{"id":1343,"date":"2017-11-01T20:54:27","date_gmt":"2017-11-01T20:54:27","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=1343"},"modified":"2023-01-31T15:33:50","modified_gmt":"2023-01-31T15:33:50","slug":"kanaan","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/kanaan\/","title":{"rendered":"Kanaan"},"content":{"rendered":"

F\u00f8rste gang Bibelen forteller om Kanaan som et land, er n\u00e5r Tarah og Abraham er i ferd med \u00e5 dra dit: \u00abTarah tok sin s\u00f8nn Abram og sin s\u00f8nnes\u00f8nn Lot, Harans s\u00f8nn, og sin svigerdatter Sarai, sin s\u00f8nn Abrams kone, og s\u00e5 dro de ut fra Ur i Kaldea for \u00e5 reise til Kanaans land.\u00bb\u00a0 <\/em>F\u00f8r dette er Kanaan kun omtalt som s\u00f8nn av Kam, s\u00f8nn av Noa. I f\u00f8lge Jubileerboka delte Noa verdens land imellom sine s\u00f8nner og barnebarn. Den delen som ble kalt Kanaans land var ikke gitt til Kams etterkommere, men til Sem. P\u00e5 et eller annet tidspunkt har Kanaan eller hans etterkommere tatt landet. Vi vet at kanaanitter befolket landet, og etterkommerne til Kaanans s\u00f8nner Het og amorittene er s\u00e6rlig omtalt.
\n<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>
Inskripsjon fra Theben i Egypt \u201dFra Tharu (festning ved Egypt grense) til Pekanan, da hans kongelighet marsjerte mot dem som en frykinngytende l\u00f8ve, og gjorde dem til skrotter i deres elveleier, overmannet dem, lik dem som ikke eksisterer. Alle som slipper unna hans h\u00e5nd sier: ‘Hans styrke mot fjerne land er styrken til hans far Amun, som har gitt ham en seierrik verdi i disse landene’.” Inskripsjonen er hentet fra Theben (Luxor), skrevet av Farao Seti.<\/figcaption><\/figure>\n

Pekanan (Pe-kanan)<\/strong> regnes av noen forskere \u00e5 bety det samme som Kaanan. P\u00e5 Seti I sin tid, som bildet er hentet fra, er trolig Pekanan omr\u00e5det ved kysten lenger nord (dagens syd-Libanon). Her bodde de fleste kanaanitter ogs\u00e5 senere. Sidon var Kanaans eldste s\u00f8nn. F\u00f8nikerne er en del av det kanaanittens rike.<\/p>\n

Store deler av landet ble ogs\u00e5 tidligere i Egypt kalt for Retenu.<\/p>\n

Kritikere av Bibelen hevdet i mange \u00e5r at navnet Kanaan ikke var korrekt \u00e5 bruke p\u00e5 den tiden. Men da man fant Ebla-tavlene ble deres ord gort til skamme. Tekster herfra refererer ogs\u00e5 til Kanaan. Den samme referanse til Kanaan fikk de under utgravningene av Alalakh (n\u00e6r Antiokia, dagens Antakya i Hatay). Kongen der, Idrimi, har skrevet ned for ettertiden en historie om da han var p\u00e5 flukt. Han s\u00f8kte da hjelp i Kanaan og bodde blant Habirufolket (hebreere) i 7 \u00e5r, i \u00abAmmija i landet til Kanaan\u00bb. Deretter fikk han hjelp av Habiru til \u00e5 gjenerobre byen sin og ble gjeninnsatt i sitt konged\u00f8mme. Han var sannsynligvis huritt og en vasall under det hurittiske riket Mittani, if\u00f8lge noen historikere. Trolig skjedde det p\u00e5 1400 tallet BC. Dette fordi Mittaniriket var p\u00e5 sitt st\u00f8rste da. I f\u00f8lge Amarnatavlene i Egypt invaderte Hapiru Kanaans land under det 18 dynasti. f\u00f8r denne tid m\u00e5 Habiru ha oppholdt seg i Kanaan uten \u00e5 ha et rike der. P\u00e5 samme m\u00e5te som Abraham. De arkeologiske skrifttavler forteller uansett at kong\u00a0Niqmepa av Alalakh<\/a>\u00a0var samtidig med\u00a0Shaushtatar<\/a>\u00a0av Mitanni, hvilket synes \u00e5 st\u00f8tte statuens p\u00e5stand om at Idrimi var samtidig med med Barattarna, Shaushtatars etterf\u00f8lger. P\u00e5 midten av 1300-tallet f.Kr. beseiret den hettittiske\u00a0Suppiluliuma I<\/a>\u00a0kong\u00a0Tushratta<\/a>\u00a0av Mitanni og tok kontrollen over hva som i dag er Syria, inkludert Alalakh, som han la inn under\u00a0det hettittiske rike<\/a>. Idrimi m\u00e5 ha levd f\u00f8r dette. I f\u00f8lge egne opptegnelser levde han samtidig med den mitannitiske kongen <\/u>Barattarna, som historikere mener er den samme som Parshatatar<\/a> som er s\u00f8nn av den f\u00f8rste kongen man kjenner til i Mitanni. P\u00e5 den tiden kaller ogs\u00e5 bibelen landet for Kanaan. Ikke f\u00f8r senere p\u00e5 farao Setis tid kalles landet for Israel av b\u00e5de Egypt og av folket som bor der selv (Bibelen).<\/p>\n

