{"id":1588,"date":"2018-02-09T15:36:02","date_gmt":"2018-02-09T15:36:02","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=1588"},"modified":"2023-01-31T15:28:27","modified_gmt":"2023-01-31T15:28:27","slug":"filisterne-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/filisterne-2\/","title":{"rendered":"Filisterne"},"content":{"rendered":"

Vi f\u00f8lger dette folkeslaget gjennom mange hundre \u00e5r i Bibelen. F\u00f8rste gang er i fortellingen om Abraham og deretter hans s\u00f8nn Isak. Selv om de levde i beste velg\u00e5ende sammen med f.eks. hetittene, var de ofte i konflikt med filistrene. Vi forst\u00e5r at filisterne for det meste bodde p\u00e5 vestkysten av Israel, ut mot havet og noe innover i landet i s\u00f8r. Men vi skal se av historien at de etter hvert var langt flere steder enn det.<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a>
Filsterne bredte seg etterhvert utover. Det opprinnelige navnet p\u00e5 Gaza var Minoah<\/figcaption><\/figure>\n

Om Abraham leser vi\u00a0at han \u00abdro videre derfra mot S\u00f8r, og han bodde mellom Kadesj og Sjur, og oppholdt seg ogs\u00e5 i Gerar. Abraham sa om sin kone Sara: \u00abHun er min s\u00f8ster.\u00bb Abimelek, kongen i Gerar, sendte noen og hentet Sara. Men Gud kom til Abimelek i en dr\u00f8m om natten og sa til ham: \u00abSe, du skal d\u00f8 p\u00e5 grunn av denne kvinnen du har tatt, fordi hun er gift med en mann.\u00bb Filisterkongen ville ikke beholde en kone som allerede var gift. Sara var halvs\u00f8ster til Abraham s\u00e5 det var sant nok, men han hadde ikke v\u00e5get \u00e5 si at det ogs\u00e5 var hans kone, i fare for at de kunne drepe han og ta henne.<\/p>\n

\u00abMen Abimelek tok sm\u00e5fe, storfe og slaver og tjenestepiker og ga dem til Abraham. Han ga ogs\u00e5 Sara tilbake til ham og sa: \u00abSe, mitt land ligger foran deg. Du kan bo der du finner det godt.\u00bb De inngikk en pakt senere og Abraham kalte stedet Beer-Sheba. I dag er det en storby i Israel.<\/p>\n

Abraham og Isak var nomader p\u00e5 denne tiden, og eide enn\u00e5 ikke det landet de var lovet. Isak fikk ogs\u00e5 senere problemer med br\u00f8nner som han hadde gravd som ble tatt av filisterne. Og han inngikk ogs\u00e5 en pakt med dem om disse br\u00f8nnene.<\/p>\n

Navnet Abimelek var nok ikke kongens virkelige navn, men en tittel brukt av Abraham og Isak. Melek betyr konge og Abi betyr far, s\u00e5 betydningen er sannsynlig min far er konge.<\/p>\n

St\u00f8rre problemer med filistrene hadde Israels barn senere b\u00e5de i dommertiden og kongetiden. Vi vet at Samson sl\u00e5ss med dem, det samme gjorde David f\u00f8r han ble konge. Den digre soldaten Goliat var filister. Kong Saul og hans s\u00f8nn Jonatan ble drept av filisterne.<\/p>\n

Arkeologiske bevis etter filisterne, er f\u00f8rst og fremst keramikk<\/strong>.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Funn etter filsternes keramikk viser at de ligner p\u00e5 de som er funnet p\u00e5 Kreta og p\u00e5 Kypros<\/figcaption><\/figure>\n

Etterlatte pottesk\u00e5r, f\u00f8rst og fremst i keramikkstil, indikerer at filisterne opprinnelig bosatte seg p\u00e5 noen f\u00e5 steder i s\u00f8r, som Askelon, Ashdod og Ekron. Det var ikke f\u00f8r flere ti\u00e5r senere, ca. 1150 f.Kr., at de so seg ned i Yarkon-regionen i nord, (omr\u00e5det for moderne Jaffa), der det allerede var filistiske g\u00e5rder ved Tel Gerisa og Aphek, og et st\u00f8rre sted ved Tel\u00a0Qasile.\u00a0\u00a0De fleste l\u00e6rde mener derfor at bosetningen til filisterne fant sted i flere etapper. I Bibelen leser vi betydelig mer om dem p\u00e5 denne tiden. Tiden for Samson og Samuel og senere David og Saul.<\/p>\n

