\/p>\n<p><strong><em> \u201d&#8230;inntil en Salvet\u201d, en Fyrste, st\u00e5r fram, skal det g\u00e5 sju uker og sekstito uker.\u201d <\/em><\/strong><\/p>\n<p><em> \u201dEn salvet\u201d<\/em> er oversatt fra det hebraiske ordet <em>\u201dMessias\u201d.<\/em> S\u00e5 det er alts\u00e5 Messias \u2013 Jesus Kristus &#8211; som skulle st\u00e5 fram etter disse 69 ukene (7 uker + 62 uker). P\u00e5 dette enkle grunnlaget skulle vi n\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 regne ut n\u00e5r Jesus skulle st\u00e5 fram. Men et problem oppst\u00e5r. Starter vi i 457 f. Kr, og regner 69 uker fremover i tid, s\u00e5 kommer vi noe over ett \u00e5r fremover i tid og det monner ikke mye n\u00e5r vi vet at Jesus sto fram nesten 500 \u00e5r senere.<\/p>\n<p>N\u00e5r vi har med tid \u00e5 gj\u00f8re i profetier s\u00e5 m\u00e5 vi benytte det som gjerne kalles \u201ddag \/ \u00e5r prinsippet\u201d. Vi m\u00e5 regne ett \u00e5r for hver dag, slik som for eksempel Esekiel gjorde da han utf\u00f8rte en profetisk handling i Esekiel 4,6 (se ogs\u00e5 4 Mos 14,34). Dette \u201ddag \/ \u00e5r prinsippet\u201d er s\u00e5 anerkjent at vi finner det i fotnotene i flere bibeloversettelser, som for eksempel i Norsk Bibel fra 1988.<\/p>\n<p>Da kan vi endelig gj\u00f8re en riktig utregning av de 69 uker, eller 483 dager, som i profetisk tid er 483 \u00e5r. Starter vi med h\u00f8sten 457 f. Kr. og legger til 483 \u00e5r s\u00e5 kommer vi til \u00e5r 27 e. Kr. (husk \u00e5 legge til et \u00e5r, siden \u00e5r 0 ikke eksisterer).<\/p>\n<p>Profetien forteller oss at Messias skulle st\u00e5 fram i \u00e5r 27 e. Kr. Var det da Jesus sto fram? Evangeliene forteller oss at Jesus sto fram og begynte han sin gjerning da han ble d\u00f8pt av Johannes, 30 \u00e5r gammel (Luk 3,21-23). Dette skjedde i Keiser Tiberius 15 regjerings\u00e5r (Luk 3,1), som vi rent historisk plasserer i \u00e5ret 27 e. Kr. Profetien og historien stemmer overens.<\/p>\n<p><strong><em> \u201dEtter de sekstito ukene skal Den Salvede utryddes og intet ha. Byen og helligdommen skal bli \u00f8delagt av folket til en fyrste som kommer &#8211; og slutten p\u00e5 det er oversv\u00f8mmelse. Og inntil enden er det krig, \u00f8deleggelse er fast besluttet.\u201d <\/em><\/strong> Vers 26.<\/p>\n<p>Etter de <em>\u201dsekstito ukene\u201d,<\/em> alts\u00e5 etter \u00e5r 27 e. Kr., skulle den salvede (Messias) utryddes. Byen og helligdommen som skulle \u00f8delegges, sikter til \u00e5r 70 e. Kr. da Jerusalem og tempelet igjen ble \u00f8delagt, men denne gang av romerne. Vi har s\u00e5 langt tatt for oss 69 uker av de totalt 70 ukene, og vi mangler derfor en uke f\u00f8r profetien er komplett.<\/p>\n<p><strong><em> \u201dHan skal stadfeste en pakt med mange for en uke. Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til \u00e5 opph\u00f8re. P\u00e5 styggedommens vinger skal \u00f8deleggeren komme, og det inntil tilintetgj\u00f8relse og fast besluttet straffedom str\u00f8mmer ned over den som volder \u00f8deleggelsen.\u00bb <\/em><\/strong> Vers 27.<\/p>\n<p>N\u00e5 mottar vi informasjon om den siste uken som vi manglet for \u00e5 f\u00e5 et komplett bilde av profetien. Pakten skulle stadfestes denne uken og midt i uken skulle matoffer og slaktoffer, selve offersystemet opph\u00f8re. Dette skjedde da Jesus d\u00f8de p\u00e5 korset. Ofringene hadde hatt som form\u00e5l \u00e5 l\u00e6re Israel at synd betydde at en annen m\u00e5tte d\u00f8 i synderens sted. Den israelitt som br\u00f8t et av Guds ti bud m\u00e5tte derfor selv ta livet av offerlammet. Da Jesus, som Johannes hadde omtalt som Guds lam (Joh 1:29.36), d\u00f8de i synderes sted, s\u00e5 kunne \u201dmatoffer og slaktoffer\u201d endelig \u201dopph\u00f8re\u201d.<\/p>\n<p>Dette skjedde <em>\u201dmidt i uken\u201d<\/em>, og vi kan begynne \u00e5 regne igjen. Fra h\u00f8sten 457 f. Kr. legger vi til 483 \u00e5r, og kommer frem til h\u00f8sten 27 e. Kr. En uke er i f\u00f8lge \u201ddag\/\u00e5r prinsippet\u201d en periode p\u00e5 7 \u00e5r, <em>og \u201dmidt i uken\u201d<\/em> m\u00e5 v\u00e6re 3 1\/2 \u00e5r etter \u00e5r 27 e. Kr. Vi kommer fram til v\u00e5ren 31 e. Kr. Dette er det n\u00f8yaktige \u00e5rstall og \u00e5rstid for Jesu d\u00f8d p\u00e5 korset.