{"id":146,"date":"2013-11-05T14:41:19","date_gmt":"2013-11-05T14:41:19","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=146"},"modified":"2023-01-29T12:14:47","modified_gmt":"2023-01-29T12:14:47","slug":"kong-david","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/kong-david\/","title":{"rendered":"Kong David"},"content":{"rendered":"<p>En av utfordringene Biblen har i m\u00f8te med sine kritikere er ofte forskjellsbehandlingen. Mens egyptiske og mesopotamiske og persiske kongelister blir tatt seri\u00f8st, blir ikke alltid Bibelens ettertavle det. Det anklages at Bibelen er en religi\u00f8s bok og derfor ikke til \u00e5 stole p\u00e5. Men ogs\u00e5 egypterne og andre konger blandet religion og sin gudeforst\u00e5else inn i deres kongsberettninger. S\u00e5 det er alts\u00e5 snakk om forskjellsbehandling av historiske kilder.<br \/>\nI Bibelen, b\u00e5de nye og det gamle testamentet finner vi Kong Davids \u00e6ttetavle n\u00f8ye opptegnet. Disse skriftene vet vi med sikkerhet eksisterte flere \u00e5rhundre f\u00f8r Kristus. Det israelske kongehus besto helt til Jesu tid i en uavbrutt rekke over mange hundre \u00e5r.<\/p>\n<p>Arkeologer fra universitetet i Jerusalem utgravde en gammel by kalt Khirbet Qeiyafa. Her ble det ogs\u00e5 funnet den eldste til n\u00e5 kjente hebraiske tekst i Proto-Caananittisk spr\u00e5k. Byen ligger ikke langt unna der Bibelen forteller kong David vant over filisteren Goliat i kamp. Ikke alt er leselig eller bevart. P\u00e5 ostraconet st\u00e5r det blant annet ordene &#8220;dommer&#8221;, &#8220;slave&#8221; og &#8220;konge&#8221;. Dette indikerer at det er en retts-tekst som kan gi insikt i hebraisk lov, samfunn og tro. Arkeologene sier at det er tydlig det er skrevet av en kyndig og trent skriver.<br \/>\n&#8220;Elah borgen arkeologiske utgraving kan bevise at det eksisterte et forenet monarki. Dette er noe som ofte har v\u00e6rt betvilt. Flere forskjellige funn indikerer at det mest sannsynlig var en sterk konge og et sentral myndighetsomr\u00e5de i Jerusalem &#8211; tidligere en noe annet funnet til n\u00e5 &#8211; og ikke bare sm\u00e5 bygder spredt rundt i Judea. Dette igjen bekrefter berettningene funnet i Samuelsbok og Kr\u00f8nikerb\u00f8kene.&#8221; (http:\/\/www.sciencedaily.com\/releases\/2008\/11\/081103091035.htm)<\/p>\n<p>Den tidlige hebraiske teksten var corbon 14 testet til Davids tid, for ca 3000 \u00e5r siden.<\/p>\n<p><strong>Hvem inntok Jerusalem?<\/strong><br \/>\nBibelen forteller av jebusittene holdt til i Jerusalem da David tok over byen og gjorde det til hovedsstad. Det er gjordt flere arkeologiske funnet som knytter omr\u00e5det til b\u00e5de jebusittene og hebreerne som kom etter.<br \/>\nDette viser igjen at byen ble inntatt og den eneste historiske berettning om hvordan det skjedde er fra Bibelen. P\u00e5 den m\u00e5ten bekrefter arkeologien at en mektig hersker tok over stedet.<\/p>\n<p><strong>Davids hus.<\/strong><br \/>\nEn basalt st\u00f8tte reist av en Syrisk(?) konge dateres tilbake til den senere \u00f8deleggelsen av Davids byen. St\u00f8tten er reist av Tiglath-Pileser III. Inskripsjonen lyder blant annet som f\u00f8lger: &#8220;Jeg drepte Joram s\u00f8nn av Akab kongen i Israel, og drepte Yahu s\u00f8nn av Joram konge etter Davids hus&#8230;.&#8221;<br \/>\nIgjen bekrefter dette funnet at David var den f\u00f8rste kongen i arverekken av disse kongene. Dette skrevet ikke s\u00e5 altfor lang tid etter David selv var konge.<\/p>\n<p>Det er flere andre folkeslag som bekrefter Israel og Judas konged\u00f8mme etter \u00e5 ha v\u00e6rt i bl.a krig med dem.<\/p>\n<p>Alt i alt er det flere av Bibelens beskrivelser av Davids erobringer, hans kontinuerlige konged\u00f8mme og hans samtid som er vist gjennom arkeologien.<br \/>\nI dag arbeides det ved det som mange tror kan ha v\u00e6rt Davids palass i Davids byen.<\/p>\n<figure id=\"attachment_149\" aria-describedby=\"caption-attachment-149\" style=\"width: 150px\" class=\"wp-caption alignright\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/tel.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-149\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/tel.png\" alt=\"tel\" width=\"150\" height=\"178\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-149\" class=\"wp-caption-text\">Inskripsjonen som forteller om &#8220;Davids hus&#8221;<\/figcaption><\/figure>\n<figure id=\"attachment_148\" aria-describedby=\"caption-attachment-148\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignright\"><a href=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/kijhat.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-148\" src=\"http:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/kijhat-300x262.jpg\" alt=\"kijhat\" width=\"300\" height=\"262\" srcset=\"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/kijhat-300x262.jpg 300w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/kijhat-150x131.jpg 150w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/kijhat-696x608.jpg 696w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/kijhat-481x420.jpg 481w, https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/kijhat.jpg 758w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-148\" class=\"wp-caption-text\">\u00a0\u00a0 Utgravingen ved Khirbet Qeiyafa avdekket blant annet at det ikke var ben fra svin blant de mange dyre-benrestene ved byen. I filisterbyene er det ofte funnet griseknokler. Dette er en av flere tegn p\u00e5 at det var en hebreerby. Bibelen nevner flere av de hebraiske byene i dette n\u00e6romr\u00e5det.<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En av utfordringene Biblen har i m\u00f8te med sine kritikere er ofte forskjellsbehandlingen. Mens egyptiske og mesopotamiske og persiske kongelister blir tatt seri\u00f8st, blir ikke alltid Bibelens ettertavle det. Det anklages at Bibelen er en religi\u00f8s bok og derfor ikke til \u00e5 stole p\u00e5. Men ogs\u00e5 egypterne og andre konger blandet religion og sin gudeforst\u00e5else [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3031,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12,7],"tags":[],"class_list":["post-146","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-det-gamle-testamentet","category-personer"],"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/146","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=146"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/146\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3032,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/146\/revisions\/3032"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3031"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=146"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=146"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=146"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}