I f\u00f8lge Bibelen er filisterne fra \u00abCaphtor\u00bb, identifisert med \u00f8ya Kreta.\u00a0 (Jer 47: 4, Am 9: 7),<\/strong><\/p>\n

Hvem bodde p\u00e5 Kreta den gang?<\/strong><\/p>\n

Minoisk sivilisasjon var en egeisk bronsealder sivilisasjon p\u00e5 \u00f8ya Kreta og andre egeiske \u00f8yer som blomstret fra ca. 2600 til 1100 BC. Navnet betegner “Minoisk”, og refererer til kong Minos, beskrevet i keramikk fra den perioden. Minos var tilknyttet gresk mytologi med en ber\u00f8mt labyrint og Minotaur, som identifiseres med Knossos. If\u00f8lge Homer hadde Kreta en gang 90 byer.<\/p>\n

I den minoiske perioden drev kreterne handel i Egeerhavet og med Middelhavets bosetninger, spesielt N\u00e6re \u00d8sten. Gjennom sine handelsmenn og kunstnere, n\u00e5dde den minoiske kulturelle innflytelsen mange steder utenfor Kreta, bl.a. til Egyptens gamle rike, kobberrike Kypros, Kanaan og kysten av Levanten og Anatolia. Noe av den beste kunsten er bevart i byen Akrotiri p\u00e5 \u00f8ya Santorini, som ble \u00f8delagt da vulkanen Thera hadde utbrudd.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Det mest kjente byggverket etter minoene p\u00e5 Kreta er Knossos.<\/figcaption><\/figure>\n

\u00c5rsaken til avslutningen til den minoiske perioden (rundt 1400 f.Kr.) er uklar, men man tror det kan v\u00e6re mykenske invasjoner fra Hellas og vulkanutbruddet av Thera, som har ledet til fleste vekk fra \u00f8ya.<\/p>\n

Funn som beviser hvor filisterne kom fra:<\/strong><\/p>\n

Et lite, men voksende antall funn i Palestina gir konkrete bevis for kontakten mellom Kana’an og Kreta, lenge f\u00f8r filistrene fra det 12-11. \u00e5rhundre gjorde seg virkelig bemerket. Det beviser det Bibelen hevder, nemlig at filisterne fantes allerede p\u00e5 Abrahams tid.<\/p>\n

Det var havner langs hele den kanaanitiske kysten i Mellombronsealderen, og det er h\u00f8yst sannsynlig at det var handel som f\u00f8rte minoerne til Kanaan. Det var havner i Tel Ridan, s\u00f8rvest for Gaza og Askelon. Gerar fungerte trolig som en inngangsport for shipping av varer i hele S\u00f8r-Kanaan. I Ashkelon, ble en pottesk\u00e5r av en dekorert Minoan kopp fra ca. 1800 BC funnet. Dette er fra tiden da Abraham levde. <\/strong><\/p>\n

Havner fantes ogs\u00e5 p\u00e5 Yavneh Yam, s\u00f8r for Tel Aviv, og havnen i Tel Gerisa, \u00f8st for Tel Aviv, ga ankringsmuligheter til det sentrale Kanaan. Videre nord l\u00e5 Dor og Tel Nami, like s\u00f8r for Haifa. Acco og Achziv l\u00e5 nord for Haifa og de m\u00f8tte de maritime behovene til den nordlige sektoren. Jo, filisterne behersket kysten og tjente p\u00e5 handel.<\/p>\n

I Tel Nami fant man 259 kullsyrefr\u00f8 av \u00ablegume Lathyrus clymenum\u00bb i fire lagerkrukker og p\u00e5 gulvene til to lagerrom datert til mellombronsealderen. Fr\u00f8ene er ikke fra N\u00e6re \u00d8sten, men fra Egeerhavet og regionene lenger vest, og dermed kan det konstateres at fr\u00f8ene var importert handelsvare.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Vi vet lite om hvordan filistinske kvinner s\u00e5 ut, men dette er kvinner fra Kreta.<\/figcaption><\/figure>\n