<\/p>\n<p>De 70 uker ender i \u00e5r 34 e. Kr, og markerer slutten p\u00e5 den tid som j\u00f8defolket fikk til \u00e5 omvende seg. Men i stedet for \u00e5 omvende seg, begynte j\u00f8defolket, som var satt til \u00e5 l\u00e6re verden om Guds frelse, \u00e5 forf\u00f8lge de som forkynte budskapet om frelseren. De kristne hadde inntil da holdt til i Jerusalem, men n\u00e5 flyktet de til andre deler av verden. Med seg tok de evangeliet om Jesus, Guds lam, som d\u00f8de i v\u00e5rt sted.<\/p>\n<p>Der ender denne profetien i Daniels bok. Vi har sett hvordan Gud satte en tidslinje for sin frelsesplan \u00e5rhundrer p\u00e5 forh\u00e5nd. Vi har funnet \u00e5ret og \u00e5rstiden for Jesu d\u00f8d, og vi skulle tro det ikke var mer \u00e5 f\u00f8ye til, men p\u00e5skeh\u00f8ytiden gir oss et enda st\u00f8rre bilde av n\u00f8yaktigheten i Guds plan.<\/p>\n<p>Under den f\u00f8rste p\u00e5sken ble blodet av et lytel\u00f8st lam str\u00f8ket over d\u00f8rstolpen, for at den f\u00f8rstef\u00f8dte skulle leve n\u00e5r den tiende plagen rammet Egypt (2 Mos 11,3\u201312,37). Dette var et vakkert bilde p\u00e5 frelsen gjennom Jesu blod. P\u00e5skelammet skulle slaktes den 14 i m\u00e5neden Nisan, <em>\u201dmellom de to aftenstunder\u201d<\/em> (2 Mos 12,6). \u201dDe to aftenstunder\u201d var i j\u00f8disk tid mellom den niende og tolvte time, det tidsrommet n\u00e5r solen for alvor begynner \u00e5 synke til den gikk ned.<\/p>\n<p>I Matteus 27,46 leser vi: <em>\u201dOg ved den niende time ropte Jesus med h\u00f8y r\u00f8st: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?\u201d<\/em> Fire vers lenger ned forteller Matteus at \u201dJesus ropte igjen med h\u00f8y r\u00f8st og oppgav \u00e5nden.\u201d Datoen var den 14 i m\u00e5neden Nisan. Tidspunktet var mellom de to aftenstunder, like etter den niende time. P\u00e5 tempelplassen hadde prestene akkurat begynt p\u00e5skeh\u00f8ytidens ofringer. P\u00e5 Golgata d\u00f8de Jesus Kristus, det sanne p\u00e5skelam.<\/p>\n<p><em> \u201dMin Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?\u201d<\/em> Slik l\u00f8d det ensomme ropet fra Golgata. Idet alle menneskers misgjerninger ble lagt p\u00e5 hans skuldre, opplevde Jesus \u00e5 ta synderens plass adskilt fra Gud. Men i dette ropet l\u00e5 ogs\u00e5 Jesu siste kall til de som sterkest hadde motarbeidet hans arbeid og som til slutt fikk han d\u00f8mt og naglet til korset. Det m\u00e5tte ringe en bjelle hos de skriftl\u00e6rde og fariseerne som s\u00e5 utmerket godt kjente skriftene. Disse ordene hadde de selv lest opp i synagogene. Jesus hadde nemlig sitert en salme.<\/p>\n<p>Hender m\u00e5 ha bladd seg fram i bokrullene til Salme 22, som begynner med nettopp disse ordene:<em> \u201dMin Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?\u201d<\/em> (Sal 22,2). \u00d8yne m\u00e5 ha lest linjene som fulgte. Ord skrevet 1000 \u00e5r tidligere, skildret scenen med korsfestelsen av Jesus som de nylig hadde v\u00e6rt vitne til:<em> \u201dDe har gjennomboret mine hender og mine f\u00f8tter.\u201d<\/em> (Sal 22,17). De hadde sett soldatene som hadde delt <em>\u201dkl\u00e6rne hans mellom seg ved loddkasting\u201d<\/em> (Mat 27,35). \u00d8yne faller igjen p\u00e5 salmistens ord:<em> \u201dDe deler mine kl\u00e6r mellom seg og kaster lodd om min kjortel.\u201d<\/em> (Sal 22,19). De hadde selv v\u00e6rt blant gruppen som Matteus beskriver: <em>\u201dDe som gikk forbi, spottet ham, ristet p\u00e5 hodet \u2026\u201d<\/em>(Mat 27,39), og igjen hadde ordene fra en gammel salme beskrevet scenen ved korset:<em> \u201dAlle som ser meg, spotter meg, vrenger munnen og rister p\u00e5 hodet\u201d<\/em> (Sal 22,8).<\/p>\n<p>Jesu siste kall til sine fiender l\u00e6rer oss noe om en Gud som aldri gir opp.