\"\"<\/a>Kanaan har f\u00e5tt navn fra en av Kams s\u00f8nner, og er derved Noas barnebarn. I f\u00f8lge Jubileerboken (funnet blant d\u00f8dehavsrullene), s\u00e5 fordelte Noa, etter vannflommen, verden mellom sine barn og barnebarn. N\u00e5r vi ser ved hjelp av gamle stedsnavn hvor alle dro s\u00e5 stemmer det godt med denne fordelingen. Med Kanaan var det annerledes. P\u00e5 vei til Afrika (Kams land, ble han v\u00e6rende i Sems land og landet ble kalt opp etter han. Kanaans s\u00f8nn, Het, dro til Anatolia og grunnla ett rike der (hetittene). Kusj, Kams s\u00f8nn, og hans etterkommere, bl a Nimrod ble ogs\u00e5 v\u00e6rende i den \u00f8vrige del av Mesopotamia hvor de var med p\u00e5 \u00e5 bygge Babels t\u00e5rn. Motivet var \u00e5 forhindre den spredningen som Noa hadde lagt opp til. De \u00f8nsket heller \u00e5 sentralisere all makt i egne hender.<\/p>\n

Da Abraham blir bedt om \u00e5 dra til Kanaans land, var det rettmessig hans eiendom som Sems etterkommer. Men det var ikke f\u00f8r syndens m\u00e5l var fullt, at Gud ba Israels barn innvadere og utrydde de kanaanittene som ikke ville legge seg inn under Israels barn og Sems etterkommere.<\/p>\n

Kanaans inn innbyggere er kjent for \u00e5 drive med barneofringer i stor stil. Flere funn bekrefter dette, bl.a. fra byen Megiddo.<\/p>\n

Kanaan kan lett forveksles med sj\u00f8folket; som er filistrene. De kom fra Kreta sier Bibelen og slo seg ned i s\u00f8rlige deler av Kanaan og i nordligste deler av Egypt.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Utgravde hus i det nordlige Egypt viser helt klart at folk fra Kanaan har bodd der. Det stemmer med Bibelen. Israekittene kom fra Kanaan.<\/figcaption><\/figure>\n

Kanaan ble p\u00e5 denne m\u00e5ten senere Israel. Etter Salomo, da riket ble delt, var det bare det nordlige riket som ble kalt Israel, men det sydlige ble hetende Judea.<\/p>\n

Kanaanittene ble som tidligere nevnt boende i nordlige omr\u00e5der og er kjent som f\u00f8nikerne. P\u00e5 Kypros er det mange etterkommere fra Sidon. Kanaanittene dro mye rundt i Middelhavet og grunnla ogs\u00e5 en koloni i Kartago i Nord-Afrika.<\/p>\n

De s\u00f8rlige deler av landet (Negev) ble befolket av et asiatisk, arameisk\u00a0 folk, av egypterne senere kalt Hyksos. De bygde flere byer der. De bosatte seg over lengre tid ogs\u00e5 i de nordlige deler av Egypt (deltaet), og det er de senere \u00e5r gjort mange funn etter dem der. Mange av dem tilba guder fra nordlige Mesopotamia, mens andre er kjent fra bibelen som israelitter. Da israelittene senere invaderte landet, var det mange kanaanittiske byer som ba Egypt om hjelp. Disse brevene finnes enn\u00e5.<\/p>\n

ETHB<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

F\u00f8rste gang Bibelen forteller om Kanaan som et land, er n\u00e5r Tarah og Abraham er i ferd med \u00e5 dra dit: \u00abTarah tok sin s\u00f8nn Abram og sin s\u00f8nnes\u00f8nn Lot, Harans s\u00f8nn, og sin svigerdatter Sarai, sin s\u00f8nn Abrams kone, og s\u00e5 dro de ut fra Ur i Kaldea for \u00e5 reise til Kanaans land.\u00bb\u00a0 […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3248,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15,8],"tags":[130,89,43,126,128,127,129],"class_list":{"0":"post-1343","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-gamle-testamentet","8":"category-steder","9":"tag-fonikerne","10":"tag-israel","11":"tag-kanaan","12":"tag-kanaanitter","13":"tag-pekanan","14":"tag-retenu","15":"tag-sidon"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1343","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1343"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1343\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1354,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1343\/revisions\/1354"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3248"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1343"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1343"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1343"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}