Den foresl\u00e5tte forbindelsen mellom mykensk kultur og filisterkulturen ble ytterligere dokumentert av funn ved utgravingen av Asdod, Ekron, Askelon og Gat, fire av de fem filistiske byene i Kanaan.<\/strong> Den femte byen er Gaza. Spesielt bemerkelsesverdig er tidlig keramikk fra filistertiden, en lokal versjon av Egeerhavet mykenske sen Helladic IIIC keramikk, som er kjennetegnet ved nyanser av brun og svart. Denne utviklet seg senere til den karakteristiske filister keramikken fra jernalder I, med svarte og r\u00f8de dekorasjoner p\u00e5 hvitt, kjent som filister \u00abBichrome ware\u00bb.\u00a0 Ogs\u00e5 av s\u00e6rlig interesse er en stor, flott bygning som dekker 240 kvadratmeter som ble oppdaget i Ekron. Veggen er bred, designet for \u00e5 st\u00f8tte en ekstra etasje, og den brede, forseglede inngangen f\u00f8rer til en stor hall, delvis dekket med et tak som st\u00f8ttes p\u00e5 en rad av kolonner. P\u00e5 gulvet i hallen er en sirkul\u00e6r plass, asfaltert med sm\u00e5stein, som er typisk i Mykenske bygninger; Andre uvanlige arkitektoniske funksjoner er benker og podier. Blant funnene er ogs\u00e5 tre sm\u00e5 bronsehjul med \u00e5tte eiker. Slike hjul er kjent for \u00e5 ha blitt brukt til b\u00e6rbare kultstativer i Egeerhavet i denne perioden, og det antas derfor at denne bygningen hadde kultiske funksjoner.<\/p>\n

Vi kan nesten se for oss Samson som tok tak i 2 slike minoiske s\u00f8yler og rev dem ned, slik at taket raste.<\/p>\n

Ytterligere bevis p\u00e5 opprinnelseslandet Kreta, vedr\u00f8rer en innskripsjon i Ekron til PYGN eller PYTN, som noen har foresl\u00e5tt refererer til \u00abPotnia\u00bb, tittelen gitt til en gammel mykensk gudinne. Utgravninger i Askelon, Ekron og Gat avsl\u00f8rer ogs\u00e5 at hund og svin var en del av filistrernes kosthold. Blant andre funn finnes steder for vinproduksjon, hvor det ble laget gj\u00e6ret vin, samt vevstoler som ligner dem funnet i mykenske omr\u00e5dene i Hellas.<\/p>\n

Innskripsjon funnet i Gat.<\/strong><\/p>\n

Den eldste innskripsjon som noen gang er funnet i Filisterland, ble gravd ut i Goliats hjemby Gat. Utgravningene der blir ledet av Aren Maeir fra Bar Ilan universitetet i Israel.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Elah dalen der David kjempet med Goliat. Filisterne var oppstilt i syd og israeelrne i nord.<\/figcaption><\/figure>\n

Innskripsjonen ble funnet p\u00e5 et ostracon (pottesk\u00e5r med inskripsjon), og er datert til ca. det tiende \u00e5rhundre f.Kr.
\nFilisterne l\u00e6rte og brukte semittiske bokstaver etter at de bosatte seg ved kysten av Kanaans land, og ett av navnene som er inngravert p\u00e5 pottesk\u00e5r er Goliat! Og s\u00e5 kommer den for oss underlige konklusjonen p\u00e5 dette utrolige funnet. Forskerne tror ikke det kan v\u00e6re Bibelens Goliat som er nedtegnet her. Hvorfor? Fordi forskere generelt sett tror at bibelhistorien om David og Goliat bare er en legende og ikke en sann beretning. Dessuten er Goilat trolig et vanlig navn, sier de. Men historien om David og Goliat har nok v\u00e6rt godt kjent i omr\u00e5det. Og at det er Goliat selv, som en stor filisterleder, som har blitt nedtegnet her er vel det mest sannsynlig \u00e5 anta? Bibelens Goliat var nettopp fra byen Gat hvor pottesk\u00e5ret er funnet.
\nGerar (Tel Haror)<\/strong><\/p>\n