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/C11-028-1.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1621 size-full\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/C11-028-1.jpg\" alt=\"\" width=\"640\" height=\"481\" srcset=\"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/C11-028-1.jpg 640w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/C11-028-1-300x225.jpg 300w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/C11-028-1-150x113.jpg 150w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/C11-028-1-559x420.jpg 559w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/C11-028-1-80x60.jpg 80w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/02\/C11-028-1-265x198.jpg 265w\" sizes=\"auto, (max-width: 640px) 100vw, 640px\" \/><\/a><\/p>\n<\/div>\n<div id=\"bunnboks\">\u00a0__________________________________________________________________________<\/div>\n<h5>ARTIKKEL 2:<\/h5>\n<p><span style=\"font-size: 24pt;\">Den Siste Uken<\/span><br \/>\nav M.V.V<\/p>\n<div>\n<p style=\"text-align: left;\" align=\"center\"><em><strong>En engelsk landm\u00e5ler og en romanforfatter produserte en endetidsteologi som mange kristne fant mer spennende enn Bibelens l\u00e6re. Samtidig forfalsket og \u00f8dela de en profeti som kunne ledet mange j\u00f8der til \u00e5 akseptere Jesus som Messias<\/strong><\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: left;\">Ingen troende mener at det er \u00e8n Messias for j\u00f8dene og en annen for de kristne. Sant nok venter tusener av religi\u00f8se j\u00f8der p\u00e5 sin Messias, som de er sikker p\u00e5 ikke er de kristnes Jesus. For 2000 \u00e5r siden ventet j\u00f8dene p\u00e5 en h\u00e6rf\u00f8rer som skulle nedkjempe romerne. I f\u00f8lge sine l\u00f8fter, sendte Gud dem i stedet en frelser fra synd. Ideen om en politisk h\u00e6rf\u00f8rer var noe presteskapet hadde funnet opp. Flere av j\u00f8denes ledere kunne ikke akseptere Guds l\u00f8sning, og p\u00e5virket mange til \u00e5 forkaste Jesus. Selv i dag er det f\u00e5 j\u00f8der som for eksempel forst\u00e5r beskrivelsene i Jesaja om den lidende Messias, for det passer ikke med deres trostradisjoner.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p><strong>Noen rabbineres forklaring.<\/strong><\/p>\n<p>Den f\u00f8rste \u00e5rsaken til at de fleste j\u00f8der ikke engang har h\u00f8rt om denne profetien, er at mange rabbinere, helt siden Jesu tid, har gjort hva de kunne for at boken i det gamle testamentet, hvor denne profetien er nevnt, Daniels bok, ikke skal bli lest av j\u00f8der. Noen av dem har hevdet at Daniels bok er forbannet. Andre har p\u00e5st\u00e5tt at boken enn\u00e5 ikke er gjort aktiv for j\u00f8defolket, fordi den er for-seglet, og at dens budskap ikke kan bli forst\u00e5tt f\u00f8r i den aller siste tid. Det de imidlertid ikke har sett, er at profetiene i denne boken begynner med Daniels egen tid, og viser oss faser, tidsperioder, trinn og episoder gjennom hele historien, opp til endetiden.<\/p>\n<p>Den andre \u00e5rsaken til tausheten rundt denne viktige profetien om at Jesus m\u00e5 v\u00e6re Messias, er det en sentral del av kristenheten som m\u00e5 b\u00e6re ansvaret for. Noen kristne inflytelsesrike ledere har plassert den siste uken i endetiden og fjerner dermed profetien som ledet til Kristi f\u00f8rste komme.<\/p>\n<p>La oss see p\u00e5 teksten i sin helhet:<\/p>\n<p><em>Sytti uker er tilm\u00e5lt ditt folk og din hellige stad til \u00e5 innelukke frafall og til \u00e5 forsegle synder og til \u00e5 dekke over misgjerning og til \u00e5 f\u00f8re fram en evig rettferdighet og til \u00e5 besegle syn og profet og til \u00e5 salve et Aller Helligste. Du skal vite og forst\u00e5: Fra den tid et ord g\u00e5r ut om \u00e5 gjenreise og bygge Jerusalem, inntil en salvet, en Fyrste, st\u00e5r fram, skal det g\u00e5 sju uker og sekstito uker. Det skal igjen settes i stand og oppbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel. Etter de sekstito ukene skal Den Salvede utryddes og intet ha. Byen og helligdommen skal bli \u00f8delagt av en fyrste som kommer, og slutten p\u00e5 det er oversv\u00f8mmelse. Og inntil enden er det krig, \u00f8deleggelse er fast besluttet. Han skal stadfeste en pakt med de mange p\u00e5 \u00e8n uke. Midt i uken skal han<\/em><em>bringe matoffer<\/em><em>og slaktoffer til \u00e5 opph\u00f8re<\/em>&#8230; Dan. 9:24-27.<\/p>\n<p><strong>Tolkning.<\/strong><\/p>\n<p>Hvem er det som kalles <em>ditt folk <\/em>i denne profetien? Engelen Gabriel sier dette til Daniel, og hans folk er j\u00f8defolket. En slik forst\u00e5elsen styrkes ogs\u00e5 ved at byen Jerusalem er nevnt. Hva skulle skje i l\u00f8pet av de 70 ukene?<\/p>\n<p>(1) <em>\u00c5 innelukke frafallet<\/em>. N\u00e5r det gjelder ordet <em>innelukke,<\/em> finner vi i 40 av de hebraiske manuskriptene, ordet <em>lekalleh<\/em>, fra rotordet <em>kalah<\/em>, som betyr <em>\u00e5 bringe til opph\u00f8r<\/em> eller <em>avslutte, men det kan ogs\u00e5 bety \u00e5 demonstrere, bekrefte, vise eller stadfeste. <\/em>Frafallet stanser n\u00f8dvendigvis ikke, men verifiseres. P\u00e5 engelsk; <em>to bring to completion<\/em>. Siden dette sies til Daniels folk, j\u00f8defolket, kan det vanskelig bety noe annet enn at Gud ga dem denne tiden (de 70 ukene) for \u00e5 innelukke frafallet. Etter denne tidsperioden ble frafallet synliggjort og stadfestet. De religi\u00f8se ledernes forkastelse av Messias, bekrefter profetien.<\/p>\n<p>(2) <em>Forsegle synder<\/em>. I noen engelske bibler er oversettelsen; <em>To make an end of sins<\/em>. Ordet kan bety enten <em>synder<\/em> eller <em>syndoffer<\/em>. 155 ganger i det gamle testamentet er det aktuelle ordet oversatt synder (i flertallsform), og det hebraiske ordet er da <em>chatta\u2019oth<\/em>. Igjen er den naturlige betydningen at folkets synder eller opposisjon mot Guds plan, skulle forsegles, stadfestes og endelig dokumenteres, ved at bevisf\u00f8rselen avsluttes, eller kommer til veis ende. Hvis syndoffer skulle v\u00e6re den rette oversettelsen, m\u00e5 det henvises til offertjenestens avslutning ved det sanne offerlammets d\u00f8d.<\/p>\n<p>(3) <em>Dekke over misgjerning<\/em>. Engelsk: <em>To make atonement eller reconciliation<\/em>. En bedre norsk oversettelse ville v\u00e6re at ved slutten av omtalte tidsperioden, de 70 ukene, skulle noe skje som ville dekke over, ha oppgj\u00f8r med og sone alles synder og misgjerninger. At det her er snakk om Jesu d\u00f8d p\u00e5 korset, er n\u00e6rliggende.<\/p>\n<p>(4) <em>F\u00f8re fram evig rettferdighet<\/em>. At Jesu soningsd\u00f8d rettferdiggj\u00f8r alle som tror p\u00e5 frelsen og ber om tilgivelse, er betydningen. Samtidig er aksept av Jesu stedfortredende d\u00f8d selve n\u00f8kkelen til menneskets rettferdiggj\u00f8relse. Den er evig og beh\u00f8ver ikke flere offer.<\/p>\n<p>5) <em>Besegle syn og profet<\/em>. Engelsk: <em>To seal up<\/em>. Profetiene som Daniels syn inneholder, skulle ogs\u00e5 bekreftes, forsegles, dokumenteres eller stadfestes etter de 70 ukene.<\/p>\n<p>(6) <em>Salve et aller helligste<\/em>. Det hebraiske <em>godesh godashim<\/em>, er uten unntak i det gamle testamentet knyttet til meget hellige gjenstander relatert til templet eller tempeltjenesten. Uttrykket er aldri, vi gjentar \u2013 aldri, benyttet om en person. Likevel foresl\u00e5r mange teologer at <em>salve et aller<\/em><em>helligste<\/em> henviser til Jesu salvelse ved sin d\u00e5p. Tolkningen er ikke holdbar verken hva grammatikk, sammenheng eller ordets vanlige bruk ang\u00e5r. Det betviles self\u00f8lgelig ikke at Jesus p\u00e5 en m\u00e5te ble salvet til sin Messias-tjeneste ved sin d\u00e5p, men det passer alts\u00e5 ikke at uttrykket <em>godesh godashim<\/em> henviser til denne begivenheten. Det ville representere en forfalskning av skriften \u00e5 hevde det.