Abimelek, filister kongen eller kongene Abraham og Isak hadde samtaler med, hersket i Gerar. Gamle Gerar har blitt identifisert som Tel Haror, ca. 27 km. \u00f8st for Gaza i det vestlige Negev. Det p\u00e5st\u00e5s at dette kan ha v\u00e6rt en av de st\u00f8rste byene i mellombronsetiden i S\u00f8r-Kanaan. Byen dekket et omr\u00e5de p\u00e5 ca. 38 dekar. Innenfor byen ble et hellig omr\u00e5de utgravet, inkludert et tempel, rester av dyreofre og kultisk importert keramikk. Det ble ogs\u00e5 funnet en br\u00f8nn p\u00e5 10 fot i diameter, med en dybde p\u00e5 38 fot. Br\u00f8nnene i Gerar var et stort problem mellom b\u00e5de Abraham og Isak, og filistrene. Det var slike br\u00f8nner de laget en avtale om bruken av.<\/strong><\/p>\n

Av spesiell interesse er en minoansk graffito funnet i det hellige omr\u00e5de som dateres til ca. 1600 f.Kr. Analyser av pottesk\u00e5ret fastsl\u00e5r at det oppsto p\u00e5 Kreta, sannsynligvis p\u00e5 s\u00f8rkysten. Det er fire minoanske tegn p\u00e5 graffitoen, som representerer et oksehode, klut, gren og fiken.<\/p>\n

Phaistos Disk<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a>
Faistos disken med de karakteristiske filisterkrigerne. Sammenlign bildet under hvor de er nedtegnet i egyptiske palass.<\/figcaption><\/figure>\n

Et annet viktig og avgj\u00f8rende funn knyttet til de tidlige filisterne er Phaistos Disk. Den er 6,5 tommer i diameter, 0,5 tommer tykk, i brent leire med forel\u00f8pig uforst\u00e5elige inskripsjoner p\u00e5 begge sider. Det ble oppdaget i 1908 av den italienske arkeologen Luigi Pernier, i ruinene til et minoisk palass i S\u00f8r-Kreta. Basert p\u00e5 den arkeologiske sammenhengen, kan datoen ikke v\u00e6re senere enn ca. 1700 f.Kr. Den inneholder pictografiske tegn som man enn\u00e5 ikke har forst\u00e5tt \u00e5 oversette, men et av tegnene er sv\u00e6rt interessant.<\/p>\n

Det forbinder filisterne med \u00f8ya Kreta og plasserer dem der i en periode langt tidligere enn det 12. \u00e5rhundre f.Kr. En av tegnene p\u00e5 disken, faktisk den som st\u00e5r oftest, er en kriger med et fj\u00e6rprydet hodeplagg. Det ligner mye p\u00e5 de senere filisternes avbildninger i relieffer p\u00e5 veggene til Rameses IIIs tempel i Medinet Habu, Egypt.<\/strong> Dette er ikke et isolert funn, lignende tegn, inkludert ansiktet sett forfra av en fj\u00e6rprydede kriger, har blitt funnet p\u00e5 en \u00f8ks\u00a0 i en hule p\u00e5 Kreta.Hvor kommer navnet fra?<\/strong>Navnet \u00abFilister\u00bb kan derfor ganske enkelt v\u00e6re det bibelske uttrykket for egeiske folk fra Kreta, fra enhver tid. Et annet navn som brukes i Bibelen for folkene fra Kreta, er \u00abkaphtoritter\u00bb. 5. Mos. 2:23 sier,<\/p>\n

\"\"<\/a>
Filisterkriger fra Egypt<\/figcaption><\/figure>\n

\u00absom for de avvittene som bodde i landsbyer s\u00e5 langt som i Gaza, \u00f8dela kaphtorittene som kommer ut fra Caphtor og bosatte seg i deres sted. \u00abIf\u00f8lge Bibelen tok folk fra Kreta over det s\u00f8rvestlige kystomr\u00e5det i Kanaan f\u00f8r Moses. Det er nettopp det omr\u00e5det hvor Abraham og Isak hadde kontakt med \u00abAbimelek, kongen av filisterne\u00bb.<\/p>\n