<\/p>\n<p>En annen tolkning er at uttrykket refererer til salvelsen (innvielsen) av den himmelske helligdom etter Jesu himmelfart. Denne siste antakelsen kan umiddelbart synes logisk, siden den orginale himmelske helligommen p\u00e5 dette tidspunkt er den eneste som er i funksjonen,n\u00e5r den jordiske helligdommen sluttet \u00e5 ha en oppgave, da forhenget revnet. Men vi f\u00e5r et problem n\u00e5r vi minnes at profetien gjelder hvem? Jo, <em>ditt folk<\/em> (Daniels folk, alts\u00e5 j\u00f8defolket) og <em>din hellige stad<\/em> (Jerusalem). Alle de andre hendelsene som profetien omhandler, har med j\u00f8defolket og Jerusalem \u00e5 gj\u00f8re. Denne p\u00e5standen utgj\u00f8r ikke en tolkning, men hentes fra selve skriften. Det ville derfor representere et ulogisk tolkningsbrudd \u00e5 rive <em>salvingen av en meget hellig gjenstand<\/em> vekk fra profetiens egen tids- og stedsramme, ved \u00e5 prosjektere eller l\u00f8fte den vekk fra j\u00f8defolket og byen Jerusalem, som kapsler inn profetiens betydning. Forklaringen, slik den er gitt av engelen Gabriel til profeten Daniel, synes derfor \u00e5 utelukke b\u00e5de teorien om at det henvises til <em>Jesu d\u00e5p<\/em> og at det er <em>himmelens helligdom<\/em> som er i fokus.<\/p>\n<p>Da sitter vi igjen med beskrivelsen av: (1) En meget hellig gjenstand. (2) Knyttet til j\u00f8denes (ditt folk) tempeltjeneste. (3) Lokalisert i Jerusalen (din hellige stad). J\u00f8denes tempel inneholdt mange gjenstander, som eksempel alteret, lysestaken, skuebr\u00f8dsbordet og r\u00f8kelseskaret. Men den helligste gjenstanden i templet l\u00e5 i paktens ark i det aller helligste, nemlig Guds hellige lov, de ti bud skrevet med Guds egen finger.\u00a0 Dette gj\u00f8r et p\u00e5st\u00e5tt funn av Paktens ark under golgata bratthenget ekstra interessant. Her hevdes det at Jesu blod rant ned gjennom en sprekk i fjellet p\u00e5 Arken som var skjult i en hule under. <em>Salvingen av en meget hellig gjenstand<\/em>, (godesh godashim) kan passe med dette funnet.<\/p>\n<p>All tilgivelse gitt av Gud i gammeltestamentlig tid, m\u00e5tte n\u00f8dvendigvis bli gitt p\u00e5 forskudd, <em>for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder,<\/em> Heb. 10:4. Det var kun dyreblod som ble ofret inntil Jesu korsd\u00f8d. Bare det sanne offerlammets blod kan tilgi. Hvis Jesu blod, ved hans d\u00f8d, hadde n\u00e5dd eller blitt sprinklet p\u00e5 n\u00e5destolen, som inneholdt paktens ark med Guds bud, kunne det gamle testamentets forsoningstjeneste besegles, stadfestes og aktiviseres.\u00a0 Derfor kan Gud ha ordnet det slik at paktens ark ble plassert i en hule rett under korsfestelsesstedet Golgata, p\u00e5 Moria fjellet, n\u00f8yaktig p\u00e5 samme sted hvor Gud ogs\u00e5 ba Abraham ofre sin s\u00f8nn.\u00a0 (Se de mange seminarene og b\u00f8ker om dette tema p\u00e5 arkfiles.net og gj\u00f8r opp din egen mening)<\/p>\n<p><strong>Profetiens begynnelse.<\/strong><\/p>\n<p>V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at de 70 ukene i profetien sies \u00e5 v\u00e6re <em>tilm\u00e5lt<\/em> Daniels folk. Ordet som er oversatt tilm\u00e5lt, <em>chathak<\/em> p\u00e5 hebraisk, er i andre hebraiske kilder gitt betydningen avm\u00e5lt (m\u00e5lt av) eller sk\u00e5ret av (avsk\u00e5ret). Engelen Gabriel kom til Daniel for \u00e5 forklare det tidligere synet om de 2300 aftener og morgener omtalt i Dan. kap. 8. De 70 ukene er alts\u00e5 sk\u00e5ret av eller m\u00e5lt av denne lengre tidsperioden. Vi forholder oss i denne artikkelen kun til de 70 ukene som er m\u00e5lt av den lengre tidperiodens begynnelse, og tar ikke for oss hele tidsperioden som forl\u00f8per etter Jesu d\u00f8d.