Filisterne i Egypt<\/strong><\/p>\n

Men Egypt hadde ogs\u00e5 store problemer med filisterne. De kalte dem ofte sj\u00f8folket, fordi de kom fra havet, et annet navn de brukte var Peleset. Filisterne har nok ogs\u00e5 her kommet fredelig som handelsfolk i f\u00f8rste omgang. Det kan se ut til at de har oppholdt seg i Egypts Nildelta (Bibelens Gosen), en tid like f\u00f8r eller like<\/p>\n

\"\"<\/a>
Ramses III i kamp mot havfolket – filisterne.<\/figcaption><\/figure>\n

etter at israelittene ble tatt som slaver. Kanskje fylte de etter hvert opp tomrommet etter at israelittene dro derfra. Arkeologen Manfred Bietak, som i en \u00e5rrekke har gravd ut Avaris, fant et nydelig veggmaleri som minner om kunst fra minoenes Kreta. F\u00f8rst trodde han den var oppf\u00f8rt da Hyksos hadde Avaris som hovedstad, men har senere g\u00e5tt tilbake p\u00e5 dette og mener n\u00e5 at kunsten er laget i Tutmose III`s palass. Det ble bygget opp\u00e5 Hyksospalasset, sannsynligvis av israelittene han hadde gjort til slaver.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Professor og arkeolog Manfred Bietak viser en gruppe normenn rundt der palasset til Tutmose III ble funnet i Avaris. De minoiske veggmaleriene var nettopp blitt avdekket.<\/figcaption><\/figure>\n

Langt senere regjerte farao Ramses III. Han mente at filisterne var en stamme fra en koalisjon av \u00abSj\u00f8folkene\u00bb som feide over Anatolia (moderne Tyrkia) og ned mot Middelhavskysten, med sikte p\u00e5 \u00e5 bli bosatt i Egypt.<\/p>\n

I sitt \u00e5ttende \u00e5r sendte Ramses III dem tilbake til grensen, og de forskjellige stammene til havfolkene ble tvunget til \u00e5 bosette seg andre steder. Filisterne endte da igjen opp i et av de beste omr\u00e5dene i Palestina, s\u00f8rvestkystregionen. Dette kan passe med tiden for Samson.<\/p>\n

I Medinet Habu ble Harrispapyruset funnet. Den beskriver Ramses III sine kriger mot Sj\u00f8folket. Han erkl\u00e6rte at Peleset var \u00abredusert til aske<\/em>\u00bb. Han fortalte at mange var tatt til fange i Egypt og plassert i festninger. De som har studert dette papyruset mener at det kan forst\u00e5s to veier. Enten at fangene ble bosatt i Egypt, og at resten av filisterne\/sj\u00f8mennene fant et territorium for seg selv i Kana’an, eller kanskje var det Ramesses selv som bosatte sj\u00f8folkenes (hovedsakelig filisterne) i Kanaan for \u00e5 bruke dem som leiesoldater. De egyptiske h\u00f8yborgene (festningene) i Kana’an er nevnt, inkludert et tempel dedikert til Amun, som noen l\u00e6rde har plassert nettopp i Gaza.<\/p>\n

Den eneste omtale i en egyptisk kilde til Peleset i forbindelse med noen av de fem byene som er skrevet om i Bibelen, er i papyrusskrivet som er kalt \u00abOnomasticon of Amenope\u00bb. Den er fra en enda senere<\/p>\n

\"\"<\/a>
Det minoiske veggmaleriet i Avaris.<\/figcaption><\/figure>\n

Ramses. Der finner vi navn som: \u00abAshkelon, Ashdod, Gaza, Assyria, Shubaru, Sherden, Tjekker, Peleset, Khurma\u00bb. Alle disse<\/p>\n

byene var knyttet til havfolkene p\u00e5 en eller annen m\u00e5te.<\/p>\n

Tilbake til Israel<\/strong><\/p>\n

Med unntak av Sjamgar, Anats s\u00f8nn, som slo i hjel seks hundre mann av filisterne med en oksedrivers stav, h\u00f8rer vi ikke mer om filisterne f\u00f8r Samson kommer p\u00e5 banen. Men deretter h\u00f8rer vi om dem titt og ofte. De er tydeligvis blitt mange og brer<\/p>\n

\"\"<\/a>
Typisk vogn trukket av okser brukt av filisterne.<\/figcaption><\/figure>\n

seg innover i Israel. De tar med seg Paktens Ark som krigsbytte etter at de vant over israelittene. Men da f\u00e5r de problemer. De ender opp med \u00e5 sende arken p\u00e5 en kjerre trukket av kuer fra Ekron til BetShemesj.<\/p>\n

Maritim handel mellom Kreta og Levanten <\/strong><\/p>\n

Likheten av havner p\u00e5 Kreta og Levanten i Middelbronse i perioden, ca. 2000-1750 f.Kr., gir inntrykk av en n\u00e6r kontakt mellom de to omr\u00e5dene.<\/strong><\/p>\n

Kreta var et veikryss p\u00e5 sj\u00f8veien mellom Hellas, Egypt og Levanten. Det var brukt siden tidenes morgen p\u00e5 havet. Man kan se dette p\u00e5 maritime anlegg og urbaniseringen ved kysten av Levanten.<\/p>\n

Filisterne i Syria<\/strong><\/h3>\n
\"\"<\/a>
Tel Tayinat i dagens Tyrkia<\/figcaption><\/figure>\n

I 2003 ble en statue av en konge kalt Taita, med p\u00e5skrifter i Luwian (Hettitisk spr\u00e5k) oppdaget under utgravninger utf\u00f8rt av den tyske arkeologen Kay Kohlmeyer i Aleppo Citadel. De nye avlesningene av anatoliske hieroglyfte tegn, som ble foretatt av hetittologene Elisabeth Rieken og Ilya Yakubovich, bidro til den konklusjon at det landet som ble ledet av kong Taita, ble kalt Palistin. Dette landet ble s\u00e5 utvidet p\u00e5 11-10. \u00e5rhundre f.Kr. fra Amouq-dalen i vest til Aleppo i \u00f8st, ned til Mehardeh og Shaizar i s\u00f8r. P\u00e5 grunn av likheten mellom palistin og filister, antok John David Hawkins (som oversatte Aleppo-p\u00e5skriftene) en teori om at en forbindelse mellom syrere (arameere) palistin og filisterne var \u00e5penbar. Imidlertid er forholdet mellom Palistin og filisterne mye diskutert. Den Israelske professoren Itamar Singer, konstaterer at det ikke finnes noe (i tillegg til navnet) av den nylig oppdagede arkeologien, som indikerer en egeisk opprinnelse til palistin i Syria. De fleste funnene i Palistin-hovedstaden Tell Tayinat, indikerer en neo-hetittisk stat, inkludert navnene p\u00e5 kongene i Palistin. I stedet blir<\/p>\n

\"\"<\/a>
Filistinsk keramikk fra Tel Tayinat<\/figcaption><\/figure>\n

det foresl\u00e5tt (basert p\u00e5 arkeologiske funn) at en filial av kretere bosatte seg i Tell Tayinat, men ble hurtig erstattet eller assimilert av en ny Luwian-befolkning som tok Palistin-navnet etter havfolkene.<\/p>\n

Hvilket spr\u00e5k snakket filisterne?<\/strong><\/p>\n

Ikke noe er sikkert om filistrenes spr\u00e5k. Keramikkfragmenter fra 1500-1000 f.Kr. er funnet med inskripsjoner p\u00e5 et ikke-semitiske spr\u00e5k, inkludert et med et kypro-minoisk skrift.\u00a0 Bibelen nevner ikke noen spr\u00e5kproblemer mellom israelittene og filistrene, som det ellers gj\u00f8r med andre grupper opp til den babylonske okkupasjonen. Senere i Israelsk historie, opplyser likevel Nehemja at \u00abI de dager merket jeg meg ogs\u00e5 de j\u00f8dene som hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod (filistere), Ammon og Moab. Halvparten av barna deres talte det spr\u00e5ket som ble talt i Asjdod, og de kunne ikke tale det j\u00f8diske spr\u00e5ket, men talte det spr\u00e5ket som tilh\u00f8rte det ene eller det andre folket\u00bb, Neh.13: 23-24.<\/p>\n