<\/p>\n<p>Synet identifiserer de 70 ukenes begynnelse med ordene; <em>Fra den tid et ord g\u00e5r ut om \u00e5 gjenreise og bygge Jerusalem,<\/em> inntil etc&#8230; Jerusalem l\u00e5 i ruiner da synet ble gitt. I Esras bok er tre ulike befalinger om gjenreising nevnt. Den f\u00f8rste i Kyros\u2019 f\u00f8rste regjerings\u00e5r, 537 f.Kr. (Esra 1:1-4). Den andre i Darius\u2019 regjeringstid, ca. i \u00e5r 520 f.Kr. (Esra 6:1-2) Og det tredje i Artaxerxes 7. regjerings\u00e5r, som er i midten av \u00e5ret 457 f. Kr. (Esra 7:1-26.) Verken Kyros eller Darius gjorde tilgjengelig for j\u00f8dene den frihet og de ressurser de trengte for p\u00e5 alvor \u00e5 begynne gjenoppbygningen. Erkl\u00e6ringen eller befalingen om gjenoppbygning ble kun en erkl\u00e6ring p\u00e5 et papyrus. Ikke f\u00f8r Artaxerxes befaling kom i \u00e5r 457, begynte den reelle oppbygningen, samtidig med at j\u00f8dene fikk tilbake sine rettigheter og sin autoritet over byen. Det hadde heller ikke v\u00e6rt n\u00f8dvendig med en tredje befaling, hvis de to foreg\u00e5ende hadde v\u00e6rt effektive og reelle. Vi har derfor all grunn til \u00e5 anta at det var befalingen i \u00e5r 457 f.Kr. som m\u00f8ter profetiens spesifikasjon.<\/p>\n<p><strong>Symbolske tidsenheter<\/strong><\/p>\n<p>For \u00e5 kunne tolke rett tidselementene i denne profetien, m\u00e5 vi kjenne til en spesiell symbolbruk i j\u00f8denes m\u00e5te \u00e5 regne tid p\u00e5. Dette er godt beskrevet og dokumentert i historisk materiale og overlater ikke noe til gjetting eller synsing. At det ikke er snakk om vanlige 7-dagers uker, er for alle \u00e5 se, for da ville ingen av profetiens p\u00e5stander v\u00e6rt samstemt med senere hendelser i j\u00f8denes historien. I tillegg ville profetien da indikere at Jesus skulle ha kommet hundrevis av \u00e5r f\u00f8r han i virkeligheten kom. For \u00e5 gj\u00f8re tolknings-dokumentasjonen lett tilgjengelig p\u00e5 norsk, siterer vi kun et avsnitt fra Norsk Studiebibel, hovedredakt\u00f8r Thoralf Gilbrant, fotnote under Dan. 24:27. (Alle teologiske verk gir oss denne samme forklaringen.)<\/p>\n<p>Sitat fra studiebibelen:<em> J\u00f8dene hadde flere slike uker eller syvere, som de kalte det. Uker av dager (Dan. 10:2), fram til sabbaten (Dan. 28:8-10). Uker av uker fra p\u00e5ske til pinse (4. Mos. 28:26). 5. Mos. 16:9.) Uker av m\u00e5neder, syv m\u00e5neder fram til l\u00f8vhyttefesten i den syvende m\u00e5ned (3.Mos. 23:34.) Uker av \u00e5r fra til sabbats\u00e5ret (3.Mos. 25:3-5) og uker av \u00e5ruker fram til jubel\u00e5ret (3.Mos.25:8-13.) I Daniel 9:24 er det tale om uker av \u00e5r.(Sitat slutt). <\/em><\/p>\n<p>Vi legger her til at j\u00f8denes bruk av \u00e5r\/uke formuleringen, er s\u00e5 kjent og dokumenterbar, at en videre debatt om det har liten hensikt. 4. Mos. 14:34 og Esek. 4:6 er bibelske eksempler p\u00e5 det hebraiske tolkningsprinsippet, <em>\u00e8n dag for ett \u00e5r<\/em>. Denne m\u00e5ten \u00e5 forst\u00e5 profetien p\u00e5, bygger ikke p\u00e5 disse eller andre bibelvers, men kommer fra kunnskap om hebraisk historie, spr\u00e5k og tradisjon. Bibelversene dokumenterer kun prinsippets aktualitet og benyttelse.<\/p>\n<p align=\"left\"><strong>Profetiens \u00e5rstall og oppfyllelse<\/strong>.<\/p>\n<p>Utgangspunktet for tidsprofetien er alts\u00e5 midten av \u00e5ret 457 f.Kr, da den effektive befalingen om \u00e5 gjenoppbygge Jerusalem ble gitt. De 70 \u00e5r\/ukene blir tilsammen 490 reelle \u00e5r, og ender da i \u00e5r 34 e.Kr. De 490 \u00e5rene er videre delt opp i enheter p\u00e5 7 \u00e5r\/uker, 62 \u00e5r\/uker og 1 \u00e5r\/uke. 7 pluss 62 \u00e5r\/uker, alts\u00e5 69 \u00e5r\/uker, tar oss til h\u00f8sten i \u00e5r 27 e.Kr. Midt i den siste \u00e5r\/uken (Midt i de 7 \u00e5rene fra \u00e5r 27 til \u00e5r 34, blir 3,5 \u00e5r fra h\u00f8sten \u00e5r 27, som tar oss til v\u00e5ren\/p\u00e5sken i \u00e5r 31.) \u00c5rstallene det er snakk om er alts\u00e5 457 f.Kr. \u2013 27 e.Kr. \u2013 31. e.Kr. og 34.e.Kr. Jesus ble d\u00f8pt og begynte sin tjeneste ved sin d\u00e5p h\u00f8sten \u00e5r 27 e.Kr. J\u00f8defolkets ledere demonstrerte sin endelige forkastelse av Jesu l\u00e6re da den f\u00f8rste martyr, Stefanus, ble steinet i \u00e5r 34. e.Kr. Midt i den siste uken, alts\u00e5 v\u00e5ren\/p\u00e5sken i \u00e5r 31 e.Kr., d\u00f8de Jesus p\u00e5 korset. Han d\u00f8de i det samme \u00f8yeblikk presten skulle stikke kniven i det daglige kveldsofferet i templet. Jordskjelvet og oppstyret som da fant sted, omtaler utenombibelske kilder, gjorde at offerlammet unnslapp. Det sanne offerlammet hadde tatt dets plass. Alle disse detaljene ble b\u00e5de forutsagt, planlagt og tillatt gjennomf\u00f8rt av Gud selv.