Filisterguder:<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a>
Fiskeguden Dagon<\/figcaption><\/figure>\n

Den mest kjente er guden Dagon, med fiskehatten. Da filisterne hadde tatt Paktens Ark i en krig mot Israel, satte de den i et Dagon tempel forteller Bibelen. I l\u00f8pet av natten hadde hele Dagon statuen falt ned foran arken.<\/strong><\/p>\n

I l\u00f8pet av etableringen av israelittmonarkiet (ca. 1000 f.Kr.) ble den filistinske nasjonen Israels prim\u00e6re fiende. P\u00e5 grunn av denne situasjonen nevnes Dagon i avsnitt som Dommerne 16:23-24. I. Samuel 5 og I. Kr\u00f8n. 10:10. Beth Dagon var en by i landet som ble tatt av israelittene, som nevnt i Josva 15:41 og 19:27.<\/p>\n

Tel-el-Amarna-brevene fra Egypt, nevner ogs\u00e5 navnet p\u00e5 Dagon. I disse brevene blir de to herskerne av Askelon, Yamir Dagan og Dagan Takala nevnt. Man tror ellers at de tok til seg de lokale gudene i de omr\u00e5dene de bosatte seg.<\/p>\n

Hva skjedde med filisterne?<\/strong><\/p>\n

Mens filisternes byer i Israel ble \u00f8delagt i det nittende til \u00e5ttende \u00e5rhundre f.Kr., blomstret Ashkelon videre<\/p>\n

\"\"<\/a>
Den filistinske kongen Hanunu av Gaza b\u00f8yer seg for overmakten i form av den assyriske kongen Tiglath-pileser III.<\/figcaption><\/figure>\n

inntil sin endelige \u00f8deleggelse i 604 f.Kr. Da angrep den babylonske kongen Nebukadnessar. Byen ble tilslutt<\/p>\n

tatt over av et annet sj\u00f8farende folk, f\u00f8nikerne, fulgt assyrere, grekere, romere, bysantere og av europeiske korsfarere. De siste som overtok Askelon var mamelukkene, Egypts islamske herskere i 1270 e.Kr.<\/p>\n

Genetiske studier av filisterne viser at de er i familie med moderne europeiske befolkninger. De som bor i dette omr\u00e5det i dag, som har en navnelikhet med de gamle filisterne, palestinerne, er ikke i slekt med de gamle filisterne. De er f\u00f8rst og fremst arabere med arabisk DNA. Noen er beslektet med j\u00f8der og samaritanere, men hovedsakelig med arabere i andre arabiske land.<\/p>\n

ETHB<\/p>\n

Kilder: <\/strong>1 Mosebok. Kap 21 og 26 , (Day et al. 1999; Oren 1993, 1996)\u00a0 Klenck 2002: 34;\u00a0 Marcus 2002: 248. (Merrillees 2003: 136). (Kislev, Artzy og Marcus 1993: 148). (Robinson 2002: 297-315). (T. Dothan 1982: 22, T. og M. Dothan 1992: 35-36).<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi f\u00f8lger dette folkeslaget gjennom mange hundre \u00e5r i Bibelen. F\u00f8rste gang er i fortellingen om Abraham og deretter hans s\u00f8nn Isak. Selv om de levde i beste velg\u00e5ende sammen med f.eks. hetittene, var de ofte i konflikt med filistrene. Vi forst\u00e5r at filisterne for det meste bodde p\u00e5 vestkysten av Israel, ut mot havet […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1604,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[22,234,229,225,228,227,231,230,226,232,233],"class_list":{"0":"post-1588","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-folk","8":"tag-abraham","9":"tag-avaris","10":"tag-ekron","11":"tag-filisterne","12":"tag-gat","13":"tag-gaza","14":"tag-gerar","15":"tag-havfolket","16":"tag-kaftorene","17":"tag-kreta","18":"tag-teltalyiat"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1588","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1588"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1588\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1607,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1588\/revisions\/1607"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1604"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1588"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1588"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1588"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}