<\/p>\n<p>Hva sa profetien? Jo, midt i uken skulle hva skje? <em>Slaktoffer <\/em>skulle<em> opph\u00f8re<\/em>. P\u00e5sken kom n\u00f8yaktig midt i den siste profetiske \u00e5r-uken og da Jesus d\u00f8de, revnet det tunge forhenget mellom det hellige og aller helligste i templet, ovenfra og ned, og viste at Gud selv n\u00e5 grep inn og avsluttet den j\u00f8diske offertjenesten. (Profetien sa: <em>gj\u00f8re slutt p\u00e5 syndoffer<\/em>.) Han som d\u00f8de var med andre ord bevist \u00e5 v\u00e6re den Messias alt i det gamle testamentet pekte fram mot. Hans d\u00f8d dekket, som profetien sa, over synd og misgjerning, og gjorde tilgjengelig for alle troende, en evig rettferdighet. Profetien spesifiserte ogs\u00e5 at <em>den salvede skulle utryddes. <\/em>Alt skjedde slik Gud hadde forutsagt gjennom profeten Daniel.<\/p>\n<\/div>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Moderne endring av tidsprofetien:<\/strong><\/p>\n<p>Vi har allerede vist av denne profetien p\u00e5viser n\u00f8yaktig n\u00e5r det sanne offerlammet skulle d\u00f8 for verdens synd, og at en rett forst\u00e5else av denne gudommelige forutsigelsen, ville lede mange j\u00f8der til \u00e5 se at Jesus m\u00e5tte v\u00e6re deres Messias. En relativt ny bibeltolkning har lansert ideen om at den siste uken i denne profetien skal l\u00f8srives fra sin sammenheng, og skyves helt ut til endetiden. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir den siste uken i profetien stj\u00e5let eller kapret fra sin naturlige sammenheng. Engelen Gabriels ord til Daniel var 7 \u00e5r-uker pluss 62 \u00e5r-uker og 1 \u00e5r-uke, som tilsammen blir de 70 \u00e5r-ukene profetien dreier seg om. Den nye tolkningen avviser Gabriels forklaring, og sier i stedet 62 \u00e5r-uker pluss 7 \u00e5r-uker, punktum. Deretter venter profetien, sies det, i 2000 pluss \u00e5r, og f\u00f8rst da legges den siste uken til.<\/p>\n<p>Denne tolkningen ble ledet an av den engelske landm\u00e5leren <em>John Darby Nelson<\/em>. I utgangspunkt hadde han lite innsikt i bibelens tolknignsprinsipper, og han kom til \u00e5 tro at de j\u00f8diske religi\u00f8se lederne hadde rett og at Messias faktisk hadde planlagt \u00e5 samle j\u00f8defolket, nedkjempe romerne og etablere et jordisk kongerike da han kom f\u00f8rste gang. Men det var jo nettopp fordi han ikke ville v\u00e6re med p\u00e5 j\u00f8denes planer at han ble sitt eget folks fiende. <em>Mitt rike er ikke av denne verden<\/em>, sa Jesus da han samtalte med Pilatus, Joh. 18:36. Derfor kunne ikke Darby begripe hvorfor Messias ikke utf\u00f8rte det han mente at Daniels profeti forutsa skulle skje n\u00e5r de sytti \u00e5r\/ukene var slutt. (Dan. 9:24-27.)<\/p>\n<p>For \u00e5 finne en forklaring p\u00e5 dette problemet, lanserte han en ny teori, som han f\u00f8rst kalte <em>utsettelsesteorien.<\/em> Dette er f\u00f8rste gang denne ideen dukker opp i kristen litteratur og forkynnelse. Mange tror at Bibelen er kilden til denne tolkningen, men det stemmer ikke. Med utsettelsen mente Darby at da j\u00f8dene ikke aksepterte Jesus, kunne ikke Gud, p\u00e5 dav\u00e6rende tidspunkt, etablere det forventede j\u00f8diske verdensherred\u00f8mmet. Av den grunn m\u00e5tte Gud gripe til en krisel\u00f8sning og utsette Jesu gjerning for j\u00f8dene og begynne \u00e5 sette sammen et nytt folk og en ny kirke. Darby skriver at kristendommen er et midlertidig og uventet fenomen som ikke var med i Guds grunnplan. Guds plan var etter hans mening, kun tiltenkt j\u00f8defolket. Han forsto ikke at Guds hensikt var at j\u00f8dene skulle evangelisere verden. En rekke skriftsteder i Det gamle testamentet bekrefter jo denne p\u00e5standen. Darbys etterf\u00f8lgere sier at Gud trakk ut kontakten p\u00e5 tidsklokken, og utsatte det han hadde tenkt \u00e5 gj\u00f8re med j\u00f8defolket. Den kristne dispensasjonalismen kalles ogs\u00e5 i Darbys teologi for den store parantesen. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at Darbys teorier ogs\u00e5 er roten til ideen om en hemmelig bortrykkelse f\u00f8r trengselstiden som mange evangeliske kristne i dag forfekter.<\/p>\n<p>I 1970 fikk Darbys ideer assistanse av roman- og science fiction skribenten <em>Hal Lindsey<\/em>. Denne forfatteren skrev tidenes mest popul\u00e6re roman &#8211; <em>The Late Great Planet Earth.<\/em> I denne romanen lanseres Darbys dispensasjonalist ideer til en bred leserkrets. I boken blir det skapt et tankespinn hvor akt\u00f8rene er Israel, Rom, Sovjet, kineserne, atomkrig og antikrist. Det fantastiske er at flere av denne romanens ideer og detaljer er i dag \u00e5 finne i litteratur og forkynnelse innen pinse- og trosbevegelsen. Mange tror det er bibelsk forkynnelse de h\u00f8rer og leser, men kilden er en fantasiroman.<\/p>\n<h2 style=\"text-align: left;\" align=\"center\"><span style=\"font-size: 12pt;\"><strong>Mitt rike er ikke av denne verden, sa Jesus <\/strong><\/span><\/h2>\n<p>Denne nyere teorien fjerner kanskje Guds beste bevis p\u00e5 at Jesus var og er Messias som er i Skriften. Mange kristne tror p\u00e5 John Darby Nelsons og Hal Lindseys alternative l\u00f8sning, og tror ikke lenger at j\u00f8dene trenger \u00e5 bli omvendt. De har i stedet adoptert parolen til j\u00f8der og fariseerne p\u00e5 Jesu tid, som hevder at j\u00f8dene er sikret vei til Guds rike fordi de tilh\u00f8rer Abrahams \u00e6tt.<\/p>\n<p>L\u00e6ren om at den siste uken i Daniels profeti skal skyves til endetiden, sammen med ideen om en hemmelig bortrykkelse av de troende f\u00f8r eller etter trengselstiden, og p\u00e5standen at Jesus kommer igjen som j\u00f8denes Messias etter bortrykkelsen, representerer en teologi som ikke passer med alle tekstene i Guds Ord.<\/p>\n<p>N\u00e5r Jesus snart kommer igjen annen gang, vil det v\u00e6re for sent for alle \u00e5 finne ut hvem han er, for da kommer han for \u00e5 hente dem som allerede har akseptert ham som frelser og Messias, enten de er j\u00f8der eller tilh\u00f8rer andre folkeslag.<\/p>\n<p><em> N\u00e5r jeg har g\u00e5tt bort og gjort i stand et sted for dere, skal jeg komme igjen og ta dere til meg. For der Jeg er, der skal ogs\u00e5 dere v\u00e6re<\/em> . Joh.14:3<\/p>\n<p>________________________________________________________________________________<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>ARTIKKEL 1: Den st\u00f8rste tidsprofetien om Jesus av pastor J.A. (Utgitt av bladet Obadja) I Daniel kapittel 9,24-27 finner vi uten tvil Bibelens st\u00f8rste profeti om Jesus. Selv om den ved f\u00f8rste \u00f8yekast kan se litt vrien ut, er den slett ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 ha med seg litt bakgrunn [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1619,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10,143],"tags":[240,236,98,235,144,239,238,237],"class_list":{"0":"post-1618","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-profetier","8":"category-tids-profetier","9":"tag-forutbestemt","10":"tag-jesu-dod","11":"tag-jesus","12":"tag-profeti","13":"tag-profetier","14":"tag-tid","15":"tag-tider","16":"tag-tidsprofeti"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1618","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1618"}],"version-history":[{"count":14,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1618\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1740,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1618\/revisions\/1740"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1619"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1618"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1618"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1618"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}